EU og Europa Den europeiske union EU er et politisk samarbeid bestående av 27 europeiske land. Aldri tidligere har enkeltland samarbeidet så tett om så mye. I Norden er Sverige, Danmark og Finland medlem av EU, mens Norge og Island samarbeider tett med EU gjennom EØS-avtalen (se del 2). Hovedmålet med EU er å bygge ned grenser, og finne effektive løsninger på politiske utfordringer i fellesskap. EU er ikke en stat, men et forpliktende samarbeid mellom uavhengige og selvstendige europeiske land. Det som gjør EU unikt er at samarbeidet er dypere og mer omfattende enn det samarbeid mellom land vanligvis er og har vært i tidligere tider. EU-samarbeidet handlet opprinnelig om handel og økonomi, men er nå utvidet til en rekke politikkområder som blant annet forsvars- og sikkerhetspolitikk, klima og miljø, utdanning og forbrukerrettigheter. Hvem ville trodd at et overnasjonalt samarbeid som opprinnelig handlet om kull og stål skulle resultere i samarbeid om alt fra romfart, fiskeri og vannkvalitet? EU og Europa 7
I 1954 vedtar Europarådet (hvor Norge er medlem) å ha et flagg med blå bunn og 12 blå stjerner. Flagget blir senere offisielt flagg for EU. Et samarbeid for fred og stabilitet i Europa Før EU var Europa preget av ustabilitet. Europa bestod av nasjonalstater som i liten grad samarbeidet over landegrensene. To store verdenskriger hadde sitt utspring i Europa i forrige århundre, og etter den andre verdenskrig skulle dette endre seg da de to tidligere erkefiendene Tyskland og Frankrike gikk sammen for å skape et samarbeid som skulle gjøre medlemslandene gjensidig avhengige av hverandre. Grunntanken var at hvis tidligere fiender ble økonomisk avhengige av hverandre gjennom handel, så ville også grunnlaget for krig forsvinne. Kort om utviklingen av EU Første skritt på veien mot dagens EU var en kull- og stålunion fra 1951 mellom Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Kull og stål var to helt avgjørende naturressurser i Europa på 1950-tallet, og to av de viktigste råstoffene i både første og andre verdenskrig. 8 EU og Europa
Gjennom flere utvidelser og et stadig tettere samarbeid har EU utviklet seg til å bli et omfattende alleuropeisk prosjekt. Så seint som i 1994 ble var «EU er et rikmannsprosjekt for Vest-Europa» et sentralt argument i den norske EUdebatten. Etter utvidelsene med tidligere kommuniststater i Øst-Europa i 2004 og 2007 har dette synet endret seg. Økonomisk er det slik at de rikeste EU-landene bidrar mest til fellesskapet, mens de fattigere medlemslandene mottar mer enn de bidrar med. Et sentralt prinsipp i EU er økonomisk utjevning mellom regioner og land. EU omtales derfor ofte som en fordelingsunion, hvor solidaritet går over landegrensene. Utvidelsen av EU ser ut til å fortsette det kommende tiåret. Kroatia er EUs 28. medlemsland 1. juli 2013, mens Island, Makedonia, Montenegro, Serbia og Tyrkia har status som offisielle kandidatland. I tillegg har flere land i Øst-Europa og på Balkan signalisert at de ønsker å søke om medlemskap i løpet av årene som kommer. EUs fokus var lenge kun på økonomi og handel, og på 1990-tallet ble ideen om et fritt europeisk marked basert på fri flyt av «de fire friheter» realisert. De fire frihetene er varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. Etter innføringen av Det indre marked (1993); et felles marked i Europa hvor tollbarrierer og andre hindre for handel av varer mellom land brytes ned, og hvor arbeidere, studenter og bedrifter kan flytte fritt på seg; har EUs samarbeid på en rekke felter skutt fart. Det finnes imidlertid fremdeles flere viktige områder hvor landene mer eller EU og Europa 9
«Hvem ville den 9. november 1989, da Berlinmuren falt, drømme om at Europa 20 år senere skulle være samlet i et fredelig samarbeid i Den europeiske union?» mindre er helt suverene. Sentrale unntak fra EU-samarbeidet er landenes sosial- og utdanningspolitikk, skattevesen og utenrikspolitikk, selv om særlig sistnevnte ofte koordineres i fellesskap. I dag er det vanskelig å se for seg hvordan Europa etter 1945 var preget av høye murer og stengte grenser. I en hverdag hvor mennesker kan bevege seg fritt i Europa, og flertallet av de europeiske landene er samlet i et politisk samarbeid, er minnet om et Europa delt i «Øst» og «Vest» fjernt. Tidligere politiske fiender diskuterer nå politikk rundt samme bord, som likeverdige politiske samarbeidspartnere. Soldaten Hans Conrad Schumann, 19 år, rømmer fra Øst til Vest, 15. august. 1961. Fotografi av Peter Leibing. 10 EU og Europa
Overnasjonalt samarbeid og selvråderett Alt internasjonalt samarbeid, enten det gjelder FN, NATO eller EU, handler om å finne løsninger i felleskap etter fastsatte regler som aksepteres av alle medlemmer. For å kunne komme til enighet må landene inngå kompromisser, og for enkelte organisasjoner betyr dette å avgi noe av sin suverenitet (selvråderett). Hovedbegrunnelsen for å kunne gi fra seg suverenitet er at man gjennom samarbeid kan klare å løse problemer og utfordringer som man som enkeltland ikke klarer å løse alene. Klimaendringer er et godt eksempel på et globalt problem som krever globale løsninger. Norge har gjennom EØS-avtalen gitt fra seg mye selvråderett når det kommer til økonomi og handel, slik som Norge har gitt noe suverenitet til FN, WTO og NATO i andre spørsmål. Forskjellen mellom myndighetsoverføringen til EU og NATO/FN er at overføringen til EU er langt mer omfattende, og gjelder flere politikkområder. Demokrati i EU EUs demokrati kan ikke sammenlignes med vanlige lands representative demokrati, men det finnes en rekke likhetstrekk. EU har et folkevalgt parlament, domstol, sentralbank og en rekke andre institusjoner som man normalt finner i nasjonalstater. EU er derfor noe mer enn et vanlig mellomstatlig samarbeid mellom statsledere, som for eksempel FN eller NATO. I EU har landene gitt fra seg suverenitet til overnasjonale organer, som kan fatte vedtak på vegne av enkeltland. EU er også bygget opp på en mer demokratisk måte enn annet internasjonalt samarbeid ved for eksempel å ha institusjoner som det folkevalgte Europaparlamentet (EP) EU og Europa 11
og den overnasjonale EU-domstolen. Europaparlamentet består av representanter som velges direkte av folket hvert 5. år, på samme måte som stortingsvalg i Norge. Nesten alt av EUs lovgivning må godkjennes av Europaparlamentet for å bli vedtatt. De viktigste institusjonene i EU er: Europakommisjonen Utøvende makt Europaparlamentet Lovgivende makt Rådet (EU-landenes fagstatsråder møtes etter tema) Lovgivende makt Det europeiske råd (stats- og regjeringssjefer) Lovgivende makt EU-domstolen Dømmende makt 12 EU og Europa
Fra Lisboa-traktatens to første artikler: En traktat er en folkerettslig bindende (forpliktende) avtale mellom to eller flere stater. Andre ord for traktat er konvensjon, overenskomst, avtale, charter, pakt og protokoll. Lisboa-traktaten (2009) er den foreløpig siste traktaten vedtatt av EUs medlemsland. Artikkel 1 (tidl. artikkel 1 TEU)(2) Ved denne traktat oppretter De høye traktatparter seg imellom en europeisk union, heretter kalt «Unionen», som av medlemsstatene tillegges myndighet for å nå deres felles mål. Artikkel 2 Unionen bygger på verdiene respekt for menneskets verdighet, frihet, demokrati, likhet, rettssikkerhet og respekt for menneskerettighetene, herunder rettighetene til personer som tilhører minoriteter. Disse verdiene er felles for medlemsstatene i et samfunn som preges av mangfold, likebehandling, toleranse, rettferdighet, solidaritet og likebehandling av kvinner og menn. De fire frihetene: De fire frihetene ble traktatfestet i 1957 i Romatraktaten, og henspeiler på fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Kunnskap omtales av noen som «den femte frihet». EU og Europa 13
Historisk oversikt 9. mai 1950 holdt den tyskfødte franske utenriksministeren Robert Schuman en nå berømt tale hvor visjonen om et fredlig og politisk samlet Europa trer frem. Schuman og hans samtidige ønsket å skape gjensidig avhengighet mellom tidligere fiender skape varig fred i Europa. Sammen med den franske politikeren Jean Monnet regnes Schuman som EUs grunnlegger. Schumans tale kom rett etter tre tiår hvor Europa hadde vært preget av to verdenskriger, i tillegg til den verste økonomiske krisen i kontinentets historie på 1930-tallet. Schuman og Monnets visjon var at handel med de viktigste råvarene i krig, kull og stål, ville hindre flere ødeleggende kriger, og skape en mer stabil økonomi i Europa. På de kommende sidene vil du finne en år-for-år gjennomgang av EUs utvikling og historie. Fra Schuman-erklæringen «Europe will not be made all at once, or according to a single plan. It will be built through concrete achievements which first create a de facto solidarity. The coming together of the nations of Europe requires the elimination of the age-old opposition of France and Germany. Any action taken must in the first place concern these two countries.» 14 EU og Europa
1951 18. april 1951 signerer EFs (EUs) seks første land trakten om det Europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF). Avtalen trer i kraft 1. januar 1952. De 6 første landene som deltar er Tyskland, Frankrike, Italia og Benelux-landene (Belgia, Nederland og Luxembourg). 1954 8. desember vedtar Europarådet (hvor Norge er medlem) å ha et flagg med blå bunn og 12 blå stjerner. Flagget blir senere offisielt flagg for EU. 1957 Roma-traktaten om opprettelsen av Det europeiske økonomiske samarbeidet (EF), da kalt European Economic Community (EEC) signeres. Med avtalen utvides samarbeidet til å gjelde fri handel med varer, tjenester, personer og kapital, bedre kjent som «de fire friheter». Medlemslandene forplikter seg til å bygge ned tollmurer, for å stimulere handel over landegrensene. Landene fikk med Roma-traktaten også en felles landbrukspolitikk. Handel med alle varer og tjenester, samt fri bevegelse av personer og kapital er det vi kjenner i dag som «EUs indre marked». Traktaten sees i dag på som EUs stiftelsesdokument. 1959 Hellas og Tyrkia søker medlemskap i EF. EU og Europa 15
1961 Irland, Storbritannia og Danmark søker om medlemskap i EF. 1962 Norge søker (i april) om medlemskap i EF for første gang. 1963 Den franske president Charles de Gaulle uttaler seg negativt til utvidelse av EF og forhandlingene med de fire overnevnte landene stanses. Begrunnelsen er at den franske presidenten ikke ønsker Storbritannia inn i samarbeidet. 1967 Storbritannia, Danmark, Irland og Norge søker medlemskap for andre gang. Nok en gang stanser Charles de Gaulle forhandlingene, med samme forklaring som fire åre tidligere. Charles de Gaulle 1970 Forhandlingene med de fire søkerlandene tas opp igjen etter at De Gaulle måtte gå av som fransk president i 1969. 16 EU og Europa
1972 De fire søkerlandene signerer en forhandlingsavtale 22. januar. 25. september avholder Norge folkeavstemning om medlemskap i EF for første gang. Resultatet i folkeavstemningen er et lite nei-flertall, med 53,5 % nei og 46,5 % ja. Danmark, Irland og Storbritannia blir medlem av EF. Norge signerer i stedet en tosidig handelsavtale med EF. 1975 Storbritannia gjennomfører folkeavstemning om sitt medlemskap i EF. 67,2 % av velgerne stemmer for at Storbritannia fortsatt skal være med i samarbeidet. Hellas søker medlemskap. 1977 Portugal og Spania søker om medlemskap i EF. 1979 Medlemmene av Europaparlamentet velges for første gang gjennom direkte valg i medlemslandene. Det er totalt 410 representanter som velges. Frem til dette hadde representantene i Europaparlamentet blitt utpekt av de nasjonale parlamentene. EU og Europa 17
1981 Hellas blir EFs 10. medlemsland kun syv år etter avviklingen av det mangeårige greske militærdiktaturet. 1982 Innbyggerne på Grønland avholder en folkeavstemning som ender med nei til fortsatt medlemskap i EF. Grønland blir det første landet / selvstyrte området som forlater EF-samarbeidet. 1983 Altiero Spinelli presenterer en plan for Europaparlamentet om opprettelsen av Den europeiske union. 1985 Det europeiske råd blir enig om å revitalisere og forsterke EFs indre marked, som frem til dette hadde ligget «urørt» siden Roma-traktaten i 1957. 1986 Spania og Portugal blir medlemmer av EF. Det blå flagget med de 12 gule stjernene blir offisielt symbol for EF. 18 EU og Europa
Berlinmuren rives, av store og små. 1987 Tyrkia søker medlemskap i EF. 1989 Berlin-muren faller 9. november, og jernteppet som har splittet Europa siden Den andre verdenskrig forsvinner. Østerrike søker medlemskap i EU. 1990 Tyskland gjenforenes, og det tidligere Øst-Tyskland blir medlem av EF. Kypros og Malta søker medlemskap i EF. EU og Europa 19
1991 Det europeiske råd holder toppmøte i Maastricht, og vedtar Maastricht-traktaten om opprettelsen av en felles valuta og «Den europeiske union». Sverige søker medlemskap i EU. 1992 Maastricht-traktaten trer i kraft og innebærer at forberedelsen til innføringen av euroen starter og EF skifter formelt navn til EU. EU og EFTA undertegner avtalen som oppretter Det europeiske økonomiske samarbeidet (EØS). EFTA-landet Sveits avviser EØS-avtalen i en folkeavstemning i desember. Norge, Finland og Sveits søker medlemskap i EU. Danmark sier nei til Maastricht-traktaten etter en folkeavstemning. 1993 Det indre europeiske markedet trer i kraft, også for Norge gjennom EØS-avtalen. Medlemskapsforhandlingene med Norge, Østerrike, Finland og Sverige starter i Brussel. 20 EU og Europa
Danmark stemmer ja til Maastricht-traktaten i ny folkeavstemning, men danskene får samtidig fire fritak fra avtalen (for unionsborgerskap, deler av justissamarbeidet, euroen, og forsvars- og sikkerhetspolitikken). EU vedtar «København-kriteriene» for hvilke kriterier som må oppfylles for fremtidig medlemskap i EU. 1994 Norge blir en del av EUs indre marked gjennom EØSavtalen 1. januar. Ungarn og Polen søker om medlemskap i EU. Østerrike, Sverige og Finland blir medlem etter å ha avholdt folkeavstemninger. Det norske folk stemmer nei til medlemskap for andre en gang. Folkeavstemninger gir 52,2 % nei, og 47,8 % ja. 1995 Schengen-avtalen om passfrihet og opphevelse av grensestasjoner i Europa trer i kraft som en avtale mellom Belgia, Frankrike, Tyskland, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania. Senere blir Schengen-avtalen en del av EU-lovverket. Slovenia, Romania, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Bulgaria og Slovakia søker om medlemskap i EU. EU lanser nettportalen www.europa.eu. EU og Europa 21
1997 Amsterdam-traktaten om styrking av Europaparlamentets rolle i EUs lovgivende arbeid vedtas. Frem til 1997 var parlamentet nærmest bare et høringsorgan. Fra og med 1997 har parlamentet medbestemmelse i mange viktige saker. I praksis betød Amsterdam-avtalen at EUs lovforslag må vedtas både i parlamentet og i Rådet for å kunne bli vedtatt som ny EU-lov. Danmark avholder folkeavstemning om Amsterdamtraktaten, og det danske folk sier ja. Den europeiske sentralbanken opprettes. Roma-traktaten danner grunnlaget for alle senere traktater. 22 EU og Europa
1999 1. januar overtar euroen som offisiell europeisk pengeenhet. Euroen blir fysisk betalingsmiddel med mynter og sedler først i 2002. Euroens første medlemsland er Østerrike, Belgia, Finland, Hellas, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Spania, Portugal og Luxemburg. Storbritannia, Danmark og Sverige deltar ikke i eurosamarbeidet. EUs «regjering», Kommisjonen, ledet av Jacques Santer må gå av etter beskyldninger om korrupsjon. 2000 Danmark avholder nok en folkeavstemning om landet skal innføre euro. Avstemningen ender med et nei, og danskene fortsetter med den danske kronen. EU-landene vedtar Nice-traktaten som klargjør EUs institusjoner for utvidelse med en rekke land fra Øst- Europa. Traktaten innebærer at representasjonsreglene for deltagelse i EUs institusjoner som Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet endres. Det europeiske menneskerettighetscharteret presenteres. Charteret blir ikke en formell del av EUs lover før Lisboatrakten i 2007, og da med frivillig tilslutning (opt-in) fra medlemslandene. EU og Europa 23
2001 Irland stemmer nei til Nice-traktaten. Ett år senere stemmer Irland ja til endringene i en ny avstemning. 2002 Euromyntene erstatter de nasjonale myntenhetene i 12 land: Østerrike, Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania. Storbritannia, Danmark og etter hvert Sverige, midlertidig, får fritak for å innføre euro. EU-landene starter arbeidet med å skape en felles grunnlov for samarbeidet. Prosessen ledes av tidligere franske presidenten Valéry Giscard d'estaing. Traktaten om opprettelsen av Kull og stålunionen fra 1951 opphører. EU-toppmøtet i København kommer til enighet om å utvide EU med 10 nye land: Tsjekkia, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia og Slovakia. Utvidelsen er kjent som «Østutvidelsen», og er EUs største utvidelse noensinne. 2003 EU-landene uttaler at samarbeidet ønsker å invitere landene på Balkan inn i EU-samarbeidet så snart København-kriteriene om demokratisk stabilitet, respekt for lov og orden, og økonomisk utvikling er oppfylt. 24 EU og Europa
2004 1. mai 2004 blir EU utvidet med 10 nye medlemsland. EU består nå av 25 land, hvorav 8 er land som tidligere lå bak «Jernteppet» i Øst-Europa. Makedonia søker om medlemskap i EU. EUs stats- og regjeringssjefer skriver under på «Traktaten om etableringen av Europas grunnlov». 2005 EU signerer en forhandlingsavtale med Bulgaria og Romania. Frankrike og Nederland stemmer nei til EUs grunnlovstraktat. Arbeidet med å samordne alle EUs traktater stopper opp, og EU opplever en alvorlig politisk krise. EU starter opp medlemskapsforhandlinger med Kroatia og Tyrkia. Det europeiske treet vokser videre. Opphavsrett: Europabevegelsen. EU og Europa 25
2007 Romania og Bulgaria blir medlem av EU. EU består nå av 27 medlemsland, og har et innbyggertall på over 500 millioner. EU-landene kommer etter to års arbeid til enighet om en ny grunnlovstraktat, som offisielt omtales som Lisboatraktaten. Store deler av innholdet i det opprinnelige forslag til EU-grunnlov i 2004 er beholdt, men en del symboler som nasjonalsang er fjernet fra dokumentet. 2008 Finanskrisen rammer verden og Europa. EU vedtar sin første redningspakke på toppmøtet i desember 2008. Pakken er på 200 milliarder euro, og tilsvarer rundt 1.5 % av EUs samlede bruttonasjonalprodukt (BNP). EU vedtar klimapakken «EU202020» bestående av en rekke nye klimatiltak, blant annet om handel av CO2- kvoter, krav til bilindustrien, reduksjon av CO2-utslipp medlemslandene, og mål om fornybarenergisatsing. Irland stemmer nei til Lisboa-traktaten i en folkeavstemning. Innføringen av traktaten fortsetter imidlertid i andre EU-land, og ved utgangen av 2008 er det kun Irland og Tsjekkia som ikke har signert at de skal innføre avtalen. 26 EU og Europa
2009 Island søker om medlemskap i EU. Irland stemmer ja til Lisboa-traktaten i en ny folkeavstemning og traktaten trer i kraft for EU 1. desember. Herman Van Rompuy blir EUs første president (president for Det europeiske råd), og Catherine Ashton blir EUs første høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. 2011-2012 I 2012 er det syv land som har søkt om medlemskap i EU: Island, Tyrkia, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Albania og Serbia. Tyrkia, Island, Montenegro og Makedonia har startet opp medlemskapsforhandlinger, mens Kroatia blir medlem i 2013. Island startet opp offisielle forhandlinger om EU-medlemskap sommeren 2011, og vil trolig avslutte forhandlingene i 2013. EU har i kjølvannet av finanskrisen i 2007-2008 opplevd en alvorlig økonomisk krise grunnet høy statsgjeld i en rekke medlemsland. Særlig Hellas, Irland, Spania, Portugal og Italia er hardt rammet. Gjeldskrisen skyldes høyt offentlig forbruk over flere år med medfølgende underskudd på statsbudsjettene. Utfallet av krisen er ikke klart, annet enn at EU-landene har valgt å samarbeide tettere om økonomisk politikk, blant annet gjennom den såkalte finanspakten. EU og Europa 27
Hva samarbeider EU om? EU dreier seg om langt mer enn fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EU samarbeider i dag om alt fra utdanning, arbeidstakeres rettigheter og klimapolitikk. Et viktig skille er mellom hvilke områder EU har den lovgivende myndigheten, hvor myndigheten deles mellom EU og medlemsstatene, og hvor EU kun fungerer som en koordinerende plattform, som støtter og supplerer medlemslandenes egen lovgivning som eksperter og rådgivere. På de fleste politikkområder deles myndigheten mellom EU og medlemslandene. På de områdene hvor EU har fått tildelt suveren myndighet er det kun EU som kan være lovgiver. Dette for å sikre mest mulig harmoni (felles lovverk og praksis) på disse områdene. For eksempel må tollsatser fastsettes i EU, og medlemslandene har ikke anledning til å sette opp tollen for å beskytte innenlandsk produksjon. Harmonisering er et begrep som brukes for å forklare hensikten med EUs lover. Alle land skal ha lik lovgivning for å gjøre handel og samarbeid enklere. Der myndigheten deles mellom medlemslandene og EU har medlemslandene mulighet til å komme med lovgivning der EU ikke har noen felles lover, eller der EU slutter å regulere. Det er for eksempel opp til hvert enkelt medlemsland å komme med egne regler som er ment å verne om folkehelsen, dersom dette regelverket mangler fra EUs side. Et godt eksempel her er at Sverige har fått lov til å videreføre Systembolagets monopol på salg av alkohol (over 3,5 % prosent styrke). Det er også i noen tilfeller 28 EU og Europa
aktuelt for medlemslandene å fatte mer omfattende lover enn det minimumskravet tilsier fra EUs side. Dette gjelder for eksempel i spørsmål som handler om klima- og miljøpolitikk. Dersom hovedansvaret på et område ligger innunder medlemslandenes kontroll kan det likevel være nyttig å samarbeide over landegrensene. I disse tilfellene kan EU fungere som et koordinerende apparat, og EU kan også supplere eller støtte oppunder medlemslandenes innsats. Opprettelsen av EUs kulturstøtteordninger er et eksempel på hvordan EU kan understøtte og supplere kulturutveksling mellom medlemslandene uten selv å ha noen overnasjonal lovgivning som bestemmer hva landene skal gjøre. «Mesteparten av EUs lovverk er såkalt minimumsregelverk, hvor EU vedtar minstestandarder, mens landene selv kan velge å vedta strengere nasjonal lovgivning» EU og Europa 29
Prinsippet om ikke-diskriminering Sentralt i EUs arbeid er prinsippet om ikke-diskriminering. Prinsippet innebærer at du verken som borger, gruppe eller bedrift kan diskrimineres med utgangspunkt i rase, seksualitet, etnisitet, religion, (politisk) overbevisning, funksjonsnedsettelser eller nasjonalitet. Prinsippet fastslår at alle EU- og EØS-borgere skal ha krav på likebehandling, noe som for eksempel betyr at en nordmann som utsettes for overgrep skal ha de samme rettighetene som en tysker i Tyskland, eller at en norsk bedrift skal ha de samme rettighetene som en spansk bedrift i Spania. Prinsippet er nedfelt både i Det europeiske menneskerettighetscharteret og Lisboa-traktaten. Nærhetsprinsippet Nærhetsprinsippet, eller subsidiaritetsprinsippet, fastslår at alle avgjørelser i EU skal fattes på det lavest mulig, og samtidig mest hensiktsmessige nivå. Prinsippet er gjeldende for EUs arbeid og innebærer at EU kun kan og skal fatte vedtak på områder der lokale og nasjonale myndigheter ikke kan eller klarer å vedta lover som ivaretar fellesskapets interesser. 30 EU og Europa
Til slutt finnes det de områder som ikke er spesifikt nevnt i myndighetsfordelingen, men hvor EU-landene kan velge å samarbeide. Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken er et slikt område, hvor EU ikke kan fatte noen vedtak uten at alle medlemsland ene er enige om at de ønsker det. Tilsvarende kan ikke EU vedta en felles EU-skatt, eller bestemme hvor et universitet skal ligge. Likevel, og ofte, velger landene å inngå samarbeid på disse områdene, innefor strukturen av EU-samarbeidet. EUs enekompetanse Områder med delt kompetanse Områder hvor EU støtter og supplerer medlemslandene Andre områder, hvor statene har enekompetanse, men kan samarbeide Tollunion Indre marked Helsepolitikk Samordning av økonomisk politikk Konkurranseregler Sosial og arbeidsmarkedspolitikk Industri Felles Utenriks og Sikkerhetspolitikk (FUSP) Euro Regionspolitikk Kultur Forskning, teknologi og romfart Bevaring av havets biologiske ressurser Fiskeripolitikk Turisme Utviklingsarbeid og Humanitær bistand Felles handelspolitikk Landbrukspolitikk Justispolitikk Miljø Forbrukerbeskyttelse Transport Energi Frihet, sikkerhet og rettferdighet Felles folkehelsesikkerhet EU og Europa 31
For at folk lettere skal kunne holde kontroll med hva EU samarbeider om og sikres kontroll og innsyn i EUs arbeid ble det i Lisboa-traktaten presisert at alle møter i Europaparlamentet og Rådet skal være åpne for offentligheten. EUs innbyggere har også rett til innsyn i dokumenter fra alle EUs institusjoner. 32 EU og Europa
Hvilke institusjoner består EU av? Det europeiske samarbeidet har utviklet seg over tid, og i Lisboa-traktaten fra 2009, beskrives det hvilke rolle de ulike institusjonene har. Du kan lese mer om dem her. EUs ni sentrale institusjoner er: Europakommisjonen Europaparlamentet Det europeiske råd Rådet EU-domstolen Den europeiske sentralbanken Det økonomiske og sosiale råd Regionkomiteen Den geografiske plasseringen til disse institusjonene har vært gjenstand for store diskusjoner, selv om de fleste ligger i Brussel. Europaparlamentet er for eksempel delt mellom tre byer: Brussel, Luxemburg og Strasbourg. Visste du at... Thorvald Stoltenberg ville blitt norsk EU-kommissær med ansvar for EUs fiskeripolitikk hvis Norge hadde stemt for medlemskap i 1994? Stoltenberg møtte faktisk som fullt medlem i kommisjonen mellom mai og november i 1994 Europakommisjonen Europakommisjonen eller bare Kommisjonen har hovedsete i Brussel. Hvert land har en kommissær, med ansvar for et gitt saksfelt. Det vil si at det til sammen er EU og Europa 33
27 kommissærer, men fra januar 2013 vil antallet øke med én ettersom Kroatia inntrer i EU. Regjeringene i hvert medlemsland utpeker hvem som skal representere landet i Kommisjonen. Kommisjonen må imidlertid godkjennes av Europaparlamentet før den kan tiltre. Kommisjonen har som hovedregel enerett på å foreslå nye EU-lover. Den har også ansvar for å føre kontroll med at medlemslandene følger de regler man har blitt enig om i fellesskap. Dersom Kommisjonen mener et land bryter EU-reglene, kan den reise sak og prøve den for EU-domstolen. Kommisjonen er også ansvarlig for forvaltningen av EUs budsjett. Den sittende kommisjonen ledes av José Manuel Barroso. Den ble utnevnt 10. februar 2010, og sitter til 31. oktober 2014. Beslutningene i Europakommisjonen treffes med simpelt flertall, men så langt som mulig tilstrebes det enstemmighet. Mer informasjon på Europakommisjonens nettsider: www.ec.europa.eu Europaparlamentet I Europaparlamentet sitter 754 folkevalgte medlemmer fra alle EUs 27 medlemsland. Hvor mange seter hvert land har avgjøres av folketallet. Fra og med 2014 trer Lisboatraktaten i kraft, og etter dette vil parlamentet ha 751 representanter. 34 EU og Europa
Europaparlamentet. Opphavsrett: Europakommisjonen. Europaparlamentet utgjør sammen med Rådet den lovgivende makten i EU. For at en ny EU-lov kan bli vedtatt må derfor loven godkjennes i begge organ. Ved noen anledninger kan det gå flere runder mellom Europaparlamentet og Rådet før man blir enig om nytt lovverk, men dette skjer nokså sjeldent. EUs budsjett blir også vedtatt av parlamentet og Rådet. Europaparlamentet har fått styrket sin rolle de siste årene. Spesielt etter Lisboa-traktaten trådte i kraft i 2009. Før var ofte Europaparlamentet kun et høringsorgan, nå må EUs lovgivning vedtas også i parlamentet. Dette har gjort lovgivningsprosessen mer demokratisk, ved at folkevalgte har direkte makt over utviklingen av EUs lover. EU og Europa 35
I parlamentet sitter medlemmene etter partifarge, og ikke etter nasjonalitet. De største partiene er «European Peoples Party» (EPP), «Party of European Socialists» (PES), «Progressive Alliance of Socialists and Democrats» (S and D) og «Alliance og Liberals and Democrats for Europe» (ALDE). Det finnes 7 slike grupper, mens resten av representantene er uavhengige. Europaparlamentet er lokalisert i hele tre byer. Plenumssesjonene avholdes i parlamentet i Strasbourg 12 ganger i året, mens Brussel er sete for parlamentets daglige arbeid. Referatene oversettes til EUs 23 offisielle språk. Dette arbeidet gjøres i Luxembourg. Valg til Europaparlamentet avholdes hvert 5. år, og neste valg er i 2014. Alle møter i Europaparlamentet er åpne og offentlige. Mye sendes også over nett-tv på EuroparlTV. Visste du at Norsk ville blitt offisielt EU-språk ved et norsk EU-medlemskap? Mer informasjon på Europaparlamentets nettsider: http://europarl.europa.eu og EuroparlTV: http://europarltv.europa.eu. Det europeiske råd Det europeiske råd består av stats- og regjeringsledere fra EUs 27 medlemsland. Rådet samles minimum 4 ganger i året, og ledes av Herman Van Rompuy, EUs president. Disse møtene blir også kalt EUs toppmøter. 36 EU og Europa
EUs overordnede politiske retning blir fastlagt på disse møtene. Stats- og regjeringssjefene treffer sentrale beslutninger om EUs fremtid og vedtar traktatendringer. Møtene i Det europeiske råd foregår bak lukkede dører, men hvert møte oppsummeres og alle konklusjoner offentliggjøres. Disse konklusjonene inngås ved konsensus, som innebærer at alle EUs medlemsland må være enige. Konklusjonene er for øvrig nesten alltid grunnlag for behandling i Europaparlamentet og Rådet, mens Kommisjonen gjennomfører politikken i praksis. Rådet Rådet for Den europeiske union kalles ofte for «Ministerrådet», fordi rådet samler EU-landenes statsråder etter politisk saksfelt. Det er til sammen ti ulike politiske saksfelt: Alminnelige saker Utenrikspolitikk Økonomi og finans Landbruk og fisk Justis og indre saker Arbeid, sosiale, helse og forbrukerpolitikk Konkurranseevne, indre marked, industri, forskning og verdensrom Transport, telekommunikasjon og energi Miljø Utdanning, ungdom, kultur og sport Det betyr i praksis at når landbruk og fisk diskuteres møtes landbruks- og fiskeriministere, tilsvarende gjelder for alle andre områder. Samen med Europaparlamentet utgjør Rådet EUs lovgivende organ. En EU-lov må vedtas i både Europaparlamentet og Rådet for å kunne tre i kraft. EU og Europa 37
Rådene som møtes hyppigst er rådene for Alminnelige saker, Utenrikspolitikk og Økonomi og finans. Disse møtes omkring en gang i måneden. De øvrige rådene møtes tre til fire ganger i året. Sakene i Rådet forberedes av det medlemslandet som innehar EUs formannskap. Formannskapet går på rundgang, og hvert land sitter i seks måneder av gangen. Liste over EUs formannskap 2012-2020*: Danmark (januar-juni 2012) Kypros (juli-desember 2012) Irland (januar-juni 2013) Litauen (juli-desember 2013) Hellas (januar-juni 2014) Italia (juli-desember 2014) Latvia (januar-juni 2015) Luxembourg (juli-desember 2015) Nederland (januar-juni 2016) Slovakia (juli-desember 2016) Malta (januar-juni 2017) Storbritannia (juli-desember 2017) Estland (januar-juni 2018) Bulgaria (juli-desember 2018) Østerrike (januar-juni 2019) Romania (juli-desember 2019) Finland (januar-juni 2020) * Listen kan bli endret. Tyskland sa for eksempel fra seg formannskapet i 2006 på grunn av valg. 38 EU og Europa
Stort sett alle beslutninger som treffes i Rådet skjer etter enstemmighet eller med kvalifisert flertall. Dersom en votering krever enstemmighet, holder det at et land stemmer nei for at forslaget blir forkastet. Alle landene må være enige. Med kvalifisert flertall må minst 55 % av medlemslandene stemme for, og disse må representerer minst 65 % av befolkningen i EU. Dette er ment å sikre en god balanse mellom interessene til små og store land med ulikt innbyggertall, og fellesskapets interesser. Reglene for avstemninger er nedfelt i Lisboa-traktaten. Hvor mange stemmer hvert land har avgjøres av innbyggertallet i landet. Rådet har ofte blitt kritisert for å ha vært for lukket for offentligheten. Men fra og med juni 2006 ble det vedtatt at alle Rådsmøter som behandler politiske spørsmål som både Europaparlamentet og Rådet må godkjenne for å bli EU-lov skal være åpne. Denne prosedyren kalles for den «alminnelige beslutningsprosedyren» i EU. Du kan følge disse møtene via nett-tv på Rådets hjemmesider: http://consilium.europa.eu EU-domstolen EU-domstolen ble opprettet i 1952. Domstolen som holder til i Luxembourg har som sin viktigste oppgave å dømme i saker som faller inn under EU-retten. Domstolen skal sikre at EUs medlemsland følger den lovgivningen de har vedtatt, og som man i felleskap har blitt enige om. Domstolen skal sørge for at EUs lover blir fulgt EU og Europa 39
EU-domstolen ble opprettet i 1952 og tolket likt i alle medlemslandene. I EU-domstolen kan både medlemsland, EU-institusjoner, bedrifter og enkeltpersoner være parter. Det vil si at eksempelvis en EUborger (franskmann, kypriot osv..) kan gå til sak mot EU. Domstolen består av 27 dommere, en fra hvert medlemsland i EU. De blir utnevnt av regjeringen i medlemslandet, og sitter i seks år av gangen. Dommerne er uavhengige og skal ikke ta særlig hensyn til interesser fra det landet de representerer. I tillegg består EU-domstolen av åtte generaladvokater som kommer med upartiske forslag til avgjørelse i rettssaker. Dommeren er ikke forpliktet å følge generaladvokatens råd. Mer informasjon finne du på EU-domstolens hjemmesider: http://curia.europa.eu 40 EU og Europa
Den europeiske sentralbanken Den europeiske sentralbanken (ESB) ble opprettet 1. juni 1998 og har hovedsete i den tyske byen Frankfurt. ESB samarbeider med og bistås av de 17 eurolandenes nasjonale sentralbanker. ESB er en uavhengig institusjon i EU, og kan ikke motta instrukser fra verken EUs institusjoner eller EUs medlemsland. Eksempelvis har ESB under finanskrisen kunne ta selvstendige avgjørelser uten innblanding fra medlems-landene. Den europeiske sentralbanken skal sikre prisstabilitet for euroområdet. Det innebærer at sentralbanken skal holde kontroll med inflasjonen (prisutviklingen). EU-landene har blitt enige om et mål om at inflasjonen ikke skal være over 2 % pr. år. ESB bestemmer også hvor mye penger som skal trykkes opp, men trykker ikke sedler selv. Produksjonen skjer i medlemslandene, og sedlene og myntene varierer litt fra land til land når det kommer til motiv på sedlene/myntene. Det betyr at Norge eventuelt Euroen utenfor Den europeiske sentralbank. Opphavsrett: Getty Images. EU og Europa 41
kunne hatt bilder av kongen eller Holmenkollen på norske sedler og mynter. ESB har også fått en svært viktig rolle med å stabilisere enkeltlands gjeldsproblemer i forbindelse med gjeldskrisen i Europa. ESB har for eksempel kjøpt statslån (såkalte statsobligasjoner) til en billigere rente enn hva landene ellers ville fått i markedet. Noen har også tatt til orde for å kunne utstede felles statsobligasjoner i ESBs navn. Styret i ESB består av ytterligere seks medlemmer, pluss alle sjefene for de nasjonale sentralbankene (17 euroland). Det er styret i ESB som fastsetter renten for alle de 17 eurolandene. Hvert medlem har en stemme hver. Totalt har styret 23 stemmeberettigde medlemmer. Vedtak fattes med simpelt flertall (gitt at 2/3 av medlemmene av styret er til stede). Mer informasjon finner du på Den europeiske sentralbankens hjemmesider: www.ecb.int/ Den europeiske økonomiske og sosiale komité Komiteen er en rådgivende forsamling som representerer det sivile samfunnets interesser på EU-nivå. Komiteen består av representanter fra arbeidslivet (arbeidstakerorganisasjoner som LO), næringslivet (arbeidsgiverorganisasjoner som NHO) og andre samfunnsinteresser. Komiteen har 344 medlemmer fra hele EU-området. For eksempel har Danmark ni representanter, som representerer blant annet dansk LO, Dansk Industri, Forbrukerrådet og Landbrugsrådet. Den europeiske økonomiske og sosiale komité er et høringsorgan som benyttes når EU skal vedta nye lover. 42 EU og Europa
Komiteen er særlig viktig når EU skal vedta lover som angår det indre markedet, utdanning, forbrukerrettigheter, miljø, regional utvikling og arbeidslivets regler. Komiteen kan dessuten på eget initiativ komme med høringsuttalelser. Mer informasjon finner du på Den europeiske økonomiske og sosiale komités hjemmesider: http://www.eesc.europa.eu Regionkomiteen Regionskomiteen er en rådgivende komité som har som formål å vurdere EUs lovgivning sett ut fra en lokal og regional synsvinkel. Regionskomiteen skal høres i forbindelse med forslag til nytt EU-lovverk på områder som regionalpolitikk, miljø og utdannelse. Komiteen har 344 representanter fra EUs regionale og lokale myndigheter. Representantene må enten være lokale folkevalgte i sitt medlemsland, eller lokale myndighetspersoner. Eksempelvis har Danmark også her ni representanter. Hvert år arrangerer Regionskomiteen «Open Days» i Brussel. Det er en stor konferanse med over 5700 deltagere fra lokale regioner i hele EU. Norske fylker, kommuner og regioner deltar med rundt 200 personer på Open Days. Les mer om Open Days her: http://opendays.europa.eu Mer informasjon finner du på Regionkomiteens hjemmesider: http://www.cor.europa.eu/ EU og Europa 43
Hva er et direktiv? I den norske europadebatten hører man ofte om direktiver. Et direktiv er en betegnelse på en type lovgivning eller rettsakter som EU vedtar. EU har flere betegnelser som beskriver ulike typer lover: direktiver, forordninger og vedtak. Ettersom EU er et overnasjonalt organ og nasjonalstatene suverene, er det liten tvil om at forholdet mellom EU og staten juridisk sett er komplisert. Historisk har statene hatt fullstendig kontroll over sine indre anliggender, og med dette full mulighet til å utforme politikk og juss som de har ønsket selv. Tosidige handelsavtaler og internasjonale avtaler har lenge hatt innvirkning på denne handlefriheten, men internasjonale avtaler eller avtaler mellom land har kun vært gjeldende så lenge alle parter har gitt sin tilslutning. Det er det som kalles mellomstatlig samarbeid. Juss på EU-nivå Økt samarbeid har endret forholdet mellom EU og medlemslandene, og på enkelte områder står EU-lovgivningen nå over nasjonal lovgivning, noe som betyr at et vedtak i EU har umiddelbar virkning i alle medlemsland. Det er dette som er overnasjonalt eller overstatlig samarbeid. På andre områder er EUs politikk og juss kun rådgivende eller anbefalende. Det er særlig når det kommer til økonomi og handel at EU har vedtatt omfattende regelverk som gjelder umiddelbart i alle land. Myndighet i saker som 44 EU og Europa
Direktedemokrati i EU. Opphavsrett: Initiative for the European Citizens' Initiative. omhandler skattesystemer, trygdevesen, arbeidslivspolitikk, samt utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fremdeles i all hovedsak hos medlemslandene. Dette er politiske saksfelt som har vist seg å være viktige for nasjonale politikere, og er ansvarsområder EUs medlemsland foreløpig ikke har villet gi slipp på. Tre typer lovgivning De ulike formene for regulering på EU-nivå har ulik status, og vi skiller gjerne mellom tre typer lover: 1. Forordninger En forordning er en lov som er gjeldende i alle medlemsland (også EØS-land, der reguleringen er såkalt «EØSrelevant»). Den gjelder i sin originale tekst, og kan ikke tolkes på ulike måter. Alle medlemsland må innføre EU og Europa 45
lovene. I EØS må reguleringen innføres indirekte, i Norge gjennom vedtak i Stortinget. Forordninger er ofte tekniske spesifikasjoner som skal hindre konkurransevridning. Tollregler er et eksempel på forordninger der alle land har helt likt regelverk, og lite rom for tolkning av lovverket nasjonalt. 2. Direktiver Et direktiv er i likhet med en forordning gjeldende i alle medlemsland, men skiller seg fra forordningene ved å være mer generelt utformet. Direktivet setter standarder for et sluttresultat, slik at det er opp til medlemsstatene å bestemme hvordan de skal oppnå målene eller intensjonene i direktivene. Dette åpner for ulike regelverkstolkninger i landene, men målet er som regel å harmonisere (skape lik lovgivning i alle land) et saksfelt. Dette kan for eksempel gjelde et direktiv for kvaliteten på drikkevann; hvor loven sier hvordan vannet skal være, men gjør det fritt opp til landene hvordan de ønsker å nå målene. Landene kan selv velge hvordan vannet skal skaffes, renses og distribueres. 3. Vedtak Et vedtak gjelder i en konkret sak, og er bindende for det området det gjelder. Mange vedtak kan komme i forbindelse med tvister og konkurransesaker der det er uenighet om hvordan man skal forstå et direktiv eller en forordning har oppstått. Den gjeldende EU-myndighet (ofte EU-domstolen) går da inn og tolker regelverket, og bestemmer hvordan lovene skal forstås. 46 EU og Europa
EUs borgerinitiativ (European Citizens Initiative) Borgerinitiativet er direktedemokrati i EU, og gir befolkningen mulighet til å fremme politiske forslag direkte til EUs organer. Borgerinitiativet ble innført med Lisboatraktaten i 2009, og innebærer at befolkningen, forutsatt at noen kriterier er oppfylt, kan be Kommisjonen om å fremme politiske forslag for Europaparlamentet og Rådet. For at Kommisjonen skal behandle et krav gjennom borgerinitiativet må følgende kriterier være oppfylt: Minst 1 000 000 EU-borgere må skrive under på kravet Underskriftene må komme fra borgere i minst åtte EU-land (25 % av EUs medlemsland) Kravet må gjelde et spørsmål hvor EU har politisk og juridisk myndighet og kompetanse Les mer om borgerinitiativet på: http://www.citizens-initiative.eu/ Direktedemokrati i EU. Opphavsrett: Initiative for the European Citizens' Initiative. EU og Europa 47
Hvordan fatter EU sine vedtak? Når det kommer til å fatte vedtak eller utvikle politikk ligner EU ofte på en vanlig stat. Kommisjonen foreslår nytt EU-lovverk, mens Europarlamentet og Rådet vedtar eller forkaster forslaget. Kommisjonen kan sees på som EUs «regjering», og Europaparlamentet og Rådet er to kamre i EUs «nasjonalforsamling». En ny EU-lov blir til I forrige kapittel forklarte vi ulike typer EU-rettsakter, eller EU-lover. De mest omfattende er direktiver. Et nytt forslag til direktiv starter ofte med et arbeid i Kommisjonens ekspertgrupper. Dette er et av få steder hvor også Norge kan påvirke et lovforslag i EU. Norge har ca. 60 slike nasjonale eksperter på ulike områder som klima og miljø, arbeidsrett og justis. Etter høringsrunder og forarbeid i komiteene lager Kommisjonen en såkalt Grønnbok, som beskriver et nytt forslag til et EU-direktiv i detalj. Grønnboken blir først sendt ut på høring i Regionkomiteen og Det økonomiske og sosiale råd. I tillegg kan andre aktører, også utenfor EU-systemet, levere høringsuttalelser. Med Lisboa-traktaten kan for eksempel nasjonale parlamenter legge frem høringsuttalelser dersom de opplever at forslaget til ny EU-lov er i strid med EUs «nærhetsprinsipp», om at alle avgjørelser skal fattes på lavest mulig nivå. Når Kommisjonen har tatt stilling til alle høringsuttalelsene leverer den et endelig forslag til ny EU-lov, for eksempel et 48 EU og Europa
direktiv. Det ferdige forslaget kalles en hvitbok. Hvitboken sendes så videre til Europaparlamentet og Rådet for behandling og vedtak. Beslutningsprosess I Lisboa-traktaten er det beskrevet tre ulike prosedyrer for hvordan EU kan eller skal fatte et vedtak i en sak. Helt fundamentalt er det at hver eneste ny EU-lov må bygge på en bestemt artikkel i Lisboa-traktaten. Når det er definert hvilken artikkel som «rettferdiggjør» forslaget avgjør man hvordan man skal fatte endelig beslutning (konsensus, flertallsavgjørelse etc). Denne prosedyren inkluderer Europaparlamentet som en del av den lovgivende makten i EU. For at en ny EU-lov skal kunne bli vedtatt må både Europaparlamentet og Rådet bli enige om innholdet. Begge organer har rett til å foreslå endringer til Kommisjonens forslag, men til sluttresultatet må være likt i både Europaparlamentet og Rådet. «Som hovedregel sier Lisboatraktaten at den «alminnelige beslutningsprosedyren» skal brukes» Dersom det oppstår uenighet kan et forslag få flere behandlingsrunder. Er man ikke enig etter to runder går saken til et forliksutvalg. Dette utvalget består av representanter fra Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. Blir forliksutvalget enige om et kompromissforslag i løpet av åtte uker kan forslaget vedtas i Europaparlamentet og Rådet. Dersom forhandlingene havarerer blir Kommisjonens forslag forkastet. Dette innebærer at EUs folkevalgte representanter har stor innflytelse på hva EU vedtar. At EU-landenes folkevalgte i Europaparlamentet EU og Europa 49
får være med i nesten alle beslutningsprosesser betyr at EUs demokrati er styrket og at folkestyret ivaretas bedre enn før. På enkelte saker benyttes to andre prosedyrer, konsultasjon og samtykke. Ved konsultasjon sender Kommisjonen sitt forslag bare til Rådet, og Rådet ber om Europaparlamentets innspill. Dersom parlamentet endrer på forslaget, må Kommisjonen ta stilling til dette, og sende et nytt forslag til Rådet. Rådet vedtar saken, og om Kommisjonen Sender forslag ut på høring, og foreslår ny EU-lov Økonomisk og sosiale komité Kommer med råd til EUs nye lovforslag Europaparlamentet Foreslår endringer og vedtar ny EU-lov -sammen med rådet Regionskomitéen Kommer med råd til EUs nye lovforslag Rådet Foreslår endringer og vedtar ny EU-lov -sammen med parlamentet Nasjonale parlament EU-lov behandles og vedtar implementering 50 EU og Europa
Kommisjonen endrer sitt forslag kreves det enstemmighet i Rådet. Denne prosedyren blir blant annet brukt for saken som handler om unntak fra regelverk som gjelder for det indre markedet og andre konkurranseregler. Samtykke ligner på konsultasjonsprosedyren, men her kan parlamentet kun godta eller forkaste Rådets forslag. En godkjennelse krever absolutt flertall i parlamentet, det vil si mer enn 50 % av Europaparlamentets valgte medlemmer. Denne prosedyren brukes blant annet når man skal behandle opptak av nye medlemmer i EU. EU og Europa 51
Hva er Lisboa-traktaten? I perioden 2004 til 2007 ble EU utvidet fra 15 til 27 medlemsland. Dette endret EU fullstendig, og krevde at man gjennomførte en rekke endringer for at samarbeidet skulle kunne fungere (effektivt). Disse endringene ble vedtatt med Lisboa-traktaten i 2009. Formålet med Lisboa-traktaten er å sørge for å styrke demokratiet og folkestyret i EU, slik at beslutninger både tas mer åpent og mer effektivt, i tillegg til å gi landene en mest mulig riktig representasjon i EUs organer (basert på folketall). Det er særlig tre ting man ønsket å få til med Lisboatraktaten: 1) Et mer åpent og demokratisk EU 2) Enklere og mer effektive beslutningsprosesser 3) Gjøre EU til en global aktør Traktaten innebærer blant annet at flere beslutninger i EUs toppmøter kan fattes med kvalifisert flertall, ikke enstemmighet. Lisboa-traktaten skisserer også nye stemmeregler, og hvor mange stemmer hvert enkelt land har i Rådet. Gjennom Lisboa-traktaten har EU også blitt en selvstendig juridisk enhet, som folkerettslig kan inngå avtaler på vegne av medlemslandene. 52 EU og Europa
Hva er en traktat? En traktat er en juridisk forpliktende avtale som fastsetter de grunnleggende regler og prinsipper for et samarbeid mellom land. Hvorfor heter det Lisboa-, Amsterdam- eller Nice-traktaten? EUs traktater får (ofte) navn etter byene de blir signert i. Lisboa-traktaten ble signert i Lisboa i oktober 2007. Bakgrunnen for Lisboa-traktaten Arbeidet med Lisboa-traktaten begynte i Nice i 2000. Der vedtok EU den såkalte Nice-traktaten som forbedret deler av stemmereglene til EU. Men samtidig så man at det var behov for å gjøre enda flere og mer omfattende endringer. Målet var å lage en grunnlov for EU. Arbeidet med å lage en grunnlov startet med et såkalt grunnlovskonvent utpekt av nasjonale regjeringer og parlamentet, samt representanter fra EUs institusjoner. Målet med konventet var å gi alle medlemsland og relevante aktører muligheten til å påvirke arbeidet, og skape en grunnlov som alle landene kunne si seg enige i. Resultatet ble et utkast til en grunnlov for EU som ble godkjent av EUs stats- og regjeringssjefer på et toppmøte i juni 2004. De europeiske landene var imidlertid langt fra enige. Henholdsvis 29. mai og 20. juni 2005 stemte EU og Europa 53
Frankrike og Nederland nei til grunnloven i nasjonale folkeavstemninger. EU valgte etter dette å lytte til medlemslandene, og tok en tenkepause ( time-out ) om veien videre. Behovene for endring var fremdeles der, men man ble raskt enige om at sterke symboler som felles flagg og nasjonalsang ble tatt ut. Medlemslandene ønsket ingen grunnlov som ga assosiasjoner til et «United States of Europe». I 2007 feiret EU sitt 50-årsjubileum, og på toppmøtet i Berlin i juni dette året ble man enige om et detaljert mandat for veien videre når det kom til grunnloven. Senere samme år signerte medlemslandene Lisboa-traktaten. Denne gangen var det kun Irland som avholdt folkeavstemning om traktaten med nei som resultat i første omgang. Irene var blant annet skeptiske til forslaget om å redusere antallet kommissærer i Kommisjonen og uklarheter rundt EUs myndighet i spørsmål som omhandler abort og forsvarspolitikk. Etter forhandlinger ga EU etter for irenes krav, og alle EUs medlemsland ville også deretter ha en egen kommissær, i tillegg til at EU spesifiserer at landene selv er suverene når det kommer til spørsmål som angår abort og forsvar. En ny irsk folkeavstemning 2009 endte med et klart ja-flertall. Irene må i henhold til sin egen grunnlov ha folkeavstemning hver gang traktatene skal endres. I november 2009 ble Tsjekkia det siste landet som godtok Lisboa-traktaten, og EUs nye traktat trådte i kraft 1. desember samme år. 54 EU og Europa
Egen president og utenrikspolitikk Med Lisboa-traktaten har EU blant annet fått en egen president. Opprinelig ville mange EU-land ha en kjent og sterk leder for å styrke EUs rolle internasjonalt, og en het kandidat til presidentvervet var Tony Blair, tidligere statsminister i Storbritannia. Noen land var imidlertid skeptiske til dette, og ønsket et mer samlende alternativ som kompromiss. De sistnevnte vant flertall og Herman van Rompuy, tidligere statsminister i Belgia, ble valgt som EUs første president. Presidentens oppgave er å forberede møtene mellom EUlandenes stats- og regjeringssjefer, og dermed bidra til å skape bedre kontinuitet og forutsigbarhet i EUs arbeid. Kommisjonspresident Jose Manuel Barroso og EU-president Herman van Rompuy - Opphavsrett: Europakommisjonen. EU og Europa 55