BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 22. mars 2010 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Trude H Drevland, Hilde Onarheim, Johan Jacob Horn, Dag Skansen, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Bjørn-Frode Schjelderup, Anne Lorgen Riise, Anette Strand, Christopher Andreas Brun, Geir Kaland, Merete Skadal, Knut R. Nergaard, Kees Oscar Ekeli, Robert Monsen, Charlotte Spurkeland - vara og Vigdis Monsen - vara Det Norske Arbeiderparti Ruth Grung, Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Siw-Anita Lien, Pål Hafstad Thorsen, Line Mai Turøy, Margunn Rognås, Jørn Eggum, Thor Brekkeflat, Abdelmajid Jerad, Per Sherling, Ruth Sølvi Brudvik, Odd Egil Rambøl, Per E Stiegler, Rune Bakervik - vara og Nils Gunnar Knutsen - vara Fremskrittspartiet Liv Røssland, Gunnar Bakke, Tor A. Woldseth, Øistein Christoffersen, Helge Stormoen, Siv Gørbitz, Helen G. Wathle Kongshavn, Olav Lundestad, Ellinor-Therese Kreybu, Janne Halvorsen, Petter Kvinge Tvedt, Tove Christoffersen - vara og Guttorm Alvsaker - vara Sosialistisk Venstreparti Oddny Irene Miljeteig, Simen Johan Willgohs, Tina Åsgård, Amir Payan og Åge Chr. Jacobsen - vara Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Jan Sverre Stray, Terje Walter Gilje og Marita Moltu Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen, Idun Kristine Bortne og Anders Skoglund Rødt Chiku Ali og Terje G Valen 1
Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal og Haakon Lønning Aarø Pensjonistpartiet Frank W Hansen Uavhengig Jarle Veivåg Det var 66 representanter tilstede under opprop. Torstein Dahle (R) møtte kl. 1610. Godkjente forfall til hele møtet: Høyre: Wencke Hystad - syk Birthe Taraldset - syk Arbeiderpartiet: Silje Christensen - syk Hallgeir Utne Hatlevik - syk Fremskrittspartiet: Monica Nilsen - syk Eiler Mecody Lund - uoppsettelig arbeid Sosialistisk Venstreparti: Lillian Blom - syk Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre: Dag Skansen (..) ble avløst av Halfdan Wiberg jr. kl. 1845. Halfdan Wiberg jr. ble avløst av Dag Skansen (..) kl. 1855. Anette Strand (permisjon) ble avløst av Halfdan Wiberg jr. kl. 1930. Arbeiderpartiet: Tor Brekkeflat (..) ble avløst av Odd Inge Matre kl. 1730. Pål Hafstad Thorsen (..) ble avløst av Kenneth Edward Brophy kl. 1830. Abdelmajid Jerad (..) ble avløst av John Brattåker kl. 1930. Rødt: Terje G. Valen (..) ble avløst av Mathias Hunskår Furevik kl. 2030. Habilitetsvurdering: Til sak 70-10: Johan Jacob Horn (H) ble erklært inhabil, jfr. Forvaltningslovens 6.2.ledd. Halfdan Wiberg jr. (H) møtte. Til sak 78-10: Knut R. Nergaard (H) ble erklært inhabil, jfr. Forvaltningslovens 6.2.ledd. Halfdan Wiberg jr. (H) møtte 2
Fra byrådet: Møteleder: Bystyredirektør: Merknader til dagsorden: Sekretær: Byrådsleder Monica Mæland, Byrådene Lisbeth Iversen, Christine B. Meyer, Harald Victor Hove og Filip Rygg. Gunnar Bakke (FrP) Roar Kristiansen Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Kari Anne Borge Erstad Møtet startet kl. 16.00 og ble hevet kl. 21.10 66-10 Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 22. februar 2010. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 66-10 og fattet følgende vedtak: Protokollen ble godkjent med følgende merknad: Sak 29-10: Ruth Grung (A) gjorde oppmerksom på at i forslag til realitetsbehandling under interpellasjon 5 skal det stå følgende: "Bystyret stiller seg positiv til prinsippet om innføring av køprising som miljøtiltak. Originalprotokollen vil bli rettet opp. 67-10 Muntlige spørsmål til møte 220310. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 67-10: 27. Fra Dag Skansen (H): "Energi Norge uttaler sterk bekymring for at Bergen faktisk kan miste sine strømressurser og "gå i svart" fordi sikkerhetskravene til strømforsyningen for Bergen ikke er oppfylt. Dette skyldes at man ikke har alternativ strømforsyning dersom hovedlinjen faller ut. Dersom bygging av nye kabler ikke kommer i gang sommeren 2010 slik NVE ga konsesjon til i 2008 vil dette også kunne føre til ekstreme utslag i strømprisene for Bergen. Olje-og energidepartementet har enda ikke klart å avgjøre klagesakene på hittil 1,5 år, noe som kan fjøre til de varslede konsekvenser fra Energi i Norge. Spørsmål: Kan byråden orientere om situasjonen slik det vurderes fra deres side og er det eventuell etablert en beredskap dersom de varslede konsekvenser skulle inntreffe? Mener byråden det er en reel mulighet for at Bergen kan gå i svart?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 3
28. Fra Geir Steinar Dale (A): "Vedrørende gjennomføring av MPG prosjekt og løsning for alternativ parkering i P. Jebsensvei Ytre Arna. Spørsmål: 1. Kan byråden redegjøre for kostnadene til opparbeiding av de 7 erstatningsplassene for Peter Jebsensvei 10, som en nå holder på med ved Ytre Arna Kirke. 2. Vil Byråden ta initiativ til møter med tiltakshaver for å få til løsninger ved gjennomføring av MPG prosjektet, hvor fokuset må være å unngå ytterligere nedbygging av servicetilbud i Ytre Arna. 3. Vil Byråden ta initiativ til møte mellom tiltakshaver og Tide, med tanke på at bussen kan kjøre gjennom Ytre Arna i anleggsperioden." Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 29. Fra Ellinor-Terese Kreybu (FrP): "Desember 07 vedtok Bergen bystyre reg.planen for miljø prioritert gate i Ytre Arna med en flertallsmerknad som skulle ivareta parkeringssituasjonen, og sikre at dette prosjektet skulle bli århundrets løft for Ytre Arna. Det bekreftes i pressen samt i notat i dag, at det ikke er mulig å oppdrive flere enn 15 plasser, og at belegget er betydelig større enn antatt Viser til fagnotat av 8. oktober 2007, hvor det tas høyde for et p-hus ved at det reg. inn avkjørselen til p-anlegget. P-huset vil bli behandlet i egen sak. Spørsmål: Hvorfor blir dette gjort? Har byråden undervurdert behovet for p-plasser? Vil byrådet stoppe igangsetting av arbeidet med selve gaten inntil tilstrekkelig antall midlertidige og permanente p-plasser er etablert." Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 30. Fra Åge Chr. Jacobsen (SV): "Manglende parkeringsplasser for Ytre Arna sentrum. Bystyret behandlet i møte 17.09.01 Kommunedelplan for Ytre Arna og videre reguleringsplan for Peter Jebsensvei/Leitet 10.12.07, sentralt i begge saker har vært tema omkring en helt nødvendig opprustning av Ytre Arna sentrum og som det står i Kommundelplan: en revitalisering av Ytre Arna som skal legge til rette for utvikling av Ytre Arna som lokalsamfunn med næringsvirksomhet og lokalsenterfunksjon., men fokuset i behandlingen har også vært problemet med parkeringsplasser eller manglende areal til parkering. Viser til pkt 1.8 i vedtaket kommundelplan: Planen må bearbeides videre for å få til en parkeringsløsning for Ytre Arna som bedrer trafikksikkerhet og fremkommelighet for alle, og videre flertallsmerknad fra behandling av reguleringsplan 4
som omhandlet krav om erstatningsplasser. Anleggsarbeidet med etablering av en kjærkommen miljøgate gjennom Ytre Arna er i gang, sperringer er satt opp i dag, men når dette skjer uten at det er lagt til rette for fremtidig og midlertidig parkering vil resultatet være et dødt sentrum. Stikk i strid med vedtak og formål for kommunedelplan. Spørsmål Vil byråden gå i dialog med grunneier og næringsinteresser i området med sikte på å starte en reguleringsplan, hvor Bergen kommune delfinansierer deler av et parkeringstilbud? Vil byrådet utsette anleggsarbeidet med miljløgate gjennom Ytre Arna sentrum, inntil en reguleringsplan for fremtidig parkeringstilbud er vedtatt?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 31. Fra Hans-Carl Tveit (V): "Hvordan vil Byrådet følge opp den enstemmige merknaden fra Bystyrets behandling av etableringen av en "miljøgate" i Ytre Arna Sentrum? Vil Byrådet vurdere andre tiltak i Ytre Arna for å styrke andre funksjoner, og kvaliteter i sentrumsområdet. Og sikre tilstrekkelig parkeringsplasser i Ytre Arna sentrum". Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 32. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Kommunedelplanen for Ytre Arna frå 2001 nemner trongen for å løysa parkeringsproblema i bydelen og set av areal til nytt parkeringshus. Først i 2007 dukka temaet opp på nytt i samband med den offentlege reguleringsplanen FV 238 Peder Jebsens veg. I eit tilleggsnotat til saka, lova byråden å ta kontakt med aktuell interessent for å diskutere videre prosess. Byråden vil i den sammenheng søke å avklare hvilke vilkår som må oppfylles for å kunne realisere et parkeringshus i tråd med kommunedelplanen. Men då reguleringsplanen skulle vedtakast av bystyret, røysta byrådspartia og Frp mot fleire tilleggsforslag frå A, SV, V og Sp som kunne ha framskunda parkeringsanlegget og dermed unngå trafikale problem: 3. Bergen Kommune igangsetter snarest reguleringssak for parkeringsanlegg på området langs Blindheimselva, vist i skisse på paginert side 7 i saksfremlegget. Anlegget dimensjoneres slik det fremgår av kommunedelplan Ytre Arna. 4. Byrådet bes å gå i dialog med grunneiere og næringsinteresser i området, med sikte på å få til en løsning hvor kommunen delfinansierer parkeringsanlegget via midler avsatt til parkering og skyss og hvor grunneiere/næringsinteresser finansierer resterende del av anlegget. Det forutsettes at parkering i anlegget, utover beboerparkering og parkering for ansatte i bedrifter i området skal være gratis. Dette gjelder også på kortidsplasser langs Peter Jebsensvei. 5. Dersom en ikke kommer til enighet med grunneier om en akseptabel løsning, igangsettes det ekspropriasjons sak for det aktuelle området. 5
6. Inntil en får på plass tilfredsstillende alternativ parkering, for bortfall av eksisterende parkerings plasser, opprettholdes skråparkering ved Coop butikken. Etter dette har byrådet med jamne mellomrom fått spørsmål kring temaet, utan at parkeringsanlegget er kome noko nærare realisering. Spørsmål: Kva har byrådet gjort for å få på plass parkeringsanlegget i Ytre Arna, og kva kan kommunen gjera for å framskunda realiseringa av tiltaket?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 33. Fra Marita Moltu (KrF): "Mobbing Mobbing er et problem som går igjen og seinest i dag kan vi lese i avisen om mobbing. Særlig spesielt blir det når vi ser at foreldre også deltar. Og det kan og se ut som at mobbing på nettet og på sms har økt i omfang. Vanlig folkeskikk, empati og respekt for andre kan noen ganger synes å være fraværende hos enkelte barn (og voksne også for den saks skyld). Det kan skyldes så mangt, og mobberne selv kan også slite med ting som gjør at de lar det gå ut over andre. Uansett, er mobbing noe vi ikke kan tolerere, og vi har alle et ansvar her som foreldre og medmennesker! "Manifest mot mobbing" sier noe om at vi forplikter oss til å gjøre det som står i vår makt for at barn skal ha det bra i barnehagen, skolen og i fritiden. Vi skal forbygge og bekjempe mobbing. Jeg vet at Bergen kommune tar dette på alvor, og har tidligere gjennomført kampanjer mot mobbing med bl.a. "Kjetil og Kjartan-show". Og COPE-programmet med veiledning for foreldre, er det også kommet mye positiv respons på. Spørsmål: Hvordan er situasjonen rundt mobbing i Bergens grunnskoler pr i dag? Kan byråden si noe om utviklingen de siste årene? Hva gjøres for å forebygge og bekjempe mobbing i grunnskolen i Bergen? Hvilke tiltak er igangsatt/pågår nå?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 34. Fra Torstein Dahle (RV): "Frøkenstiftelsen er en tradisjonsrik, 150 år gammel institusjon som eier en del av Fosswinckels gate 32 A og som der leier ut 28 rimelige boliger til eldre, enslige damer. Stiftelsens regnskap per 31.12.2008 viste en egenkapital på nesten 12 millioner kroner og ingen gjeld. Stiftelsens anleggsmidler var da bokført til 11,5 millioner kroner. Stiftelsens regnskapsresultat før skatt var for 2007 på 190 ooo pg for 2008 på 443 000 kroner. Styret til stiftelsen oppnevnes av byrådet i Bergen. 6
Flere av damene i Frøkenstiftelsens boliger uttrykker nå stor bekymring over stiftelsens framtid. Det er gitt signaler fra swtyret om at stiftelsen må avvikles. Fire av de 28 boligene står tomme og gir dermed ingen inntekter. Det gjelder tre 1-roms og en 2-roms bolig. To av dem (den på 2 rom og en av 1-roms-boligene) har stått tomme helt siden sommeren 2009. Det har i årevis vært strid om skjebnen til stiftelsen, fordi eiendomsselskapet Tellus, som eier de øvrige ¾ av gården og som har sterke kapitalinteresser i ryggen, har ønsket å skaffe seg kontroll over hele gården. Som dominerende eier kan Tellus selvsagt sette ulike former for press på stiftelsen, bl.a. ved å prøveå presse gjennom planer som ikke er i stiftelsens interesse. Det er viktig at styret og Bergen kommune ikke bøyer av for slikt press men ivaretar stiftelsens formål. Vil Byrådet gå inn i saken med sikte på å sørge for at stiftelsen fortsatt skal kunne tilby boliger til rimelig leie til enslige eldre damer i Bergen, i tråd med sitt formål?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 35. Fra Geir Kaland (H): "Vårt gamle rådhus burde være et av byens smykker og stolthet. Slik det fremstår nå kan vi ikke si det bærer preg av det, men mer av slitasje. Det flasser og det er flekker av forskjellig karakter over hele bygget. Dette kommer spesielt til syne i forbindelse med fuktig vær. Så vidt jeg forstår har det for noen år siden blitt gjennomført omfattende restaureringsarbeid på fasadene, men at disse arbeidene har begrenset holdbarhet pga antikvariske krav. Det har kommet meg for øret at byens guider nå prøver å unngå å kjøre forbi Gamle Rådhus slik det nå fremstår. De er rett og slett litt flau om jeg oppfatter dem korrekt. Har byråden noen konkrete planer for videre restaurering av bygget? Finnes det i det minste noen enkle grep som kan gjøres slik at det fremstår mer som et smykke, hvilket bygget fortjener?" Byråd Harald Viktor Hove besvarte spørsmålet. 36. Jørn Eggum (A): "Det føles en smule rart å må benytte bystyrets talerstol for å kunne få svar på hvem som skal gjøre hva i kommunen og hvilken avdeling som er ansvarlig for at bystyrevedtak blir fulgt opp og gjennomført. Stiftelsen Fairtrade Norge sitt kontor i Oslo har fått e-post fra byrådsleders avdeling hvor det presiseres at det er bystyrets kontor som er ansvarlig for å følge opp bystyrevedtak. Jeg har fått til svar gjennom våre heltidspolitikere som har forespurt bystyredirektøren, at han ikke kan se at bystyret har ansvar for mer enn å utnevne to politikere til utvalget som skal jobbe med saken. 7
Det vil dessuten være svært lite formålstjenlig å plassere sekretariatet på bystyresiden. Innkjøpsavdelingen ligger under byrådet og det er byrådet som er delegert ansvar for den løpende driften av kommunen. Det er viktig at vi klarer som det står i saken at kommunens bidrag kan være å legge til rette for en arena hvor Fairtrade perspektivene videreutvikles. En arena hvor ulike interessegrupper kan møtes og stimulere hverandre for å vedlikeholde og øke oppmerksomheten etisk handel i bysamfunnet. Spørsmål: 1. Hvem er ansvarlig for at dette bystyrevedaket gjennomføres i tråd med bystyrets intensjon? 2. Vil byrådsleders avdeling innkalle å legge til rette for en arena der de organisasjoner som ønsker å engasjere seg i arbeidet for en mer rettferdig handel, kan delta for å skape en økt oppmerksomhet mot etisk eller rettferdig handel". Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 68-10 Interpellasjoner til møte 220310. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 68-10: 8. Fra Torstein Dahle (R) - første gang fremmet 220210: "Situasjonen i Bergen og Omland havnevesen og Bergen kommunes rolle. De siste årene har det utviklet seg en kraftig konflikt i Bergen og Omland havnevesen (BOH) og mellom BOH og Bergen kommune. Konflikten toppet seg i begynnelsen av februar da havnedirektøren ble tvunget til å gå av etter forutgående granskning. Etter min mening er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved den fremgangsmåten Bergen kommunes representanter i havnestyret har valgt. Det gjelder: Å involvere en av eierne, nemlig Bergen kommune, i granskningen, herunder å la denne eieren betale for rapporten samt å gjøre rapporten tilgjengelig for samme eier før den blir presentert for havnerådet. Å innsette styrets leder, som også er ordfører i Bergen, som midlertidig leder for havnevesenet. Å innsette en ansatt i Bergen kommune som midlertidig direktør for havnevesenet. Denne personen er åpenbart inhabil som tidligere involvert i saksbehandling vedrørende BOH i Bergen kommune. På denne bakgrunn ber jeg byrådet og ordføreren om å redegjøre for sin befatning med denne saken, herunder klargjøre på hvilket grunnlag Bergen kommune har opptrådt som oppdragsgiver og betaler for granskingen av det interkommunale samarbeidet som BOH er, samt hvilken rolle byrådet har spilt når en ansatt i Bergen kommune har gått inn i funksjonen som midlertidig direktør i BOH - i en situasjon der det er sterkt motstridende interesser mellom BOH og Bergen kommune om eiendommer mv. Jeg ber også om at det blir redegjort for hvilken kontakt Bergen kommune har hatt med de andre eierkommunene Askøy, Austrheim, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund 8
og Øygarden, samt Hordaland fylkeskommune. Har Bergen kommunes initiativ skjedd i forståelse med de øvrige deltakere i dette interkommunale samarbeidet? Granskingsrapporten peker på en rekke alvorlige forhold, bl.a.: Tidligere rapporter og varslinger om kritikkverdige forhold i virksomheten er ikke fulgt opp. Avvik i forhold til anskaffelser Avvik i forhold til arbeidsmiljøloven og overtid Styret og de enkelte styremedlemmer har selvsagt et ansvar for at lov og forskrift følges, og styrets medlemmer har plikt og rett til å sette seg inn i hvorvidt virksomheten ivaretar de krav som lov og forskrift stiller. Når styremedlemmer uttaler at de ikke har visst om overtidsbruken selv om det klart fremkommer av styrepapirene, er det sterkt kritikkverdig. Bystyret velger 10 av 21 medlemmer av havnerådet, som igjen velger havnestyret med unntak av arbeidstakernes representant. Etter vedtektene velges 3 av havnestyrets medlemmer etter forslag fra Bergen kommune. Bystyret kan ikke forholde seg til havnedirektøren som eventuell adressat for avvik i henhold til lov og forskrift. For bystyret gjør det ingen forskjell om direktøren og eventuelt andre er gått av. Disse avvikene er havnestyrets ansvar, og bystyret kan derfor ikke slå seg til ro med at noen har funnet en syndebukk. Den overordnet ansvarlige i denne sammenhengen er havnestyret." Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 9. Fra Petter Kvinge Tvedt (FrP) og Liv Røssland (FrP): "Bedre opplæring for nyankomne minoritetselever Det har de siste ukene vært rapportert flere alvorlige episoder ved Nygård skole. Blant annet er det meldt om en rekke volds episoder på skolen og uttalelser fra bekymrede foreldre som frykter for barnas sikkerhet ved skolen. Situasjonen er uten tvil urovekkende. Nygård skole er den eneste mottaksskolen i Bergen. Det gjør skolen til en av landets største skoler for minoritetselever og den huser om lag 199 barn fra 1-10.klasse. Det er en kjent problemstilling at elever som kommer til skolen har ulik og mangeartet bakgrunn. Noen har hatt tilnærmet ordinær skolegang, mens andre ikke har fått et slikt tilbud. For praktisk talt alle mangler helt grunnleggende kunnskaper i norsk. Mange av dem som går på skolen bærer også med seg en svært tung bagasje fra sine hjemland. Til sammen er alt dette med å skape utfordrene konflikter, og det gjør situasjonen som nå oppleves på Nygård skole spesiell og vanskelig. Mens Bergen har valgt å ha en stor mottaksskole for minoritetsspråklige har andre storbyer har valgt en annen organisering. For eksempel har Oslo kommune valgt en organisering med regionale mottaks-/ alfabetiseringsgrupper. Andre kommuner har en ordning med to- eller flerkulturelle klasser. Det betyr at eleven begynner i en klasse med andre norske barn med en gang, og gis særskilt tilrettelagt opplæring og hjelp med språket. I Osloskolen organiseres undervisningen av minoritetsspråklige elever ut fra hovedprinsippet om at undervisningen må tilrettelegges slik at elevene raskest mulig lærer norsk slik at de kan følge vanlig undervisning i Osloskolen. Det finnes 13 mottaksgrupper og 1 alfabetiseringsgruppe på ungdomstrinnet. Elever som skal begynne på 1. og 2. trinn, skal gå i ordinær gruppe ved bostedsskolen. Elever som etter alder tilhører 2. trinn og som kommer til landet svært sent i skoleåret, kan eventuelt begynne i mottaksgruppe. Elever som skal gå på 3.trinn, kan begynne i mottaksgruppe. Tilbud om 9
alfabetiseringsgruppe gis ikke til elever på 3. trinn. Elever som ikke har skolegang fra hjemlandet, begynner i alfabetiseringsgruppe. Elever med skolegang fra hjemlandet, kan begynne i mottaksgruppe. De siste ukers medieoppslag om Nygård skole uttrykker uro over effekter og utslag knyttet til dagens ordning med en mottaksskole for minoritetsspråklige elever. Når man samler alle nyankomne minoritetselever på en skole er dette med til å hindre integrering, og mye tyder på at en ordning mer i retning av den som føres i Oslo er en bedre vei å gå. Mange elever fra denne gruppen elever som går på Nygård skole dropper også ut av skolen, spesielt overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er kritisk. Årsakene er i første rekke at de ikke behersker norsk i tilstrekkelig grad og at de dermed mister mye undervisning også innenfor andre viktige fagområder. FrPs bystyregruppe har ved en tidligere anledning tatt opp dette sakskomplekset i budsjettavtalen med byrådet i forbindelse forslaget om å etablere et forsøksprosjekt med styrket tospråklig undervisning. Der minoritetselever på enkelte utsatte skoler (jfr. Levekårsundersøkelsen) etter søknad gis styrket tospråklig undervisning i basisfagene. I henhold til gjeldende regelverk skal elevene være 1 år på Nygård skole før hun eller han overføres til ordinære klasser. I særlige tilfeller hvor eleven er analfabet gis det opptil 2 års undervisning. Etter interpellantens syn vil det være naturlig å se en omlegging av ordning med mottaksskole til opplæringen i mottaksklasser ved bostedsskolen i sammenheng med en styrke tospråklig undervisning. Det kan for eksempel innebære elevene får et lengre opphold i mottaksklassene en hva som tilbys på Nygård skole i dag og/eller gis en styrket tospråklig undervisning når de overføres til ordinære klasser. Spørsmål: 1. Vil byrådet ta initiativ til at vurdere dagens ordning når det gjelder mottaksskole på Nygård skole legges om slik at elevene får mulighet til å være i mottaksklasse ved bostedskolen og/eller gis en styrket tospråklig undervisning til elevene behersker norsk f.eks. på nivå 3? Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 69-10 Svar på spørsmål og anmodninger Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 69-10: Saken inneholder en opplistning av svar på spørsmål og anmodninger til Bystyrets kontor. 70-10 Sotrasambandet - forholdet til vedtatt planprogram og trasealternativ som skal vurderes i revidert kommunedelplan Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 70-10 og 71-10 og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune beklager regjeringens avgjørelse om ikke å utrede undersjøisk tunnel som ett av alternativene i kommunedelplanen. 2. Følgende alternativer innarbeides i kommunedelplan for nytt Sotrasamband: 10
Konsept F Alternativ C7 med tunnel fra brofestet i Drotningsvik til Storavatnet og kryss i Drotningsvik og Knarrevik utredes. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. Konsept J Utvidelse av eksisterende veg til 4 felt og ny 2-felts bro med reserverte traseer (felt) for kollektivtrafikken. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. 3. Byrådets kommentarer utgjør Bergen kommunes øvrige merknader til Statens vegvesens notat datert 25. november 2009. 4. Planområdet utvides til Liavatnet. I tillegg til å utrede egne traseer for kollektivtransporten, må det også utredes nye tunnelløsninger for den øvrige vegtrafikken. Disse utredningene skal innarbeides i kommunedelplan og konsekvensutredning. 5. Planprogram for nytt Sotrasamband, vedtatt av byrådet 2. juli 2008, tas opp til ny behandling så langt det kreves for å utvide planområdet til Liavatnet. Merknad med flertall fremsatt i bystyret Ruth Grung fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, R, Sp, Pp og UAV: "Bystyret viser til Statens Vegvesen sin kapasitetsanalyse fra juni 2008, der de konkluderer med at Olsvik-krysset må fjernes som konsekvens av den økte trafikken fra vest. Dette vil medføre at lokaltrafikken fra Olsvik vil måtte kjøre gjennom Loddefjord sentrum for å komme på stamveien ved Liavatnet. Laksevåg bydel skårer lavt på levekårsundersøkelser. Bystyret kan derfor ikke akseptere en løsning på nytt Sotrasamband som medfører økt biltrafikk inn mot Loddefjord sentrum. Merknader med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Dag Skansen fremsatte følgende merknad på vegne av H som også fikk tilslutning fra A, FrP, SV, KrF, V og Sp: "Vegmyndighetene er etter reglene i Saksforskriftens 7 unntas fra Plan- og bygninglovens regler om saksbehandling og kontroll. Dette forutsetter at veganlegget etter denne bestemmelsen skal være detaljert avklart i gjeldene reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Komite for miljø og byutvikling mener det vil være en styrke for arbeidet med Sotrasambandet at det innhentes uavhengig kontroll gjennom planprosessen for å sikre robuste og fremtidsrettede løsninger. Spesielt ønsker Komite for miljø og byutvikling fokus på forhold knyttet til dimensjonering av veinettet og eventuelle avvik fra standarder og sikkerhetsforskrifter." Ruth Grung (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra H, SV, KrF, V og Sp: "Konkurransedyktig kollektivtransport rekkefølgebestemmelse for kollektiv inn mot sentrum Kollektivtrafikken skal ta trafikkveksten inn mot Bergen sentrum. Komité for miljø og byutvikling ønsker ikke en veiutbygging som medfører økt vekst i biltrafikken inn mot 11
sentrum og de folkerike områdene i Laksevåg og Loddefjor senter. Et konkurransedyktig kollektivtilbud fra Storavatnet inn mot Puddefjordsbroen skal være på plass før nytt Sotrasambandet åpner. Komiteen ser det som avgjørende at man i det videre arbeidet legger større vekt på hvordan kollektivtransport skal bli et reelt og konkurransedyktig alternativ til bruk av bil mellom Bergen og kommunene vest for Bergen. En ber også om at det blir etablert et godt gang- og sykkelvegnett mellom Laksevåg bydel og Sotra." Ruth Grung (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF og Sp: "Rekkefølgebestemmelse Ringveg Vest Komiteen mener at Ringveg Vest byggetrinn II må ferdigstilles før nytt Sotrasamband åpner." Ruth Grung (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og Sp: "Planprosessen Komiteen beklager prosessen som har vært rundt Sotrasambandet. Selv om intensjonen var å få fortgang i prosessen, så ser vi det som svært uheldig at ikke lokaldemokratiet har fått delta mer aktivt i prosessen og gitt mulighet til å ta stilling til de to hovedalternativene bro og undersjøisk tunnel. Vi vil derfor anbefale at myndighetene i fremtiden legger opp til bedre prosesser som sikrer lokalpolitisk forankring av så viktige samferdselsprosjekter, i tråd med intensjonene i planloven." Bystyrets behandling: Johan Jakob Horn (H) er 20%- aksjonær i et industriselskap som eier gamle fabrikkbolighus i Knarrevik på Sotra-siden. Et av de aktuelle alternativene for trasevalg kan berøre disse husene. Horn ble kjent inhabil etter forvaltningsloven 6, 2. ledd da Komite for miljø og byutvikling behandlet sakene 11. februar og 11. mars. Bystyret fant Johan Jacob Horn inhabil til å delta i behandlingen av sakene også i bystyret. Halfdan Wiberg jr.(h) møtte Følgende representanter tok ordet: Dag Skansen (H), Ruth Grung (A), Tor A. Woldseth (FrP), Åge Chr. Jacobsen (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Torstein Dahle (RV), Haakon Lønning Aarø (Sp), Frank W. Hansen (Pp), Terje Ohnstad (A), Terje Walter Gilje (KrF) og Ove Sverre Bjørdal (Sp) Sara Henriksen (V) fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Sak 70-71/10 om Sotrasambandet utsettes i påvente av oppdatert informasjon i forhold til den tilbakeholdte rapporten om nye trafikkprognoser" Sara Henriksens utsettelsesforslag fikk 4 stemmer (V) og var dermed falt. 12
Ruth Grung (A) fremsatte følgende alternative forslag til pkt 1: "Bergen Bystyret er opptatt av å få på plass et fremtidsrettet fastlandssamband mellom Sotra og Bergen. Løsningen må ivareta tre overordnede hensyn. Det nye sambandet skal gi Sotra og Øygarden mulighet til å videreutvikle sitt potensial innen næring og boligbygging, løsningen må skjerme de folkerike boområder i ytre Laksevåg, og kollektiv skal være hovedløsningen for persontransport inn mot sentrum." Åge Chr. Jacobsen (SV) tok opp igjen Lillian Bloms tilleggsforslag pkt. 2, fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: "Konsept J: Utvidelse av eksisterende veg til 4 felt og ny 2-felts bro med reserverte traseer(felt) for kollektivtrafikken. Det utredes med tilpasning for bybane og gang-sykkelfelt på ny 2-felts bro, utredningen må videre vise blandet kollektivtrafikk på ny bro etter mønster fra Kaigt. Konsept F: Alternativ C7 utredes med tunnel på Bergenssiden til Storavatnet og krtss i Drotningsvik og Knarrevik. Den gamle broen brukes til lokal trafikk, men det utredes en tilpasning til en framtidig bybane. Den nye broen utredes videre med to rene kollektivfelt og gang- og sykkelfelt. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre." Åge Chr. Jacobsen (SV) tok opp igjen Lillian Bloms tilleggsforslag, fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: "Utredningene må vise fremtidige driftskostnader for samtlige prosjekt." Votering: Ruth Grung alternative forslag pkt. 1 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt 1 ble vedtatt med 44 stemmer (H+FrP+KrF+V+R+Pp+UAV). Innstillingens pkt. 2-5 ble vedtatt med 63 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+Sp+UAV). Åge Chr. Jacobsens tilleggsforslag til pkt 2 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Åge Chr. Jacobsens tillleggsforslag fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet sakene i møtet 110310 sak 109-10 og 110-10 og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. 13
Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling Ruth Grung (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "Verne Loddefjord Senter og boligområdene langs RV 555 Komité for miljø og byutvikling ber om at det utredes ulike alternativer som hindrer at gjennomgangstrafikken mellom Sotra, Askøy og Bergen belaster lokalvegnettet. Løsningene for lokaltrafikken må heller ikke medføre økt biltrafikk inn mot Loddefjord senter. Komiteen ber om at en lang tunnel fra brofeste i Drotningsvik til Liavatnet/Ringveg Vest utredes. En slik tunnel vil avlaste krysset ved Storavatnet og bomiljøene langs dagens RV 555 -Tjønnveien borettslag, del av Frieda Fasmersvei og del av Kjøkkelvikvei og nedre del av Brønndalen. En slik løsning vil skjerme store bomiljøer for støy og annen forurensning fra transport samt bidra til å redusere gjennomkjøring i Loddefjorddalen mellom Storavatnet og Vestkanten. En lang tunnel til Liavatnet vil være en naturlig sammenkobling med Ringveg Vest med forbindelse sørover til Fyllingsdalen, Kokstad og Flesland. Komiteen ber også om at man utreder alternative løsninger der trafikken fra Askøy går utenom krysset i Storavatnet, med tunnel til Liavatnet. Løsningene må også drøfte forholdet mellom gjennomgangstrafikk og lokal trafikk samt konsekvenser for kollektiv ved ulike alternativer på- og avkjørsler i og utenfor tunnel. Komiteen forutsetter at det tidlig gjøres gode analyser i det videre planarbeidet vedrørende lysforhold, støy og andre forhold for beboere som blir berørt av planforslaget, spesielt ved brofestet i Drotningsvik." Ruth Grung (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A: "Plassering av bomstasjoner Eventuelle bomstasjonene for å finansiere Sotrasambandet bør plasseres ved kommunegrensen, midt på broen. Det er urimelig at lokalbefolkningen på Laksevåg skal betale for trafikkløsninger som følge av økt aktivitet skapt på øyene i vest. Ruth Grung (A) fremsatte følgende merknad på vegne av A som også fikk tilslutning fra SV og Sp: "Byrådets passivitet Ap beklager den passivitet som byrådet har utvist i forhold å få på plass en fremtidsrettet trafikkløsning mot øykommunene i vest. Byrådet har verken evnet å få til en konstruktiv dialog med nabokommunene eller være på offensiven for å ivareta innbyggerne i Laksevåg bydel sine interesser, samt kollektiv utfordringene inn mot sentrum. Det var først på overtid at byrådet gjennom en tillegginnstilling utvidet planområdet til å omfatte Loddefjord senter og de folkerike boområdene mellom Storavatnet og Liaflaten. Vi konstaterer at byrådet fortsatt velger å bruke all sin energi på å kritisere regjeringen fremfor å utvikle byen og regionen." Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 110210 sak 70-10 og fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av en repr fra hvert parti som har som mål å utarbeide et forslag til felles innstilling til komiteen. 14
Fyllingsdalen bydelsstyre behandlet sakene i møtet 170210 sak 13-10 avga følgende uttalelse: Fyllingsdalen bydelsstyre tar sak om Sotrasambandet til orientering. FYBS støtter forslaget om en utvidelse av planområdet til Liavatnet. FYBS vil fremheve nødvendigheten av et Ringveg II - byggetrinn ferdigstilles før nytt Sotrasambandet åpner. FYBS vil også peke på nødvendigheten av at Bjørgeveien så langt mulig utvides for å etablere midlertidige kollektivfelt, som etter åpningen av Ringveg II tilbakeføres til gang/sykkelvei. Det er nødvendig både på kort og lang sikt å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Rutetilbudet på strekningen Loddefjord- Kokstad/Sandsli/Flesland må også styrkes. Laksevåg bydelsstyre behandlet sakene i møtet 160210 sak 12-10 og avga følgende uttalelse: 1. Laksevåg bydelsstyre beklager at regjeringen v/ Samferdselsdepartementet velger å ikke utrede et tunnelalternativ for Sotrasambandet. 2. Laksevåg bydelsstyre viser til byrådssak 25/10 og 70/10 om de ulike alternativene. Bydelsstyret slutter seg til byrådets forslag om at alternativ C7/C9 ikke utredes videre. Begrunnelsen er at dette alternativet vil påføre lokalmiljøet i Drotningsvik og bomiljøet mellom Drotningsvik og Storavatnet uakseptable ulemper. 3. Laksevåg bydelsstyre viser til byrådssak 70/10, nytt punkt 4 og 5. Laksevåg bydelsstyre vil sterkt anbefale at Sotrasambandet leddes i en lang tunnel mellom brofestet i Drotningsvik og Liavatnet/ kryss for Ringveg vest. Begrunnelsen er: a. En lang tunnel vil avlaste krysset ved Storavatnet i forhold til lokaltrafikk og trafikken fra Askøy. b. Bomiljøet langs dagens RV 555 (Tjønnveien borettslag, del av Frieda Fasmersvei, del av Kjøkkelvikvei og nedre del av Brønndalen) vil ikke få en vesentlig økning av støy/ annen forurensning. c. Det vil bli vesentlig mindre gjennomkjøring i Loddefjorddalen mellom Storavatnet og Vestkanten. d. En lang tunnel til Liavatnet vil være en naturlig sammenkobling med Ringveg vest med forbindelse sørover til Fyllingsdalen, Kokstad og Flesland. 4. Laksevåg bydelsstyre ber om at det i det videre arbeidet legges stor vekt på en god og fremtidsrettet kollektivløsning i det nye Sotrasambandet. Kollektivløsningen må bli så god at bruk av privatbil ikke kan konkurrere med et kollektivt reisetilbud mellom Bergen og kommunene vest for Bergen. 5. Laksevåg bydelsstyre ber om at det blir etablert et godt gang- og sykkelvegnett i den nye forbindelsen mellom Laksevåg bydel og Sotra. 6. Laksevåg bydelsstyre forutsetter at det tidlig gjøres gode analyser i det videre planarbeidet vedrørende lysforhold, støy og andre forhold for beboere som blir berørt av planforslaget, spesielt ved brofestet i Drotningsvik. 15
Robert Misund (SP) fremsatte følgende protokolltilførsel: Laksevåg bydelsstyre foreslår på det sterkeste at eksisterende bro og veinett i området mellom Storavatnet og eksisterende bro blir forbeholdt kollektivtrafikk. Partiene V og SP sluttet seg til protokolltilførselen. Forslag til innstilling til bystyret: 1. Bergen kommune beklager regjeringens avgjørelse om ikke å utrede undersjøisk tunnel som ett av alternativene i kommunedelplanen. 2. Følgende alternativer innarbeides i kommunedelplan for nytt Sotrasamband: Konsept F Alternativ C7 med tunnel fra brofestet i Drotningsvik til Storavatnet og kryss i Drotningsvik og Knarrevik utredes. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. Konsept J Utvidelse av eksisterende veg til 4 felt og ny 2-felts bro med reserverte traseer (felt) for kollektivtrafikken. Øvrige alternativer forkastes og utredes ikke videre. 3. Byrådets kommentarer utgjør Bergen kommunes øvrige merknader til Statens vegvesens notat datert 25. november 2009. 4. Planprogram for nytt Sotrasamband, vedtatt av byrådet den 2. juli 2008, tas ikke opp til ny behandling. 5. Byrådet ber om at forhold knyttet til trafikale utfordringer på strekningen Storavatnet via Laksevåg mot sentrum belyses i konsekvensutredningen, og tas med i utredningen om regionpakken for Bergensregionen. 71-10 Tilleggssak- Sotrasambandet - forholdet til vedtatt planprogram og trasealternativ som skal vurderes i revidert kommunedelplan Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 71-10: Saken utgår og inngår som en del av B.sak 70-10. 72-10 Behandling av forprosjekt for biogassanlegg i Bergen kommune. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 72-10 og fattet følgende vedtak: 1. På bakgrunn av saksutredningen og fagnotat med vedlegg plasseres biogassanlegget i Rådalen på eksisterende tomt for slamanlegget. 2. Biogassen som blir produsert skal brukes på den mest miljømessige og økonomiske fordelaktige måte. Det legges til grunn at biogassanlegget tar høyde for alternativ energibruk dersom energisituasjonen i Bergen endrer seg. 16
Komiteen ber byrådet gå i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å tilrettelegge for at biogass skal brukes som drivstoff i transportsektoren 3. Bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs. Biogassanlegget må utformes for å optimalisere miljø og klimaeffekter og bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs." 4. Bystyret ber om å bli holdt løpende orientert om saken. 5. Bystyret ber byrådet snarest fremme en ny sak om eier- og driftsorganisasjon for biogassanlegg i Bergen", basert på erfaringer fra vellykkede driftsmodeller for tilsvarende anlegg i Norge og Sverige. Merknad med mindretall fremsatt i bystyret Haakon Lønning Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R: "Bergen bystyre føreset at biogassalegget ikkje nyttar drikkevatn i avvatningsprosessen." Merknad med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling 110310 Geir Steinar Dale fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og Sp: "Komiteen ber byrådet arbeide for at BIR tilrettelegge for behandling av våtorganisk avfall i tilknyting til det planlagte biogassanlegget i Rådalen." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Bjørn Frode Schjelderup (H), Geir Steinar Dale (A), Tor A. Woldseth (FrP), Trygve Birkeland (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Torstein Dahle (R) og Haakon Lønning Aarø (Sp). Geir Steinar Dale (A) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret ber byrådet snarest fremme en ny sak om eier- og driftsorganisasjon for biogassanlegg i Bergen", basert på erfaringer fra vellykkede driftsmodeller for tilsvarende anlegg i Norge og Sverige" Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Geir Steinar Dales tilleggsforslag ble vedtatt med 59 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Sp+Pp+UAV). Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 110310 sak 111-10 og avga følgende innstilling: 1. På bakgrunn av saksutredningen og fagnotat med vedlegg plasseres biogassanlegget i Rådalen på eksisterende tomt for slamanlegget. 17
2. Biogassen som blir produsert skal brukes på den mest miljømessige og økonomiske fordelaktige måte. Det legges til grunn at biogassanlegget tar høyde for alternativ energibruk dersom energisituasjonen i Bergen endrer seg. Komiteen ber byrådet gå i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å tilrettelegge for at biogass skal brukes som drivstoff i transportsektoren 3. Bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs. Biogassanlegget må utformes for å optimalisere miljø og klimaeffekter og bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs." 4. Bystyret ber om å bli holdt løpende orientert om saken. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 110210 sak 69-10 og fattet følgende vedtak: Saken utsettes for befaring. Fana bydelsstyre behandlet saken i møtet 190110 sak 11-10 og avga følgende uttalelse: Bydelsstyret i Fana ser positivt på at det etableres et biogassanlegg i Rådalen. Med et biogassanlegg i Rådalen vil man få nyttiggjort seg av den økende mengde kloakkslam på en mer miljøvennlig måte og man vil slippe å sende avfall fra fiskeforedlingsindustrien til Danmark. Det er viktig at fylkeskommune og Skyss fortsetter med å bruke de 81 naturgassbussene som nå er i Bergen. Disse bussene bruker den samme infrastrukturen som er nødvendig for å bruke biogass. Den teknologisk utviklingen innenfor bruk av biogass skjer raskt. Bruk av biogass er den mest effektive måten å redusere CO2 utslipp på. Særlig i bykjernen er det viktig å utnytte biogassen slik at man reduserer utslipp av CO2 annen forurensning fra transportsektoren. Vinterens erfaringer med et giftlokk over sentrum viser at man må tenke langsiktig for å redusere forurensning. Ved å legge forholdene til rette for bruk av biogass i transportsektoren vil man bidra til et mer klimanøytral transportsektor i Bergen. Samlokalisering av biogassanlegget med et fremtidig bussanlegg i Rådalen, bedrer forutsetninger for å bruke biogass i bussene. Fana bydelsstyre forutsetter at bussannlegget til Skyss i Krokeidevegen blir flyttet til eller blir plassert i nærheten av biogassanlegget. Fana bydelsstyre ber om at byrådet tar kontakt med Hordaland fylkeskommune får å få satt i gang en prosess som setter fortgang i arbeidet med flytting av bussanlegget i Krokeidevegen. Fana bydelsstyre ber videre om at tomten som i dag benyttes til bussanlegg blir kjøp av Bergen kommune fra Hordaland fylke til bruk til seniorboliger i Fana. Fana bydelsstyre slutter seg til byrådets innstilling til bystyret. 18
Byrådet innstiller bystyret å fatte følgende vedtak: 1. På bakgrunn av saksutredningen og fagnotat med vedlegg plasseres biogassanlegget i Rådalen på eksisterende tomt for slamanlegget. 2. Biogassen som blir produsert skal brukes på den mest miljømessige og økonomiske fordelaktige måte. Det legges til grunn at biogassanlegget tar høyde for alternativ energibruk dersom energisituasjonen i Bergen endrer seg. 3. Bioresten skal behandles med mest mulig gjenbruk av bioresten som en ressurs. 73-10 Bergen og Omland havnevesen - salg av Gassverktomten Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 73-10 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til Bergen og Omland havneråds vedtak av 10.12.09 om salg av Gassverkstomten (arealene S2, M og AT4 i reguleringsplan 15290200) til BiR AS for kr. 6,5 mill. 2. Bystyret forutsetter at tomten selges med en fortjenesteklausul som sikrer at tomtens verdiøkning ved eventuelt videresalg eller kommersiell utnyttelse kommer dagens eier(e) til gode. 3. Oppgjøret mellom havnevesenet og Bergen kommune utstår til det pågående prosjektet for avklaring av eiendomsforholdene mellom bykassen og havnekassen er sluttført. Merknad med mindretall fremsatt i bystyret Tina Åsgård fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra R: "Bystyret mener at bruk av gassverktomten bør ses i sammenheng med hvordan Dokkenområdet skal utvikles i fremtiden, og understreker betydningen av at innbyggerne i området blir tatt aktivt med i denne prosessen. Disse prosessene burde være avklart før en velger å selge tomter i området til andre aktører." Merknader med flertall fremsatt i Komite for finans Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, SV, V, R og Sp: "Bystyret er positiv til et salg av nevnte eiendom til BIR. Bystyret viser til at boss-sug prosjektet er et meget viktig miljø- og byutviklingsprosjektet for Bergen. Det er av stor samfunnsmessig betydning at prosjektet realiseres hurtig, og den utpekte tomten synes å være den eneste realistiske lokalisering for prosjektet." Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, V, Sp og Pp: "Bystyret er gjort kjent med planene til Ispoli Helse. Bystyret ber om at BIRs styre vurderer muligheten for å innpasse Ispoli Helses prosjekt, eller andre prosjekter, i videreutviklingen av tomten. Det er ønskelig å oppnå en god utnyttelse å så sentrumsnære arealer, men det er en forutsetning at dette ikke kommer i konflikt med eller fortrenger noen del av bossug-anlegget. 19
Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, SV, V, R og Sp: "Videre mener Bystyret at Bykassen og Havnekassen bør sikre seg en fortjenestefordelingsklausul i avtalen med BIR, slik at dersom BIR videreselger eller på annen måte utnytter arealene kommersielt, skal de tidligere eierne ha del i denne verdiøkningen." Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF, V og Sp: "Bystyret har merket seg at Ispoli Helse AS ønsker å etablere seg på gassverkstomten. Bystyret har ingen innvendinger mot at Ispoli Helse AS kan inngå en avtale med BIR AS om en fellesutnyttelse av gassverkstomten - dersom dette kan realiseres innenfor de planer BIR AS har for bygging av et bossug på tomten." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Hilde Onarheim (H), Terje Ohnstad (A), Øistein Christoffersen (FrP), Tina Åsgård (SV), Terje Walter Gilje (KrF), Anders Skoglund (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Frank W Hansen (Pp), Christoffer Andreas Brun (H) og Haakon Lønning Aarø (Sp). Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende utsettelsesforslag: 1. "Saken utsettes i påvente av en redegjørelse vedrørende trafikk- og støybelastning ved etablering av BiRs planlagte terminaler for mottak av avfall fra bossnettet, samt alternativ plassering av anlegget. 2. Bergenhus bydelsstyre gis mulighet til å avgi uttalelse i saken før komité- og bystyrebehandling." Tina Åsgårds utsettelsesforslag, fikk 8 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Frank W. Hansen (Pp) tok opp igjen sitt alternative forslag fremsatt i Komite for finans: 1. "Bystyret utsetter salget av gassverkstomten. 2. Gassverkstomten legges ut for salg på det åpne marked der det legges foretningsmessige prinsipper til grunn for valg av kjøper." Anders Skoglund (V) tok opp igjen alternativt forslag fra V og Sp, fremsatt i Komite for finans: 1. "Bystyret ber om at byrådet/bergen Havnevesen går i forhandlinger med Ispoli Helse AS om det fremsatte tilbudet om å kjøpe en del av gassverkstomten. 2. Byrådet legger frem ny sak for bystyret om resultatet av disse forhandlingene samt om hvilket formål Ispoli Helse AS ønsker å benytte tomten til. 20
En forutsetning for et eventuelt salg at er at BIR sikres nødvendig areal til etablering av sitt bossuganlegg. Det forutsettes at dette ikke vil forsinke etableringen av et bossuganlegg i vesentlig grad. En fremforhandlet løsning med Ispoli Helse AS skal være i samsvar med den reviderte kommuneplanens arealdel. 3. Byrådet bes om å ta initiativ overfor Bergen og Omland Havnevesen med sikte på å få endelig avklaring av eiendomsforholdene til grunnen i Bergen Havn. For de eiendommene hvor partene ikke kommer til enighet forutsetter Bystyret at spørsmålet løses ved frivillig voldgift. 4. Bystyret forutsetter at en slik avklaring senest kan legges frem for bystyret i første halvår 2011." Terje Ohnstad (A) tok opp igjen pkt. 2 i alternativ forslag fra A og Frp, fremsatt i Komite for finans: "Bystyret viser til at det er startet opp samtaler mellom BOH og Bergen kommune om avklaring av eiendomsforholdene ved Bergen havn. Inntil det foreligger en slik avklaring skal salgssummen overføres til havnekapitalen." Tina Åsgård (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret forutsetter at tomten selges med en fortjenesteklausul som sikrer at tomtens verdiøkning ved eventuelt videresalg eller kommersiell utnyttelse kommer dagens eier(e) til gode. Torstein Dahle (R) tok opp igjen Mathias Hunskår Furevik's tilleggsforslag, fremsatt i Komite for finans: "Oppgjøret mellom havnevesenet og Bergen kommune utstår til det pågående prosjektet for avklaring av eiendomsforholdene mellom bykassen og havnekassen er sluttført." Votering: Frank W. Hansens alternative forslag, fikk 1 stemme (Pp) og var dermed falt. Alternativt forslag fra V og Sp, pkt. 1-4 fremsatt av Anders Skoglund, fikk 7 stemmer (Sp+V+Pp) og var dermed falt. Innstillingen ble vedtatt med 60 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+R+Pp+UAV) Tilleggsforslaget fra A og Frp, fremsatt av Terje Ohnstad fikk 30 stemmer (A+FrP+UAV). Tina Åsgårds tilleggsforslag ble vedtatt med 60 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+R+UAV). Torstein Dahles tilleggsforslag ble vedtatt med 62 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+Sp+R+UAV). 21
Komite for finans behandlet saken i møtet 100310 sak 32-10 og avga følgende innstilling: Bystyret slutter seg til Bergen og Omland havneråds vedtak av 10.12.09 om salg av Gassverkstomten (arealene S2, M og AT4 i reguleringsplan 15290200) til BiR AS for kr. 6,5 mill. Merknad med mindretall fremsatt i Komite for finans Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad: "Bystyret kan akseptere en deling av salgssummen 50/50 mellom bykassen og havnekassen i denne sak. Men bystyret vil peke på at dette ikke danner presidens for den forestående fordeling av eiendommer som pågår gjennom eget prosjekt." Mathias Hunskår Furevik (FrP) fremsatte følgende merknad: "Bystyret viser til at byrådet i brev av 13. februar 2001 fraskrev seg ansvar for bygningen og tomten: «Ut fra vår vurdering er dette et bygg som ikke inngår i den byggportefølje som Bergen Bygg og Eiendom KF har ansvaret for. Bygget har heller ikke vært forvaltet av kommunens tidligere eiendomsavdelinger. Vi har derfor betraktet dette bygget som Havnevesenet sitt ansvarsområde. Vi kan heller ikke se at dette bygget har en fremtidig bruk for den kommunale virksomhet vi har ansvar for å skaffe lokaler til. Bergen Bygg og Eiendom KF er derfor kommet til at vi ikke ønsker å overta noe ansvar eller forpliktelser for dette bygget.» (Notat fra BBE KF til Byrådsavdeling for finans 2. februar 2001, gjengitt i brev fra finansbyråd Trond Tystad 13. februar 2001) Havnestyret vedtok den 21. november 2003 å tilordne bygget havnekassen og eventuelle gevinster fra salg av eiendommen er derfor bykassen uvedkommende. Bystyret ber byrådet undersøke disse forholdene i det pågående avklaringsprosjektet." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til Bergen og Omland havneråds vedtak av 10.12.09 om salg av Gassverktomten (arealene S2, M og AT4 i reguleringsplan 15290200) til BiR AS for kr. 6,5 mill. Salgssummen skal tilordnes bykassen og havnekapitalen med en halvpart hver. Det delegeres til Byrådet/BKB å gjennomføre transaksjonen. 74-10 Rullering av tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune Bergen bystyre behandlet saken i møtet 220310 sak 74-10 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar saken "Rullering av tiltak og tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune til orientering. 2. Med mål om å redusere antall boligsøkere blant utviklingshemmede vil Bergen kommune i perioden 2013 2015, i budsjettet, vil en ha som ambisjon å bygge ut 50 nye boliger i bofellesskap utover det som er vedtatt i gjeldende budsjett og økonomiplan. 22