Friluftsporter - vi åpner for friluftsliv

Like dokumenter
Friluftsporter - vi åpner for friluftsliv

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL BASISPRESENTASJON

Hvem er vi og hva gjør vi?

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL

Interkommunale FRILUFTSRÅD Friluftsliv - en naturlig del av hverdagen for alle

Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Prinsipprogram Friluftsliv. - en naturlig del av hverdagen for alle.

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

AKTIVITETSKAMPANJE 2014

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder

Friluftsmeldinga. Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet BYKLE

Friluftsporter -ny fellessatsing for friluftsrådene

Friluftsråd.

Hvorfor? Pilotprosjekt 2014 Hva? Anbefalinger Veien videre

Hvordan skape synergi i folkehelsearbeidet ved samarbeid med frivilligheten? Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT

Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd - skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser

Utfordringer og tiltak

Tilskuddsordninger til «frivillig» friluftsliv

Gardermoen 18. desember 2013

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet

Midt-Agder Friluftsråd. Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet

STRATEGIPLAN

Hva rører seg på hver side av grensen?

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Friluftsmeldinga Meld.St.18 ( ) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet

Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

KOMMUNALE PLANER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET. Hønefoss 13 juni2019

PROSESSPLAN/PROSJEKTPLAN

D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s

Fra hovedvei til drømmefisken!

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget

SIRDAL KOMMUNE. Planprogram:

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

Satsing på turruteplaner i kommunene

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Spillemidler til friluftsliv

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HØRINGSFORSLAG VEDTATT SENDT PÅ HØRING AV FORMANNSKAPET

Prosjekt for friluftslivets ferdselsårer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Nytt prosjekt om friluftslivets ferdselsårer

Informasjon om friluftslivets år 2015 samling. for støttekontakter og fritidsassistenter 19. mars KUBA - Trondheim kommune

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder

GRØNNE TURER I BUSKERUD

Forslag til planprogram for «Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv » Søndre Land kommune

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv


Eyvind Lychesv 23 B, 1338 SANDVIKA Tlf , E-post Bankkonto , Organisasjonsnr

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Aktiv på dagtid. Strategi og handlingsplan

Regional friluftslivstrategi for Nordland

Samarbeidet med Asker kommune Partenerskapsavtalene

Kulturdepartementet (KUD)

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

HELSEFREMMENDE ARBEID I KRISTIANSAND

Årsmøte med 13 eierkommuner. Styret. Friluftsrådets administrasjon. Tiltak

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet

Handlingsplan for fysisk aktivitet

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune


Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Turbyen Bodø. Norges turby nr 1! Bymarka. Moloen. Ved sjøen. 92% sommer 85% vinter. 92 % sommer 75 % vinter. 93% sommer 9% vinter

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

DNT en partner i folkehelsearbeidet

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Forslag

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG

ETABLERING AV INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD.

Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom:

Lars Gotaas. Hedmark fylkeskommune. Fagdag tur- og friluftsruter

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft

Norsk Friluftslivspolitikk

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. Planperioden Fotograf: Christine Berger

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål Eget folkehelsearbeidet get

Store forskjeller i fylkeskommunenes prioritering av midler til friluftsliv

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2018

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid. Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening

Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune

Arbeidsprogram for 2015

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet

Om Interkommunale Friluftsråd. Buskerud Tlf , Morten Dåsnes Friluftsrådenes Landsforbund

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

DNT- en god partner i folkehelsearbeidet

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , datert

Natur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd

Transkript:

Friluftsporter - vi åpner for friluftsliv Prosjektbeskrivelse Pilotprosjekt Vesledammen «Huldreparken» (desember 2013) Eyvind Lyches vei 23B, 1338 SANDVIKA Tlf 67 81 51 80 E-post liseberith@friluftsrad.no www.friluftsrad.no

Sammendrag Prosjekteier Organisering Bakgrunn Friluftsrådenes Landsforbund (FL), Eyvind Lyches vei 23B, 1338 SANDVIKA, tlf 67815180, e-post friluft@online.no, www.friluftsrad.no FL er et samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd. FLs hovedoppgave er å arbeide for styrking av det allmenne friluftsliv gjennom egne initiativ og ved å støtte arbeidet til tilsluttede friluftsråd. Arbeidet skjer etter avtale med Oslo og Omland Friluftsråd. Det lokale prosjektet «Friluftsport Vesledammen Huldreparken» er en del av det nasjonale pilotprosjektet «Friluftsproter». Det nasjonale prosjektet ledes av FL. Hver av pilotene styres lokalt og er selv ansvarlige økonomisk og administrativt for gjennomføring og rapportering. «Friluftsport Vesledammen» ledes av prosjektleder i FL som har med seg en lokal prosjektgruppe bestående av Røykenkommune, grunneierne og de til enhver tid involverte organisasjonene i tillegg til Oslo og Omland Friluftsråd. Hvert enkelttiltak styres i samarbeid med de involverte organisasjonene. Friluftsrådenes Landsforbund (FL) ønsker å gi eksempler på hvordan det offentlige, grunneiere, lag/ foreninger og engasjerte enkeltpersoner kan samarbeide for å realisere friluftsanlegg og friluftsaktivitet, noe som blir sett på som en utfordring innen friluftsliv der det meste av aktiviteten er egenorganisert. Gjennom «Friluftsport Vesledammen Huldreparken» er målet å se potensialet og realisere noen av forslagene i utfartsområdet Vesledammen i Kjekstadmarka. Problemstillinger Hvordan påvirker eierforhold (arealer), samarbeid og organisering mulighetene til å realisere Friluftsport på Vesledammen? Prosjektets mål Er det mulig å tenke nytt for å stimulere nye brukere til å ta i bruk området gjennom tilrettelegging, motivasjon og informasjon? Hvilke finansieringsmuligheter er aktuelle for ulike tiltak som settes i gang i arbeidet? Hvordan kan vi dokumentere bruken etter at tiltak er satt i gang? Hva får vi igjen for å satse på Friluftsporter? Målet med Friluftsporter er todelt: å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i nær tilknytning til boområder/ tettsteder/ byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek og sosialt samvær å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene som finnes der Målet med «Friluftsport Vesledammen Huldreparken» 2014 er: å samle ideer til fysiske tilrettelegginger og aktiviteter for området ved Vesledammen å etablere samarbeid med lokale organisasjoner for å utarbeide en plan for området å sette i gang og realisere noen av tiltakene i planen

Innhold Innhold... 3 Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Problemstillinger / utfordringer... 6 Mål... 6 FLs overordnede mål for arbeidet... 6 Hovedmålet med Friluftsporter er todelt... 6 Målet med pilotprosjektet «Friluftsport Vesledammen Huldreparken 2014» er... 6 Gjennomføring... 7 VIRKEMIDLER... 7 Samarbeid med grunneiere... 7 Samarbeid med kommunen og organisasjoner... 7 Nytenking... 7 FRAMDRIFTSPLAN... 7 KONKRETE TILTAK... 7 Organisering og rapportering... 9 Budsjett... 9

Innledning Friluftsliv er Norges største og mest populære fritidsaktivitet. 7 av 10 nordmenn, som ønsker å være mer fysisk aktive, vil være det ute i naturen. Fra utfartsområdet Vesledammen/ Kleiver har vi stier og skiløyper, lekeplass, gruslagt ballbane og parkeringsplass, hvordan kan vi gjøre dette til et nærmiljøanlegg for friluftsliv? Spørsmålet vi stiller oss er, hvordan kan vi tilrettelegge og ta i bruk disse områdene slik at de framstår som attraktive for friluftsliv, trening, lek og sosialt samvær? Kan vi finne fram til tilretteleggingstiltak og aktiviteter som gjør at flere tar i bruk området rundt Vesledammen og lenger inn i Kjekstadmarka som en naturlig del av hverdagslivet? Det overordnende målet med Friluftsporter er todelt: å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i nær tilknytning til boområder/ tettsteder/ byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek og sosialt samvær å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene som finnes der Friluftsrådenes Landsforbund (FL) ønsker å gi eksempel på hvordan det offentlige, grunneiere, lag/ foreninger og engasjerte enkeltpersoner kan samarbeide for å realisere friluftsanlegg og friluftsaktivitet, noe som blir sett på som en utfordring innen friluftsliv der det meste av aktiviteten er egenorganisert. Bakgrunn Bare to av ti nordmenn er aktive i 30 minutter om dagen, som helsemyndighetene anbefaler. Og under halvparten går hver dag ti minutter sammenhengende. Å gå er så sunt at hvis to millioner nordmenn går ett kvarter mer hver dag i litt raskt tempo, vil det gi samfunnet en gevinst på 50 milliarder kroner i året, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen. (NRK 22. mars 2012) Friluftsliv fremmer helheten i menneskets helse og trivsel gjennom fysisk aktivitet, ro, stillhet og naturopplevelser, sosialt fellesskap og som arena for mestring. Satsing på friluftsliv som et folkehelsetiltak, er forankret i Folkehelsemeldinga (St. meld 34, 2012-2013). Meldinga gir et

bilde av folkehelseutfordringene som skyldes fysisk inaktivitet og beskriver friluftslivets fortrinn og potensial for arbeidet med økt aktivitet i befolkningen. Strategi for aktivt friluftsliv (Miljøverndepartementet 2013) som er en utdyping og konkretisering av gjeldende stortingsmelding om friluftsliv (St meld 29, 2000-01) og er forankret i Folkehelsemeldinga. Strategien viser til at friluftsliv har stor helsefremmende betydning, og at det å bidra til at flere utøver friluftsliv jevnlig er et viktig tiltak for å bedre folkehelsen. Målet med strategien er at staten skal innrette og målrette sine virkemidler slik at disse bidrar til at flest mulig av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. For å nå flest mulig er strategiens hovedmål å legge til rette for friluftsliv i og ved byer og tettsteder. Friluftsliv er Norges største og mest populære fritidsaktivitet, ikke primært fordi det gir god helseeffekt for samfunnet vårt, men fordi vi rett og slett liker å være i aktivitet ute. 7 av 10 nordmenn, som ønsker å være mer fysisk aktive, vil være det ute i naturen (Synovateundersøkelse 2010). Hvis alle skal få gleden av friluftslivet i hverdagslivet, må nærfriluftslivet prioriteres med fokus på lett tilgjengelige turutgangspunkt, turveier, stier og skiløyper, og attraktive friluftsaktiviteter for alle aldersgrupper. Erfaring og dokumentasjon (STImuliprosjektet, Salten Friluftsråd) viser at det er fysisk tilrettelegging i kombinasjon med informasjon og aktivitetstiltak som gir økt aktivitet. Særlig de gruppene som er inaktive og lite aktive trenger mer enn tilgjengelige arealer og muligheter. Den tradisjonelle norske friluftslivaktiviteten, satt litt på spissen, er å gå langt til et turmål, spise en matpakke, kvikklunsj og en appelsin, drikke fra termosen og så gå hjem igjen. For noen er dette svært motiverende, men for å lokke enda flere til å ta i bruk naturen i hverdagslivet, må vi senke terskelen og legge til rette for mer varierte aktiviteter. Vi skal ikke langt utenfor Norges grenser før friluftslivaktivitetene ser annerledes ut. Går vi over til Sverige, har de stor tradisjon for rundturer (Elljusspår). Litt lenger utenfor grensene er det høsting og piknik-kulturen, der aktiviteter gjennomføres på det stedet man har piknik, som er den viktigste formen for friluftsliv. Ved å bruke et raust friluftslivbegrep, kan vi tilrettelegge for flere, senke terskelen og få flere til å benytte friluftsliv i hverdagen. Fram mot Friluftslivets År 2015 har derfor Friluftsrådenes Landsforbund (FL) valgt å satse på to «nye» tiltak, Friluftsporter og Friluftsskoler, for å bidra med egne erfaringer for et folkehelsefremmende friluftsliv. «Friluftsport Vesledammen Huldreparken» er ett av fem pilotområder i 2014. Gjennom disse fem friluftsportene skal FL samle erfaringer som skal danne grunnlaget for en veileder om opprettelse av friluftsporter. Gjennom arbeidet med «Friluftsport Vesledammen Huldreparken» i 2014, ønsker FL primærerfaring med slikt arbeid og har i samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd og Røyken kommune sett på mulighetene for å bruke området ved Vesledammen i en slik pilot. Utvikling av Vesledammen er forankret i

Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2013-2016. Arbeidet startet så smått opp i 2013. Det er startet samtaler om avtaler med grunneierne, som er positive, det er satt ut en elektronisk teller som registrerer turgåere langs en av de blåmerkede stiene, og det er søkt (og til dels blitt innvilget) noen midler til konkrete tiltak. Denne prosjektbeskrivelsen tar for seg arbeidet med «Friluftsport Vesledammen Huldreparken 2014». Problemstillinger / utfordringer I arbeidet med å etablere Friluftsport ved Vesledammen skal vi se nærmere på følgende problemstillinger: Arealer: Hvilke muligheter og begrensninger ligger i grunneiernes bruk og planer for området? Hvilke samarbeidsformer, avtaler og eierforhold er mest hensiktsmessig når området skal utvikles videre? Organisering: Hvordan kan vi organisere arbeidet for å stimulerer til at området utvikles som et nærmiljøanlegg for friluftsliv, fysisk aktivitet, lek og sosialt samvær? Samarbeid og forankring: Hvilke samarbeidsparter er aktuelle? Hvordan kan arbeidet forankres i organisasjoner og kommunen for å stimulere til at flest mulig får et eierforhold til tiltaket, holder området ved like og tar det i bruk? Finansieringsmuligheter: Hvilke finansieringsmuligheter er aktuelle for ulike tiltak som settes i gang? Nyskapende tiltak: Er det mulig å tenke nytt, utenfor tradisjonelle friluftsaktiviteter for å stimulere nye brukere til å ta i bruk området? Motivasjon og informasjon: Hvordan kan vi gjøre satsingen kjent? Hvordan motiverer vi nye brukere for å få mer aktivitet? Dokumentasjon: Hvordan kan vi dokumentere bruken før og etter at tiltak er satt i gang? Hva får vi igjen for å satse på «Friluftsport Vesledammen Huldreparken 2014»? Mål FLs overordnede mål for arbeidet FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet (Prinsipprogram 2009-2014). Hovedmålet med Friluftsporter er todelt å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i nær tilknytning til boområder/ tettsteder/ byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek og sosialt samvær å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de mulighetene som finnes der Målet med pilotprosjektet «Friluftsport Vesledammen Huldreparken 2014» er

å samle ideer til fysiske tilrettelegginger og aktiviteter for området ved Vesledammen å etablere samarbeid med lokale organisasjoner for å utarbeide en plan for området å sette i gang og realisere noen av tiltakene i planen Gjennomføring VIRKEMIDLER Samarbeid med grunneiere Utvikling av Vesledammen-området som en Friluftsport, forutsetter et godt samarbeid med grunneierne. På grunnlag er grunneiernes bruk og planer og forventninger om potenisell friluftsbruk av området, skal vi se på hensiktsmessig forvaltning av området. Samarbeid med kommunen og organisasjoner FL skal fungere som en katalysator for å sette i gang lokalt arbeid. Kommunen og organisasjonene må ha eieforhold til de tiltakene som gjennomføres. Det må gjøres avtaler underveis om hvem som skal eie tiltakene og vedlikeholde dem i etterkant før tiltak igangsettes. Utgangspunktet er at Røyken kommune blir eier av tiltakene etter endt prosjektperiode, og at FL i planleggingsarbeidet for det enkelte tiltak, legger til rette for at kommunen og frivillige organisasjoner inngår avtaler om vedlikehold. Nytenking Det er mange gapahuker, bålplasser, stier og skiløyper i Norge. Hvordan kan vi gjøre området ved Vesledammen attraktivt? Finnes det «nye» tiltak som kan stimulere mye brukere slik at flere tar i bruk området og Kjekstadmarka i større grad? Hvordan kan vi motivere og synliggjøre de mulighetene som ligger i området? FRAMDRIFTSPLAN Tid Oppgave 2013 Innledende samtaler med grunneiere og kommunen Sept 2013 Oppstartsmøte med organisasjoner Januar-februar Mars-oktober Novemberdesember Oppstartsarrangement Praktisk arbeid på basis av innvilgete søknader Oppsummering og evaluering KONKRETE TILTAK

Hvilke tiltak som settes i gang, avhenger av hvilke tiltak samarbeidspartnerne ønsker å realisere. På grunnlag av dette vil det lages planer og sendes søknader om økonomisk støtte til gjennomføring. Ulike faser av prosjektet Steg 1: Merke og skilte rundturer: Det er sendt og innvilget midler fra Turskiltprosjektet (Gjensidigestiftelsen/Buskerud Fylkeskommune/Røyken kommune). Steg 1.1: «Sammen for gull» egenorganisert skigruppe for barn 6-13 år med mål om distansemerke på ski (et samarbeid med engasjerte enkeltpersoner og Sport1 Røyken). Steg 2: Rydde og klopplegge stier, rydde bade- og fiskevannet Vesledammen, telle bruk med elektronisk teller, turorientering, etablere to faste bålplasser, arrangere vinterfestival, åpning av turorientering og Huldrestiene, Ferie i friluft et tilbud for barn i sommerferien. Det er sendt søknad til Gjensidigestiftelsen. Steg 3: Ikke bestemt, aktuelle tiltak er gapahuk, naturklatrejungel, geocaching og trimløype, og, organisasjonene og beboere har stor medvirkning i valg av tiltak. Bidrag i andre prosesser rundt Vesledammen. Roller avklares med kommunen: Tilførselsvei fra veien og opp til Vesledammen slik at den blir egnet for rullestolbrukere (etter Norsk standard for uteområder), oppgradering av turvei fra Vesledammen til Tretjern og samtaler med grunneiere for å se om det er mulig å finne trasse for skiløype mellom Vesledammen og Blåfjellhytta. Prosjektleder kan også bidra for å se nærmere på hvordan Vesledammen i større grad kan benyttes av skoler og barnehager, i forebyggende helsearbeid med mer. Frivilligsentralen og Klubb Knuten har vist interesse angående etablering av turtilbud.

Organisering og rapportering FL er prosjekteiere for Pilotprosjekt Friluftsporter. FL har prosjektledelsen og den daglige oppfølgingen. Prosjektleder vil ha 20% stilling på oppfølging nasjonalt og 20% på gjennomføring av den lokale piloten Friluftsport Vesledammen. I tillegg vil FL bidra med omtrent 10% stilling til faglig oppfølging, prosjektstyring og markedsføring fra de andre i administrasjonen. Det nasjonale pilotprosjektet etablerer en prosjektgruppe bestående av en person fra hvert pilotprosjekt i tillegg til Statskog og FL. Hver av pilotene styres lokalt og er selv ansvarlige økonomisk og administrativt for gjennomføring og rapportering. De lokale pilotene står fritt til å organisere arbeidet slik det anses som mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold. «Friluftsport Vesledammen» ledes av prosjektleder i FL som har med seg en lokal prosjektgruppe bestående av Røyken kommune, grunneierne og de til enhver tid involverte organisasjonene i tillegg til Oslo og Omland Friluftsråd. Hvert enkelttiltak styres i samarbeid med de involverte organisasjonene. Budsjett UTGIFTER INNTEKTER Hva Sum Hva Sum ADMINISTRASJON OG PLANLEGGING Røyken kommune 50 000 Lønn mm, 20% prosjektlederstilling FL 131 200 Buskerud Fylkeskommune 50 000 ARBEID MED KONKRETE TILTAK Gjensidigestiftelsen - Turskiltprosjektet 57 000 Rundturer - skilting, merking, info 58 800 Gjensidigestiftelsen - Ordinært (GS2) 200 000 Arbeid tiltak GS2 200 000 Sparebankstiftelsen - fellesprosjekt nasjonalt, nyskapende tiltak (SBS) 100 000 Arbeid nyskapende tiltak SBS 100 000 Egne midler/ annen støtte RÅJF 30 000 Lønn ungdomsledere Friluftsskole mm - SBS 33 000 Deltakeravgift Friluftsskole (500 kr/ pers) 35 000 MARTERIELL TIL KONKRETE TILTAK Dugnad 278 000 Rundturer - skilt, merker, infotavler 57 000 TOTALT 800 000 Div utstyr - tiltak GS2 120 000 Div - tiltak SBS 100 000 TOTALT 800 000