Møtereferat - Konstitueringsmøte for Koordineringsgruppe for gyrobekjempelse i Skibotnregionen. Tidspunkt: Onsdag 12. Februar Sted: Fylkeshuset i Tromsø Deltakere: - Knut Nergård, Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen - Knut Kristoffersen, Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen - Jarle Steinkjer, Miljødirektoratet - Knut Harald Bach-Gansmo, Mattilsynet - Pål Adolfsen, Veterinærinstituttet, miljø og smittetiltak - John Haakon Stensli, Veterinærinstituttet, miljø og smittetiltak Sak 1. Konstituering av regional koordineringsgruppe for gyrobekjemping i Skibotnregionen Regional koordineringsgruppe settes sammen av: - Representant for tiltakshaver, dvs. Fylkesmannen i Troms v Knut Nergård. - Representant for oppdragsgiver, Miljødirektoratet v/ Sturla Brørs. - Representant for mattilsynet, Knut H Bach-Gansmo - Representant fra Veterinærinstituttet, Pål Adolfsen (sekretærfunksjon) Det ble fra Miljødirektoratets side forklart at Sturla Brørs ikke kunne møte p.g.a arbeidspress i andre prosjekter, men at det i framtiden ble han som skulle representere Miljødirektoratet i koordineringsgruppa. Sak 2. Oppretting av Referansegruppe. Det ble fra FM-Troms opplyst at det allerede eksisterte en form for referansegruppe med medlemmer fra de ulike interesseorganisasjoner (grunneierlag/rettighetshavere, berørte kommuner, forskningsinstitusjoner osv.). Disse har gjennom årlige møter blitt orientert om aktiviteten i gyrovassdragene. Fra veterinærinstituttet ble det beskrevet hvordan informasjon og kommunikasjon ble ivaretatt i Vefsnaregionen. Her ble det sendt ut regelmessige nyhetsbrev (4 6 pr år) fra tiltakshaver til representanter for de ulike interessentene. Det var ofte flere representanter for hver organisasjon/gruppe, noe som sikret at informasjon ikke stoppet før det nådde alle det var relevant for. I tillegg til dette var det åpne infomøter og særmøter med de enkelte interessenter ved behov. Informasjonsbehov ble i tillegg ivaretatt ved at relevant informasjon og vedtak ble lagt ut på FM- Nordlands hjemmeside under egen fane for G. salaris.
Lokale medarbeidere og samarbeidspartnere hadde i tillegg tilgang til et eget arbeidsområde for regionen på «Gyroportalen», en SharePoint løsning som administreres av Miljødirektoratet. I sum har dette dekket informasjons- og kommunikasjonsbehovet på en god måte og et tilsvarende opplegg anbefales for Skibotnregionen. Både FM Troms og Miljødirektoratet understreket viktigheten av at det er løsninger som gir mulighet for dialog og meningsutveksling, slik at det ikke bare blir en enveis kommunikasjon. Åpne folkemøter er derfor viktig i tillegg til kommunikasjon ut til de enkelte interessenter. Fra Vefsnaregionen var erfaringen at det var størst behov og interesse for lokal involvering i forhold til bevaringsarbeidet for fiskebestandene. Det ble derfor dannet en lokal bevaringsgruppe. Konklusjon: - Det bør opprettes en hjemmeside der relevant informasjon legges ut. - Det bør gjennomføres 1 2 informasjonsmøter i året. På første møte er det viktig at det informeres godt hvordan bekjempings- og bevaringsarbeidet er organisert og hvordan lokale interesser skal involveres i arbeidet. Første møte bør avholdes i april - mai inneværende år. - FM-Troms tilpasser en løsning på sin hjemmeside for utlegging av info, setter opp en liste over interessenter som skal motta eventuelle nyhetsbrev/info og samler adresser til disse. VI organiserer tilgang til «gyroportalen» (i første omgang til medlemmene i koordineringsgruppa). Sak 3. Oppretting av planleggingsgruppe. Det ble fra Miljødirektoratet vist til ny nasjonal handlingsplan for gyrobekjempelse der planleggingsgruppa beskrives som de som planlegger bekjempingsarbeidet. I praksis er dette Veterinærinstituttet. Ekstern fagkompetanse trekkes inn etter behov. Da planleggingsprosessen pågår kontinuerlig og dekker et vidt spekter av fagområder anses en fast gruppe med faste møter som lite hensiktsmessig. På spørsmål fra FM-Troms til VI om hva som forventes av bidrag derfra inn i planleggingsgruppa ble to områder dratt fram: - Formelle avklaringer (for eksempel hvordan man skal forholde seg til lokale vernebestemmelser, utslippstillatelser, fisketillatelser o.l.) - Lokalkjennskap om fiskebestander og vassdrag, herunder informasjon om eventuell flytting av fisk/fiskekultivering. På samme spørsmål fra MT framheves: - Formelt vedtak om behandling - Godkjenning av dødfiskplan. (Vedlegg til behandlingsplanen) - Godkjenning av desinfeksjonsplan. (Vedlegg til behandlingsplanen)
Vedtak om behandling fra MT bør være på plass før FM-Troms sender søknad om tillatelse til behandling til Miljødirektoratet. - Avklaring av avgrensing mellom OK-program og UR- program for G. salaris. Tilgrensende vassdrag der smittefare fra infiserte vassdrag vurderes som reell, har blitt tatt ut av OKprogrammet f.o.m 2013. Disse (Nordkjoselva, Manndalselva og Kåfjordelva) bør overvåkes. Sak 4. Orientering om det arbeidet Veterinærinstituttet har gjort i regionen så langt. Veterinærinstituttet redegjorde for arbeidet med kartlegging og fiskebevaring i 2013 og planene for videre arbeid i 2014. Hovedkonklusjonene er: - Ca. halvparten av kartleggingsarbeidet er gjennomført i 2013, arbeidsmengde på resterende er noe uforutsigbar. Dette må ferdigstilles i 2014. - Det er betydelige utfordringer knyttet til grunnvannsforekomster og potensielle verter perifert i behandlingsområdet. Utfordringene er både i forhold til kartlegging og bekjempingsteknologi/-strategi. - Bevaringsarbeidet (innsamling til levendegenbank) er etter skjema for sjørøye p.g.a. utfall (rogndødelighet) hos relativt mange røyefamilier. Det anbefales å innlede samarbeid med forsøksstasjonen på Kårvika for innlegg av rognmateriale fra sjørøye der. Rogna kan da transporteres videre til genbankanlegget (Hamre) som langt mere robust øyerogn. - Det er behov for lokalt engasjerte prosjektmedarbeidere som kan bistå VI med praktisk arbeid innenfor kartlegging, UR og bevaringsarbeid. Nødvendig opplæring vil bli gitt av VI. Det er utarbeidet en foreløpig plan for utredningsfiske (UR) i regionen. I det videre arbeidet med dette kan det være nyttig med bidrag fra MT hvis de har opplysninger om tidligere fiskeutsettinger/flytting av fisk innen smitteregionen. Sak 5. Budsjett og økonomi. Miljødirektoratet avventer aktivitetsplan med budsjettforslag fra VI. Det blir deretter en runde med interne avklaringer. Sak 6. Grunnlagsmateriale for søknad om tillatelse til rotenonbehandling. - Grunnlag (kartlegging og forslag til behandlingsplan) og vedtak fra MT bør være på plass i løpet av året (2014). - Søknader om behandling av andre regioner kan brukes som utgangspunkt for utforming av søknaden.
Miljødirektoratet opplyser om at det i forhold til retningslinjer (tilgjengelige bl.a på FM-nett) må søkes senest 4 mnd. før planlagt behandlingstidspunkt for at det skal være tilstrekkelig tid til saksbehandlingen, innsigelser o.l. I forhold til dispensasjoner for ulik aktivitet i verneområder er det behov for settefylkesmann. Sak 7. Framtidige møter. Det er enighet om i størst mulig grad å benytte video/lync-løsninger til møter for å holde møtekostnadene nede i forbindelse med møter i koordineringsgruppa. Det framheves fra VI at regelmessige møter i koordineringsgruppa er viktige for å opprettholde framdriften i prosjektet. I den første fasen kan 4 møter i året være nok, etter hvert er det behov for hyppigere møter. Det er tillegg viktig å holde god kontakt mellom FM/VI for å avklare behov for møter. Referansegruppa bør ha to møter i året, et tidlig på våren og et på høsten. Sak 8. Deltakelse fra Skibotnregionen i Raumaaksjonen. Bakgrunnen for saken er todelt. Dels er det et visst behov for supplering av mannskap til årets Rauma-behandling, dels er det en stor fordel å lære opp lokalkjente ressurspersoner slik at disse kan inngå som lagledere under behandling i Skibotn-regionen. Det er også en stor fordel at representanter for FM (tiltakshaver) har førstehånds kjennskap til den praktiske gjennomføringen av en rotenonaksjon. Så langt er det avklart at SNO kan stille med 2 personer (Thomas Johansen og Jon Ove Scheie) Fra FM-Troms ønsker Knut Nergård å delta. Ytterligere deltakelse fra FM er ønskelig, men antall og hvilke personer må avklares internt så fort som mulig. Mattilsynet har lagt en samling til Raumaregionen i forbindelse med bekjempingsaksjonen. Bach-Gansmo og trolig en person til vil delta på denne samlingen. Det kan også være aktuelt å få med personer fra Statskog Fjelltjenesten i Troms og NVE`regionkontor i Narvik. VI undersøker mulighet og behov for dette. Rotenonbehandlingen i Rauma-regionen er planlagt til perioden mandag 11. august onsdag 20. august. Det er i utgangspunkt ønskelig med deltakelse gjennom hele perioden, men det kan for deler av mannskapet være mulighet for å dimitteres noe tidligere.
Sak 9. Eventuelt Informasjonsarbeid: Miljødirektoratet tok opp henvendelse fra NRK-Troms v/kristine Østvold. NRK er interessert i å lage et eller flere programmer/innslag om gyrobekjempelse og reetablering i Skibotnregionen der de også ser på bekjempingshistorikken i Norge. Miljødirektoratet v/ Jarle Steinkjer har laget et notat med utfyllende svar på konkrete spørsmål stilt fra NRK. Det var enighet om å supplere dette med tilsvarende utfyllende informasjon om fiskebevaring og reetableringsstrategier. VI v/bevaringsgruppa bistår med oversendelse av nødvendig materiell/info til Miljødirektoratet. Søknader/tillatelser: - Utslippstillatelse sporstoff. Den første tillatelsen som må på plass er utslippstillatelse for sporstoff (Rhodamin WT) til bruk i vannhastighetsmålinger og fortynningsmålinger i hovedvassdragene. Fra andre smitteregioner er det avklart at dette er tillatelser som kan gis av FM i regionen. - Utsettingstillatelse I forbindelse med planlagt utsetting av G. salaris infiserte laks/ørret hybrider for smitteforsøk i regi av UIT/NINA i en forsøkslokalitet i bekken Riidejohka i Skibotn, vil det kunne bli behov for å gi dispensasjon fra soneforskriften. Veterinærinstituttet kjenner til lokaliteten som ligger innenfor det området som allerede må betraktes som infisert. VI ser derfor ingen grunn til at en slik tillatelse ikke skulle gis. Referent: Pål Adolfsen