< SEKSJON HELSE OG SOSIAL www.fagbladet.no Nr. 2-2015 < For medlemmer i Fagforbundet 1400 ekst PIMAN Forsidefoto: Christian Clausen ra timer i fag152hels1.indd 1 Meldte seg ut av Frp SIDE 18 Profesjonell fotpleie SIDE 32 fjor: KREVER STØRRE STILLING SIDE 10 11.02.15 13.32
INNHOLD 30 Nært og godt helsetilbud På Jæren har pasienter med kjente lidelser, kjente behandlingsformer og behov for øyeblikkelig hjelp et lokalt døgntilbud. Fra neste år må alle kommuner kunne gi dette tilbudet. 32 Sørger for velvære og pleie Elevene i fotterapi bruker halvannen time på blant annet vorter, sopp, torner og hard hud. De arbeider under tett oppfølging. 38 Foto: May Britt Haukås 4 Stoppet privatisering reddet pensjonen 10 TEMA: Nye muligheter for deltidsansatte 16 Nekter å følge ny arbeidsmiljølov 18 Taper grovt på å jobbe på privat sykehjem 20 PORTRETTET: Kathrine Kleveland 26 Meldte seg ut av Frp 27 42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ut og lek! 50 Aner ikke om det ble billigere 53 62 oppsigelser til Arbeidsretten 54 Drømmen om ei framtid i Norge FASTE SPALTER 6 Aktuelt 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Ny teknologi i ambulansene 42 Seksjonslederen 57 Debatt 60 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 62 Oss 64 Kryssord 66 ETTER JOBB: Tung lidenskap Tema 20 Ny Nei til EU-leder Kathrine Kleveland er ny leder i Nei til EU. Hun er en sterk dame fra Norges kjøkkenhage, Vestfold, med kristen bakgrunn og sosialt engasjement. Hun elsker resultater og setter gjerne i gang store prosjekter. Foto: June Witzøe 10 Foto: Christian Clausen Held full kontroll Bjarne Kaldsnes fører nøye rekneskap over poengsummar og kven som står for tur til å spele databowling ved Ulstein sjukeheim. Deltakarane er sjølvsagt engasjert. DELTIDSANSATTE KAN KREVE STØRRE STILLING Nå kan du kreve å få den stillingsprosenten du faktisk har jobbet det siste året. Piman Rashed Goma får hjelp av hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen til å kreve større stilling. Ny teknologi i ambulansene Vi kan spare mye på å installere ulike plattformer og diagnostisk teknologi i ambulansene, skriver fokusforfatter og helsefagarbeider Charlotte Skilbred. 40 Foto: Tri Nguyen Dinh 18 Lønnstaper etter privatisering Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på et privatdrevet alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdanning tjener hun nesten 90.000 kroner mindre enn en tilsvarende ansatt i Oslo kommune. 2 < Fagbladet 2/2015
Farlige forskjeller Neste år vil én prosent av jordas befolkning eie halvparten av verdens rikdom, altså like mye som resten av oss til sammen. Det viser en rapport som den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam la fram i januar, uka før 2500 av verdens rikeste og mektigste samlet seg til sitt årlige møte i Davos for å diskutere hvilke utfordringer verden står overfor i årene som kommer. For å illustrere gapet mellom fattig og rik ytterligere: For fem år siden eide de 388 rikeste personene i verden like mye som den fattigste halvparten av jordas befolkning. I fjor hadde tallet sunket til 80. Under hundre personer eier like mye som den halvparten som eier minst. Til og med blant de 2500 i Verdens økonomiske forum snakkes det nå om en kapitalisme som ikke fungerer, og at de ekstreme økonomiske forskjellene er en trussel vi må ta alvorlig. Det trengs en handlingsplan for en mer rettferdig verden, mener forumet, og etterlyser en internasjonal usselskattereform slik at de rikeste må være med og betale gildet og ikke overlate dette til de fattigste. Det er ikke første gang dette temaet blir tatt opp, så det gjenstår å se om 2015 blir et merkeår for utjevning og rettferdighet, som forumet ønsker. Det fins sterke krefter som først og fremst har som mål å øke sin egen rikdom. «Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best.» Ifølge Oxfam har rike eliter overtatt politisk makt for å lage regler som tjener dem best. Og virkemidlene har vært å svekke arbeidstakernes rettigheter, gjennomføre mer privatisering og senke skattene mest for dem som er på inntektstoppen. Lyder det kjent? Etter at uførereformen trådte i kraft ved årsskiftet, har det kommet mange innlegg til Fagbladet fra fortvilede og sinte uføretrygdede som har fått kuttet sine utbetalinger med opp til 1800 kroner i måneden. De tilhører ikke dem som klarer å delta helt eller delvis i arbeidslivet, som reformen skal legge til rette for. De blir bare fattigere. Norges statsminister var også til stede i Davos. Hvis hennes regjering skal bidra til at 2015 skal bli et merkeår mot urettferdig fordeling, er det helt andre virkemidler som må til enn å svekke arbeidsmiljøloven, kaste ut asylbarn, kriminalisere tiggere og gi de rikeste mer enn før. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963 REDAKSJONEN AVSLUTTET: 11. februar 2015 Fagbladet 2/2015 < 3
De har fryktet for både pensjonen og jobbene sine. Etter åtte år med usikkerhet, har nå bystyret i Flora sagt nei til å konkurranseutsette renholdernes arbeid. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: ODDLEIV APNESETH Fagbladet møter ti av Flora kommunes 33 renholdere i Florahallen, rett i utkanten av Florø sentrum. Etter åtte år med frykt for privatisering hengende over seg, kan de endelig puste lettet ut. Det føles veldig bra, nå kan vi forhåpentligvis få mer ro, sier renholder Liv Haukås. 60-åringen har vært bekymret for hva som kunne skjedd dersom renholdet hadde blitt satt ut til en privat aktør. Hun har vært redd for å miste opptjent pensjon. I det siste har jeg leita etter andre jobber, men det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb, erkjenner hun. Har levd med usikkerhet Kollega Anne-Marie Fagerstrøm (59) nikker samtykkende. Da saken kom opp i bystyret i slutten av januar, satt hun ringside. Høyre og Fremskrittspartiet stemte for privatisering, mens Venstres stemme mot ble avgjørende. Det var en stor lettelse. Usikkerheten de siste årene har vært en stor påkjenning for mange av oss, sier Fagerstrøm. Vi har vært usikre på om vi får pensjonen vi har tjent opp, ja, usikre på om vi i det hele tatt har en jobb, fortsetter hun. Lang kamp Det startet i 2008. Da foreslo Arbeiderpartiet å konkurranseutsette renholdet i kommunen. Politikerne mente at de ville spare 250.000 kroner, men privatiseringen ble stanset. Tre år senere la Fremskrittspartiet fram et forslag om å konkurranseutsette renholdet. Nå har Fagforbundet nok en gang satt en stopper for privatiseringa som dagens borgerlige styre i kommunen fremmet forslag om. «Det er ikke lett for en på min alder å få ny jobb.» Renholder Liv Haukås STOPPET PRIVATISERING reddet pensjonen 4 < Fagbladet 2/2015
«Nå håper jeg virkelig vi slipper en ny runde med konkurranseutsetting.» Renholder Anne Marie Fagerstrøm Det har vært en utrolig krevende prosess, men jeg bestemte meg for å stå i det. Jeg er utrolig glad nå, sier Wenche Kvalvik, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Flora kommune og renholdernes nærmeste tillitsvalgt. Hun forteller at hun har fått god hjelp fra Fagforbundet sentralt og kompetansesenteret. Redd for å miste AFP For Fagforbundet har saken først og fremst handlet om å redde pensjonen til renholderne. Av de 33 renholderne i kommunen, er kun elleve under 50 år. Tolv er over 60. Mange av disse damene er godt opp i årene, og kan gå av med AFP når de er 62 år hvis de er ansatt i kommunen. Det ville vært en katastrofe for dem hvis de ble overført til et privat firma, mener Kvalvik, «Jeg er utrolig glad nå.» Hovedtillitsvalgt Wenche Kvalvik i Flora som også påpeker at renholderne har en særaldersgrense på 65 år. Renholder Anne-Marie Fagerstrøm mener flere politikere kunne trengt en virkelighetsorientering. Vi har et fysisk tungt arbeid. Mange politikere burde kommet seg ut på arbeidsplassen vår og sett hva vi faktisk driver med. Det er tungt arbeid, og det er ikke noe vi bare gjør en kort periode. Mange av oss har jobbet med dette i 30 år, sier Fagerstrøm. Høy gjennomsnittsalder og høyt sykefravær Wenche Kvalvik er kritisk til rapporten fra konsulentselskapet BDO som viste at kommunen kunne spare én million kroner årlig ved å privatisere renholdet. Også i bystyret fikk den kritikk. Hun tror en anbudsprosess kunne blitt en ren utgiftspost. Det er ikke sikkert noen ville lagt inn tilbud om å ta over renholdet i det hele tatt. Det er høy gjennomsnittsalder og høyt sykefravær blant renholderne. En ny arbeidsgiver ville vært nødt til å ta med de ansatte over, sier Kvalvik. Er det ikke forståelig at kommunepolitikere må spare penger? Jo, men det kan gjøres på andre måter. Vi er med på å omorganisere. Renholdet kan bli mer effektivt, men da må det følge med penger til å gjennomføre, sier Kvalvik. Venstre snudde Venstre var på vippen, og de gikk til slutt inn for å la renholdet forbli i kommunal regi. Det er flere grunner til at vi snudde, sier gruppeleder Odd Bovim i Flora Venstre. Rapporten var utilstrekkelig, og motviljen fra de ansatte var for stor, fortsetter han. Hva i rapporten gjorde at dere snudde? Det var for mange forbehold og usikkerheter til å vite om vi ville spart penger, sier Venstres gruppeleder. Han tror renholderne vil få ro framover. Jeg tror ikke denne saken kommer opp igjen på denne siden av kommunesammenslåingen. Hva som skjer i en ny kommune, vet jeg ikke, sier Bovim. Fagbladet 2/2015 < 5
AKTUELT Nei til søndagsåpent Kommunestyret i Tromsø har vedtatt at søndager skal være en allmenn fridag. De ønsker ikke at butikker skal ha en generell adgang til å ha åpent på søndager. Forslaget ble fremmet av SVs ordførerkandidat Ingrid Marie Kielland. I tillegg til representantene fra SV, Ap, Rødt, Miljøpartiet, Senterpartiet, Venstre og KrF, stemte også noen av Høyres representanter for forslaget. LO-støtte til livsopphold LO vil opprette et fond som skal være til hjelp for arbeidstakere som går til sak mot arbeidsgivere, og gi dem støtte til levekostnader mens saken pågår. Regjeringen ønsker å fjerne kollektiv søksmålsrett, så dette er et svar som skal bøte på effektene av lovendringen, sier leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen. Han påpeker at fondet ikke er til regelmessig bruk, og at det kun gis støtte til saker som er av vesentlig betydning for norsk arbeidsliv. Fondet er et verktøy som LO og forbundene kan benytte, og det skal ikke brukes til juridisk bistand. Det skal være en støtte til rimelige levekostnader, sier han. Søknader sendes av det enkelte forbund, og det er en forutsetning at LO juridiske avdeling mener det er muligheter til å vinne fram i søksmålet. Startkapitalen til fondet blir fem millioner kroner. Pengene skal kun brukes i et begrenset antall saker. HJELPETILTAK: Støttefondet skal kun benyttes i ekstraordinære saker, sier Atle Sønsteli Johansen. I retningslinjene for fondet står det at dersom arbeidstakeren vinner i retten, og får erstatning for lønnstap uten fradrag for ytelser fra fondet, skal hele erstatningen gå til fondet. Det forbundet som søker om midler fra fondet, er ansvarlig for å informere arbeidstakeren om dette. Fri Fagbevegelse Foto: Sissel M. Rasmussen Makan til tull Lederne i ungdomspartiene til Høyre, Venstre og FrP påstår at LO gjør det vanskeligere for ungdom å få jobb. De påstår også at LO drar opp stigen etter seg og jobber for dem som allerede har fast ansettelse. Her er det en logisk brist. Dersom LO og resten av norsk fagbevegelse ikke hadde reagert på forslagene til endringer i arbeids miljøloven, kunne vi med rette blitt beskyldt for ikke å tenke på kommende generasjoner. Mange av oss som streiket, har faste stillinger. Vi har trygge jobber med ordnede lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Takket være en god arbeidsmiljølov, et velfungerende arbeidsliv hvor det er likeverdighet mellom de tre partene; arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Det er dette arbeidslivet vi ønsker å gi videre til de som er unge i dag. Derfor avviser vi beskyldningene om at vår motstand mot blant annet økt adgang til å bli midlertidig ansatt, er fordi vi tenker på oss sjøl og ikke vil ha unge mennesker inn i arbeidslivet. Denne påståtte generasjonsmotsetningen er et argument funnet opp av dem som ønsker en skadelig liberalisering og et arbeidsmarked kun styrt av arbeidsgiverne. Ungdomslederne er ikke alene om påstandene. Sommeren 2014 hevdet borgerlige stortingspolitikere at det måtte mer midlertidighet til Mette Nord, forbundsleder for å få ned ungdomsarbeidsløsheten i Norge. Makan til tull. Statistikker viser at land med liberale regler, ikke har høyere sysselsetting. Tvert imot er tallene mye lavere. Sverige, Ved å forsvare dagens arbeidsmiljølov, kjemper vi for et trygt arbeidsliv for kommende generasjoner. for eksempel, har liberale regler. 16 prosent midlertidige stillinger og en ungdomsarbeidsløshet på 23 prosent. Spania, som også har lett adgang til midlertidighet, har 24 prosent midlertidige stillinger og en arbeidsløshet blant ungdom på hele 55.5 prosent. Norge har åtte prosent midlertidige stillinger og en ungdomsarbeidsløshet på åtte prosent. Tallenes tale burde være klar. Ved å forsvare dagens arbeidsmiljølov, kjemper vi for et trygt arbeidsliv for kommende generasjoner. 6 < Fagbladet 2/2015
Foto: Tri Nguyen Dinh Medlemmene vant, men saken ankes Fem ansatte, som Oslo kommune nektet å ta med seg da kommunen overtok driften av et hybelhus, vant i oktober i fjor jobbene sine tilbake i lagmannsretten. Men Oslo anket, og saken går helt til Høyesterett. Når Høyesteretts ankeutvalg nå har tillatt at Oslo kommunes anke fremmes, betyr det at de mener den har noe prinsipielt ved seg, sier forbundsadvokat i Fagforbundet, Kjetil Edvardsen. PF HÅPEFULLE: Alt tyder på at Anne Karin Nilsen og Katrin Rones slipper å jobbe fem år ekstra før de kan gå av med pensjon. Skålte for pensjonsseier Hjelpepleierne Karin Rones og Anne Karin Nilsen skulle gå av med pensjon som 62-åringer, men fikk sjokkbeskjed da sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Så snudde Oslo kommune. Anne Karin Nilsen fylte 62 år i oktober og Kari Rones i desember. Men alle planer om en verdig avgang ble kullkastet da Rødtvet sykehjem ble konkurranseutsatt 1. september. Da kom beskjeden om at de ikke kan gå av med pensjon før de fyller 67 år, med vesentlig svekkede pensjonsbetingelser. Det var et sjokk for meg å få vite at Attendos overtakelse stoppet pensjonsplanene mine. Mannen min gikk jo av nå, vi skulle ha tid sammen, sier Nilsen til LO-Aktuelt. 85-årsregelen gjelder Etter flere oppslag i LO-aktuelt og Frifagbevegelse, snudde byråd Erik Lae Solberg. Han innrømmer at det virker urimelig at de to ikke kunne gå av med AFP fra Oslo kommune. De hadde kun måneder igjen til de fylte 62 år da Attendo overtok. Den såkalte 85-årsregelen gjelder for en rekke medarbeidere, blant annet hjelpepleiere, sa han. Regelen innebærer at medarbeidere, der summen av ansiennitet og alder overstiger 85, kan gå av ved fylte 62 år. I tillegg har de som har vært ansatt i Oslo kommune i minst 12 måneder de siste to årene fortrinnsrett til stilling i Oslo kommune. Dette gjelder i to år etter at virksomheten de jobber i ble overdratt til andre. Forventer løsning for alle over 55 Dette må betraktes som en full seier for de to, sier Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, som nå venter på å se hvordan kommunen i praksis vil løse dette. Han forventer at Oslo kommune må finne en løsning for alle over 55 år som blir konkurranseutsatt. Finansbyråd Eirik Lae Solberg vil ikke gå like langt. Han understreker rimeligheten i at medarbeidere som har svært kort tid igjen til 62 år når arbeidsplassen blir konkurranseutsatt, må kunne gå av med tidligpensjon fra Oslo kommune, men at kommunen må se på hvert enkelt tilfelle. Tekst: STIG H. CHRISTENSEN Færre røykere Å røyke hver dag blir stadig mindre vanlig. I 2014 røykte 13 prosent daglig. Da målingene startet i 1973, var andelen dagligrøykere hele 42 prosent. Nedgangen var lenge kraftigst blant menn, men de siste 15 årene har også flere og flere kvinner stumpet røyken, ifølge Statistisk sentralbyrå. Nå har myndighetene sendt ut et forslag om å innføre reklamefrie røykog snuspakker på høring. Målet er enda færre røykere. 343.151 var medlemmer i Fagforbundet 2. februar. Det er 7471 flere enn på samme tid i fjor. Foto: Rebecca Ravneberg Fagbladet 2/2015 < 7
AKTUELT Offentlige innkjøp for 430 milliarder Det samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde om lag 432 milliarder kroner i 2013. Dette er rundt 34 milliarder mer enn i 2012. Offentlige innkjøp utgjør om lag 14 prosent av bruttonasjonalproduktet, melder Statistisk sentralbyrå. Foto: Håvard Sæbø Byer i Norge Det er nå 103 byer pluss en bergstad i Norge, dvs. byer eller tettsteder som kommunen etter politisk vedtak betegner som by. Kravet i kommuneloven er mer enn 5000 innbyggere og et bymessig tettsted med handelsog servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. Kronekursen truer barnebyen Fallet i oljeprisene, historisk lav kronekurs og svak dollar betyr at bidragene fra Fagforbundets faddere i forbundets SOS barneby i Angola ikke rekker like langt som før. Pengene dekker 80 prosent av driften, men nå trengs flere bidrag s ytere for å klare driftsutgiftene. Fylkeskontaktene var samlet i begynnelsen av februar for å diskutere hvordan flere barnebyfaddere kan verves. TARIFF: For første gang i historien er det to kvinner som leder delegasjonene når tariffoppgjøret mellom LO og NHO starter opp 16. mars, nemlig Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen. Mellomoppgjøret nærmer seg Før påske skal LO og NHO etter planen være i mål med årets mellomoppgjør. Kommuneoppgjøret starter 23. april. Ved fjorårets hovedoppgjør var LOs krav å «sikre medlemmenes kjøpekraft». Dette blir også kravet i årets mellomoppgjør. Vi ser at det ikke kommer noen lønnsfest i år, sier LO-leder Gerd Kristiansen til Aftenposten. 16. mars er avtalt startdato for mellomoppgjøret mellom LO og NHO. Etter planen skal det være ferdig før påske. Dette oppgjøret legger i stor grad premissene for resultatene i de andre oppgjørene som følger etter. 23. april starter oppgjøret mellom LO Kommune og de andre organisasjonene som organiserer SITATER FRA NETT arbeidstakere i kommunesektoren og kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS. LOs krav om å sikre medlemmenes kjøpekraft i fjor ble oppfylt. Ifølge SSBs tall over lønnsutviklingen steg lønningene med 3,5 prosent i gjennomsnitt i fjor, mens prisveksten i samme tidsrom var på 2,1 prosent. Men samtidig viser SSB-tallene en tydelig forskjell mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor hadde i gjennomsnitt en lønnsvekst på 2,3 prosent i fjor, mens privat sektor hadde en lønnsvekst på 4,0 prosent. FriFagbevegelse Foto: Geirmund Å være vegetarianer er som å være avholdsmann i utdrikningslaget Komiker Jon Niklas Rønning Regjeringen vil med tiggerforbudet kriminalisere gode gjerninger. SV-leder Audun Lysbakken Folk løper på melkesyre mot uoppnåelige mål, og ender opp med stive liv. Sosialmedisiner Per Fugelli 8 < Fagbladet 2/2015
Ingen tro på Erikssons tiltak Foto: Sissel M. Rasmussen Tvangsfl ytter viklingshemmede Uten lov og uten dom flyttes mennesker med utviklingshemming fra leilighetene sine til institusjoner og store bofellesskap. De er leietakere i kommunale leiligheter med kontrakt etter husleielovens alminnelige og beskyttende bestemmelser. Likevel flyttes de, uttaler Bjug Ringstad, nestleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede. FEIL VIRKEMIDDEL: Det hjelper ikke funksjonshemmede et dugg om bedriftene får økt mulighet til midlertidige ansettelser, mener direktør i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll. NHO-direktør mener at midlertidige ansettelser er oppbrukt som virkemiddel. Lederlønn i LO Lønnsreguleringen for LOs ledelse er basert på lønnsutviklingen for foregående år, det vil si 3,3 prosent. LO-leder Gerd Kristiansen tjener nå 1.244.305 kroner. Nestlederne Tor-Arne Solbakken og Hans-Christian Gabrielsen har ei årslønn på 1.119.874 kroner. Dette vil ikke oppfylle inkluderingsdrømmen til arbeidsministeren, mener direktøren for Attføringsbedriftene i NHO Service, Johan-Martin Leikvoll. Jeg har stor respekt for at arbeidsminister Robert Eriksson har en drøm om inkludering. Og jeg tar ingen stilling til om midlertidige ansettelser er gunstig eller ikke. Men det hjelper ikke vår gruppe et dugg, sier Leikvoll til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Det er ikke noe tryllemiddel for de store gruppene som står helt utenfor arbeidslivet. Leikvoll mener forslaget til regjeringen er uferdig og må utvikles i tett dialog med partene i arbeidslivet, funksjons hemmedes organisasjoner og fagfeltet. Personer med psykiske lidelser, rusvansker og funksjonshemming trenger først eller fremst god attføringsfaglig oppfølging i tett kontakt med arbeidsgiverne, legger han til. I sin tale til de 15.000 streikende utenfor Stortinget i slutten av januar, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson at han har en drøm om å få de 70.000 ungdommene som står utenfor arbeidslivet i jobb. Totalt er 600.000 utestengt fra dagens arbeidsliv. NHO-direktøren mener at regjeringen har lansert flere kontroversielle forslag for å få flere i jobb. Eriksson har pakket det inn i samme proposisjon som midlertidige ansettelser og arbeidstidsbestemmelser slik at det drukner. Dette perspektivet har fullstendig blitt glemt i debatten. Det er synd, hevder Leikvoll. Heller ikke NHO-direktør Kristin Skogen Lund tror antall midlertidig ansatte vil vokse til himmels. I dag er andelen midlertidig ansatte 8,3 prosent. Jeg tror ikke andelen vil gå ut over 10 prosent, sa hun i et intervju med ANB nylig. Tekst: ANB Foto: Ole Palmstrøm Økt ledighet Det ble 600 fl ere helt ledige i løpet av januar, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte med 900 personer. Rammer de svakeste Å gjøre unntaket til normalen kan ikke kalles en liten justering, mener arbeidslivsforsker Anne Cecilie Bergene. Svekket stillingsvern holder de svakest stilte på arbeidsmarkedet fast i en svingdør mellom arbeidsledighet og midlertidighet, advarer forskningslederen ved Arbeidsforskningsinstituttet. Midlertidige ansettelser har vært unntaket, og knyttet til behov. Nå skal det bli normalen. Midlertidige stillinger vil erstatte prøvetida for en del, tror Bergene. Foto: Torgny Hasås Fagbladet 2/2015 < 9
FAST JOBB: 390 timer EKSTRAVAKT: 1400 timer LØSARBEIDER > Fagbladet 2/2015 < 11
TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE EN MODERNE 10 < Fagbladet 2/2015
TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE Hun sier aldri nei til en ekstravakt, og har sluttet å telle røde dager. Med en 20 prosent stilling må Piman ta alle ekstravakter hun kan få. I fjor jobbet hun 1400 timer ekstra. Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: CHRISTIAN CLAUSEN Piman Rashed Goma (23) legger ikke skjul på at det er vanskelig å være deltidsansatt og avhengig av å ta ekstravakter. Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanskelig å planlegge dagene, sier hun. Jobber ofte røde dager Etter at Piman fikk fagbrev som helsefagarbeider i 2011, har hun jobbet deltid i en 20 prosent stilling ved Gressvik sykehjem i Fredrikstad. Hun er nødt til å ta det hun får av ekstravakter for å få endene til å møtes. Jeg har jobbet mye, ofte på røde dager. Jeg mener selv jeg fortjener en større fast stilling nå, sier den unge helsefagarbeideren. Hun kan kreve større stilling på bakgrunn av lovendringen som kom 1. januar i fjor. Denne gir deltidsansatte som har jobbet jevnlig mer enn avtalt arbeidstid, rett til å kreve den stillingsprosenten de faktisk har jobbet det siste året. Fordi regelen ikke har tilbakevirkende kraft, kan den først tas i bruk i år. Tillitsvalgt fikk sjokk Piman ga timelister og lønnsslipper til hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen i Fredrikstad kommune. Han fikk nærmest sjokk. Vi har regnet ut at Piman i fjor jobbet 1400 timer i tillegg til 20 prosentstillingen hun har. Det er et helt vanvittig timeantall, sier Hauge Christiansen. Til sammen tilsvarer det nesten en fulltidsstilling. Nå har Fagforbundet på vegne av Piman levert inn krav til Fredrikstad kommune om å ansette henne i en større stilling. Mener grunnbemanningen er for lav Den unge helsefagarbeideren er ikke alene. Så langt har Hauge Christiansen fått henvendelser fra rundt 40 medlemmer av Fagforbundet som jobber i helse- og velferdssektoren i Fredrikstad kommune. De krever alle økt stillingsprosent. Med den pågangen regner jeg med at vi ender på mellom 70 og 100 ansatte som vil kreve økt stillingsprosent. Og Fredrikstad er ikke unik i Kommune-Norge, sier Hauge Christiansen. Hva sier disse tallene deg om bemanningen i kommunen? Grunnbemanningen er for lav i helse- og velferdssektoren. Det har vi påpekt overfor kommunen i mange år. Det gjør oss sårbare ved sykdom. Han lurer på hvorfor ikke Fredrikstad kommune kan tilby nyutdannede helsefagarbeidere full stilling når de likevel ender opp med å jobbe nesten 100 prosent. Jeg regner med at kommunen tilbyr Piman en større stilling, men det skal bli spennende å se hva kommunen gjør når resten av kravene kommer, sier Hauge Christiansen Håper på full stilling Piman Rashed Goma føler hun har fått lite igjen for å ha utdannet seg til helsefagarbeider. Jeg har selvsagt mest lyst på en 100 prosent stilling, men håper jeg i hvert fall får 80 prosent i denne omgangen. Da ville jeg blitt veldig glad. Jeg stortrives med å jobbe på sykehjemmet, sier hun. Slik kan du kreve større stilling 1. Ta kontakt med tillitsvalgt 2. Finn ut hvor mye du har jobbet ekstra ut over din faste stilling. Regn ut den gjennomsnittlige stillingen du har gått det siste året. 3. Du må fremme skriftlig krav for arbeidsgiver og henvise til arbeidsmiljøloven 14-4a. 4. Hvis arbeidsgiver ikke er enig, forbered sak for tvisteløsningsnemnda. Arbeidsmijøloven 14-4a Trådte i kraft 1. januar 2014, men kan først benyttes fra 1. januar i år. Gir deltidsansatte rett til å kreve stilling tilsvarende det de faktisk har jobbet det siste året. Den deltidsansatte må jevnlig ha arbeidet ut over avtalt arbeidstid. Hvis arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeid ikke lenger foreligger, har ikke arbeidstakeren rett til større stilling. Tvist om rett til større stilling, avgjøres i tvisteløsningsnemnda. 12 < Fagbladet 2/2015
«Det er ganske ubehagelig. Jeg vet aldri når jeg får vakter, og det blir derfor vanskelig å planlegge dagene.» Kan havne i vikarpool 1400 timer høres ut som et helt spesielt eksempel, og jeg vil gjerne ta en nærmere titt på det, sier Nina Tangnæs Grønvold, kommunalsjef for helse og velferd i Fredrikstad kommune. Hun kan ikke kommentere Pimans sak uten å ha satt seg inn i den. Dette er en ny regel vi ikke har erfaring med fra tidligere. Nå skal vi ta imot kravene og se på hver enkelt sak, sier Tangnæs Grønvold. Forsvarlig grunnbemanning Fredrikstad kommune har det siste året ansatt medarbeidere i faste stillinger i helse- og velferdssektoren som skal jobbe der det er bruk for ekstra personell, slik at kommunen kan redusere innleie av vikarer utenfra. De som nå legger inn krav om større stilling, og som har rett til det, vil sannsynligvis bli tilknyttet en av disse ressursenhetene, sier kommunalsjefen. Er det ikke et tegn på at grunnbemanningen er for dårlig når så mange deltidsansatte jobber mye ekstra? Vi mener vi har en forsvarlig grunnbemanning ut fra det loven krever, men det er ikke til å legge skjul på at vi har stramme budsjetter å forholde oss til. Ressursenhetene er et av tiltakene for å få flere over på heltid eller i større stillinger, sier Tangnæs Grønvold. > Fagbladet 2/2015 < 13
50+ 50% Av 415.000 ansatte i norske kommuner, jobber over halvparten deltid. 570+ 70% I pleie- og omsorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid. Fikk full stilling i Bærum I Bærum kommune fikk en deltidsansatt helsefagarbeider innvilget sitt krav om 100 prosent stilling allerede i januar. Kravet ble framsatt i midten av desember. Helsefag arbeideren var fra før ansatt i en 70 prosent stilling. Vi har gått nøye gjennom lønnsslipper og timelister, og de viste at hun hadde jobbet rundt 100 prosent de siste 12 månedene, sier Bjørn M. Johnsen, leder av Fagforbundet i Bærum. Han forteller at de i fjor fikk gjennom over 40 krav om fast stilling eller økt stillingsprosent ved å bruke andre paragrafer i arbeidsmiljøloven. Johnsen er imidlertid glad for at 14-4 nå kan tas i bruk. Den vil gjøre jobben lettere. Der står det tydelig at deltidsansatte har krav på den stillingsprosenten de faktisk har jobbet de siste 12 månedene. Nå bør det bli mindre diskusjon om hvor stor stillingsprosent den deltidsansatte skal ha, mener Johnsen. 14 < Fagbladet 2/2015
TEMA: NYE MULIGHETER FOR DELTIDSANSATTE Hvor mange av de deltidsansatte i norske kommuner som tar ekstravakter, fins det ikke tall på. Men at det er mange, er det ingen tvil om. 1400 EKSTRATIMER: Sammen med hovedtillitsvalgt Pål Hauge Christiansen har Piman Rashed Goma gått gjennom timelister og lønns slipper. Nå krever hun større stilling. FIRE AV FEM JOBBER EKSTRAVAKTER Siv Karin Kjøllmoen i Fagforbundets forhandlingsenhet tror at over 80 prosent av dem som jobber deltid i pleie- og omsorgssektoren i kommunene, jobber ekstravakter. De fleste av disse kan i teorien kreve større stilling, sier hun. Flere må få større stilling Roger Heimli i Fagforbundets ledelse mener det er ekstremt viktig at de mange deltidsansatte som jobber mye ekstra, krever større stilling. Om deltidsansatte ikke bruker denne muligheten, kan det gi argumenter til dem som ikke vil ha denne regelen, sier Heimli. Fagforbundet mener regelen er et viktig ledd i kampen for å få flere over i heltidsstillinger. I helse- og omsorgssektoren i kommunene jobber sju av ti deltid. De aller fleste er kvinner. Hvilken effekt regner du med at regelendringen vil få? Flere vil få større stilling, men det avhenger av at de som har rett til det, krever det, sier Heimli. Kan risikere flere helgevakter Regelen kan ha en bakside hvis du har jobbet mange ugunstige vakter. Hvis mange av ekstratimene du har jobbet, er helgevakter, kan arbeidsgiver i praksis si at du må jobbe oftere helg for å få en større fast stilling, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet. Har ekstraarbeidet foregått på en KREV DIN RETT: Bruk endringen i arbeidsmiljøloven til å få større stillingsprosent, oppfordrer forbundsadvokat Kjetil Edvardsen. annen avdeling eller et annet arbeidssted enn den du jobber på til daglig, kan arbeidsgiver kreve at du må jobbe begge steder for å få større stillingsprosent, ifølge advokaten. Loven avklarer ikke om du må jobbe slik resten av arbeidslivet, eller om du kommer inn i en mer normal turnus etter hvert, sier Edvardsen. Foto: Per Flakstad Loven kan tolkes forskjellig Han mener lovendringen som trådte i kraft i fjor, har en god intensjon, men at den åpner for ulike tolkninger: Hva vil det si at du har jobbet «jevnlig»? Jeg er skeptisk til regler med for mange tolkningsmuligheter. Tillitsvalgte må bruke denne regelen, og jeg er spent på hvilke erfaringer vi får, sier Edvardsen. At deltidsansatte kan kreve større stilling, er ikke noe nytt. Deltidsansatte har i arbeidsmiljøloven fortrinnsrett til å få utvidet sin stilling. Hvorfor var det viktig for Fagforbundet å få på plass enda en regel? Den gamle regelen garanterte ikke at du fikk den stillingsprosenten du faktisk har arbeidet. Det gjør den nye, sier Heimli. Har dere vært flinke nok til å bruke mulighetene som lå i arbeidsmiljøloven tidligere? Regelen er blitt brukt, men det har vært vanskelig å få full uttelling for det de deltidsansatte faktisk har arbeidet. Det er de garantert i den nye paragrafen, mener Heimli. Vi kunne vært flinkere Pål Andreas Christiansen har vært hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune i to år. Hans inntrykk er at fortrinnsretten kunne blitt brukt mer. Han er imidlertid sikker på at 12-månedersregelen som nå kan brukes til å kreve større stilling, vil ha en helt annen effekt. Den er tydeligere på hva de ansatte kan kreve. Dessuten er det mange som begynner å bli klar over at de kan bruke denne regelen til å få større stilling, sier Christiansen. Fagbladet har kontaktet KS, men de vil foreløpig ikke kommentere den nye paragrafen i arbeidsmiljøloven. Fagbladet 2/2015 < 15
Tekst: PER FLAKSTAD Flere fylker og kommuner forplikter seg til å følge dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser. Aksjonerer mot midlertidige stillinger En samlet fagbevegelse sto bak en kraftfull markering 28. januar mot regjeringens forslag til å endre bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Samtidig pågår en kampanje rundt om i fylker og kommuner om å begrense skadevirkningene hvis forslaget skulle bli vedtatt i Stortinget. Vil bruke dagens regler Før jul vedtok fylkestinget i Troms og kommunestyrene i Odda, Voss og Vefsn uttalelser om ikke å bruke utvidet adgang til midlertidige ansettelser, selv om dette skulle bli vedtatt slik regjeringen har åpnet for i sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Det samme har bydel Gamle Oslo gjort. Etter jul har både Trondheim kommune og fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet samme vedtak. I Vestfold fikk fylkestinget en interpellasjon om midlertidige ansettelser til behandling på sitt møte 17. februar. Ordlyden i vedtakene er ikke den samme, men hovedinnholdet er at kommunene eller fylkene som arbeidsgivere vil følge dagens 14-9 uavhengig av om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser. Må benytte muligheten Det var partiet Rødt som lanserte dette som en kampanje i midten av desember i fjor, og partileder Bjørnar Moxnes ser gjerne at andre partier henger seg på og får sine representanter til å fremme liknende interpellasjoner eller forslag til forpliktende uttalelser de stedene hvor Rødt ikke er representert. Dette ser ut til å ta av på den måten vi håpet på, sier Moxnes. Regjeringens forslag om å endre hovedreglene om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftenes ordinære virksomhet, er et angrep på selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv, selve grunnlaget for trygghet, verdighet og valgfrihet. Men selv om dette skulle bli vedtatt av det borgerlige flertallet på Stortinget, betyr ikke det at offentlige og private arbeidsgivere må endre sin ansettelsespolitikk. De private kan vi ikke gjøre noe med, men både kommuner og fylker er store arbeidsgivere, og der har lokaldemokratiet mulighet til å sette regjeringens foreslåtte svekkelser av arbeidsmiljøloven ut av spill, i alle fall for offentlig ansatte, sier Moxnes. Rødt-lederen mener det er viktig å benytte seg av den muligheten. Dette vil både begrense skadevirkningene av angrepet mot arbeidsmiljøloven, og samtidig være en kraftfull markering av hva grasrota mener om regjeringens arbeidslivspolitikk. Ordførere blokkerte Noen steder er forslagene reist som interpellasjoner, andre steder fremmet som uttalelser eller verbalforslag i forbindelse med budsjettene. I to kommuner, så langt Fagbladet kjenner til, har ordføreren nektet kommunestyret å votere over interpellasjonene. Det skjedde i Moss og i Vågan i Nordland, der høyreordfører Eivind Holst sa at rådmannen hadde forhørt seg med en jurist hos fylkesmannen og fått tilbakemelding om at et slikt vedtak ville være ulovlig. Dette stilte enkelte representanter seg tvilende til, og Holger Pedersen (Ap) syntes det var merkelig at ordføreren ikke ønsket å teste ut hva kommunestyret mente om saken. 16 < Fagbladet 2/2015
Foto: Sissel M. Rasmussen Har misforstått Etter at bystyret i Trondheim vedtok at kommunen skal følge dagens regler for midlertidige ansettelser, mener statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) at bystyret må ha misforstått regjeringens forslag til endringer. Kommunen står selvsagt helt fritt til å definere din arbeidsgiverpolitikk, men vedtaket baserer seg på åpenbart feil premisser. Faste stillinger er fortsatt hovedregelen i lovforslaget, og det blir heller ikke åpnet for at løpende permanente arbeidsoppgaver kan løses av midlertidige, sier Dahlberg til adressa.no. Han sier det er lagt inn mange begrensninger i lovforslaget, slik at ingen arbeidsgivere skal kunne misbruke midlertidig arbeidskraft. Dahlberg mener vetaket brukes i en politisk kamp for regjeringens forslag. LO-leder Gerd Kristiansen roser derimot vedtaket i Trondheim, og hun håper flere kommuner følger etter. Det samme gjør Rødt-lederen. Om bare seks år vil Norge mangle over 11.000 lærere, og i 2030 vil vi mangle 38.000 årsverk innenfor pleieog omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter. Da er det ikke mer midlertidighet vi trenger, men seriøse arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår ikke minst i offentlig sektor der det er spesielt viktig å rekruttere mange dyktige fagfolk i årene som kommer, sier Bjørnar Moxnes. Han håper mange kommuner som mulig tar stilling til saken, og helst før høstens lokalvalg. Da vil både innbyggere og ansatte få en oversikt over hvor deres lokalpolitikere står i spørsmålet om midlertidige ansettelser, sier Moxnes. NEI TIL UTVIDET MIDLERTIDIGHET: Rødt-leder Bjørnar Moxnes (t.h.) har startet en kampanje for å få flest mulig kommuner og fylker til å forplikte seg til å følge dagens ansettelsesregler uavhengig av hva Stortinget måtte vedta av endringer. Fagbladet 2/2015 < 17
Vanitha tjener 90.000 kroner mindre enn sine kollegaer som er offentlig ansatt. Tekst: STIG H. CHRISTENSEN og TRI NGUYEN DINH Taper grovt på privatisering Ansatte som jobber på konkurranseutsatte sykehjem i Oslo har blitt lønnstapere og det er snakk om store summer, viser en undersøkelse LO-Aktuelt har gjort: Vanitha Thayaparan jobber som hjelpepleier på Aleris alders- og sykehjem. Med 14 års ansiennitet og fagutdanning tjener hun 174,60 kroner i timen. Det tilsvarer en årslønn på 329.000 kroner, nærmere 90.000 mindre enn en tilsvarende hjelpepleier i Oslo kommune. Hege Andersen jobber som hjelpepleier hos Aleris Kantarellen ved Mortensrud, kun få kilometer fra sin kollega på Lambertseter. Hun har 15 års ansiennitet og har 406.000 i året i grunnlønn. Selv om både Thayaparan og Andersen jobber hos Aleris, er lønnsforskjellen stor. Lambertseter har vært konkurranseutsatt i ni år, Kantarellen i et halvt år. Når jeg ser lønna til mine kollegaer på Lambertseter, frykter jeg selv å bli lønnstaper på grunn av konkurranseutsetting. Jeg skal begynne å jobbe for Oslo kommune, sier Andersen, som i tillegg til bedre lønn også slipper å bli trukket to prosent i pensjon når hun blir offentlig ansatt. Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb. Vi har kontaktet Fagforbundet, og vi håper de kan hjelpe oss, sier Thayaparan. Jo lengre privatisert, jo lavere lønn Lønna til hjelpepleierne på tre ulike Aleris-drevne sykehjem i Oslo varierer fra 322.000 til 406.000 kroner, avhengig av hvor lenge de har vært konkurranseutsatt. Jo lenger du har vært konkurranseutsatt jo mer taper du, sier Siri Follerås, leder av Fagforbundet, Pleie og Omsorg, Oslo. Svekket lønnskraft Gjennomsnittslønna på Lambertseter sykehjem, som har vært drevet av det privateide Aleris i ni år, er 322.000 kroner i året. På Uranienborghjemmet, som ble overtatt av Aleris for halvannet år siden, er tilsvarende lønn 377.000 kroner, ifølge hovedtillitsvalgt for alle tre hjemmene, Ola Harald Svenning. På Kantarellen, som Aleris tok over 1. juni i fjor, er lønna 406.000 kroner. Hadde vi fortsatt vært en kommunal virksomhet, hadde lønna vært 412.000 kroner, sier tillitsvalgt Trine Børresen ved Kantarellen. De ansatte der går på Oslo kommunes tariffavtale ut perioden til 1. mai 2016, men ikke fullt og helt. Det var flere faser i det kommunale oppgjøret i fjor, og de ansatte ved Kantarellen var ikke omfattet av alt, ifølge Børresen. I de lokale lønnsforhandlingene med Aleris, er det nå brudd. Ola Harald Svenning har sett på lønnsvekst kontra prisvekst, og funnet ut at hans medlemmer på Lambertseter har tapt 4000 kroner i kjøpekraft siden 2009. Dårligere NHO-avtale Svenning, som selv jobber på Uranienborghjemmet i Oslo, forteller at tariffavtalen med NHO er langt dårligere enn den med kommunen. Blant annet har vi mistet kvelds- og nattillegget på 40 prosent, sier han. Det varer fra klokka 17.00 til 06.00, og betyr mye for dem som har mye kvelds- og nattarbeid. For en hjelpepleier kan det BYTTER JOBB: Hege Andersen bytter jobb fordi offentlig ansatte har bedre lønn. Foto: Tri Nguyen Dinh 18 < Fagbladet 2/2015
Foto: Tri Nguyen Dinh Lønnstaper: Jeg syns det er veldig urettferdig at jeg skal tjene så mye mindre når jeg gjør samme jobb, sier Vanitha Thayaparan. Hjelpepleiere i Oslo kommune fikk 8500 kroner, mot 7000 i det private. I det lokale oppgjøret ved Aleris-sykehjemmene var spriket mellom tilbud og krav så stort at vi brøyt forhandlingene, forteller Svenning. bety 40.000 60.000 kroner i året. For en sykepleier 80.000, ifølge Svenning. NHO-avtalen gir et kronetillegg for kvelds- og nattvakter som er langt lavere. Totalt sett har mange sluttet fordi lønna svekkes, sier han, og legger til at kommunen på denne måten får tilbake mange dyktige folk som ikke aksepterer ei lønn som sakker akterut. Flere tillegg Siri Follerås forteller at tilleggene for en hjelpepleier kan utgjøre 6000 7000 kroner i måneden. Helgetilleggene i kommunene er generelt sett også høyere enn hos private aktører. Ved fjorårets oppgjør kom de ansatte i det offentlige bedre ut enn ved de private institusjonene. Jo lenger du har vært konkurranseutsatt, jo mer taper du. Siri Follerås, Fagforbundet Pleie og Omsorg, Oslo. Kjenner seg ikke igjen Administrerende direktør i Aleris Omsorg, Geir Lægreid, kjenner seg ikke igjen i en beskrivelse som forteller om store lønnsforskjeller. Han viser til at Aleris er på tariffavtalen mellom NHO og Fagforbundet. Det kan være noen ulikheter, men ubekvemstilleggene har økt, sier han til LO-Aktuelt. Ansatte på Lambertseter ligger ifølge hovedtillitsvalgt mer enn 50.000 kroner lavere enn på Uranienborghjemmet. Tyder ikke det på at de som har vært konkurranseutsatt over en lengre periode, har sakket akterut? Aleris Lambertseter er i en litt spesiell situasjon. Vi overtok her etter et annet privat selskap. Men Lambertseter har hatt en bedre utvikling nå. Tillitsvalgte forteller at det ikke er tilfelle, og at det er brudd i de lokale forhandlingene? Det er riktig, men de har likevel fått noe i fjor også, sier direktøren. Han viser til at målet er at sykehjemmene skal ligge på samme lønnsnivå, men ser ikke bort fra at enkeltpersoner kan ligge lavere. Aleris-direktøren er ikke enig i at mange har sluttet, og viser til at 8 av 200 på Uranienborghjemmet har sluttet i løpet av halvannet år. De ansatte mister kveldstillegget på 40 prosent når NHO-avtalen overtar? Det er andre typer tillegg på NHO-overenskomsten. Men de tillitsvalgte sier at disse er langt dårligere? Det er litt forskjellig. Vi sammenlikner oss med KS, sier direktør Geir Lægreid. Fagbladet 2/2015 < 19
Portrettet Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE På et tun i Norges kjøkkenhage, Vestfold, tar den nye Nei til EU-lederen Kathrine Kleveland imot sine gjester, med varme rundstykker og hjemme laget aprikos- og rabarbrasyltetøy. Nei-lederen som sier helst ja Kathrine Kleveland Alder: 48 år Familie: Mann og tre barn. Bor i Holmestrand i Vestfold Aktuell: Ny leder av Nei til EU En gang i ungdommen reiste Kathrine Kleveland og pseudo-tvillingen hennes, den 17 måneder yngre søsteren Ranveig, på telttur. De satte bekymringsløst av gårde i folkevogna, men var ikke kommet lenger enn til den første bensinstasjonen da de innså at de hadde glemt steikepanna. Vel framme på campingplassen innså de at de heller ikke klarte å sette opp teltet. Det høljregnet, men ingen av de andre campingturistene kom dem til unnsetning, snarere satt de bak gardinene sine og lo. Morgenen etter våknet de to opp, søkk våte, men likevel fjernt fra å ville avlyse ferieturen. De sto ut teltløpet. Slik har det også vært senere for den nye Nei til EU-lederen. Hun kaster seg ut i det ukjente, men gjennomfører med gode resultater og godt humør. Slik var det da hun tok vervet som leder av Bygdekvinnelaget, slik var det da hun samlet inn 1,6 millioner kroner til nye orgelpiper i den lokale kirka, og slik gikk det til at hun stilte som førstekandidat i stortingsvalget for Senterpartiet i Vestfold, omtrent før hun hadde meldt seg inn i partiet. Kleveland er litt som Pippi er det noe hun ikke har gjort før, må hun prøve det. Med henne i styret, bestemte Norges Bondelag at de ville synliggjøre jordbruksoppgjøret med knapphet på brød. Bondelaget blokkerte utkjøringen av matmel og oppfordret folk til å hamstre brød. Kleveland gikk foran med et godt eksempel, fant fram sin største koffert og kjøpte 40 brød som hun lempet av på styremøtet i Oslo. På vei tilbake handlet hun like godt kofferten full en gang til. Da hun var leder av Bygdekvinnelaget, oppsøkte Kathrine landsbygda i Mosambik. Bagasjen derimot, endte et annet sted. Ikke så mye å gjøre med det, tenkte hun og strenet til et marked der hun kjøpte en tannbørste og et afrikansk skjørt, som hun klarte seg fint med hele uka. Der det fins et problem, fins det også en løsning, mener Kleveland. Jeg liker å sette i gang ting og få ting til å skje. Jeg tror det er mulig å forandre verden, sier hun. Som elevrådsleder på videregående, fikk hun skoleledelsen med på å gi elevene en halv fridag for å høre kvinneaktivisten Unni Rustad snakke om porno. Nei-generalen har nemlig også et bevisst forhold til verdier og ønsker for verden vår. En av verdiene hun tror på, er fellesskapet. Hun er glad i organisasjonsarbeid, i lagidrett, i korps og kor. De gode møteplassene og felles arenaene er under press fra flere hold. Når de ressurssterke bruker mer og mer tid på å skape rom for seg selv og er mer og mer på farta, tappes det offentlige rom for fellesskapsplasser, sier hun litt frustrert. En annen verdi hun tror på, er religionen. Kleveland vokste opp i en kristen familie, utenfor statskirken, i Det evangelisk-luther- 20 < Fagbladet 2/2015