Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. http://www.udir.no/ Utdrag fra formålet med norskfaget. Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det nors ke språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfa get åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigh eter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Grunnleggende ferdigheter i norskfaget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. Hovedområder i norskfaget: Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene (muntlig kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur) utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
ÅRSPLAN 2017/2018 FAG: Norsk TRINN: 10 Mål fra Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/kl06/nor1-05/hele/kompetansemaal Muntlig kommunikasjon 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster 2. lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk 3. samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering 4. delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon 5. presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier 6. vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier Skriftlig kommunikasjon 7. orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget 8. lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger 9. gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk 10. skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder 11. gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster 12. planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om s pråk og tekst 13. uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding 14. skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 15. integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Språk, litteratur og kultur 16. gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på 17. drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende 18. gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål 19. beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp 20. bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål 21. forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag 22. gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene og for rettigheter i forbindelse med samisk språk i Norge
23. presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur 24. gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i overs atte tekster fra samisk og andre språk 25. beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder 26. presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterska p, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne 27. forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger på de skriftlige arbeidene de gjør gjennom året: skriftlig, muntlig eller markering på vurderingskriterier. I forbindelse med tekstene får elevene også en framovermelding, enten skriftlig eller muntlig, på hva de kan/bør videreutvikle. Av og til vil elevene skrive metatekster (egenvurdering av egen skriving). Her skal elevene selv forsøke å se sin måloppnåelse, og hva de kan videreutvikle. Arbeid der karakterer gis, føres på skolens digitale læringsplattform. Norsk muntlig: Elevene får underveisvurdering på diskusjoner, presentasjoner, gruppeframføringer og ulike prosjekter. Underveisvurderinger (grad av måloppnåelse), framovermeldinger og egenvurderinger gis og gjennomføres gjennom vurderingskriterier eller ved muntlig tilbakemelding/dialog. Arbeid der karakter gis, føres på skolens digitale læringsplattform. Den daglige grad av måloppnåelse (samtaler, tolkning, deltakelse, forståelse, analyse og refleksjon) er også en viktig del av karakteren.
Tid Tema Handlingsmål Støttelitteratur/tekst-forslag Vurdering Aug.- Leseaksjonen TXT-aksjonen fra LES Sept. TXT DRAMA Ibsen, teater og litteraturhistorie. Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger (8) Samtale om form innhold og formål i litteratur (3) Vite hva som kjennetegner drama som sjanger, kjenne til innholdet i «Vildanden». Diskutere innholdet i dramaet. Repetere typiske trekk ved realismen og ha kunnskap om Henrik Ibsens forfatterskap (3) Se Vildanden på Trøndelag teater. Dramatisere utdrag fra Vildanden Kontekst Basis s 272-278, 279-283 + Tekster 1 s 175-183 ( Et dukkehjem ) Et utvalg teksteksempler som kan brukes Tekster 2 s 216-237 Appelsinene på Fagerborg + 224-226 Sonen. Tekster 3 s. 232 Jeg vet hvorfor. Tekster 4 s 278: Forventningar Tekster 1 s. 84 Romeo og Julie Temahefte om Vildanden Ibsen- oppgave fra eksamen 2016 Deltakelse i diskusjon, presentasjoner og dramatisering. Refleksjon rundt innhold, tema og tolking av tekstene. Refleksjon og diskusjon om virkemidler og innhold i stykket Vildanden. Dramatisering. Kunnskapsprøve Skriftlig: Skriftlig vurdering om drama som sjanger og Vildanden Refleksjonstekst om Vildanden på nynorsk
Okt. Avis og saktekster Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster (avis) og andre kilder. Skrive kreative, informative og reflekterende/argumenterende tekster. Uttrykke seg med et variert ordforråd, mestre formverk, ortografi og tekstbinding. Beskrive samspillet i sammensatte tekster. Reflektere over egen skriving (7,13, 14, 25 ) Kontekst Basisbok s 10-13. Nye kontekst s 138 Kontekst Basisbok s 99-105 + 164-165. Basisbok (nye kontekst) s 158. Fra Saga fra CD 10 B-boka + diverse eleveksempel og andre artikler. Noveller: Lese et utvalg noveller Muntlig aktivitet. Sjangerkunnskap. Skrive nyhetsartikkel i gruppe. Skriftlig, sidemål: To timer på datarom. Se et nyhetsinnslag og skriv en nyhetsartikkel. Elevrespons med sjekkliste. Skriftlig, hovedmål: Småskriving, sakpreget og fortelling Okt Sammensatte tekster Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder (17,25) Repetisjon
Sept/ Okt./ Nov Litteratur Repetere noen tekster som er typisk for realismen, naturalismen, nyromantikken og nyrealismen. Kunne finne sjangerkjennetegn i de ulike tekstene og diskutere dem. Kunne bruke fagbegreper: Spenningstopp, vendepunkt, bildebruk, kontrast, det som står mellom linjene, personkarakteristikk osv i samtalen rundt tekstene (23, 3 og 5). Repetere : Bjørnstjerne Bjørnson «Faderen» Alexander Kielland «Karen» Amalie Skram «Karens jul» Gruppearbeid- fremføring Refleksjon og deltakelse i diskusjoner om litteratur Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger (8) Samtale om form innhold og formål i litteratur (3) Fremføre tolkende opplesninger og dramatisering(3) Tekster 1: : Hamsun- Victoria og Ringen. Tekster 1: s. 264-265: Rudolf Nilsen - Gategutt, Revolusjonens røst Aksel Sandemose - Janteloven Tor Jonsson - Liket Stig Dagerman - Att døda ett barn Johan Borgen: "Av en født forbryters dagbok" Saga 10 A + film Torborg Nedreaas:"Kruttrøyk" Einar Økland:"Black and Decker + film Jens Bjørneboe:"Ti bud til en ung mann som vil fram i verden"
Okt. Retorikk og argumentasjon Vite hva retorikk er. Lære seg hvordan retoriske virkemidler kan brukes for å overbevise andre. Gjenkjenne bruk av retoriske virkemidler. ( 4, 16) Case/drama: Hvordan elevene bruker kunnskapen om retorikk i egen argumentasjon (Casebasert). Gruppe, par og individuell Nov Forberedelse til tentamen/eksa men Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder (10) Lesekompetanse og skrivekompetanse. Analysere oppgaveformuleringer og skrive ulike oppgaver. Hefte fra Norsknytt. Skriftlig: Hovedmål: 21.november Sidemål: 30. november Nov.- des.- jan. Litterært emne Presentasjon av fordypningsem ne Presentere muntlig et emne du har fordypet deg i, som kan handle om et forfatterskap eller et litterært emne, og du skal kunne begrunne dine valg. (3,11,15, 25, 26) Elevene lager kriterier sammen med lærer (3,4,5 og 6) Eks på modellering Lars Saabye Christensen (Hermann, Beatles, Brasil-Norge, Gutta, Grisen) Elevene velger selv hvilke tekster de vil jobbe med. Innlevering av disposisjon Presentasjon av fordypning i norsk Vurdering ut i fra kriteriene Medelevrespons Jan/ Feb Språk i endring Språkhistorie Forklare bakgrunnen for at vi har to likestilte skriftspråk og kjenne til debatten rundt nynorsk og bokmål. Vite hva som er typisk for norsk språk i dag ( 21) Språkhistorie Basis s. 300-306 + Tekster 1 s. 130-139 Kontekst Basis s 286-313 Skriftlig: Skrive en fagtekst på sidemål om hvorfor vi har to offisielle skriftspråk i Norge. Dialektene Vite hvilke hovedgrupper av dialekter vi har i Norge og kunne vise til typiske trekk ved de ulike dialektgruppene
Feb. Svensk og dansk litteratur Samisk Underholdend e tekster Kåseri (18) Gjengi innhold og finne tema i tekster på svensk og dansk. (2,9) Bli kjent med hvordan samisk levemåte og språk framstilles i litteratur (3,24) Gjenkjenne virkemidlene humor og ironi og bruke dem i egen skriving. Stig Dagermann «Att døda ett barn» Kim Blesbjerg «Glemsomheden og Gud» + et utvalg andre eksempeltekster «Skolegutt» av Laila Stien s 366. Gula Gula Filmen Sameblod Kontekst Basis s 198-205. s 372-373 Eksempeltekster: Are Kalvø- «Svineinfluensa», «Morgonkåseri» Tekster 3 + div andre eksempler Kunnskap om dialekter, språkdebatt og språkhistorie. Prøve Gjengi innhold og finne tema i tekstene Prøvemuntlig uke 4 Hovedmål: Innlevering underholdende tekst (se kriterier) Marsapril Fra Litteratur til film Litteratur fra Lære sjangerkjennetegn for film. Kunne diskutere innhold, sjangertrekk, tema og budskap i filmene vi ser. (3) -Kunne trekke ut hovedinnhold og diskutere tekster vi leser. - Samtale om innhold og sjangertrekk i litteraturen vi leser - Lese og analysere et utvalg tekster i ulike sjangre og diskutere ulike tolkninger - Si noe om tema og sjangertrekk i moderne og klassiske tekster Se film og analysere. Sameblod? Et utvalg av disse tekstene + andre: - Tekster 1 s 232-241. -Repetere lyrikk fra 9. klasse Krigslyrikk: Inger Hagerup: «Aust-Vågøy» Arnulf Øverland, «Du må ikke sove» Nordahl Grieg: «Sprinterne» «Til ungdommen» John Boyne: Gutten i den stripete pyjamas bok + film Refleksjon, diskusjon og kunnskap om film som sjanger. Refleksjon, diskusjon og kunnskap om tekstene vi leser.
1945 til i dag. Lyrikk, roman og novelle (1, 3, 23) Tor Åge Bringsværd: «Matt.18.20» Lars Saabye Christensen: Utdrag Erlend Loe: Doppler Karl Ove Knausgård :Utdrag Carl Frode Tiller: Utdrag Jan Erik Vold- Utvalgte dikt Mai Aug.- juni Repetisjon til eksamen Nynorsk 14.august 2017 Lage egen film ut fra litteratur vi har jobbet med Nynorsk, rettskriving, sjanger og litteratur jobber vi med gjennom hele skoleåret. Tekstene som er satt opp som støttelitteratur er forslag og det vil bli gjort et utvalg av disse i forhold til målformuleringene. Med forbehold om endringer Faglærere: Mette Hukkelås, Frode Eidsvåg, Jørgen Zahl Kristiansen og Anne Ingeborg Singstad