Rødneelva Koordinator og ansvarlig vannkjemisk overvåking: Ann Kristin L. Schartau, Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo. Ansvarlig overvåking fisk: Svein Jakob Saltveit, LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo Ansvarlig for overvåking bunndyr: Arne Fjellheim, LFI, Uni Miljø, Universitetet i Bergen (adresse: Stavanger Museum, Muségt 16, 41 Stavanger). 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnummer: 38.3Z Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune. Areal, nedbørfelt: 61,2 km 2 Spesifikk avrenning: 7-8 l/s/km 2 Middelvannføring: 4,9 m 3 /s Vassdragsregulering: Elvekraftverk etablert 26 Kalket siden: Kalkingsplan iverksatt fra august 1996. Lakseførende strekning: 3,6 km, til like ovenfor samløpet mellom Rødneelva og Fjellstølbekken. Fisk kan også vandre et stykke opp i Hålandselva. Rødneelva har sine kilder nær de to største vannene i nedbørfeltet; Lysevatn og Furevatn, og drenerer i sørvestlig retning til utløpet i Sandeidfjorden. De høgstliggende områdene i vassdraget strekker seg over 8 m o.h., og store deler av feltet utgjøres av heiområder over skoggrensen, som ligger rundt 4 m o.h.. I dalførene er det relativt store myrområder. De største sidevassdragene er Fjellstølbekken (12,7 km 2 ) og Hålandselva/Trodalselva (11,9 km 2 ) (figur 1.1). De renner sammen med hovedelva ved hhv. Neset og Austbø. 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Biologisk mål: Laksestammen er truet. Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: I smoltifiseringsperioden: ph 6,2 (15.feb. 31. mars), ph 6,4 (1. april 31. mai). Resten av året ph 6,. Kalkingsstrategi: Innsjøene Holmavatn, Furevatn og Lysevatn, øverst i hovedstrengens nedbørfelt, ble første gang kalket i august 1996. Siden våren 1997 har kalking blitt utført vha. en doserer ved Neset, som ligger i øvre del av lakseførende strekning. Auklandsvatn i sidefeltet Fjellstølbekken har vært kalket siden 1989. Mengde kalk tilført vassdraget har i perioden 1998-21 variert mellom 75 (28) og 387 tonn (1999) CaCO 3. Det er ikke registrert noen klare trender mht. kalkforbruk over år. Årlig kalkforbruk i siste 5 års periode er vist i tabell 1.1. Tabell 1.1. Mengde tilført kalk i tonn i Rødneelva årene 26-21. Det er brukt kalktype VK3 eller fint kalksteinsmel i både doserer og innsjøer. Alle verdier er oppgitt i 1 % CaCO 3. År 26 27 28 29 21 Kalkdoserer Neset 38 1 34 139 75 Innsjøer 41 41 41 4 37 Sum 79 141 75 179 112 1.3 Hydrologi i 21 Nedbørdata er hentet fra meteorologisk stasjon ved Hundseid. For 21 er det vist månedlig nedbør, med unntak av mai og september (figur 1.2). Årsnedbør 21: 1619 mm Normalt unntatt mai og september: 2345 mm % av normalen: 69 1
Figur 1.1. Rødneelva med nedbørfelt. mm nedbør 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Hundseid 21 Norm 1961-9 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2 Vannkjemi Randi Saksgård 1 og Ann Kristin Schartau 2 1 Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim 2 Norsk institutt for naturforskning, Gaustadalléen 21, 349 Oslo Figur 1.2. Månedlig nedbør i 21 ved meteorologisk stasjon ved Hundseid (Vindafjord), og normal månedsnedbør for perioden 1961-199 (data fra DNMI 211). Data for mai og september er ikke registrert. Det finnes ingen vannføringsmålinger fra Rødneelva. 2.1 Innledning Rødneelva ble i 1976 inkludert i et vannkjemisk overvåkingsprogram for norske vassdrag («Elveserien») i regi av Fiskeforskningen ved Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, senere videreført av Norsk institutt for naturforskning. Under dette programmet ble det tatt prøver fra en stasjon i hovedløpet (v/ Helgavoll) før samløp med Hålandselva. I forbindelse med kalkingsplanen ble stasjons nettet utvidet fra 1997 til å omfatte fem stasjoner i vassdraget (Saksgård & Schartau 29). Overvåkings- 2
programmet har siden gjennomgått større endringer i 1999 (Nøst 2) og 26 (Saksgård & Schartau 27). Det vannkjemiske overvåkingsprogrammet omfatter i dag kun tre stasjoner (figur 2.1) Vestfold- LAB AS har gjennomført analysene for vannkjemikontrollen i 21, og Analysesenteret i Trondheim for effektkontrollen. Nærmere beskrivelser av analysemetoder er gitt i eget metodekapittel. 2.2 Resultater og diskusjon Vannkjemisk måloppnåelse Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene for 21 er vannkvaliteten ikke helt tilfredsstillende i forhold til vannkvalitetsmålet for vassdraget. En av phverdiene ved Helgavoll, hovedstasjonen på anadrom strekning, var under vannkvalitetsmålet minus,3 ph-enheter og fem verdier var,1 ph-enheter eller Figur 2.1. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Rødneelva. 3
mer under målet (figur 2.2). Lenger ned i vassdraget, ved Sandeid, var kun en ph-verdi under vannkvalitetsmålet, men her er det tatt færre prøver (vedlegg A). Vannkvaliteten i 21 Ved Helgavoll (Lok. 72) lå ph i 21 mellom 5,9 og 6,9 med et årsgjennomsnitt på 6,3 (tabell 2.1). Konsentrasjonen av kalsium lå mellom,8 og 3,7 mg/l, årsgjennomsnittet var 2,1 mg/l. I den nederste delen av elva, ved Sandeid (R3) var det store ph variasjoner. ph varierte mellom 5,7 og 7,, med et årsgjennomsnitt på 6,3 (tabell 2.1). Likeledes var det variable konsentrasjoner av kalsium som varierte mellom,8 og 5,1 mg/l. Verdiene for alkalitet lå mellom 21 og 211 μekv/l (tabell 2.1). Vannkvaliteten i 21 på anadrom strekning var på nivå med 29. Oppstrøms kalkdosereren ved Neset (R1/71) lå ph mellom 5,6 og 6,8, årsgjennomsnittet var 6,2 (tabell 2.1). Ved denne stasjonen var det gjennomgående høyere ph-verdier sammenlignet med de tre foregående årene og spesielt i perioden januar til midten av mars. Dette kan ha en sammenheng med lite nedbør (figur 1.2) og dermed lav vannføring i denne perioden i 21 sammenlignet med de foregående årene. Innholdet av aluminium var forholdsvis lavt nederst i vassdraget (figur 2.3). Konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al) var i en periode på høsten over 1 μg/l, men giftig aluminium målt som uorganisk monomert aluminium (Um-Al) var i samme periode 6 μg/l. Høyest konsentrasjon av Um-Al var i midten av mars med 12 μg/l. Innholdet av Tot-P og Tot-N i 21 var lavt, med unntak av en Tot-P verdi i juli (vedlegg A). Tot-P varierte mellom 1,1 og 11,5 μg/l og årsgjennomsnittet var 3,6 μg/l. Tot-N hadde et gjennomsnitt på 429 μg/l og varierte mellom 2 og 71 μg/l. Innholdet av organisk karbon (TOC) var stort sett lavt, men enkelte verdier rundt 7, mg C/l ble registrert. Gjennomsnittet for TOC i 21 var 3,7 mg C/l (vedlegg A). Langtidstrender Den nedre delen av vassdraget har fått en langt gunstigere vannkvalitet over året etter at kalkdosereren ved Neset kom i drift våren 1997 (figur 2.3). Etter kalking har ph ved Helgavoll (R72) blitt høyere og mer stabil med verdier mellom 6, og 7,. Det er ingen vesentlige forskjeller i ph mellom stasjonen nederst i vassdraget ved Sandeid (R3) og den ved Helgavoll i perioden 1999-21. Totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al) ble målt ved Helgavoll i perioden 198-1983 og 1988-1996. Fra og med mars 1997 er tilsvarende målinger hentet fra stasjonen ved Sandeid (R3) (figur 2.1 og 2.3). Konsentrasjonen av Tr-Al ved Helgavoll viste store variasjoner med verdier opp mot 3 μg/l i årene før kalking. Ved de fleste måletidspunktene var imidlertid verdiene under 1 μg/l, og etter kalking er verdier over 1 μg/l sjeldent målt (figur 2.3). Før oppstart av kalkdosereren varierte konsentrasjonen av Um-Al (Helgavoll) mellom <6 og 24 μg/l, men de fleste verdiene lå under 4 μg/l. Etter kalking har konsentrasjonen av Um-Al stort sett vært mindre enn 6 μg/l, men disse målingene er fra Sandeid (R3) og er derfor ikke direkte sammenlignbare med de tidligere målingene. Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for ph, kalsium (Ca), alkalitet (Alk), totalt aluminium (Tot-Al), giftig aluminium (Um-Al), totalt organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Rødneelva i 21. Nr Stasjon ph Ca Alk Tot-Al Um-Al TOC ANC mg/l μekv/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l 1/71 Neset, oppstr. Mid 6,16 1,25 Min 5,62,59 Maks 6,76 3,31 72 Helgavoll Mid 6,31 2,6 Min 5,85,78 Maks 6,86 3,65 3 Sandeid Mid 6,32 2,11 8 72 4 3,7 99 Min 5,72,76 21 25 1 1,5 39 Maks 7,3 5,11 211 151 12 7,3 248 4
ph nedstrøms v/helgavoll oppstrøms v/neset ph-mål 7, 6,8 6,6 6,4 6,2 6, 5,8 5,6 jan. feb. mar. apr. mai jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. 3 Fisk Svein Jakob Saltveit 1, Åge Brabrand 1, Trond Bremnes 1, Henning Pavels 1 og Sven-Erik Gabrielsen 2 1 LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 318 Oslo 2 LFI Uni Miljø, Thormøhlensgt. 49, 56 Bergen Figur 2.2. ph i Rødneelva oppstrøms kalkdoserer ved Neset (R1) og nedstrøms ved Helgavoll (72) i 21. ph Tot-Al μg/l Um-Al μg/l 8,5 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3 25 2 15 1 5 14 12 1 8 6 4 2 Helgavoll 1976 1978 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 24 μg/l Sandeid 1976 1978 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 1976 1978 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 Figur 2.3. ph og konsentrasjonen av totalt aluminium (Tot-Al) og uorganisk monomert aluminium (Um-Al) i nedre deler av Rødneelva i perioden 1976-21. Pil angir tidspunkt for driftsstart av kalkdoserer. phmålinger mangler fra målestasjonen v/helgavoll (72) for 1997-1998, mens målinger av Tot-Al og Um-Al er fra målestasjonen v/sandeid (R3) f.o.m. 1997. Tot-Al ble fram t.o.m. 1999 målt som totalt syrereaktivt aluminium (Tr-Al). 3.1 Innledning Rødneelva var tidligere preget av forsuring, og laksestammen ble klassifisert som truet (Sivertsen 1989). I forbindelse med overvåking av forsuringssituasjonen i vassdraget, er det gjennomført undersøkelser på ungfisk i Rødneelva i 1985, 1987, 1988 og i perioden 1991-95 (SFT 1996). I sammenheng med kalkingstiltakene som ble iverksatt i august 1996 (innsjøkalking) og våren 1997 (doserer), ble undersøkelsene videreført fra 1996 innenfor Effektkontrollen av kalking, men med et redusert antall stasjoner i forhold til tidligere (Larsen 1997). I 21 ble vassdraget ikke inkludert i den ordinære overvåkingen, men et redusert fiskebiologisk program ble likevel gjennomført dette året av Fylkesmannen i Rogaland (Helgøy et al. 22). Fra 1999 er det ikke produsert yngel for utsetting i vassdraget, og all laks og ørret som fanges er derfor et resultat av naturlig gyting. I 29 var ikke elva åpnet for fangst av ørret, mens den var stengt for alt fiske i 21. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 7 stasjoner i den lakseførende delen av vassdraget i første uke av mars 211, angitt som 21 i rapporten (figur 3.1). På grunn av hyppige flommer høsten 21 med påfølgende tidlig kuldeperiode og islegging, var det ikke mulig å gjennomføre undersøkelsen tidligere. For en mer utførlig beskrivelse av metodikk vises det til foran i rapporten. Telling av gytefisk ved dykkerregistreringer ble utført som en separat undersøkelse av Uni Miljø 12. november i 21. 5
Figur 3.1. Rødneelva med stasjoner for innsamling av fisk. 3.2 Resultater Ungfiskundersøkelser I Rødneelva ble det fanget til sammen 276 laksunger og 81 ørretunger (tabell 3.1). For begge arter var antallet langt lavere enn i 29. Laksunger ble påvist på alle stasjonene, mens det ikke var ørret på stasjon 8. Det ble ikke fanget andre fiskearter. Laks Den totale tettheten av årsunger (+) ble beregnet til 2 fisk pr. 1 m 2 (figur 3.2). Tettheten av eldre laksunger, hovedsakelig 1+ og 2+, var litt høyere enn tettheten beregnet for +; 22 fisk pr. 1 m 2. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 1, 5 og 6. De høyeste tetthetene av eldre laksunger ble beregnet på stasjon 1, 2, 5 og 6, med tettheter som var større enn 3 fisk pr. 1 m 2 (tabell 3.1). 6
Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret på stasjoner i Rødneelva i mars 211. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/1m 2 Ørret N/1m 2 Laks Ørret Ål + eldre + eldre 1 8 14 35 9 37 37 12 2 118 43 11 4 57 4 6 4 99 12 23 2 12 22 2 5 9 42 3 2 34 2 1 6 1 55 6 31 31 6 7 137 25 3 12 7 2 8 1 5 5 Tot. 724 276 81 2 ± 1 22 ± 2 1 ± 2 4 ±,3 Gj.sn. 23 ± 24 26 ± 14 1 ± 11 4 ± 3 Antall pr. 1 m 2 Antall pr. 1 m 2 1 75 5 25 1 LAKS + Eldre 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 75 5 25 ØRRET + Eldre 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Rødneelva i perioden 199 til 21. Data fra før 26 er fra Larsen et al. (26). Pil angir tidspunkt for kalkingsstart. Ørret beregnet. Den høyeste tetthet av både årsunger og eldre ørretunger ble beregnet på stasjon 1, men det var også en relativt høy + tetthet på stasjon 4. Det ble ikke fanget + på stasjon 6 og 8, mens eldre ørretunger ikke ble funnet på stasjon 7 og 8. Fangststatistikk Den offentlige fangststatistikken for Rødneelva strekker seg tilbake til 1972 (figur 3.3). Fram til 1978 ble det bare rapportert fangster av sjøørret, og det er ukjent om dette kommer av at det ikke ble tatt laks på den tiden. Fra og med 1979 inngår også laks i fangstene, og fram til 1988 var fangst av begge arter mellom 1 og 2 kg. Laksebestanden ble vurdert som truet, og i perioden 1989-92 ble det innført forbud mot å fiske laks. I denne perioden ble det fanget mellom 2 og 3 kg sjøørret. De sju første årene etter at forbudet opphørte var fangstene av både laks og ørret svært lave, dvs. i en periode like før og like etter kalking. I 2 økte fangstene igjen, men da bare av laks. Største fangst av laks kom i 25, da det ble fanget 58 kg. I 27 ble det fanget 297 kg laks, som er det nest høyeste utbyttet etter kalking. Det er imidlertid en sterk tendens til nedgang i fangst av laks etter toppåret 25. I 28 var fangsten 159 kg, mens den i 29 var ytterligere redusert til bare 97 kg som er blant de absolutt laveste etter kalking (figur 3.3). I 21 ble elva stengt for alt fiske. Den totale tettheten av årsunger (+) av ørret i 21 ble beregnet til 1 fisk pr. 1 m 2, som var nær det samme som i 29 (figur 3.2). Tettheten av eldre ørretunger sank i 21 og ble beregnet til 4 fisk pr. 1 m 2, som er blant de laveste som er Fangstene av sjøørret har på den annen side vært svært lave etter 2, og årlig fangst har vært lavere enn 5 kg. I de tre siste årene har sjøørretfangstene vært helt ubetydelige. Fra og med 28 har elva ikke vært åpnet for fangst av sjøørret. 7
Vekt i kg 6 5 4 3 2 1 Laks Ørret 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Rødneelva i perioden 1972 til 21. Pil angir tidspunkt for start kalking. Forbud mot fiske av laks i perioden 1989 til 1992, av sjøørret i 28 og 29 og totalforbud i 21. Det ble observert 156 laks som ble klassifisert som villaks. Disse var fordelt på 71 % smålaks, 28 % mellom laks og 1 % storlaks (figur 3.5B). Ved dykking er det ikke mulig å skille all villaks og oppdrettslaks. I tellingene av villaks inngår det derfor noe rømt oppdrettslaks. Ved tellingen i 21 ble det registrert 5 oppdrettslaks som utgjør en andel på 3 %. Dykkerregistreringene gir en indikasjon på at det var en meget bra gytebestand av villaks i 21. Ettersom laksen var fredet i Rødne i 21, kan dette være noe av årsaken til at det ble observert så mange. Telling av gytefisk i 21 Telling av gytefisk er utført i 28, 29 og 21. Vassdraget ble delt i fire strekninger med en dykker på hver strekning. I 21 ble det totalt registrert 29 sjøørret, og dette er den laveste registreringen i disse tre årene (figur 3.4). Som i 28 og 29 var sjøørreten fredet i 21, så det beregnede innsiget var derfor det samme antallet som ble observert under gytefisktellingen. Sen telling i 21 kan imidlertid ha ført til at noe av sjøørreten var ferdig med gytingen. Størrelsesfordelingen av sjøørret observert ved dykkerregistreringene er vist i figur 3.5A. Tellingene av gytefisk i Rødneelva viser at antallet sjøørret var lavt i 28 og i 21, men over dobbelt så høyt i 29. Antall Sjøørret Antall Laks A) 2 15 1 5 B) 12 1 8 6 4 2 Rødneelva Rødneelva Sjøørret >,5-1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3kg Villaks Oppdrettslaks Antall fisk 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Gytefisktellinger i Rødneelva 64 45 23 97 156 28 29 21 År Laks Sjøørret 29 < 3kg 3-7 kg > 7 kg Vektklasse (kg) Figur 3.5. Kategorier av A) sjøørret og B) laks observert på gytefisktelling Rødneelva i 21. Figur 3.4. Gytefisktellinger i Rødneelva i 28, 29 og i 21. Tall over søylene er antallet fisk observert. 8
3.3 Diskusjon Det ble ikke funnet årsunger (+) av laks på alle stasjonene i 21 (undersøkt mars 211). Tett heten var lavere enn i både 28 og 29, men ikke statistisk signifikant. Sammenlignet med tidligere år vil fisketettheten i 21 være underestimert fordi undersøkelsen ble utført på våren i motsetning til om høsten i tidligere år. Vanligvis er det betydelig dødelighet i ungfiskbestander gjennom vinteren. Dette gir også et annet utgangspunkt enn tidligere for vurdering av bestandsendringene over tid. De laveste tetthetene etter 2 er de som er beregnet for de tre siste årene, men de var høyere enn på slutten av 199-tallet (Larsen et al. 26). Tettheten av eldre laksunger var langt høyere de fleste årene etter 21 enn årene før og i perioden etter 21 er det bare 27 som har lavere tetthet av eldre laksunger enn i 21. Det var imidlertid en uvanlig høy tetthet av eldre laksunger i 22 (81 individ pr. 1 m 2 ) sammenlignet med alle undersøkte år. Dette til tross for relativt moderate tettheter av + året før (se Larsen et al. 26). Forklaringen ligger sannsynligvis i de lave vannføringene i den perioden undersøkelsene ble gjennomført i 22 (se nedenfor). Tettheten av + var også høy dette året. Tettheten av eldre laksunger viser en betydelig økning etter 21, og med unntak av 27 er denne generelt høy. Tettheten av eldre laksunger må karakteriseres som tilfredsstillende. Rødneelva er et typisk flomvassdrag med svært variabel vannføring, hurtige skiftninger og variabelt vanndekket areal. Den manglende sammenheng mellom + og eldre laksunger og enkelte år med uforklarlige tettheter, kan skyldes faktorer knyttet til spredning av årsunger fra gyteområdene. Det er også metodiske problemer ved elfiske. Bare arealer nær land blir fisket. Liten vannføring kan derfor gi høyere tettheter pr. arealenhet fordi fisken må stå på et mindre vanndekket areal (fortetning), mens mye vann kan gi lavere tettheter fordi fisk fordeler seg på et større område (Jensen og Johnsen 1988). Elfisket i 22 foregikk på lav vannføring, og fangbarheten var god for eldre laksunger. Dette forklarer mye av de høye tetthetene av eldre laksunger dette året. En fordobling i tettheten av en og samme kohort fra + til 1+ kan forklares med endring i vanndekket areal ved ulike vannføringer. Lav vannføring i 22 gir også høye tettheter av +. Disse førte på sin side ikke til en tilsvarende økning i 1+ i 23. Imidlertid kan også vandring fra andre områder gitt høyere tettheter av eldre laksunger i 22. Stasjon 1. Foto: S. J. Saltveit De lavere tetthetene av + fra 28 må delvis tilskrives de ustabile vannføringsforholdene forut for undersøkelsene og for 28 også under selve gjennomføringen. Gjennom store deler av september og oktober var det i de siste tre årene flomvannføringer i elva. I 21 var det også høy vannføring i november, og flommen i første del av oktober var betydelig. Som forklaringen på den lave + tettheten i 21 må tidspunktet og lav vanntemperatur ved utførelsen av fisket trekkes fram. Lav temperatur medførte trolig til at fisken var vanskeligere å fange, fordi den sto nede i substratet. I Espedalselva ble lave + tettheter i 28 også forklart med lav vanntemperatur. Høye 1+ tettheter i 29 til tross for dette, tydet på at de lave + tetthetene i Espedal i 28 var et resultat av forholdene under elektrofiske og ikke en reell reduksjon i + (Saltveit et al. 29). Lave tettheter av + i Rødne i 21 trenger derfor ikke bety en nedgang i tettheten av 1+ i 211. Likevel, det har vært en generell nedgang i + tetthet etter toppåret i 24. En lavere tetthet av + i 21 var også noe som kunne forventes i og med at gytebestanden av laks var lav i 29. Det ble kun 9
talt 23 gytelaks i 29 og det meste var smålaks. I 28 var antallet 64 gytelaks (Saltveit et al. 21). Selv om eldre fisk varierer noe i tetthet synes tettheten av eldre laksunger å ha stabilisert seg på mellom 25 og 4 ind. pr. 1 m 2. Unntaket er 27 da tettheten av eldre laksunger var på et lavmål. For eldre fisk er det nå en positiv tendens i tetthetsutviklingen. Stor vannføring i årene 28 til 21 kan ha fjernet mye sand og grus fra elvebunnen og gitt bedre habitatforhold for større fisk. Det har vært stor variasjon både i utbredelse og tetthet av årsunger av laks på 199-tallet. I noen år, også før kalking, var det årsunger på alle stasjonene. Tettheten av + ble f. eks. i 1991 beregnet til ca. 4 ind. pr. 1 m 2, dvs. på samme nivå som i 1999, 21 og 26. I 1994 var det + på bare halvparten av stasjonene, og i 1997, dvs. første høst etter kalking, ble det ikke funnet +. Det var spesielt i øvre del av hovedvassdraget at tettheten var lav før kalking. Fjellstølbekken og Hålandselva hadde bedre vannkvalitet enn hovedvassdraget, og fungerte som refugier for laksungene (Larsen et al. 26). Bestanden av ørret økte på slutten av 198-tallet, og tettheten av + var 4-5 ind. pr. 1 m 2 på begynnelsen av 199-tallet. Siden har det vært en jevn nedgang i tettheten av årsunger av ørret. Det er spesielt i den nedre delen av Rødneelva at tettheten av ørretyngel har avtatt. Det er en langt høyere tetthet av eldre ørret i Hålandselv og på den øverste stasjonen i hovedvassdraget. Tettheten av + økte ikke i 21 i forhold til 29 til tross for at det var en fordobling i gytebestanden i 29 i forhold til 28. Imidlertid inkluderer estimatene i 21 vinterdødelighet. Etter 25 har det funnet sted en gradvis nedgang i tetthet av ørret, både for årsunger og eldre, selv om det i enkelte år har vært noe høyere tettheter, som for + i 27 og eldre i 29. Tettheten av eldre ørretunger i 28 og 21 er de laveste i hele undersøkelsesperioden. Det mest nærliggende er å anta at man er vitne til en nedadgående trend i bestandsutviklingen hos ørret. Den lave tettheten av årsunger og en nedadgående trend i tetthet av både + og eldre ørretunger og lite gytefisk forsterker inntrykket av at det har skjedd en reduksjon i ørretbestanden i Rødneelva. Dette inntrykket støttes av fangstutviklingen i elva. Fra å være en elv der laks og sjøørret utgjorde tilnærmet like store andeler av fangstene, utgjør laks 1 % av fangstene. Fra årene 25 28 var det mindre enn 5 % sjøørret i fangstene. Fra 28 har det vært forbud mot fangst av ørret. Totalfangsten av anadrom fisk i elva har ikke økt etter kalking og den er langt lavere enn på 198-tallet. 4 Samlet vurdering 4.1 Vannkjemi Etter at kalkdosereren ved Neset kom i drift i løpet av våren 1997 har den nedre delen av vassdraget fått en gunstigere vannkvalitet over året, med høyere ph og lavere aluminiumkonsentrasjoner. Med bakgrunn i de vannkjemiske dataene fra 21 er ikke vannkvaliteten helt tilfredsstillende i forhold til vannkvalitetsmålet. En av ph-verdiene ved Helga voll, hovedstasjonen på anadrom strekning, var under vannkvalitetsmålet minus,3 ph-enheter og fem verdier var,1 ph-enheter under målet. Lenger ned i vassdraget, ved Sandeid, var en ph-verdi under vannkvalitetsmålet, men her er det tatt færre prøver. Stikkprøver viste stort sett lave verdier av giftig aluminium i den nedre delen av vassdraget. 4.2 Fisk Kalking av Rødneelva ble iverksatt i 1996 fordi det ble konkludert med at laksebestanden var truet på grunn av økt forsuring. Fredning av laks i perioden 1989 til 1992, dvs. i perioden forut for kalking, gjør det vanskelig å avgjøre effekten av kalking. Den kraftige reduksjonen i ørretfangster på slutten av fredningsperioden for laks kan tyde på at vannkvaliteten ikke var optimal før kalking. I årene 2 til 25 var det en økning i fangstene av laks til omtrent samme nivå som i perioden 198-1989, og det er ikke urimelig å sette dette i sammenheng med kalkingen av vassdraget. Den største endringen etter kalking er en betydelig reduksjon i fangst av sjøørret og i tettheten av ungfiskbestanden av ørret. Denne reduksjonen i tetthet inntreffer selv om sjøørreten har vært fredet de siste tre årene. Tellingene av gytefisk viste også at antallet sjøørret var lavt i forhold til vassdragets størrelse i 28, men en dobling av antallet i 29 ga ingen økt tetthet av + ørret i 21. 1
4.3 Bunndyr Det var ingen bunndyrundersøkelser i Rødneelva i 21. 4.4 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak Vannkvaliteten på den anadrome strekningen kan være noe ustabil. I 21 var vannkvaliteten stort sett tilfredsstillende, men var i kortere perioder på våren under vannkvalitetsmålet. I forbindelse med etablering av et elvekraftverk i Rødneelva i 26 ble inntaket til kalkdosereren flyttet. Det ble registrert skader på bunndyr i hovedelva både i 27 og våren 29 (overvåkes kun hvert 2. år). Disse resultatene indikerer at vannkjemien ikke var helt optimal. Det har vært en generell nedgang i tettheten av ungfisk av både ørret og laks de siste fire årene. Det er usikkert om dette kan ha sammenheng med reguleringen av vassdraget og de endringene som ble gjort på kalkingsanlegget. Inntil videre vurderes det ikke som aktuelt å gjennomføre noen større endringer i kalkingsstrategien i Rødneelva. 5 Referanser DNMI 211. Nedbørhøyder for 21 fra meteorologisk stasjon Hundseid, samt normalperioden 1961-199. Det norske meteorologiske institutt, Oslo. Helgøy, S., Larsen, B.M. & Elnan, S.D. 22. Rødneelva. Fisk. Fylkesmannen i Rogaland/NINA. Upublisert rapport 9 s. Jensen, A.J. and Johnsen, B.O. 1988. The effect of flow on the results of electrofishing in a large Norwegian salmon river. - Verh. Internat.Verein. Limnol. 23: 1724-1729. Larsen, B.M. 1997. Rødneelva. 3 Anadrom fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1: 218-219. Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E., Kvellestad, A. og Saksgård, R. 26. Rødneelva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 25. DN-notat 26-1: 2-25. Nøst, T. 2. Rødneelva vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av store prosjekter 1999. DN-notat 2-2. Saksgård, R & Schartau A.K.L. 27. Rødneelva vannkjemi. I Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter i 26. DN-notat 2-27. Saksgård, R & Schartau A.K.L. 29. Rødneelva vannkjemi. I Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 28. DN-notat 2-29. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, E., Pavels, H. og Smedstad. F. 27. Rødneelva. 3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 26. DN-notat 2-27. SFT. 1996. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 1995. SFT Rapport 671/96, 193 s. Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA Utredning 1, 28 s. 11
Vedlegg A. Primærdata vannkjemi 21 Rødneelva 21. Stasjon R1/71 Neset oppstrøms (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Rødneelva 21. Stasjon 72 Rødneelva v/helgavoll (prøver analysert ved VestfoldLAB AS) Dato Kond ph Ca ms/m mg/l 4-1-1 3,1 6,49 3,31 18-1-1 2,3 6,36 1,23 1-2-1 2,2 6,24 1,13 15-2-1 2,6 6,12 1,35 22-2-1 2,3 6,49 1,34 1-3-1 2,4 6,46 1,41 8-3-1 2,2 6,36 1,44 15-3-1 2, 6,4 1,4 22-3-1 1,6 5,62,59 5-4-1 2,1 5,9,82 12-4-1 2,2 6,9 1,16 19-4-1 2,3 6,22,92 26-4-1 2,7 5,93 1,24 3-5-1 2,5 6,28 1,5 1-5-1 3,1 6,62 1,72 17-5-1 2,2 6,32,99 24-5-1 2,8 6,76 1,91 31-5-1 3, 6,58 1,71 14-6-1 2,3 6,33 1,41 28-6-1 1,6 6,36,75 12-7-1 2,6 6,4 1,54 26-7-1 2,8 6,24 1,36 9-8-1 2,7 6,3 1,45 23-8-1 2,1 6,11 1,44 6-9-1 1,6 6,34,8 2-9-1 1,3 5,94,67 4-1-1 2,2 6,2 1,14 18-1-1 2,1 5,84,97 1-11-1 1,7 6,6,66 15-11-1 2,5 5,94,99 29-11-1 2,4 6,44 1,14 13-12-1 3,2 6,9 1,32 Snitt 2,3 6,16 1,25 St.dev.,5,25,5 Median 2,3 6,26 1,2 Min. 1,3 5,62,59 Max. 3,2 6,76 3,31 Dato Kond ph Ca ms/m mg/l 4-1-1 3,2 6,35 2,47 18-1-1 4,3 6,35 3,24 1-2-1 3,5 6,39 2,47 15-2-1 3,4 6,9 3,18 22-2-1 3,7 6,31 3,17 1-3-1 4,3 6,39 3,23 8-3-1 3,6 6,29 3,9 15-3-1 2,9 6,25 2,11 22-3-1 1,9 5,85,78 5-4-1 2,3 6,3 1,34 12-4-1 1,9 6,46 1,33 19-4-1 2,5 6,65 1,7 26-4-1 2,9 6,21 2,34 3-5-1 2,5 6,58 1,83 1-5-1 3, 6,72 2,71 17-5-1 2,3 6,75 1,77 24-5-1 2,5 6,86 2,6 31-5-1 3,3 6,6 3,12 14-6-1 2,5 6,3 2,9 28-6-1 2,5 6,55 1,9 12-7-1 2,3 6,49 1,55 26-7-1 2,4 6,34 1,65 9-8-1 2,4 6,33 1,68 23-8-1 1,9 6,18 1,32 6-9-1 2,7 6,42 1,88 2-9-1 1,7 6,22 1,17 4-1-1 2,3 6,16 1,31 18-1-1 3,6 5,9 1,4 1-11-1 2, 6,16,82 15-11-1 2,5 6,33 1,55 29-11-1 4,9 6,54 3,65 13-12-1 3,4 6,4 1,86 Snitt 2,8 6,31 2,6 St.dev.,8,22,79 Median 2,5 6,35 1,87 Min. 1,7 5,85,78 Max. 4,9 6,86 3,65 12
Rødneelva 21. Stasjon R3 Rødneelva v/sandeid (prøver analysert ved Analysesenteret i Trondheim) Dato Kond ph Alk Ca Mg Na K SO4 Cl NO3 Tot-Al Tm-Al Om-Al Um-Al Pk-Al TOC ANC Tot-P Tot-N ms/m μekv/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μgn/l μg/l μg/l μg/l μg/l μg/l mgc/l μekv/l μg/l μg/l 4-1-1 4, 7,3 131 3,28,61 3,6,37 2,48 4,79 37 32 9 6 3 23 2,2 142 2,1 42 1-3-1 4,6 6,63 132 3,3,73 3,88,43 3,2 5,64 5 25 1 6 4 15 1,8 145 1,9 59 15-3-1 3,6 6,42 65 2,9,58 3,32,43 2,33 5,1 5 61 37 25 12 24 2,4 78 3, 59 6-4-1 2,3 6,45 49 1,39,31 2,7,37 1,61 3,11 22 84 32 28 4 52 3,4 57 2,9 53 3-5-1 2,5 6,64 77 1,93,31 2,17,29 1,41 3,4 15 57 21 18 3 36 3, 87 2,8 29 7-6-1 3,5 6,77 132 3,2,46 2,74,36 2,12 3,86 24 25 7 <6 <6 18 2, 146 2,1 35 5-7-1 2,6 6,58 72 1,73,39 2,32,35 1,55 3,1 12 98 18 17 1 8 5,4 99 11,5 39 2-8-1 1,8 6,4 34 1,1,32 1,68,15 1,32 2,14 11 151 48 44 4 13 7, 62 4,2 35 6-9-1 2,7 6,56 85 2,1,41 2,29,34 1,76 3,3 217 53 1 8 2 43 3,6 14 5,7 38 4-1-1 2,3 6,19 41 1,32,4 2,9,39 1,44 3,56 99 111 35 32 3 76 5,6 61 3,8 47 18-1-1 2,1 5,72 22,99,4 1,8,51 1,32 3,16 95 131 52 46 6 79 7,3 5 4,5 46 1-11-1 1,7 6,1 21,76,26 1,75,19 1,2 2,46 9 77 27 2 7 5 2,9 39 1,6 2 15-11-1 2,5 6,43 5 1,55,42 2,25,28 1,67 3,71 19 76 26 22 4 5 4,1 63 2,7 27 6-12-1 5,7 6,86 211 5,11,93 4,23,65 3,65 5,64 67 28 8 <6 <6 2 1,5 248 1,1 71 Snitt 3, 6,32 8 2,11,47 2,55,37 1,92 3,76 255 72 24 2 4 48 3,7 99 3,6 429 St.dev. 1,1,35 54 1,19,19,8,12,72 1,12 184 4 15 14 3 28 1,9 56 2,6 141 Median 2,6 6,51 69 1,83,41 2,27,37 1,64 3,48 24 69 24 19 4 46 3,2 82 2,9 45 Min. 1,7 5,72 21,76,26 1,68,15 1,2 2,14 9 25 7 <6 1 15 1,5 39 1,1 2 Max. 5,7 7,3 211 5,11,93 4,23,65 3,65 5,64 67 151 52 46 12 13 7,3 248 11,5 71 13