Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø Revidering av akkrediterte ph.d.-studier i farmasi Endelig rapport Oversendes institusjonen: 06.06.07 Svarfrist: 31.08.07 NOKUTs rapporter ISSN [1501-9640]

Forord Rapporten og komiteens vurderinger er basert på selvevaluering utført av studiestedet og intervjuer gjennomført ved institusjonsbesøk ved Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø. Komiteens innstilling er enstemmig. Aktuelle steder, 01.06.2007. Lennart Paalzow, Professor em. (leder) Universitetet i Uppsala Anders Engeland, Professor Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen Björn Lindeke Professor em. Apotekarsocieteten, Eili Tranheim Kase Ph.d.-student, Universitetet i Oslo 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN... 4 BAKGRUNN... 4 KORT BESKRIVELSE AV UNIVERSITETET I TROMSØ... 4 GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 ORGANISERING AV RAPPORTEN... 5 B) STUDIETS PROFIL OG MÅL... 6 C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTS FORSKRIFT... 7 1. DET SKAL FORELIGGE EN PLAN FOR DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (1)... 7 1.1 BESKRIVELSE... 7 1.2. KOMITEENS VURDERING... 10 1.3 KONKLUSJON... 12 2. INSTITUSJONEN SKAL HA ET STABILT FAGMILJØ KNYTTET TIL DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (2)... 13 2.1. BESKRIVELSE... 13 2.2. KOMITEENS VURDERING... 14 2.3. KONKLUSJON... 15 3. DEN FAGLIGE VIRKSOMHETEN VED INSTITUSJONEN SKAL STØTTE OPP OM DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (3)... 16 3.1. BESKRIVELSE... 16 3.2. KOMITEENS VURDERING... 16 3.3. KONKLUSJON... 17 4. INSTITUSJONEN SKAL DELTA AKTIVT I NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID OG I NETTVERK SOM ER RELEVANTE FOR DOKTORGRADSSTUDIET 2-3 (4)... 18 4.1. BESKRIVELSE... 18 4.2. KOMITEENS VURDERING... 19 4.3. KONKLUSJON... 19 5. INFRASTRUKTUREN SKAL VÆRE TILPASSET ORGANISERING AV STUDIETS KARAKTER OG RELATERES TIL DOKTORGRADSSTUDIETS MÅL 2-3 (5)... 20 5.1. BESKRIVELSE... 20 5.2. KOMITEENS VURDERING... 22 5.3. KONKLUSJON... 22 6. INSTITUSJONEN SKAL REDEGJØRE FOR HVORDAN DOKTORGRADSSTUDIET KVALITETSSIKRES I INSTITUSJONENS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING 2-3 (6)... 23 6.1. BESKRIVELSE... 23 6.2. KOMITEENS VURDERING... 24 6.3. KONKLUSJON... 25 D) FAGLIG NIVÅ OG DOKUMENTERTE RESULTATER... 26 E) KONKLUSJON OG OPPSUMMERING... 27 F) ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING... 29 G) APPENDIKS: SAKKYNDIG KOMITÉ, KOMITEENS MANDAT OG UTDRAG FRA NOKUTS FORSKRIFT... 31 3

A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 20. juni 2005 å iverksette en revidering av alle mastergradsstudier og ph.d.-studier i farmasi. Formålet med revidering av akkrediterte master- og doktorgradsstudier innenfor farmasi er: å undersøke om studiet tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier. å bidra til å utvikle kvaliteten i studiene. Kort beskrivelse av Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø ligger på ca. 70 grader nord og er verdens nordligste universitet. Universitetet i Tromsø er et ganske lite universitet med ca. 6000 studenter og om lag 1800 ansatte. Universitetet er delt inn i fem fakulteter; Det humanistiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet samt Norges fiskerihøgskole. Organisasjonsstrukturen ved Universitetet i Tromsø er tredelt i form av sentraladministrasjon, fakulteter og institutter. Universitetet har en todelt toppledelse med valgt rektor og tilsatt universitetsdirektør. Rektor er institusjonens faglige leder. Universitetsdirektøren har lederansvaret for den samlede administrasjonen og økonomiforvaltningen. Denne strukturen er videreført til fakultetsnivå med valgt dekan og tilsatt fakultetsdirektør. På instituttnivå er det enhetlig ledelse med tilsatt instituttleder. Instituttleder er både faglig og administrativ leder. Alle lederstillinger har stillingsinstrukser gitt av universitetsstyret. Institutt for farmasi er ett av fem institutter ved Det medisinske fakultet. Det medisinske fakultet gir undervisning i til sammen 13 studieprogram og ett årsstudium. Fakultetet samarbeider med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Norges fiskerihøgskole om fire studieprogram. Institutt for farmasi har ansvar for et 5-årig, integrert masterstudium i farmasi, der det tas opp 35 studenter hvert år. Det er fire fagavdelinger ved instituttet: Farmakologi, Legemiddelkjemi, Legemiddelteknologi og biofarmasi og Samfunnsfarmasi. Studieåret 2005/2006 var det totalt 1002 studenter ved Det medisinske fakultetet og 157 studenter på Det integrerte masterprogrammet i farmasi. Høsten 2006 var det registrert 533 stipendiater og 1899 årsverk ved Universitetet i Tromsø. Av disse hørte 161 stipendiater og ansatte tilsvarende 512 årsverk innunder Det medisinske fakultetet generelt og 19 stipendiater og ansatte tilsvarende 50,5 årsverk ved Institutt for farmasi spesielt (Kilde: DBH 2006). 4

Grunnlaget for vurderingen NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studier legges til grunn for evalueringen. Det skal legges vekt på utdanningens faglige nivå og dokumenterte resultater. Den sakkyndige vurderingen baseres på indikatorer for dokumenterte resultater, oversikt over eksamensoppgaver, kvantitative opplysninger, selvevalueringen og institusjonsbesøket. Organisering av rapporten Rapporten er disponert i forhold NOKUTs rapport for sakkyndig vurdering og NOKUTs forskrift 2-3 Standarder og kriterier for akkreditering av doktorgradsstudier. 5

B) STUDIETS PROFIL OG MÅL STUDIETS PROFIL Doktorgradsprosjektene innen studieretningen farmasi er sentrert om legemidler og har stor spennvidde. De omfatter basalforskning med studier av potensielle angrepspunkt for legemidler; syntese, isolasjon og karakterisering av potensielle legemidler (virkestoff), formulering av legemidler (legemiddelteknologi og biofarmasi) eller studier av legemidler til enkeltindivider og legemiddelforbruk i befolkningen. Antibiotika- og resistensproblematikk er tema for prosjekter i mikrobiologi. Det spesielle ved mikrobiologiforskningen er at den er rettet mot genøkologi. I tillegg til å være profilert mot tradisjonelle farmasøytiske fag, har ph.d.-programmet i farmasi i Tromsø også en retning som knyttes opp mot klinisk farmasi, der man til dels tar i bruk forskningsmetoder som tradisjonelt har vært anvendt innen samfunnsvitenskapelige og samfunnsmedisinske forskningsmiljø, herunder spørreundersøkelser, bruk av intervju og fokusgrupper. I fagene samfunnsfarmasi og klinisk farmasi vil det relativt nyopprettede reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet være sentralt i problemstillingene i flere av ph.d.- prosjektene i fremtiden. Et overordnet mål for forskningsprosjektene i klinisk farmasi, er å optimalisere legemiddelterapien til den enkelte pasient. STUDIETS MÅL Ph.d.-utdanningen ved Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø er en forskerutdanning som skal kvalifisere for forskningsaktivitet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Målsettingen for doktorgradsutdanningen innen farmasi ved Universitetet i Tromsø er at den skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av høy kvalitet. Dette skal gjøre kandidatene i stand til å ivareta stillinger innen farmasøytisk virksomhet som krever vitenskapelig innsikt, herunder vitenskapelige stillinger ved universitet, farmasøytisk industri og offentlig forvaltning. I tillegg til å være profilert mot tradisjonelle farmasøytiske fag, gir ph.d.-programmet også muligheter til å utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling i klinisk farmasi. 6

C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTs FORSKRIFT 1. Det skal foreligge en plan for doktorgradsstudiet 2-3 (1) 1. Det skal foreligge et reglement for studiet. 2. Studiet skal ha et dekkende navn. 3. Planen skal vise at studiet har tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. 4. Av planen skal det framgå hvordan studiet knyttes opp mot fagområder områder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder. 5. Planen skal vise studiets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng. 6. Planen skal beskrive studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til. 7. Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. 8. Av planen skal det framgå at stipendiatens arbeid/prosjekt er satt inn i en bredere faglig sammenheng. 1.1 Beskrivelse 1.1.1. Det skal foreligge et reglement for studiet Reglementet for ph.d.-studiet i farmasi defineres her ved Forskriften for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø (15.12.2005), heretter ph.d.-forskriften og utfyllende forskrifter ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø (19.06.2003, justert 18.9.2003), heretter ph.d.-programmet. Det medisinske fakultet har utarbeidet veiledning vedrørende krav til en ph.d.-avhandling som ble vedtatt i Fakultetsstyret 19.5 2005. Det medisinske fakultetet har ett ph.d.-program hvor ph.d.-studiet i farmasi utgjør en av fem studieretninger: Medisin Medisinsk biologi Helsevitenskap Farmasi Odontologi 1.1.2. Studiet skal ha et dekkende navn. Navnet på studiet er ph.d.-program ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, og tar sikte på å lede fram til graden ph.d. i medisinske fag innenfor en av studieretningene: medisin, medisinsk biologi, helsevitenskap, farmasi, odontologi. Ved Universitetet i Tromsø er altså farmasi plassert blant de medisinske fagene. Farmasi regnes som et dekkende begrep fordi alle ph.d.-prosjektene innenfor studieretningen har et farmasøytisk forskningsperspektiv. 7

1.1.3. Planen skal vise at studiet har tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng Ph.d.-utdanningen er normert til tre år (180 studiepoeng) og består av en forskningsoppgave (normert til 150 studiepoeng), og en teoretisk opplæringsdel (normert til 30 studiepoeng). Opplæringsdelen inneholder en obligatorisk og en valgfri del. Etter ansettelse søker stipendiaten om opptak til ph.d.-programmet. Ved opptaket blir studenten formelt tildelt en hovedveileder. ph.d.-studentens individuelle plan består av en forskningsoppgave og en opplæringsdel. Forskningsoppgaven er oftest definert ved utlysning av stipendiatstillingen, mens opplæringsdelen blir utarbeidet gjennom et samarbeid mellom veileder(e) og student. Planen skal utarbeides slik at opplæringsdelen virker utfyllende og spissende sett i sammenheng med forskingsoppgaven, men samtidig innenfor de rammene som forskriften og programmet setter. Veiledningen er individuell og foregår med jevne mellomrom i tråd med 19 i ph.d.-forskriften og 10 i ph.d.-programmet. Fakultet, institutt, veileder(e), eventuelle eksterne partnere og ph.d.-studenten undertegner en avtale som regulerer doktorgradsarbeidet, veiledning og andre støttefunksjoner (jf. 10 i forskrift og 6 i programmet). Hvorvidt forskningsprosjektet oppfyller kravet om faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng, og om veiledermiljøet oppfyller intensjonene i ph.d.-forskriften, blir vurdert av opptakskomiteen ved søknad om opptak til ph.d.-programmet. Her vurderes hvorvidt prosjektet vil kunne gi de nødvendige resultater i løpet av den tiden studenten har til rådighet. Det blir også vurdert om veileder(e) har den nødvendige kompetansen. Sentralt i denne vurderingen er det faglige innholdet i prosjektbeskrivelsen og hvorvidt framdriftsplanen virker troverdig. Fremdriftsplanen og eventuelle avvik fra denne blir fulgt opp i forbindelse med framdriftsrapporter. Ph.d.-forskriften og ph.d.-programmet inneholder en rekke punkter som tydeliggjører at ph.d.- utdanningen skal være på et høyt internasjonalt vitenskapelig nivå. Dette er for eksempel synliggjort i ph.d.-forskriftens og ph.d.-programmet 2 der det framkommer at utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på høyt faglig nivå. Videre står det i ph.d.-forskriftens og ph.d.-programmets 4 blant annet at ph.d.-studenten skal delta i aktive forskningsmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Vanligvis deltar studentene på interne, nasjonale og internasjonale fagmøter/konferanser der de presenterer sitt forskningsarbeid. Det oppmuntres til presentasjoner på konferanser ettersom slik aktivitet belønnes med studiepoeng i opplæringsdelen. Det vises også til at alle som hittil har tatt doktorgrad ved Institutt for farmasi har publisert i internasjonale vitenskapelig tidsskrift med "peer review"-ordning. Kravet om høyt internasjonalt vitenskapelig nivå er gjennomgående i både ph.d.-forskriften og ph.d.-programmet. Dette er også spesifisert i kravene til selve avhandlingen. 1.1.4. Av planen skal det framgå hvordan studiet knyttes opp mot fagområder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder. Ved Universitetet i Tromsø regnes farmasi som et av de medisinske fagene, noe som også klart framgår av ph.d.-forskriften og ph.d.-programmet. Et felles grunnkurs i biomedisinsk forskning for alle studieretningene under fakultetets ph.d.-program er med på å understreke dette. Farmasi som fagområde er mangfoldig og overlapper delvis med flere andre fagområder som for eksempel kjemi, medisin og medisinsk biologi. Likevel er alle doktorgradsprosjektene innenfor studieretningen farmasi sentrert om to hovedområdene for forskning: Drug transport and delivery og Optimization of drug therapy. Disse omfatter basalforskning med studier av 8

potensielle angrepspunkt for legemidler; syntese, isolasjon og/eller karakterisering av potensielle legemidler, studier rundt formulering av legemidler (legemiddelteknologi og biofarmasi) eller studier av legemidler til enkeltindivider, så vel som legemiddelforbruk i befolkningen. Antibiotika- og resistensproblematikk er tema for flere prosjekter. Det spesielle ved studieretningen i farmasi er altså at den er sentrert om legemidler, og til dels anvender teknologi som er unik innen farmasi som fagområde. Alle ph.d.-prosjektene innen studieretning farmasi, faller naturlig inn under forskningsstrategien ved Det medisinske fakultet der satsningsområdene er: grunnforskning av høy kvalitet; forskning knyttet til befolkningsundersøkelser og forskningsbiobanker; de store folkesykdommer; forskning i skjæringspunktet mellom medisin og marin biologi. 1.1.5. Planen skal vise studiets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng Både farmasi og medisinske fag er internasjonalt kjente begrep. Forskningsaktiviteten ved instituttet har en tverrfaglig karakter. Det er likevel slik at alle ph.d.- prosjektene innen studieretningen farmasi har sterk forankring i et eller flere av kjerneområdene farmakologi (basal farmakologi og klinisk farmasi), legemiddelkjemi (legemiddelanalyse, legemiddelsyntese og naturstoffkjemi), legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi), farmasøytisk mikrobiologi, samt samfunnsfarmasi (farmakoepidemiologi) som til sammen danner det særegne fagfeltet farmasi. Alle disse kjerneområdene kan identifiseres i internasjonal sammenheng. 1.1.6. Planen skal beskrive studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til. ph.d.-utdanningen er en forskerutdanning og skal kvalifisere for forskningsaktivitet på et høyt faglig nivå og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Opptakskravet er i følge ph.d.-forskriftens 5 enten en femårig Integrert mastergrad på 300 studiepoeng, eller en toårig Mastergrad på 120 studiepoeng som bygger på en treårig Bachelorgrad på 180 studiepoeng, eller tilsvarende utdanning. Kun søkere som er Cand. pharm., Master i farmasi, eller har tilsvarende farmasøytisk utdannelse er aktuell for opptak til ph.d.-studiet i farmasi. Normalt vil kun søkere med gjennomsnittskarakteren B, eller bedre, i fordypningsblokken i Bachelorgraden og Mastergraden bli tatt opp. Målsettingen for doktorgradsutdanningen innen farmasi i Tromsø er at den skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av høy kvalitet som gjør kandidatene i stand til å ivareta stillinger innen farmasøytisk virksomhet som krever vitenskapelig innsikt, herunder vitenskapelige stillinger ved universitet og farmasøytisk industri. 1.1.7. Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. Gjennom opplæringsdelen skal ph.d.-studenten få opplæring på høyt vitenskapelig nivå. Kravene til opplæringsdelen er beskrevet i 14 i ph.d.-forskriften. Opplæringsdelen for ph.d.- programmet i medisinske fag er beskrevet i 7 i ph.d.-programmet. Emnene som inngår i opplæringsdelen skal normalt være på 8000-nivå. Per i dag har ikke instituttet egne 8000-emner i farmasi, men det tas sikte på å opprette det nødvendige antall slike emner i løpet av våren 2007. Andre 8000-emner ved Det medisinske fakultet, eller andre fakultet (for eksempel 8000-emner i kjemi og biologi) vil være relevant for mange ph.d.- 9

studenter i farmasi. Emner på 3000-nivå vil kunne godkjennes der det foreligger særlige grunner for det. Av programmet framgår det at obligatorisk opplæringsdel kan utgjøre inntil 14 studiepoeng, mens den valgfrie delen skal utgjøre minst 16 studiepoeng. Alle ph.d.-studentene skal gjennomføre en opplæring i vitenskapsteori og etikk. Det gjøres ved at de tar emnet Bio-8301 Grunnkurs i biomedisinsk forskning (8 studiepoeng). I tillegg skal alle som vil bruke forsøksdyr i forskningsoppgaven ta kurset Bruk av forsøksdyr i medisinsk forskning (6 studiepoeng), eller tilsvarende kurs. Sammensetningen av den valgfrie delen skal sikre nødvendig faglig bredde og fordypning sett i sammenheng med forskningsoppgaven. Dette oppnås ved at det velges emner og kurs innenfor områder som naturlig støtter opp om forskningsprosjektet, enten det er faglig tematisk -, eller metodisk relatert. Det har i denne sammenheng vært tradisjon for at kandidatene i tillegg til kurs på 8000-nivå, også kan ta emner på 3000-nivå under forutsetning av at disse ikke er inkludert i studentens Mastergrad, og dersom de er med på å gi den aktuelle studenten den ønskelige bredden på doktorgradsprosjektet. I tillegg til fakultetets egne 8000-emner, vil det for mange av ph.d.-studentene i farmasi være relevant å ta 8000-emner ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet (for eksempel i kjemi og biologi). Utenlandske forskerkurs kan også godkjennes i denne delen. 1.1.8. Av planen skal det fremgå at stipendiatens arbeid er satt inn i en bredere faglig sammenheng Forskningsprosjektene ved Institutt for farmasi, herunder ph.d.-prosjektene, kjennetegnes av tverrfaglig samarbeid med forskere fra andre fagområder. ph.d.-studentene får dermed metodologisk og faglig innsikt i andre forskningsområder. Gjennom faglige diskusjoner med forskere fra andre fagområder, på diverse seminarer eller i det daglige arbeidet, lærer studentene å rette kritisk søkelys på teorier og metoder, og lærer seg på den måten å se sin egen forskning i en bredere faglig sammenheng. Alle studentene på ph.d.-studiet i farmasi gjennomfører Bio-8301 Grunnkurs i biomedisinsk forskning, eller et tilsvarende emne. På dette emnet møtes ph.d.-studenter fra ulike fagmiljø, både fra Det medisinske fakultetet og andre fakultet. Kurset tematiserer ulike faser av forskningsprosessen, fra formulering av problemstilling og oppstilling av testbare hypoteser via prosjektplanlegging, metoder for innsamling og analyse av data, til presentasjon av forskningsresultater og forskningsformidling. Mot slutten av kurset skal deltakerne fremlegge en muntlig presentasjon av det arbeidet de planlegger å gjøre/gjør/har gjort. En av hensiktene er at alle skal bli kjent med hverandres arbeid, men en annen hensikt er å få en kritisk gjennomgang av de problemstillinger man ønsker å utforske, om metodene er relevante og hva man konkret ønsker å vise. På denne måten blir alle ph.d.-studentens forskningsarbeid satt inn i en bredere faglig sammenheng. 1.2. Komiteens vurdering Generelt sett finner komiteen at studiets profil og herunder doktorgradsprosjektene innen studieretningen farmasi er sentrert om legemidler og har stor spennvidde. Den stora spännviden gör att studiets profil kan upplevas som lite spretig. Profilen är sådan att det i vissa avseenden 10

kan bli svårt att nå målen. Helt klart är att den basalforskning som har fokus på drug transport and delivery / galenisk farmasi samt antibiotikaforskning är viktiga forskningsområden där Institutt for farmasi hävdar sig väl internationellt och som därigenom också är att betrakta som värdefulla för utbildning av stipendiater. Den kliniske delen av profilen (optimization of drug therapy) ser ut til å få for stor plass i forhold til hvor mye forskning som gjøres på dette området og den kommer heller ikke tydelig til uttrykk på doktorandnivå. Komiteen synes derfor at profilen kunne vært tydeligere og bedre balansert i forhold til hvor hoveddelen av forskningen på instituttet skjer. Profilen bör således ges ett ökat fokus på färre projekt. Det synes i huvedsak att det föreligga väl definierade mål för studiet. Komiteen synes likevel at studiets fellesmål kunne vært tydeligere formulert, og at det burde presiseres at kandidatene også utdannes til å kunne formidle kunnskap, ikke bare forstå og produsere ny kunnskap. I den forbindelse bør det også komme frem att den som har avlagt doktorsexamen ska ha förmåga att förstå och hantera etiska frågeställningar. Komiteen ser at Institutt for farmasi har en ambisjon om at studierna ska vara upplagda så att examen kan avläggas inom angivna tidsramar. Dette bør også angis som et mål for studiet. Doktorgradsreglement Komiteen finner at det foreligger et reglement på fakultetsnivå (1.1.1). Det er et generelt reglement som gir den enkelte ph.d.-student brede rammer. Man definerer i all hovedsak størrelsen på graden i studiepoeng og antall studiepoeng med teoretisk pensum. Den spesifikke planen for teoretisk pensum og forskningsoppgaven er i dette tilfellet spesifisert i de individuelle planene til hver enkelt ph.d.-student. Studiets navn Studiet har et dekkende navn (1.1.2). Faglig nivå, bredde, dybde og faglig sammenheng Enligt beskrivningarna i ph.d.-forskriften og ph.d.-programmet förefaller studiet å ha tilstrekkelig faglig nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng (1.1.3). Mer spesifikt finner komiteen att opplaeringsdel och veiledning är tillgodosedda. Imidlertid gjelder kravet på hög internationell nivå ännu inte för alla vetenskapsområden som t.ex. för samfunnsfarmaci och farmakologi. Studiets tilknytning opp mot fagområder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder. Centrering till vissa områden som Drug transport and delivery och Optimization of drug therapy är utmärkt och bör fordjupas. Drug transport and delivery är det fagområde som har tilstrekkelig bredde og klar avgrensning, medan Optmization of drug therapy må utvecklas. I den angivna basalforskningen nämns dock ett antal ämnen som enligt normalt vedertagna definitioner inte kan rymmas under dessa huvudområden (1.1.4). Syntese, isolasjon og/eller karakterisering av potensielle legemidler faller inte inom någon av de ovan angivna definitionerna enligt allmän vedertagen nomenklatur. Studiets forankring i kjerneområde(r) og studiets faglige mål, opptaksgrunnlag og hva studiet kvalifiserer til. Presenterade planer förefaller uppfylla kraven i punkterna 1.1.5 og 1.1.6. Det kommer klart fram hva som er studiets fagområde og kjerneområde. De angitte kjerneområdene er i samsvar med komiteens oppfatning av hva som er faglig relevant i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 11

Obligatoriske og valgfrie deler Kraven enligt punkten 1.1.7 är uppfyllda. Den obligatoriske opplæringsdelen skal utgjøre inntil 14 studiepoeng, mens den valgfrie delen skal utgjøre minst 16 studiepoeng. Komiteen finner det tillfredställande at alle ph.d.-studentene skal gjennomføre en opplæring i vitenskapsteori og etikk (obligatorisk). Likaså ses med tillfredställellse på att man aveser at opprette nödvendige antall egne 8000-emner i farmasi. Faglig sammenheng Gjennom seminarer, kurs, artikkelskriving og daglig kommunikasjon blir stipendiatenes arbeid satt inn i en bredere faglig sammenheng (1.1.8.). På den ene siden må det berømmes at alle studentene på ph.d.-studiet i farmasi gjennomfører Bio-8301 Grunnkurs i biomedisinsk forskning, eller et tilsvarende emne. Dette synes å være et kurs som inneholder vesentlige elementer. Samtidig må det fremheves at det faktum at alle studenter mot slutten av Bio- 8301 kurset skal bli kjent med hverandres arbeid knappast er å få ph.d.-studentens forskningsarbeid satt inn i en bredere faglig sammenheng. Det gäller väl ändock att genom publisering i internasjonale tidskrifter (jf 2.1.2 nedan) å se till att stipendiatenes arbeid sätts in i en bredere faglig sammenheng. 1.3 Konklusjon Komiteen anser alle kravene til en plan for doktorgradsstudiet ( 2-3 (1)) som oppfylt. Ph.d.-studiet ved Universitetet i Tromsø er et godt planlagt og tilrettelagt studie. Komiteen konstaterer at forskningskvaliteten er noe ujevn, men anser at satsningen på drug transport and delievery og optimization of drug therapy har et stort potensial og bør videreutvikles. 12

2. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet 2-3 (2) 1. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen. 2. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. 3. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet. 4. Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. 2.1. Beskrivelse 2.1.1. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen. Fagmiljøet som er tilknyttet ph.d.-studiet i farmasi, utgjør 0,94 årsverk og omfatter vitenskapelige ansatte ved Institutt for farmasi, - medisinsk biologi (IMB), - klinisk medisin (IKM), og samfunnsmedisin (ISM) ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, i tillegg til forskere ved Universitetssykehuset i Nord- Norge og andre eksterne samarbeidspartnere i og utenfor Tromsø. Det ovenstående tallet henspeiler antall årsverk som benyttes til undervisning og veiledning. 13 av de faglig vitenskapelige ansatte tilknyttet ph.d.- studiet oppgir å ha veiledning og /eller undervisning på ph.d.-nivå. Årsverk brukt på FoU kommer i tillegg. Institutt for farmasi har for tiden 19 doktorgradsstudenter, derav 13 ph.d.-studenter. En disputas er berammet til desember 2006, fire ph.d.-studenter planlegger disputas i 2007. Det er for tiden et overskudd av veiledningskapasitet på ph.d.-nivå, og det vil tas opp fem nye ph.d.-studenter i nærmeste framtid. 2.1.2. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå Publikasjonslistene fra de vitenskapelige ansatte tilknyttet ph.d.-utdanningen viser at det publiseres jevnt i vel renommerte internasjonale tidsskrift. Det publiseres innen hele bredden av farmasifaglige områder, som biokjemi, basalfarmakologi, klinisk farmasi, legemiddelteknologiog biofarmasi, klinisk farmasi, legemiddelkjemi (syntese og analyse), mikrobiologi og samfunnsfarmasi (farmakoepidemiologi). 2.1.3. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder i studier Ved Det medisinske fakultet generelt er kjerneområdene i studiet dekket ved vitenskapelige stillinger innen de nevnte områdene i punkt 2. Ved Institutt for farmasi spesielt, er det for tiden faste ansatte i 100 % stilling i alle kjerneområdene unntatt samfunnsfarmasi. To av instituttets vitenskapelige ansatte gikk over i andre stillinger ved henholdsvis Det medisinske fakultet og Universitetssykehuset i Nord- Norge i løpet av 2005. De er fortsatt ansatt i stillinger av betydning for fagmiljøet, henholdsvis som koordinator for den planlagte Tromsø VI undersøkelsen, og som koordinator for kliniske studier ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. 13

2.1.4. Minst 50 % av de faglige ansatte knyttet til studiet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. Alle de faglige ansatte tilknyttet studiet har førstestillingskompetanse, 79 % har professorkompetanse, 21 % er førsteamanuenser. 2.2. Komiteens vurdering Fagmiljøets størrelse Komiteen anser att fagmiljøet knyttet til studiet (2.1.1) är sårbart eftersom vissa fasta nyckelpersoner saknas och tjänsterna klaras av genom provisorier, noe som bl.a. leder till dålig kontinuitet. Det förefaller dessutom att vara obalans i bemanningen då man anger att det är overskudd av veiledningskapasitet på ph.d.-nivå samtidigt som man ikke klarer å tilby nok 8000 kurs. Forksningsmiljöerna måste betraktas som relativt små och sårbara. Enkelte av forskargrupperna når neppe upp till den kritiska massan selv om det er et utstrakt samarbeid mellom de ulike instituttene. Institutt for farmasi definerer fagmiljøet rundt ph.d.-programmet til å omfatte andre enheter ved Universitetet i Tromsø, samt eksterne partnere. Komiteen betviler ikke riktigheten i dette, men er allikevel usikre på om dette er forenlig med kravet om å ha et stabilt fagmiljø innen farmasiens kjerneområder. Forskningsmiljøets kvalitet Kvaliteten inom fagmiljøet avseende aktiv forskningsvirksomhet med god faglig bredde på høyt vitenskapelig nivå (2.1.2) är ojämn. Vissa delar uppvisar en mycket hög kvalitet med høy internasjonal kompetanse medan det är sämre med andra delar. Under institusjonsbesøket ble det hevdet at Institutt for farmasi har fokus på kjerneområdet samfunnsfarmasi, men komiteen etterlyser konkrete tegn på hvor man realiserer dette. Ansatte i hovedstilling innen kjerneområdene Komiteen finner at Institutt for farmasi mangler faglig ansatte med førstekompetanse i hovedstilling innen samfunnsfarmasi (2.1.3). Samfunnsfarmasi er definert som et kjerneområde i selvevalueringen (2-3(2)) med vekt på farmakoepidemiologi som spesialområde. Det fremkommer av selvevalueringens tabell 13 at av ansatte ved Institutt for samfunnsmedisin er det bare en person som gir undervisning og veiledning i ph.d.-programmet innen området samfunnsfarmasi. Dette anser ikke komiteen som tilstrekkelig for å ha et stabilt fagmiljø innen samfunnsfarmasi. På det nåværende tidspunkt er det ingen stipendiater ansatt innen samfunnsfarmasi. Av den grunn er det ikke behov for veiledningskapasitet eller 8000-kurs innen dette fagområdet. Likevel mener komiteen at det må være forskningsaktivitet innenfor alle Institutt for farmasis kjerneområder for å sikre utvikling av fagene og for å kunne opprettholde forskningsbasert undervisning av mastergradsstudenter i farmasi. Virksomheten vil lide under at det ikke er en fast person som kan skape stabilitet i forskningen og evt. undervise i 8000-kurs for ph.d.- kandidater. 14

I sin helhet fører dette til at komiteen mener at fagmiljøets stabilitet, den faglige styring og utvikling innen kjerneområdet samfunnsfarmasi ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Komiteen finner dette er særlig vesentlig ettersom samfunnsfarmasøytisk innretning fremheves i studiets profil. De faglige ansattes kompetanse Institutt for farmasi tilfredsstiller formelt kravet om antall ansatte med professorbakgrunn (2.1.4). Komiteen anser at stipendiater bør regnes som en del av fagmiljøet mens ingeniørene ikke regnes som en del de vitenskapelig ansatte. Alle som underviser og veileder ved Institutt for farmasi er professorer eller 1. amanuenser utenom én som innehar en post doc.-stilling. Ettersom vedkommende post doc. formelt sett er kvalifisert til en 1.amanuensis stilling, ser allikevel ikke komiteen på dette som et problem. Kravet om at minst 50 % av de faglige ansatte knyttet til studiet skal være professorer og de øvrige skal være førsteamanuenser oppfylles. 2.3. Konklusjon Komiteen anser ikke alle kravene om at institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø tilknyttet doktorgradsstudiet ( 2-2 (3)) som oppfylt. Ph.d.-studiet i farmasi ved Universitet i Tromsø har et ujevnt fagmiljø. På enkelte områder er miljøet faglig sterkt og velfungerende, mens det på andre områder bør styrkes. Det vitenskapelige arbeidet ved Institutt for farmasi holder jevnt over akseptabel kvalitet og enkelte områder utmerkes av god, internasjonal kvalitet. Det er komiteens vurdering at Institutt for farmasi definerer samfunnsfarmasi som et kjerneområde både på ph.d.- og masternivå. Under forutsetning av at instituttet har som hensikt å ta opp stipendiater til ph.d.-studier i samfunnsfarmasi mener komiteen at mangelen på vitenskapelig personale med hovedstilling ved institusjon gjør at kravet i 2.1.3. ikke er tilfredsstilt. Komiteen kan heller ikke se at tiltakene som skisseres i Det medisinske fakultets forskningsstrategi er egnet til å korrigere mangelen. I de andre kjerneområdene oppfylles kravene om ansatt i hovedstilling 15

3. Den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet 2-3 (3) 3.1. Beskrivelse I 1994 ble de første 20 farmasistudentene tatt opp til Masterprogrammet (daværende farmasistudium) i farmasi ved Universitetet i Tromsø. I 1998 ble en ny farmasibygning tatt i bruk, og i 1999 ble den første gruppen farmasøyter (Cand. Pharm.) uteksaminert. Fra 2001 er det tatt opp 35 studenter årlig. I 2004 ble de første doktorgradene avlagt, hvorav to av kandidatene hadde hele sin universitetsutdanning fra instituttet. Parallelt med opprettelsen av Masterprogrammet i farmasi, og i årene deretter, er det etablert forskning. De første forskningsprosjektene innen farmasi var delvis motivert ut fra pågående forskningsprosjekter innen miljøer ved Det medisinske fakultetet eller fra det den gang nyopprettede Instituttet for farmasi. For samfunnsfarmasi var to av kandidatene til stillinger ved Institutt for farmasi rekruttert fra det samfunnsmedisinske miljøet der de hadde fått sin doktorgradsveiledning. Den faglige virksomheten mellom Institutt for samfunnsfarmasi og Institutt for farmasi, har derfor vært, og er fremdeles viktig for utdanningen av doktorander i samfunnsfarmasi. Forskningen innen kjemi, farmakologi, biokjemi og mikrobiologi foregår i nært samarbeid på tvers av minst to institutt ved Det medisinske fakultet, og delvis i nært samarbeid med forskere ved Universitetssykehuset i Nord Norge eller Det matematisk naturvitenskapelige fakultet. Forskningsmiljøene samarbeider om veiledningen av doktorgradsstudentene. Innen de såkalte forskerskolene finansiert av Norges forskningsråd og i de tematiske forskningsgruppene finansiert ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord Norge i samarbeid, har man et tett forsknings samarbeid, og en felles interesse for veiledning og opplæring av ph.d.- studentene. En startpakke i form av et Strategisk universitetsprogram (SUP) tildelt fra Norges forskningsråd fikk stor betydning for samlingen av lokale og internasjonale forskere og har stått for finansiering av flere doktorander og postdoktorer. Forskningen i feltet legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi) som var helt ukjent ved Universitetet i Tromsø før etableringen av farmasi som fagfelt er nå veletablert, og de etablerte prosjektene videreføres etter endt programperiode med god støtte rundt ph.d.-studentene. ph.d.-studentene i farmasimiljøet deltar aktivt i forskningsmiljøer med presentasjoner av forskningsresultater lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 3.2. Komiteens vurdering Den faglige virksomheten ved Universitetet i Tromsø støtter hovedsakelig opp om doktorgradsstudiet. Även om forksningsmiljöerna kan anses fungera for doktorgradsstudiet måste några av dem betraktas som relativt små och sårbara. Viktigt att notera är som tidigare påpekats att i den mån man avser att antaga stipendiater till Ph.d.-studier i samfunnsfarmaci så mangler heltidsanställd kompetanse som forskar i dette kjerneområdet. Studiet i klinisk farmaci skulle sannolikt kunna utvecklas genom att ett forsknings- samarbete/samverkan etablerades med klinisk farmakologi. Utbildningen i såväl samfunnsfarmaci som klinisk farmaci skulle dessutom främjas av ökad kompetens i och inslag av farmakokinetik. 16

Tilbudet av 8000 kurs er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for spesialiserte kurs til stipendiater. Fakultetets ph.d.-reglement åpner for bruk av 3000-kurs i ph.d.-programmet der det foreligger særlige grunner for det, men det er verken ønskelig eller forskriftsmessig at alle kurs i en avhandling er på 3000-nivå. I den forbindelse kan det være et behov for nasjonalt samarbeid i forbindelse med 8000 kurs. Ettersom det er svært viktig at doktorgradsstipendiatene blir en del av forskningsmiljøer, savnes det et fortløpende program for forskerseminarier. 3.3. Konklusjon Komiteen anser ikke at alle kravene til at den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet ( 2-3 (3)) som oppfylt. Under forutsetning av at instituttet har som hensikt å ta opp stipendiater til ph.d.-studier i samfunnsfarmasi, mener komiteen at Institutt for farmasi mangler tilstrekkelig antall ansatte innen samfunnsfarmasi til å støtte opp om den faglige virksomheten i doktorgradsstudiet. 17

4. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet 2-3 (4) 4.1. Beskrivelse Universitetet i Tromsø legger stor vekt på å fremme internasjonalt forskningssamarbeid som også innbefatter doktorgradsstudentene. Det er etablert ordninger som skal sikre at forskere og doktorgradsstudenter får mulighet til å etablere kontakt med forskingsmiljø i utlandet ved: - samarbeidsprosjekt med andre land - gode vilkår for forskingstermin for fast ansatte forskere - støtte til lengre utenlandsopphold (3 12 måneder) for stipendiater - støtte til arrangement av internasjonale symposier i Tromsø-området. Universitetets kontakt med utenlandske forskere og institusjoner skjer oftest utenom programmene. De enkelte forskere/forskingsgrupper skaper nettverk og etablerer samarbeid med interessante kolleger. Med hensyn til slikt samarbeid spiller universitetets forskningsterminordning en viktig rolle. Utenlandsopphold for doktorgradsstudenter I ph.d.-forskriften ved Universitetet i Tromsø er det forutsatt at studentene skal ha mulighet til å legge inn utenlandsopphold i utdanninga. Av 4 går det fram at et ledd i doktorgradsutdanninga er deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Universitetet har en egenfinansiert støtteordning for lengre utenlandsopphold (fra 3 til 10 måneder) for doktorgradsstudentene. Universitetsstipendiater er prioriterte, men andre doktorgradsstudenter kan også søke. Flere av universitetsstipendiatene ved Institutt for farmasi har hatt forskningsopphold ved forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Internasjonale symposia Universitetsstyret har i flere år satt av midler til internasjonale symposier som skal arrangeres i Tromsø-området. Ett av kriteriene som følges ved tildeling av midler er hvorvidt symposiet har betydning for forskerutdanningen og om det kan inngå i opplæringsdelen for doktorgradsstudentene. I forbindelse med avslutningen av et Strategisk universitetsprogram (SUP-programmet) ble det arrangert en internasjonal konferanse ved Institutt for farmasi: 1st Midnight sun meeting in drug transport and delivery), 1.-4.7.2005. The European Researcher s Mobility portal (ERA MORE) I 2006 gikk Universitetet i Tromsø inn som deltaker i ERA-MORE Norge. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, i regi av Norges forskningsråd, og Europakommisjonen. Målet med prosjektet er å fremme forskermobilitet i EU/EØS-området. Universitetet har etablert en svartjeneste sentralt for egne forskere som ønsker å dra ut, og for forskere som ønsker å komme hit. Et annet tiltak i ERA-MORE er at stillinger skal også lyses ut på engelsk. 18

4.2. Komiteens vurdering Det internasjonale samarbeidet varierar mellan olika ämnen, men ser generellt ut til å være godt utviklet og med en god profil knutet til satsningar inom några kärnområden (t ex mikrobiologi, teknisk farmasi og klinisk farmasi). Samarbeidet opprettholdes bl.a. ved at en del av de faste ansatte er utenlandske forskere som holder nær kontakt med sine opprinnelige forskningsmiljøer i hjemlandet. Formelt sett er det gode ordninger for at de ansatte kan ta sabbatsår. Institutt for farmasi har også midler og programmer som gir stipendiatene mulighet til å reise på internasjonale kongresser og utenlandsopphold. Med henblikk på at det nasjonale samarbeidet kan styrkes, bør det satses mer på utveksling blant norske universiteter, forskerskoler og utveksling av forskning. 4.3. Konklusjon Komiteen anser alle kravene som stilles til at institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgradsstudiet ( 2-3 (4)) som oppfylt. 19

5. Infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets karakter og relateres til doktorgradsstudiets mål 2-3 (5) 1. Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. 2. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå. 3. Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. 4. Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende. 5.1. Beskrivelse 5.1.1. Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass, utstyr, drift- og produksjonsmidler. Farmasibygget var ferdig i 1998, og er et bygg med moderne laboratorier med topp moderne utstyr for legemiddelsyntese og analyse, legemiddelteknologi, molekylærbiologi og mikrobiologi, celledyrking og generell laboratorievirksomhet, så vel som kompetanse på statistikk og IT i nærmiljøet. Ph.d.-studenter som arbeider med eksperimentell virksomhet i laboratoriet får teknisk opplæring i bruk av diverse apparatur av fast tilsatte i teknisk- eller vitenskapelige stillinger. Instituttet har åtte fast tilsatte i full tids tekniske stillinger som overingeniør eller avdelingsingeniør. Ingeniørene bidrar både i laboratorieforsøk og ved statistiske tjenester. Mange av ingeniørene har hovedfag eller Mastergrad, sågar dr. grad innen relevante fagområder og bidrar derfor med god teknisk støtte til ph.d.-studentene. Ph.d.-studentene har gode arbeidsforhold både når det gjelder eksperimentelt arbeid og kontorarbeid. Alle har fast kontorplass, og i den siste intensive skriveperioden tilstrebes det at de får eget kontor. Den nære tilknytningen til Universitetssykehuset i Nord Norge, herunder sykehusapoteket, og satsningen på forskningssamarbeid mellom universitet og sykehus, gir gode muligheter for pasientrelaterte forskningsprosjekt der man drar nytte av en bakgrunn som farmasøyt, samtidig som man kan være med på å utvikle/utvide området farmasøytisk praksis ved sykehus. Institutt for farmasi har nær tilknytning til Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og Norges fiskerihøgskole. Det utvikles nye sterke forskningssamarbeid som setter som mål å utvikle nye legemidler. Felles utstyr (som for eksempel dyrelab, hotlab, tellere, microarray, sekvenseringsutstyr, elektronmikroskop, konfokalmikroskop, flowcytometer) som deles mellom flere institutt, ligger lett tilgjengelig i medisin- og helsefagbygget (MH) som er fysisk tilknyttet farmasibygget. Instituttet ivaretar generelt de daglige tekniske og administrative tjenestene overfor ph.d.- studentene. Administrativ service ytes i hovedsak av studiekonsulent og konsulent. Fakultetet og instituttet setter av driftsmidler til forskning på budsjettet. Fakultetet setter av midler til tematiske satsninger på tvers av instituttene. Instituttet avsetter en sum på ca. 25 000 20

til drift av hver ph.d.-student. Bruk av disse midlene avgjøres i samarbeid med veiledermiljøene. Eksperimentell forskning krever imidlertid langt høyere beløp. Det er derfor vanlig at veiledermiljøene søker om finansiell støtte til forskning, og at ph.d.-studentene er med som søkere og drar nytte av disse midlene. Eksternt finansierte ph.d.-studenter har ofte egne driftsmidler som innvilges sammen med lønn til kandidaten. 5.1.2. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets faglige innhold og nivå. Universitetsbiblioteket i Tromsø, Avdeling for realfag, medisin og helsefag (RMH-biblioteket) er et av tre avdelingsbibliotek ved Universitetet i Tromsø. Biblioteket, som er lokalisert i MHbygget leverer bibliotektjenester til Institutt for farmasi. Biblioteket har gjennomført en omfattende satsing på elektroniske tjenester, blant annet fagsider, elektroniske databaser, e- tidsskrifter, e-bøker og referansebehandlingsverktøy, og yter også en omfattende fjernlånstjeneste. Biblioteket har trådløst nettverk. Biblioteket er bemannet med 23.5 faste stillinger, herav 5 vitenskapelig ansatte. 3 av de vitenskapelige ansatte betjener Det medisinske fakultet. Farmasilitteraturen forvaltes av en fagreferent (vitenskapelig ansatt, dr.scient.) som samtidig har ansvar for kjemifaget. Litteraturbudsjettet for farmasi i 2006 er på kroner 1 712 000. Ca. 90 % av dette beløpet er bundet opp i form av abonnementer; de resterende 10 % benyttes til bokinnkjøp. Det samarbeides med de vitenskapelig ansatte om innkjøp av ny litteratur og databaser. Biblioteket tilbyr personlig veiledning samt et 3 timers kurs i bruk av referanseverktøyet EndNote for ph.d.-studenter. EndNote er et program for registrering og oppbevaring av referanser. 5.1.3. Stipendiatene skal være sikret tilgang på IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. Ph.d.-studentene som er ansatt ved Institutt for farmasi får sin egen kontorplass med PC. De har de samme IT-tjenestene som de øvrige vitenskapelige ansatte. IT-tjenestene besørges av universitetets IT-avdeling og IT-tjenesten ved Det medisinske fakultet. Drift av standard IT-tjenester og applikasjoner som er felles for alle ansatte gis av felles IT-avdeling, mens brukerstøtte, oppretting av brukere, applikasjonsdrift og opplæring utføres av Det medisinske fakultets IT-avdeling. Den felles IT-avdelingen driver en infrastruktur og et sett grunntjenester som eksempelvis nettilgang, elektronisk postkonto, personlige nettsider, sikker lagring av egne data og radionett for studenter. Ved behov for hjelp innen IT-området, henvender man seg til førstelinjetjenesten som er universitetets felles orakeltjeneste via telefon eller e-post. Orakeltjenesten melder videre til 2. linjes brukerstøtte ved Det medisinske fakultet. Orakeltjenesten sjekker med jevne mellomrom om problemene blir løst og purrer hvis så ikke skjer. 5.1.4. Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende. Universitetet i Tromsø har en tredelt organisasjonsstruktur i form av sentraladministrasjon, fakulteter og institutter. Universitetet har en todelt toppledelse med valgt rektor og tilsatt universitetsdirektør. Rektor er institusjonens faglige leder. Universitetsdirektøren har lederansvaret for den samlede administrasjonen og økonomiforvaltningen. Denne strukturen er videreført til fakultetsnivå med valgt dekan og tilsatt fakultetsdirektør. På instituttnivået er det 21

enhetlig ledelse med tilsatt instituttleder. Instituttleder er både faglig og administrativ leder. Alle lederstillinger har stillingsinstrukser gitt av universitetsstyret. Stipendiatene ved Institutt for farmasi har status som ansatt og er dermed innlemmet i personalsystemet som andre vitenskapelig ansatte. De har egen kontorplass med egen PC og er tilknyttet universitetets nettverk og e-postsystem. I studentsaker, som for eksempel ved søknad om opptak til studieprogrammet, godkjenning av studiepoeng og annen studieinformasjon, forholder stipendiatene seg til forskingsseksjonen ved fakultetet som har det administrative ansvaret for studieprogrammet. Instituttet har åtte fast tilsatte i tekniske stillinger (overingeniør eller avdelingsingeniør). Ingeniørene bidrar i undervisning som omfatter laboratorieøvelser og statistiske tjenester. Mange av dem har hovedfag eller mastergrad innenfor relevante fagområder. Tekniske tjenester fra ingeniørsiden er en meget viktig del av infrastrukturen og helt vesentlig for veiledning av studentene i de eksperimentelle laboratoriefagene. Farmasibygget som sto ferdig i 1998 ble planlagt for et opptak av 35 farmasistudenter per år innenfor et studieprogram av femårs varighet. Institutt for farmasi disponerer et bruttoareal på ca 7 600 m². 5.2. Komiteens vurdering Ved Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø råder en mycket god arbets- och studiemiljö (5.1.1.). Med unntak av fasiliteter i steril legemiddelfremstiling, som er väsentlig för studiet i teknisk (galenisk) farmaci, er bygningsmassen svært tilfredsstillende. Særlig bør de fremragende laboratoriene fremheves. De Tekniske og administrative tjenesterne er väsentligen tilpasset stipendiaternes behov. Alle ph.d.-studentene har gode arbeidsforhold både når det gjelder eksperimentelt arbeid og kontorarbeid. Alle har fast kontorplass, og i den siste intensive skriveperioden tilstrebes det at de får eget kontor. IKT-ressurser (5.1.3), og bibliotektjenester (5.1.2) er gott och väl tilfredsstillende liksom övriga administrative støttetjenester (5.1.4). Undervisningsbelastningen er høy for alle stipendiatene på Institutt for farmasi, minst 25 % som er maksimal undervisningsbelastning ut fra stillingsbeskrivelsen. Under institusjonsbesøket ga stipendiatene uttrykk for at undervisningsbelastningen var høy i perioder, men at de ble skjermet på slutten av stipendiatperioden. Det å skjerme stipendiatene i sluttfasen er særlig viktig for at stipendiatene skal kunne gjøre seg ferdig på normert tid. 5.3. Konklusjon Komiteen anser alle kravene til at infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets karakter og relateres til doktorgradsstudiets mål ( 2-3 (5)) som oppfylt. 22

6. Institusjonen skal redegjøre for hvordan doktorgradsstudiet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring 2-3 (6) 6.1. Beskrivelse Doktorgradsstipendiater har to roller i universitetssystemet da de er ansatt på ett institutt og dermed er en del av personalsystemet, samtidig som de er student på et studieprogram. Dette medfører at de blir en del av kvalitetssikringssystemet for ansatte samtidig som de er en del av kvalitetssikringssystemet for studentene ved Universitetet i Tromsø. Som ansatt blir de fulgt opp av fakultetets HMS plan, som gjelder alle institutter og avdelinger. I denne planen fremheves bl.a. at alle nyansatte (også stipendiater) skal gjennomføre et generelt sikkerhetskurs som også omfatter sikkerhet på laboratoriet. Instituttene får en oversikt over hvem som har tatt kurset og har ansvar for å sørge for at alle nyansatte gjennomgår kurset. I tillegg blir det hvert annet år foretatt en HMS-gjennomgang på alle avdelingene på alle instituttene på fakultetet. Gjennomgangen foretas av avdelingsleder sammen med HMSansvarlig på fakultetet og verneombud. Eventuelle mangler blir kartlagt og instituttet har ansvar for å iverksette tiltak for forbedringer sammen med fakultetet. Som ph.d.-student gjelder også kvalitetssikringssystemet for studietilbudene ved Universitetet. Studiekvalitet, undervisningskvalitet og evaluering er sentrale begreper i kvalitetssikringssystemet, og studentene har en viktig rolle i dette arbeidet. Kvalitetssikringssystemet består av tre deler (I, II og III). Del I gir en systembeskrivelse for kvalitetssikringen av alle studieprogrammene, mens forskerutdanningen er nærmere beskrevet i del II. Del III består av prosedyrer og styringsdokumenter. Kvalitetssikringen utføres på basis av åtte kvalitetsaspekter; Inntakskvalitet, programkvalitet, resultatkvalitet, innsatskvalitet, undervisningskvalitet, relevans, rammekvalitet og styringskvalitet. Ansvaret for å sikre god kvalitet i forskerutdanningen på Det medisinske fakultet er plassert hos fakultetets forskningsutvalg som utgjør programstyret for ph.d.-utdanningen, mens avgjørelsen om opptak er lagt til en egen opptakskomité som rapporterer til forskningsutvalget. Selve kvalitetssikringen foregår på to nivåer; først gjennom oppfølging av den enkelte student, dernest gjennom å sikre kvaliteten i studieprogrammet i sin helhet. Nivåene er ikke helt atskilte, for eksempel vil enkeltstudenters resultater påvirke resultatindikatoren for ph.d.-programmet i sin helhet, og finner man under programevalueringen at resultatkvaliteten gjennomgående er for dårlig vil man iverksette tiltak som igjen får innvirkning på hvordan enkeltstudenter blir fulgt opp. Den enkelte ph.d.-student, med sin plan (inkludert prosjekt), blir evaluert gjentatte ganger i løpet av studiet. ph.d.-studentene på farmasi har først fått en stipendiatstilling knyttet til et forskningsprosjekt. Dette prosjektet har blitt evaluert før stillingen ble lyst ut, enten av en ekstern part (eks. Norges forskningsråd), eller gjennom interne prosedyrer på instituttet. Dernest blir søkerne til den utlyste stillingen vurdert på bakgrunn av deres formelle og eventuelle andre kvalifikasjoner. Den som blir ansatt i stipendiatstillingen må søke om opptak til ph.d.-studiet. Søknaden behandles av opptakskomiteen som vurderer kandidatens og veilederes kvalifikasjoner, forskningsprosjektets kvalitet og egnethet som doktorgradsprosjekt (gjennomførbarhet), finansieringsplan og plan for opplæringsdel. Videre utover i studiet skal studenten og veileder hvert år levere inn framdriftsrapport, der avvik fra opprinnelig plan skal 23