Får feildømte frikjent

JURIST K ONTAK T W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 4 2012 46. ÅRGANG Keith Findley og Wisconsin Innocence Project Får feildømte frikjent Tingrett består på Tynset // Jobb som jurist under verneplikt Vitnene fra Regjeringskvartalet // Rus i arbeidslivet

Rettsdata Total I vår løsning Rettsdata Total, gir vi deg samlet tilgang til Norsk Lovkommentar, Spesialfag, erfaringsarkivet Praktisk Juss og en omfattende samling kommentarutgaver og juridisk litteratur alt til en gunstig pris. Inneholder: Med Rettsdata Total er du til enhver tid oppdatert og 100% trygg på å ha full kildetilgang, på en rask og brukervennlig måte. Du sparer tid og kvalitetssikrer ditt arbeid. NORSK LOVKOMMENTAR Alle Norges lover med kommentarer og sentrale rettskilder. Prøv gratis nå - www.rettsdata.no For bestilling/tilbud, ta kontakt med oss på e-post: rettsdata@rettsdata.no eller telefon 22 99 04 20. SPESIALFAG Utvidet kildetilgang, med fordypning innenfor bestemte rettsområder. Nyhet - Rettsdata Straffeprosess! Noen av våre samarbeidspartnere og bidragsytere: PRAKTISK JUSS Maler, skjemaer, sjekklister mm., for kvalitetssikring og gjennomføring av juridiske oppdrag. Tillegg: KOMMENTARSAMLING En omfattende samling relevante kommentarutgaver og juridisk litteratur. Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon: 22990420

Innhold 5 6 Leder Siden sist 10 Innocence Project Vi har besøkt Keith Findley og hans team i Wisconsin. 10 Innocence Project 22 Tingretten består på Tynset 24 28 30 Rus i arbeidslivet Vitnene fra Regjeringskvartalet Megler ved besøksforbud 22 Jubel på Tynset Sorenskriver Tom L. Urdahl er glad for at tingretten består på Tynset. 32 Vernepliktig befal 35 Studentmøte hos Moods 36 39 Jurister ønsker balanse Doktorgrader 30 Besøksforbud Kjersti Lilloe-Olsen i Konfliktrådet megler ved besøksforbud. 42 Grunnlovsdebatt 44 Arbeidslivet 47 48 49 De historiske dokumentene Fagartikkel Juss-Buss kommenterer 32 Verneplikt Nå kan også jurister bli vernepliktig akademisk befal. 51 Curt. A Lier mener 52 59 Fag / Meninger / Debatt Mats Stensrud Normann Rudi Stilling ledig 36 Balanse Ole Petter Stige er en av advokatene som vil ha både karriere og fritid. 62 Nytt om navn Vi har også søkt frie forskningsmidler fra Norges Forskningsråd, men fikk avslag, fordi prosjektet ikke ble ansett som forskning. Det beror på en stor misforståelse. Ståle Eskeland, side 21 Doktorgrader side 39

Aktuelle bøker Bjørn Edvard Engstrøm (red.) Vegtrafikkloven og trafikkreglene, kommentarutgave, 5. utgave Kåre Lilleholt Boken gir en samlet kommentar til vegtrafikkloven, trafikkreglene og skiltforskriften. Den inneholder dessuten redegjørelser for det øvrige forskriftsverket på vegtrafikkens område. Denne 5. utgaven er i sin helhet revidert og ajourført. Alle lovendringer og ny rettspraksis er innarbeidet og kommentert. Sideantall: 848 Pris: 1249,- Allmenn formuerett Fleire rettar til same formuesgode Emnet for boka er rettsreglane om forholdet mellom fleire rettar til same formuesgode (ofte omtala som dynamisk tingsrett eller tredjepersonsvern ). Framstillinga gjev oversyn over reglane, set dei inn i ein vidare samanheng og viser kva omsyn reglane byggjer på. Sideantall: 352 Pris: 449,- Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (red.) Barnekonvensjonen Barns rettigheter i Norge, 2. utgave Kirsti Strøm Bull Kystfisket i Finnmark En rettshistorie Boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge i dag. Alle menneskerettigheter gjelder også for barn. FNs barnekonvensjon ivaretar behovet for spesiell beskyttelse av barns rettigheter og er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Denne boken er et godt hjelpemiddel for alle som jobber med barns rettigheter. Sideantall: 432 Pris: 449,- Boken forteller rettshistorien til kystfisket og sjølaksefisket i Finnmark. Kystfisket i Finnmark kaster lys over dagens spørsmål om retten til fiske i Finnmark. Boken har et utvalg historiske tegninger og fotografier som illustrerer historien om kystfisket. Sideantall: 168 Pris: 399,- Inger Hamre og Fredrik Sejersted (red.) EU- og EØS-relevante tekster 6. utgave Boken inneholder oppdaterte EU- og EØS-rettslige tekster. Utenriksdepartementet utarbeidet høsten 2011 en norsk oversettelse av Lisboa-traktaten. I denne utgaven av boken er den danske teksten erstattet med den nye norske oversettelsen. Sideantall: 221 Pris: 349,- Finn Arnesen, Sten Foyn, Olav Kolstad, Ole-Andreas Rognstad og Fredrik Sejersted EØS-rett, 3. utgave EØS-rett gir en innføring i hvordan Norge gjennom EØS-avtalen har blitt en del av rettsutviklingen i EU, hvordan de felles europeiske reglene er gjennomført i norsk rett og hvilke utfordringer dette reiser for norske jurister. Denne tredje utgaven av EØS-rett er oppdatert med viktige regelendringer. Sideantall: 664 Pris: 699,- : www.universitetsforlaget.no : bestilling@universitetsforlaget.no : 24 14 76 55

Bilder fra Regjeringskvartalet Rettssaken etter 22.juli er i gang i sal 250 i Oslo tinghus og man sitter igjen med mange bilder på netthinnen så langt. Noen av dem er fra en video: Under innledningsforedraget viste aktor Svein Holden bildene fra de ulike overvåkningskameraene rundt Regjeringskvartalet i minuttene før bomben smalt. Etter at den store hvite bilen med den dødbringende lasten helt uhindret har parkert helt inn til inngangen i Høyblokka, rusler folk rundt i området fullstendig uvitende om det som snart skal skje. Noen er en snartur innom jobb i ferietiden. Noen er på vei hjem. Folk er på vei til avtaler, familien, venner. De lever dagliglivet sitt. Men vi som ser på videoen vet at det er like før tilfeldigheter vil avgjøre hvem som skal rammes av ondskap. Minuttene går og man tenker gå fortere! når man ser menneskene på bildene og vet at tiden telles ned. O g så smeller det. Ildkulen er stor, fragmenter slynges ut i en enorm fart og mennesker blåses overende av trykkbølgen. Når røyken legger seg er det bilder vi har sett fra krigssoner. Åtte er døde. Blant annet Kjersti Berg Sand, som var på jobb den dagen for å ferdigstille en rapport om økt brukt av konfliktråd. Jon Vegard Lervåg, som egentlig hadde ferie, men var innom departementet for å levere et manus. Eller Ida Marie Hill, som var på jobb i sivilavdelingen i Justisdepartementet og akkurat var på vei ut av Høyblokka. Mange er skadd mange av dem alvorlig. Det er heller ikke lett å glemme de sterke vitnehistoriene i retten. Harald Føsker overlevde, men fikk omfattende skader. Han var innom kontoret i Justisdepartementet selv om han hadde ferie. Føsker jobber med internasjonalt samarbeid i kriminalomsorgsavdelingen og var innom for å forberede et foredrag, da bomben gikk av. Han har mistet 80 prosent av synsevnen og har hatt store smerter. Men han kjemper seg tilbake i jobb. Eller jusstudenten Eivind Dahl Thoresen, som akkurat hadde sluttet for dagen i sommerjobben hos OBOS da han ble hardt rammet av bomben. Han kom inn i rettssalen på krykker og gjorde et imponerende inntrykk. Til tross for det han har vært gjennom, er han på god vei til å fullføre jusutdannelsen. Syv minutter og 48 sekunder. Det er tiden bombebilen stod parkert utenfor Høyblokka før den gikk i lufta. En av dem som satt i vaktsentralen i kjelleren på Høyblokka, forklarte i retten hvordan han fanget opp bilen på overvåkningskameraer. Han zoomet inn på skiltet for å spore opp hvem som eide den. De var nemlig vant til feilparkeringer. Vi jaget biler fra det området hver dag, sa han. Over sommeren skal 22. juli kommisjonen levere sin rapport. Da kommer det antakelig fram enda flere forhold rundt sikkerhetsarbeidet i forkant og mye annet kommisjonen skal allerede ha fått tilbakemelding fra 2900 departementsansatte. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 4. juni 2012. Redaksjonen avsluttet 2. mai 2012. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11

IT-svikt i domstolene En mislykket oppdatering av datasystemene i dataprogrammet Lovisa som norske domstoler bruker, førte til at mange dommere i vinter måtte skrive dommer hele natten for å få dem ut i tide eller måtte ty til penn og papir igjen. Det kommer frem i en reportasje i domstolmagasinet «Rett på sak». En ny teknisk løsning skulle gi dommere og ansatte raskere Økonomisk debatt om dødsstraff Det amerikanske nyhetsbyrået KTVU melder ifølge e24 at det i november vil avholdes en folkeavstemning om avskaffelse av dødsstraff i California i USA. Dødsstraff har ikke blitt praktisert i staten siden 2006, men en studie viser at staten California hvert år bruker over 184 millioner dollar på selve systemet med dødsstraff. Flere argumenter for at det er poengløst å idømme og administrere en straff som ikke praktiseres. Konklusjonen er at loven er ineffektiv, når de fleste innsatte kommer til å dø av naturlige årsaker med den lange ventetiden som er, sier Gil Garcetti, tidligere distriktsadvokat i Los Angeles til KTVU. Dersom dødsstraff avskaffes vil de 725 som nå sitter på Death Row få livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse. I delstatene Maryland, Florida, Georgia, Kansas, Kentucky og Washington er det også fremmet forslag om å avskaffe dødsstraffen, melder e24. Juristprofessor og IT ekspert Richard Susskind fra Skottland kommer. Kommer du? tilgang til dokumenter og internett, men oppdateringen gikk ikke etter planen og mange steder ble systemer hengende, forteller ansatte i domstolene. Ikt-direktør i Domstoladministrasjonen vedgår at omleggingen på «mange måter var mislykket», til tross for at den kostet ti millioner kroner, ifølge avisen DN. Aasen advarer mot nye IT-problemer om ikke domstolene i Norge bruker mer penger på IT, og sier kostnadene til lagring av økte mengder digitale data allerede har steget fra to millioner i 2009 til syv millioner i 2011. Ønsker arbeidsgiververk i staten Forhandlingsleder i Akademikerne stat, Rikke Ringsrød, sier til Aftenposten at de statlige lønnsforhandlingene i Norge bør løsrives fra politisk overstyring. Ringsrød viser til Sverige, der et uavhengig statlig arbeidsgiververk har ansvaret for lønnsoppgjørene. Ringsrød kaller årets oppgjør «en farse». Både hun og forhandlingslederne i LO Stat, YS Stat og Unio mener staten i år ikke har gitt noe reelt tilbud og at arbeidsgiver spekulerer i at oppgjøret skal gå til mekling. YS, LO og Unio forhandler også i år sammen, mens Akademikerne står på egne bein med et krav om lokale forhandlinger ute i virksomhetene. 2012 JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Høyesterett stadfester advokaters taushetsplikt Advokatenes taushetsplikt står over konkursloven. Slik kan en dom fra Høyesterett tolkes, etter at retten opphavet lagmannsrettens krav til tidligere advokat Sigurd Stridsklev om å utlevere sitt klientarkiv til bostyrer av konkursboet etter hans advokatfirma. Bostyrer gikk rettens vei for å få klientregnskaper og klientarkiver ut av firmaet, men Stridsklev nektet. Han ble begjært konkurs etter at han ikke betalte saksomkostningene da han tapte en rettssak om beholde advokatbevillingen, som Tilsynsrådet for advokatvirksomhet tok fra ham i 2006. Borgarting lagmannsrett kom til at advokaten hadde plikt til å utlevere regnskap og arkiv, og at taushetsplikt ikke stod i veien for dette. Stridsklev sa til Dagens Næringsliv at han hadde destruert eget klientarkiv, mens bostyrer på sin side uttalte at taushetsplikten er til for å beskytte klientene, ikke for å beskytte advokaten. Stridsklev anket avgjørelsen til Høyesterett - som opphevet lagmannsrettens kjennelse. Min konklusjon blir etter dette at loven ikke pålegger en advokat som er under konkursbehandling, plikt til å gi regnskapsmateriale til bostyrer der dette inneholder taushetsbelagte opplysninger om klientforhold, skriver høyesterettsdommer Tønder i dommen. Slutt på trykte forarbeider Justisdepartementet har besluttet å legge ned produksjonen av de samlede trykte lovforarbeidene, og 2011-utgaven blir den siste, melder SIMnews, nyhetsbrevet til advokatbyrået Simonsen. Heretter vil den årlige samlingen av proposisjoner og NOUer være tilgjengelig elektronisk gjennom lovdata. 6

Geir Haarde skyldig på ett punkt, slipper straff Islands eksstatsminister Geir Haarde brøt grunnloven i forbindelse med håndteringen av finanskrisen i 2008, men slipper likevel straff. Tiltalen var på fire punkter som gjaldt tjenesteforsømmelse og Haardes ansvar for det økonomiske uføret Island havnet i da landets banksystem kollapset høsten 2008. Haarde ble imidlertid kun funnet skyldig på ett punkt. Han brøt grunnlovens paragraf 17, fordi han ikke holdt regjeringsmøter om situasjonen da tilstanden i den islandske økonomien ble kritisk, melder NTB. Det er tydelig at et flertall av dommerne har følt seg presset til å komme opp med en domfellelse på ett punkt, uansett hvor lite, for ikke å stille parlamentarikerne som satte dette i gang, i et dårlig lys, sa Haarde. Han risikerte opptil to års fengsel, men det ble klart at den tidligere statsministeren ikke får fengselsstraff. Geir Haarde kommer ikke til å bli straffet, sa domstolens leder. Charles Taylor dømt Etter fem år med rettssak i en spesialdomstol i nærheten av Haag, er Liberias tidligere president dømt for medvirkning til krigsforbrytelser og ulovlig diamanthandel. Taylor er den første statsleder som er dømt i en internasjonal domstol siden andre verdenskrig. Taylor stod tiltalt for å hjelpe Sierra Leones Revolusjonære front RUF med å føre en terrorkampanje under borgerkrigen i nabolandet, da 120.000 mennesker mistet livet mellom 1991 og 2001. Tiltalen bestod av 11 punkter med mer enn 500 underpunkter. 115 vitner ble ført i saken. Taylor gikk av som landets leder etter å ha forhandlet fram en eksiltilværelse for seg selv i Nigeria, men han ble utlevert til den internasjonale domstolen i 2006. Bevisføringen og hovedforhandlingen ble avsluttet for et år siden. Soningen skal skje i Storbritannia. Ny direktør i JUS Juristenes Utdanningssenter (JUS) har fått ny direktør. Christine Holtan Bøgh kommer fra en stilling i PR-byrået Gambit Hill, og har tidligere vært kommunikasjonssjef i Ruter. Avtroppende JUS-direktør Kjell Øiestad fortsetter i en annen stilling i utdanningssenteret. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Akademikerstreiken i staten omfattet nær 400 stillinger og varte i halvannen uke. Streiken ble avblåst etter at Regjeringen besluttet å fremme forslag om avgjørelse av lønnstvisten ved tvungen lønnsnemnd. (EL Embetsmennenes Landsforbund har aldri tidligere gjennomført en slik aksjon) Juristkontakt for 30 år siden Mediareportasjen begynner nu ofte lenge før saken kommer opp for retten. En sensasjonell arrestasjon får store oppslag. Avisene spekulerer og kommenterer, og de saklige referater blir mangelvare. (H.r. advokat Johan Hjort om medieutviklingen og advokaters forhold til media) Juristkontakt for 20 år siden Det høres kanskje litt rart ut, men jeg har aldri vært i tvil om de fellende dommer jeg har avsagt. Derimot har jeg i noen tilfeller vært i tvil om frifinnende dom har vært korrekt ( ) Jeg har behandlet flere begjæringer om gjenopptakelse, men aldri funnet at vilkårene for ny behandling har vært tilstede. (Førstelagmann Karl Solberg) Magnus Lagabøte funnet? Norges «lovfar» Magnus Lagabøtes sarkofag er muligens funnet i Bergen domkirke. Det melder NRK Hordaland. Magnus Lagabøte ble konge i Norge i 1261, og fikk tilnavnet for de store lovarbeidene som ble utført i hans regjeringstid. Landskapslovene ble sammenarbei- det til Landsloven, den første i Norden og vedtatt på tingene 1274 76. Lagabøte døde i 1280, men det er ikke kjent hvor han er stedt til hvile. Kunnskap som gikk tapt med svartedauen kan være en av grunnene til at Lagabøtes grav har vært et mysterium i 700 år. Juristkontakt for 10 år siden At initiativet til å forandre på juryordningen kommer fra juristene selv, viser at det fortsatt er juristene selv som er den største faren for rettssikkerheten. (Advokat Frode Sulland i jurydebatt) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations 7

Frustrasjon i Justisdepartementet etter 22. juli Snart ett år etter at Justisdepartementet ble rammet av bombeangrepet 22. juli er sykefraværet doblet. Jeg har aldri opplevd lignende, sier hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i departementet, Sylvia Peters. Sykefraværet i Justisdepartementet har doblet seg siden i fjor. I første kvartal var sykefraværet 7 prosent. Det er dobbelt så høyt som i samme periode i fjor. Jeg har aldri opplevd lignende, sier hovedtillitsvalg for juristene, Sylvia Peters, til Aftenposten. Hun betegnet sykefraværet på syv prosent som "svært høyt." Peters mener de ansatte i departementet fortsatt i stor grad er preget av 22. juli. Vi har fortsatt ikke kommet på plass. Justisdepartementet var hardest rammet hva gjelder antall døde og skadede kolleger. I tillegg har det vært et høyt trykk etter 22. juli, særlig fordi vi har ansvaret for både politi og beredskap, sier hun; Vi jobber fortsatt under provisoriske forhold. Vi har for eksempel fortsatt ikke alle dokumentene og sakene rundt oss. Det er økt pågang fra ulikt hold og mange oppgaver i kø. I tillegg er vi gjenstand for omorganisering, noe som i seg selv skaper uro. Ifølge Aftenposten skal minst ti ansatte ha sluttet i Justisdepartementet siden 22. juli, men departementet har ikke oppgitt offisielle tall. I april gikk departementsråd Morten Ruud på dagen etter å ha vært departementsråd siden 1997. Han fortsetter i departementet i en spesialrådgiverstilling i Lovavdelingen. Jeg har levert en søknad om avskjed. Tidspunktet er tilfeldig og det ligger ingen dramatikk i min avgang. Jeg ser nå frem til å starte i jobben som spesialrådgiver i Lovavdelingen. Der skal jeg ha arbeidsoppgaver knyttet til menneskerettigheter og prosjektet Styrkebrønnen, og jeg gleder med til å jobbe med fag igjen. Utover det har jeg ingen ytterligere kommentarer, sier Ruud til Aftenposten. Inntil videre fungerer Tor Saglie i stillingen. Saglie var direktør for NAV fra 2006 til 2011 og har vært tilknyttet ulike prosjekter i Justisdepartementet. Samtidig med endringer i kjølevann av 22. juli, har justis-og beredskapsminister Grete Faremo varslet en omorganisering av Justisdepartementet. Informasjonen til de ansatte er helt elendig. Helt siden Faremo kom, har vi ikke fått vite noe som helst. Det treffes såkalte politiske beslutninger, og hovedavtalens prinsipper om å involvere de ansatte, blir derved satt ut av kraft, sier Peters til Aftenposten. Høyres medlem av Stortingets justiskomité, Andre Oktay Dahl har bedt statsminister Jens Stoltenberg om å "engasjere seg mer aktivt" i forholdene i Justisdepartementet og påpeker at man ikke har "råd til et justisdepartement som går for halv maskin". Jurister vil slutte i Skatteetaten Fire av ti jurister i Skatteetaten vurdere å slutte i jobben. I en undersøkelse Skatteetatens juristforening har gjennomført om foreningmedlemmenes fremtidsplaner svarer 40% at planen er å slutte i jobben. Tre av ti tror ikke de jobber i etaten om ett år og bare 15% av skatteetatsjuristene tror de er i etaten om fem år. Lav lønn er oppgitt som den viktigste årsaken. Utfordringene knyttet til rekrutteringen i Skatteetaten er alarmerende, både med hensyn til statens skatteinntekter og med hensyn til forsvarlig saksbehandling og rettssikkerhet, sier forhandlingsleder Rikke Ringsrød i Akademikerne Stat til Aftenposten. HR-direktør i etaten, Lise Sannerud, toner ned dramatikken i tallene og sier til Aftenposten at etaten konkurrerer på andre forhold enn lønn. Vi har mange søkere til ledige stillinger. Mange jurister kommer tilbake til Skatteetaten etter å ha vært en stund i privat sektor, sier Sannerud og drar også frem pensjonsordninger, regulert arbeidstid, sommertid og arbeidsoppgavene som argumenter for hvorfor mange vil tilbake. Ifjor sluttet 86 jurister i Skatteetaten. 8

Frikjent i retten. Men ikke på nettet... Vi hjelper klienten din å fjerne uønsket informasjon på internett. Vi lever i et samfunn der den digitale hverdagen blir stadig mer omfattende for oss alle, og tiden vi bruker på nettet og mengden av omtaler, spor og informasjon som berører oss bare øker. Ta kontroll over utdatert eller feilaktig informasjon. For å avdekke hva som kreves for å fjerne eller endre en klients digitale registreringer og omtaler på nettet, bør det utføres en kartlegging. EraseMe gjør gjerne dette for deg! Deretter bestemmer du, i samråd med klienten, omfanget av arbeidet som skal utføres. Hva med retten til å bli glemt? EraseMe tilbyr slettetjenester til både privatpersoner og bedrifter. Vi bistår kunder med å rydde opp i tilgjengelig men uønsket informasjon på nettet. Det som er publisert kan være i strid med gjeldende lover og forskrifter, og kan omfatte bl.a. spredning av personopplysninger og bilder, krenkelser eller injurier, samt identitetstyveri. En partneravtale som lønner seg. Vi setter gjerne opp en avtale som ivaretar dine klienters interesser. Ta kontakt vi hjelper deg med å rydde opp på nettet. EraseMe International AS, Ryenstubben 6 A, 0679 OSLO Telefon: 922 92 400 post@eraseme.no www.eraseme.no

Wisconsin Innocence Project i USA Frikjent takket være Innocence Project Amerikanske Jarrett Adams ble feilaktig dømt og satt åtte år i fengsel. Takket være Innocence Project ved University of Wisconsin ble han til slutt frifunnet. Juristkontakt har besøkt studentene og lærekreftene som sporer opp feilaktige domfellelser som en del av jusstudiet - og feildømte som har fått hjelp. Av Henrik Pryser Libell og Ole-Martin Gangnes Foto: Thomas Haugersveen 10

11

Wisconsin Innocence Project (Madison, Wisconsin) Jeg søkte kun jusskoler som har clinical-programmer. Jeg har lært mer på disse ni månedene enn på mange år. Jeg har vært i retten, skrever begjæringer, intervjuet vitner og klienter og gjort mye annet. Jeg tilbringer nok mer tid her enn jeg burde, smiler jusstudent Kelsey Jarecki Morin. Hun er en av mange studenter som arbeider på Wisconsin Innocence Project ved University of Wisconsin. Programmet er svært populært blant studentene og entusiasmen stor. Clinical Programs, eller Law Clinics, er noe som er vanlig ved amerikanske jusfakulteter. Det eksisterer slike programmer innen en rekke jusfelt. I Wisconsin er Innocence Project bare ett av flere programmer som er samlet i en felles del av Wisconsin Law School, kalt Remington Center. Studenter får her praktisk erfaring gjennom reelle arbeidsoppgaver, under overvåking av lærekreftene. Men Innocence Project er det programmet som får mest oppmerksomhet. Strafferettsystemet gjør feil og uskyldige har blitt dømt. Takket være arbeidet som legges ned her har mange uskyldig dømte blitt satt fri. Det var advokatene Barry Scheck og Peter Neufeld som startet det første Innocence Project i New York i 1991. De jobbet da kun med saker der man kunne teste DNA spor. Etter hvert ble det startet opp liknende prosjekter også andre steder. Jusprofessorene Keith Findley og John Pray etablerte prosjektet ved University of Wisconsin i 1998, som det femte. Jusstudenter jobber med å etterforske og undersøke om straffedømte egentlig er uskyldige basert på nye bevis. Findley og Pray er blant lærekreftene som underviser og rettleder studentene som arbeider ved prosjektet. Studentene får både erfaring og studiepoeng underveis. Clinical-programmer dreier seg om learning by doing og law in action. Tidligere var jusstudiet veldig akademisk lagt opp. Det er ikke slik i den virkelige verden. Kravene er annerledes der. I USA har vi jobbet på denne måten i 40 år. Det er en bevegelse der praksis er en viktig del av undervisningen. Dette er en veldig bevisst måte å undervise på. Studentene må reflektere over det som gjøres. Remington Center har arbeidet på denne måten siden 1970-tallet, så vi bygget videre på det da vi etablerte Innocence Project, sier professor Keith Findley, leder for Innocence Project ved universitetet. Men det kan være en dyr måte å undervise på. I Remington Center får man inn donasjoner fra flere kilder. Når det gjelder Wisconsin Innocence Project, betaler blant annet fengselsmyndighetene i Wisconsin noe, mens annet kommer fra offentlige kilder på nasjonalt nivå. Ulike modeller Det er i USA flere forskjellige Innocence Project mange av dem tilknyttet amerikanske universiteter. Det er slike prosjekter i femti stater i USA, samt i Canada, Australia og Storbritannia. Alle de forskjellige prosjektene har ulike modeller. Det kan være samarbeid mellom private aktører og juridiske fakulteter der man arbeider på et eget senter eller opplegg utenfor fakulteter der advokater arbeider gratis. Noen prosjekter er offentlig drevne mens andre er helt selvstendige. Finansieringen skjer også på flere ulike måter penger kommer fra universiteter, private donasjoner, fra staten, fra fengsler osv. Studentene fungerer som fullmektiger, arbeider med innhenting av bevis og skriver domstolbegjæringer. Når saker kommer inn, er det også et arbeid å velge hvilke man vil jobbe videre med. I Wisconsin opererer man med flere kriterier for hva som skal til for at de tar saken. For det første må personen selv hevde sin uskyld. Deretter sjekker vi om personen har tilgang til annen Keith Findley er leder av Wisconsin Innocence Project juridisk bistand og hjelp. Noen av sakene sender vi videre til advokatkontorer. Deretter ser vi på mulighetene for å finne nye bevis og momenter i saken. Hvis vi finner at vi kan sette i gang, finner vi fram til alle dokumenter i saken, snakker med vitner og forsøker først å finne biologiske spor fra saken, sier Findley. Sakene kommer inn fordi mange får kjennskap til oss gjennom snakk om oss i fengslene. Innsatte skriver inn til oss. Vi har også drevet oppsøkende. I fjor sendte vi ut seks tusen 12

Vi har også drevet oppsøkende. I fjor sendte vi ut seks tusen brev til innsatte Lang tid Professor John Pray var med å etablere prosjektet sammen med Keith Findley og har vært med siden starten. Noen av sakene tar lang tid en sak går helt tilbake til 1998, forteller han. Prosjektet jobber ikke bare med DNA-saker. Man har hatt gjennombrev til innsatte med saker der DNAbevis finnes og 3500 svarte. Det er den faste staben og studentene selv som plukker ut saker. Når det gjelder DNA-saker har det vært 14 frifinnelser de siste 12 årene. Det arbeider fem faste medarbeidere ved prosjektet, resten er studenter. Studentene setter seg inn i sakene, intervjuer klienten, leser politi- og laboratorierapporter. Studentene er med ett år. De får studiepoeng og noe penger, skjønt ikke mye. I begynnelsen er de med på full tid, mens de etter hvert trapper gradvis ned. I løpet av denne tiden er læringskurven bratt. De skriver begjæringer til retten og har rettigheter som en forsvarer. brudd i saker med andre beviser også. Lydbånd som har vist seg at var fikset eller fotoer som ikke stemte. Teknologiutviklingen, som studentene må holde seg orientert om, fører til at man kan finne nye resultater og påvise feil. I en annen sak hevdet politiet at den dømte hadde kastet en pistol ut av en bil. De fant denne pistolen en time etter den aktuelle episoden. Vi gjorde egne undersøkelser og fant ut at det ikke var mulig å kaste en pistol så langt som funnstedet innebar. Vi 13

Wisconsin Innocence Project John Pray har vært med helt siden starten. Også når det gjelder bitemerker har vi funnet bruk av junk science. Det samme i øyevitneobservasjoner. Vi finner også falske tilståelser. Poliklarte å dokumentere at pistolen ble funnet et annet sted en der politiet sa. Vi er stadig på utkikk etter nye vinkler, sier Pray. tiet i Wisconsin har endret holdning og praksis over årene Innocence Project har drevet, og vi liker å tro vi har en del av æren for det. Ofte har det mye å si hvilke jurister som er involvert. Det er en menneskelig faktor her også. Han innser at arbeidsmengden og krav til resultater kan presse politi og påtalemyndighet. Det kan være et dilemma at studentene lærer tidsbruk og grundighet i hver sak som kanskje ikke er praksis når de kommer i jobb. Men det handler om å lære dem å legge vekt på detaljene. Det er ikke alltid alle disse undersøkelsene tar lang tid, det handler bare om å stille retten de riktige og kritiske spørsmålene, sier John Pray. Universitetet i Oslo og Advokatfirmaet Haavind inviterer til Evalueringsseminar om tvisteloven Vi har gleden av å invitere til et evalueringseminar om tvisteloven tirsdag 22. mai. PROGRAM Justisdepartementet om status i evalueringsarbeidet ved Bente Kraugerud. Domstolsperspektivet med innlegg fra Steingrim Bull fra Borgarting lagmannsrett og Torkjel Nesheim fra Oslo tingrett. Advokatperspektivet med innlegg fra Kine Steinsvik fra Regjeringsadvokaten og Rasmus Asbjørnsen fra Advokatfirmaet Haavind. Universitetsperspektivet med innlegg fra professorene Anne Robberstad og Inge Lorange Backer. Dato og tidspunkt: Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00-12.00 Møtested: Advokatfirmaet Haavind AS Bygdøy Allé 2 (Hydrobygget) Påmelding på mail til: a.stango@haavind.no Påmelding frist: 15. mai Det vil bli servering av lunsj. 14

Unik læring for studentene Studentene (f.v.) Melissa Mroczkowski, Andy Price og Eli Wykell er fulle av lovord om det de lærer på prosjektet. Hadde noen fortalt meg for fem år siden om disse sakene med feildømte, hadde jeg ikke trodd dem, sier student Andy Price. Jeg har nok endret synet på det juridiske systemet Jusstudent Andy Price opplevde å bli kastet ut på dypt vann da han begynte ved Innocence Project. Det er komplekse saker med mye materiale. Det praktiske arbeidet er utrolig lærerikt. Han har også jobbet med utvelgelse av saker. Fengselet jobber bra sammen med oss. Det første intervjuet jeg gjorde dreide seg om en sak med voldtekt og drap fra 1980-tallet, der det eksisterer DNA spor. Jeg tilbringer mye tid her. Vi blir en tett sammenknyttet gjeng som arbeider her. Folk holder kontakt i årevis etterpå. Gjennom arbeidet har han fått mange nye erfaringer. Jeg har sett steder i Milwaukee, den største byen i Wisconsin, jeg kanskje aldri hadde sett ellers. Jeg kommer fra en liten småby og kontrasten til deler av Milwaukee er enorm. Nabolag du blir sett rart på når du er hvit, og der det er farlig å vise seg i en dress. En verden hvor folk ikke stoler på politiet og ikke er fortrolig med advokater. I deler av Milwaukee er det vanlig å ha et rulleblad. Der jeg vokste opp var det en stor sak bare å få en bot. Jeg har nok endret synet på det juridiske systemet. Jeg ser at penger teller. De som ikke har råd til god juridisk bistand kommer dårligere ut. Hadde noen fortalt meg for fem år siden om disse sakene med feildømte, hadde jeg ikke trodd dem. Nå har jeg et annet syn. Tidligere satte jeg advokater og det juridiske systemet litt på en pidestall, men det gjør jeg ikke lenger. Mange tror vi kun ønsker å få drapsmenn ut av fengsel på grunn av tekniske feil. Men når vi forklarer dem fakta i sakene får de et annet syn. Intervjuer Intervjuer av klienter og vitner er en viktig del av jobben. 15

Wisconsin Innocence Project Når vi intervjuer må vi stille åpne spørsmål. Etter hvert kommer vi inn på mer spesifikke detaljer. Ved vitneintervjuer vet man aldri hvordan de vil reagere. De vil gjerne komme videre i livet og legge saken bak seg. Dessuten kan det være utfordrende å spore opp folk. Samarbeid med påtalemyndigheten er vekslende; noen ganger er det bra, andre ganger ikke. Klientene må fortelle historien sin om igjen når det er utskifting av studenter. Det vi først og fremst ber dem forklare er hvilke bevis påtalemyndighetene førte, og hva vitnene så. Vi studenter lager et transfer memo til de nye studentene, mens advokatene som er lærere fortsetter å følge saken fra år til år. Vi jobber med anerkjente og gode advokater, og vi jobber hardt. Vi legger ned et stort antall timer i intervjuer, forberedelser til intervjuer, med å skrive brev og begjæringer på vegne av klientene. Noe av det som var uventet tøft og vanskelig i programmet var faktisk de å se gjennom en del åstedsbilder. Jeg husker en tidlig morgen, jeg satt og drakk kaffe og dro frem en dokumentmappe i en sak, men visste ikke at det var åstedsmappen. Jeg holdt på sette kaffen i vrangstrupen. Andy Price sier de ofte ser resultatet av dårlig advokatarbeid. Vi har sett advokater som bare gjør fem minutters intervjuer. Han vedgår at Innocence Project har mer tid i forhold til et presset Public Defender Office. Vi har kanskje fem folk på en sak og 10-12 saker per student. De har sikker minst fem ganger flere saker på én person alene og bare én etterforsker. Ikke overrasket Studentene har forskjellig bakgrunn. Dominique McQueen er ikke overrasket over at uskyldige dømmes. At det forekommer dommer mot uskyldige har jeg alltid visst, og Dominique McQueen er ikke overrasket over sakene med feildømte. Vi ser ulike måter å skrive på, ulike måter å tenke på og jobbe på nesten tatt som en selvfølge. Der hun kommer fra i Milwaukee er det ikke uvanlig å høre om slikt, sier hun. Jusstudent Kelsey Jarecki Morin har vært tilknyttet prosjektet i ni måneder. Hun arbeider i ulike team sammen med medstudenter og lærere. For tiden arbeider jeg med tjue ulike saker, sier hun. Når studentene møter en ny klient må de forberede seg på alle mulige måter. Derfor trener studentene seg på å intervjue hverandre. Likevel kan det være tøft å bli kastet ut i det. Det første intervjuet jeg gjorde husker jeg godt. Det var litt skremmende. Hun har valgt prosjektet fordi hun ønsker å arbeide med strafferett og søkte kun jusskoler som har clinicalprogrammer. Samarbeidet med de andre studentene, også på tvers av de ulike teamene, er en viktig del. Vi lærer av hverandre, ser ulike måter å skrive på, ulike måter å tenke på og jobbe på. Student Melissa Mroczkowski synes det er utrolig nyttig å arbeide praktisk. Jeg valgte Madison på grunn av Innocence Project-programmet her. Jeg følger aktorstudieretningen, og ser for meg å jobbe i påtalemyndighetene når jeg er ferdig, selv om forsvarsadvokat også virker forlokkende. Hun sier det er mye feltarbeid, og det går mye tid til research og etterforskning, ikke minst for å etterprøve bevisføringen som har vært ført i saken, eller for å finne nye typer bevis. Hun forteller om en klient som ble frikjent etter at de beviste at fotavtrykkene som opprinnelig felte ham likevel ikke var hans. Gjennom å lese vitenskapelige tidsskrifter og finne frem til nye metoder for fotavtrykkbestemmelse klarte prosjektet å bevise at klienten var blitt dømt på grunnlag av vitenskap som ikke holdt mål. Det viste seg bare å være såkalt junk science, forklarer Mroczkowski. 16

Kelsey Jarecki Morin valgte universitetet i Madison nettopp på grunn av prosjektet. Stille spørsmål Student Eli Wykell legger vekt på at prosjektet lærer en å tenke annerledes og stille å spørsmål. Man skriver faktiske begjæringer, kommuniserer med faktisk påtalemyndighet og går i faktiske intervjuer med folk i fengsel. Man lærer på den måten hvilke spørsmål man som advokat skal stille. Findley er et forbilde på å hente inn nye metoder og kunnskap om bevisføring. Ikke minst er han en pioner på å hente tester for bevisføring fra vitenskaper som psykologi og ta det inn i jussen. Det gjelder for eksempel forskning på hvordan folk kjenner igjen og identifiserer gjerningsmenn, og om hvordan hukommelsen virker i praksis. Dette står i kontrast til hard science som fingeravtrykk, DNA, hårprøver og lignende, som retten tradisjonelt har stolt mer på. I likhet med flere andre prosjekter begrenser de seg ikke til kun saker der det foreligger DNA-bevis. Vi finner en rekke feil i disse sakene også, sier sier jusprofessor Keith Findley. Men i mange av sakene har frifinnelser kommet som et resultat av DNA teknologien. Det har vært 261 frifinnelser i USA ved DNA-tester i ettertid. Til sammen har det blitt sonet 3000 feildømte år i fengselet. 18 av de frikjente var dødsdømt. Rett person bak ugjerningene ble funnet i 107 saker. Dette dreier seg om svært alvorlige saker, som drap og voldtekt. Gjennom årene har de ulike prosjektene i USA lært mye om hvilke feil som gjøres i strafferettssystemet. Det var feil øyenvitneobservasjoner i 79 prosent av sakene som er endt med frikjennelse. Falske tilståelser i 15 til 24 prosent av sakene. Feil ved kriminalteknikken bidrar i 60 prosent av sakene. I 18 prosent av sakene var dommen basert på falske forklaringer fra en medinnsatt. Skepsis Lærdommen er at vi må være skeptiske til bevis. I alle sakene har man opprinnelig ment at bevisene for skyld var sterke. Vi ser at det har blitt gjort feil hos politiet, påtalemyndigheten og dårlig arbeid fra forsvarere, sier Findley. Han mener det trengs mer kunnskap om både falske tilståelser og feil øyenvitneforklaringer. Våre egne personlige oppfatninger om skyld kan være problematiske. Vi kan ta feil både en ene og den andre veien. Derfor må vi se på fakta. Når vi snakker om skyld og uskyld og hva som er sannheten i saken, så dreier det seg jo om bevisene holder. Hvor skal grensen gå? Og hva sier jussen om det? Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: 33 48 43 00 advisor@advisor.no www.advisor.no 17

Wisconsin Innocence Project Et nytt liv i Brian Avery sonet over tolv år i fengsel for væpnede ran. Så kom han i kontakt med Wisconsin Innocence Project. Ny vurdering av bevisene ble et gjennombrudd. (Milwaukee, Wisconsin) Vi treffer Brian Avery hjemme i Milwaukee. Han bor fortsatt i nabolaget han bodde i da han ble dømt for to væpnede ran, der en person ble skutt og skadet, som skjedde sommeren 1994. Brian Avery var den gang en lovende basketspiller med stipend til å begynne på et college. I dag spiller han ikke noe særlig mer, knærne ble skadet i fengselet, og han føler at de beste årene er tatt fra ham. Han jobber som bygningsarbeider gjennom et Community Center, har fått en sønn og er i gang med livet utenfor murene. Etter å ha sonet i tolv og et halvt år, viste det seg at overvåkningsfilmen fra ransstedet ikke viste Avery. Høyden på personen stemte ikke. Han er takknemlig for den jobben Innocence Project gjorde. Rettssaken den gang jeg ble dømt var kaotisk og det var store problemer med vitnene. Jeg ble dømt, men jeg visste at dette måtte bli rettet opp på et tidspunkt. Jeg hadde en rekke ankesaker og mange tilbakeslag. I fengselet kom jeg til slutt i kontakt med Innocence Project ved universitetet i Madison. Jeg møtte Keith Findley sammen med tre jusstudenter. Jeg tok imot Findley og studentene med åpne armer og følte jeg kunne stole på dem. Gjennombruddet kom da analyser av overvåkingsvideoen viste at det ikke kunne være jeg som var på filmen. Ny teknologi gjorde det mulig, forteller han. I dag har Brian Avery en sønn og er i gang med et liv utenfor murene. Tilståelse Årene i fengsel var tøffe. Han har vært ute i fem år nå. Til og med medfanger reagerte på at jeg satt der. Jeg satt i seks forskjellige fengsler, også i fengsel så langt unna som Oklahoma. Jeg opplevde gjenger, knivstikkinger osv. der inne. Vi satt to stykker på hver celle. Det er et eget liv bak murene, et eget samfunn der man må kjenne reglene. Under avhørene i etterforskningen skrev han under på en tilståelse. Politiet fikk det til å høres ut som det ikke var noen big deal, at det var det som skulle til for at jeg skulle få dra hjem. Ett år senere kom rettssaken. Advokaten min gjorde så mye som han overhodet kunne, men jeg ble jeg dømt. Jeg var knust. Under rettssaken var jeg sikker på at jeg ville frikjent. Han hørte om Innocence Project fra noen andre innsatte. Jeg har vel vært gjennom fem eller seks studentkull. Så kom vi over denne videoeksperten. Det ble gjennombruddet. Han har ikke særlig tiltro til rettssystemet lenger. Står du tiltalt, ja så er du skyldig. Sånn føler jeg at rettssystemet fungerer her. Da vi blir med ham en tur ut på basketbanen snakker han om at han forstår at folk flest ikke legger vekt på slike tilfeller som hans. Systemet må dømme folk for å få bukt med kriminaliteten. Noen blir dømt uskyldig, men du velger å tro at det gjelder «folk langt fra deg, og folk som ikke er som deg». Inntil det skjer deg selv eller noen nær deg. 18

frihet Du velger å tro at det gjelder folk langt fra deg eller folk som ikke er som deg

Wisconsin Innocence Project Skal selv studere jus Etter at Jarrett Adams ble frifunnet arbeider han i dag ved det offentlige forsvarerkontoret i Chicago. Han planlegger jusstudier fra høsten av. (Chicago, Illinois) Jarrett Adams husker godt første gang han traff studentene tilknyttet Wisconsin Innocence Project. Intervjuet med dem var utrolig viktig. De klarte å etablere en tidslinje og fikk tak i vitner som snudde hele saken. Bevisene i saken var svært tynne og svake og alle anklager ble til slutt frafalt. Slike feildommer skjer der fattigdom råder. Reaksjonene blant folk er sterke når en som antakelig er skyldig går fri. Men hvor reaksjonene når det viser seg at skyldige har blitt satt i fengsel?, spør han. Vi møter ham midt i Chicago sentrum, der han har jobb i Public Defenders Office. Han jobber der med saker som etterforsker og intervjuer. Han planlegger å studere jus og ønsker å spesialisere seg på strafferett. Jeg tror mitt kall i livet er å hjelpe andre. Mange arbeider med justismordsaker, men ikke alle er der når kameraene er slått av. Jeg vil være en modell for andre. Jeg vil også kunne relatere til klienter på en helt annen måte. Jeg begynte å lese jus allerede i fengselet. Jeg hjalp også andre fanger. De kalte meg for Little Johnny Cochran (kjent amerikansk advokat, fra blant annet OJ Simpsonsaken) Desperat Jeg prøvde desperat å få hjelp og skrev til alle mulige om saken min i fengselet. En uke før min siste ankemulighet fikk jeg saken opp igjen. Mange er partiske og vurderer ikke bevisene. Derfor er Innocence Project viktig for å bidra til å rette opp feil, sier Jarrett Adams. Det er nesten alltid noen som arbeider ved pultene i Innocence Project. Mange studenter legger ned svært mye tid her. Han mener mange etterforskere utvikler tunellsyn. Mange er partiske og vurderer ikke bevisene. Derfor er Innocence Project viktig for å bidra til å rette opp feil. Som tiltalt trenger du i det De klarte å etablere en tidslinje og fikk tak i vitner som snudde hele saken 20

minste en adekvat advokat. Min var ikke engang det. Mange får store problemer når de kommer ut etter soning. Mitt drømmeprosjekt ville være livet etter fengsel. Du kan ikke tro hvor tøft det er å komme ut. Det er som å komme ut i en jungel. Man har store muligheter til å lære mye galt i et fengsel. Selv foretrakk jeg å bruke tid på andre ting Han ble dømt for voldtekt da han var 17 år. Men selv sier han at det var frivillig sex som foregikk på rommet til college-jenta som anmeldte ham for voldtekt tre uker senere. Han mener det faktum at hun var hvit og han er svart spilte inn. Bevisene var imidlertid så tynne at forsvareren hans bestemte seg for ikke å kalle inn vitner. Inkludert et vitne som ville snudd hele saken. Det var en feil som koster Adams dyrt. Advokaten min var lat. Jeg var 17 år og hadde ingen erfaring med jus eller rettssaker. På studietur fra Norge Professor Ståle Eskeland ved Universitetet i Oslo har besøkt Innocence Project ved University of Wisconsin for å studere hvordan de arbeider. Han har tatt initiativ til et tilsvarende prosjekt i Norge. Men Forskningsrådet har avslått midler og Justisdepartementet er av ventende. Vi har søkt om penger fra Justisdepartementet for å utrede rammene for et norsk Innocence Project, og også vært i møte på statssekretærnivå, forteller jusprofessor Ståle Eskeland ved Universitetet i Oslo til Juristkontakt. Interessen var positivt avventende, sier han, men det er tre måneder siden departementet har latt høre av seg sist. Vi har også søkt frie forskningsmidler fra Norges Forskningsråd, men fikk avslag, fordi prosjektet ikke ble ansett som forskning. Det beror på en stor misforståelse, som jeg regner ikke blir gjentatt når vi nå søker på nytt. Får vi midler, kan prosjektet i beste fall komme i gang i løpet av våren 2013, sier Eskeland. Valgfag for studenter Professoren, som i mange år har engasjert seg Torgersen-saken, mener et Vi arbeider nå med et forslag til et valgfag, sier professor Ståle Eskeland (t.v.). Her sammen med Keith Findley. Interessen var positivt avventende norsk Innocence Project vil gi læringsmuligheter om praktisk og teoretisk arbeid med bevis som knapt noe annet fag. Vi arbeider nå med et forslag til et valgfag. Det vil i så fall bli et tillegg til faget bevislære, som nå er vedtatt opprettet som en del av det juridiske studiet. Opplegget vil antakelig bli, som i USA, at studenter, under tett oppfølgning fra ansvarlige lærere, vil få ansvar for å utrede og innhente alle tenkelige bevis som kan kaste lys over skyldspørsmålet i saker hvor en domfelt hevder at han er uskyldig dømt. Hvis det er grunnlag for det, vil prosjektet så fremme begjæring om gjenåpning for Gjenopptakelseskommisjonen, sier han. Det vil selvsagt ikke være tilstrekkelig at en domfelt hevder han er uskyldig dømt. Projektledelsen vil måtte foreta en foreløpig vurdering og på det grunnlaget imøtekomme eller avslå anmodning i saker som kommer inn, ser Eskeland for seg. 21

Nord-Østerdal tingrett består på Tynset I vinter mottok konstituert sorenskriver Tom L. Urdahl og fire ansatte på sorenskriverkontoret gledesbudskapet om at Nord-Østerdal tingrett unngår sammenslåing og består på Tynset. Nå setter de lit til prosessen som skal lede til samlokalisering med Nord-Østerdal jordskifterett. Av Jon Iver Grue Konstituert sorenskriver Tom L. Urdahl (fra venstre), førstekonsulent Randi Gjelten, førstekonsulent Inger Karin Kvisten, dommerfullmektig Silje Mebust og konsulent Aud Høistad ved Nord-Østerdal tingrett er glade for at domstolen på Tynset ikke blir nedlagt. Etter vedtak i innstillingsrådet, ble det besluttet å utlyse sorenskriverembetet fast. Det har vært en prosess der vi så at det ville gå i denne retningen. Folk har jobbet her i mange år, og det var veldig godt å få beskjed om at sammenslåingstanken er lagt død og at arbeidsplassene ikke skal røres. Vi har kake hver fredag, og denne fredagen ble «fredningen» feiret med ekstra stor Napoleonskake, smiler Urdahl. Han har permisjon fra stillingen som tingrettsdommer i Sør-Trøndelag tingrett, hvor han virket fra 2003, fram til han tiltrådte som konstituert sorenskriver på Tynset i 2010. Innstillingsrådet omgjorde den faste stillingsinstruksen etter søknadsfristens utløp, og dermed ble det en ny søknadsrunde. Drammenseren synes saksporteføljen er veldig spennende og trives så godt i Nord-Østerdal, at han er søker til den faste stillingen. Sorenskriveren blir trolig utnevnt rundt sankthans. Helt fra dag èn har det vært høy aktivitet fra kommunen, både administrativt og politisk for å beholde domstolen på Tynset. Det har betydd mye, sier Urdahl. Avdelingsdirektør Jann Ola Berget i Domstoladministrasjonen (DA), opplyser at en mulig sammenslåing av Nord-Østerdal tingrett ble diskutert i forbindelse med strukturelle endringer i domstolene for to-tre år siden. Da kunne de eventuelt bli berørt, men det ble aldri tatt noen konkret beslutning i så måte. Det er Stortinget som bestemmer antall domstoler, og DA forholder seg til den domstolstrukturen som til en hver tid foreligger. Det betyr at det ikke er noen umiddelbar fare for nedleggelse av Nord-Østerdal tingrett, fastslår han. Svært dårlige lokaler Domstolen har leiekontrakt i sorenskrivergården på Tynset fram til årsskiftet 2013/2014. Jordskifteretten må ut av de nåværende kontorlokalene når leiekontrakten går ut sommeren 2013. Arbeidet med å se på mulighetene for samlokalisering startet for et år siden. Det mest aktuelle alternativet er Nord-Østerdal videregående skole, som flytter inn i et helt nytt skolebygg høsten 2013. Lokalene til Nord-Østerdal tingrett i dag er i dårlig forfatning. Dette ønsker vi å gjøre noe med, fortsetter Berget. Èn ting er mangelen på møterom og kontorplasser. Enda verre er det at den eneste rettssalen ligger i loftsetasjen og er utilgjengelig for funksjonshemmede. Dette ble pinlig demonstrert i vinter, da et vitne i rullestol ikke kom seg til rettssalen på egen hånd og nektet å bli båret opp. Situasjonen ble løst med at vitnet forklarte 22

Den eneste rettssalen ligger i loftsetasjen og er utilgjengelig for funksjonshemmede seg i ekspedisjonen, etter at sorenskriverkontoret hadde stengt for dagen. Det var uverdig og alt for dårlig. Nå er vi i dialog med Hedmark fylkeskommune som huseier av skolebygget. Hvis vi kommer til enighet bør det være gode muligheter for at de to domstolene flytter inn nye lokaler høsten 2013. Et brukerutvalg med medlemmer som er ansatte i tingretten og jordskifteretten, hadde sitt første planleggingsmøte i april for å konkretisere behovene, opplyser Berget. Givende samarbeid Fram til nå er det bare Kviteseid i Vest-Telemark og Steinkjer i Nord- Trøndelag som har samlet arbeidsoppgavene til tingretten og jordskifteretten under samme tak. Urdahl opplever samarbeidet med Nord-Østerdal jordskifterett som veldig givende, og synes det er en nedtur hvis det ikke blir noen samlokalisering. Selv fikk han den såkalte «Alvdalsaken» i fanget kort tid etter at han begynte i embetet. Med bistand fra sorenskriver Morten Gunnes i Sør- Trøndelag administrerte han den fire uker lange hovedforhandlingen i en forsterket rett med tre meddommere. Det var utvilsomt den mest utfordrende rettssaken han har ledet, og han er godt fornøyd med måten den ble gjennomført på. Hvis en ikke blir berørt av at små barn er blitt utsatt for overgrep fra voksne har en problem med å fungere som dommer generelt sett. Ellers var det spesielt at hovedforhandlingen måtte holdes på Elverum 20 mil unna, ettersom to av de tiltalte satt i varetekt og Tynset ikke har arrestforvaring. Samtidig fikk han sett hvordan det kollegiale samarbeidet fungerer i Hedmark. Nord-Østerdal tingrett fikk låne, og la beslag på den største rettssalen i Elverum tinghus under hele rettssaken. Det bød ikke på problemer i det hele tatt, sier Urdahl. TLF Gammelt sorenskriverdistrikt Nordre Østerdalen ble etablert som eget sorenskriverdistrikt i 1837, da det ble delt fra Søndre Østerdalen. Sorenskriverkontoret har gjennom alle disse 175 årene vært på Tynset. Foruten sorenskriver Urdahl i en dommer og lederfunksjon, består kontoret av tre saksbehandlere og en dommerfullmektig. I alt betjener de et befolkningsgrunnlag på cirka 20.000 innbyggere, fordelt på de åtte kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal. Jeg synes vi har en veldig spredt saksportefølje med mange spennende saker, sier Urdahl. Om han sitter langt fra et større juridisk fagmiljø, oppleves ikke det som et stort savn i hverdagen. Han jobbet alene da han var advokat, samarbeider tett med dommerfullmektigen og er glad i å ringe kolleger for å rådføre seg med dem. Det blir hevdet at fagdommere noen ganger overkjører meddommerne i straffesaker, men han kjenner seg ikke helt igjen i det, sier han. Tvert i mot synes han at han har et utrolig fint samspill med meddommerne. Vi lærer av hverandre og kommer hverandre nærmere. Alle meddommere i den tiden jeg har vært her har vært en berikelse, er Urdahls uforbeholdne påstand. Hvis han i kraft av sin profesjon skulle ønske at noe var bedre, må det bli at stedet hadde flere advokater. Den faste forsvareren støtter meg i dette, og jeg prøver å oppfordre advokater til å opprette kontorer/filialer her, sier Tom L. Urdahl. 23