Ášši/Sak 019/16 Sametingets plenum Ášši/Sak 003/16 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Samiske stedsnavn i offentlig bruk Arkivsaknr. 16/1852 Behandlinger Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 19.04.16 SR 065/16 Oppvekst-, omsorg- og 24. OOUK utdanningskomiteen 27.05.16 Sametingets plenum 7. 9.06.16 SP 19/16 Vedlegg Forslag og merknader Sametingsrådets forslag til innstilling: Samiske stedsnavn er en del av vår felles språk- og kulturarv, og beskriver hvor vi har bodd og ferdes, og hvordan våre områder har blitt brukt. Sametinget arbeider for at samiske stedsnavn skal være i offentlig bruk. Stedsnavnloven omfatter samiske stedsnavn, og Sametinget har en egen stedsnavnstjeneste, men til tross for dette er det mange områder der de samiske stedsnavnene fortsatt ikke er samlet inn og registrert, og områder der de ikke er tatt i bruk på kart, skilt og i offentlig forvaltning. Sametinget vil styrke sin egen stedsnavnstjeneste for å øke kapasiteten i stedsnavnssaker. Sametinget har virkemidler til stedsnavnsprosjekter, og vil prioritere prosjekter i områder der det til nå er få registrerte samiske stedsnavn. Sametinget vil vurdere tiltak for å stimulere til flere stedsnavnsprosjekter. Sametinget vil prioritere et samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å sikre kurs i stedsnavnsinnsamling og registrering. Det er viktig å sikre den faglige kvaliteten på dette arbeidet. Sametinget vil anmode Statens Kartverk om å styrke arbeidet med stedsnavn i Nord-Norge, slik at navnesakene blir behandlet raskere. Sametinget forventer at kommunene følger stedsnavnsloven, slik at samiske stedsnavn kommer i godkjent form og kan bli tatt i bruk av det offentlige. Lov og forskrift bør omtale tidsfrister for at stedsnavn tas i bruk etter at de godkjente. Sametinget forventer at Vegvesenet aktivt tar i bruk godkjente samiske stedsnavn på skilt. Sametinget mener det bør innføres en tilsyns- eller ombudsordning for å sikre at
stedsnavnsloven følges av offentlige myndigheter. Sametinget mener det er et behov for å etablere et felles nordisk samisk stedsnavnsarkiv, og vil delta i forarbeidet for dette. Sametinget forventer at de nordiske statene bidrar til rammevilkårene for denne etableringen. Når det gjelder revidering av stedsnavnslovens forskrift 7, om språkrekkefølgen på skilt, støtter Sametinget Kulturdepartementets forslag nr 1, som innebærer en videreføring av dagens lovforskrift innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, mens kommunene utenfor forvaltningsområdet selv bestemmer rekkefølgen, men slik at de tar hensyn til språket som brukes å stedet. Sametinget viser til at Lov om eigedomsregistrering (Matrikkelloven) blir tolket ulikt når det gjelder flerspråklige adressenavn. Sametinget mener at adressenavn bør kunne være flerspråklige, og vil jobbe for at loven endres dersom den ikke åpner for flerspråklige adressenavn. Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 003/16 OOUK - vedtak: Innledning Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har behandlet sak 19/16 Samiske stedsnavn i offentlig bruk. Samiske stedsnavn er en del av vår kulturarv og synliggjør både vår kultur og tilstedeværelse, og det er derfor viktig at flere samiske stedsnavn registreres og tas i bruk i offentlig sammenheng. Merknader Merknad fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Beaska Niillas, Inger Elin Utsi, Cecilie Grape og Olof Anders Kuhmunen, fra Arbeiderpartiet (AP) Vibeke Larsen, Jørn Are Gaski, John Kappfjell og Kåre Ivar Olli, fra Árja Hartvik Hansen og Torbjørg Haldis Leirbakken, fra Åarjel-Saemiej Gielh Eva Maria Fjellheim, fra Nordkalottfolket Ståle Nilsen og fra Høyre Lars Filip Paulsen: Samiske stedsnavn er beskyttet ved lov og myndighetene og offentlige etablissementer har et ansvar. Men de samiske stedsnavnene blir ofte ikke prioriterte og de forskjellige etablissementene synes ikke å vise vilje til å følge forpliktelsene. Det er verdt å legge merke til at Sametinget allerede i 1992 viste til en rapport som påpekte at kommunene har manglende språkpolitiske strategier og språkutvikling blir ikke prioritert og realisert. Vi er nå i 2016 og på 24 år synes ikke situasjonen for samiske stedsnavn å ha blitt bedre. Ofte blir for eksempel samiske stedsnavn, av forskjellige grunner, ikke prioritert men neglisjert av kommunene og Statens vegvesen. Dette er eksempler på hvordan strukturell diskriminering og videreføring av fornorskningen fremdeles fungerer selv om myndighetene har uttrykt at fornorskningen har opphørt offisielt. De forskjellige etablissementene må følge regler og lover, bedre sine rutiner og prioritere framgangen av stedsnavnarbeidet. Komiteen forventer at kommunene følger stedsnavnloven slik at de samiske stedsnavnene får aksepterte former og kan tas i offentlig bruk. Komiteen forventer også at Statens vegvesen setter opp skilt med samiske stedsnavn der samisk språk er i bruk. Det finnes dog gode eksempler. For eksempel har Storfjord kommune satt opp skilt på samisk selv om de ikke er med i forvaltningsområdet for samisk språk. Det viser at der det er vilje og initiativ, skulle det ikke være vanskelig å prioritere disse oppgavene. Storfjord kommune, selvsagt blant andre kommuner, kan være et forbilde for de kommunene som ser på samiske stedsnavn som en
belastning. Forslag Forslag fra Norske Samers Riksforbund (NSR), fra Arbeiderpartiet (AP), fra Árja, fra Åarjel-Saemiej Gielh, fra Nordkalottfolket og fra Høyre: Forslag 1 Nytt avsnitt etter avsnitt 1: I dag foregår det liten kartlegging av samiske stedsnavn av myndighetene, til tross for at stedsnavn er å regne som kulturminner. Kulturminner dokumenterer tidligere generasjoners liv og levesett. De samiske steds- og områdenavnene beviser og stadfester vår bruk og tilstedeværelse. Stedsnavn er viktig orienteringsgrunnlag og forteller hva områdene er brukt til, hvordan de er forvaltet, hvem som har brukt de, de forteller historier om stedene og hvor man bør og ikke bør ferdes. Stedsnavnene er på den måten med på å videreformidle viktige deler av den samiske kulturen, språket og historien. Det er viktig å bevisstgjøre hvordan samenes land- og sjøområder bærer språket og kulturen. Sápmi er grunnlaget for samenes eksistens. Samenes kulturelle og språklige tilknytning til egne land- og sjøområder sammen med alders tids bruk utgjør grunnlaget for samiske rettigheter til land og vann i samiske områder. Disse områdene har navn, og samiske stedsnavn er en del av samenes immaterielle kulturarv. På grunn av fornorskningsperioden er det mange stedsnavn som ikke er skriftlig dokumentert, og det haster å dokumentere disse slik at de samiske stedsnavnene ikke forsvinner. Tillegg til kulepunkt 2 etter siste setning: Det haster med å kartlegge samiske stedsnavn da generasjoner som kjenner til navnene er i ferd med å dø ut. Tillegg til kulepunkt 3 etter siste setning: Sametinget vil også arbeide for et sterkere forskningsarbeid rundt identifisering og dannelse av både samiske og norske stedsnavn. Endringer i kulepunkt 4: Stryke og erstatte ordet Nord-Norge med samiske områder. Endring i ordlyd, 5. kulepunkt, første setning: Sametinget forutsetter at kommunene følger stedsnavnsloven, slik at Endring i ordlyd, 6. kulepunkt, første setning: Sametinget forutsetter at Vegvesenet aktivt tar i... Tillegg til kulepunkt 8 etter siste setning: De kartlagte navnene som er i eget samisk stedsnavnsarkiv, kan benyttes og vektlegges i forbindelse med forvaltningen og bruken av områdene, samt den historiske dokumentasjonen. Samiske stedsnavn må implementeres i nasjonale kartverk. Nytt tilleggskulepunkt: Sametinget vil arbeide for at der man har samiske navn på ulike samiske språk skal alle stedsnavnene behandles likeverdig både i dokumenter og på skilt. Nytt tilleggskulepunkt: Sametinget forventer at alle offentlige tjenester skal benytte seg av samiske stedsnavn der disse finnes, og dette gjelder spesielt nødmeldetjenesten. Nytt tilleggskulepunkt: Det er som oftest det norske stedsnavnet, i flerspråklige områder, som har vært i bruk i offisielle sammenhenger. Det samiske navnet har ikke hatt status og det er derfor vanskelig å argumentere for det samiske navnet i en lovmessig kontekst. Det er viktig at det åpnes for bruk av både samisk og norsk både i stedsnavn og vei/gatenavn. Sametinget vil derfor arbeide for at eventuelle hindringer i Matrikkelloven angående matrikkelføring av
flere navn utbedres, slik at det kan legges til rette for at både samiske og norske navn kan matrikkelføres. Forslag fra Nordkalottfolket: Forslag 2 Kulepunkt 7: «Sametinget mener det bør innføres tilsyns- eller ombudsordning for å sikre at stedsnavnsloven følges av offentlige myndigheter» - Strykes. Komiteens tilrådning Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling. Sametingets plenum - 019/16 Merknad - Fremskrittspartiet - Representant Arthur Tørfoss Samiske stedsnavn i offentlig bruk Samiske stedsnavn er en del av vår felles språk- og kulturarv, og beskriver hvor samer har bodd og ferdes, og hvordan samiske områder har blitt brukt. Stedsnavnloven omfatter samiske stedsnavn, og samiske stedsnavn i offentlig bruk er naturlig på steder med stor samisk tilstedeværelse, tatt i bruk på kart og skilt. Fremskrittspartiet forventer at lokale myndigheter og vegvesenet skilter på samisk der det er naturlig. Et av Sametingets viktigste formål er å bevare og styrke det samiske språket. Dette innebærer også samiske stedsnavn. Samtidig mener Fremskrittspartiet at hensynet til sikkerhet, liv og helse er viktigst, og mener det er riktig at alle eiendommer i offentlige registre har et norsk navn. Ikke bare er det viktig at politi, brann og ambulanse finner frem raskt, men også drosjetransport og leveringer av varer gjøres enklere når alle eiendommer i offentlige registre kun har ett offisielt navn. Lov om eigendomsregistreringer (matrikkelloven) slår fast at loven skal tolkes slik at kun ett navn og ett språk kan brukes som adressenavn. Fremskrittspartiet støtter derfor denne tolkningen. Eiendommene og adressene bør der det er naturlig og eierne/offentlige mŧndigheter ønsker det, skiltes på samisk. Stedsnavnloven tar vare på samiske navn, og forplikter å ta samiske stedsnavn til offentlig bruk, selv om dette ikke matrikkelføres. Saken påbegynt 08.06.16 kl. 11.30 Votering Av 39 representanter var 37 til stede. Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Forslag 2 ble forkastet med 33 mot 4 stemmer Forslag 1 ble vedtatt med 36 mot 1 stemme Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens tilrådning ble vedtatt med 33 mot 4 stemmer Protokoll tilførsel
Nordkalottfolket v/ representant Toril Bakken Kåven Nordkalottfolket er positiv til saken og hovedinnholdet i innstillingen, og har også sluttet seg til felles forslag fra komiteen. Siden et forslag som var prinsipielt viktig for Nordkalottfolket falt, ser vi oss nødt til å stemme mot komiteens innstilling. Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Jørn Are Gaski, saksordfører Hartvik Hansen 2 Inger Elin Utsi Rolf Anders Hansen Hætta Ellen Kristine Saba Inger Elin Utsi 3 Arthur Johan Tørfoss Jørn Are Gaski Sandra Márjá West John Kappfjell Arthur Johan Tørfoss 4 John Kappfjell Ellen Kristine Saba Kirsti Guvsám John Kappfjell 5 Ståle Nilsen 6 Lars Filip Paulsen 7 Sandra Márjá West 8 Kirsti Guvsám 9 Nora Marie Bransfjell 10 Láilá Susanne Vars Lars Filip Paulsen Ellen Kristine Saba Toril Bakken Kåven Láilá Susanne Vars 11 Marit Kirsten Anti Gaup Beaska Niillas Marit Kirsten Anti Gaup 12 Johan Vasara Rolf Anders Hansen Hætta Johan Vasara 13 Beaska Niillas Mariann Wollmann Magga Ellen Kristine Saba Láilá Susanne Vars Beaska Niillas 14 Aili Keskitalo 15 Vibeke Larsen 16 John Kappfjell 17 Piera Heaika Muotka 18 Hartvik Hansen 19 Per Andersen Bæhr 20 Jørn Are Gaski, saksordfører Toril Bakken Kåven, tilforretningsorden SP - vedtak: Samiske stedsnavn er en del av vår felles språk- og kulturarv, og beskriver hvor vi har bodd og ferdes, og hvordan våre områder har blitt brukt. Sametinget arbeider for at samiske stedsnavn skal være i
offentlig bruk. Stedsnavnloven omfatter samiske stedsnavn, og Sametinget har en egen stedsnavnstjeneste, men til tross for dette er det mange områder der de samiske stedsnavnene fortsatt ikke er samlet inn og registrert, og områder der de ikke er tatt i bruk på kart, skilt og i offentlig forvaltning. I dag foregår det liten kartlegging av samiske stedsnavn av myndighetene, til tross for at stedsnavn er å regne som kulturminner. Kulturminner dokumenterer tidligere generasjoners liv og levesett. De samiske steds- og områdenavnene beviser og stadfester vår bruk og tilstedeværelse. Stedsnavn er viktig orienteringsgrunnlag og forteller hva områdene er brukt til, hvordan de er forvaltet, hvem som har brukt de, de forteller historier om stedene og hvor man bør og ikke bør ferdes. Stedsnavnene er på den måten med på å videreformidle viktige deler av den samiske kulturen, språket og historien. Det er viktig å bevisstgjøre hvordan samenes land- og sjøområder bærer språket og kulturen. Sápmi er grunnlaget for samenes eksistens. Samenes kulturelle og språklige tilknytning til egne land- og sjøområder sammen med alders tids bruk utgjør grunnlaget for samiske rettigheter til land og vann i samiske områder. Disse områdene har navn, og samiske stedsnavn er en del av samenes immaterielle kulturarv. På grunn av fornorskningsperioden er det mange stedsnavn som ikke er skriftlig dokumentert, og det haster å dokumentere disse slik at de samiske stedsnavnene ikke forsvinner. Sametinget vil styrke sin egen stedsnavnstjeneste for å øke kapasiteten i stedsnavnssaker. Sametinget har virkemidler til stedsnavnsprosjekter, og vil prioritere prosjekter i områder der det til nå er få registrerte samiske stedsnavn. Sametinget vil vurdere tiltak for å stimulere til flere stedsnavnsprosjekter. Det haster med å kartlegge samiske stedsnavn da generasjoner som kjenner til navnene er i ferd med å dø ut. Sametinget vil prioritere et samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å sikre kurs i stedsnavnsinnsamling og registrering. Det er viktig å sikre den faglige kvaliteten på dette arbeidet. Sametinget vil også arbeide for et sterkere forskningsarbeid rundt identifisering og dannelse av både samiske og norske stedsnavn. Sametinget vil anmode Statens Kartverk om å styrke arbeidet med stedsnavn i samiske områder, slik at navnesakene blir behandlet raskere. Sametinget forutsetter at kommunene følger stedsnavnsloven, slik at samiske stedsnavn kommer i godkjent form og kan bli tatt i bruk av det offentlige. Lov og forskrift bør omtale tidsfrister for at stedsnavn tas i bruk etter at de godkjente. Sametinget forutsetter at Vegvesenet aktivt tar i bruk godkjente samiske stedsnavn på skilt. Sametinget mener det bør innføres en tilsyns- eller ombudsordning for å sikre at stedsnavnsloven følges av offentlige myndigheter. Sametinget mener det er et behov for å etablere et felles nordisk samisk stedsnavnsarkiv, og vil delta i forarbeidet for dette. Sametinget forventer at de nordiske statene bidrar til rammevilkårene for denne etableringen. De kartlagte navnene som er i eget samisk stedsnavnsarkiv, kan benyttes og vektlegges i forbindelse med forvaltningen og bruken av områdene, samt den historiske dokumentasjonen. Samiske stedsnavn må implementeres i nasjonale kartverk. Når det gjelder revidering av stedsnavnslovens forskrift 7, om språkrekkefølgen på skilt, støtter Sametinget Kulturdepartementets forslag nr 1, som innebærer en videreføring av dagens lovforskrift innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, mens kommunene utenfor forvaltningsområdet selv bestemmer rekkefølgen, men slik at de tar hensyn til språket som brukes å stedet. Sametinget viser til at Lov om eigedomsregistrering (Matrikkelloven) blir tolket ulikt når det gjelder flerspråklige adressenavn. Sametinget mener at adressenavn bør kunne være flerspråklige, og vil jobbe for at loven endres dersom den ikke åpner for flerspråklige adressenavn. Sametinget vil arbeide for at der man har samiske navn på ulike samiske språk skal alle stedsnavnene behandles likeverdig både i dokumenter og på skilt. Sametinget forventer at alle offentlige tjenester skal benytte seg av samiske stedsnavn der disse finnes, og dette gjelder spesielt nødmeldetjenesten. Det er som oftest det norske stedsnavnet, i flerspråklige områder, som har vært i bruk i
offisielle sammenhenger. Det samiske navnet har ikke hatt status og det er derfor vanskelig å argumentere for det samiske navnet i en lovmessig kontekst. Det er viktig at det åpnes for bruk av både samisk og norsk både i stedsnavn og vei/gatenavn. Sametinget vil derfor arbeide for at eventuelle hindringer i Matrikkelloven angående matrikkelføring av flere navn utbedres, slik at det kan legges til rette for at både samiske og norske navn kan matrikkelføres. Behandlingen av saken ble avsluttet 08.06.16 kl. 16.10