Boligpriser opp I 2 kvartal steg prisene på alle boligtyper, både eneboliger, småhus og blokkleiligheucr side 3 energ i 12i6 ill Fornybare energikilder utljnr ü ^i^,>tilt a^,nnenlandsk energiforbruk, side 4 I januar-juli var overskuddet på driftsbalansen med utlandet 12,6 milliarder, side 5 7 400 skadet 7 400 personer er skadet i trafikken hittil i ar, side 5 No kkeltall Ikens statistikk bringer hver uke oppdaterte økonomiske nøkkeltall, side 6 og 7
statistikk i neste nummer: Byggekostnadsindeks, boliger, september 1993 Havnestatistikk, 1 og 2 kv 1993 Hotellstatistikk, august 1993 Månedlig elektrisitetsstatistikk, august 1993 Utenrikshandelen med varer, august 1993 Nye publikasjoner: Lønnsstatistikk 1992 Publikasjonen inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå Den gir også tall fram til 1992 for gjennomsnittlig lønn pr normalårsverk basert på tall fra Nasjonalregnskapet, og den gir oversikt over viktige deler av lønnsstatistikken til Næringslivets Hovedorganisasjon (Norges offisielle statistikk C; 100, 141 sider, kr 75, ISBN 82-537-3909-5) Norsk økonomi 1988-1991: Hvorfor steg arbeidsledigheten så mye? Rapporten inneholder en analyse av mulige årsaker til økning i arbeidsledigheten (Torbjøm Eika: Rapporter 93/23, 38 sider, kr 75, ISBN 82-537-3912-5) Publikasjonene kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 86 49 64 Telefax: 22 86 49 76, eller: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 Formidling av statistikk: "Råstoff eller skreddersom"? Det statistiske grunnlagsmaterialet Statistisk sentralbyrå rår over gir muligheter for et utall av framstillings- og presentasjonsformer I hele prosessen fram til formidling/presentasjon gjøres det valg: Hvordan skal tabellene utformes, dvs, hvilke problemstillinger skal tabellene belyse? Hvilke tabeller skal presenteres hvor? Hva skal presenteres i form av diagram eller kart - og dermed bli satt spesielt i fokus? Det har vært en tradisjon i Statistisk sentralbyrå at en burde formidle det statistiske materialet så bredt og så ubearbeidd som mulig Dermed sikret en en nøytral og objektiv formidling: Resultatene ble derfor ofte gitt i form av store, detaljerte tabeller Det var i stor grad opp til brukeren å gjøre utdrag, summeringer, prosentutregninger og grafiske presentasjoner Svakheten var trolig at det bare var de mest iherdige tabellknuserne som fikk tak i viktig informasjon som kunne ligge gjemt i tallmaterialet I de senere årene har det vært en økende erkjennelse av at en ikke når fram til alle mulige brukere på en god nok måte, og at statistisk informasjon blir for lite utnyttet Utfordringen er: Hvordan hjelpe brukerne til å finne fram til den informasjon som tallmaterialet kan gi, og hvordan foil' 'idle statistisk materiale slik at brukeren kan gjøre seg nytte av dette til å finne svar på konkrete spørsmål? For å løse denne oppgaven vil datateknologien spille en sentral rolle; teknologien vil både gi hjelp til å søke etter aktuelt materiale og gi muligheter for å spre mer detaljert og ubearbeidd informasjon slik at brukeren selv kan gjøre sine analyser og presentasjoner Dette er grunnlaget for de satsinger som Statistisk sentralbyrå gjør både når det gjelder utviklingen av baser og formidling on-line, ved disketter - eller ved bruk av CD-ROM Brukerne vil dermed få direkte tilgang til store datamengder Dette stiller også krav til den dokumentasjon som beskriver dataene, og til brukerne når det gjelder å utnytte verktøyene for uttak og analyse Samtidig gir teknologien muligheter for å tilby mer "skreddersøm" i form av enklere tabeller, grafikk og analyserende materiale, slik som i Ukens statistikk, eller tabelluttak og analyser tilpasset den enkelte brukers behov Ukens leder Ukens statistikk nr 39/93
I 11 1 1 11 rnsincieks Tor orumoong, z KV 1 %J: Boligprisene på vei opp Prisene på selveierboliger gikk opp i 2 kvartal i år etter å ha falt kraftig de to foregående kvartalene Den totale prisindeksen steg med 5,8 prosent fra 1 kvartal og lå dermed bare 1,1 prosent under nivået på samme tid i fjor Utviklingen var den samme for alle boligtyper Småhus hadde den storste prisstigningen siste kvartal med en økning på 7,4 prosent Men prisindeksen var fremdeles 2,4 prosent lavere enn i 2 kvartal 1992 Prisen på eneboliger steg med 5,9 prosent fra 1 kvartal og kom dermed jevnt med nivået i 1992 Blokkleiligheter har haft et jevnt prisfall de siste årene, men en prisøkning på 4,2 prosent fra 1 til 2 kvartal i år betyr at denne trenden nå er brutt Storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim viste samlet en svært positiv prisutvikling Vi må helt tilbake til 3 kvartal 1991 for å finne et høyere prisnivå, og prisokningen omfattet alle boligtyper Dette var den eneste sonen med prisstigning fra 4 kvartal 1992 til 1 kvartal 1993, og tendensen fortsatte med 5,1 prosent prisøkning i det neste kvartalet Stavanger stod for den største prisstigningen blant Prisindeks for bruktbolig Sone 3 (Stavanger, Bergen og Trondheim) Selveier 1991=100 110 105 100 95 90 85 I 80 1 kv 91 1 kv 92 1 kv 93 Eneboliger Blokkleiligheter disse tre byene Prisene i Oslo m/ Bærum lå fremdeles 4,4 prosent under nivået på samme tid i fjor, men også her er markedet på vei oppover Prisøkningen var på 4,9 prosent siste kvartal Her domineres prisin&,en av utvildirtgen på blokkleilighetcs, både småhus og eneboliger hadde en prisstigning på godt over gjennomsnittet for regionen Prisen på eneboliger i Oslo m/bærum nådde sitt høyeste nivå siden 1 kvartal 1991 Antall omsetninger av selveierboliger økte på landsbasis med 23,3 pro- Byggearealstatistikk, august 1993: I august ble det i alt igangsatt 421 800 m2 bruksareal Det er 14,7 prosent mer enn på samme tid i ijor Mens boligbyggingen gikk litt ned sammenlignet med august i fjor, var det en stor økning i igangsatt bruksareal for andre bygg enn boliger, spesielt i fylkene Rogaland, Hordaland, Vest- Agder og Akershus I årets åtte første måneder ble det igangsatt 2 489 300 m 2 bruksareal, viser foreløpige månedstall Sammenlignet med endelige tall for 1992 er dette en nedgang på 9,1 prosent Nedgangen er størst i Oslo, Akershus og Østfold, mens Nord-Norge fortsatt har den største veksten Hittil i år er det fullført 2 750 800 m 2 bruks- Ny statistikk Ny statistikk Kilde: Byggearealstatistikk Utgis: Hver måned i Ukens statistikk og månedsheftet Bygginfo, også tilgjengelig i SSB-DATA Mer informasjon: John Bjørke, tlf 62 88 54 60, Ase Wilhelmsen, tlf 62 88 54 61 Vedleggstabeller side: 11-13 sent sammenlignet med 2 kvartal 1992 Oslo m/bærum skilte seg negativt ut med en nedgang i antall omsetninger på 10,0 prosent De andre storbyene, Stavanger, Bergen og Trondheim, hadde til sammenligning en sam let økning i antall omsetninger på 75,2 prosent fra 2 kvartal i statistikk statistikk Kilde: Prisindeks for bruktbolig Utgis: Hvert kvartal i Ukens statistikk og i månedsheftet Bygginfo Mer informasjon: Magnar Lillegård, tlf 62 88 54 64 Vedleggstabeller side: 14-16 Økt byggevirksomhet areal Dette er omtrent det samme som i anuar-au t i or Bruksareal i alt satt i gang hittil i hr Prosentvis endring fra i fjor' Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark -80-60 -40-20 0 20 40 60 ' Foreløpige tall i år mot endelige tall i fjor UKENS STATISTIKK presenterer hver uke aktuell statistikk og andre nyheter fra Statistisk sentralbyrå Redaksjon: Svein Longva (ansv red), Anne-Sissel Skånvik (red), Tom L Andersen (konjunkturtall og ok indikatorer) Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Bemtzen Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby Design: Bates Strategisk Design Trykk: LOBO Grafisk as Priser: Pr år: kr 590,- Enkeltnr: kr 35,- Salg/abonnement: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 OSLO Telefon: 22 86 49 64 Telefax: 22 86 49 76 Husk A oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk sentralbyrå Ukens statistikk nr 39/93 3
J r% r% t1 r% tnergivarepaianse og energiregnskap, I I og Elektrisitet erstatter olje Fornybare energikilder, inkludert elektrisitet, ved, avfall, avlut og deponigass, utgjor i dag om lag 55 prosent av totalt innenlandsk energiforbruk i Norge For 10 år siden var denne andelen bare 45 prosent Dette skyldes dels at elektrisitet har erstattet oljeprodukter til mange formal I tillegg blir en stadig økende del av husholdningsavfallet nyttiggjort til energiformål i form av produksjon av fjernvarme og deponigass Også industrien bruker mer bioenergi, feks er forbruket i treforedling fordoblet de siste 10 årene Energiforbruket i Norge, utenom energisektorene, har avtatt de senere årene Denne nedgangen kan forklares ut fra avgiftspolitikken, milde vintrer og lave konjunkturer Elektrisitet har i løpet av en 20-årsperiode økt sin andel av netto innenlandsk energiforbruk med 15 prosentenheter, fra 37 prosent i 1970 til 52 prosent i 1992 økningen har skjedd på bekostning av petroleumsprodukter, der andelen av sluttforbruket var 17 prosentenheter lavere i 1992 enn i 1970 Fram til 1982 kunne denne utviklingen forklares ut fra at elektrisitet relativt sett ble billigere enn olje Deretter, fram til 1989-90, utviklet imidlertid prisene seg i motsatt retning stort sett uten at elektrisitetsforbruket avtok i forhold til forbruk av petroleumsprodukter Mulige årsaker til denne utviklingen kan være økt bruk av elektrisk utstyr, høye kostnader ved installering og be tjening/ vedlikehold av oljebasert opp- Samordnet statistikk Energiregnskapet (ER) og energivarebalansen (EVB) er to ulike måter å stille opp tilgang og forbruk av energi på ER og EVB for 1991 og 1992 er generert ut fra samme datamateriale Dette betyr at de to oppstillingene er integrert og at alle forskjeller i tallene refererer seg til forskjeller i definisjoner ER følger energibruken i norsk økonomisk aktivitet slik som i Nasjonalregnskapet EVB følger energiflyten på norsk jord og er satt opp etter internasjonale prinsipper I ER skal all energi brukt av norske næringer og husholdninger være med, selv om energien er kjøpt og brukt i utlandet EVB tar kun med energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet Dette får først og fremst følger for utenriks sjøtransport og luftfart, der de to oppstillingene vil ha avvikende tall EVB skiller ut energivarer brukt til transportformål Det vil si at ikke bare energi forbrukt av transportbedrifter er inkludert i transportsektoren, men også forbruk til transport i andre næringer, heriblant industrien og husholdningene ER tar med forbruket av all energi under den sektoren forbruket hører hjemme, uavhengig av formal Dette fører til ulike føringer av transportoljene bensin, autodiesel, marin gassolje og tungolje EVB skiller ut energivarer brukt som råstoff, feks forbruk av flytende gass i plastproduksjon, mens ER fordeler også dette forbruket på næringer sammen med brenselsforbruket Energibæreres andel av totalt energiforbruk (ikke temperaturkorrigerte tall) Prosent 1980-1992 Prosent 100 80 60 40 20 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 varmingsutstyr, samt usikkerhet med hensyn til framtidige oljepriser Dette førte til at petroleumsproduktenes andel av totalt energiforbruk steg i 1986 Fra og med 1989 begynte imidlertid prisene på fyringsprodukter å øke kraftig Prisøkningene har flatet noe ut de siste årene og fra 1991 til 1992 falt prisen på parafin og fyringsolje nr 1 Men samtidig har dereguleringen av kraftmarkedet og stort tilsig av vann til magasinene ført til lavere kontraktpriser for alminnelig forsyning, i tillegg til en svært lav spotpris (Rapporter 93/16, SSB) Forbruket av tungolje er i 1992 mer enn halvert i forhold til 1988 Elektrisitet har erstattet mye av dette forbruket, men det har også skjedd en vridning mot bruk av lettere petroleumsprodukter med lavere svovelinnhold, i første rekke tungdestillater Forbruket av fyringsolje nr 1 og 2 har siden 1987 gått ned med 5-15 prosent hvert år og har ikke direkte erstattet tungolje Imidlertid har det i industrien vært økt bruk av gass som brensel Petr prod M, Elektrisitet Elli Andre Det har siden 1990 skjedd en vridning mot økt bruk av autodiesel og mindre bruk av bensin Dette kan ha sammenheng med avgiftspolitikken Nedgangen i bensinforbruket faller sammen med bensinavgiftsøkningen 1 juli 1992 I første halvår 1992 økte bensinforbruket med 2 prosent, mens det sank med 6 prosent i andre halvår sammenlignet med samme periode i 1991 Det innenlandske forbruket av energi, ikke temperaturkorrigert, har sunket siden 1987 Temperaturkorrigering av elektrisitetsforbruket viser at nedgangen først og fremst gjelder fra 1990 til 1991 Energiforbruket i 1991 var i overkant av 2 prosent lavere enn året før Foreløpige tall for 1992 antyder uendret energiforbruk i forhold til 1991 Energiforbruket i industri og bergverk har gått ned hvert år siden 1984 Dette har først og fremst sammenheng med en nedbygging av industrien og overgang til mindre energikrevende næringsvirksomhet Nedgangen de siste årene har også sammenheng med lave konjunkturer for de energiintensive næringene Produksjonsindeksen viser at tunge energiforbrukende næringer som "kjemiske råvarer", "treforedling" og "aluminium og ikke-jernholdige metaller" hadde nedgang i produksjonen fra 1991 til 1992 Kilde: Energoivarebalanse og energiregnskap Utgis: Arlig i Ukens statistikk Mer informasjon: Kristin Rypdal, tlf 22 86 49 49 og Ole Tom Djupskås, tlf 22 86 47 43 Vedleggstabeller side: 2-10 4 Ukens statistikk nr 39/93
PIN "14 44 D Statistisk sentralbyrå Ukens statistikk nr 39 1993 Vedleggstabeller 30 september 1993 Emne Nr Innhold Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 1 2 1 Energivarebalanse for Norge, 1991 2 12 2 Energibalanse for Norge, 1991 Enhet: Petajoule (PJ) = 10 15 Joule 3 12 3 Energivarebalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall 4 12 4 Energibalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall Enhet: Petajoule (PJ) = 10 15 Joule 5 12 5 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1991 6 12 6 Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring 1991 7 12 7 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1991 PJ 8 12 8 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1992 Foreløpige tall 9 12 9 Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring 1992 Foreløpige tall 10 12 10 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk av energivarer 1992 Foreløpige tall PJ 10 Byggearealstatistikk, àugust 1993 43 1 Bygg satt i gang Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug 1993 11 43 2 Byggevirksomheten i august Foreløpige tall Jan-aug1992 og jan-aug 1993 11 43 3 Bygg satt i gang januar-august Fylke Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug1993 12 43 4 Bygg i arbeid pr 31 august Fylke Foreløpige tall Aug 1992 og aug 1993 12 43 5 Bygg fullført januar-august Fylke Foreløpige tall Jan-aug 1992 og jan-aug 1993 13 Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 43 1 Prisindeks for bruktbolig Selveier 1991=100 1 kv 1991-2 kv 1993 14 43 2 Antall omsetninger Selveier 1991=100 1 kv 1991-2 kv 1993 15 43 3 Prisindeks for bruktbolig Borettslag 1991=100 1 kv 1992-2 kv 1993 15 43 4 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris Fylke/storby Selveier 1 kv 1991-2 kv 1993 16 Veitrafikkulykker med personskade, august 1993 46 1 Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter måned 1990-aug 1993 19 46 2 Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd Fylke Jan-aug 1992 og jan-aug 1993 19 46 3 Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe Fylke Aug 1993 20 46 4 Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe Jan-aug 1992 og jan-aug 1993 20 46 5 Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd Politidistrikt Jan-aug 1992 og jan-aug 1993 21 Utenriksregnskap, januar-juli 1993 50 1 Utenriksregnskap for januar-juli 1993 Foreløpige tall Mill kr Jan-juli 1992 og jan-juli 1993 22 50 2 Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet Mill kr 1985-juli 1993 24 50 3 Spesifikasjoner i kapitalregnskapet overfor utlandet Mill kr 1985-juli 1993 26 Side
Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 1 Energlvarebalanse for Norge, 1991 Mellom- Gass Ved, Rå- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme 1)avfall er 2)ende ser 3)tet 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 Mill 1000 tonn tonn toe 4) tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm 3 toe GWh GWh 1 Produksjon 330 143 939 92178 3912 845 5961 1531 1130 27777 715 111009 1545 11 Prod av primære energibærere 330 939 92178 6) 174 '9 902 27777 s) 12 Prod av sekundære energibearere 143 3737 845 5961 1531 228 715 111009 1545 2 Import 601 829 0 1621 488 147 796 456 1033 - - 3274-3 Eksport 271 93 0 81777 2134 318 3182 925 1102 25209-6049 4 Bunkers 7) - - - 178 215 - - - 5 Lagerendring (+ nedgang, - økning) 21-2 235 61 23 30-27 -2-6 Brutto innenlands tilgang (1+2-3-4+5) 681 876 939 12257 2326 697 3428 820 1059 2567 715 108234 1545 8 Omvandling til andre energibærere 27 23 101 11536 222 38 131 423 24-2 365-81 I jernverk - 23 - _ - - 82 I oljeraffinerier - - - 11536 222 38 125 422 24, 83 I varmekraftverk 2 0-84 I kraftvarmeverk 27-48 85 I fjemvarmeverk - - 53 4 0 - _ 2 365 _ 9 Forbruk i energisektorene _ - 4 0 120 15-2758 619 2163 91 Olje- og gassutvinning _ - - 0 ") 106 12-2758 - 105 92 Kullutvinning _ - 1 0 4 - - 27 93 Oljeraffinerier - o - 5 3 - - 619 431 94 Pumpekraftstasjoner - - 637 95 Vannkraftstasjoner _ - 3 0 5 0 - - - 905 96 Varmekraftverk _ - 27 97 Kraftvarmeverk O- - _ 17 98 Fjemvarmeverk, o - -,_ 16 10 Energibærere forbrukt som råstoff 101 I prod av kjemiske avarer 102 I annen industri 3 3 - - 998 3-998 0 3 _ 11 Svinn 3 8) 7922 9) 529 12 Statistiske feil (6-8-9-10-11-13) 3 11 722 362 36 403-19 13 Netto innenlands sluttforbruk 651 841 838-1735 620 2774 12) 401 6 1O)191-1220 31-92 99005 1016 14 Industri og bergverk 639 840 415-11 1 219 308 28-87 44755 216 141 Bergverk _ - 0 0 10 16 0 - - 735 142 Treforedling 15-306 - 0 0 3 72 0 - - 6529 1 143 Prod av kjemiske råvarer - 151 3-0 - 2 54 2-61 4770 81 144 Prod av jern, stil og ferrolegeringer 402 403 0-0 - 5 7 0-10 7434 9 145 Prod av ikke-jernholdige metaller - 182 - - 0 0 40 21 5-16 17089-146 Annen industri 222 103 106-10 1 160 138 21 - - 8197 125 15 Transport - - - - 1722 470 1419 70 - - - 637-151 Banetransport - - - - - - 31 - - - - 637-152 Lufttransport - - 3 470-153 Vegtransport - - - - 1719-894 - - 154 Sjøtransport - - - - - - 493 70 - - - 16 Fiske 3 0 386 11 16 17 Jordbruk 1 178 4 662 5 18 Private husholdninger 7 1 423-142 217 0 3-32614 295 19 Andre forbrukergrupper 5 354 8 5 20337 483 Medregnetpetrolkoks 2 Omfatter autodiesel, marine gassoljer, fyringsolie nr 1 og 2 og tungdestillater 3 Omfatter jernverksgass, raffinerigass og brenngass * 1000 tonn oljeekvivalenter 5 Av dette; varmekraft 429 GWh * Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass 7 Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet 8 Tap i overførings- og fordelingsnettet Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft 1 Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil 11 Kun stasjonært forbruk 12 Inkludert forbruk av spillolje ol 2
Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabou 2 Energibalansel for Norge, 1991 Enhet: Petajoule (PJ) = 10' 5 Joule Petro- Natur- Ved, RA- leums- gass og Vann- Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- trisi- varme Total avfall dukter gass energi 2)tet 11 Produksjon av primære energibærere 9 37 3964 49 1142 468-5669 2 Import 17 26 0 70 128 - - 12-252 3 Eksport 8 3 0 3516 333 1036 22-4918 4 Bunkers - - - - 16 - - - - 16 5 Lagerendringer (+ nedgang, - økning) 1-0 10 4-14 7 Netto innenlands tilgang(11+2-3-4+5) 3)19 23 37 527-168 106 468-10 - 1002 8 Omvandling til andre energibærere 1 1 1 496 35 0 468 1 1004 12 Produksjon av sekundære energibærere 5-530 31-400 6 971 9 Forbruk i energisektorene - - - 6 140-8 - 154 10 Energibærere forbrukt som råstoff - 46 - - - - 46 11 Svinn - - 29 2 31 12 Statistiske feil (7-8+12-9-10-11-13) 0 0-31 34-8 - -4-54 13 Netto innenlands sluttforbruk 4) 18 26 36-240 4-356 4 685 131 Industri og bergverk 18 26 18-24 4-161 1 252 132 Transport - - - - 160 - - 2-162 133 Andre forbruksgrupper o o is - 56 - - 193 3 271 14 Forbruk som nyttiggjort energi s) 16 21 23-100 4-356 4 523 141 Industri og bergverk 14 21 12-20 4-161 1 233 142 Transport - - - - 40 - - 2-43 143 Andre forbruksgrupper o o 12-40 - - 193 3 248 15 Energitap hos forbrukerne (13-14) 6 4 5 13-140 o - - - 161 151 Industri og bergverk 4 5 6-4 o - - - 19 152 Transport - - - - 119 - - - - 119 153 Andre forbruksgrupper 0 0 6-17 - - - - 23 Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for A veie sammen de ulike energibærerne 2 Elektrisitet er behandlet som sekundawnergibaarer Vannfallsenergien er primer energikilde for den elektrisiteten som blir produsert i vannkraftstasjonene I 1991 ble det produsert 110 580 GWh i vannkraftstasjonene Ved produksjonen blir det antatt at 15 prosent av vannfallsenergien går tapt Tallet framkommer på følgende måte: 110 580 GWh * 3,6 * 10' 3 PJ/GWh * 100/85 = 468 PJ 3 Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang " for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen For å unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 12 "Produksjon av sekundære energibærere" ikke tatt med i linje 7 4 Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet i energibærere levert til innenlands sluttforbruk Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne 5 Linje 14 "Forbruk som nyttiggjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper for hver energibærer Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag 3
Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 3 Energivarebalanse for Norge, 1992 Foreløpige tall Mellom- Gass Ved, RA- Ben- Para- des- Tung- gjort Natur- Andre Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje sin fin tillat- olje flyt- gass gas- trisi- varme 1)avfall er 2)ende ser 5)tet 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 Mill 1000 tonn tonn toe 4) tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sm 3 toe GWh GWh 1 Produksjon 11 Prod av primære energibærere 12 Prod av sekundære energibærere 2 Import 3 Eksport 4 Bunkers 7) 5 Lagerendring (+ nedgang, - økning) 391 166 995 105235 4445 1058 6337 1732 1251 28705 868 117681 1552 391 995 105235 (1) 217 9) 1029 28705 9) 166 4228 1058 6337 1732 222 868 117681 1552 617 788 1 1120 390 150 610 639 972 - - 1359-168 111 0 92568 2852 345 3839 1444 1155 25721-10104 - - - - - - - 211 280 - -139 15-595 20-13 -3 0-7 6 Brutto innenlands tilgang (1+2-3-4+5) 701 858 996 13192 2003 851 2895 648 1061 2984 868 108936 1552 8 Omvandling til andre energibærere 27 16 :104 13519 210 26 74 705 5-1 383 81 I jernverk - 16 - - - - - - - - 82 I oljeraffinerier - - - 13519 210 26 72 705 5 83 1 varmekraftverk - - - - 1 0-84 I kraftvarmeverk 27-49 - _ - - - - 85 I fjemvarmeverk - - 55 - _ 1 0 - - 1 383 9 Forbruk i energisektorene - - - 4 10 132 5-2886 782 2410 91 Olje- og gassutvinning - - - - - 10 ' 1) 117 2-2886 - 105 92 Kullutvinning - - - 1-4 - - _ 27 93 Oljeraffinerier - - - - 1 0 5 3 - - 782 463 94 Pumpekraftstasjoner - - - - - - - - - 689 95 Vannkraftstasjoner - - - - 3 0 6 0 - - - 1059 96 Varmekraftverk - - - - _ - - - 27 97 Kraftvarmeverk - - - - _ 0 - - 10 98 Fjernvarmeverk - - - - 0 - - 29 10 Energibærere forbrukt som råstoff 101 I prod av kjemiske råvarer 102 I annen industri 3 0 - - 974 2 - - - 974 0 0 11 Svinn 12 Statistiske feil (6-8-9-10-11-13) -7 13 Netto innenlands sluttforbruk 671 850 892 0 9) 8756 9) 516-327 90 177-128 -378 51 10) 98-31 1-1695 638 2817 12) 315 30-85 97418 1035 14 Industri og bergverk 660 849 469-9 1 197 251 28-79 44418 220 141 Bergverk - 0 1 9 13 0 - - 660-142 Treforedling 15-360 - 0 0 3 59 0 - - 6815 0 143 Prod av kjemiske råvarer - 152 3 0-2 44 2-54 5076 89 144 Prod av jern, stål og ferrolegeringer 430 412 0-0 - 5 5 0-8 7466 2 145 Prod av ikke-jernholdige metaller - 180 - - 0 0 35 18 5-16 16702-146 Annen industri 215 104 106-9 1 144 112 21 - - 7699 129 15 Transport - - - - 1683 487 1546 58 - - - 621-151 Banetransport - - - 33 - _ 621 _ 152 Lufttransport - - - - 3 487 _ - - 153 Vegtransport - - - - 1680-968 - - - - 154 Sjøtransport - - - - - - 545 58 - _ - - 16 Fiske 3 0 368 3 10 17 Jordbruk 7 1 176 1 646 3 18 Private husholdninger 5 2 423-140 185 0 3-32569 270 19 Andre forbrukergrupper 10 344 2 6 19164 532 Medregnet petrolkoks 2 Omfatter autodiesel, marine gassoljer, fyringsolje nr 1 og 2 og tungdestillater 3 Omfatter jemverksgass, raffinerigass og brenngass 4 1000 tonn oljeekvivalenter 5 Av dette; varmekraft 422 GWh Kondensat og NGL fra produksjon av råolje og naturgass 7 Leveranser i norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet $ Tap i overforings- og fordelingsnettet Tap i fordelingsnettet og avkjøling mot luft 10 Omfatter forbruk i rørtransport- og terminalsystemet, svinn og statistisk feil '1 Kun stasjonært forbruk 12 Inkludert forbruk av spillolje ol 4
Energivarebalpnse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 4 Energibalansel for Norge, 1992 Foreløpige tall Enhet: Petajoule (PJ) = 10 1 5 Joule Petro- Natur- Ved, Rå- leums- gass og Vann- Elek- Fjern- Kull Koks avlut, olje pro- annen falls- trisi- varme Total avfall dukter gass energi 2)tet 11 Produksjon av primære energibærere 11 39 4525 57 1180 497-6309 2 Import 17 25 0 48 121 - - 5-216 3 Eksport 5 4 0 3980 417 1057-36 - 5500 4 Bunkers - - - - 20 - - - - 20 5 Lagerendringer (+ nedgang, - økning) -4 - -26 -o - -29 7 Netto innenlands tilgang(11+2-3-4+5) 3)20 21 40 567-260 123 497-31 - 975 8 Omvandling til andre energibærere 1 o 1 581 42 0 497 1-1124 12 Produksjon av sekundære energibærere 6-585 37-424 6 1057 9 Forbruk i energisektorene - - _ - 7 152 _ 9-167 10 Energibe3rere forbrukt som råstoff - 45 - - - - 45 11 Svinn - - 32 2 33 12 Statistiske feil (7-8+12-9-10-11-13) 0 -o - -14-7 4 - -o - -17 13 Netto innenlands sluttforbruk 4) 19 27 38 238 4 351 4 679 131 Industri og bergverk 19 27 20-20 3-160 1 250 132 Transport - - - - 164 - - 2-119 133 Andre forbruksgrupper o 0 18-53 - - 189 3 310 14 Forbruk som nyttiggjort energi 5) 15 21 25-97 3-351 4 516 141 Industri og bergverk 15 21 13-17 3-160 1 230 142 Transport - - - - 42 - - 2-44 143 Andre forbruksgrupper o o 1 2-38 - - 189 3 241 15 Energitap hos forbrukerne (13-14) 4 5 13-141 o - - - 164 151 Industit og bergverk 4 5 7-3 o - - - 19 152 Transport - - - - 122 - - - - 75 153 Andre forbruksgrupper o o 6-16 - - - - 69 Energibalansen er laget med utgangspunkt i energivarebalansen Det teoretiske energiinnhold er brukt som vekter for A veie sammen de ulike energibærerne 2 Elektrisitet er behandlet som sekundair energibærer Vannfallsenergien er primer energikilde for den elektrisiteten som blir produsert vannkraftstasjonene 11992 ble det produsert 117 259 GVVh i vannkraftstasjonene Ved produksjonen blir det antatt at 15 prosent av vannfallsenergien går tapt Tallet framkommer på følgende måte: 117 259 GWh * 3,6 * 10; 3 PJ/GWh * 100/85 497 PJ 3 Linje 7 er kalt "Netto innenlands tilgang "for å markere at den er forskjellig fra linje 6 i energivarebalansen For A unngå dobbelttellinger og dermed gjøre det mulig å lese balansen horisontalt, er linje 12 "Produksjon av sekundære energibærere" ikke tatt med i linje 7 4 Linje 13 omfatter det teoretiske energiinnholdet I energibærere levert til innenlands sluttforbruk Dette tilsvarer linje 13 i energivarebalansen multiplisert med koeffisienter som gir uttrykk for det teoretiske energiinnholdet i de forskjellige energibærerne 5 Linje 14 "Forbruk som nyttiggjort energi" tar hensyn til at ikke all energi blir nyttiggjort i praksis Tallene er framkommet ved å multiplisere verdiene i linje 13 med bruksvirkningsgrader Det er anslått bruksvirkningsgrader for hhv industri og bergverk, transport og "andre forbrukergrupper" for hver energibærer Siden hver av disse tre hovedgruppene er svært uensartet, vil koeffisientene gi uttrykk for gjennomsnittstall Det presiseres at bruksvirkningsgradene (og dermed også tapene) er beheftet med stor usikkerhet Tallene må derfor bare oppfattes som grove anslag 5
Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 5 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk l av energivarer 1991 Ved, Natur- Andre Mel- Kull Koks2tre- Rå- gass gasser3bensin Parafin lom- Tung- Elektri- Fjernavfall, olje og gass destil- olje sitet varme avlut, gjort lat avfall flytende 1000 1000 1000 1000 Mill 1000 1000 1000 1000 1000 GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon 330 - - - - - - - - - - - Vareinnsats - - - - - - -1 0-4 - -27 Utvinning av råolje og naturgass Produksjon - - -921 78 27777 9674 174 5- - - - - Vareinnsats - - - - -27586- - 0-1897 -127-105 Vannkraftverk Produksjon - - - - - - - - - - 110580 Vareinnsats - - - - - - -3 0-5 0-1542 Norsk primærproduksjon 330 - - 92178 25019 967 170 0-198 -12 108907 Import 601 829 0 1621-1108 488 147 796 456 3274 Eksport -271-93 0-81777 -25209-1182 -2134-318 -3182 :-925-6049 Norske kjøp ute - - - - - - 30 92 1290 6307 - Utenlandske kjøp i Norge - - - - - - -30-78 -42-58 Lagerendring (+Ned, -Opp) 21-2 235-2 61 23 30-27 Primærtilgang 681 733 0 12257-191 891-1415 -134-1306 5741 106132 Oljeraffinerier Produksjon - 143 - - - 863 3686 835 5961 1464 - Vareinnsats - - - -11536 - s -645-222 -38-130 -425-431 Varmekraftverk Produksjon - - - - - - - - - - 325 - Vareinnsats - - - - - - - - -2 0-27 - Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon - - - - - - - - - - 104 15452 Vareinnsats -27 - -101 - - - - -4 0-398 - An nen tilgang2 939 83 52 10 6710 Registrert svinn, tap Statistisk feil -3-11 -722 191-362 -36 19-7922 -529 1220 Registrert bruk utenom energisektorene 651 864" 838 1186 173e 637 4117 6865 99005 13 1016 Av dette brukt innenlands 651 864 838 1186 1708 545 2666 401 99005 1016 Herav astoff/reduksjonsmidler 498 847 1070 3 3 Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også_ petrolkoks 3 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan 4 Våtgass fra Kårstø 5 Naftalignende kondensat fra Kårstø Inkl gassterminal 7 Inkl forbruk supplybåter og raoljetransport 6 Medregnet spillvarme fra industrien, 134 GWh Produksjon utenom energisektorene 1 Inkluderer spillolje 01 " Av dette er 386 tusen tonn petrolkoks 12 Av dette er 812 tusen tonn blyfri bensin 13 Av dette er 7373 GWh tilfeldig kraft 6
Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 6 Energlregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter na3ring 1 1991 Ved, Andre tre- gasser2mel- Elek- Kull Koks avfall og gass Bensin Parafin lom- Tung- tilsiavlut, gjort destil- olje tet avfall flytende lat 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 GWh tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn IALT 651 864 838 1186 1738 637 4117 6865 99005 Landbruk og fiske 5 - - 16 1 590 15 662 Jordbruk 5 - - - 12 1 161 4 662 Skogbruk - - - - 1-16 - - Fiske - - - - 3-412 11 - Bergverksdrift - - - 0 0 0 40 16 735 Malmgruver - - - 0 0 0 11 15 504 Annen bergverksdrift - - - 0 0 0 29 1 231 industri 639 863 415 1177 13 4 368 292 44020 Produksjon av næringsmidler 4-0 3 4 3 104 75 2451 Produksjon av lær og tekstilvarer - - - 0 0 0 5 3 207 Produksjon av trevarer - - 103 0 0 0 15 8 760 Treforedling 15-306 0 0 0 6 72 6529 Grafisk produksjon og forlag - - - 2 2 0 3 0 398 Produksjon av kjemiske råvarer - 151 3 1133 3-6 54 4770 Produksjon av kjemisk-tekniske-, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprod 96 88-1 1-17 16 1069 Produksjon av sement og kalk 107 6 - - 0-6 1 178 Produksjon av andre mineralske prod 15 9-8 0 0 23 28 637 Produksjon av jern og stål 63 2-0 0-3 7 755 Produksjon av ferrolegeringer 339 425 0 0 0-4 - 6680 Produksjon av aluminium - 172-1 0-46 5 14675 Produksjon av andre metaller - 10-21 0-11 16 2414 Støping av metaller - - 0 0 0 0 1-154 Produksjon av verkstedprodukter, industriproduksjon ellers - 0 3 8 3 0 47 7 2343 Oljeboring - - - - - - 70 - - Bygge- og anleggsvirksomhet - - - - 8 0 144-531 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet - - - - 195 2 169 1 5920 Varehandel - - - - 192 2 1591 4625 Hotell- og restaurantdritt - - - - 2-10 - 1295 Transport, lagring, post og telekommunikasjon - - - - 67 405 2341 6534 1420 Transport, jernbane, sporveg og rutebil - - - - 1-137 - 637 Drosjetransport - - - - 17-15 - - Annen landtransport - - - - 11-452 - - Utenriks sjøfart - - - - - - 1400 6464 - innenriks sjøfart Luftfart - - - - - - 313 70 - - - - - 3 405 - - - Tjenester i tilknytning til transport - - - - 3-17 - 267 Post og telekommunikasjoner - - - - 33-8 - 516 Bank- og forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting - - - - 53 0 16-1580 Annen privat tjenesteyting - - - - 30 5 46 4 2484 Offentlig forvaltning - - - 6 5 77 139 3 9039 Administrasjon, stat og kommune unntatt forsvar - - - - 2-11 - 1440 Undervisning og forskningsvirksomhet - - - - - - 19-2447 Helse- og veterinaartjenester, sosial omsorg - - - - - 1 37 3 2841 Andre sektorer, offentlig forvaltning - - - 6 2 76 71 0 2311 Private husholdninger 7 1 423 3 1353 142 264 0 32614 i Omfatter også energivarer brukt som råstoff Fjernvarme er ikke med i tallene 2 Brenngass og metan 7
Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 7 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk' av energivarer 1991 PJ Ved, tre- I alt Kull Koks avfall, avlut, avfall Petro- Rå- Natur- leums- Elektri- Fjernolje gass pro- sitet varme dukter2 Uttak av energivarer 5562 9 - Energibruk i uttakssektorene -129 - - Import og norske Nap i utlandet 569 17 26 Eksport og utenlandske kjøp i Norge -4927-8 -3 Lagerendring (+ Ned, -Opp) 14 1 0-3964 1142 493 398 - - -113-9 -6 0 70-445 12 0-3516 -1036-342 -22 10 4 Primærtilgang 1090 19 23 0 527-8 147 382 - Oljeraffinerier -3-5 - -496-489 -2 - Andre energisektorer, annen tilgang 50-1 - 36 - - 9 0 6 Registrerte tap, statistiske feil -84 0 0 - -31 8-34 -24-2 Registrert bruk utenom energisektorene 1052 18 27 36 - - 611 356 4 Utenriks sjøfart 323 - - - - - 323 - - Innenlandsk bruk 730 18 27 36 0 0 288 356 4 Landbruk og fiske 29 0 - - - - 27 2 0 Kraftintensiv industri 197 11 24 0 - - 56 105 0 Annen industri og bergverk 109 7 4 18 - - 25 56 0 Andre næringer 180 - - - - - 103 76 2 Private husholdninger 214 0 0 18 - - 77 117 1 Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også gass gjort flytende, ratfinerigass, brenngass og metan Petrolkoks er ført under koks 3 Våtgass og kondensat fra Kårstø 8
Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 8 Energiregnskap Utvinning, omforming og brukl av energivarer 1992 Foreløpige tall Ved, Natur- Andre Mel- Kull Koks2tre- Rå- gass gasser Bensin Parafin lom- Tung- Elektri- Fjernavfall, olje og gass destil- olje sitet varme avlut, gjortat avfall flytende 1000 1000 1000 1000 Mill 1000 1000 1000 1000 1000 GWh GWh tonn tonn toe tonn Sm3 toe tonn tonn tonn tonn Bryting av kull Produksjon 391 Vareinnsats -10-4 -27 Utvinning av råolje og naturgass Produksjon - 105235 28705 110342175 Vareinnsats - -28868-10 -2357-27 -105 Vannkraftverk Produksjon - - - - - - 117259 Vareinnsats - - -3-6 0-1748 Norsk primærproduksjon 391 - - 105235 25819 1103 214-10 -244-2 115379 Import 617 788 1 1120-1042 390 150 610 639 1359 Eksport -168-111 - -92568-25721 -1239-2852 -345-3839 -1444-10104 Norske kjøp ute - - - - - - 29 99 1217 6029 Utenlandske kjøp i Norge - - - - - - -29-80 -45-75 Lagerendring (+Ned, -Opp) -139 15-595 -7 20-13 -3 0 Primærtilgang 701 693 1 13192 98 899-2228 -199-2303 5148 106634 Oljeraffinerier Produksjon - 166 - - - 1020 4179 1047 6337 1680 _ Vareinnsats - - - -13519 - -787-211 -26-76 -708-463 - Varmekraftverk Produksjon - - - - - - - - - - 331 - Vareinnsats - - - - - - - - -1 0-27 - Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk Produksjon - - - - - - - - - - 91 15529 Vareinnsats -27 - -104 - - - - - -1 0-423 - Annen tilgang9 995 78 48 11 51' Registrert svinn, tap - -8756-516 Statistisk feil -4 7 327-98- -55-90- -177 128-378 " 31-1 Registrert bruk utenom energisektorene 671 866 892 1156 1698" 657 4083 6549 97418 1035 Av dette brukt innenlands 671 866 892 1156 1669 558 2675 315 97418 1035 Herav råstoff/reduksjonsmidler 517 847 1045 3 Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også petrolkoks 3 Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan 4 Våtgass fra Kårstø 5 Naftalignende kondensat fra Kårstø 8 Inkl gassterminal 7 Inkl forbruk i supplybåter og råoljetransport Medregnet spillvarme fra industrien, 111 GWh Produksjon utenom energisektorene 10 Inkluderer spillolje ol 11 Av dette 940 tusen tonn blyfri bensin 9
Energivarebalanse og energiregnskap, 1991 og 1992 Tabell 9 Energiregnskap Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring l 1992 Foreløpige tall Ved, Andre Mel- Tung- Elek- Fjern- Kull Koks tre- gasser2bensin Parafin lom- olje trisi- varme avfall, og gass destil- tet avlut, gjort lat avfall flytende 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 GWh GWh tonn tonn toe toe tonn tonn tonn tonn IALT 671 866 892 1156 1698 657 4083 6549 97418 1035 Landbruk og fiske 7 16 1 568 4 646 13 Landbruk 7 13 1 176 1 646 3 Fiske 3 392 3 10 Bergverksdrift 0 0 1 38 13 660 Industri 660 864 469 1145 12 1 325 238 43758 220 Treforedling 15-360 0 - - 6 59 6815 - Kraftintensiv industri 430 760 3 1122 2-64 67 29244 91 Annen industri 215 104 106 22 9 1 256 112 7699 129 Bygge- og anleggsvirksomhet 7 1 148 503 Transport mv - - - - 62 421 2391 6292 1369 21 Jernbane, sporvei mm - - - - 0-139 - 621 - Landtransport ellers - - - - 24-528 - - - Utenriks sjøfart - - - - - - 1359 6234 - - Innenriks sjøfart - - - - - - 341 58 - - Lufttransport - - - 3 421 - - Tjenester innen transport, post og telekommunikasjoner - - - - 35-23 - 748 21 Varehandel, private og offentlige tjenester 8 276 93 371 2 17913 511 Private husholdninger 5 2 423 3 1325 140 241 32569 270 Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Brenngass og metan Tabell 10 Energiregnskap Utvinning, omforming og bruk l av energivarer 1992 Foreloplge tall NJ Ved, Petrotre- Rå- Natur- leums- Elektri- Fjern- 1 alt Kull Koks avfall, olje gass pro- sitet varme avlut, dukter2 avfall 6195 Uttak av energivarer 11 - - Energibruk i uttakssektorene -137 _ - - Import og norske kjøp i utlandet 518 17 25 0 Eksport og utenlandske kjøp i Norge -5510-5 -4 - Lagerendring (+ Ned, -Opp) -29-4 0 4525 1180-119 48 - -3980-1057 -26 573 422 - -11-7 - 423 5 - -427-36 - 0 - Primærtilgang 1038 20 21 0 567 4 42 384 - Oljeraffinerier -40-6 - -581-538 -2 - Andre energisektorer, annen tilgang 51-1 - 38 - - 8 0 6 Registrerte tap, statistiske feil -16 0 0-14 -4 7-31 -2 1033 Registrert bruk utenom energisektorene 19 27 38 Utenriks sjøfart 312 - - - Innenlandsk bruk 721 19 27 38 Landbruk og fiske 28 0 - - Kraftintensiv industri 195 12 24 0 Annen industri og bergverk 107 6 4 20 Andre næringer 180 - - - Private husholdninger 211 0 0 18 - - 594 351 4 312 - - - - 283 351 4 - - 25 2 0-54 105 0-22 55 0 107 71 2 75 117 1 Omfatter også energivarer brukt som råstoff 2 Omfatter også gass gjort flytende, raffinerigass, brenngass og metan Petrolkoks er fort under koks 3 Våtgass og kondensat fra Kårstø 10
Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 1 Bygg satt I gang Foreløpige taill August Endring Januar-august Endring 1992 1993 prosent 1992 1993 prosent Antall boliger 1 533 1 400 43,7 10 547 8 977-14,9 Bruksareal, 1000 m2 I aft 367,9 421,8 14,7 2 737,0 2 489,3 Boliger 202,2 198,6 1 328,8 1 190,4 :10,4 Andre bygg 165,8 223,2 34,6 1 408,2 1 298,9 Tallene for 1992 er endelige månedstall Tabell 2 Byggevirksomheten I august Foreløpige talll Bygg satt i gang Bygg i arbeid Bygg fullført August Pr 31 august August Januaraugust Januaraugust BOLIGER Antall 1992 1533 10547 16158 1448 11656 1993 1400 8977 13569 1390 9663 Bruksareal til boliger 1000 m2 1992 2022 13288 25442 1870 15070 1993 1986 11904 20962 1639 12536 ANDRE BYGG Bruksareal til 1992 1658 14082 32608 1929 12310 annet enn bolig 1993 2232 12989 27103 2496 14972 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 1992 1993 272 336 1537 1798 3107 3017 213 290 1474 1749 Bergverksdrift 1992 159 1515 4019 298 1791 og industri 1993 298 1713 3460 639 2257 Varehandel, bank, finans og forsikring 1992 1993 221 195 2695 1459 5190 3967 182 137 1937 1457 Hotell- og restaurant- 1992 16 224 571 06 191 virksomhet 1993 48 406 486 14 291 Offentlig 1992 98 1440 3347' 116 784 administrasjon 1993 210 1039 2471 99 1580 Undervisning 1992 99 1017 2050 208 772 og forskning 1993 167 914 2113 152 892 Helse- og 1992 22 242 792 92 630 veterinærvesen 1993 63 625 748 29 433 Annen virksomhet 1992 771 5412 13532 814 4730 1993 915 5035 10840 1136 6312 BOLIGER OG ANDRE BYGG Bruksareal i alt 1992 3679 27370 58050 3799 27380 1993 4218 24893 48065 4134 27508 Tallene for 1992 er endelige månedstall 1 1
Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 3 Bygg satt I gang januar-august Fylke Foreløpige Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1 000 m2 I ALT 10547 8977 13288 11904 14082 12989 27370 24893 Østfold 486 381 561 463 521 335 1082 798 Akershus 1328 854 1643 1159 1510 1088 3153 2247 Oslo 659 483 654 571 1742 472 2396 1043 Hedmark 428 325 523 389 535 562 1058 951 Oppland 585 355 583 538 752 1154 4335 1692 Buskerud 471 459 573 570 634 557 1207 1127 Vestfold 647 405 671 503 463 497 1135 1000 Telemark 401 352 459 408 409 589 869 997 Aust-Agder 177 132 237 210 299 228 535 437 Vest-Agder 326 358 477 484 703 518 1180 1001 Rogaland 1160 1136 1654 1724 1289 1445 2943 3170 Hordaland 1130 981 1455 1323 1270 1315 2725 2638 Sogn og Fjordane 250 233 374 340 472 541 845 881 More og Romsdal 606 502 1130 766 980 995 2110 1761 Sør-Trøndelag 524 451 723 580 858 597 1581 1178 Nord-Trøndelag 242 329 332 393 557 527 889 919 Nordland 419 474 471 606 531 779 1003 1385 Troms 495 509 516 580 333 401 849 981 Finnmark 213 258 252 298 224 388 476 686 i Tallene for 1992 er endelige månedstall Tabell 4 Bygg 1 arbeld pr 31 august Fylke Foreløpige tall' Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt 1992-1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1 000 re I ALT 16158 13569 25442 20962 32608 27103 58050 48065 Østfold 870 563 1312 925 1609 919 2921 1845 Akershus 2145 1703 3619 2699 4335 3310 7955 6009 Oslo 1009 1009 1399 1342 3062 2639 4461 3981 Hedmark 633 656 966 860 1657 933 2623 1793 Oppland 969 682 1350 1052 1793 1498 3144 2550 Buskerud 1141 1005 1923 1612 2328 1725 4250 3336 Vestfold 671 341 954 605 863 481 1817 1086 Telemark 785 499 1123 754 1062 866 2185 1620 Aust-Agder 301 269 492 464 742 540 1234 1004 Vest-Agder 605 501 905 735 977 851 1882 1585 Rogaland 1239 1279 2130 2147 1959 2276 4089 4423 Hordaland 1380 1057 2298 1841 2938 2719 5236 4560 Sogn og Fjordane 635 520 1064 855 1110 847 2174 1702 More og Romsdal 870 682 1781 1223 2010 1883 3790 3107 Sør-Trøndelag 921 874 1376 1283 2262 1585 3638 2868 Nord-Trøndelag 399 410 654 649 1044 1062 1698 1711 Nordland 815 732 1121 986 1513 1682 2634 2668 Troms 500 513 592 611 773 732 1365 1343 -Finnmark 270 274 382 319 571 555 953 874 i Tallene for 1992 er endelige månedstall 12
Byggearealstatistikk, august 1993 Tabell 5 Bygg fullført januar-august Fylke Foreløpige tall' Tallet på boliger Bruksareal til bolig Bruksareal til annet enn bolig Bruksareal i alt 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1992 1993 1 000 re I ALT 11656 9663 15070 12536 12310 14972 27380 27508 Østfold 400 509 541 575 414 948 956 1522 Akershus 1133 1068 1621 1532 1109 1809 2730 3341 Oslo 549 533 564 603 513 1055 1076 1659 Hedmark 449 284 547 422 432 538 979 959 Oppland 467 613 59,1 636 609 1506 1200 2142 Buskerud 847 421 1045 586 899 655 1944 1241 Vestfold 877 517 965 612 643 693 1608 1305 Telemark 311 351 444 445 463 598 907 1043 Aust-Agder 259 129 343 185 441 213 784 398 Vest-Agder 536 355 676 527 473 458 1149 985 Rogaland 1201 998 1769 1454 1313 1116 3082 2570 Hordaland 1173 1104 1566 1481 1281 1215 2846 2696 Sogn og Fjordane 375 248 569 364 388 685 957 1049 Møre og Romsdal 724 535 967 752 716 843 1683 1595 Sør-Trøndelag 679 501 924 677 764 928 1688 1605 Nord-Trøndelag 350 289 448 341 789 496 1237 838 Nordland 621 501 698 589 569 556 1268 1146 Troms 494 468 551 485 362 377 913 862 Finnmark 211 239 243 271 130 281 373 552 Tallene for 1992 er endelige månedstall 13
Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 1 PrIsIndeks for bruktbollg Selveler 1991=100 I alt Oslo m/ba3rum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig I alt 1991 1 kvartal 101,1 106,5 100,3 98,7 99,7 2 kvartal 101,1 99,5 102,0 101,7 101,4 3 kvartal 99,8 98,4 98,5 101,5 100,5 4 kvartal 98,0 98,1 99,2 97,4 97,8 1992 1 kvartal 95,4 96,1 93,3 97,7 95,0 2 kvartal 95,8 95,9 94,4 96,1 96,0 3 kvartal 96,2 96,2 93,0 98,6 96,2 4 kvartal 92,7 90,2 90,1 94,1 93,9 1993 1 kvartal 89,5 87,4 89,2 95,2 89,0 2 kvartal 94,7 91,7 92,2 100,1 94,4 Eneboliger 1991 1 kvartal 99,5 104,7 97,2 97,0 99,8 2 kvartal 101,5 99,7 103,5 99,4 101,6 3 kvartal 101,3 100,1 100,1 104,0 101,2 4 kvartal 97,0 97,6 98,3 98,8 96,4 1992 1 kvartal 95,2 99,2 92,6 98,2 94,7 2 kvartal 96,1 97,8 96,7 99,6 95,4 3 kvartal 96,9 99,3 97,0 100,6 96,1 4 kvartal 95,0 101,2 95,0 96,3 94,4 1993 1 kvartal 90,5 96,8 93,3 97,5 89,1 2 kvartal 95,8 103,3 94,9 102,0 94,5 Småhus 1991 1 kvartal 99,8 104,7 104,7 96,4 97,8 2 kvartal 101,7 105,3 101,6 103,3 99,9 3 kvartal 98,8 97,4 94,8, 102,3 99,4 4 kvartal 99,9 96,4 101,3 96,6 103,9 1992 1 kvartal 96,5 101,0 93,5 95,7 96,2 2 kvartal 97,5 99,8 94,4 94,9 98,8 3 kvartal 97,4 101,9 91,5 99,3 97,0 4 kvartal 90,3 89,3 85,5 94,8 90,6 1993 1 kvartal 88,6 87,8 84,6 96,0 87,5 2 kvartal 95,2 94,9 88,4 98,9 95,0 Blokkleiligheter 1991 1 kvartal 104,9 107,4 102,4 102,3 102,4 2 kvartal 99,9 98,2 99,0 102,3 103,1 3 kvartal 98,2 98,3 100,6 97,3 97,2 4 kvartal 98,1 98,7 98,2 96,5 95,9 1992 1 kvartal 94,9 93,8 94,5 99,3 94,9 2 kvartal 93,5 94,3 88,6 92,9 93,9 3 kvartal 93,3 93,5 89,3 93,3 94,8 4 kvartal 90,1 88,1 87,2 89,9 96,5 1993 1 kvartal 88,3 84,9 87,8 92,0 91,6 2 kvartal 92,0 87,7 91,1 99,6 92,8 14
Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 2 Antall omsetninger Selveier 1991=100 I alt Oslo m/beerum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet 1991 1 kvartal 5831 1296 486 736 3313 2 kvartal 6988 1556 633 876 3923 3 kvartal 7541 1653 688 888 4312 4 kvartal 8822 2279 748 993 4802 1992 1 kvartal 5806 1381 511 693 3221 2 kvartal 6883 1555 662 817 3849 3 kvartal 8387 1738 908 1023 4718 4 kvartal 8971 1986 959 1090 4936 1993 1 kvartal 6599 1286 642 911 3760 2 kvartal 8488 1400-723 1431 4934 Tabell 3 Prisindeks for bruktbollg Borettslag 1991=100 I alt Oslo Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig I eit 1992 1 kvartal 89,8 88,4 88,9 92,0 92,9 2 kvartal 92,4 93,5 88,6 94,5 92,2 3 kvartal 92,9 95,6 87,0 92,7 94,0 4 kvartal 92,6 97,2 84,1 90,7 93,8 1993 1 kvartal 88,8 92,3 83,5 88,0 89,5 2 kvartal 94,1 102,3 87,2 93,2 90,5 Småhus 1992 1 kvartal 92,2 88,5 88,5 97,8 95,3 2 kvartal 92,8 90,9 90,1 98,4 95,1 3 kvartal 91,9 92,6 91,0 98,5 92,8 4 kvartal 92,0 96,0 87,2 97,2 95,0 1993 1 kvartal 90,6 89,8 85,7 95,6 91,9 2 kvartal 92,9 97,0 89,5 99,2 91,7 Blokkleiligheter 1992 1 kvartal 89,8 89,6 88,8 91,5 91,2 2 kvartal 91,8 94,4 86,8 92,3 90,8 3 kvartal 92,1 95,2 83,7 91,2 94,2 4 kvartal 92,3 98,6 84,7 88,7 91,8 1993 1 kvartal 88,1 92,3 85,2 85,8 88,6 2 kvartal 94,7 103,4 85,0 92,0 89,2 15
Prisindeks for bruktbolig, 2 kv 1993 Tabell 4 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris l Fylke/storby Selveier Østfold Akershus Oslo Hedmark Opp- Buskerud Vestfold Teleland mark Aust- Vest- Agder Agder Rogaland Eneboliger 1991 1 kvartal 3246 4605 6228 3340 3826 3667 4094 3555 3340 3947 3760 2 kvartal 3398 5015 6131 3938 3373 3609 3954 3858 3939 3180 3908 3 kvartal 3401 4694 5917 3559 3360 3657 4689 3481 3700 3914 3650 4 kvartal 3376 4578 5896 3404 2536 4117 3944 3202 3485 3858 3737 1992 1 kvartal 3476 4730 6117 3311 3252 3701 3847 3249 3316 3520 3599 2 kvartal 3488 4513 6221 3264 3057 3582 4051 3560 3019 3622 3996 3 kvartal 3147 4886 6064 3452 3321 3842 3885 3379 3338 3460 3826 4 kvartal 3435 4397 5880 3452 3306 3812 3902 3401 3316 3082 3894 1993 1 kvartal 3468 4282 5731 3299 2940 3277 3778 3059 3434 3595 3581 2 kvartal 3675 4587 6256 3493 3087 3694 3913 3072 3501 3515 4089 Horda- Sogn og Møre og Sør- Nord- Nord- Finn- Sta- Tronclland Fordane Romsdal Trøndelag Trøndelag land Troms mark vanger Bergen heim Eneboliger 1991 1 kvartal 3961 3060 3236 3623 3446 2840 4074 2032 3659 4399 3979 2 kvartal 3943 4415 3193 4025 3208 3175 3591 2235 4237 4268 4353 3 kvartal 3991 4230 3682 3753 3072 3471 3526 3394 3956 4465 4396 4 kvartal 3751 4606 3576 3657 3439 3303 4296 2165 4186 4291 4549 1992 1 kvartal 3663 3228 3228 3828 2763 3584 3436 3203 4325 3927 4313 2 kvartal 3596 3160 3561 3493 3161 3526 3601 2687 4610 4043 4403 3 kvartal 3496 3594 3429 3707 3099 3340 3822 3168 4554 3773 4314 4 kvartal 3457 3661 2911 3639 3166 3039 3683 2906 4719 3855 3928 1993 1 kvartal 3507 3614 3285 3289 2872 3207 3305 3394 4432 4333 3791 2 kvartal 3742 3332 3127 3669 2994 3145 3573 3203 4775 4190 4274 Prisen er pr kvadratmeter bruksareal (BRA) BRA er bla ekskl fellesareal i boligblokker og inkl kjeller og boder i eneboliger, rekkehus mv Presis def finnes I NS 3940 16