KLIMABELASTNINGEN AV KOAGULERINGSANLEGG Alexander Borg MSc Industrial Ecology, NTNU Grønt Vann Er det oppnåelig? Norsk Vann Fagtreff, Gardemoen 25.10.17
INNHOLD Hva er Livsløpsvurderinger Klimafotavtrykk i VA sektoren LCA-analyse av et typisk koaguleringsanlegg Hvordan er koagulantprosesser i forhold til andre vannbehandlingsprosesser?
HVA ER LIVSLØPSVURDERING (LCA)? Vurderer systematisk den totale miljøbelastningen knyttet til å levere en eller annen funksjon Vurderer alle faser av livsløpet Standardisert i ISO14040/44 med en rekke tilleggsstandarder som f.eks miljødeklarasjon (EPD) av byggematerialer NS15804
KLIMAFOTAVTRYKK AV VA-SEKTOREN, 2016 250000 200000 tonn CO₂ ekvivalenter 197 084 209 654 150000 123 329 100000 73 728 50000 0 Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett
ENERGIBRUK I VA SEKTOREN Totalt 831 GWh i 2014 250 27 % 29 % 200 20 % 150 25 % 24,3 % Energibruk til ulike kommunale tjenesteoppgaver 2014 25,8 % 8,1 % 10,9 % 100 10,7 % 50 0 Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett 5,6 % 8,5 % 6,1 % Administrasjon Barnehage Skole Helse og sosial Veier og gatelys VA-tjenester Kultur og Idrett Annet
KLIMAFOTAVTRYKK AV VA-SEKTOREN Vann og Avløp utgjør 11% totalt kommunalt fotavtrykk på CO₂ utslipp og energi Det er et potensiale for reduksjon i klimautslipp innenfor alle funksjoner Her fokus på vannbehandling: Funksjon Ett års produksjon av drikkevann, inkludert konstruksjon, drift og avhending i et vannbehandlingsanlegg med 30 års levetid.
KLIMAFOTAVTRYKK AV KOAGULERINGSANLEGG Slambehandling 13 % Energibruk pumper 20 % Basseng 2 % Filtermasser 12 % CO₂ i vannbehandling 29 % Kjemikalier 24 %
FILTERMASSER Slambehandling 13 % Energibruk pumper 20 % Basseng 2 % Filtermasser 12 % CO₂ i vannbehandling 29 % Kjemikalier 24 %
FILTERMASSER Stor forskjell i klimafotavtrykk av filtermasser Viktigheten av levetid Anlegg: 30 år Kvarts og antrasitt/filtralite:10-15 år Hvilken betydning har transport?
EKSEMPEL - FORBRUK AV FILTERMASSER OVER 30 ÅR Levetid: 10 år, Transportavstand: 100 km lastebil Tonn CO₂ ekv. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Filtralite Scenario 1 Totalt: 204 tonn CO₂ ekv. Kvarts Levetid: 15 år, Transportavstand: 500 km 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Filtralite Scenario 2 Totalt: 198 tonn CO₂ ekv. Kvarts Produksjon Transport Produksjon Transport
KJEMIKALIER Energibruk pumper 20 % Basseng 2 % Filtermasser 12 % Kjemikalier 24 % Slambehandling 13 % CO₂ i vannbehandling 29 %
BRUK AV KOAGULANTER 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% CO₂ fotavtrykk koagulant eksempel Kemira
MARMOR OG BRENTKALK Brentkalk: 1.3 kg CO₂ ekv./kg CaCO3 (s) CaO (s) + CO₂(g) Marmor: 15 g CO₂ ekv./kg Faktor 100 i forskjell, først og fremst fra direkteutslipp ved produksjon av brentkalk!
Tall fra Ecoinvent v3 ANDRE KJEMIKALIER Først og fremst energibruk i produksjonsprosessen som bidrar. Produksjonsprosessen kan variere veldig for et kjemikalie. Lut Natriumthiosulfat som biprodukt fra fargestoff Natriumthiosulfat direkte produksjon Saltsyre Natriumhypokloritt 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 kg CO₂ ekv./kg
CO 2 I VANNBEHANDLING Filtermasser 12 % Basseng 2 % Kjemikalier 24 % CO₂ i vannbehandling 29 % Energibruk pumper 20 % Slambehandling 13 %
PRODUKSJON AV CO 2 Høyt forbruk av CO₂ - Både fra transport og produksjon. Nødvendig CO₂ dose henger sammen med type koagulant Aluminiumskoagulant gir høyere forbruk av CO₂ enn jern som øker fotavtrykket ytterligere.
SLAMBEHANDLING CO₂ i vannbehandling 29 % Kjemikalier 24 % Slambehandling 13 % Filtermasser 12 % Basseng 2 % Energibruk pumper 20 %
BRUK AV SLAM FRA VANNBEHANDLINGSANLEGG Avhenger av type koagulant Bruk av jernkoagulant produserer mer slam enn aluminiumskoagulant Transport og avhending Avvanning og deponi Sendes Sendes til avløpsnett? Finnes det andre løsninger?
ENERGIBRUK CO₂ i vannbehandling 29 % Slambehandling 13 % Energibruk pumper 20 % Kjemikalier 24 % Filtermasser 12 % Basseng 2 %
ENERGIBRUK g CO₂ ekv./kwh 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Elektrisitetsmiks, g CO 2 ekv./kwh 476 114 33 Norsk miks Nordisk miks Europeisk miks Valg av Elektrisitetsmiks har mye å si for resultatene!
ENERGIBRUK CO₂ i vannbehandling 29 % Slambehandling 13 % Energibruk pumper 20 % Kjemikalier 24 % Filtermasser 12 % Basseng 2 %
ENERGIBRUK Mesteparten av energibruken går til råvannspumpe hva kan vi gjøre her? Frekvensstyring og pumpealternering
EKSEMPEL ESPELAND VANNBEHANDLINGSANLEGG
ENERGIBRUK I VA NETTET Mindre lekkasje i vannettet betyr lavere fotavtrykk!
KONSTRUKSJONER Slambehandling 13 % Energibruk pumper 20 % CO₂ i vannbehandling 29 % Basseng 2 % Filtermasser 12 % Filterbasseng Rentvannsbasseng Returvannsbasseng Spylevannsbasseng Kjemikalier 24 %
KONSTRUKSJON Filterhall Fortykker Sentrifuge Slamlager Pumpestasjoner Marmorsilo Eksempelvis anslag for Ålesund med tall fra klimagassregnskap.no: 1500 m & 12 kg CO & ekv/m & år = 18 tonn CO & ekv
KLIMAFOTAVTRYKK AV KOAGULERINGSANLEGG Slambehandling 12 % Energibruk pumper 19 % Bygg og anlegg 9 % CO₂ i vannbehandling 27 % Filtermasser 11 % Kjemikalier 22 %
ANDRE PROSESSER Ozon-biofilter Høyt energibruk til ozonproduksjon Mindre slam Koagulering og Ultrafilter Høyere pumpetrykk Mindre koagulant
OPPSUMMERING Forutsetninger er viktige kan ikke alltid generalisere. Stort potensiale på Energibruk og Prosessvalg. Må gjøre spesifikke undersøkelser på kjemikalier stor variasjon, Miljøvaredeklarasjoner! Stopping av vannsløsing er den beste måten å redusere fotavtrykket.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! alexander.borg@asplanviak.no Alexander Borg MSc Industrial Ecology, NTNU tlf: 482 07 849 Norsk Vann Fagtreff, Gardemoen 25.10.17