Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger!

Like dokumenter
LeppeProd- aktiviteter i 2012

FHF Rensefisksamling Hell mai

Bransjeveileder lakselus

Produserer 2 mill. stk berggyltyngel i 2013

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr Juli 2014 FHF-prosjekt

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Flatsetsund lusespyler

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Mulighet til å forske bort lusa?

Gode ideer som dukker opp!

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Marine Harvests lusestrategi

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Status og utfordringer rognkjeks

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Dag Hansen daglig leder

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Protokoll for bruk av rognkjeks

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Strategi mot lus Erfaringer Måsøval

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Rognkjeks: Biologi og behov

Lusetelling, optimalisering og standardisering

Teknologi og teknologibruk angår deg

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

PROGRAM LUSEKONFERANSEN januar

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS

Forebygging og kontroll av lus

ARBEIDSMØTE LEPPEFISK TRONDHEIM 16.nov Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

Marine Harvest, Storstrompan

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Forebygging og kontroll av lus

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Bransjeveileder lakselus

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg. Natur, næring og friluftsliv

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Bransjeveileder lakselus

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Høring revisjon av Luseforskriften

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Automatisk lusetelling? FHF lusekonferansen 21.januar 2019

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Program rensefisk: atferd og artssamspill i laksemerder. Nr

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Klagesak - kapasitetsøkning - Salmar - lokalitet Ruggstein

Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre

Status rensefiskbruk

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Smittepress fra lakselus

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NFR

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Modul nr Matfiskoppdrett

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Lakselusrapport våren 2017

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

en unik og nødvendig konstruksjon

«Lakselus» En hunnlus kan lage - 15 par med slike eggstrenger, - flere hundre egg pr streng

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

Lakselusrapport sommeren 2017

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Dype lys og undervannsfôring - et mulig verktøy i lusekampen

Søknad (kortfattet prosjektbeskrivelse) sendes til med kopi til

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Begroing på oppdrettsnøter. Jana Guenther SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim

Transkript:

Marine Harvest - Flåtegrunnen, Foto: Frode Sandvik Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger! Kjempegreier med oppdrettsberggylt, den burde vært tilgjengelig for hele oppdrettsnæringen Dette sier Frode Sandvik, driftsleder for Marine Harvest, avdeling Flåtegrunnen lokalisert vest for Florø. Vel 40 000 berggylter oppdrettet på Marine Harvest Labrus, såkalte Labrusgylter, ble tilsatt høstsmolten i fjor. Dette sikret gjennomsnittelig innblanding på 3 % berggylt mot antall laks, som er en vanlig innblandingsprosent også når vill rensefisk benyttes. Lusepresset var konstant i fjor høst, og på de ukentlige lusekontrollene ble det talt lus av de tidlige, såkalte fastsittende stadiene, hver uke. Tidlig i november fikk anlegget sin verste registrering, med 2-3 bevegelige lus pr fisk. Gleden var stor gjennom hele høsten når en så at rensefisken klarte å holde unna, og lusetallene gikk sakte, men sikkert tilbake. Den voksne utgaven av lusen uteble nesten helt fra tellingene, noe som bare kan forklares med at labrus-gylten har forsynt seg. Brukt på rette måten kan rensefisk bidra til å holde lakselus kontinuerlig under kontroll. Metoden sikrer god velferd både for fisk og folk. Lakselusen kan ikke utvikle resistens mot rensefisk da verken lusen eller eggene har sjanse til å overleve ferden gjennom tarmen. 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 37 39 41 43 45 47 49 51 1 3 5 7 9 11 13 Ukentlige lusetellinger fra anlegget Røkterne på Flåtegrunnen har stelt godt med Labrusgylten gjennom vinteren. 2 vegger med kunstig tare har fungert som skjul, og gyltene har jevnlig fått tilbud om reker som alternativt fór. Sjøtemperaturen gikk helt ned til 2,9 C i mars, da er det lite å se til berggylten, den går inn i dvale i skjulene. Røkterne fører nøye registrering på antall døde berggylt, men det er veldig vanskelig å si hvor mye som er igjen i laksemerdene nå siden ikke har full oversikt over dette før laksenota tømmes ved levering. Kj.m Bev Fast

Hvilke leppefiskskjul gir best overlevelse gjennom vinteren? Marine Harvest Buksevika i Agder har testet ut mange ulike design gjennom vinteren 2012-2013, og har fått et entydig resultat: 10 loddrette remser med tareskog montert ved siden av hverandre i en sirkel og knyttet sammen i bunnen har gitt det beste resultatet for bergnebb denne vinteren. Tekst og illustrasjon: Unni Austefjord Skjulet hadde en lengde på ca 10 m og ble senket så dypt som mulig i de kalde vintermånedene. I mars var temperaturen rundt 3 o C på dette dypet, mens overflatevannet hadde minusgrader. På denne tiden kunne dykkere observere mengder med bergnebb som lå i dvale inni skjulet, men dvalen var ikke dypere enn at fisken skvatt unna når den ble forstyrret. Enkeltstående remser med tare var også utplassert i denne merden, men her ble det bare observert få bergnebb. Håkon Fodnestøl som har hatt ansvar for forsøkene, sier han vil lage skjulene enda lengre nå, helt fra overflaten og ned til dødfiskhåven, så kan leppefisken selv velge hvor den vil bo i løpet av en årstid med skiftende temperaturer. Han er sikker på at den overlevende bergnebben har bidratt til å holde lusenivået nede i vår, og også denne sesongen har anleggene i Agder sluppet unna medikament behandling mot lakselus. En gruppe bestående av 5 oppdrettere fra SalMar, Lerøy Vest, Segment Rauma, Marine Harvest Agder, Marine Harvest Skiftesvik samt fórprodusenten Skretting samarbeider i dette prosjektet. Målsetningen er å forbedre velferden til leppefisken gjennom vinteren og gjøre den til effektive lusespisere påfølgende vårsesong. Prosjektet er støttet av FHF og Norsk Sjømatsenter har prosjektleder rollen. Utveksling av ideer og erfaringer på tvers av selskapene har utløst stor kreativitet og inspirasjon aktørene imellom. Lerøy Vest var først ute med tanken om å henge tareskogen i en sylinderformet formasjon. Dette designet er ganske praktisk i en oppdrettsmerd. Laksen er observert svømmende rolig igjennom skjulet, trolig en aktiv handling for å la seg avluse. I tillegg har Håkon testet ut vegger med tareskog, enkeltstående loddrette remser, store glober kledd med tare. Observasjoner i kamera, telling gjennomført av dykker og forsøk på gjenfangst viser at tare-sylinderen var helt suveren i forhold til alle andre konstruksjoner. Se film fra Marine Harvest sin dykker inspeksjon i mars her: https:/vimeo.com/67379652

LeppeProd forbereder sluttrapporten FHF ønsker at slike store satsinger som LeppeProd får en skikkelig oppsummering, både sett fra dagens næring og fra nye aktører. FHF og styringsgruppen ønsker derfor å sluttrapportere prosjektet i form av et web-basert hefte som også eventuelt kan trykkes opp i et mindre antall. En ønsker å fokusere på best mulig nytteverdi for næringen, og rapport må derfor være hensiktsmessig for bruk i næringen, men også i undervisning/forskning. Samtlige delprosjekter må også oppsummere sine resultater. Styringsgruppen har foreløpig foreslått følgende inndeling: Del 1: Review- biologisk kjede Del 2: Anvendt tematisk best practise, litt om «cost/benefit» i oppdrett av leppefisk, økologiske betraktninger Del 3: En halv/hel side om hvert forsøk, inkl anbefalninger basert på resultater Del 4: Vitenskapelige resultater Redaksjonskomité er under forberedelse, og arbeidet starter for fullt til høsten. Fagmøte med leppefisk-miljø i Skottland I starten av oktober vil mange av leppefiskaktørene reise til Skottland for å utveksle faglige erfaringer knyttet til arbeidet med å produsere leppefisk. Professor Dr. Herve Migaud på Institute of Aquaculture på Universitetet I Stirling vil være vert for besøket fra Norge. Dr Herve Migaud leder reprodukjonsteamet der på instituttet, og har jobbet i flere år med Wrasse. Planen er at man reiser fra Norge 1. oktober, har et internt LeppeProd- møte 2. oktober, og så en åpen Workshop 3. oktober. Møtene vil finne sted i Machrihanish helt vest for Glascow. Fra hjemmesiden til instituttet i Stirling: Leading Scottish salmon producers (Marine Harvest Scotland Ltd in collaboration with Scottish Sea Farms Ltd) and scientists from the Institutes' Reproduction & Genetics group have been awarded co-funding of 2.1m from the Technology Strategy Board to develop protocols and technology to farm wrasse and implement results in the Scottish salmon industry. Se en video med Powerpoint fra et innledende forsøk som skottene gjør sammen med Marine Harvest: http://www.aqua.stir.ac.uk/articles/2013/04/wrasse_ Delousing_Salmon

Nye begroingshindrende skjul til leppefisk Tekst: Stine Wiborg Dahle, SINTEF Fiskeri og havbruk, Trondheim. yngelproduksjonen hos Marine Harvest Labrus. Begroing er et vanlig og kostbart problem i fiskeoppdrett, både i kar og i merd. I oppdrett av leppefisk er dette et problem på blant annet skjul til yngel, hvor begroing gir økt arbeidsmengde for oppdretter og høy organisk belastning i kar. Optimale skjul er viktig for å hindre stress hos leppefisk og kan bidra til å sikre en god fiskevelferd i karet. Tidligere har det vært benyttet ulike varianter av skjul, men det gjenstår å finne både et optimalt materiale og design. I samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi jobber SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) med å utvikle begroingshindrende skjul med nytt design for leppefiskyngel. I et tidligere prosjekt ved SINTEF har begroingshindrende overflatebehandling vist en redusert bakteriebelastning på gytematter til leppefisk. Begroingshindrende belegg ble testet i kar med særdeles høy organisk belastning hos SFH. Etter en ukes eksponering var det to materialer som gav mindre begroing (Figur 1A) sammenliknet med kontrollen, ubehandlet polyetylen (Figur 1B). De samme materialene testes nå i Figur 1. Materiale med minst (A) og mest begroing (B) etter en uke i kar med særdeles høy organisk belastning. B= kontroll, ubehandlet polyetylen. Når det best egnede begroingshindrende materialet er identifisert, vil produktdesignere hos SFH fokusere på skjulets utforming. Målet er å sikre god fiskevelferd, redusert begroing, enklere rengjøring og vedlikehold samt at skjulene skal være praktiske i bruk for oppdretter.

Rensefiskmøte Veien videre for økt kunnskap På oppfordring fra næringen inviterte FHF i samarbeid med Norsk Sjømatsenter og FHL til rensefisksamling på Hell 22 og 23 mai 2013. Med tema fokus på velferd og kvalitet i hele verdikjeden, ble det presentert siste nytt fra FoUprosjekter og erfaringer fra næringen. Det ble lagt til rette for god kunnskapsutveksling mellom deltagerne som ble presentert i plenum. Innspill vil bli benyttet som grunnlag for oppdatering av veiledere på www.lusedata.no. I alt 141 deltagere fra hele landet deltok på møtet. Ca 86 % av deltagerne kom fra oppdrettsnæringen. Jan Børge Harsvik fra Ørlandet Kysthotell Kanskje rensefisken kan brukes som matfisk etter endt tjeneste i laksemerdene? Jan Børge Harsvik lagde smaksprøver basert på rognkjeks og berggylt. Foredrag kan lastes ned på: http://www.rensefisk.no/nyheter/article/rensefiskmoe te-veien-videre-for-oekt-kunnskap-1321.html Nyhetsbrev nr 10 i denne serien kommer 1. oktober 2013. Ansvarlig utgiver: Stiftelsen Norsk Sjømatsenter (SNS) på vegne av FHF og styringsgruppen for prosjektet Prosjektet Leppeprod er finansiert av FHF med vesentlig egeninnsats av næringen selv. Info: www.rensefisk.no Evt: borthen@sjomat.no