Norsk vannforening 24. januar 2011

Like dokumenter
Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011

Sammenligning av norsk regelverk og andre lands regelverk om avløpsnettet

Regnvannsoverløp. Status, krav og dokumentasjon av utslipp

Regnvannsoverløp i fokus. Dagens tilstand, vanndirektivets mål og klimaendringer gjør det nødvendig

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Norsk vannforening 19. januar Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

360 grader 2012 Fremmedvann i avløpsnettet. Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging


Avløpshåndtering Drammen kommune

Sentrale renseanlegg nye utslippstillatelser «Optimalisering av Bekkelagets renseanlegg»

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Norsk Vann 9. februar 2012 Fremmedvann i avløpsnettet. Hva er fremmedvann? Hovedutfordring - vann på avveie. Innlekkasjer til avløpsrør via skjøter

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Store fremmedvannmengder i norske avløpsrenseanlegg

Utslipp fra overløp ny mal for utslippstillatelser. Tomas Eidsmo, Sivilingeniør

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen

Overløp: Kritisk komponent i avløpssystemet. MFT Miljø- og Fluidteknikk AS

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

Myndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Ambisiøse og fremtidsrettede utslippstillatelser -Vekst og klimaendringer

Avløp Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte Grunnlag for kvalitetssikring

Hvordan møter vi befolkningsveksten på Romerike Eirik Rismyhr

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG

Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann. Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

Fremmedvann i nordiske avløpsledningsnett

Forurensningsforskriften sentral

Fremdriften med separering av VA-nettet

Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Utslipp fra renseanlegg

Forurensningsforskriften sentral kap. 13

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Norsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold:

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Norsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene?

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Sentralbord:

Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold

Veileder for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensing fra avløpsanlegg

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Sentralbord:

Sumpvirvelen FluidSep virveloverløp og pumpestasjon i ett

Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Driftsassistansen i Østfold:

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

DaØ IKS Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks Rapport. Årsrapport Slam og utslipp 2017.

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Nivåregulering i avløpsteknikken

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Disponering av overvann i fremtidens byer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Fra plan til handling

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

9/4/2014. Mengdemåling og overløp Akkrediteringsdagen 2014 NRV IKS. Nedre Romerike Vannverk IKS (NRV) har Fet, Sørum, Lørenskog, Råvannskilde Glomma

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hokksund avløpsanlegg

Fylkesmannen i Oppland

Oppfølging etter kontroll ved Bommen avløpsanlegg

Resultater fra kontrollen Kontrollen avdekket 5 avvik i forhold til regelverket Det er gitt 1 anmerkninger

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

DaØ IKS Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks Rapport. Årsrapport Slam og utslipp 2018.

Siv. Ing. Tobias Dahle. Driftsassistansen i Sogn og Fjordane

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Hyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder

Transkript:

Norsk vannforening 24. januar 2011 Hvordan stille krav og dokumentere avlastning via overløp? Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Problemorientering

Overløpsutslipp skjer under sterke regn og kraftig snøsmelting

Antall regnvannsoverløp i fellesavløpssystemer i Norge - SSB data År 2004 2005 2006 2009 Antall regnvannsoverløp 3937 6440 5309 3072 (Ca. 5000 regnvannsoverløp på fellesavløp og 10 000 på separate avløp i Danmark)

2009 - data fra de 291 kommuner som oppga data om overløp 100 % a v k o m m u n e n e 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 50 100 150 200 250 300 Antall regnvannsoverløp

Utslippet av total fosfor fra kommunale avløp til Nitelva Kommune Over vann Overløp Lekkasjer fra ledningsnett Sum Utslipp fra renseanlegg Lørenskog 430 1.2 708 0 1139 Nittedal 410 49.3 654 496 1609 Rælingen 110 1 311 0 422 Skedsmo 500 154 954 0 1608 RA-2 0 967-1982 2949 Sum 1450 1172 2627 2478 7727

Utspylte rørsedimenter utgjør mye av forurensningene i våtvær i fellessystemer

Konsentrasjoner av total fosfor i overløpsvann i fellessystemer og overvann i separatsystemer i 14 byer i Danmark. (Miljøstyrelsen 1992.) City Overløp fra fellessystemer Overvann fra separatsystemer m3/ha. mg P/l kg/ha.år m3/ha. mg P/l kg/ha.år og år og år Køben 1264 3 3.8 4040 0.5 2.0 Frede 2290 2.9 6.6 4538 0.5 2.3 Rosk 1452 3.3 4.8 4373 0.5 2.2 Vests 1758 2.4 4.2 3337 0.6 2.0 Stors 2596 4.7 12.2 2879 0.6 1.7 Bornh 968 2.9 2.8 4089 1.2 4.9 Fyns 1345 3.2 4.3 3404 0.5 1.7 Sønde 1423 2.9 4.1 4791 0.5 2.4 Ribe 1879 3 5.6 4169 0.5 2.1 Vejle 705 3.4 2.4 2285 0.5 1.1 Ringk 1379 3.1 4.3 5603 0.4 2.2 Århus 1981 2.9 5.7 3977 0.6 2.4 Vibor 1944 2.8 5.4 5188 0.4 2.1 Nordj 1652 3 5.0 3850 0.5 1.9 Kbh.K 1680 3.4 5.7 4000 0.5 2.0 Middel 1621 3.1 5.1 4035 0.55 2.2

Konsentrasjoner i urenset overløpsvann målt i Norge (mg/l). Referense Ptot Ntot NH 4 -N BOF 7 COD SS Bekkelaget ved Kværner 2002 Oslo 1,6 14,1 Bekkelaget RA etter rister 2002 Oslo 1,8 16,2 Aaby 1987. Blokkbebygg. Søren Jaabæks 1,9 343 720 gate Oslo Lindholm, O og Balmer, P 1975 Sandefjord 2,3 6,9 88 218 447 Norge Lindholm, O 1977 Blokkbebyggelse og sentrumsomr. Dårlig selvrensing. Trondheim Norge 3,0 352 510 Lindholm, O 1977 Blokk-bebyggelse og sentrumsomr. Oslo Lindholm, O 1977 Rekkehusomr. Dårlig selvrensing. Sandefjord 2,4 8,2 200 530 721 4,0 14,4 103 268 424

Hoglands et al. 1985, forslag til sjablongverdier for overløpsutslipp, og målinger i flere land, Hogland et al. "Bräddavlopp", 1985. (mg/l) Minimal verdi mg/l Verdi hvor 25 % ligger lavere mg/l Verdi hvor 25 % ligger høyere mg/l Middelverdi mg/l Maksimal verdi mg/l Tot. P BFR-Sjablongverdi 0,1 0,8 2,4 9,0 Tot. N BFR-Sjablongverdi 0,1 3,0 9,8 29,0 BOF 7 BFR-Sjablongverdi 4 22 90 450 Tot P Hogland et al 1984 Malmø 3,4 BOF 7 Hogland et al 1984 Malmø 123 Tot P Gladsaxe Danmark 0,4 0,5 0,6 Tot N Gladsaxe Danmark 2,9 3,7 4,5 BOF 7 Gladsaxe Danmark 29 36 43 Tot P Åbo Finland 0,7 1,5 4,2 Tot N Åbo Finland 1 6,5 23 BOF 7 Åbo Finland 20 95 114 Tot P Tre svenske byer 0,1 1,7 9,0 Tot N Tre svenske byer 0,1 8,1 29 BOF 7 Tre svenske byer 5 48 250

Overløpsutslipp Beregnes og vurderes som utslipp pr. år Utslippet skjer bare i 1 5 % av tiden De største utslippene målt per time, skjer normalt om sommeren Det blir derfor ofte galt å sammenligne kg for kg per år med kontinuerlige utslipp

Overløpsutslippene per halvår varierer mye fra år til år. Beregninger med MOUSE for Solvik-feltet i Bærum kommune

Dagens tilstand på overløpene? (Lars Aaby Vann 4-2008; best guess ) Mindre enn 5 % er bygget som partikkelavskillende overløp Mindre enn 15% har hydraulisk kontroll mht. videreført vannmengde (+/- 10%)

Hva med klimaeffekter

Situation 1: No changes in the catchment over time Scenario A2 : Most used for urban calculations

Vann føring Tid etter regnets start

Regelverk

Kravene i 13 og 14 er for generelle og upresise Virker nå mer som intensjonserklæringer enn operative krav for kommunene.

Tid er upålitelig som volumindikator! Vannføring Overløpsterskel Tid

Krav som forutsettes tilpasset CWA Ikke mer enn gjennomsnittlig fire overløpshendelser pr. år. Fjerning eller fordrøyning av minst 85 % av avløpet som skapes av nedbør i et gjennomsnittlig år, med etterfølgende overføring til avløpsrenseanlegg, eller Rensing av overløpsvannet slik at resipienten ikke forringes. Kommunen skal ved målinger og modellberegninger skaffe oversikt over utslipp og respons fra nettet på ulike typer regn.

Washington State s krav Washington State has chosen to have a less flexible approach, requiring that CSO discharges be reduced to no more than one untreated discharge per year on average at each CSO location. Antall innbyggere i Washington State er ca. 6 millioner

Tyskland Alle overløps-og overvannsutslipp skal ha en utslippstillatelse. Myndighetene (16 Ländern) følger stort sett retningslinjene til ATV- A 128 (1992). Grunnlaget for denne er at alle fellesavløpssystem ikke skal ha mer utslipp enn et perfekt separatsystem. I praksis betyr dette installering av fordrøyningsbasseng ved overløpene på 20 30 m 3 /ha tette flater.

Krav til overløp - UK Generelt er en overløpsmengde på 50 m 3 betydelig. Utslipp fra nettet må normalt ikke skje før innkommende vannføring er større enn Formula A Formula A = TVA + 1360Pe + 2 Q industri (l/døgn). Overløp før renseanlegg skal minst ha et fordrøyningsvolum for 3 x TVA i 2 timer. (og sende dette til rensing etter regnet har gitt seg)

Frekvenskrav til overløp - UK For vannforekomster med badevannsmål varierer kravene fra maksimum 3 overløpshendelser pr. badesesong til maksimum 1 overløpshendelse pr. 5 badesesonger.

Tiltak og krav

Forslag til krav til overløp Partikkelseparerende overløpstype (for eksempel virveloverløp) Utløpskontroll som gir god hydraulisk kontroll, samt trygghet mot tiltetning av utløpet (for eksempel virvelkammer) Et fordrøyningsvolum hvis resipienten er sårbar. (for eksempel som kravene i EU-land og USA) Krav om regelmessig tilsyn.

Forslag til krav til overløp Krav om dokumentasjon på utslipp for hvert år. Alt. A) Målinger av overløpsmengde og målinger eller begrunnet valg av konsentrasjon av forurensninger i dette, eller Alt. B) Tidsserieberegning av overløpene basert på siste års nedbør og bruk av kalibrert datamodell. Minst en, eller helst flere lokale kortidsnedbørmålere. Disse kravene bør differensieres m.h.t. resipientens robusthet og m.h.t. i hvilken grad overløpene er i drift.

Forslag til krav til overløps hydrauliske kapasitet/videreført vannføring Kravene kan for eksempel være: - en minimums fortynningsgrad av tørrværsavrenningen før det trer i kraft, (f.eks 1:10) - en viss kritisk regnintensitet som må nås før utslipp tillates (F.eks. minst 10 l/s ha) - et maksimum antall overløp per middelår (For eksempel max 1 gang per år) - maksimalt tillatt antall m 3 avløpsvann i utslipp i et middelår Dårlig alternativ: - maksimalt tillatt antall timer per år i drift i et middelår

Vannbalanse diagram i Drammen. (Godt Vann Drammensregionen 2009)

Frekvensfordelingsfunksjon for Tot. P i innløpet på 473 avløpsrenseanlegg i 2008.

Andelen fremmedvann (FV, %) for hvert enkelt avløpsanlegg er beregnet slik: Hvor: FV = fremmedvann i avløpsanlegget [%] P Pd = produsert fosfor (Tot-P) per personenhet og døgn [mg/pe døgn] c i = konsentrasjonen av Tot-P i innløpet renseanlegg [mg/l] Q ap = mengde legalt avløpsvann per person og døgn [l/pe døgn]

Beregnet fremmedvann på 14 store avløpsrenseanlegg i Norge i 2008, som betjener ca 1,4 millioner personer. Forutsatt 1,8 g Tot-P/pe d og 160 l/pe d. Anlegg/kommune Tot. P inn mg/l % fremmedvann VEAS 3,66 67,5 Bekkelaget Oslo 3,62 67,8 Solumstrand Drammen 3,06 72,8 Saulekilen Arendal 2,5 77,8 FREVAR Fredrikstad 2,61 76,8 Lillehammer 4,54 59,6 Moss 4,2 62,7 Sandefjord 2,47 78,0 Tønsberg 4,11 63,5 Nordre Follo 4,22 62,5 Holen 1,71 84,8 Knappen Bergen 2,41 78,6 Flesland Bergen 6,06 46,1 Ytre Sandviken Bergen 1,58 86,0

Anlegg/kommune Tot P inn mg/l % fremmedvann ved 1,8 g P/pe d og 140 l/pe d % fremmedvann ved 1,6 g P/pe d og 180 l/pe d VEAS 3,66 71,5 58,8 Bekkelaget Oslo 3,62 71,8 59,3 Solumstrand Drammen 3,06 76,2 65,6 Saulekilen Arendal 2,5 80,6 71,9 FREVAR Fredrikstad 2,61 79,7 70,6 Lillehammer 4,54 64,7 48,9 Moss 4,2 67,3 52,8 Sandefjord 2,47 80,8 72,2 Tønsberg 4,11 68,0 53,8 Nordre Follo 4,22 67,2 52,5 Holen Bergen 1,71 86,7 80,8 Knappen Bergen 2,41 81,3 72,9 Flesland Bergen 6,06 52,9 31,8 Ytre Sandviken Bergen 1,58 87,7 82,2

Fremmedvann til norske avløpsrenseanlegg Mer enn 50 % av anleggene har mer enn 50 % fremmedvann Basert på personbetraktninger har mer enn 50 % av befolkningen nærmere 60 % fremmedvann i sine respektive avløpsrenseanlegg

Takk for oppmerksomheten!