Vedlegg 1 SKU 5/14, 5.feb 2014

Transkript

1 Forskrift om studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Innhold Kapittel 1 Generelle bestemmelser2 1-1 Virkeområde Definisjoner Beslutningsmyndighet... 2 Kapittel 2 Grader og yrkesutdanninger Grader og yrkesutdanninger Krav til graden høgskolekandidat Krav til graden bachelor Krav til profesjonsutdanning Krav til graden master Krav til graden ph.d Forutsetninger for å tilkjennes ny grad... 3 Kapittel 3 Studierett og permisjoner Studierett Vilkår Opphør av studierett Tap av studierett Permisjoner... 4 Kapittel 4 Studieplaner Etablering og nedlegging av studietilbud Fastsetting av studieplan Endringer i studieplan Bestemmelser knyttet til utdanningsplan Innpassing... 5 Kapittel 5 Vurdering Definisjoner Karaktersystem Vurderingsformer Bachelor- og masteroppgaver Veiledet praksis Eksamensplan Adgang til å avlegge eksamen Fritak for vurdering Oppmelding, trekk og fravær fra vurdering Tilrettelegging av vurderingsform Hjelpemidler Sensur... 9 Kapittel 6 Klage og fusk Klager Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting Klage over formelle feil Fusk eller forsøk på fusk Kapittel 7 Vitnemål og karakterutskrifter Vitnemål og Diploma supplement Karakterutskrifter Kapittel 8 Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse Utfyllende bestemmelser Ikrafttredelse

2 Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Virkeområde Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for alle studier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), inkludert graden ph.d. der dette ikke er i konflikt med HiSTs forskrift for graden ph.d. ( nr. 931). Denne forskriften gjelder også for fellesgrader innen rammen av den enkelte samarbeidsavtale med annen institusjon. 1-2 Definisjoner Student: En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler (uhl) ( nr.15) 3-6 og 3-7 Studierett: Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram Studieplan: Plan for et studieprogram utarbeidet ved HiST Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til studieplan, som studentene tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad Emne: Enhet som vurderes og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng Emnebeskrivelse: Oversikt i studieplan over faglig innhold, læringsutbytte, vurderingsformer, læremidler osv. for et emne Utdanningsplan: Avtale mellom HiST og student som er tatt opp til et studieprogram av over 60 studiepoengs omfang jf. uhl 4-2 Fordypning: Tematikk som bygger på læringsutbytte oppnådd ved andre emner i en gradsutdanning. Eksempel er bachelor- eller masteroppgave. 1-3 Beslutningsmyndighet Med mindre annet er bestemt, er myndigheten til å treffe vedtak med hjemmel i denne forskriften lagt til studiedirektøren. Kapittel 2 Grader og yrkesutdanninger 2-1 Grader og yrkesutdanninger Høgskolen i Sør-Trøndelag kan tildele grader og yrkesutdanninger under «Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler» ( nr. 1574). Høgskolen har myndighet til å fatte vedtak om fellesgrader med andre institusjoner. 2-2 Krav til graden høgskolekandidat Graden høgskolekandidat gjelder for 2-årige utdanninger på 120 studiepoeng med egen studieplan som er godkjent av styret. Minimum 60 studiepoeng må være avlagt ved HiST. 2-3 Krav til graden bachelor Graden bachelor gjelder for 3-årige utdanninger på 180 studiepoeng. Minst 60 av studiepoengene må være avlagt ved HiST. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a. Studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal rammeplan eller vedtak i høgskolestyret gir bachelorgrad b. integrert yrkesrettet utdanning eller annet fullført studieprogram av minimum 120 studiepoengs omfang kombinert med godkjent og fullført påbygging eller spesialisering innenfor samme eller tilgrensende fag/fagområde av minimum 60 studiepoengs omfang 2

3 2-4 Krav til profesjonsutdanning Profesjonsutdanning / yrkesutdanning gjelder for 4-årige lærerutdanninger på 240 studiepoeng. Minst 60 av studiepoengene skal være avlagt ved HiST. 2-5 Krav til graden master (1) Krav til innhold og omfang i mastergrad framgår av egen forskrift fastsatt av departementet. (2) Alle studenter har rett til veiledning før masteroppgaven leveres til sensur. Obligatorisk veiledning framgår av emnebeskrivelsen til masteroppgaven. (3) Ved godskriving av tidligere utdanning til mastergrad ved HiST, må minimum 60 nye studiepoeng avlegges ved HiST. Dette inkluderer en annen masteroppgave enn oppgave avlagt ved annen institusjon. 2-6 Krav til graden ph.d. Krav til graden ph.d. (inkludert opptak, gjennomføring, fullføring, fellesgrader og klageadgang) reguleres av Forskrift for graden ph.d. ved HiST ( nr. 931). 2-7 Forutsetninger for å tilkjennes ny grad En student som tidligere er tildelt en grad, må ha gjennomført minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes nytt gradsvitnemål. Nye studiepoeng skal inkludere bacheloroppgave eller masteroppgave, eller tilsvarende fordypning. Myndighet til å godkjenne innhold av fordypning i ny grad ligger til dekan. Kapittel 3 Studierett og permisjoner 3-1 Studierett Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett, dvs. rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og eksamen i samsvar med studieplan og emnebeskrivelser som inngår i studiet. Studiedirektøren i samråd med dekan kan gi en student studierett til emner som ikke er del av studieprogrammet. 3-2 Vilkår Studierett betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten, for å beholde studieretten, bekrefte utdanningsplanen hvert semester innen fastsatt frist, jf. uhl Opphør av studierett (1) Studieretten opphører når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten: selv trekker seg fra studiet ved forespørsel ikke fremlegger originaldokumentasjon brukt i opptaket innen rimelig tid, eller ikke oppfyller vilkårene i 3-2 innen 10 virkedager etter fastsatt frist (2) Studenter som har fullført et studieprogram, har adgang til å fremstille seg for forbedring av karakter i inntil ett år etter at programmet er fullført. 3-4 Tap av studierett (1) Studieretten kan tapes når en student: ikke kan fullføre studieprogrammet i inntil et år i tillegg til normert studietid, eksklusive permisjoner. Det kan avtales individuell utdanningsplan som går utover dette har gjennomført samme obligatorisk praksis to ganger, uten bestått resultat 3

4 har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som i følge studieplanen skal være bestått for å kunne fortsette studiet (2) Der det fattes vedtak om utestengelse gjelder egne bestemmelser jf. uh-loven 4-8, 4-9 og (3) Studenten skal varsles og ha anledning til å uttale seg før vedtak om tap av studierett fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd. 3-5 Permisjoner (1) En student som får barn under studiene har rett til fødselspermisjon, permisjon ved fødsel gjelder også far, medmor og medfar. Rett til permisjon gjelder også ved førstegangstjeneste og sykdom. Ved andre særskilte grunner kan permisjon innvilges. Normalt innvilges permisjon for inntil ett år av gangen. (2) Søknad om permisjon avgjøres av studiedirektøren i samråd med dekan. (3) En student med permisjon kan gis anledning til å gjennomføre vurdering i permisjonstiden. Det forutsettes at studieavgift betales for det aktuelle semesteret. (4) Student som er innvilget permisjon, skal gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. Kapittel 4 Studieplaner 4-1 Etablering og nedlegging av studietilbud (1) Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle nye studier innenfor høgskolens økonomiske ramme, samt nedlegging av slik virksomhet. Forslag fra dekan om slike vedtak skal normalt behandles som del av plan- og budsjettprosessen. (2) Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle eksternt finansierte studietilbud med et omfang på mer enn 60 studiepoeng. Nedleggelse vedtas av avdelingsstyret. (3) Avdelingsstyret fatter vedtak om etablering og nedlegging av eksternt finansierte studietilbud med et omfang til og med 60 studiepoeng. 4-2 Fastsetting av studieplan (1) Det skal utarbeides studieplan for alle nye studietilbud. Forslag til studieplan fremmes av dekan. (2) Rektor fastsetter studieplaner ved nye studietilbud, etter behandling i Studie- og kvalitetsutvalget. (3) Rektor kan fastsette nærmere regler om prosedyrer før etablering av nye studietilbud og om innholdet i plandokumentene. 4-3 Endringer i studieplan Dekan fastsetter endringer i studieplaner for de studietilbud som allerede er vedtatt opprettet ved avdelingen. Dekan orienterer rektor om vesentlige endringer i studieplaner. 4-4 Bestemmelser knyttet til utdanningsplan (1) Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Innholdet i studiet og studentens forventede progresjon skal framgå av planen. (2) Utdanningsplanen kan endres etter avtale. 4

5 (3) Utdanningsplanen bekreftes for hvert semester. 4-5 Innpassing Fellesbetegnelse på godskriving, godkjenning og fritak, jf. UH-loven 3-5. Dekan avgjør søknader om innpassing. Studiedirektøren, i samråd med dekan, behandler også søknader om fritak for eksamen. (1) Det kan gis uttelling for utdanning fra institusjon som tilbyr akkrediterte studier, gitt samsvar med læringsutbytte, emnebeskrivelse og rammeplan, jf. UH-loven 3-5 første, tredje og fjerde ledd. (2) Det kan gis uttelling for tidligere eksamen, prøve, arbeidskrav eller realkompetanse, jf. UHloven 3-5 andre ledd. Kapittel 5 Vurdering 5-1 Definisjoner Eksamen: Ordinær eksamen: Utsatt eksamen: Ny eksamen: Obligatoriske arbeidskrav: Mappe: Vurderingsform. Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En vurderingsform kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av samlet karakter (vekting) fremgå av emnebeskrivelsen. Vurderingsformen kan være individuell eller i fastlagte grupper. Den vurderingsform som holdes når undervisningen i et emne eller del av et emne er avsluttet. Vurderingsform for studenter som var sykemeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Vurderingsform for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å gi adgang til / kvalifisere for vurdering Læringsmappe er en samling tekster og/eller andre arbeider som er produsert gjennom en viss periode. Samlingen dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studentens faglige refleksjoner og kompetansemessige utvikling. Vurderingsmappe består av et utvalg av arbeider fra mappa og danner grunnlaget for vurdering. Prosessen for å bestemme hvilke element i læringsmappa som skal telle med i mappevurderingen, skal fremgå av emnebeskrivelsen. 5-2 Karaktersystem (1) Ved vurdering benyttes seksdelt karakterskala A til F som tilrådd fra Universitets- og Høyskolerådet (UHR), der F er karakter for å ikke bestå vurderingen og ikke bli tilkjent studiepoeng for emnet. (2) Vurderingen kan også graderes etter en todelt skala med karakterene bestått og ikke bestått. (3) Ved bruk av vurderingsuttrykkene i (1) og (2) skal det fremgå av emnebeskrivelsen hva som kreves for å bestå. Dette fremgår av læringsutbyttebeskrivelsene. (4) Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent og gir ikke uttelling i studiepoeng. (5) Mappevurdering består av ulike arbeider som skal vurderes samlet. Elementene som vurderes må som helhet, ikke kun enkeltvis, være bestått for at vurderingen skal gi bestått karakter. 5

6 (6) Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere delvurderinger gis endelig karakter etter at alle delvurderingene er vurdert til bestått karakter. Sammenslåing av delvurderinger skal skje automatisk via det studieadministrative systemet. Emnebeskrivelsen skal gi oversikt over eksakt vekting og beregning av samlekarakter. Karakter A gis høyest tallverdi, og sammenslåingen skjer matematisk. (7) Dersom en kandidat har fremstilt seg til samme vurdering mer enn én gang, blir beste karakter gjeldende. 5-3 Vurderingsformer (1) Dekan fastsetter hvilken vurderingsform, ev. kombinasjon av vurderingsformer, som skal gjelde for et emne. Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne, skal framgå av emnebeskrivelsen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte vurderingsformer. Endringer i vurderingsform kan ikke gjøres etter emnets oppstart, uten at alle studenter registrert på emnet skriftlig har akseptert endringene. (2) Dekan kan gjøre unntak fra uhl 3-9 (3) om offentlighet i hvert enkelte tilfelle. Klinisk eksamen er unntatt fra offentlighet. (3) Vurderingsformene legges opp slik at studentens klagerett jf. uhl 5-2 og 5-3 sikres. 5-4 Bachelor- og masteroppgaver (1) Dersom bacheloroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, må studenten levere en ny besvarelse. Forbedring / omarbeiding er ikke tilstrekkelig. Oppgaven kan presentere det samme temaområde med samme empiri / datagrunnlag. (2) Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, kan en ny eller omarbeidet oppgave med vesentlige endringer leveres til sensur en ytterligere gang. (3) Når studenten har fått vurdert en masteroppgave til bestått resultat er det ikke anledning til å få vurdert en ny masteroppgave innenfor det samme studieprogram. (4) En bachelor- eller masteroppgave som er vurdert bestått, kan ikke leveres inn til ny vurdering, selv i omarbeidet form. 5-5 Veiledet praksis (1) Praksisstudier skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering. Når studenten står i fare for ikke å bestå, skal studenten varsles skriftlig innen fastsatt frist, veiledes om hva som er påkrevd for å kunne bli vurdert til bestått, kvittere på denne veiledningen, og gis anledning til å forbedre utilstrekkelig kompetanse. Studenten skal kvittere på vedtaket om påkrevd forbedring. (2) Det er anledning til å gjennomføre hvert praksisstudium to ganger. Bare i særskilte tilfeller kan det innvilges et tredje gangs forsøk. (3) Hvis praksis er definert som del av eller eget arbeidskrav, gjelder 5-5 (3). (4) HiST utvikler retningslinjer for gjennomføring av praksisstudier. 5-6 Eksamensplan (1) Tidsperiode for den enkelte vurdering fastsettes av dekan i samråd med studiedirektør. Tidspunkt kunngjøres på høgskolens nettsider. Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner og i samråd med de oppmeldte studenter. (2) Sensor kunngjøres i god tid før vurderingen via høgskolens nettsider. 6

7 (3) Dekan i samråd med studiedirektør fastsetter tidsperiode for utsatt eksamen. Eksamensdato kunngjøres senest tre uker forut for eksamen. Utsatt eksamen avvikles slik at videre studieprogresjon er mulig. Utsatt eksamen skal normalt være avviklet innen utgangen av påfølgende semester. (4) Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eller utsatt eksamen. (5) Studenter som ønsker å forbedre eksamenskarakter som er bestått, skal melde seg opp til ordinær eksamen. Unntak kan gjøres etter begrunnet søknad til eller vedtak av dekan. 5-7 Adgang til å avlegge eksamen (1) For å få fremstille seg til vurdering, må studenten være semesterregistrert for gjeldende semester. Det er studentens ansvar å registrere seg og melde seg til vurdering innenfor de frister som er fastsatt og kunngjort av høgskolen. (2) Den som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i uhl 3-10 (1) og (2), må ha betalt fastsatte avgifter. (3) Arbeidskrav skal fremgå av studieplan. Student som står i fare for å bli nektet vurdering pga. manglende obligatoriske arbeidskrav, skal varsles av dekan før den aktuelle eksamen. Varsling kan gjøres via de nettsteder som høgskolen benytter for faglig kommunikasjon med studentene. Dekan skal gi studenten anledning og frist til å oppfylle kravene. (4) Obligatorisk oppmøte brukes kun ved gjennomføring av praksis eller i ferdighetstrening. Det spesifiseres i studieplan hvilken andel fravær som kan godkjennes. Arbeidsmiljøloven skal følges. (5) Dekan kan sette betingelser til studieprogresjon for at en student flyttes opp til neste årstrinn. (6) Det er ikke anledning til å fremstille seg til vurdering i samme emne mer enn tre ganger. Ved ny eller utsatt eksamen gjelder det pensum som var fastsatt siste gang det ble gitt undervisning i emnet. Studenten kan etter søknad med særskilte grunner maksimalt innvilges et fjerde forsøk. (7) Antall gjennomførte eksamensforsøk følger person, ikke studieretten. (8) Det skal gis tilbud om eksamen i et emne i inntil ett år etter at emnet ikke lenger eksisterer på studieprogrammet. 5-8 Fritak for vurdering (1) Dokumentert søknad om fritak for vurdering fremsettes overfor studiedirektør. Godskriving av beståtte emner, fag, eksamen eller prøve fra andre institusjoner under loven skal gis når høgskolens faglige krav er oppfylt, jf. uhl 3-5 (1). Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak, jf. uhl 3-5 (2). Kontroll av dokumenterte kunnskaper kan kreves, jf. uhl 3-5 (4). (2) Søknad om fritak for eksamen eller prøve bør være fremsatt innen tre uker etter påbegynt semester. (3) Innpassing skal framgå på vitnemål, med angivelse av grunnlaget for fritak. (4) Dersom en student vurderes i emner som helt eller delvis overlapper hverandre, skal dette normalt føre til reduksjon i studiepoeng på vitnemål eller karakterutskrift. Slik faglig overlapping skal om mulig være opplyst i aktuell studieplan. Studiepoengreduksjonen gis fullt ut i det emnet som overlappes av et annet emne, eller i det emne hvor studenten sist har blitt vurdert. 7

8 5-9 Oppmelding, trekk og fravær fra vurdering (1) Oppmelding til vurdering skal skje via høgskolens nettsider. Informasjon om gjeldende rutiner og frister for oppmelding kunngjøres på høgskolens nettsider. (2) Det er studentens ansvar å kontrollere at oppmeldingene er korrekte. (3) Trekk fra vurdering må skje senest to uker før dato for start av vurderingen. Unntak gjelder læringsmappe hvor frist er lik frist for siste innlevering i læringsmappa. Melding om trekk gjøres via høgskolens nettsider. En student som har trukket seg fra en vurdering regnes som ikke å ha vært oppmeldt til denne, og kan derfor ikke fremstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen. (4) Uteblivelse fra vurdering regnes som ett forsøk til vurdering i emnet, med mindre studenten leverer gyldig legeerklæring. Frist for å levere legeerklæring er syv dager, regnet fra dato for slutt av vurderingen. Ved gyldig fravær kan studenten fremstille seg til utsatt vurdering Tilrettelegging av vurderingsform (1) Hensikten med tilrettelegging av vurderingsform er å kompensere for ulemper som funksjonsnedsettelse, funksjonshemming, midlertidig skade, manglende språkkunnskaper eller lignende medfører slik at alle kandidater gis tilnærmet like vilkår under gjennomføring av vurderingen. (2) Studenter med behov for å få tilrettelagt vurderingsform, må sende dokumentert søknad til dekan innen de oppgitte fristene. Dokumentasjon skal være av nyere dato. Er grunnlaget for tilrettelagt vurdering oppstått etter utløp av frist, blir søknad likevel behandlet. Dersom behovet for tilrettelegging er permanent, kan godkjennelse gis for hele studietiden. (3) Tilrettelagt vurderingsform kan gis i form av blant annet endret vurderingsform, spesiell fysisk tilrettelegging, særskilte hjelpemidler, utvidet tid til eksamen. Høgskolen tilbyr tilretteleggingen som dekan finner optimal for vurdering av studentens kompetanse i emnet. (4) Kandidater som ikke har norsk, svensk eller dansk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke tospråklige ordbøker. Dette gjelder ikke eksamener som er spesielt tilrettelagt for denne studentgruppen. (5) Vurdering kan foregå på engelsk. Dette gjelder blant annet i emner der undervisningen skjer på andre språk enn norsk. Dette vedtas av dekan og angis i emnebeskrivelsen. Unntak fra kunngjøring i emnebeskrivelsen skjer ved kunngjøring via de nettsteder som høgskolen benytter for faglig kommunikasjon med studentene. (6) Eksamensbesvarelse, prosjektoppgave og bachelor-/masteroppgave kan søkes til dekan om å få levere på engelsk. (7) Vurdering kan, etter begrunnet søknad og i særskilte tilfeller, avvikles utenfor institusjonen. Forutsetning er at dette kan skje under betryggende kontroll og at institusjonene godkjennes på forhånd. Studenten kan ilegges en avgift som dekker høgskolens merkostnader Hjelpemidler Dekan fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved vurderingsformen i et emne. Tillatte hjelpemidler skal framgå av emnebeskrivelsen. Tillatte hjelpemidler opplyses også ved oppgaveteksten. Studentene har plikt til å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler ved den gjeldende vurdering. 8

9 5-12 Sensur (1) Høgskolen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. uhl. 3-9 (1). Kandidatene skal, så langt det er mulig, sikres anonymitet. Det skal derfor benyttes tilfeldig kandidatnummerering. (2) Dekan oppnevner sensorer. Det skal utarbeides sensorveiledning eller løsningsforslag i forbindelse med sensur av skriftlige eksamener. Dette skal være tilgjengelig for sensor før vurderingen starter og tilgjengelig for studentene når sensur foreligger. (3) Ved hvert studieprogram skal det benyttes ekstern sensor i tillegg til intern i minimum ett emne pr. årstrinn, utvalgt av dekan. Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved HiST det siste året. Muntlig vurdering skal ha minst to sensorer, hvorav en ekstern. (4) Ved bacheloroppgaver, masteroppgaver, muntlig vurdering som er tilknyttet enten bacheloreller masteroppgaver, og ved klagesensur jf. uhl 3-9 (5) skal det være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern. (5) Tilsynssensor. Ekstern evaluering av vurderingsordningene, jf. uhl 3-9 (1), kan gjennomføres for deler av et studieprogram eller for ett eller flere studieprogram samlet. Innen hvert studieprogram skal dekan tilse at det gjennomføres ekstern evaluering av vurderingsordningene minimum hvert fjerde år. (6) Ekstern sensor ved masterstudium må ha førstekompetanse, unntak etter særskilt vurdering av realkompetanse. (7) Sammensatt vurdering. Forbedring av karakter for én del av sammensatt vurdering fører ikke til at de andre delene skal vurderes på nytt. Når vurderingsordningen omfatter justerende muntlig, må hovedvurderingsform bestås før justerende muntlig kan gjennomføres. (8) Sensur, inklusive klagesensur, skal foreligge innen tre uker jf. uhl 3-9 (4). For klagesensur og vedtak i institusjonens klagenemnd løper tre ukers frist fra hhv klagefrist og vedtak i klagenemnda. For masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider er sensurfristen seks uker fra innlevering. Særskilte grunner kan gi utvidet frist. Sensur skal være tilgjengelig senest første virkedag etter sensurfristen. Kunngjøring av eksamensresultat gjøres fortløpende via høgskolens nettsider når sensur er innlevert av sensor. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Kapittel 6 Klage og fusk 6-1 Klager (1) Klagenemnda ved høgskolen behandler klager fra studentene på enkeltvedtak. Inkludert her er klager om formelle feil ved eksamen jf. uhl 5-2 samt andre klagesaker som vedtatt i høgskolens styre. (2) Klagenemnda behandler saker med hjemmel i universitets- og høgskoleloven kap. 4. Vedtak under kap. 4 kan påklages til departementets nasjonale klageorgan der dette er angitt. 6-2 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (1) Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting behandles etter uhl 3-9 (5) og 5-3. Ved klagebehandlingen sendes vurderings-/oppgavetekst, klagers besvarelse og selve klagen, samt sensorveiledning til klagesensorene. (2) Krav om begrunnelse og klage over karakterfastsettelse fremsettes overfor høgskolen iht. gjeldende prosedyre. 9

10 (3) Ved klage på karaktersetting på felles besvarelse der det gis én felles karakter (gruppe- / prosjekteksamen) godtas individuelle klager. Kun klagers karakter utsettes for ny vurdering. (4) Fremmes klage over karaktersetting før vitnemål er utferdiget, vil vitnemål ikke bli utstedt før klagen er ferdig behandlet. Dersom vitnemål er utferdiget etter fullført utdanning, må det returneres til høgskolen før klagen tas til behandling. (5) Vurderinger som etter sin art ikke kan etterprøves, eksempelvis muntlig prestasjon eller praksisopplæring, kan ikke påklages mht. karakterfastsetting, jf. uhl 5-3 (5). 6-3 Klage over formelle feil Klage over formelle feil ved vurdering eller sensur behandles etter 5-2 i uhl. Slik klage avgjøres av høgskolens klagenemnd, etter først å ha vært behandlet av førsteinstans. 6-4 Fusk eller forsøk på fusk (1) Fusk er å handle i strid med retningslinjene for den enkelte vurdering, eller i studieløpet for øvrig. Eksempler på slike tilfeller: benytte eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler ved den bestemte eksamen eller prøve feilaktig bruk av tillatte hjelpemidler presentere andres arbeid som sitt eget; plagiat ureglementert samarbeid mellom kandidater eller grupper urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen på andre måter handle slik at det urettmessig kan gi fordeler ved vurderingsformen eller i forbindelse med obligatoriske arbeidskrav (2) Fusk og forsøk på fusk behandles etter 4-7 og 4-8 i uhl. Dette innebærer at følgende reaksjoner kan gjøres gjeldende for studenter som fusker eller forsøker å fuske: annullering av gjeldende eksamen eller prøve, jf. uhl 4-7. utestenging fra høgskolen og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner under samme lov i inntil ett år, jf. uhl 4-8. Når det fattes vedtak om utestenging, er dette en reaksjon som kommer som tillegg til annullering. (3) HiSTs klagenemnd fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk. Studenter som får annullert eksamen etter uhl 4-7, har kun adgang til å fremstille seg til påfølgende ordinær eksamen. Kapittel 7 Vitnemål og karakterutskrifter 7-1. Vitnemål og Diploma supplement (1) Vitnemål utstedes etter avsluttet grad eller yrkesutdanning jf kap.2. Unntak spesifiseres i studiets rammeplan. Vitnemål utstedes automatisk. (2) Studenten kan reservere seg mot utstedelse av vitnemål. (3) Diploma Supplement utstedes automatisk til vitnemål. (4) Vitnemål kan utstedes etter 2-2, 2-3, 2-4 og 2-5 etter søknad vedlagt relevant dokumentasjon. (5) Vitnemål utstedes for rammeplanstyrt utdanninger også etter gyldighetsdato for utdanningen, forutsatt at studenten har avsluttet sin utdanning før gyldighetsdato utløper. 10

11 (6) Vitnemålet gir informasjon om utdanningen/graden, personalia om studenten og tidspunkt for gjennomføring. Læringsutbytte på studieprogramnivå inkluderes i vitnemålet. (7) Vitnemål utstedes bare en gang. Ved tap av vitnemål kan det etter søknad utstedes duplikat. Dette merkes som duplikat. Det kreves avgift for utstedelse av duplikatvitnemål Karakterutskrifter (1) Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanninger dokumenteres ved karakterutskrift. (2) Karakterutskrift gis ved forbedring av karakter som alt inngår i vitnemål eller ved å ta emner som ikke inngår i grad eller yrkesutdanning. Kapittel 8 Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse 8-1. Utfyllende bestemmelser Innenfor rammene av denne forskrift kan rektor fastlegge utfyllende bestemmelser Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft <dato> Fra samme dato opphører følgende forskrift: Forskrift 19. juni 2008 nr. 638 om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Rektor kan fastsette overgangsbestemmelser. 11