NOTAT Oppdrag 1350007449 Reguleringsplan Blaklieggen Kunde Voll Arkitekter (på vegne av Steinan Nedre Eigedom AS) Notat nr. VA-01. (Følger tegning H0, H1 og H2) Dato 2016/04/04 Til Fra Kopi Kine Tambs, Voll Arkitekter Nils Darre Seip, Rambøll Anders Prøsch, Trondheim Kommune Olav Nilssen, Trondheim Kommune Øyvind Lien, Rambøll 1. Overordnet VA-plan. Boligutbygging på Blaklieggen. 1.1 Orientering. Dette notat sammen med tegninger H0, H1 og H2 utgjør overordnet VA-plan for regulering av aktuelt område ved Blaklieggen i Trondheim Kommune. Foto nedenfor viser avgrensningen av det rundt 22 dekar store området. Planområdet ligger i et åpent jordbruksområde i et ellers utbygd område av byen. Tomta ligger på østsiden av Blaklivegen/Steinanvegen, lavere enn veien med skråninger opp mot vei i vest og mot marka i øst. Dato 2016/04/04 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Ref. NISE 1/6 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA
Som grunnlag for utarbeidelse av overordnet VA-plan er følgende lagt til grunn. - Kartgrunnlag og situasjonsplaner tilsendt fra Voll Arkitekter. - Kommunalt ledningskart. - Møter og telefonisk kontakt med Trondheim kommune. (samt noe mail- og telefonkorrespondanse) Den overordnede VA-plan inkluderer følgende tegninger H0 Oversiktskart VA H1 Overordnet VA-plan H2 Flomveier Bilde 1: Planområdet sett fra sørsiden. Et lite bekkedrag gir ekstra vegetasjon gjennom midten av området. 2/6
1.2 Vannforsyning Eksisterende vannforsyning Gjennom jordbruksfeltet som i dag utgjør planområdet ligger en av byens hovedvannledninger. Gjennom nordlig del av området går to parallelle rør (Ø600 og Ø800 Sentab sementrør), som i vannkum 30303 kobles sammen og leder vann sørover i ett felles Ø800-rør. Omlegging av hovedvannledning Ettersom hovedvannledninger av dimensjon 600 og 800 krever 6 meter byggefri sone på hver side av seg, ble det bestemt at hovedvannledning legges om rundt boligområdet. Planlagt trasé for ny vannledning VL1000 C30 er vist i vedlagt tegning H1. Dimensjon VL1000 er valgt med hensyn på å bevare kapasiteten fra VL600 + VL800: A VL1000 = п (1m) 2 /4 = п/4 m 2 A VL800 + VL600 = п ((0.8m) 2 + (0.6m)) 2 /4 = п (0.64m 2 + 0.36m 2 ) /4 = п/4 m 2 Material duktilt støpejern C30 er valgt i samråd med kommunens representanter (Halvard Kierulf, Anders Prøsch, Trond Ellefsen og Bjørn Bjerkli) på møte 20.04.2015. Det samme møtet var også samstemte om en løsning med 3 nye kummer (VK1, VK2 og VK3 jamfør tegninger) i forbindelse med omleggingen. Som tegningen viser, vil eksisterende vannledninger gjennom området legges ned etter at det nye røret er satt i drift. Logistikk og planlegging rundt omleggingen er i følge Bydrift fullt løsbart, men må planlegges med omhu i detaljeringsfasen. Vannkummene vil utgjøre driftspunkter for kommunen, samt skjøte sammen eksisterende og nytt anlegg. Jamfør tegninger vil VK3 i tillegg fungere som tilkoblingspunkt for boligfeltets interne vannforsyning. Av drifts- og brannavnnshensyn planlegges det også to kummer internt i boligfeltet. Det understrekes at alle vannkummer må detaljprosjekteres og godkjennes av kommunen i detaljeringsfasen. Brannvann Krav om levering av 50 l/s i VTEK10 11-17 tilfredsstilles. Jamfør nærværet av hovedvannledning og uttalelser fra Trondheim Kommune er brannvannskapasiteten svært god i planområdet. Det presiseres at ingen nybygg skal ligge mer enn 50 meter fra nærmeste brannkum. Dette er ivaretatt i tegning H1. 3/6
1.3 Spillvann Eksisterende spillvannsystem Det eneste eksisterende spillvannsnett i tilknytning til planområdet ligger langs nordsiden i form av en SP200 fra 1979. Denne ledningen går med stort fall under Steinanvegen og videre gjennom Risvollan. Internt spillvannsystem og pumpesystem Jamfør tegning H1 planlegges internt spillvann samlet i en hovedstamme under feltets internveg. Spillvann kan ikke ledes med selvfall til kommunalt anlegg per dags dato, og den valgte løsningen for tilkobling til kommunalt nett er ved pumping fra stasjon med overbygg og driftsovervåkning til SP-kum 30294. Det legges opp til spillvannskummer ved interne knutepunkt jfr tegning. Pumpearrangement må detaljprosjekteres og godkjennes av kommunen i detaljeringsfasen. Som angitt i tegning, vil den naturlige overløpsveien for pumpekummen bli mot fordrøyningsbassenget. Selv om det reguleres inn en pumpestasjon i henhold til denne planen, bør man revurdere løsningen ved detaljering. Dersom bestemmelser for grensende tomter mot sør tillater å legge en felles selvfallsledning for kloakk mot Utleira, vil dette fjerne behovet for pumpestasjonen. Planer for disse tomtene er uklare per dato og må derfor sjekkes i detaljeringsfasen. Bilde 2: Bilde tatt fra eksisterende SP-kum 30313 og OV-kum 30311. Kulvert under Steinanvegen ses øverst til høyre i bildet og planområdet ses her fra nordsiden, vinklet vestover. 4/6
1.4 Overvann Eksisterende overvannsystem Langs nordsiden av området går en OV500 lagt i 1979. Gjennom dagens område går et bekkedrag som delvis føres gjennom en OV300 lagt i 1979. Bekkeomlegging Bekk planlegges lagt åpen i sin helhet på ønske fra Trondheim kommune. Grunnet utbyggingen legges bekken rundt området, delvis i samme grøft som hovedvannledning og spillvann pumpeledning. Den vesle bekken dimensjoneres på bestilling fra kommunen for 200 årsflommen. Dimensjonering av bekken har involvert beregning av nedslagsfelt og gitt en dimensjonerende tilrenning på knapt 200 l/s. Forutsatt at bekken går med minimum 13 fall får man et veiledende vått tverrsnitt som følger: Tverrsnittet over er beregnet ut fra Mannings formel for kanalløp med gress eller småstein som underlag. Det presiseres at dette representerer vått tverrsnitt. Bekken blir vesentlig større. Her må det tas høyde for snø og is i profilet om vinteren. Endelig tverrsnitt vil utarbeides av landskapsarkitekt i detaljeringsfase og må kvalitetskontrolleres av VA-rådgiver. Bilde 3: Dagens bekkedrag gjennom planområdet føres delvis åpent og delvis gjennom en OV300. 5/6
Internt overvannssystem og fordrøyningsbasseng Jamfør tegning H1 planlegges internt overvann samlet i en hovedstamme under feltets internveg. Det legges opp til overvannskummer ved interne knutepunkt jfr tegning. Opplysning fra kommunen ved Olav Nilssen tilsier at overvannsystemet som vårt bekkedrag sogner til har dårlig kapasitet lenger nedstrøms (Utleira, Bratsbergvegen). Som et resultat av dette må alt overvann internt i feltet fordrøyes med særskilt krav (volum = redusert areal x 10 mm) etter kommunens VA-norm, vedlegg 5. Ved foreliggende plan blir volumberegning av fordrøyningsmagasin som følger: Redusert areal: Nybygg og asfalterte flater 11 000 m 2 0.90 = 9 900 m 2 Grønt / park 11 000 m 2 0.40 = 4 400 m 2 Totalt (22 000 m 2 ) 14 300 m 2 Nødvendig fordrøyningsvolum = Redusert areal 10 mm 14 300 m 2 0.010 m = 143 m 3 Utforming av magasin Det foreslås å benytte et 20.5 meter langt betong Ø3000-rør som fordrøyningsbasseng. Bassenget bygges i henhold til kommunens normtegning «TK-H 15 Fordrøyningsbasseng Betongrør». V basseng = 20.5 m 3.14 (1.5 m) 2 = 145 m 2 Bakgrunnen for bruk av lukket fordrøyningsløsning fremfor åpen, er - Kommunens preferanse - Lavere driftskostnader - Enklere vinterdrift, større sikkerhet - Kjent løsning Flomveier Som tegning H2 viser, vil den naturlige flomveien være feltets internveg, som i sin tur fører vannet til bekkedraget som går mot Utleira. 1.5 Eierskap til interne ledninger Det planlegges å sette en brannkum i toppen av internevegen. På denne bakgrunn planlegges det å tilskrive kommunen ledningstrasé med spillvann, overvann og vannforsyning i hovedstammen under internveg. Alle stikkledninger fra hovedveg planlegges som private Nils Darre Seip Sivilingeniør Avdeling Vann og Miljøteknikk Rambøll Norge AS 6/6