Rapport om lønn for regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene November 2017 side 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Om rapporten og datagrunnlaget... 4 1.1 Tallgrunnlag og kilder... 4 1.2 Begrepsdefinisjon... 4 1.3 Populasjon... 4 2. Regnskap, revisjon og consulting kan beskrives som høylønnsbransjer... 5 2.1 Lederlønninger... 6 2.2 Lønnsspredning... 6 2.3 Fordeling av lønnskomponenter... 8 3. Regnskapsførere... 11 4. Revisorer... 13 5. Konsulentyrker... 14 6. Geografiske lønnsforskjeller innenfor regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene... 18 7. Sammenligning av lønn for kvinner og menn... 21 Vedlegg 1: Begrepene i lønnsstatistikken... 22 Vedlegg 2: Definisjonene av konsulentyrker... 23 side 2
Sammendrag Regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene sysselsatte om lag 43 000 heltidsansatte i 2016, hvorav 5 000 var ledere. Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i de tre bransjene var 56 100 kroner i fjor (2016). På tilsvarende tidspunkt var gjennomsnittslønnen for alle ansatte i Norge 43 300 kroner. Lederlønningene lå også på et høyere nivå enn gjennomsnittet for alle næringer. I gjennomsnitt tjente en administrerende direktør i Norge 74 500 kroner i måneden i fjor. Blant administrerende direktører innen regnskap, revisjon og consulting lå gjennomsnittslønnen på 98 900 kroner på samme tid. Ser vi på alle typer lederyrker samlet, var gjennomsnittlig månedslønn innenfor de tre bransjene 71 500 kroner. Ledere i virksomheter med 10 eller flere ansatte hadde i gjennomsnitt om lag 22 000 kroner mer i månedslønn enn ledere i virksomheter med færre enn 10 ansatte. Den avtalte månedslønnen ligger godt over gjennomsnittlig avtalt lønn for alle næringer, i tillegg til at betydelige bonusutbetalinger trakk lederlønnsnivået i de tre bransjene ytterligere opp. Eksempelvis var gjennomsnittlig månedlig bonusutbetaling 17 600 kroner for administrerende direktører i de tre spesifikke bransjene, mens det var 6 800 kroner for administrerende direktører i alle næringer. Regnskapsførere i alle næringer hadde en gjennomsnittlig månedslønn i fjor på 47 500 kroner, hvorav bonus utgjorde 1 300 kroner. Veksten i gjennomsnittlig månedslønn for alle regnskapsførere fra september 2015 til september 2016 var 2,2 prosent. For revisorer og regnskapsrådgivere i alle næringer var gjennomsnittlig månedslønn i fjor 57 700 kroner, hvorav bonus utgjorde 2 600 kroner. Veksten i gjennomsnittlig månedslønn for alle revisorer og regnskapsrådgivere fra september 2015 til september 2016 var 2,1 prosent. For ulike konsulentyrker i alle næringer lå gjennomsnittlig månedslønn i fjor mellom 50 800 til 71 900 kroner i måneden. utbetalingene varierte ganske betydelig på tvers av konsulentyrkene. Veksten i gjennomsnittlig månedslønn i ulike konsulentyrker fra september 2015 til september 2016 varierte fra 1,3 til 3,7 prosent. I sum hadde konsulentene og revisorene et høyere gjennomsnittlig lønnsnivå enn regnskapsførerne. Innslaget av variable lønnselementer, som bonus og uregelmessige tillegg, varierte for de tre gruppene. Særlig bonus lå på et forholdsvis betydelig nivå for flere av konsulentyrkene sammenliknet med de øvrige yrkene, og da i særdeleshet sammenliknet med regnskapsførerne. Tallene viser også at revisorer i gjennomsnitt hadde dobbelt så mye bonus i måneden som regnskapsførere. Lønningene varierte på tvers av landsdeler. Revisorer og regnskapsførere hadde minst geografiske variasjoner i gjennomsnitt. I alle landsdeler hadde de en gjennomsnittslønn som lå over 90 prosent av hva det tilsvarende lønnsnivået var i Oslo. De geografiske forskjellene var noe større for statsautoriserte revisorer. I alle landsdeler hadde de i gjennomsnitt mellom 80 og 90 prosent av hva en statsautorisert revisor i Oslo hadde utbetalt. I konsulentyrkene lå de tilsvarende forskjellene mellom 79 og 99 prosent av lønnsnivået i Oslo. Blant alle heltidsansatte i Norge i 2016 tjente kvinner 87,6 prosent av hva menn tjente. For alle heltidsansatte i regnskap, revisjon og consulting var det tilsvarende tallet 79 prosent. Kvinneandelen blant heltidsansatte i de tre bransjene var 37 prosent. I lederyrkene tjente kvinnelige ledere i gjennomsnitt 88 prosent av hva menn tjente. Blant revisorer og regnskapsførere tjente kvinner i gjennomsnitt 92 prosent av hva menn tjente. For statsautoriserte revisorer var det tilsvarende tallet 84 prosent. For konsulentyrkene viser tallene at kvinner i gjennomsnitt tjente 89 prosent av hva menn tjente. Andelen kvinner blant alle heltidsansatte var klart høyere blant statsautoriserte revisorer og revisorer og regnskapsførere enn det var i konsulentyrkene og i lederyrkene. side 3
1. Om rapporten og datagrunnlaget Virke har utarbeidet en rapport om lønn for regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene. Rapporten baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten tar blant annet for seg lønnsnivåer, lønnsutvikling, geografiske variasjoner og fordelingen av ulike lønnskomponenter for relevante yrker innenfor de tre bransjene. De tre bransjene vil sammenliknes og drøftes hver for seg, i tillegg til at vi vil sammenlikne de tre bransjene samlet mot lønnstall for ansatte i alle næringer i Norge. 1.1 Tallgrunnlag og kilder Kilden for lønnstallene i rapporten er som nevnt SSB. Tallene stammer både fra offentlig tilgjengelig lønnsstatistikk, og for egenbestilte tall for totalt 43 089 heltidsansatte innen regnskap, revisjon og consulting. Både offentlig tilgjengelig og egenbestilte lønnstall har tellingstidspunkt pr september 2016. SSBs lønnsstatistikk baserer seg på en fulltelling blant alle norske virksomheter, etter at den såkalte A-ordningen ble innført. Tidligere var lønnsstatistikken basert på utvalgsbaserte data. Virksomheter med færre enn fem ansatte var ikke med. Med A-ordningen skal lønnsstatistikken bli enda bedre og mer treffsikker, ettersom statistikken baserer seg på innrapportert lønn for samtlige arbeidstakere i hele landet, inkludert ansatte i virksomheter med fem eller færre ansatte. Tallene i denne rapporten bør gi et godt og dekkende bilde av faktisk lønnsnivå og lønnsutvikling i bransjene det fokuseres på. I tillegg til statistikk fra SSB, er rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 endelig hovedrapport» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) brukt som kilde. 1.2 Begrepsdefinisjon I rapporten brukes gjennomsnittlig månedslønn som den sentrale lønnsstørrelsen. I lønnsbegrepet månedslønn ligger avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. I tillegg rapporteres overtidsgodtgjørelse, men det inngår ikke i summen for månedslønn i alt. For en nærmere definisjon av begrepene avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, se vedlegg 1. Tellingstidspunktet er september 2016. Avtalt lønn baserer seg på lønn per september 2016, med en kontroll for avvik mot august 2016 og oktober 2016, mens uregelmessige tillegg, bonus og overtidsgodtgjørelse baserer seg på et månedlig gjennomsnitt for perioden januar til september 2016. I det videre vil ulike lønnstall beskrives uten at tellingstidspunktet spesifiseres, men i alle tilfeller vil det være september 2016 som er tellingstidspunktet med mindre noe annet er spesifikt nevnt. 1.3 Populasjon I de egenbestilte tallene inngår følgende næringskoder: 62.020 konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi 69.201 regnskap og bokføring 69.202 revisjon 70.220 bedriftsrådgivning og annen adm. rådgivning Det betyr at samtlige norske virksomheter som har en av følgende næringskoder, inngår i populasjonen. For den offentlig tilgjengelige lønnsstatistikken er samtlige virksomheter i alle næringer populasjonen. side 4
2. Regnskap, revisjon og consulting kan beskrives som høylønnsbransjer Regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene sysselsetter 43 000 heltidsansatte. Utenom ledere, er det 37 900 heltidsansatte. Til sammenlikning var det eksempelvis 24 000 heltidsansatte utenom ledere i finanstjenester i 2016. Regnskap, revisjon og consulting er samlet sett en rimelig betydelig sysselsetter av heltidsansatte. Gjennomsnittslønnen for alle heltidsansatte innen regnskap, revisjon og consulting var kr 56 100 pr september 2016. Til sammenlikning var gjennomsnittslønnen blant alle ansatte i Norge på samme tidspunkt 43 300 kroner. Gjennomsnittslønnen for heltidsansatte i Virke-bedrifter i varehandelen var på sin side 41 600 kroner. Tabell 1 viser lønnsnivået innenfor flere Virke-områder, samt for noen av de større tariffområdene i Norge. Tabell 1: Lønnsnivå for ulike områder (enten årsverk eller heltidsansatte) i 2016 Ulike områder Antall Gjennomsnittli Kilde g månedslønn Heltidsansatte Varehandel (Virke) 54 000 41 600 Virkes lønnsstatistikk Apotek (Virke) 3 000 45 400 Virkes lønnsstatistikk Reiseliv (Virke) 2 000 41 100 Virkes lønnsstatistikk Finanstjenester utenom ledere (Finans 24 000 52 600 TBU, 2017 Norge) Regnskap, revisjon og consulting utenom ledere (ikke avgrenset til arbeidsgiverorganisasjon) 37 900 54 100 Egenbestilte tall fra SSB Regnskap, revisjon og consulting (ikke avgrenset til arbeidsgiverorganisasjon) 43 000 56 100 Egenbestilte tall fra SSB Årsverk Industri i alt (NHO) 164 100 48 500 TBU, 2017 Industrifunksjonærer (NHO) 77 200 60 650 TBU, 2017 Offentlig forvaltning 637 200 43 042 TBU, 2017 Tallene viser at lønnsnivået for heltidsansatte utenom ledere lå noe høyere innenfor regnskap, revisjon og consulting enn det gjorde i finanstjenester, som på flere måter kan være en sammenliknbar bransje. Lønnsnivået var også høyere innen regnskap, revisjon og consulting enn det var for de ulike tariffområdene i Virke, for offentlig forvaltning og for industrien i NHO samlet. Industrifunksjonærene i NHO var det eneste av de nevnte områdene hvor det beregnede gjennomsnittlige lønnsnivået for enten heltidsansatte eller årsverk var høyere enn i regnskap, revisjon og consulting. Selv om det er mange ansattgrupper, bransjer og områder som ikke er nevnt her, er det trolig slik at regnskap, revisjon og consulting samlet sett kan beskrives som høylønnsbransjer. I våre tall splittes imidlertid ikke disse tre bransjene opp hver for seg, så det er vanskelig å si om det er store variasjoner blant de tre. Tabell 2 viser lønnsnivået for ulike yrkeskategorier innen regnskap, revisjon og consulting. Lønnsnivået for ulike yrker og for ledere blir beskrevet i egne kapitler. side 5
Tabell 2: Antall heltidsansatte og gjennomsnittlig månedslønn for yrkeskategorier innen regnskap, revisjon og consulting Yrkeskategori Antall ansatte Gjennomsnittlig månedslønn Alle ansatte 43 089 56 100 Lederyrker 5 169 71 500 Akademiske yrker 20 428 60 500 Høyskoleyrker 13 215 49 300 Kontor- og kundeserviceyrker 3 394 37 900 Salgs- og serviceyrker 273 39 00 2.1 Lederlønninger I gjennomsnitt tjente en administrerende direktør i Norge 74 500 kroner i måneden i fjor. Blant administrerende direktører innen regnskap, revisjon og consulting lå gjennomsnittslønnen på 98 900 kroner på samme tid. Tabell 3: Gjennomsnittlig månedslønn for ulike lederyrker Yrker Alle næringer Regnskap, revisjon og consulting Administrerende direktører 74 500 98 900 Finans- og økonomisjefer 79 700 68 400 Salgs- og markedssjefer 69 300 80 400 PR- og informasjonssjefer 62 200 68 800 Ser vi på alle typer lederyrker samlet, var den gjennomsnittlige månedslønnen innenfor de tre bransjene 71 500 kroner. Lønnsnivået varierer med virksomhetsstørrelse. Ledere i virksomheter med 10 eller flere ansatte hadde i gjennomsnitt om lag 22 000 kroner mer i månedslønn enn ledere i små virksomheter med færre enn 10 ansatte. Figur 1 illustrerer denne forskjellen. Figur 1: Gjennomsnittlig månedslønn for ledere i store og små virksomheter innen regnskap, revisjon og consulting 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 60 700 82 400 0 I alt Ledere i små virksomheter Ledere i store og mellomstore virksomheter 2.2 Lønnsspredning Figur 2 nedenfor viser andelene blant alle ledere innen regnskap, revisjon og consulting som fordeler seg på ni ulike lønnsintervaller. Nesten 1 av 3 ledere innen disse bransjene hadde en månedslønn på over 76 000 kroner. Figur 3 viser at lønnsspredningen var noe større blant lederne med færre enn 10 ansatte enn den var blant lederne i virksomheter med 10 eller flere ansatte. Over 40 prosent av alle dem som var i side 6
lederyrker i virksomheter med 10 eller flere ansatte plasserte seg i det øverste lønnsintervallet, mens andelen kun var halvparten så stor blant lederne i virksomheter med færre enn 10 ansatte. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% Figur 2: Fordeling på lønnsintervaller, alle ledere i regnskap, revisjon og consulting 0% Under 29 30 000-44 45 000-49 50000-55 56 000-59 60 000-65 66 000-69 70 000-75 76 000 - og over Figur 3: Fordeling på lønnsintervaller, alle ledere i store og små virksomheter i regnskap, revisjon og consulting 50% 40% 30% 20% 10% 0% Under 29 30 000-44 45 000-49 50000-55 56 000-59 60 000-65 66 000-69 70 000-75 76 000 - og over Ledere i små virksomheter Ledere i store og mellomstore virksomheter side 7
2.3 Fordeling av lønnskomponenter I noen lederyrker utbetales det i gjennomsnitt mer bonus enn i andre. Fordelingen av de ulike lønnskomponentene varierer på tvers av ulike lederyrker. Som nevnt tjente administrerende direktører henholdsvis 74 500 kroner i måneden i alle næringer, og 98 900 kroner i måneden hva gjelder næringene regnskap, revisjon og consulting samlet sett. Gjennomsnittlig utbetalt bonus per måned for administrerende direktører innen regnskap, revisjon og consulting var 17 600 kroner (17,8 prosent av samlet månedslønn), mens det tilsvarende tallet var 6 800 kroner for administrerende direktører i alle næringer (9,1 prosent av samlet månedslønn). Den avtalte månedslønnen var om lag 20 000 kroner høyere innen de tre bransjene vi her fokuserer på sammenliknet med gjennomsnittet for avtalt lønn i alle næringer. Lønnsforskjellene øker ytterligere i favør av regnskap, revisjon og consulting når vi ser på hele den gjennomsnittlige månedslønnender bonus er inkludert. Figur 4: Lønn fordelt på lønnskomponenter, administrerende direktører i regnskap, revisjon og consulting 0,1 % 17,8 % 82,1 % Figur 5: Lønn fordelt på lønnskomponenter, administrerende direktører i alle næringer 0,3 % 9,1 % 90,6 % side 8
Nedenfor vises den tilsvarende forskjellen for andre lederyrker. For finans- og økonomisjefer var den relative størrelsen på bonusutbetalingene høyere i alle næringer enn det var for disse tre bransjene spesifikt. For de øvrige lederyrkene er det motsatt, selv om forskjellene ikke er spesielt store i alle tilfellene. Figur 6: Lønn fordelt på lønnskomponenter, finans- og økonomisjefer i regnskap, revisjon og consulting 0,0 % 6,0 % 94,0 % Figur 7: Lønn fordelt på lønnskomponenter, finans- og økonomisjefer, alle næringer 0,3 % 8,5 % 91,2 % Figur 8: Lønn fordelt på lønnskomponenter, salgs- og markedssjefer, regnskap, revisjon og consulting 0,5 % 11,4 % 88,1 % side 9
Figur 9: Lønn fordelt på lønnskomponenter, salgs- og markedssjefer, alle næringer 0,3 % 8,2 % 91,5 % Figur 10: Lønn fordelt på lønnskomponenter, PR- og informasjonssjefer, regnskap, revisjon og consulting 0,0 % 8,6 % 91,4 % Figur 11: Lønn fordelt på lønnskomponenter, PR- og informasjonssjefer, alle næringer 0,3 % 3,4 % 96,3 % Oppsummert: Lederlønningene innen regnskap, revisjon og consulting var samlet sett høye sett i forhold til gjennomsnittet for alle næringer. Den avtalte månedslønnen lå godt over hva den avtalte side 10
lønnen i gjennomsnitt var for alle næringer, i tillegg til at lederlønningene preges av betydelige bonuselementer som dro gjennomsnittlige lederlønninger i de tre bransjene ytterligere opp. 3. Regnskapsførere I dette kapittelet vil lønnsnivået for regnskapsførere bli belyst. Både egenbestilte og offentlig tilgjengelige tall fra SSB vil bli brukt for å beskrive situasjonen. I SSBs lønnsstatistikk som er levert til Virke, er det fortsatt yrkeskodeklassifisering fra 1998 som blir benyttet, og i tallmaterialet her vil det være yrkeskoden «revisorer og regnskapsførere» som er aktuell. Totalt var det 6 570 heltidsansatte revisorer og regnskapsførere innen regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene. Tallene fra september 2016 viser at den gjennomsnittlige månedslønnen for regnskapsførerne var 43 400 kroner, hvorav 600 kroner var bonus. Den offentlig tilgjengelige lønnsstatistikken fra SSB er på sin side basert på yrkeskodeklassifiseringen fra 2008, og her er det en egen yrkeskode som heter «regnskapsførere.» Det gjøres oppmerksom på at de offentlig tilgjengelige tallene ikke er avgrenset til de tre spesifikke næringene, slik Virke-tallene er. Det kan bidra til en viss forskjell mellom tallene - i tillegg til at yrkeskodene er noe forskjellige. SSBs offentlig tilgjengelige tall viser at gjennomsnittslønnen for regnskapsførere i alle bransjer var 47 500 kroner, hvorav 1 300 kroner var bonus. Tallene viser for øvrig at regnskapsførerne i gjennomsnitt hadde 1 100 kroner utbetalt i måneden i overtidsgodtgjørelse. Tabell 4: Sammenlikning av lønnstall for regnskapsførere Yrkeskode Revisorer og regnskapsførere (regnskap, revisjon og consulting) Regnskapsførere (i alle Gjennomsnittlig månedslønn i alt Avtalt månedslønn Overtid 43 400 42 700 600 2 600 47 500 46 000 1 300 1 100 bransjer) *Overtidsgodtgjørelse inngår ikke i begrepet månedslønn i alt, men kommer i tillegg. Lønnskomponenten uregelmessige tillegg inngår i begrepet, selv om det ikke er nevnt her. Forskjellene på tallene kan handle om avgrensningen til bransjer, men det kan også knytte seg til at revisorer er utelatt fra yrkeskoden «regnskapsførere» i tabellen,, og at de isolert sett bidrar til å trekke det gjennomsnittlige lønnsnivået noe ned. Veksten i gjennomsnittlig månedslønn fra september 2015 til september 2016 var 2,2 prosent for samtlige regnskapsførere. 2,2 % lønnsvekst Figur 12 viser fordelingen av ulike lønnskomponenter for regnskapsførere. Sammenliknet med lederyrkene, som beskrevet i kapittel 3, var bonusutbetalingene som prosent av månedslønnen mindre. Som vi også vil se senere i rapporten, var det flere av yrkene innenfor både revisjon og konsulentbransjen som hadde en høyere andel variable lønnkomponenter i månedslønnen enn regnskapsførerne. side 11
Figur 12: Lønn fordelt på lønnskomponenter, regnskapsførere i alle bransjer 0,4 % 2,7 % 96,8 % side 12
4. Revisorer For revisjonsbransjen er det noen ulike lønnstall som vil brukes for å beskrive hvordan situasjonen er. Fra Virkes egne tall fra SSB for regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene spesifikt vil yrkeskoden «statsautoriserte revisorer» bli brukt, i tillegg til «økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter.» Totalt var det 4 587 heltidsansatte statsautoriserte revisorer med i tallmaterialet for de tre bransjene, og det var 2 412 økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter. Tallene viser at statsautoriserte revisorer hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 56 900 kroner, hvorav 2 300 kroner var bonus. I tillegg lå den gjennomsnittlige utbetalte overtidsgodtgjørelsen på 1 700 kroner i måneden. For økonomimedarbeiderne og revisjonsassistentene var den gjennomsnittlige månedslønnen på 38 000 kroner, hvorav 300 kroner var bonus. Den gjennomsnittlige utbetalte overtidsgodtgjørelsen lå på 1 000 kroner i måneden. Den offentlig tilgjengelige lønnsstatistikken fra SSB er som nevnt basert på den nyeste yrkeskodeklassifiseringen, og her er den relevante yrkeskoden «revisorer og regnskapsrådgivere.» Disse tallene er ikke avgrenset til de tre nevnte bransjene, men har i stedet samtlige bransjer som populasjon. Tallene viser at gjennomsnittslønnen for revisorer og regnskapsrådgivere i alle bransjer var 57 700 kroner, hvorav bonus utgjorde 2 600 kroner. I tillegg fikk revisorer og regnskapsrådgivere i gjennomsnitt utbetalt 1 400 kroner i overtidsgodtgjørelse i måneden. Veksten i gjennomsnittlig månedslønn fra september 2015 til september 2016 var 2,1 prosent for samtlige revisorer og regnskapsrådgivere. 2,1 % lønnsvekst Figur 13 viser fordelingen av ulike lønnskomponenter for revisorer og regnskapsrådgivere. som andel av gjennomsnittlig månedslønn var nesten to prosentpoeng høyere blant revisorene og regnskapsrådgiverne enn det var blant regnskapsførerne, og i kroner hadde revisorer og regnskapsrådgivere utbetalt dobbelt så mye bonus som regnskapsførere i gjennomsnitt per måned. Figur 13: Lønn fordelt på lønnskomponenter, revisorer og regnskapsrådgivere, alle bransjer 0,2 % 4,5 % 95,3 % side 13
5. Konsulentyrker Når det gjelder konsulentbransjen, er det flere yrker som er relevante å ha med i beskrivelsen. Fra Virkes egne tall fra SSB for regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene spesifikt vil yrkeskodene «systemutviklere og programmerere», «personal- og organisasjonskonsulenter», «markedsførings- og reklamekonsulenter», «dataingeniører og -teknikere» og «markedsanalytikere og andre forretningsyrker» inngå. Tabell 5: Ulike konsulentyrker innen regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene Yrkeskode Antall Månedslønn i Overtid heltidsansatte alt Systemutviklere og programmerere 9 992 59 700 4 200 900 Personal- og organisasjonskonsulenter 3 355 68 000 8 400 1 100 Markedsførings- og reklamekonsulenter 297 49 300 3 500 200 Dataingeniører og -teknikere 2 600 53 600 2 800 900 Markedsanalytikere og andre forretningsyrker 567 62 200 3 700 100 *Overtidsgodtgjørelse inngår ikke i begrepet månedslønn i alt, men kommer i tillegg. Lønnskomponenten uregelmessige tillegg inngår i begrepet, selv om det ikke er nevnt her. Se vedlegg 2 for definisjonen av hva som ligger i de ulike yrkeskodene. For personal- og organisasjonskonsulentene var graden av bonus spesielt høy. Hele 12 prosent av den gjennomsnittlige månedslønnen knytter seg til bonusutbetalinger. For de øvrige yrkene var den samme andelen mellom fem og syv prosent. Figur 14: Lønn fordelt på lønnskomponenter for ulike konsulentyrker innen de tre aktuelle bransjene 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Systemutviklere og programmerere Personal- og organisasjonskonsulenter Markeds- og reklamekonsulenter Dataingeniører og - teknikere Markedsanalytikere og andre forretningsyrker Avtalt lønn Når det gjelder den offentlig tilgjengelige lønnsstatistikken fra SSB basert på nye yrkeskoder, er det yrkeskodene som er beskrevet i tabell 6 som er vurdert som relevante. Tabell 6: Ulike konsulentyrker innen alle næringer Yrkeskode Månedslønn i Overtid alt Organisasjonsrådgivere mv. 59 600 5 700 300 Rådgivere innen kompetanseutvikling 50 800 900 700 Systemanalytikere/-arkitekter 59 600 2 900 1 200 side 14
Rådgivere/forskere, samfunnsøkonomi 71 900 6 600 800 Rådgivere/forskere, samfunnsvitenskap 52 400 600 100 *Overtidsgodtgjørelse inngår ikke i begrepet månedslønn i alt, men kommer i tillegg. Lønnskomponenten uregelmessige tillegg inngår i begrepet, selv om det ikke er nevnt her. For både organisasjonsrådgivere mv. og rådgivere/forskere innen samfunnsøkonomi lå den utbetalte bonusen på et rimelig høyt nivå, nærmere bestemt på om lag ni til 10 prosent av den gjennomsnittlige månedslønnen i alt. For rådgivere innen kompetanseutvikling og rådgivere/forskere innen samfunnsvitenskap var bonusen svært beskjeden, og utgjorde noe over én prosent av den samlede gjennomsnittlige månedslønnen. For systemanalytikere/-utviklere lå andelen bonus på nærere fem prosent. Det er for øvrig interessant å merke seg at størrelsen på månedslønnen for yrkeskoden «systemutviklere og programmerere» i tabell 5 er svært lik størrelsen på månedslønnen for «systemanalytikere/-arkitekter» i tabell 6. 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 Figur 15: Lønn fordelt på lønnskomponenter for ulike konsulentyrker, alle bransjer Organisasjonsrådgivere mv. Rådgivere innen kompetanseutvikling Systemanalytikere/-arkitekter Rådgivere/forskere, samfunnsøkonomi Rådgivere/forskere, samfunnsvitenskap Avtalt lønn Figur 16: Lønn fordelt på lønnskomponenter for organisasjonsrådgivere mv., alle bransjer 0,3 % 9,6 % 90,1 % side 15
Figur 17: Lønn fordelt på lønnskomponenter for rådgivere innen kompetanseutvikling, alle bransjer 0,8 % 1,8 % 97,4 % Figur 18: Lønn fordelt på lønnskomponenter for systemanalytikere/- arkitekter, alle bransjer 1,0 % 4,9 % 94,1 % Figur 19: Lønn fordelt på lønnskomponenter for rådgivere/forskere, samfunnsøkonomi, alle bransjer 1,0 % 9,2 % 89,8 % side 16
Figur 20: Lønn fordelt på lønnskomponenter for rådgivere/forskere, samfunnsvitenskap, alle bransjer 0,2 % 1,1 % 98,7 % I sum er det noe varierende hvor sterkt innslaget av variable lønnselementer i konsulentyrkene var, men særlig bonus lå på et forholdsvis betydelig nivå for flere av yrkene sammenliknet med de øvrige yrkene, og da i særdeleshet sammenliknet med regnskapsførerne. Når det gjelder den seneste lønnsutviklingen for de ulike konsulentyrkene, viser tabell 7 den prosentvise veksten fra september 2015 til september 2016 i gjennomsnittlig månedslønn. Tabell 7: Lønnsvekst for ulike konsulentyrker, alle bransjer Yrke Organisasjonsrådgivere mv. 3,7 Rådgivere innen 2,6 kompetanseutvikling Systemanalytikere/-arkitekter 2,6 Rådgivere/forskere, samfunnsøkonomi Rådgivere/forskere, samfunnsvitenskap Lønnsvekst sept. 2015 - sept.2016 1,3 2,7 side 17
6. Geografiske lønnsforskjeller innenfor regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene Når de over 43 000 heltidsansatte innen regnskap-, revisjons- og konsulentbransjene fordeles geografisk etter arbeidssted, kommer det ganske tydelige variasjoner til syne. Gjennomsnittslønnen var høyest i Oslo, og følges deretter av Øst-Norge og Sør-Norge. Dernest fulgte Vest-Norge og Midt- Norge, og gjennomsnittslønnen var aller lavest i Nord-Norge. Figur 21: Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte innen regnskap, revisjon og consulting, geografisk fordelt 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 61 100 57 600 54 000 49 800 48 800 46 600 Oslo Øst-Norge Sør-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge En heltidsansatt innen regnskap, revisjon og consulting i Nord-Norge tjente i gjennomsnitt 76 prosent av hva en heltidsansatt i de samme bransjene i Oslo tjente. Tilsvarende var gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt i Nord-Norge innenfor alle næringer 82 prosent av hva den tilsvarende gjennomsnittslønnen i Oslo var. Den tilsvarende lønnsforskjellen mellom regionene ser man også innenfor lederlønninger. Figur 22 viser hva gjennomsnittlig lederlønn var i de ulike landsdelene. Også her lå Oslo høyere enn resten av landet, men avstanden var større på ledernivå enn den var for alle yrker i de tre bransjene samlet. Figur 22: Gjennomsnittlig månedslønn for alle ledere innen regnskap, revisjon og consulting, geografisk fordelt 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 82 800 71 500 64 200 65 700 61 300 58 500 Oslo Øst-Norge Sør-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Figur 23-25 illustrerer de geografiske forskjellene på yrkesnivå. Forskjellene mellom landsdelene var minst for revisorer og regnskapsførere, mens statsautoriserte revisorer og konsulentyrkene hadde større landsdelsforskjeller. side 18
70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Figur 23: Gjennomsnittlig månedslønn for statsautoriserte revisorer innen regnskap, revisjon og consulting, geografisk fordelt 65 700 52 800 53 800 59 100 52 800 54 200 Oslo Øst-Norge Sør-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Figur 24: Gjennomsnittlig månedslønn for revisorer og regnskapsførere innen regnskap, revisjon og consulting, geografisk fordelt 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 45 400 42 900 42 500 43 900 41 600 41 700 Oslo Øst-Norge Sør-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Figur 25: Gjennomsnittlig månedslønn for konsulentyrker samlet innen regnskap, revisjon og consulting, geografisk fordelt (minus markedsførings- og reklamekonsulenter) 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 63 043 62 335 56 700 50 207 52 907 49 507 Oslo Øst-Norge Sør-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge I tabell 8 og 9 kan de geografiske forskjellene på lønninger sammenliknes. Var forskjellene større innen regnskap, revisjon og consulting enn de er i alle næringer samlet? For regnskap, revisjon og consulting var gjennomsnittslønnen i hele landet 92 prosent av hva den tilsvarende lønnen var i Oslo alene. For alle yrker innen de tre spesifikke bransjene varierer gjennomsnittslønnen i de ulike landsdelene mellom 76 og 94 prosent av hva den tilsvarende gjennomsnittslønnen var i Oslo. side 19
Lønnsforskjellene mellom Oslo og Nord-Norge, Oslo og Midt-Norge og Oslo og Vest-Norge var større innen regnskap, revisjon og consulting enn i alle næringer samlet. Lønnsforskjellene var mindre enn alle næringer samlet på Sørlandet og i Øst-Norge. Tabell 8: Gjennomsnittslønn i landsdel i prosent av tilsvarende gjennomsnittslønn i Oslo Alle bransjer i Norge Hele landet Øst- Norge Sør- Norge Vest- Norge Midt- Norge Nord- Norge Alle yrker 90 % 84 % 85 % 87 % 84 % 82 % Ledere 85 % 77 % 77 % 81 % 76 % 72 % Administrerende direktører 76 % 66 % 64 % 70 % 64 % 61 % Akademiske yrker 94 % 88 % 88 % 91 % 90 % 86 % Oslo Regnskap, revisjon og consulting Tabell 9: Gjennomsnittslønn i landsdel i prosent av tilsvarende gjennomsnittslønn i Øst- Norge Hele landet Sør- Norge Vest- Norge Midt- Norge Alle yrker 94 % 92 % 88 % 82 % 80 % 76 % Ledere 86 % 86 % 78 % 79 % 74 % 71 % Administrerende 85 % 79 % 60 % 61 % 56 % 59 % direktører Ledere i store og 95 % 89 % 78 % 78 % 72 % 70 % mellomstore virksomheter Ledere i små 86 % 89 % 86 % 88 % 84 % 81 % virksomheter Statsautoriserte revisorer 80 % 87 % 82 % 90 % 80 % 82 % Revisorer og regnskapsførere Konsulentyrker (sammenslått kategori) 94 % 96 % 94 % 97 % 92 % 92 % 99 % 96 % 80 % 90 % 84 % 79 % Nord-Norge Når det gjelder revisorer, konsulentyrkene og regnskapsførere, varierte de geografiske forskjellene noe. Det kan synes som om revisorer og regnskapsførere hadde minst variasjon på tvers av landsdelene. I alle landsdeler hadde revisorer og regnskapsførere en gjennomsnittslønn som lå over 90 prosent av hva det tilsvarende lønnsnivået var i Oslo. Eksempelvis tjente en revisor/regnskapsfører i Sør-Norge i gjennomsnitt 94 prosent av hva en kollega i Oslo i gjennomsnitt tjente. De geografiske forskjellene var noe større når det gjaldt statsautoriserte revisorer. I alle landsdeler hadde de statsautoriserte revisorene i gjennomsnitt mellom 80 og 90 prosent av hva en statsautorisert revisor i Oslo hadde utbetalt. Eksempelvis tjente en statsautorisert revisor i Nord-Norge i gjennomsnitt 82 prosent av hva en kollega i Oslo i gjennomsnitt tjente. Forskjellene var større i konsulentyrkene. I Øst-Norge lå konsulentene nesten på nivået til hovedstadslønningene. I Vest-Norge hadde konsulentene i gjennomsnitt 90 prosent av hva konsulentene i Oslo i gjennomsnitt hadde. Lønnsforskjellene var større i Sør-Norge, Midt-Norge og i Nord-Norge. Eksempelvis tjente en konsulent i Midt-Norge i gjennomsnitt 80 prosent av hva en konsulent i Oslo tjente. side 20
7. Sammenligning av lønn for kvinner og menn Tall for alle heltidsansatte i samtlige næringer viser at kvinner i gjennomsnitt tjente 87,6 prosent av hva menn tjente i 2016. I privat sektor alene var tallet 88,0 prosent. For alle heltidsansatte i regnskap, revisjon og consulting tjente kvinner i gjennomsnitt 79 prosent av hva menn tjente. Samtidig var kvinneandelen blant alle ansatte i disse tre bransjene 37 prosent. Tabell 10 sammenlikner lønn for kvinner og menn innenfor flere relevante regnskaps-, revisjons- og konsulentyrker. Tabell 10: Gjennomsnittlig lønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig lønn for menn Regnskap, revisjon og Menn Kvinner Kvinnelønn Kvinneandel consulting i prosent Alle ansatte 60 800 48 300 79 % 37 % Lederyrker 73 800 64 600 88 % 25 % Administrerende direktører 98 600 100 400 102 % 18 % Leder i store og 86 100 72 400 84 % 27 % mellomstore virksomheter Ledere i små virksomheter 62 300 55 300 89 % 22 % Konsulentyrker 89 % 23 % (sammenslått kategori) 61 958 54 894 Statsautoriserte revisorer 61 900 51 800 84 % 50 % Revisorer og regnskapsførere 45 600 41 900 92 % 61 % Tall fra Teknisk beregningsutvalgs rapport for 2017 viser at kvinner utgjorde 39 prosent av alle heltidsansatte i alle næringer i Norge i 2016. Kvinneandelen var 37 prosent i regnskap, revisjon og consulting, og dermed noe under gjennomsnittet for alle næringer. Når det gjelder administrerende direktører, var det 19,2 prosent kvinner i disse posisjonene i samtlige næringer per september 2016. Tabell 10 viser at den tilsvarende andelen var 18 prosent i regnskap, revisjon og consulting. For alle næringer var det imidlertid slik at kvinnelige administrerende direktører i gjennomsnitt tjente 79,6 prosent av hva menn tjente, mens det i regnskap, revisjon og consulting faktisk var slik at de kvinnelige administrerende direktørene i gjennomsnitt tjente mer enn sine mannlige kolleger. side 21
Vedlegg 1: Begrepene i lønnsstatistikken (Kilde: SSB) Månedslønn Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn. omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten. er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig. Denne posten omfatter tillegg som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Andre eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme. er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Dette fordi lønnsartene som omfattes her, ofte utbetales med ujevne jevne mellomrom, og opptjeningsperioden kan avvike med utbetalingstidspunktet. Overtidsgodtgjørelse Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønnen. Overtidsgodtgjørelse er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Denne lønnsarten er ikke inkludert i månedsfortjeneste i alt, men det blir gitt tall for overtidsgodtgjørelse ved frigiving av statistikken. side 22
Vedlegg 2: Definisjonene av konsulentyrker I SSB-tallene for regnskap, revisjon og consulting som er levert Virke, er det som kjent yrkesklassifiseringskoder fra 1998 som blir benyttet. Det er den samme standarden som blir benyttet i forhandlingsstatistikken som blir sendt til Virke i forbindelse med tariffoppgjørene. Definisjonen av yrkeskodene for både Virkes statistikk og den offentlig tilgjengelige statistikken følger under. I rapportens kapitler om geografiske og kjønnsmessige variasjoner i lønn er det benyttet en sammenslått kategori for konsulentyrker. Det er et vektet gjennomsnitt av systemutviklere og programmerere, personal- og organisasjonskonsulenter, dataingeniører og -teknikere og markedsanalytikere og andre forretningsyrker. Se definisjoner i den første tabellen nedenfor. Følgende yrkeskoder er trukket ut fra SSB-tallene som konsulentyrker, og i tillegg inngår her definisjonen av selve yrkeskodene: Ulike konsulentyrker innen regnskaps-, revisjons- og konsulentbransjene fra Virkes egenbestilte lønnsstatistikk for bransjene Systemutviklere og programmerere Definisjon fra Styrk 98 Systemutviklere og programmerere gjennomfører analyser, planlegger og utvikler begreper og metoder for systemutvikling og programmering samt anvender disse på brukerorienterte områder. Videre utvikler de systemer for dataassistert konstruksjon/produksjon (DAK/DAP). I arbeidsoppgavene kan inngå å: forske på og forbedre metoder innenfor informasjonsteknologi og databaserte systemer for administrativ databehandling, informasjon, kommunikasjon, planlegging og produksjon opprette og vedlikeholde databaser, opprettholde dataintegritet og -sikkerhet og være ajour med nye teknikker, metoder og utstyr analysere brukernes krav og behov, legge fram kostnadsoverslag og skrive programmeringsspesifikasjoner, veiledninger osv. for brukere utvikle og oppdatere datakontrollfunksjoner og koblinger mellom forskjellige programmer utvikle og teste dataprogrammer vedlikeholde dataprogrammer og datadokumentasjon sikre nettverkskommunikasjon mellom ulike datamaskiner og datainstallasjoner utarbeide vitenskapelige artikler og rapporter utvikle systemer for robotstyring designe, planlegge, utvikle og implementere systemer for produksjonsstyring, teknisk konstruksjon eller annen type robotikk Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Systemutvikler IT-konsulent Systemutvikler DAK/DAP Kybernetiker Eksempler på yrkestitler som ikke skal klassifiseres her: Sivilingeniør (informatikk og informasjonsteknologi) 2144 Datatekniker 3120 Dataingeniør 3120 side 23
Personal- og organisasjonskonsulenter Markedsførings- og reklamekonsulenter Dataingeniører og - teknikere Personal- og organisasjonskonsulenter gir informasjon og råd om personalpolitiske spørsmål, bl.a. rekruttering, organisasjons- og personalutvikling. I arbeidsoppgavene kan inngå å: gi råd og ta del i lønns- og tarifforhandlinger gi råd og veiledning om personalpolitiske spørsmål, bl.a. rekruttering, personalutvikling, karriereplaner, lønnssystemer, samarbeidsforhold, permisjons-, pensjons- og forsikringssaker utarbeide jobbkrav og stillingsbeskrivelser arbeide med kvalitetssikring, utredning, planlegging og rapportering i en organisasjon gi råd og veiledning om organisasjons- og kompetanseutvikling Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Forhandlingkonsulent Organisasjonskonsulent Bedriftsrådgiver Eksempler på yrkestitler som ikke skal klassifiseres her: Undervisningskonsulent 2352 Inspektør (universitet og høyskole) 2352 Markedsførings- og reklamekonsulenter arbeider med markedsføring av varer og tjenester for salg. I arbeidsoppgavene kan inngå å: utarbeide handlingsplaner for markedsrettede tiltak og følge opp disse koordinere og følge opp PR-kampanjer kartlegge behov for nye produkter planlegge innhold og presentasjonsform for brosjyrer utarbeide forslag til emballasje, distribusjons- og markedsstrategi kartlegge kundemasse og foreta utvelgelse av kundegrupper Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Markedskonsulent Reklamekonsulent Produktsekretær Eksempler på yrkestitler som ikke skal klassifiseres her: Markedsforsker 2519 Markedsanalytiker 2519 Dataingeniører og -teknikere tilbyr assistanse til brukere av datamaskiner (PC-er, flerbrukermaskiner, tjenestemaskiner i nettverk og stormaskiner) og assistanse i bruken av standard programvare på disse maskinene. Datateknikere og datamaskinoperatører overvåker, styrer og kontrollerer datamaskiner, nettverk og tilknyttede enheter som f.eks. utskriftsenheter, båndstasjoner, platelagre og kommunikasjonsutstyr eller annet EDB-utstyr som brukes til registrering, lagring, overføring, bearbeiding og presentasjon av elektronisk lagrede digitale data. I arbeidsoppgavene kan inngå å: assistere brukere av PC-er ved installasjon av utstyr og standard (basis) programvare og når det oppstår problemer ved bruken av dette installere ny programvare på sentrale datamaskiner i nettverk, herunder konfigurere operativsystemer og annen standard (basis) programvare installere og tilpasse ytre EDB-enheter knyttet til PCer og andre typer datamaskiner i samarbeid med systemutviklere installere, vedlikeholde side 24
Markedsanalytikere og andre forretningsyrker og oppdatere dataprogrammer og tilpasse disse programmene i forhold til den datamaskinen hvor de skal brukes og til de standard (basis) programmer de skal samvirke med Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Dataingeniør EDB-operatør EDB-konsulent Eksempler på yrkestitler som ikke skal klassifiseres her: Systemutvikler 2130 Sivilingeniør (datateknikk) 2144 Her klassifiseres bl.a. personer som utfører konsulenttjenester på områdene markedsføring, produktutvikling og økonomi. I arbeidsoppgavene kan inngå å: vurdere salgsgrunnlaget for produkter og gi råd om potensielle markeder og prognoser for videresalg planlegge, styre og koordinere reklamekampanjer studere og gi råd om publikumsrettet reklameprogram med hensyn til produktforståelse og markedsføring gi råd om patentrettigheter, innbefattet ev. søknad om og protokollering av patentbevilling gi råd om økonomistyring og ledelse Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Markedsforsker Markedsanalytiker Eksempler på yrkestitler som ikke skal klassifiseres her: Informasjonsmedarbeider Ulike konsulentyrker innen alle næringer fra offentlig tilgjengelig lønnsstatistikk Organisasjonsrådgivere mv. Definisjon fra STYRK-08 Organisasjonsrådgivere arbeider for at organisasjoner skal oppnå større effektivitet og med å løse organisatoriske problem. De studerer organisasjonsstrukturer, - metoder, -system og -prosesser. I arbeidsoppgavene kan inngå å: være med å utvikle mål, strategier og planer som skal sørge for å oppnå kundefornøydhet og en effektiv bruk av organisasjonens ressurser analysere og evaluere eksisterende systemer og strukturer diskutere eksisterende systemer med personale og observere systemer på alle nivåer i en organisasjon bidra til større effektivitet og utvikling av organisatoriske systemløsninger gå igjennom arbeidsstudier og analysere eksisterende og foreslåtte metoder og prosesser innen administrasjon og kontorarbeid registrere og analysere organisasjonens arbeidsflytdiagram, registre, rapporter, manualer og arbeidsbeskrivelser utarbeide og anbefale forslag for å revidere metoder og prosedyrer, endre arbeidsflyten, redefinere arbeidsfunksjoner og organisatoriske side 25
Rådgivere innen kompetanseutvikling Systemanalytikere/-arkitekter problemløsninger hjelpe til med å implementere godkjente forslag, lansere reviderte instruksjoner, manualer og annen dokumentasjon granske operative prosesser og gi råd om hvilke gamle prosedyrer og standarder som bør utgå Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Organisasjonsrådgiver Eksempel på yrkestittel som ikke skal klassifiseres her: Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet 2422 Rådgivere innen kompetanseutvikling planlegger, utvikler, gjennomfører og evaluerer utdannings- og utviklingsprogram for at ledelse og personale får de nødvendige kvalifikasjoner og kompetanser som kreves for at organisasjonen skal nå sine mål. I arbeidsoppgavene kan inngå å: identifisere behovet for videreutvikling for den enkelte medarbeider og for hele organisasjonen Notater 17/2011 Standard for yrkesklassifisering Statistisk sentralbyrå 93 sette opp mål for utviklingen av menneskelig kapital og evaluere resultatet utarbeide og utvikle undervisningsmateriale og hjelpemidler som håndbøker, visuelle hjelpemidler, nettkurs, demonstrasjonsmodeller og støttedokumentasjon designe, koordinere, planlegge og gjennomføre trenings- og utviklingsprogram for individuell og/eller gruppeundervisning, samt legge til rette for seminarer, møter, demonstrasjoner og konferanser kontakte eksterne kursholdere for spesifikke utviklings- eller kursprogram evaluere løpende kvalitet og effektivitet på de interne og eksterne utviklingsprogram samle inn og undersøke bakgrunnsmateriale for å få forståelse for de ulike emne- og systemsområdene Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Kursholder Opplæringsveileder Coach (lederutvikling) Eksempel på yrkestittel som ikke skal klassifiseres her; Psykolog 2634 Yrkesveileder Systemanalytikere og -arkitekter undersøker, analyserer og evaluerer kunders IKTbehov, deres prosesser eller problem og utvikler og gjennomfører forslag, side 26
Rådgivere/forskere, samfunnsøkonomi anbefalinger og planer for å forbedre eksisterende eller framtidige informasjonssystem. I arbeidsoppgavene kan inngå å: konsultere brukere for å formulere og dokumentere behov i samsvar med ledelsens systemprinsipper identifisere og analysere prosessene, prosedyrene og arbeidsmetodene i foretaket/organisasjonen identifisere og evaluere ineffektive rutiner og anbefale nye og forbedrede rutiner og systemfunksjonalitet ha ansvar for å utvikle funksjonelle systemløsninger, som å lage, slutte seg til og implementere systemutprøvingsplaner utvikle funksjonelle spesifikasjoner for systemutviklere utvikle eller endre systemer for å forbedre arbeidsflyten eller for nye formål koordinere og lenke datasystemene i en organisasjon for å øke kompatibiliteten Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Systemanalytiker Systemarkitekt Eksempler på yrkestitler som ikke skal klassifiseres her: Programvareutvikler 2512 Applikasjonsprogrammerer 2514 Rådgivere og forskere innen samfunnsøkonomi forsker, overvåker data, analysere informasjon og utarbeider rapporter og planer for å løse økonomiske problemer og utvikler modeller for å analysere og utarbeide prognoser for økonomiske mønstre. Dette omfatter ikke økonomer som arbeider med saksbehandling i offentlig administrasjon. I arbeidsoppgavene kan inngå å: utarbeide prognoser for forandringer i det økonomiske miljøet for bruk i kortsiktig budsjettering, langtidsplanlegging og investeringsvurderinger formulere anbefalinger, prinsipper og planer for økonomien, bedriftsstrategier og -investeringer og foreta forundersøkelser for prosjekter overvåke økonomisk data for å vurdere effektivitet og gi råd om egnetheten til penge- og skattepolitikk utarbeide prognoser for produksjon og forbruk av spesifikke produkter og tjenester basert på tidligere produksjon og forbruk samt generelle konjunkturer og bransjespesifikke vilkår utarbeide prognoser for inntekt og utgifter, renter og valutakurser analysere faktorer som påvirker arbeidskraftdeltakelsen, sysselsetting, side 27
Rådgivere/forskere, samfunnsvitenskap lønnsnivåer, arbeidsløshet og andre arbeidsmarkedsresultater anvende matematiske formler og statistiske teknikker for å teste økonomiske teorier og utarbeide løsninger på økonomiske problemer samle inn, analysere og tolke økonomiske data ved hjelp av økonomiske teorier og en rekke statistiske og andre teknikker vurdere resultatene av politiske avgjørelser som gjelder offentlig økonomi og finanser og gi råd om økonomisk politikk og mulige løsninger i lys av tidligere, nåværende og forventede økonomiske faktorer og trender utarbeide vitenskapelige artikler og rapporter undersøke problemer som er relatert til økonomiske aktiviteter i enkeltselskaper forske på markedsvilkår i lokale, regionale eller nasjonale områder for å prissette varer og tjenester, vurdere markedspotensiale og framtidige trender og for å utvikle forretningsstrategier Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Forsker (samfunnsøkonomi) Rådgiver (samfunnsøkonomi) Eksempler på yrkestitler som ikke skal klassifiseres her: Prosjektleder (off.adm.) 2422 Rådgiver (off.adm.) 2422 Statistiker 2120 Rådgivere/forskere innen samfunnsvitenskap som sosiologer, sosialantropologer, samfunnsgeografer og statsvitere driver forsknings-, utrednings- og analysearbeid i tilknytning til et bredt spekter av samfunnsspørsmål og utarbeider rapporter som gjør kunnskapen tilgjengelig for offentlige myndigheter og andre beslutningstakere. Dette omfatter ikke samfunnsvitere som arbeider med saksbehandling i offentlig administrasjon. I arbeidsoppgavene kan inngå å: forske på menneskelige samfunns opprinnelse, utvikling, struktur, sosiale mønstre, organisasjoner og andre mellommenneskelige relasjoner spore menneskehetens opprinnelse og evolusjon ved å studere endringer og variasjon i kultur- og samfunnsinstitusjoner spore menneskehetens utvikling ved å studere levninger som boliger, templer, redskaper, steintøy, mynter, våpen, skulpturer mv. studere fysiske og klimatiske aspekter ved områder og regioner og finne ut hvordan disse er forbundet med økonomiske, sosiale og kulturelle aktiviteter side 28
utvikle teorier, modeller og metoder for å tolke og beskrive sosiale fenomener vurdere resultatene av politiske beslutninger angående sosialpolitikk analysere og vurdere sosiale data gi råd om hvordan funn kan anvendes i praksis i form av økonomisk og sosial politikk for ulike befolkningsgrupper og regioner mv. utarbeide vitenskapelige artikler og rapporter Eksempler på yrkestitler som skal klassifiseres her: Rådgiver (sosiologi) Rådgiver (kriminologi) Eksempler på yrkestitler som ikke skal klassifiseres her: Rådgiver (off.adm.) 2422 side 29