[Portrettet] En enkel mann men Lavrans vet han kan
Han satset heller på svømming enn fotball med følgende begrunnelse: I svømminga er du den beste om du kommer først i mål. Punktum finale. VIDAR ALFARNES [TEKST OG FOTO] ØYVIND THORSEN/BO NORSENG [FOTO] Jeg må vel bare innrømme først som sist at jeg er litt svak for svar man kan sette to streker under. Der det ikke er noe å lure på, sier, på sitt gutteaktige vis. Og slik er han bare. I alt han sier og gjør beveger han seg stort seg i et grenseland mellom mild lekenhet, ungdommelig naivitet og bunnløs ærlighet. Jeg er svak for svar man kan sette to streker under Halvannen time tidligere er vi på tråden og forteller at vi dessverre blir et godt kvarter for sen til det opprinnelige avtaletidspunktet. Det er helt topp. Da får jeg 15 ekstra minutter foran speilet, repliserer 20-åringen. Og her er ikke noe overlatt tilfeldighet - ene. Håret ligger akkurat slik han ønsker, og klærne er heller ikke av de rimeligste i byen. Det er viktig å føle seg vel i det man har på seg. Lenge i Bergen Siden dette ikke skal på trykk i noe motemagasin, lar vi hår og klær ligge, og konsentrerer oss i stedet helt og fullt om den ekstremt talentfulle ryggsvømmeren som sitter rett over bordet for oss. Mange tror at jeg kom til Bergen etter at jeg begynte å satse for fullt på svømminga. Det henger nok sammen med at jeg ikke har noen typisk Bergensdialekt, smiler Lavrans på kav østlandsk. Det er helt feil. Jeg har bodd i Bergen over halve livet. Riktignok er jeg født i Oslo, og hadde adresse i hovedstaden de seks første åra av livet mitt. Siden ble det Hadeland for en kortere periode. Jeg lærte å svømme i Tøyenbadet. Far, Olav Veierød, var student på den tiden, og hadde mye tid til meg og den litt eldre søstera mi, Sara Petrine, forklarer landslagssvømmeren. Som tidligere brukte farens etternavn. Jeg skiftet navn av praktiske årsaker På et tidspunkt skiftet jeg over til mors. Egentlig bare av praktiske hensyn. Når jeg konkurrerte i Tyskland ble etternavnet gjerne til «Feuerruth». Solli er litt enklere for alle. Enorm energi I oppveksten hadde unge Solli Veierød mer enn nok energi til å tappe batteria til en hel familie. Han var høyt og lavt, og snakket både på inn- og utpust. Derfor ble det også viktig for hele familien å finne aktiviteter som Lavrans kunne ta seg ut på. Aktuell etter sin OL-debut etter uttak på ungdomskvoten. Født 21. februar 1992 Klubb Bergens Svømme Club NM-medaljer jr. 18G, 10S, 3B NM-gull sr. 28G, 10S, 7B Rekorder 10 Det er de siste seks årene jeg virkelig har fokusert på og trent svømming I 5. klasse begynte jeg på svømming sammen med to klassekamerater på Hellen skole. Etter en tid sluttet de andre, men jeg fortsatte. I noen år drev jeg både med svømming og fotball, men fra 8. klasse har det vært Bergen Svømme Club (BSC) for alle pengene. Det er med andre ord først de siste seks årene jeg virkelig har fokusert og trent skikkelig på svømmesporten, men det er vel ikke direkte feil å si at jeg har lett for det. Og uten at [NORSK SVØMMING 5/2012] 27
jeg noen gang vil få vite det hundre prosent sikkert, kunne jeg nok blitt god innen ganske mange forskjellige idrettsgrener, hevder en som valgte å bruke kreftene, teknikken og energien på å ta seg raskt frem i basseng. For det meste med utsikt mot taket. Men på treningssamlinger i langt varmere strøk enn her hjemme, hender det også han får se en flik av stjernehimmelen. Ryggsvømming har sine åpenbare fordeler. En ting om gangen Etter at Lavrans fullførte den videre - gående skolen i fjor, var det mange som mente at han burde reise utenlands for å satse for fullt. Gjerne til USA på et scholarship-program. Da kjenner de meg ikke spesielt godt. Det er vel noe av det siste jeg burde gjort, om målet er å bli en bedre svømmer. For er det noe jeg virkelig er dårlig på, må det være multitasking over tid. Den store fremgangen det siste året tror jeg i stor grad kan tilskrives at jeg for første gang i livet har kunnet satse hundre prosent på svømminga. Uten tanke for skolegang eller eksamen, mener ryggsvømmeren som har hatt en enorm utvikling de to siste sesongene. Jeg vil til Nederland for å trene Men Solli er åpen for å gjøre nye ting i treningssammenheng. Han drar gjerne på inspirasjonsturer til land der man får frem gode svømmere. Jeg kommer trolig til å reise til Nederland for å trene sammen med noen av de aller beste svømmerne i Europa. Det er viktig å se hvordan andre trener, og hvilke metoder som gir resultat. med sin personlige trener, Flemming Skov Jenssen i BSC. Felles filosofi Selv er Lavrans ekstremt opptatt av heller å svømme kortere med mer fokus og kontroll, enn bare å «dunke meter» som han kaller det. En trener som ber oss svømme 10 x 800 meter uten noe større ønske enn å få tida til å gå, han eller hun blir jeg ikke lenge under. Heldigvis har både klubbtrener Flemming Skov Jenssen og landslagssjef Petter Løvberg et rimelig likt syn på treningsmetoder, og hva som betaler seg «at the end of the day». er del av en venneflokk på rundt ti personer. Der er han den eneste svømmeren. Det synes han bare er herlig. Når jeg kommer hjem fra treningsleir spør de gjerne: Vant du? Så interesserte er de. Det gjør egentlig bare godt. Når livet mitt handler om svømming flere ganger om dagen, seks dager i uka, er det godt å få tenke på annet når jeg er med kameratene, mener toppidrettsutøveren i gjengen. Familiekamp Men det er ikke bare kameratene Lavrans har det moro sammen med. Slekta står også ekstremt høyt i kurs hos lysluggen. Og storfamiliens mange hunder. Pappa kommer opprinnelig fra Vadsø. Vokste faktisk opp i samme gate som Petter Løvberg, og påstår at det er fra ham jeg har de gode svømmegenene. Olav ble visstnok nummer to i en nasjonal, militær svømmekonkurranse. Han om det. Men heldigvis har han alltid prøvd å svømme raskere enn meg i bassenget. Helt fra jeg tok mine første tak. Og er det noe vi virkelig setter pris på i familien, er det å konkurrere. Om alt mulig. Gjerne mot bestefar, onklene mine, eller søskenbarn. Og det er ikke den ting vi ikke klarer å lage konkurranse ut av. I 2010 var mer eller mindre hele
Solli-slekta på felles sommerferie til Italia. På bursdagen til søstera mi ble reisefølget delt opp i fem lag, og det var kamp om alt fra pushups, via svømming og stille lengde, til hvilke lag som klarte å lage den beste maten til fem-retteren, smiler konkurransemannen. I påska er det også helt vanlig at familien samles på hytta på Ringebu-fjellet. Der har vi bare ni sengeplasser, men det har vel omtrent vært dobbelt så mange gjester av og til. Påskeaften er det fast kutyme med skirenn og innlagte konkurranser. Idealtid hører med, og vi har både snøballkasting, potetløp og hopp. I sistnevnte kategori skal man virkelig være skjerpet for å strekke seg lenger enn bestefar på over 70, røper den lekne svømmeren. Jakt og hund Bestefar har også fire hunder. Familien Solli/Veierød har stort sett alltid hatt en eller to. Like før jul mistet de en trofast gordon setter. Hunden ble påkjørt. Det var uendelig trist, og den dagen gjorde jeg ikke noe annet enn å trene. Orket ikke tanken på å gå hjem. Nå har vi fått oss en dvergdachs i stedet, og det er fantastisk å komme tilbake etter treningsleir eller stevne. Hunden viser en ektefølt og varm gjensynsglede, røper den hundeglade 20-åringen. I september var han han på ny storfamilietur. Da på småviltjakt til Tydal-traktene. Vi og hundene gikk sikkert seks, syv timer hver eneste dag. Fin trening, selv om jaktutbyttet ikke ble det aller beste. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten hund Når Lavrans en dag flytter for seg selv, kan han nesten ikke forestille seg et liv uten hund. Aller øverst på lista står irsk setter. Og til dem som aldri har hatt hund, er rådet fra Lavrans ikke til å misforstå. Det må du bare prøve. Katt er bare tull. Hund er helt konge. Og start gjerne med en stor hund. De er stort sett alltid de snilleste og mest forstandige. Må sove nok Seks ganger i uka ringer vekkeklokka til Lavrans 05.40. Da er det bare å skynde seg opp og finne veien til dagens første treningsøkt i Sentralbadet. Sommer som vinter, i sludd som i høstklare morgenstunder. Skal man være klar for en ny dag med hardtrening, bør man også ha en god natt med søvn bak seg. På dette området har jeg virkelig tatt meg sammen. Det skal tungtveiende grunner til for at jeg ikke kryper til sengs klokka 22.00. Herlig å se at det har hjulpet veldig på utviklingen. Det nytter ikke å ligge med pcen på i senga heller. Men jeg er jo stort sett stuptrøtt på denne tida, røper toppidrettsutøveren som er glad han bor i byen mellom de sju fjell. Bergen er landets ubestridte svømmehovedstad Bergen er landets ubestridte svømmehovedstad. Mange gode klubber, og et veldig godt treningsmiljø. Jeg har mye å takke Cecilie, Monica, Marco og alle de andre i BSC. Enormt EM At det ble ryggsvømming på Lavrans, er egentlig helt tilfeldig. Som de fleste andre unge svømmere, drev også han de forskjellige stilartene. Også når det kom [NORSK SVØMMING 5/2012] 29
Ryggsvømmeren Nordisk rek. sr. 50m 50m rygg 25,28 Norsk sr.-rek. 25m 50m rygg 24,52 100m rygg 52,85 Norsk sr.-rek. 50m 50m rygg 25,28 100m rygg 54,83 Norsk jr.-rek. 25m 50m rygg 25,52 100m rygg 53,42 200m rygg 1.58,10 Norsk jr.-rek. 50m 50m rygg 26,26 100m rygg 56,20 til konkurranser. Der Lavrans gjorde det bra over hele fjøla. Flemming mente tidlig at jeg hadde de absolutt beste forutsetningene for å bli en god ryggsvømmer. Og da ble det slik. Resultatene kom raskt, men det var likevel først etter bronsen i ungdoms-ol i 2010 at det virkelig ble fart i sakene. Langbane-EM i ungarske Debrecen i fjor vår var en helt fantastisk opplevelse. Solide bestenoteringer, norske og nordiske rekorder, samt en finaleplass på 50 meter rygg, var mer enn jeg kunne drømme om. Og definitivt resultat som gjorde at OL-drømmen også ble en realitet, forteller Solli. For selv om han ikke fikk noe endelig signal før mange uker senere, var det mye som pekte mot OL-pass og en tur over Nordsjøen. Kjente trøkket Da den endelige beskjeden kom, var jeg selvsagt ekstremt lettet. Opplevelsen av å være på plass under verdens største Det pumpet og slo som aldri før i OL idrettsarrangement ble da også et minne for livet. Jeg kom til deltagerlandsbyen på onsdagen, og skulle svømme 100 meter rygg på søndagen. Første dagen ble det bare en rask kikk på konkurransebassenget. Siden handlet det om å finne seg til rette i treningsbassenget, spise og sove. Alt fungerte fint, men lørdagskvelden kjente Lavrans at dette ikke var en helt vanlig konkurranse. Han sov ikke så godt den natta. Neste dag var likevel nerve - nivået slik det burde være. De siste timene med forberedelser inn mot forsøket gikk helt fint, men da han endelig stakk hodet ut av «callroom» nummer to, og fikk øye på de enorme menneskemengdene, da levde hjertet sitt eget liv. Det pumpet og slo som jeg aldri har opplevd noen gang tidligere. Dette var definitivt noe annet, og jeg mistet nok litt fokus der og da. De første 50 meterne ble da heller ikke som jeg hadde håpet. De siste var derimot mye bedre, og dermed ble det alt i alt ikke så aller verst. Men slett ikke noe ekstraordinært. Og da ble det heller ikke noe mer enn et forsøksheat. Etterpå fremstod jeg som passelig fornøyd til presse og landslagsledelse, men inni meg var jeg egentlig litt skuffet. Målet hadde hele tiden vært å sette ny pers. Det klarte jeg ikke, forteller Lavrans noen måneder etter OL-debuten. Har oppskriften Han er glad han fikk være til stede og kjenne på nivået, pulsen og den helt spesielle OL-atmosfæren. Og han ble heller ikke skremt av nivået. Jeg vet at jeg kan ta meg helt opp i verdenstoppen. Bare jeg gidder. Det er ikke noe problem. Da må jeg bare se gleden av å starte med dagens første økt klokka seks om morgenen. Være villig til tidvis å trene meg selv i senk. Pushe så hardt at jeg ikke klarer mer, og likevel yte litt til. Rett og slett utsette meg for selvpining. Og samtidig ha den gode mestringsfølelsen i bunn. Så enkelt. Og så vanskelig, smiler Solli. Det er lenge til Rio 2016 Nå er han der. På hugget. Men han er ikke typen som kan snakke om OL i Rio i 2016. Det er så lenge til, at det er helt håpløst for meg å ha det som noen målsetning. Jeg mener heller ikke at jeg tar en dag om gangen, for det gjør jeg absolutt ikke. Men jeg må sette meg små og klare delmål langs løypa. I begynnelsen hjalp Flemming meg med å finne fornuftige mål. I dag klarer jeg det brukbart selv. Akkurat nå handler det mye om å få fremgang med kickene, sier en svømmer som også er glad i å drive med basis- og styrketrening. Men løping er ikke akkurat blant favorittene. Jeg har vært mye i klatreveggen i Lehmkuhl-hallen med tante Ingvild. Det er suveren trening. Jeg spiller også en del tennis, og går gjerne både på rulle- og langrennsski. Ikke fett Den siste tiden har det vært en del diskusjon om hvem som egentlig trenger støtte fra Olympiatoppen og særforbundene. At det kanskje ikke er de beste og mest etablerte. Blant annet har Olav Tufte vært tydelig på at det gjerne er de unge og fremadstormende som trenger pengene. Et utspill Lavrans hilser velkommen. Det er jo flott at man får reise verden rundt på stevner og treningssamlinger, men om jeg ønskte å bo for meg selv, er jeg ikke i nærheten av å ha råd til det. Da får satsingen på idretten også en økonomisk side. Hvor lenge kan du utsette oppstart av studier og/eller en jobbkarriere. Jeg håper selvsagt at det skal bli litt lettere nå som jeg også har fått en OLdeltagelse på CV-en. 30 [NORSK SVØMMING 5/2012]