Fra valp til førerhund
Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder i året. Skolen har egen kennel der det fødes 50-70 valper i året. OMFATTENDE AVLSARBEID For å sikre god tilgang på valper med de rette egenskapene, har skolen et omfattende avlsarbeid, og i dag har ca. hver tredje valp de egenskapene som er nødvendig for å bli førerhund. Det stilles i dag også langt høyere krav til hundene enn tidligere. De første 8 ukene tilbringer valpene på førerhundskolen før de bor ca. ett og et halvt år hos en vertsfamilie. Etter denne perioden tas hundene inn til test på skolen før de evt. starter treningen som fører fram til godkjent førerhund. TETT OPPFØLGING I Norge har mer enn 300 personer førerhund. 13 førerhundklubber gir tilbud og oppfølging til førerhundbrukere lokalt. Norges Blindeforbund gir omfattende økonomisk støtte og hjelp til disse klubbene. Liv og røre: I kennelen på Norges Blindeforbunds førerhundskole bor det mellom 50 og 70 valper pr. år. Norges Blindeforbund har drevet førerhundskole siden 1971 for å gi blinde og svaksynte i Norge trygge førerhunder. Redaksjonen: Foto: Thomas Barstad. Tekst: Sverre Fuglerud og Haakon Lorentzen. Layout: Gunnar Kühle-Hansen. Desember 2002 Viktig arbeid: Norges Blindeforbund har drevet førerhundskole siden 1971. I dag ligger skolen på Bestum i Oslo og lærer opp inntil 30 førerhunder i året.
Ifa skal bli noe stort Når valpene er 2 måneder gamle plasseres de i fôrvertfamilier. Det er meningen at svarte, søte Ifa skal bli førerhund om ca. to til to og et halvt år. BARE TIL LÅNS Ifa er tre måneder og veldig leken. Hun bor hos en snill fôrvertfamilie på Bærums Verk og der skal hun bli i ca. ett og et halvt til to år. Ifa er så smart at jeg frykter det vil gå bra, sier fôrvert-mamma, Wenche Gundeid. Vissheten om at hun, mannen Morten og barna Hilde Rosita (10) og Jens Leonardo (13) må levere henne fra seg tynger, men de kjenner spillereglene. Bare omlag en tredjedel av førerhundkandidatene består imidlertid opptaksprøven. TETT OPPFØLGING Hos familien Gundeid skal Ifa bli en menneskevenn. At det er barn i fôrvertfamilien er et pluss, men det skal ikke kastes pinner og lekes i senger. Da får hun dårlige vaner. Familien får tett oppfølging av Blindeforbundets førerhundskole, og hver måned er det samling med andre fôrvertfamilier. Bare til låns: Labardor-valpen Ifa skal være hos fôrvertfamilien Gundeid i ett og ett halvt år for å legge et godt grunnlag for fremtidig førerhundgjerning. Blindeforbundet har 80-90 valper i slike familier.
Aktivt liv igjen, med førerhund Marius Philipp (40) kan igjen leve et aktivt liv takket være førerhunden Eran. De har flotte turer i skogen, kan sette full fart langs landeveien og Marius går trygt selv på den travleste handlegata i Oslo. Marius Philipp har alltid vært svaksynt, men synet har blitt gradvis dårligere, til han i mange sammenhenger ble praktisk blind. GRUNDIG PROSESS De som ønsker å få førerhund må gjennom et forkurs der alle blir grundig informert om hva det innebærer å ha en førerhund. Et fagråd avgjør så hvem som skal få førerhund. Ved Norges Blindeforbunds førerhundskole legges det mye arbeid i å finne hunder som passer til den enkelte brukeren. MYE Å LÆRE Marius var spent da han dro til Norges Blindeforbunds førerhundskole for å treffe sin nye hjelper. Gjennom fire uker trente de to sammen på skolen, og deretter var en trener med hjem til Marius en uke for å trene inn faste ruter på hjemstedet. Det var litt tungt i starten å bli samkjørt med Eran. Det var innmari mye å huske på, og en helt ny læringssituasjon. Du skal f.eks. lære mange kom-
mandoord og si de på rett måte til førerhunden. Mange tror at førerhunden finner frem selv, men det er hele tiden brukeren som styrer gjennom korte kommandoord. Hunden leder utenom hindringer og stopper ved fortauskanter. Så er det jeg som avgjør hvilken vei vi skal gå og når det er klart til å krysse en gate. Førerhunden ser heller ikke forskjell på rødt og grønt lys, så jeg må vite når det er trygt for oss å krysse gaten. GODT SAMARBEID Nå fungerer vi godt sammen. F.eks. er det de siste månedene blitt mye enklere å passere Majorstuenområdet i Oslo som er svært uoversiktlig. FLOTTE TURER I SKOGEN Førerhunden er lært opp til å lose utenom hindringer i byen, langs landeveien og i skogen, og det siste er Marius glad for. Det går veldig bra å bruke Eran på skogtur. Særlig har vi hatt mange fine turer i Maridalen. Vi pleier å gå en rundløype. AKTIVT LIV Vi går ofte 1-1,5 mil per dag. Vi går til og fra jobb, og lange turer om kveldene. Full oversikt: Selv på Norges hovedgate er Eran en trygg los. Dermed kan svaksynte Marius Philipp igjen bevege seg trygt. Perfekt turkamerat: Nå kan Marius igjen gå turer i skogen, for Eran viser vei utenom hindringer.
6 måneders intens opplæring Gjennom et halvt år med intens trening formes ansvarsbevisste førerhunder. 18 til 24 måneder gamle forlater de unge hundene sine forvertsfamilier. Gjennom en grundig test velges de hundene ut som har det beste utgangspunktet for å bli førerhund, og ca. en tredjedel passerer nåløyet. HØYT KVALIFISERTE TRENERE Ved Norges Blindeforbunds førerhundskole står høyt kvalifiserte førerhundtrenere for opplæringen av de unge hundene. I løpet av 6 intense måneder skal grunnlaget legges for å bli en trygg ledsager. ROS OG TÅLMODIGHET Gjennom utallige repetisjoner og mye ros, blir hundene ansvarsfulle og trygge ledsagere. Treningen foregår i byen, langs landeveien, i skogen og på steder der folk ferdes, f.eks. med offentlige kommunikasjonsmidler og på kjøpesentre. Bare det å forsere en karuselldør krever mye trening. Hundene trener mye på å finne igjen gjenstander som brukeren har mistet. 9 av 10 førerhunder fra skolen er labradorer. Tidligere var andre raser mer brukt, men labradoren har vist seg svært godt egnet til å være førerhund. Intens trening: Et halvt år med intens trening gjør at førerhunden er en pålitelig ledsager i ulike situasjoner. Førerhundtrener Anne-Birthe Dahle går selv med mørke briller for at hunden skal få realistisk trening på oppgaver som venter.
Hvem kan få førerhund? Førerhunden er gratis for brukeren. Alle med store synsproblemer kan søke om hund, og mange svaksynte får en ny hverdag med bevegelsesfrihet når de får førerhund. Norges Blindeforbunds førerhundskole bistår synshemmede med å søke om førerhund, mens et offentlig, faglig utvalg avgjør hvem som skal få førerhund. OGSÅ SVAKSYNTE KAN FÅ FØRERHUND De fleste førerhundbrukere er blinde, men også svaksynte kan ha stort utbytte av førerhund. Når jeg ser i en bok kan jeg bare se tre bokstaver på en gang siden synsfeltet er innsnevret. Lysforholdene har dessuten stor betydning. Mye sol er svært ugunstig, og i mørket er jeg helt blind. Det ble derfor til tider svært vanskelig å bevege seg, så jeg har ramlet ned trapper som jeg ikke så, falt ned i mindre hull og stadig snublet i ujevnheter, sier svaksynte Marius Philipp. GRATIS FOR BRUKEREN Å lære opp en førerhund koster like mye som en mellomklassebil! I Norge er førerhundene likevel gratis for brukerne. Rikstrygdeverket gir et fast beløp for hver førerhund som utdannes. I tillegg er mange privatpersoner førerhundvenner og støtter Blindeforbundets omfattende førerhundarbeid. Enkelte bedrifter gir også bidrag til vårt arbeid. Svaksynt førerhundbruker: Marius Philipp har falt ned trapper og i mindre hull, men med førerhund går han nå trygt både i byen og langs landeveien.
Gode råd Førerhunden må ikke forstyrres i arbeid Ikke klapp førerhunden, spør brukeren først. Ta gjerne kontakt med brukeren av førerhund - ikke med hunden Du må ikke gi førerhunden mat eller andre godbiter Vis ansvar og respekt slik at du ikke er årsak til at det oppstår problemer. Norges Blindeforbunds Førerhundskole Nedre Skogvei 13, 0281 Oslo Tlf. 22 51 13 20 E-post: forerhund@blindeforbundet.no www.blindeforbundet.no