Emneplan for Global forståelse 2 (30 studiepoeng)

Emneplan for Global forståelse 2 (30 studiepoeng) Global Understanding 2 (30 ECTS) Studieprogramkode: UTVGLOB22 Emnekode: GLOB6200 Deltid Studieplanen er godkjent 14. desember 2000 Siste endring godkjent av studieutvalget ved LUI 16. mai 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Kull 2014-2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

Innledning Global Forståelse 2 er et tverrfaglig studium med elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap i Nord/Sørforhold og utviklingsspørsmål. Studiet er nettbasert og går over ett studieår med oppstart i august. Studiet gir 30 studiepoeng. Opptakskrav For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Global Forståelse 2 er tilsvarende som Studying Development 2, som tilbys i Ghana av Kulturstudier. Disse studiene bygger på Global Forståelse 1, som tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), eller Studying Development 1, som tilbys i Vietnam, også av Kulturstudier. Søkere må derfor ha bestått ett av disse studiene, eller unntaksvis tilsvarende, for å kunne begynne på Global Forståelse 2. Bestått Global Forståelse 1 og 2, hver med 30 studiepoeng, gir grunnlag for å søke påbyggingsstudier i utviklingsstudier (2. studieår i bachelorprogrammet i utviklingsstudier) ved HiOA, på lik linje med studenter som har fullført første studieår i bachelorprogrammet. HiOA tildeler graden Bachelor i Utviklingsstudier til studenter som gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved høgskolen. Graden vil også kunne tildeles studenter som gjennomfører årsstudiet (alternativt Global Forståelse 1 og 2/ Studying Development 1 og 2) og påbyggingsstudier i utviklingsstudier (på til sammen 120 studiepoeng) og som i tillegg har 60 studiepoeng innenfor andre relevante studier. Målgruppe Studiet henvender seg til: Studenter som ønsker å ta dette emnet som en del av en bachelorgrad i utviklingsstudier ved HiOA (kombinert danner Global Forståelse 1 og Global Forståelse 2 grunnlag for å søke rett inn på 2. studieår i bachelorprogrammet). Studenter som ønsker å bruke emnet som en del av et utdanningsløp til en bachelorgrad ved andre studiesteder. Studenter som ønsker å bygge ut en toårig profesjonsutdanning til en bachelorgrad. Yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller som driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet. Lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 2

Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskaper om temaer, teorier, metoder og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål og Nord/Sør-forhold har kunnskap om demokratisering, politikk, befolkning og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner har kunnskap om forhold som påvirker miljø, ressursgrunnlag og levekår for mennesker i utviklingsland Ferdigheter Studenten kan presentere selvstendig arbeid/prosjektoppgave kan formidle problemorienterte årsaksforklaringer og kan anvende kritisk analyse og gjennomføre reflekterte vurderinger Generell kompetanse Studenten har evne til elementær, problemorientert analyse av utviklingsspørsmål kan arbeide selvstendig med å tilegne seg kunnskap gjennom kildesøk kan bearbeide og fremstille ulike typer informasjon samt kritisk vurdere kildemateriale Innhold Hovedtemaer: 1. Områdekunnskap Emnet gir en innføring i sentrale trekk ved samfunnsforhold og historie i Latin-Amerika, Sør-Asia, Midtøsten og Afrika. 2. Politikk, stat og sosiale bevegelser Ulike former for sosiale bevegelser og deres kamp for sine politiske, økonomiske, sosiale, religiøse og kulturelle interesser er sentralt. Demokratisering og menneskerettigheter blir også diskutert i tilknytning til dette. Også sentralt er forholdet mellom staten og innbyggerne, samt mellom formell og uformell politikk. 3. Befolkning, miljø og ressurser Sentralt i dette temaet er miljøspørsmål, ressursgrunnlag, bærekraftig utvikling og klima, samt befolkningsutvikling, migrasjon, urbanisering og livsvilkår. 4. Samfunnsvitenskapelig metode og kildekritikk 3

En introduksjon til samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og kildekritikk vil bli gitt. Arbeids- og undervisningsformer Studiet gir 30 studiepoeng og går over ett studieår med oppstart i august. Studiet er nettbasert. Det legges opp til stor grad av selvstudier, studentaktivitet og gjennomføring av arbeidskravene via Internett. Gjeldende frister vil fremgå av undervisningsplanen som foreligger ved semesterstart. Studiet er organisert på følgende måte: Selvstudier Nettbaserte kollokviegrupper Nettbasert faglig oppfølging/undervisning Arbeid med prosjektoppgaven med veiledning av faglærer Selvstudier En stor del av studiet baserer seg på selvstudier, dvs. selvstendig arbeid med pensumlitteraturen og problemstillinger knyttet til denne. Skriftlig hjemmeeksamen (over 3 dager) i april vil være basert på alt pensum. Kollokviegrupper Studentene skal arbeide sammen i nettbaserte fora. Nettbasert faglig oppfølging/undervisning Det vil avholdes nettsamlinger, hvor faglig innhold vil bli diskutert. Nærmere informasjon vil foreligge ved studiestart. Arbeidskrav I løpet av studiet skal studentene skrive en individuell prosjektoppgave. Arbeidet med denne beregnes til å utgjøre ca. halvparten av den samlede arbeidsmengden på studiet. Prosjektoppgavens tema velges i samråd med faglærer. Før selve arbeidet med prosjektoppgaven starter, må studentene innen gitt frist levere en prosjektskisse hvor tema, problemstilling, kilder og metodisk tilnærming klargjøres. Prosjektskissen må godkjennes av faglærer, men det settes ikke karakter på skissen. Studentene vil normalt få tilbakemelding på skissen senest 3 uker etter innleveringsfrist. Det vil bli tildelt individuell veileder og gitt veiledning på selve oppgaven. Prosjektskisse, 2-5 sider. Må være godkjent før arbeidet med prosjektoppgaven begynner. Vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Individuell oppgave (pensumrefleksjon), 1800 ord +/- 10 % (4-5 sider). Vurderes av faglærer til godkjent/ ikke godkjent. For å kunne avlegge eksamen, kreves minimum 80 % deltakelse i nettsamlinger. Dette kommer som følge av at studiet er rent nettbasert og begrunnes i nødvendigheten av å sikre faglig formidling 4

og dialog med studentene. Fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse. Studenter med dokumentert gyldig fravær fra obligatorisk deltakelse som overstiger 20 % må, etter avtale med faglærer, levere et skriftlig arbeid som kompenserer for fraværet. Omfanget av dette arbeidet skal være 400 ord +/- 10% (ca. 1 side), og vil være knyttet til tema for den aktuelle samlingen studenten ikke har deltatt på. Frist for innlevering av dette arbeidskravet bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Vurdering Eksamen 30 studiepoeng består av følgende deler: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager, 4400 ord +/- 10 % (10-12 sider). Vurderes av to interne sensorer. Teller 50 % av den samlede karakteren. Individuell prosjektoppgave (se over), 10 000 ord +/- 10 % (ca. 25 sider). Vurderes av en intern og en ekstern sensor. Teller 50 % av den samlede karakteren. Det gis samlet karakter. Begge deleksamener må være bestått. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Emnet er underlagt tilsynssensur. Karakterskala Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Generelle kvalitative beskrivelser av karakterskalaen er å finne på fakultetets nettsider. Ny/ utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved ny/utsatt individuell skriftlig hjemmeeksamen besvares det ny oppgavetekst. Ved første påfølgende ny/utsatt eksamen leveres det en omarbeidet versjon av individuell prosjektoppgave. Ved ønske om forbedring av prosjektoppgaven, må helt ny oppgave leveres. Pensum Med forbehold om endringer. Eventuelle endringer i pensumlitteraturen skal godkjennes av instituttleder og vil foreligge ved studiestart. Adeney, Katharine og Andrew Wyatt (2010). Contemporary India. Basingstoke, Palgrave Macmillan, kap. 1 og 2, kap. 4-8, og s. 242-245. (200 s.) BOK Benjaminsen, Tor Arve og Hanne Svarstad (2010). «Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt». Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-4, kap. 6, 7 og 9. (155 s.) BOK Bull, Benedicte (2011). Latinamerikanske utfordringer. 2. utg. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (170 s.) BOK Chant, Sylvia og Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. 5

Cheltenham: Edward Elgar. S. 85-91, kap. 4, 6. (75 s.) Elektronisk utgave tilgjengelig i HiOAs bibliotekdatabase www.bibsys.no. Crawford, Gordon og Abdul-Garfaru Abdulai (2012) «Democratization, poverty and inequality» s. 353-368 i J. Haynes (red.) Routledge handbook of democratization. London & New York: Routledge. (12 s.) Eriksen, Tore Linné. 2012. Fattig og rik i samme verden. FN-sambandet og Høgskolen i Oslo og Akershus, s. 39-47, s.82-103 og s.127-138 (42 s.) Kan lastes ned fra: http://www.rorg.no/ressursguider/fattigdom_og_ulikhet/index.html Hansen, Ketil Fred (2013). «Stat og regimer i Afrika sør for Sahara». Kap. 11 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utviklingsstudier en introduksjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (23 s.) BOK Hansen, Mette Halskov og Stig Thøgersen (2008). Kina - individ og samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 3. (23 s.) Haynes, Jeffrey (2012). «Introduction. Thirty-five years of democratization: the third and fourth waves of democracy in perspective» s. 1-9 i J. Haynes (red.) Routledge handbook of democratization. London & New York: Routledge. (8 s.) Johannesen, A. m.fl. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utg. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1-3, s. 77-88 i kap. 4, kap. 6-15, kap. 18-19, kap. 26. (228 s.) BOK Koser, Khalid (2007). International migration. A very short introduction. Oxford: Oxford University Press. (120 s.) BOK Langhelle, O. (2002). «Bærekraftig utvikling». Kap. 10 i T.A. Benjaminsen og H. Svarstad (2002) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (30 s.) Muriaas, Ragnhild Louise (2011). Afrikanske utfordringer. En innføring i afrikansk politikk. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (120 s.) BOK Nordhaug, Kristen (2013). Den arabiske vårens framvekst og ujevne utbredelse. Radikal portal, 9. januar 2013. (4 s.) Lastes ned på http://radikalportal.no/2013/01/09/den-arabiske-vaarens-roetter/ Nærstad, Aksel og Olav Randen (2012). Den unødvendige sulten. Ål: Boksmia, kap. 3-4, kap. 9-14. (160 s.) BOK Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 3, 4, 6. (65 s.) BOK Selvik, Kjetil og Stig Stenslie (2007). Stabilitetens pris. Stat og politikk i Midtøsten. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 6. (26 s.) Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk. S. 121-125, s.179-197 + kap. 9, 10, 11. (56 s.) BOK Stryken, Arne Chr. (2013) "Klimahistorie og klimapolitikk" Oslo: Dreyer forlag. Kap. 1, 14-19. (102 s.) BOK 6

Sønneland, Anne Margrethe og Lars Leer (2013). «Sosiale bevegelser: kamp for arbeid, jord og verdighet i Latin-Amerika». Kap. 10 i T.L. Eriksen og K. Feldberg (red.) Utviklingsstudier en introduksjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.) BOK TOTALT: 1638 s. 7