NHOs. Lønnsstatistikk for. Funksjonærer. per 1. oktober 2009

Transkript

1 NHOs Lønnsstatistikk for Funksjonærer per 1. oktober 2009 Innledning side: 1 Hovedtall funksjonærer i NHO bedrifter side: 2 Lønnsnivå, lønnsutvikling og lønnsspredning etter næringsgrupper side: 3 Lønnsnivå etter yrkesgrupper side: 8

2 1. Innledning NHOs funksjonærstatistikk for 2009 er basert på datamaterialet for NHO-bedrifter innsamlet av SSB. Detaljmaterialet er overført i henhold til samarbeidsavtalen mellom SSB og NHO. Statistikken er basert på de samme begreper og statistiske metoder som ellers i offentlig norsk lønnsstatistikk. Bruk av registre og annen tilleggsinformasjon (yrke, reguleringstidspunkter etc.) er en stadig viktigere del av kvalitetssikringen av statistikkproduksjonen. Til årets statistikk har vi mottatt data for funksjonærer med godkjente stillingskoder. Av disse ble det etablert brukbare data for funksjonærer fordelt på kvinner og menn. Utvalget dekker ca. 79,7% av funksjonærmassen i NHOs medlemsbedrifter. Lønnsstatistikk for arbeidere, som i hovedsak er knyttet opp til de sentrale tariffoppgjørene mellom NHO og LO/YS blir ikke presentert i denne publikasjonen. Disse gruppene utgjør om lag årsverk og hovedgruppene er presentert i siste rapport fra Det Tekniske Beregningsutvalget (utvalg som består av de største arbeidsgiver- og arbeidstakerparter i Norge): Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2010, endelig hovedrapport fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Oslo, 26 mars 2010 (Arbeidsdepartementet). I funksjonærundersøkelsen for 2009 er det på samme måte som for 2008 samlet inn funksjonærdata gjennom et utvalg av bedrifter som SSB har trukket ut til sin strukturstatistikk. Ulik struktur i materialene for 2009 og 2008 medfører en viss usikkerhet ved beregning av lønnsvekst m.v. Standardberegning med bruk av vekter fra NHOs medlemsregister reduserer usikkerhetsfaktoren. På de etterfølgende sider kommer vi nærmere inn på slike forhold. I NHOs funksjonærstatistikk for 2009 brukes data for avtalt lønn, bonus/provisjon og uregelmessige tillegg (skift, ubekvemstillegg etc.). Lønnsstatistikken for funksjonærer omfatter både heltids- og deltidsansatte, der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Omregningen baseres på opplysninger om avtalt normalarbeidstid for skiftordninger og dagtidsarbeid og vektes med arbeidede timer for heltids- og deltidsansatte. Næringslivets Hovedorganisasjon Arbeidsmarkedsstatistikk juni 2010 Spørsmål knyttet til tallmaterialet kan rettes til: Anita Heggedal: anita.heggedal@nho.no Gerd Kvernes: gerd.kvernes@nho.no Oddbjørn Eidem: oddbjørn.eidem@nho.no

3 2. Hovedtall funksjonærer i NHO bedrifter Lønnsutvikling 1. oktober oktober 2009 og årslønnsvekst fra 2008 til 2009 Tabell 1 Lønnsutvikling for hovedgrupper Næringsområde Lønnsutvikling 1. okt 1. okt. Årslønnsvekst Alle næringer 1) 3,6 4,7 Industri 1) 4,0 4,5 1) Tallene er standardberegnet med vekter for næring fra NHOs medlemsregister Statistikken viser en gjennomsnittlig generell lønnsvekst for samtlige funksjonærer på 3,6 % fra 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009, tilsvarende tall for fjoråret var 5,9 %. Beregnet årslønnsvekst er basert på registrert lønnsvekst per 1.oktober og gjennomsnittlige tidspunkter for lønnsregulering. Tidspunktene for lønnsregulering varierer en del, men gjennomsnittet er juni/juli. Lønnsutvikling 1. oktober oktober 2009 for identiske funksjonærer og samtlige funksjonærer. Beregninger viser at lønnsveksten basert på personer som er med i statistikkutvalget to år på rad, kan være høyere enn gjennomsnittlig lønnsvekst innenfor de fleste grupper. Man kan ikke trekke presise konklusjoner av dette, fordi lønnsstatistikken er en utvalgsundersøkelse der endel bedrifter og dermed personer blir skiftet ut i materialet. Tabell 1.1 Lønnsutvikling for hovedgrupper Næringsområde Identiske funksjonærer 2) Totalt 1) Alle næringer 4,3 3,6 Industri 4,0 4,0 1) Tallene er standardberegnet med vekter for næring fra NHOs medlemsregister 2) Lønnsstatistikken er bygd opp med et vektsett mellom for eksempel næringsgrupper basert på NHOs medlemsregister. Dette gir ingen mening når det gjelder identiske personer. Fordelingen (vektene) av identiske personer kan være annerledes i materialet enn fordelingen i totalgruppen på grunn av statistikkens oppbygging. Dessuten ligger det en gjennomsnittlig lønnsvekst ved at alle identiske personer i materialet har blitt ett år eldre med ansiennitetstillegg dette evt. innebærer, mens i totalmaterialet går personer ut og inn av statistikkmassen og øker vanligvis ikke gjennomsnittlig alder. Store forskjeller gir likevel en indikasjon av retningen på den underliggende lønnsveksten i bedriftene.

4 3. Lønnsnivå, lønnsutvikling og lønnsspredning etter næringsgrupper. Lønnsbegrep: Månedsfortjeneste i alt i lønnsstatistikken omfatter i alt tre grupper av lønnsarter: avtalt lønn (fast avtalt lønn inklusive faste, personlige tillegg) bonus og provisjon m.v. (gjennomsnittsverdi for 12 måneder) uregelmessige tillegg (gjennomsnittsverdi per måned fra 1. januar til 1. oktober) Overtidsbetaling omfattes ikke av månedsfortjeneste i alt i funksjonærstatistikken. I tabell 2 er det benyttet standardberegning med vekter fra NHOs medlemsregister for gruppene: alle næringer, alle næringer eksklusive oljevirksomhet og industri i alt. Kolonnen for årsverk i tabellen viser vektene som blir brukt for å korrigere lønnsnivå og lønnsvekst for ulik næringssammensetning i statistikkmaterialene. Fordelingen av lønnsartene varierer fra område til område. I oljevirksomhet utgjør grunnlønnen 84,8 % av månedsfortjenesten i alt, mens bonuser utgjør 7,8 % og uregelmessige tillegg 10,1 %. I industrien ligger de tilsvarende tall på henholdsvis 94,7 %, 3,3 % og 2,3 %. Tabell 2. Lønnsnivå per 1. oktober 2009 fordelt på lønnsarter etter næringsgrupper Næringsgrupper Antall med i statistikken Årsverk i NHOs medlems register Månedsfortjeneste i alt Kr. Avtalt lønn per mnd. Kr. Bonus per mnd. Kr. Ureg. till. per mnd. Kr. Alle næringer 1) Alle næringer ekskl. oljevirksomhet 1) Oljevirksomhet Industri i alt 1) herav: Nærings- og nytelsesmiddel industri Treindustri Kjemisk industri *) Verksted/ metallindustri *) Annen industri *) Bygge- og anleggsvirksomhet ) Tallene er standardberegnet med vekter for næring fra NHOs medlemsregister *) Ny næringsklassifisering (SN2007) fører til endringer i bransjesammensetting som innebærer at de ikke er sammenlignbare mot tidligere statistikk. I næringsgruppen Annen industri inngår bl.a grafisk- og tekstil industri.

5 Tabell 3 gir en oversikt over gjennomsnittlig generell og identisk lønnsvekst siste år etter næringsgrupper basert på månedsfortjeneste i alt. De tre siste kolonnene viser lønnsspredning for de enkelte grupper ved hjelp av nedre, median og øvre. Tabell 3. Lønnsutvikling og lønnsspredningstall per 1. oktober 2009 etter næringsgrupper Næringsgrupper Antall funksj. Mnd.- fortj. i alt Lønnsendring Ident Samtl. funk funk Månedsfortjeneste i alt Nedre Median Øvre Kr. % % Kr. Kr. Kr. Alle næringer ) 4,3 2) 3,6 1) Alle næringer ekskl. oljevirksomhet ) 3,5 2) 3,3 1) Oljevirksomhet ,8 6, Industri i alt ) 4,0 2) 4,0 1) herav: Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,7 5, Treindustri ,3 2, Kjemisk industri ,2 4, Verksted/metall industri ,2 3, Annen industri ,4 3, Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 3, ) Tallene er standardberegnet med vekter for næring fra NHOs medlemsregister 2) se side 2 Nedre lønn: 25 % av funksjonærene i en gruppe har lavere lønn og 75 % har høyere lønn. Medianlønn: 50 % av funksjonærene i en gruppe har lavere lønn og 50 % har høyere lønn. Øvre lønn: 75 % av funksjonærene i en gruppe har lavere lønn og 25 % har høyere lønn. 90%: 10 % av funksjonærene i en gruppe har høyere lønn (se tabell 7). 1

6 Tabell 4 viser lønnstall for mannlige og kvinnelige funksjonærer fordelt etter næringsgrupper. Lønnsgapet mellom kvinner og menn henger i stor grad sammen med ulik utdannings- og stillingsfordeling. Ulik fordeling på heltids- og deltidsansatte kan også ha betydning. Vi viser til tabell 8, side 23, der lønnsopplysninger for menn og kvinner er fordelt etter yrkesgrupper Tabell 4. Månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 etter næringsgrupper og kjønn Næringsgrupper Kvinner Menn Månedslønn for kvinner i prosent av månedslønn for menn Antall Kr. Antall Kr. % Alle næringer 1) ,7 herav: Naturressurser ,0 Kraft- og vannforsyning ,0 Oljevirksomhet ,2 Bygge- og anleggsvirksomhet ,0 Samferdsel ,9 Faglig og vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ,5 Forretningsmessig og personlig tjenesteyting ,1 Hoteller og restauranter ,9 Bilbransjen ,0 Industri i alt 1) ,8 herav: Nærings- og nyt.m.industri ,4 Treindustri ,8 Kjemisk industri ,9 Verksted/metall industri ,2 Annen industri ,6 1) Tallene er standardberegnet med vekter for næring fra NHOs medlemsregister 2

7 Tabell 5 viser lønnstall for heltids- og deltidsansatte funksjonærer fordelt på næringer. Deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter, dvs. hva lønnen gjennomsnittlig ville vært for deltidsansatte, hvis de hadde arbeidet på heltid. Forskjellen i lønnsnivå mellom heltids- og deltidsansatte kan være fordeling av kjønn innen næring. Tabell 5. Månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 for heltids- og deltidsansatte Næringsgrupper Heltidsansatte Deltidsansatte Antall Kr. Antall Kr. Alle næringer 1) herav: Naturressurser Kraft- og vannforsyning Oljevirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Samferdsel Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig og personlig tjenesteyting Hoteller og resturanter Bilbransjen Industri i alt 1) herav: Nærings- og nyt.m.industri Treindustri Kjemisk industri Verksted/metall industri Annen industri ) Tallene er standardberegnet med vekter for næring fra NHOs medlemsregister 3

8 Tabell 6 viser lønnstall for Oslo, utenfor Oslo og hele landet fordelt etter næringsgrupper. Tabell 6. Månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 etter geografisk område. Næringsgrupper Oslo Utenfor Oslo Hele landet Antall Kr. Antall Kr. Antall Kr. Alle næringer 1) herav: Naturressurser Kraft- og vannforsyning Oljevirksomhet Bygge- og anleggsvirks Samferdsel Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig og personlig tjenesteyting Restauranter og reiseliv Bilbransjen Industri i alt 1) herav: Nærings- og nyt.m.industri Treindustri Kjemisk industri Verksted/metall industri Annen industri ) Tallene er standardberegnet med vekter for næring fra NHOs medlemsregister 4

9 4. Lønnsnivå etter yrkesgrupper Grunnlaget for Standard for yrkesklassifisering (STYRK) er International Standard Classification of occupations (ISCO-88). Eurostat har utarbeidet en egen versjon til bruk innen EU området. Denne utgaven kalles ISCO-88 (COM), og det er denne som er lagt til grunn for den norske yrkesstandarden (STYRK). Datamaterialet i funksjonærstatistikken er tilpasset norsk standard (STYRK), og NHO brukte frem til og med 2001 sin egen yrkesnomenklatur basert på arbeidets art, arbeidsområde og ansvarsområde. Kriteriene for inndeling av standarden (ISCO) bygger på to prinsipper, kompetansenivå og spesialisering. Det skilles mellom fire kompetansenivåer etter internasjonal standard for utdanning. Spesialisering vurderes ut fra kriterier som hvilke kunnskaper/ferdigheter som kreves, hvilke verktøy/maskiner som brukes, hvilke materialer det arbeides med og hvilke varer som produseres. Grovt sett består standarden av ni yrkesfelt etter kompetansenivå: 1. Administrative ledere og politikere 2. Akademiske yrker 3. Yrker med kortere høyskole- og universitetsutdanning og teknikere 4. Kontor- og kundeserviceyrker 5. Salgs-, service- og omsorgsyrker 6. Yrker innen jordbruk, skogbruk og fiske 7. Håndverkere og liknende 8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere m.v. 9. Yrker uten krav til utdanning I tabell 7 presenteres tall for yrkesgrupper, fordelt etter aldersgrupper, der det spesifiseres gjennomsnittlige månedsfortjenester, medianlønninger, stall og 90 % percentiler. Lønnsstatistikk for utdanningsgrupper presenteres i egen publikasjon; Spredningstall for sivilingeniører, ingeniører og siviløkonomer. Det avgjørende for innplassering av yrke/stilling er hvilket yrke eller hva den enkelte gjør og ikke hvilken formell utdanning vedkommende har. Den prinsipielle forskjellen mellom oppbyggingen av yrkesgruppestatistikken og utdanningsstatistikken fører til at lønnsnivået for yrker/stillinger med krav til henholdsvis ingeniør- og sivilingeniørkompetanse ligger ca. 15 % lavere enn for ingeniører og sivilingeniører med tilsvarende formell utdanning. 5

10 Tabell 7. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennom- Nedre Median Øvre 90% snitt Lederyrker 1222 Prod.direktører innen industri, kraft- og vannforsyning I alt år år år år år år år år Prod.direktører innen byggeog anleggsvirksomhet år år år år år år år år Prod.direktører innen transport og kommunikasjon I alt år år år år år år år år

11 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% Lederyrker 1231 Finans-, økonomi- og administrasjonsdirektører I alt år år år år år år år år Personaldirektører I alt år år år år år år år Salgsdirektører I alt år år år år år år år år

12 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% Lederyrker 1234 Markeds- og informasjonsdirektører I alt år år år år år år år år Innkjøps- og distribusjonsdirektører I alt år år år år år år år år IT- direktører I alt år år år år år år år

13 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% 1237 Forskningsdirektører Lederyrker I alt år år år år år år år Andre spesialdirektører I alt år år år år år år år år

14 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% Yrker med sivilingeniørkompetanse Akademiske yrker I alt år år år år år år år år år Systemutviklere og programmerere I alt år år år år år år år år år Personal- og organisasjonskonsulenter I alt år år år år år år år år år

15 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% Akademiske yrker 2519 Markedsanalytikere og andre forretningsyrker I alt år år år år år år år år år Sosial- og siviløkonomer I alt år år år år år år år år år

16 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% Yrker med ingeniørkompetanse Høyskoleyrker I alt år år år år år år år år år Sikkerhetsinspektører I alt år år år år år år år år Reisekonsulenter I alt år år år år år år år år år

17 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% Høyskoleyrker 3415 Tekniske og kommersielle salgsrepresentanter I alt år år år år år år år år år år Innkjøpere I alt år år år år år år år år år Markedsførings- og reklamekonsulenter I alt år år år år år år år år år

18 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% 3431 Funksjonærer innen administrasjon Høyskoleyrker I alt år år år år år år år år år Revisorer (ikke statsautoriserte) og regnskapsførere I alt år år år år år år år år år Informasjonsmedarbeidere og journalister I alt år år år år år år år år år år

19 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% 4113 Sekretærer Kontoryrker I alt år år år år år år år år år år Kontormedarbeidere I alt år år år år år år år år år år Økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter I alt år år år år år år år år år

20 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% Kontoryrker 4131 Lagermedarbeidere og materialforvaltere I alt år år år år år år år år år Logistikere I alt år år år år år år år år år Transportfunksjonærer I alt år år år år år år år år år

21 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% Kontoryrker 4222 Resepsjonister og opplysningsmedarbeidere I alt år år år år år år år år år år Sentralbordoperatører I alt år år år år år år år år år år

22 Tabell 7 forts. Lønnsnivå etter yrkesgrupper, månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 Aldersgruppe Antall Gjennomsnitt Nedre Median Øvre 90% 5163 Vaktmestere Salgs- og serviceyrker I alt år år år år år år år år år år Butikkmedarbeidere I alt år år år år år år år år år år Selgere (engros) år år år år år år år år år

23 Tabell 8. Månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 etter yrkesgrupper og kjønn Stilling Kvinner Menn I alt Kvinners lønn i % av menns lønn Antall Kr. Antall Kr. Antall Kr. % 1222 Prod. dir. innen industri, kraft- og vannforsyning , Prod. dir. innen byggeog anleggsvirksomhet , Prod. dir. innen transport og kommunikasjon , Finans-, økonomi- og administrasjonsdirektører , Personaldirektører 1233 Salgsdirektører , , Markeds- og informasjonsdirektører , Innkjøps- og distribusjonsdirektører , IT- direktører 1237 Forskningsdirektører 1239 Andre spesialdirektører Yrker med sivilingeniørkompetanse 2130 Systemutviklere og programmerere 2512 Personal- og organisasjonskonsulenter 2519 Markedsanalytikere og andre forretningsyrker 2541 Sosial- og siviløkonomer , , , , , , , , Sikkerhetsinspektører ,2 19

24 Tabell 8 forts. Månedsfortjeneste i alt per 1. oktober 2009 etter yrkesgrupper og kjønn Stilling Kvinner Menn I alt Kvinners lønn i % av menns lønn Antall Kr. Antall Kr. Antall Kr. % Yrker med ingeniørkompetanse , Reisekonsulenter , Tekniske og kommersielle salgsrepresentanter , Innkjøpere , Markedsførings- og reklamekonsulenter , Funksjonærer innen administrasjon , Revisorer (ikke statsautoriserte) og regnskapsførere , Informasjonsmedarbeidere og journalister , Sekretærer , Kontormedarbeidere , Økonomimedarbeidere og revisjonsassistenter , Lagermedarbeidere , Logistikere , Transportfunksjonærer , Resepsjonister og opplysningsmedarbeidere , Sentralbordoperatører , Vaktmestere , Butikkmedarbeidere , Selgere (engros) ,5 20