Vurderingsformer ved Høgskolen i Østfold

Like dokumenter
Vurderingsformer ved HiØ

Veiledning for utforming av vurderingsformer

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø. Gjelder fra:

Retningslinjer for utarbeidelse/revidering av fag- og studieplaner ved Avdeling for helse- og sosialfag

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet

Figur 1 Karaktervedtak (antall stryk+bestått) per student (Kilde: DBH).

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Økonomisk styring. 6 studiepoeng

Reglement for eksamener ved UNIS

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning Godkjent av Styret ved DMMH

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

1. Plandokumenter Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram.

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Jus og avtaleverk i arbeidslivet. 6 studiepoeng

Studieplan 2014/2015

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Eksamensordning! Bachelor"i"sosialt"arbeid"" Diakonhjemmet"Høgskole" "Fagplan"2011" Godkjent"av"instituttleder"Torhild"Bjerkreim"23.06.

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

Svarbrev- Studieplanendringar for 2018/19 ved Det matematisknaturvitskaplege fakultet, for Molekylærbiologisk institutt

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplanendringer Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling og Årsstudium i arkiv og dokumentbehandling

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Veiledningspedagogikk 1

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Fagplaner vedtatt på sommerfullmakt

Nettpedagogikk i fleksible studier

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

Veileder for utfylling av studieplan og emnebeskrivelse (bokmål) Høgskolen i Østfold

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

a. Eksamen skal foregå som en 5 timers skriftlig prøve. Det er i tråd med praksis på alle lærestedene i dag.

Studieplan 2019/2020

Studieplan for utdanning i Marginalisering og sosial integrasjon

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2017/2018

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

Samfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:

Kunst og håndverk, årsstudium

2. Veiledende normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter

Studieplan 2015/2016

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Organisasjonsutvikling. 6 studiepoeng

Yrkesdidaktikk - mastermodul

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017

Studieplan. Kompetanseoppbygging i flerkulturelt arbeid i kommunene. 15 studiepoeng

Aktivitetsvitenskap (Occupational Science) - et aktivitetsperspektiv på helse

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Personalledelse. 6 studiepoeng

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

Digital kompetanse for TOS. Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

barn med psykisk syke foreldre

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Regler for eksamensavvikling ved Samisk høgskole

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

Studieplan - Nettmat 2

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner

Referat fra mote i Programutvalget /04

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, 30 stp

VURDERINGSORDNINGEN OG BRUK AV SENSOR - RETNINGSLINJER FOR SIVILINGENIØRFAKULTETENE

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2011/2012

Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole

Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark.

Hva er mappevurdering?

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS

Vedlegg 1 SKU 5/14, 5.feb 2014

EMNEBESKRIVELSE. LUT matematikk (LUTMATTE) Læringsmål. Målene er knyttet til fire hovedområder:

Individuell skriftleg eksamen under tilsyn Målform: Bokmål. sensor. Individuell skriftleg mappeeksamen Målform: Nynorsk. sensorar

Transkript:

Vurderingsformer ved Høgskolen i Østfold Aktuelle dokumenter: Eksamensforskrift for Høgskolen i Østfold Utfyllende bestemmelser til eksamensforskriften Bestemmelser for studieplanarbeid ved Høgskolen i Østfold Definisjoner: Vurderingsform Vurderingsordning Ny eksamen Utsatt eksamen Den enkelte vurderingskomponent/deleksamen som gir grunnlag for bedømmelse/sensurering i det enkelte emne. Vurderingsform kan være det samme som vurderingsordning dersom karakterfastsettingen kun består av én vurderingsform Den overbyggende betegnelsen på hva slags sluttvurdering som ligger til grunn for karakterfastsettelse i et emne. En vurderingsordning kan bestå av flere vurderingsformer eller eksamenskomponenter. Noen eksempler på vurderingsordning: skriftlig eksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, hjemmeeksamen, hovedprosjekt eller kombinasjon av slike. Brukes om eksamen for studenter som ønsker å forbedre sine resultater i allerede beståtte emner eller for studenter som ikke har bestått emnet. Brukes om eksamen for studenter som har hatt gyldig fravær ved eksamen og som må ta eksamen på nytt. Vurderingsformer hovedtyper: skriftlig skoleeksamen 1 muntlig eksamen hjemmeeksamen oppgave praktisk eksamen mappeeksamen Ved fastsetting av vurderingsform skal det legges vekt på hensynet til etterprøvbarhet og studentenes klagerett. Det skal også legges vekt på variasjon i vurderingsformer innen studiet/studieprogrammet. Oversikten nedenfor viser hva som må presiseres for den enkelte vurderingsform mht tid, hjelpemidler og gruppe/individuelt. Skriftlig skoleeksamen Alltid individuell - tid i antall timer - hvilke hjelpemidler som er tillatt evt. om det ikke er tillatt med hjelpemidler for eksempel kalkulator, 1 Skriftlig skoleeksamen omfatter ikke mappeelementene prøve eller test. Prøve eller test kan inngå i mappeeksamen.

ordbøker, egenproduserte hjelpemidler, lærebøker eller annet Muntlig eksamen Hjemmeeksamen Praktisk eksamen Mappeeksamen - tid i antall minutter (ca.) - eksaminasjon, presentasjon eller forsvar/utdyping av skriftlig innlevering - hvilke hjelpemidler som eventuelt er tillatt - tid i antall dager/uker - omfang ved antall sider/ord - skriftstørrelse o.a. - type oppgave: fagtekst, semesteroppgave, prosjekt, bacheloroppgave, fordypningsoppgave, masteroppgave - omfang på oppgave ved antall sider/ord - skriftstørrelse o.a. - type eksamen: konsert, utstilling, framføring, skuespill, ferdighetsprøve, prosesseksamen, kontinuerlig vurdering av praksis - mappens elementer: semesteroppgave, fagtekst, fordypningsoppgave, innlevering, oppgave, prosjekt, prøve, praktisk eksamen, utstilling, test, øving o.a. Vurderingsordninger - består av flere vurderingsformer evt en kombinasjon av vurderingsformer - innebærer ofte deleksamener

Eks: Skriftlig skoleeksamen + Muntlig eksamen Mappeeksamen + Muntlig eksamen Mappeeksamen + Skriftlig skoleeksamen Mappeeksamen Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve, kan inngå i en mappe. Verken skriftlig skoleeksamen eller muntlig eksamen kan inngå i mappe. Det må klart gå frem hvorvidt alle mappens elementer skal vurderes, eller kun et utvalg arbeider. Mappens elementer kan ikke tidligere har vært gjenstand for vurdering. Mappen skal vurderes som en helhet, og de enkelte komponentene skal ikke vektes hver for seg. Dette innebærer at mappen som helhet må vurderes til bestått for at kandidaten får bestått i gjeldende emne. Eksempel på mappevurdering: Mappevurdering: - tre individuelle øvinger - fem individuelle innleveringer - en individuell prosjektoppgave Mappens komponenter blir vurdert som en helhet. Det gis én samlet karakter i emnet. Avdelinger som i dag benytter skriftlig skoleeksamen og/eller muntlig eksaminasjon som komponenter i mappevurdering, må ta disse ut av mappen. Enten ved helt å fjerne dem, eller at emnet får to deleksamener; én skriftlig skoleeksamen (evt. muntlig eksaminasjon) og én mappevurdering. Deleksamen Alle deleksamener innen samme emne skal ha samme vurderingsuttrykk. Vurderingsuttrykk som benyttes ved HiØ er bokstavkarakterer A F eller Bestått/Ikke bestått. I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen bestås for å oppnå bestått eksamen i emnet. Vekting av den enkelte deleksamen skal gjenspeile innholdet i emnet. Vekting 70/30 evt. 30/70 er den vektingen som gir mest mulig rettferdig beregning av karakter. 50/50 gir liten og ingen utslag. Dette kun til orientering. Vekting kan ofte føre til at studenten legger mer arbeid i den deleksamen/eksamenskomponent med høyest %- vis vekting. Hvilken vekting fagmiljøene legger opp til, vil det derfor ikke legges føringer for. Ny og utsatt eksamen Ved skriftlig eller muntlig eksamen er både faglærere og studenter klare over hvordan ny og utsatt eksamen foregår. Ved deleksamen eller mappeeksamen er dette mer uklart, og det trengs derfor en forklaring i studieplanen for hvordan en ny eller utsatt eksamen foregår, dvs. om begge deleksamenene må tas om igjen, om hele mappen må leveres på nytt, om enkelte av mappens komponenter kan leveres inn i

omarbeidet versjon osv. Dette er opp til hver enkelt dekan å avgjøre, men for å unngå uklarheter, bør dette gjøres klart i studieplanen (i den enkelte emnebeskrivelse). Eksempel på ny eksamen i emner med deleksamener: Dersom kandidaten får karakter ikke bestått i en deleksamen, kan denne avlegges på nytt. Dersom kandidaten ønsker å forbedre resultatet, må begge deleksamener avlegges på nytt. Eksempler på ny eksamen ved mappeeksamen: 1) Ved ny og utsatt eksamen avtales mappebidragene med emneansvarlig. 2) Ved ny og utsatt eksamen må alle mappens komponenter leveres på nytt. Arbeidskrav Arbeidskrav skal ikke inngå i sluttvurdering, jf 2 i høgskolens eksamensforskrift og utfyllende bestemmelser til denne. Samsvar mellom studieplan og informasjon på studentweb Det er viktig at studentene ser at studieplanen samsvarer med den informasjon som foreligger på studentweb. Informasjon på studentweb hentes elektronisk fra studentsystemet FS, og vil derfor benytte begreper som ligger i FS. Det er derfor viktig at man ved utarbeidelse av studieplaner (pkt Vurdering) benytter de samme begrepene. Nedenfor følger en oversikt over de vurderingsformer som finnes i FS, og som høgskolen skal benytte.

VURDERINGSFORMER OG ORDNINGER I FS Vurderingsform Kode Forslag til standardtekster BO Bacheloroppgave Individuell: Individuell bacheloroppgave med et omfang på x antall sider. n vurderes etter karakterskala A F. Gruppe: Bacheloroppgave i gruppe. Omfang på oppgaven må være på x antall sider. n vurderes etter karakterskala A F. Det gis individuelle karakterer. C Semesteroppgave Individuell: Individuell semesteroppgave. Tema for oppgaven skal knyttes til emnets hovedområder. n skal ha et omfang på x antall ord (+/- 10 %). Bestått/Ikke bestått). Gruppe: Semesteroppgave som løses i gruppe. Tema for oppgaven skal knyttes til emnets hovedområder. n skal ha et omfang på x antall ord (+/- 10 %). Bestått/Ikke bestått). Det gis samlet karakter for gruppens medlemmer (evt. det gis individuelle karakterer). Hjemmeeksamen FA Fagtekst Individuell fagtekst. Fagteksten skal knyttes til ett av temaene i emnet. Vedlagt fagteksten skal det være et følgeskriv som viser bakgrunn og prosess for eksamensarbeidet. Problemstillingen utarbeides av studenten. Besvarelsen skal ha et omfang på x antall ord (+/- 10 %). Bestått/Ikke bestått). FO Fordypningsoppgave Individuell fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven skal ha utgangspunkt i tema xx, og skal ha et omfang på x antall ord (+/- 10 %). Bestått/Ikke bestått). H Hjemmeeksamen Individuell hjemmeeksamen over xx dager/uker. n skal ha et omfang på x antall ord (+/- 10 %). Det benyttes karakterregel A F.

Muntlig eksamen M Muntlig eksamen Individuell: Individuell muntlig eksamen med varighet på ca 30 minutter. Eksamen tar utgangspunkt i obligatorisk pensum. Bestått/Ikke bestått). Gruppe: Muntlig eksamen i gruppe med varighet på ca 30 minutter. Eksamen tar utgangspunkt i obligatorisk pensum. Det benyttes karakterregel A F (evt. Bestått/Ikke bestått), og det er individuell karakterfastsettelse. Mappeeksamen MA Mappeeksamen Eksempel 1: Mappevurdering Det gis en helhetlig vurdering av emnet med følgende mappekomponenter: - tre gruppebesvarelser - fem individuelle innleveringer - en prosjektoppgave Ved en eventuell kontinuasjon må alle deler tas på nytt. Eksempel 2: Mappevurdering: Studentene skal levere en digital eksamensmappe med følgende innhold: - bloggreferatene fra den obligatoriske undervisningen (individuell oppgave) - fagartikkel med tema knyttet til erfaringer innen NN. Arbeidet skal være på om lag 3000 ord (individuell oppgave) - refleksjonsnotat som bygger på praksisrapportene og inneholder studentens refleksjon over egne erfaringer og utvikling i praksisopplæringen. Notatet skal være på om lag 3000 ord (individuell oppgave) - et ressursnettsted for lærere. n presenteres på et webområde og inneholder oversikt over relevante nettressurser og kommentarer til disse (individuell oppgave) Ved en eventuell kontinuassjon må alle deler leveres på nytt. MO Masteroppgave Individuell masteroppgave med et omfang på x antall sider. n vurderes etter karakterskala A F. PR Prosjekt Fremlegg av prosjekt i gruppe. Vurderingen blir gjort på grunnlag av presentasjonen, resultater, skriftlig prosjektrapport og tilbakemeldingen fra

bedriften. Det gis en helhetlig karakter etter karakterregel A F. Det gis individuell karakter. Ved ny eksamen må nytt prosjekt gjennomføres. Praktisk eksamen PRAKSIS Praksis Veiledet praksis vurderes til Bestått/Ikke bestått. For å få praksis vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt. Praktisk eksamen PROSESS Prosessvurdering Eksempel 1: Basert på aktiv tilstedeværelse, samt nivå for refleksjon over studerte tekster eller verk. Eksempel 2: Basert på skriftlig/muntlig refleksjon og/eller scenisk presentasjon av prosjekter. Skriftlig skoleeksamen S Skriftlig skoleeksamen 5 timer skriftlig eksamen. Tillatte hjelpemidler: kalkulator og to A4-ark med egenproduserte notater. Karakterskala A- F. Praktisk eksamen T Praktisk eksamen Eksempel 1: Framføring i gruppe: Eksamen består av en praktisk gruppeprøve i utøvende musikkmetodikk. Varighet ca. 20 min. pr. gruppe. Eksamensoppgavene trekkes senest en uke før den praktiske framføringen. Studentene får individuell karakter. Det benyttes karakterregel A F. Eksempel 2: Eksamen består av en utstilling som skal inneholde: - 3 arbeidsmapper bestående av praktiske arbeider og logg - 1 skriftlig fagdidaktisk arbeid Faglærerne avgjør hva som skal presenteres som det skriftlige fagdidaktiske arbeidet (her er det tydeligvis flere fagdidaktiske arbeid som er levert som arbeidskrav innlevering er arbeidskrav, dvs. at arbeidet ikke har vært gjenstand for vurdering tidligere). Karakteren settes etter en samlet vurdering av de fire delene der hver del teller like mye. Delene må samlet vurderes til bestått for å få karakter i emnet. Studenter som ikke består, må ta hele eksamen på nytt.

Alle Z Spesielt tilrettelagt eksamen Dette er en eksamen som er spesielt tilrettelagt for studenter som av en eller annen grunn har fått lov til å få en alternativ vurderingsform pga personlig søknad. Dette skal registreres spesielt i det administrative systemet (FS).