Møteinnkalling for Forskingsutvalet Dato: 11.05.2017 Stad: BK 220 VIP
Saksliste Vedtakssaker 15/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Forskingsutvalet 3 16/17 Godkjenning av protokoll fra møte i Forskningsutvalget 3/2017 4 17/17 Møteplan Forskningsutvalget høst 2017 13 18/17 Tentativt program for Forskingsdagane 2017 ved HVO 14 19/17 Innstilling FoU-prisen 2017 22 20/17 Utkast til FoU-melding for 2016 27 Orienteringssaker 14/17 Fordeling av interne FoU-poeng 2016 63 15/17 Innkomne søknader om FoU-stipend 2018 65
Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 012 Arkivsak-dok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Framlegg til vedtak Innkalling og saksliste blir godkjent 1 Møtedato 11.05.2017
Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 012 Arkivsak-dok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. Møtedato 11.05.2017 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORSKNINGSUTVALGET 3/2017 Framlegg til vedtak Protokollen blir godkjent Vedlegg Protokoll 3/2017 (6.4. 2017) 1
MØTEPROTOKOLL Forskingsutvalet Møtedato: Møtestad: Arkivsak: 06.04.2017 kl. 12:15 BK 220 VIP 15/01148 Møtt: Johann Roppen Odd Ragnar Hunnes Aud Folkestad Kjetil Laurits Høydal Audhild Gregoriusdotter Rotevatn Ellen Lexerød Hovlid Finn Ove Båtevik Anne Sylvi Øie Birgitte Fondevik Erlend Walseth Lisa Storheim Kalvø Karoline Strand Jacob Kjøde Geir Tangen Henriette Hafsaas Tsakos Forfall: Arne Myklebust Inger Marie Okkenhaug Arne Kåre Topphol Protokollførar: Ola Teige 1
SAKLISTE Saksnr Sakstittel Side Vedtakssaker 11/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 2 12/17 Protokoll frå møte i Forskingsutvalet 3.3. (2/2017) 4 13/17 Tildeling av Såkornmidler 2017 5 14/17 Tildeling av små driftsmidlar for 2017-2018 7 Orienteringssaker 11/17 Publiseringspoeng 8 12/17 FoU-pris 2017 8 13/17 FoU-stipend 2018 8 2
11/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak Innkalling og saksliste vert godkjent. Vedtak Innkalling og saksliste vart godkjent. 3
12/17 Protokoll frå møte i Forskingsutvalet 3.3. (2/2017) Framlegg til vedtak Protokollen vert godkjent. Vedtak Protokollen vert godkjent. 4
13/17 Tildeling av Såkornmidler 2017 Kjell L. Høydal, Erlend Walseth, Anne Øie, Ola Teige, Ellen Lexerød Hovlid og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn reiste spørsmål om de var inhabile. Forskningsutvalget fant at Teige og Rotevatn ikke var inhabile. Høydal, Walseth, Hovlid og Øie ble funnet inhabile og deltok ikke i behandlingen av denne saken. Framlegg til vedtak Såkornmidler for 2017 tildeles følgende prosjekter: Navn Prosjektleder Sum: Systematic observation in 1 educational research Siv M. Gamlem (AHL) 40 000 Regional styrking av EU-prosjektet 2 INJECT Ana S. Laws (AKF) 75 000 Brain power and language learning Katrin Lunde(AHL) 80 000 Kåre Heggen (ASH) 75 000 Tor-Johan Ekeland (ASH) 100 000 Thomas Lewe (AMF) Marie Nedregotten Sørbø (AHL) Kristian Fuglseth (AMF) Inger Marie Okkenhaug (ASH) 0 70 000 35 000 50 000 Forskergruppen 10 Matematikkdidaktikk Arne Kåre Topphol (AHL) 50 000 Forskergruppen Jus, etikk og 11 ytringsfrihet i en ny medieorden Paul Bjerke (AMF) 50 000 Intervensjonsprosjekt om utvikling av språkdidaktikk for nynorskelevar 12 på mellomsteget Gudrun Kløve Juuhl (AHL) 58 480 13 Ottoman borderlands Forskingsgruppe for litteratur og 14 musikk Henriette Hafsaas-Tsakos (FADM) Anemari Neple (AHL) 67 000 50 000 3 Forskningsmiljøets bidrag til å 4 konstruere sosialarbeiderutdanning 5 Forskergrupper Ph.d.-program 6 Rethinking memory culture 7 Women writers in history 8 Formidling Forskergruppen Kulturmøter 9 749 480 5
Vedtak Såkornmidlar deles ut i tråd med lista i framlegget til vedtak, med den endringa at prosjekt nr. 13 «Ottoman borderlands» nedprioriterast. 35 000 kr. leggjes til prosjekt nr. 6 «Rethinking memory culture» og 32 000 kr., til prosjekt nr. 7 «Women writers in history». Votering Audhild Gregoriusdotter Rotevatn kom med følgende forslag til vedtak: Såkornmidlar deles ut i tråd med lista i framlegget til vedtak, med den endringa at prosjekt nr. 13 «Ottoman borderlands» nedprioriterast. 35 000 kr. leggjes til prosjekt nr. 6 «Rethinking memory culture» og 32 000 kr., til prosjekt nr. 7 «Women writers in history». Rotevatns forslag ble vedtatt med seks mot en stemme. 6
14/17 Tildeling av Små driftsmidlar for 2017-2018 Ola Teige og Odd Ragnar Hunnes vart kjend ugilde og deltok ikkje i handsaminga av denne saka. Framlegg til vedtak Forskingsutvalet godkjenner framlegg til fordeling av små driftsmidlar for 2017-2018 Vedtak 1. Forskingsutvalet godkjenner framlegg til fordeling av små driftsmidlar for 2017-2018 med unntak av Siv M Gamlem, Katrin Lunde, Arne Kåre Topphol og Thomas Lewe. Desse vart tekne ut fordi dei fekk såkornmidlar 2. Den innsparte summen på kr 52 000 blir overført til styrkingspotten som blei vedtatt i Sak 8/17 til løpande utdeling Votering Vedtaket var samrøystes. 7
Saknr Arkivsak Tittel 11/17 17/00020-13 Publiseringspoeng 12/17 14/00668-10 FoU-pris 2017 13/17 17/00246-3 FoU-stipend 2018 8
Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 012 Arkivsak-dok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. Møtedato 11.05.2017 MØTEPLAN FORSKNINGSUTVALGET HØST 2017 Framlegg til vedtak Forskningsutvalget vedtar følgende for møteplan høsten 2017: Møte 5/2017 31. august. Møte 6/2017 12. oktober Bakgrunn Møteplanen er satt opp slik at møtene i Forskningsutvalget som hovedregel blir avholdt to uker før styremøter ved HVO. Fast møtetid er torsdager kl. 12.15. FoU-administrasjonen foreslår følgende tidspunkter: Møte 5/2017 31. august. Møte 6/2017 12. oktober 1
Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: Arkivsak-dok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. Møtedato 11.05.2017 TENTATIVT PROGRAM FOR FORSKINGSDAGANE 2017 VED HVO Framlegg til vedtak Forskingsutvalet tek orienteringa om Forskingsdagane 2017 til vitande. Vedlegg Notat vedk. Forskingsdagane 2017 (FoU-rådgivar Geir Tangen). Bakgrunn Forskingsdagane 2017 ved HVO vert planlagt gjennomført etter mønster av arrangementet slik det har vore dei siste åra. Nasjonalt tema for Forskingsdagane 2017 er «Verdiar». 1
TENTATIVT PROGRAM FOR FORSKINGSDAGANE 2017 VED HVO Nasjonalt tema: «Verdiar». Stadfesta arrangement: Fredag 22. september 2017 kl.11 Opning av Forskingsdagane 2017 og utdeling av FoU-prisen v/rektor Johann Roppen. Biblioteket, HVO. Laurdag 23. september 2017 kl.12 «12-konsert». Magnar Åm (AKF) og Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda. Volda kyrkje, Volda. Laurdag 23. september 2017 kl. 12-14 «Verdien av koding». Torbjørn Frantsen, AKF. I samarbeid med Kodeklubben Ulsteinvik. Kaarstad 104/108, HVO. Laurdag 23. september 2017 (alternativt søndag 24. september 2017) «Blomsten og bien et verdifullt eventyr». Foredrag/workshop. Eirik Søvik (AHL), Clint J. Perry (Queen Mary University, London) og Anders Nielsen (Universitetet i Oslo). Salen, Ivar Aasen-tunet, Hovdebygda. 1
I samarbeid med Naturvernforbundet i Ørsta og Volda, Friluftsforeninga i Volda og Barnas Turlag Volda/Ørsta. Arrangementet har mottatt arrangementsstøttemidlar frå Noregs forskingsråd (sjå vedlegg 1). Laurdag 23. september 2017 kl. 14-16 «Samfunnshistorisk vandring i Volda». Eivind Indresøvde, Odd Ragnar Hunnes (ASH) m.fl. Tema: «Forsamlingshus i Volda sentrum» Oppmøte v/uppheimsplassen, Volda. Søndag 24. september 2017 kl. 13-16 «Matkultur i Volda Bygdetun». Kari Ryslett og Ammar Eltayeb Ali Hassan, AHL. Volda Bygdetun, Volda. Søndag 24. september 2017 kl. 19 «Litteraturkveld i Ivar Aasen-tunet». «Verdiar i krise. Ekteparet Vesaas.» Anemari Neple (AHL) og Jan Inge Sørbø (ASH). Salen, Ivar Aasen-tunet, Hovdebygda. Måndag 25. september 2017 kl. 14-15 «Verdien av lokal byggjeskikk». Kari Hasle, ASH. I samarbeid med Eldreuniversitetet i Volda og Ørsta. BK 159, HVO. 2
Måndag 25. september 2017 kl. 09-13 Teacher education-conference, AHL. Mieke Lunenberg (Universiteit van Amsterdam), Liv Gjems (Høgskolen i Sørøst-Norge), Bente Vatne (AHL), Torhild Høydalsvik (AHL), Gerd Sylvi Steinnes (AHL) og Peder Haug (AHL). BK 161, HVO. Måndag 25. september 2017 kl.13.15-16 «Verdien av barndom». Vising av filmen «Barndom». Introduksjon av filmen ved filmregissør Margreth Olin (via Skype). Paneldebatt, diskusjon m.v. Bente Vatne, Peder Haug og Elisabeth Welle, AHL. BK 161, HVO. Arrangementet har mottatt arrangementsstøttemidlar frå Noregs forskingsråd (sjå vedlegg 2). Måndag 25. september 2017 kl. 18-19 (alternativt tysdag 26. september kl. 18-19) «Animerte verdiar». Animasjonsfilmkveld på Studenthuset Rokken. Animasjonsfilmar der «verdiar» spelar ei sentral rolle. Gunnar Strøm (AMF) vil setje filmane inn i ein filmatisk og historisk kontekst. Studenthuset Rokken, Volda. Måndag 25. september 2017 kl. 19-20 (alternativt tysdag 26. september kl. 19-20) Pressepub v/ NJS. Studenthuset Rokken. Måndag 25. september 2017 kl. 20 «Mastermøte - Dokumentar og journalistikk». Arrangementet er i samarbeid med Den Norske Dokumentarfilmfestivalen og Doc Lounge. 3
Studenthuset Rokken, Volda. Tysdag 26. september 2017 kl. 10.15-12 «Mastermøte - Undervisning og læring». BK 159, HVO. Tysdag 26. september 2017 kl. 10.15-14 «Samfunnsplanleggingsdagen». IPAS/ASH. BK 161, HVO. Tysdag 26. september 2017 kl.12.15-14.00 «Avhandlingsforum». Fagleg ansvarleg: Kjartan Leer-Salvesen, AHL. Lunsj i BK-kantina kl.11.30 for «Stipendiatforeninga». BK 159, HVO. Tysdag 26. september 2017 kl. 14.30-17.30 «Fagseminar for praksislærarar». AHL. BK 161, HVO. Tysdag 26. september 2017 kl.18.45-19.30 «Verdien av trening». Elisabeth Innselset, AKF. Stamina Trening, Spinneriet, Volda. 4
Måndag 25. september 2017 - tysdag 26. september 2017 «Urørt-seminar». Helga S. Løvoll (AKF), Knut Willy Sæther (AHL) m.fl. Studentar i friluftsliv ved HVO, representantar frå reiselivsnæringa, forvaltning, nasjonale aktørar innan naturbasert reiseliv m.v. Totalt nærare 200 deltakarar. I samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune. Strøm-aud. HVO. Onsdag 27. september 2017 kl. 20 «Onsdagskviss/Forskingskviss». I samarbeid med Studentsamfunnet Volda og Studenthuset Rokken, Volda. Studenthuset Rokken, Volda Torsdag 28. september 2017 kl. 19 Senioruniversitetet i Ulstein. Ulsteinvik. Arrangement under planlegging/vurdering: - «Språk». Birgitte Fondevik og Pål Hamre, AHL. Arrangement med utgangspunkt i antologien «Norsk som dannings- og reiskapsfag» som vert publisert på Det Norske Samlaget i 2017. - «Helse». Bente Hasle og Roar Amdam (ASH), Espen Ervik (Helse Møre og Romsdal), Arne Gotteberg og Renathe Rossi-Kaldhol (Sjustjerna helse og omsorg). - «Barnelitteratur». Liv Kristin Bjørlykke Øvereng og Anne Marta Vinsrygg Vadstein, Nynorsksenteret. - «Humanistisk Uke». Foredrag. I samarbeid med Human-Etisk Forbund Søre Sunnmøre. - Filmvising. Hjørundfjord Filmteater. 5
Vedlegg 1: Gratulerer! Arrangementsforslaget " Blomsten og bien et verdifullt eventyr" har vunnet arrangementsstøttemidler. Juryen fikk i år inn 44 arrangementsforslag. Vi ønsker å støtte så mange som mulig, og har valgt å støtte 22 arrangementer i år, med 600 000 kr totalt. Her er juryens uttalelse om arrangementsforslaget deres: Dette var et arrangementsforslag juryen likte godt! Dere legger opp til formidling av ny forskning, det er selvsagt veldig positivt, og betyr at vi kan lage en god arrangementssak ut av arrangementet. Vi liker også at det er lagt opp til både en fagdel og en allmendel. Juryen har valgt å støtte arrangementet " Blomsten og bien et verdifullt eventyr" med 30 000. Vi forutsetter at midlene går til finansiering av nevnte prosjekt. Blir det endringer i planene, vil vi gjerne høre om det så raskt som mulig. Pengene utbetales på følgende måte: 1. Registrer arrangementet på www.forskningsdagene.no i god til før Forskningsdagene og senest innen 1. september 2017. Trenger du hjelp til dette hjelper vi deg gjerne. 2. Registrer gjerne arrangementet som et event på Facebook, og fortell oss i så fall om det, slik at vi kan dele det på festivalens Facebook-side. 3. Gjennomfør arrangementet. 4. Fyll ut rapporten på tilsendt skjema (vi sender ut dette om et par uker) 5. Rapporten skal sendes inn elektronisk til forskningsdagene@forskningsradet.no innen 31. oktober 2017. 6. Pengene utbetales når rapporten er mottatt. Vi utbetaler ingen penger dersom rapporten kommer inn senere enn 31. oktober 2017. Følg med på frister og annen nyttig informasjon via våre nyhetsbrev, våre arrangør-sider og vår facebookgruppe for arrangører! Lykke til med arrangementet! Vennlig hilsen Forskningsdagene, sekretariatet Norges forskningsråd 6
Vedlegg 2: Gratulerer! Arrangementsforslaget «Verdien av barndom», «Verdien av lek» har vunnet arrangementsstøttemidler. Juryen fikk i år inn 44 arrangementsforslag. Vi ønsker å støtte så mange som mulig, og har valgt å støtte 22 arrangementer i år, med 600 000 kr totalt. Her er juryens uttalelse om arrangementsforslaget deres: Juryen likte søknaden godt. Vi oppfatter arrangementet som målrettet og at man ønsker å nå brukere av barnehageforskningsresultatene, noe som gjør at forskningen tas i bruk. Vi var imidlertid litt usikker på hva dere egentlig ønsket skulle skje på selve seminardagen og om forskningsaspektet kom godt nok frem på filmvisningen. Det er fint om dere får dette med i selve arrangementsutformingen. Juryen har valgt å støtte arrangementet «Verdien av barndom», «Verdien av lek» med 25 000. Vi forutsetter at midlene går til finansiering av nevnte prosjekt. Blir det endringer i planene, vil vi gjerne høre om det så raskt som mulig. Pengene utbetales på følgende måte: 1. Registrer arrangementet på www.forskningsdagene.no i god til før Forskningsdagene og senest innen 1. september 2017. Trenger du hjelp til dette hjelper vi deg gjerne. 2. Registrer gjerne arrangementet som et event på Facebook, og fortell oss i så fall om det, slik at vi kan dele det på festivalens Facebook-side. 3. Gjennomfør arrangementet. 4. Fyll ut rapporten på tilsendt skjema (vi sender ut dette om et par uker) 5. Rapporten skal sendes inn elektronisk til forskningsdagene@forskningsradet.no innen 31. oktober 2017. 6. Pengene utbetales når rapporten er mottatt. Vi utbetaler ingen penger dersom rapporten kommer inn senere enn 31. oktober 2017. Følg med på frister og annen nyttig informasjon via våre nyhetsbrev, våre arrangør-sider og vår facebookgruppe for arrangører! Lykke til med arrangementet! Vennlig hilsen Forskningsdagene, sekretariatet Norges forskningsråd 7
Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 666 Arkivsak-dok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. Møtedato 11.05.2017 INNSTILLING FOU-PRISEN 2017 Framlegg til vedtak Innstilling vert lagt fram på møtet Vedlegg Utlysing, datert 8.3. 2017 Nominasjon av Tor Arne Haugen Nominasjon av Speed-prosjektet Bakgrunn I 2005 oppretta styret ved Høgskulen i Volda ein FoU - pris for Høgskulen i Volda. Målet med prisen er å rette merksemda mot FoU - arbeid gjennom å synleggjere og heidre framifrå innsats. Ved sidan av å gi honnør til prisvinnarane er intensjonen med prisen at vinnarane skal fungere som førebilete og modellar for resten av fagmiljøet, slik at kvaliteten på og omfanget av FoU - arbeidet aukar. Prisen er på kr 30.000 til einskildperson og kr 50.00 til fagmiljø. Alle tilsette, studentar, formelle organ ved høgskulen, brukarar og andre eksterne interessentar kan fremje kandidatar til prisen. Høgskulestyret avgjer kven som skal få FoU prisen, og den blir delt ut under Forskingsdagane i september. Frist for å sende forslag og grunngjeving på kandidatar for 2017 var 1. mai. Ved utgangen av fristen var det foreslege to kandidatar (ein nominasjon kom inn etter fristen). Det er ein enkeltforskar og ein forskingsgruppe. Den ferdige innstillinga frå Forskingsutvalet vil ikkje vere offentleg fram til styret ved H VO vedtek tildeling av FoU - prisen. Vurdering 1
From: Sent: To: Cc: Subject: Forskningsadministrasjon FoU 8. mars 2017 11:56 ALLE-HVO Studenttinget i Volda Utlysing av FoU-prisen for 2017. Frist: 15. april Det blir med dette invitert til å kome med kandidatar til Høgskulen i Voldas FoU-pris for 2017. Innsendingsfrist er 15. april 2017. Lever namn og grunngjeving på kandidat til prisen til FoU@hivolda.no. Hugs at både einskildpersonar og fagmiljø kan få prisen. Prisen vil bli delt ut under Forskingsdagane i september 2017. Prisen er på kr 30.000 til einskildperson og kr 50.000 til fagmiljø. Her er meir informasjon om FoU-prisen for Høgskulen i Volda, inkludert tidlegare prisvinnarar: http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/forsking-og-utvikling/fou_pris mvh Ola Teige FoU-koordinator
Framlegg til FOU-pris, 2017 Volda, 10.4.2017 Vi, Stig J. Helset, Katrin Lunde og Kjetil Arve Myskja, ønskjer med dette å føreslå vår kollega, professor Tor Arne Haugen, som kandidat til FoU-prisen ved HVO for 2017. Grunngjevinga kviler særleg på desse fire punkta i retningslinene for prisen: - FoU-arbeid med svært høg kvalitet - Publisering i vitskaplege publiseringskanalar - FoU-arbeid med relevans for avdelinga/eininga sine strategiske mål - Innsats som miljøbyggjar Tor Arne Haugen blei med ein fersk doktorgrad tilsett som førsteamanuensis i norsk språkvitskap ved Høgskulen i Volda 1.8.2013. Knapt meir enn to år seinare fekk han opprykk til professor, og blei med det høgskulen sin desidert yngste professor, berre 35 år gammal. I grunngjevinga til den sakkunnige komitéen blei det lagt vekt på den omfattande vitskaplege publiseringa som Haugen allereie då hadde både i nasjonale og internasjonale tidsskrift på høgt nivå. I dei to åra som har gått sidan han fekk professoropprykket, har Haugen halde fram med ein omfattande vitskapleg produksjon, og han er tvillaust mellom dei mest produktive forskarane på HVO. I 2016 hadde han mellom anna ei publisering i nivå 2-tidsskriftet Maal og Minne og ei sampublisering i nivå 1tidsskriftet Norsk Lingvistisk Tidsskrift; i 2015 hadde han mellom anna ei publisering i tidsskriftet Lingua og ei sampublisering i tidsskriftet Arbeitstagung der Skandinavistik; i 2014 hadde han mellom anna publiseringar i dei høgt rangerte internasjonale tidsskrifta Lingua, International Journal of Cognitive Linguistics og Cognitive Linguistic Studies, i tillegg til ein sampublikasjon i Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Han har formidla forskingsresultata sine ved ulike nasjonale og internasjonale kongressar og seminar, og er dessutan leiar for Norsk forening for kognitiv lingvistikk (NORKOG). I tillegg til denne omfattande og breie vitskaplege produksjonen, har Haugen gjort ein monaleg innsats for å stimulere og rettleie kollegaer i deira forskingsarbeid. Mellom anna starta han allereie som nytilsett førsteamanuensis ei forskingsgruppe for grammatikk ved det dåverande Ivar Aaseninstituttet som har bore frukter i form av vitskaplege publiseringar også for andre forskarar ved instituttet. Dessutan har han vore ein leiande aktør når det gjeld samarbeidet med UiB om forvaltninga av Språksamlingane, og vidare tilrettelegging for forsking med desse som grunnlag, noko som er ei strategisk viktig satsing for AHL og HVO. Haugen har også vore prosjektkoordinator for arbeidet med brukarrettleiinga for Norsk Ordbok. Alt dette er gjennomført i full undervisningsstilling, utan vikarstipend eller frikjøp, og medan har tatt sin meir enn fulle del av det administrative ansvaret på seksjon og institutt. Han er for tida m.a. leiar for Seksjon for fagstudiet i nordisk. Stig J. Helset Katrin Lunde Kjetil Arve Myskja
AVDELING FOR HUMANISTISKE FAG OG LÆRARUTDANNING (AHL) Nominasjon av kandidat til FoU-prisen ved HVO for 2017 Med dette vil eg nominere forskingsgruppa ved HVO som står bak forskingsprosjektet: «The function of special education» (SPEED) til FoU-prisen for 2017. Forskingsgruppa er sett saman av følgjande tilsette: Anne Randi Fagerlid Festøy Peder Haug Sofie Holmen Frode Opsvik Hilde Opsal Gunhild Norvik Reite Anne-Kari Remøy Leif Bjørn Skorpen Arne Kåre Topphol Prosjektet The function of special education (SPEED-prosjektet) starta i 2013 og skal avsluttast hausten 2017. Prosjektet er eit samarbeid med ei forskingsgruppe ved Høgskolen i Innlandet (Hamar) og Høgskulen i Volda. Høgskulane og Noregs forskingsråd finansierer prosjektet. Løyvinga frå forskingsrådet er på vel 10 millionar kroner. I alt 15 personar er med i prosjektet, av dei arbeider i dag ni ved HVO. Prosjektet har tre stipendiatar, to i Volda. Prosjektet er relativt unikt på minst tre måtar. For det første er det eit tverrfagleg prosjekt, med deltakarar frå tre av institutta ved HVO: Realfag, Språk og litteratur og Pedagogikk. Gruppa på Hamar har medlemmer frå tre ulike miljø, Pedagogikk, IKT og SEPU (Senter for praksisretta utdanningsforskning). Erfaringane med det tverrfaglege arbeidet er svært positivt både forskingsmessig, fagleg og som miljøbygging. Det gir også eit viktig bidrag til kompetanseheving for mange av deltakarane. Det er knytt ei ekspertgruppe til prosjektet med internasjonal deltaking. Det andre unike bidraget er at dette prosjektet fører vidare eit forskingssamarbeid som starta i 2003, og som har strekt seg over fleire prosjekt i heile tida etter(
Prosjekta: Begynneopplæring og tilpassa undervisning; NYMU-prosjektet, Kvalitet i opplæringa og Elev og lærarrolla). Nokre personar har gått ut, andre har kome inn, men det faglege samarbeidet har halde fram. Det tredje området som kan kallast unikt er tematikken i prosjektet. Det er ein studie av spesialundervisninga, og kva innhald og funksjon den har. Så omfattande studiar av dette saksområdet er sjeldan i Noreg. Det er mange og direkte samband mellom forskingsaktiviteten i dette prosjektet og den satsinga som er gjort på masteren Undervisning og læring. Ei rekkje studentar har også skrive masteroppgåver med data frå SPEED. Spesialundervisning er for dei elevane som ikkje har utbyte av den ordinære opplæringa. Den ordinære opplæringa er såleis viktig å kjenne, når ein skal diskutere spesialundervisning. Når den ordinære opplæringa er god, er den god for alle, og då blir behovet for ekstra tiltak redusert. Difor er det samla inn eit omfattande datamateriale frå elevar, foreldre og lærarar om 3000 elevar (5. 10. trinn) og deira opplevingar, innsats, åtferd, motivasjon og resultat i skulen. Av desse elevane får litt over 200 spesialundervisning. I tillegger det gjort meir avgrensa «djupdykk» på enkelte område. Det er stor interesse for prosjektet både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har sett Høgskulen i Volda på kartet på ein svært positiv måte. Resultat frå prosjektet er lagde fram på mange konferansar i regi av forskingsrådet, ulike høgskular og universitet, Statped, Barneombodet, Utdanningskontor i fleire fylke, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Prosjektet har vore representert på nasjonale og internasjonale forskingskonferansar, nasjonale og kommunale fagkonferansar. Fram til i, dag er det publisert eit tjuetal artiklar med resultat frå prosjektet. På eit seminar ved Høgskulen i Volda den 13. juni lanserer forskingsgruppa ei ny bok med 18 kapittel frå noko av den forskinga som er gjort i dette prosjektet. På nettsidene til prosjektet vil ein finne ei samla oversikt over aktiviteten i prosjektet og publikasjonsliste. http://www.hivolda.no/hivolda/forsking-og-utvikling/forskingsprosjekt/nasjonalt-finansierteprosjekt/speed-prosjektet/speed-prosjektet/aktivitet-i-speed-prosjektethttp://www.hivolda.no/hivolda/forsking-og-utvikling/forskingsprosjekt/nasjonalt-finansierteprosjekt/speed-prosjektet/speed-prosjektet/publikasjonar-i-speed-prosjektet Samla sett har denne forskingsgruppa over fleire år lagt ned ein innsats som gjer dei godt kvalifiserte til å få FoU-prisen for 2017 ved Høgskulen i Volda. Arne Myklebust Dekan AHL
Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: Arkivsak-dok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. Møtedato 11.05.2017 UTKAST TIL FOU-MELDING FOR 2016 Framlegg til vedtak 1. Forskingsutvalet tar FoU-meldinga til vitende og tilrår at den blir lagt fram for høgskulestyret med dei endringar som kjem frem i møtet. 2. Forskingsutvalet ønskjer at det blir utarbeida FoU - melding også for 2017 med same ambisjonsnivå som meldinga for 2016. Vedlegg Utkast til FoU-melding for HVO for 2016. Bakgrunn I høgskulestyrets mandat for Forskingsutvalet står det at utvalet skal syte for at det vert laga ei FoU - melding som skal vidare handsamast i styret. I mandatet står det også at Forskingsutvalet skal følgje opp strategiplanen for FoU. Begge desse føremåla vert oppfylt gjennom FoU meldinga. FoU-meldingane har over tid med skiftande FoU - leiarar/rådgivar endra noko innhald, men årets melding er i hovudsak sydd over same l est som i fjor. Etter FU-sak 31/15 er meldinga for 2015 forenkla samanlikna med tidlegare år. Nytt av i år er at meldinga er tilpassa den nye Strategiplanen for HVO, og at den ikkje lenger er tilpasse eit eige FoU-strategidokument. FoU-meldinga skal leggast fram for styret 1. juni 2016. Meldinga skal gi medlemmene av Forskingsutvalet og styret eit oversyn over status og aktivitet for FoU ved Høgskulen i Volda, slik at dei har eit godt grunnlag for å gjere sine vurderingar av HVO. Til neste år er det tilrådeleg at meldinga ytterligare tilpassast den nye Strategiplanen og måla den sett opp for FoU ved HVO. Slik at FU kan sjå om kva grad desse måla vert nådd. Meldinga bør då melde om stoda når det gjeld prosjektsøknader. På talet søknader sendt og talet som fekk gjennomslag. Men det føresett at FoU-administrasjonen får desse tal frå 1
avdelingane. Ein burde også ha eit oversyn over talet på og innretninga til forskingsgrupper, noko det ikkje finnest tal eller ein rapporteringsordning på noverande tidspunkt. 2
FoU-melding for Høgskulen i Volda 2016 Lagt fram for som sak for Forskingsutvalet ved Høgskulen i Volda 11. 5 2017 og for Høgskulestyret xx. xx 2017. 1
Innhald 1. Om meldinga: Status og kjelder.... 3 2. Hovudpunkt frå FoU-meldinga... 5 3. Strategiarbeid og sentrale verkemiddel for FoU... 6 3.1 3.1.1 4. 5. 6. 7. Organisering av FoU-arbeidet ved Høgskulen i Volda... 6 Strategi... 6 3.2 Eksterne forskingssamarbeid... 9 3.3 Felles støtteordningar for FoU-arbeid... 10 3.4 Publisering i skriftseriane, trykkjestøtte og Fri tilgang (Open Access) publisering... 11 3.5 Internasjonalisering av forskinga... 12 3.6 Doktorgradsutdanning... 12 3.7 Kompetanseopprykk 2014 og 2015... 13 3.8 Såkornmidlar... 14 3.9 Kvalitetssikring, forskingsetikk og personvern.... 14 Fagtilsette: Kompetanse, alder og kjønn... 16 4.1 Fagleg kompetanse på HVO... 16 4.2 Aldersfordeling... 18 4.3 Kjønnsfordeling... 19 4.4 Mellombels tilsette... 20 Publisering og formidling... 21 5.1 Produksjon av vitskaplege FoU-poeng ved Høgskulen i Volda... 21 5.2 Publisering i tidsskrift, antologiar og bøker... 24 5.3 Publisering og kjønn... 24 5.4 HVOs vitskaplege aktivitet samanlika med andre statlege høgskular... 25 5.5 Formidling (interne publikasjonspoeng)... 25 5.6 Studentinvolvering... 26 5.7 Andel av tilsette som publiserer... 26 Bidrag- og oppdragsfinansiert FoU-arbeid... 28 6.1 Forskingsmidlar til statlege høgskular... 28 6.2 EU-midlar... 29 Oppsummering... 30 Vedlegg: Årsverk i faglege stillingar 2015 og 2014 for HVO... 32 2
1. Om meldinga: Status og kjelder. Styret ved Høgskulen i Volda ønskjer å få årlege forskingsmeldingar for å kunne vurdere status og utvikling i høgskulens FoU-arbeid. Meldinga presenterer hovudtrekk ved forskings- og formidlingsaktiviteten ved høgskulen og diskuterer sentrale utfordringar og målsettingar. Den første FoU-meldinga vart lagt fram i 2010, og årets melding er den åttande i rekka. Alle dei tidlegare meldinga er tilgjengelege på høgskulens nettsider.1 Universitets- og høgskulesektoren står som resten av samfunnet ovanfor ei rekkje utfordringar både internt og eksternt, politisk, økonomisk, teknologisk og kulturelt. I denne meldinga er utfordringar som er særleg relevante i høve til FoU omtala og med særleg vekt på Kunnskapsdepartementets kvalitetskriterier for Universitets- og høgskulesektoren. Eit spørsmål som bør vurderast er om det er ønskjeleg å halde fram med omfattande interne FoUmeldingar sidan Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for høgare utdanning blir stadig betre og meir detaljert også for einskildinstitusjonar.2 Saksbehandlar meiner at med dei store endringane som skjer i sektoren bør Høgskulen i Volda halde fram med å utarbeide si eiga FoU-melding for for at noverande og framtidige tilsette og studentar, leiing og andre skal få eit lett tilgjengeleg breidt, gjennomarbeidd, oppdatert kunnskapsoversyn med eit fleirårig perspektiv på ein sentral aktivitet ved Høgskulen i Volda. Forskingsmeldinga for 2017 omfattar i utgangspunktet status per 31. desember 2016, men der det er tilgjengeleg informasjon om utviklinga i 2017 er dette omtala. Forskingsmeldinga for 2016 inneheld stort sett same informasjonen som meldingane for dei føregåande meldingane, og er lagt opp etter same mal. Ein forskjell er på årets medlding er at ein har forsøkt å redusere omfanget og tilpassa meldinga til HVOs nye Strategiplan, som frå 2017 også erstattar den tidlegare eigne FoU-strategien. Meldinga er organisert i fire hovudkapittel: Strategiarbeid og sentrale verkemiddel for FoU. Fagtilsette, kompetanse, alder og kjønn. Publisering og formidling. Bidrag- og oppdragsfinansiert FoU-arbeid. Det er i hovudsak to eksterne datakjelder som har vorte nytta i arbeidet med FoU-meldinga. Det er for det første Norsk Samfunnsvitskapleg Datateneste (NSD) sin Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) der det blant anna er tilgjengeleg statistikk omkring stillingskategoriar, årsverk og alder på vitskapleg tilsette i Noreg. Når denne kjelda har vorte nytta er tabellane markert med DBH. Meir informasjon om DBH er tilgjengeleg her: http://dbh.nsd.uib.no/omdbh/index.action. Ei sentral eining i tabellverket frå NSD er at talet på tilsette ikkje er gjennomsnitt for eitt kalenderår men «personalsituasjonen pr 1.10. det enkelte år». Det betyr til dømes at tilsette som har disputert 1 http://www.hivolda.no/hivolda/forsking-og-utvikling/forskingsmelding https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/tilstandsrapporter-for-hoyereutdanning/id627275/ 2 3
eller oppnådd professorkompetanse etter 1. oktober ikkje blir rekna med i årets statistikk men blir teke med for året etter. Det same gjeld for tilsette som sluttar ved Høgskulen i Volda etter 1. oktober. I DBH-statistikken er tilsette ved Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret) teke med i rapporteringa for Høgskulen i Volda, men er i denne forskingsmeldinga ikkje teke med utan at det er særleg spesifisert. Den andre sentrale datakjelda er Forskingsinformasjonssystemet CRIStin der blant anna vitskaplege publiseringar frå vitskapleg tilsette ved Høgskulen i Volda og alle andre høgskular og universitet blir registrerte. Når denne kjelda har vorte nytta er tabellane merka med CRIStin. Meir informasjon om CRIStin er tilgjengeleg her: http://www.cristin.no/ Ei potensiell feilkjelde hos CRIStin er at systemet fungerer delvis etter prinsippet om sjølvrapportering, der kvar einskild forskar sjølv skal legge inn informasjon om publiseringar. Høgskulen i Volda har i mange år brukt store ressursar på å registrere, klassifisere og omfordele interne midlar oppnådd gjennom forskingsformidling, noko vi er nokså aleine om. Både forskingsutvalet og styret ved høgskulen har understreka at dette er ei god og viktig ordning som dei ønskjer skal halde fram. Når det gjeld samanlikningar høyrer høgskulen til gruppa av statlege høgskular. Det er blitt stadig færre statlege høgskular gjennom samanslåingar dei siste åra. Samanlikningsgrunnlaget for Høgskulen i Volda er dermed endra i samalikning med tidlegare meldingar. 4
2. Hovudpunkt frå FoU-meldinga I januar 2017 vedtok høgskulestyret ein strategiplan for HVO. Det finneste ikkje lenger ein eige strategiplan for FoU. I stadet er dette emnet ein integrert del av høgskulens strategi. Høgskulen har no over 52 prosent førstekompetente og fleire tilsette i professor- og dosentstillingar enn nokon gong tidlegare. Talet på kvinner i professor- og dosentsillingar er framleis lågt, men har auka dei siste åra. Frå 2015 til 2016 var auka på 6 % til over 18 %og talet for HVO nærmer seg no 20 %. Det arbeides godt med kompetanseheving, blant annet med professorstipend og andre støtteordningar Det vart gjennomført fem doktorgradsdisputasar i 2015 og seks i 2016. Til saman har det vorte gjennomført 18 disputasar av HVO-tilsette og/eller HVO-stipendiatar dei tre siste åra. Omfanget på publisering gjekk i 2016 noko tilbake frå høge talet som Høgskulen i Volda hadde i 2015. frå 111 til 100 poeng. Høgskulen i Volda ligger godt an sammanlikna med andre statlege høgskular, men gjennomsnittet poeng per faglege tilsette for denne gruppa er i år for første gong høgare enn gjennomsittet for HVO. Det skyldes at fleire høgskuler har hatt betydelig auke i dei siste åra. Det fører til lågere inntekter for HVO. HVO er imidlertid blant dei beste når det gjeld publisernig på nivå 2 og i monografiar. Høgskulen ligg svakt an når det gjeld tal søknader og gjennomslag på midlar frå Noregs Forskingsråd og EU-programmer. HVOs felles Ph.d-program i Helse og sosialfag med Høgskulen i Molde er no i god gjenge. Fleire stipendiater er vorte tilsatt i 2016. Det blir no organisert tre tverrgående forskingsgrupper i regi av programmet. 5
3. Strategiarbeid og sentrale verkemiddel for FoU FoU-arbeidet ved Høgskulen i Volda vert utført av den einskilde forskaren, i forskings- og prosjektgrupper og innanfor rammene av strategiske mål og verkemiddel på avdelings og fellesnivå. Ideelt sett skal desse nivåa vere tett integrerte, og høgskulens strategiplan for 2017-2020 er det viktigaste verktøyet for å få det til. Denne FoU-meldinga er eit verktøy for å synleggjere og konkretisere dei strategiske måla og knyte dei i hop med kvar einskild forskar sitt arbeid. 3.1 Organisering av FoU-arbeidet ved Høgskulen i Volda 3.1.1 Strategi FoU-arbeid er ein viktig del av den overordna strategien til Høgskulen i Volda som sist vart vedteken av styret 26. januar 2017. Høgskulens visjon er: Kunnskap for framtida. Hovudsatsingar i planperioden er at HV skal: - tilby solide masterutdanningar for grunnskulelærarar og vere hovudleverandør av lærarar til regionen - vere den leiande yrkesretta medieutdanninga i Norge - i samarbeid med mellom andre Universitetet i Bergen, Nynorsk kultursentrum og Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa ta eit særleg ansvar for forsking på nynorsk språk og litteratur og sikre nynorsk som fagspråk - vere i front når det gjeld å utvikle fleksible utdanningstilbod av høg kvalitet Under overskrifta «Delmål forsking og utvikling» i planen står det vidare at HVO skal: prioritere FoU-ressursar til tre strategisk viktige område: dei nye grunnskulelærarutdanningane, den nye masterutdanninga i mediefag og PhD- utdanninga stimulere til nasjonalt og internasjonalt tverrfagleg forskings- og utviklingsarbeid gje studentar innsikt i og erfaring med FoU-arbeid ved å involvere dei i aktuelle prosjekt auke bidrags- og oppdragsinntektene auke talet søknadar til nasjonale og internasjonale finansieringskjelder auke tal publiseringspoeng med 15% ha minst to forskingsprosjekt i samarbeid med UiB I handlingsplandelen av Strategiplanen er det under FoU satt opp fleire tiltak som skal prioriteres for at HVO skal nå desse staretgiskae måla: HVO skal: organisere meir av forskinga i forskingsgrupper etablere ei forskingsgruppe saman med andre institusjonar innafor nynorskfeltet greie ut om vi skal opprette eiga oppdragseining for FoU-prosjekt 6
auke forskingsinnsatsen gjennom meir målretta prioritering av FoU-ressursane leggje vekt på å formidle forsking i relevante vitskaplege tidsskrift leggje til rette for at det blir skrive søknadar om eksterne midlar frå regionale, nasjonale og europeiske finansieringskjelder 3.1.2 Forskingsutvalet og FoU-administrasjonen Forskingsutvalet er høgskulens sentrale organ i forskingsspørsmål med mandat frå styret i spørsmål som gjeld: Institusjonell kunnskapspolitikk og strategiar for FoU. Kultur- og miljøbygging. Forskarutdanning- og kompetansebygging. Rekruttering av nye forskarar. Tilrettelegging for etablerte forskarar. Ha kontakt med og stimulere arbeidet i forskingsgruppene. Rektor leiar Forskingsutvalet. Avdelingane er representerte med dekan og ein annan fagleg representant, studentane har to representantar i Forskingsutvalet, og stipendiatane har med ein representant. I tillegg har Møreforsking observatørstatus. Utvalet består av 12 faste medlemmer og 6 observatørar. Frå 1. august 2015 overtok Ola Teige som ny FoU-koordinator då Johann Roppen blei ny rektor ved høgskulen. Av oppgåver omtalte i FoU-planen og i Rapport og Planar har FoU-administrasjonen ansvar for koordinering av ressursar til forskarskular, kurs og faglege forum, evaluering av interne satsingar som forskingsprogram og stipendiatprogram og formidling av forsking. FoU-administrasjonen er ein del av Kontor for samfunnskontakt i Fellesadministrasjonen. Dette kontoret er frå 15. august 2015 blitt leia av Ola Teige. Teige ivaretek i tillegg til sine oppgåver som kontorleiar også stillinga som FoU-koordinator ved HVO. Det innebær å være skrivar for Forskingsutvalet, strategisk forkingsplanlegging, å syte for ekstern og intern rapportering og prosjektog søknadsstøtte og forskingsformidling. Dette tek ca. 30-40 % av arbeidstida hans. FoUadministrasjonen består i tillegg av FoU-rådgjevar Geir Tangen, som har hovudansvar for CRistinrappoertering, interne publiseringspioeng, Forskingdsdagane og trykkjestøtte. 3.1.3 Humaniorameldinga 31. mars la Regjeringa fram den såkalla Humaniorameldinga - Stortingsmelding om humaniora (Meld. St. 25 (2016-2017)). Meldinga drøfter korleis samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kan utløses fullt ut i møtet med vår tids store spørsmål, i nærings- og kulturlivet og i skolen og. Den konkluderar med at politiske endringar og justeringar er nødvendig, men også endringer både ved dei utdanningsinstitusjonene og i det samfunnet som skal ta i bruk humanistisk kunnskap. 7
Det er særlig humanioras relevans på fire områder som vart belyst i meldinga: - Akademia. Er kvaliteten i humanistisk forskning god nok i form av originalitet og internasjonalt gjennomslag? - Samfunnet. Er dagens humaniora tilstrekkeleg samfunnsrelevant? - Arbeidslivet. Korleis kan humanistisk utdanning få økt kvalitet og økt relevans for arbeidslivet? - Skolen. Er humanioras bidrag til norsk skole godt nok satt i system i dag? Av innhaldet i meldinga ein kan trekke frem som relevant for HVO er mellom anna: - - Meldinga inneholder ikkje store tiltak som utløyser friske midlar i stort omfang. Men humaniora skal sterkare inn i Forskningsrådets breie programmer og skal gjeres meir tydeleg i Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning. Små, utsatte fag skal tas betre vare på, og det skal satsas meir på framandspråk utanom engelsk. Regjeringa vil styrke humanioras plass i EUs 9. rammeprogram for forsking og innovasjon frå 2021. Eit opplegg for å vidare innføring av utviklingsavtaler vil bli presentert i statsbudsjettet for 2018. Ein del av opplegget vil være eit rektormøte, der det kan føres ein dialog om utsatte fag. Universiteter og høgskoler må arbeide systematisk for å vurdere korleis dei humanistiske studieprogrammane samsvarar med kva arbeidslivet trenger. Det er viktig at HVO følgjer opp Humaniorameldinga, noko som også har blitt understreka av Kunnskapsdepartementet. Fleire av utfordringane som meldinga peiker på er også aktuelle for HVO, som har fleire humanistiske fag i portefølja si, både som del av grunnskolelærarutdanninga og som eigne fag. På begge desse felta er det viktig at ein arbeidar for å gjere dei humanistiske faga samfunnsrelevante. For GLU er det dessutan viktig at dei humanistiske faga som det vert undervist i støttar opp om lærarutudanninga som ein profesjonsutdanning. HVO har utfordringar med å få sendt mange nok søknadar til eksterne kjelder som NFR og EU. Og for få av dei som vert sendt inn vinn ikkje fram. Høgskulen må også av fleire årsakar som blir omtala seinere i denne meldinga auke antallet publiseringspoeng dei ansatte produserar. Ein del, men ikkje den einaste delen, av forklaringa på at HVO ikkje lukkast så godt på desse felta, er fagsammensetninga på høgskulen. HVO har fleire små humanistiske og samfunnsvitenskaplege fag, som har vanskar å nå fram i eit forskningstøtte- og publiseringsystem som til dels er laga med dei naturvitenskaplege faga som mal. Det er derfor naudsynt at Volda følgjer med og nytter på innsatsen meldinga lover at regjringa skal utføre når det gjeld å gjere det lettere for humanistiske fag å få støtte frå Forskningsrådet og EU. Det kan hjelpe til med å auke summen av prosjektmidler Volda vert tildelt. HVOs oppfølging av Humaniorameldinga vil være ein sak for Forskingsutvalet i løpet av hausten 2017. 8
3.1.4 FoU-arbeid på avdelingane Det meste av FoU-arbeidet foregår på avdelingane gjennom dei vitskapleg tilsette sin FoU-andel av sine stillingar. Dekan på kvar avdeling disponerer FoU-ressursen gjennom arbeidsplanar der kvar einskild tilsett får definert både undervisning og FoU. Ramma for tildeling av FoU-ressurs er eit styrevedtak Våren 2015. Vedtaket medførte ei forenkling av satsane i forhold til tidlegare praksis og ei understreking av dekananes ansvar for å gjere individiuelle avtalar med den einskilde fagtilsette. Tabellen ser slik ut: Tabell 1: Gjeldande retningsgjevande satsar for tidsbruk innanfor ulike stillingstypar på HVO. Vedtatt i styremøte 23. april 2015, sak 34/15. Stilling Professor/dosent Førsteamanuensis/førstelektor Høgskulelektor Undervisning 50 55 65 FoU Adm 45 40 30 I alt 5 5 5 100 100 100 3.2 Eksterne forskingssamarbeid Høgskulen i Volda har ei rekkje regionale og nasjonale samarbeidspartnarar på institusjonsnivå og i konkrete forskingsprosjekt. Høgskulen i Volda eig Møreforsking AS i lag med dei andre høgskulane i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune. Hausten 2015 vart Møreforsking Volda AS skipa. Dei to eigarane Møreforsking AS og Høgskulen i Volda gjekk inn med 1,2 millionar kroner kvar i eigenkapital og høgskulen har 49 prosent eigardel. Ambisjonen med å etablere eit nytt selskap var å fornye innsatsen på oppdragsforsking i Volda og å forsterke Møreforsking sitt nærvær i Volda. Dette har ikkje gått etter planen og det har over tid vært vanskeleg for Høgskulen i Volda og Møreforsking å få tilstrekkelig vekst innen oppdrags- og bidragsforskning i Volda. Møreforsking strevd med å rekruttere til Volda. I tillegg møter HVO sterkere krav frå KD om økt bidrags- og oppdragsforskning, både i rapportering og ved at ein større del av høgskulens bevilgning frå 2017 er knytta tl BOA-reslutater. Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde fekk i 2014 godkjent ei felles PhD-utdanning i helse- og sosialfag. Dette er den første felles PhD-utdanninga i samarbeid mellom to statlege høgskular. Dei første ph.d.-studentane fekk opptak våren 2015 og utdanninga starta opp hausten 2015. Ved utgangen av 2016 hadde Høgskulen i Volda tilsett seks stipendiatar på utdanninga. Møre og Romsdal Fylkeskommune har gjennom fylkestingsvedtak oppretta eit høgskulefond som gjer at høgskulen i Volda fekk ei stipendiatstilling som knyttast til ph.d.-utdanninga. Ein stipendiat er tilsett og tek til våren 2017. HVO lyser ut nye stipendiatstillingar våren 2017, her vil tre stillinagr øyremerkast Ph.d.utdanninga i helse- og sosialfag. 9
Forskingsmiljøa i Møre og Romsdal samarbeider også gjennom Forskingsforum Møre, som vert koordinert av Forskingsrådets regionale representant. På tvers av fylkesgrensene deltek Høgskulen i Volda i forskingssamarbeidet UH-Nett Vest som i tillegg til Volda består Høgskulen på Vestlandet (før 2017 høgskulane i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund) og Universitetet i Bergen. Volda deltek aktivt i forskingsgruppene innanfor netteverket. 3.3 Felles støtteordningar for FoU-arbeid 3.3.1 FoU-stipend («vikarstipend») FoU-stipend er ei veletablert ordning ved Høgskulen i Volda. Tidlegare vart ordninga kalla vikarstipend. Føremålet med ordninga er å gje fagleg tilsette høve til å arbeide konsentrert med forskingsarbeid i eitt semester. Kvart år har det vorte delt ut 10 FoU-stipend etter ein prosess der alle fast tilsette vert inviterte til å kome med søknader. Det er Forskingsutvalet som prioriterer FoUstipenda. FoU-stipenda er også eit viktig element for den eigenfinansierte 5-årige doktorgradsordninga der fast tilsette som går inn i ordninga får to FoU-stipend i løpet av PhD-studiet. FoU-stipenda vert også nytta som verkemiddel i ordninga med professorstipend etter same mønster. Tabell 2: Utvikling i verdi på FoU-stipend ved HVO 2006-2017. Tal stipend, beløp pr stipend og samla kostnad. 2006-2012 Stipend 10 Beløp Budsjett 2013 10 2014 10 2015 10 2016 10 120 000 140 000 170 000 190 000 190 000 1 200 000 1 400 000 1 700 000 1 900 000 1 900 000 2017 10 190 000 1 900 000 Rapporteringa for bruken av FoU-stipenda for dei siste åra tyder på at det var vanskeleg for ein del stipendmottakarar å gjennomføre FoU-stipenda som planlagt, og det vert difor understreka at tilfredsstillande vikarordning må vere på plass før ein kan ta i bruk stipendet. Før utlysing av foustipend våren 2015 vart det lagt fram nye retningsliner der avdelinganes FoU-utval eller innstillingsråd (avhengig av ordning på avdelinga) fekk i oppdrag å kvalitetssikre og prioritere innkomne søknader. For 2017 kom det inn 20 søknader på 10 stipend. Av desse var fem søkjarar tatt opp på internt 5-årig Ph.D.-stipend-løp. I HVOs FoU-plan er rekruttering av fleire kvinner til toppstillingar rekna som ei viktig utfordring, og under strategiske arbeidsmåtar står det at kvinner som er nær toppkompetanse skal prioriterast ved tildeling av stipend, stønader eller forskingstid. Dei siste åra har kvinner fått tildelt halvparten av FoU-stipenda. For 2015 fekk fem kvinner og fem menn. 10
3.3.2 Små driftsmidlar I åra 2006-2010 fanst det ei nasjonal ordning for finansiering av ulike slag mindre driftskostnader ved FoU-verksemda til fagleg tilsette. Frå 2011 vart ordninga lagt inn i rammeløyvinga til institusjonane. Høgskulen i Volda har valt å vidareføre ordninga etter mønster frå tidlegare. Små driftsmidlar vert tildelt av leiinga etter tilråding frå Forskingsutvalet. Forskingsutvalet har laga kriterier for ordninga. Blant anna er det sett ei øvre grense på tildeling på kr 30.000 til einskildpersonar og kr 60.000 til forskingsgrupper. Forskingsutvalet har sett at det er eit viss etterslep i bruken av midlane ved at ikkje alle prosjekt klarer å bruke opp midlane som føresett det året midlane blir tildelt. For peridoen 2016-2017 var det tilgjengeleg 490 000 i små driftsmidler. Det kom innan søknadsfristen inn til saman 34 søknader som søkte om ein samla sum på 820 524 kr. Mottakarar av små driftsmidlar vart også oppmoda til å samarbeide gjennom forskingsrupper. 3.4 Publisering i skriftseriane, trykkjestøtte og Fri tilgang (Open Access) publisering Forskingutvalet ved Høgskulen i Volda oppretta i 2013 underutvalet Publiseringsutval som har ansvaret for rådgjeving og utvikling når det gjeld publisering, Fri Tilgang (Open Access), rapportering av vitskaplege publikasjonar og tildeling av interne FoU-poeng. Publiseringsutvalet er også redaksjon for skriftseriane og kan tildele trykkjestøtte. Rektor er leiar for publiseringsutvalet. FoU-rådgivar Geir Tangen er saksbehandlar for Publiseringsutvalet. Skriftseriane er eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda. Det vert gjeve ut to skriftseriar; Rapport og Notat, med ulike tersklar for kvalitetssikring og godkjenning. Alt som vert publisert i skriftseriane vert gjort gratis tilgjengeleg på høgskulens nettsider. Fagleg tilsette ved dei to institusjonane kan publisere i skriftseriane. Føremålet er å tilby eit supplement til nasjonale og internasjonale forlag og tidsskrift. Møreforsking Volda brukar seriane som allmenn publiseringskanal for rapportar frå oppdragsprosjekt. Høgskulen i Volda har ei ordning for trykkjestøtte som er eit tilskot som vert gjeve for å sikre publisering i eksterne publiseringskanalar, først og fremst på forlag. Vitskaplege monografiar blir prioritert, men også andre typer utgjevingar kan få stønad. Stønadsbeløpet vil variere med trykkjekostnader og budsjettsituasjon. Tildelingar av trykkjestøtte er publisert på nettsidene til publiseringsutvalet. Tildelt trykkjestøtte i 2016 var i alt 50.000 kr., mot 95.000 kr. i 2015. Høgskulen sette i budsjettet for 2014 av 100.000 kr. i eit fond for å betale forfattarandelar i Fri tilgang (Open Access) publisering av tidsskriftartiklar. Dette var ei prøveordning for 2014-2015, og ordninga vert vidareført. Førebels har det ikkje kome søknader til fondet. 11
3.5 Internasjonalisering av forskinga Høgskulen i Volda har fått sitt første formaliserte internasjonale forskingssamarbeid med ein utanlandsk institusjon gjennom ein avtale med University of Cardiff. HVO-forskarar samarbeider også med internasjonale forskingsmiljø på einskildprosjekt. HVO-tilsette er også tilknytte fleire uformelle og formelle internasjonale nettverksbyggande tiltak. 3.6 Doktorgradsutdanning På høgskulens nettsider står det oversyn over alle som arbeider med doktorgradsprosjekt ved Høgskulen i Volda. Ved utgangen av 2016 stod det 38 namn på lista. Lista omfattar både stipendiatar som er tilsette ved Høgskulen, stipendiatar som er ferdige med stipendiatperioden men ikkje har levert avhandlinga, tilsette som arbeider med doktorgradsprosjekt innanfor den femårige ordninga eller med dr.philos prosjekt. Våren 2015 vart det lyst ut 8 nye stipendiatstillingar og Forskingsutvalet tilrådde då ei open utlysing der kvalitet på søknadene skulle bli lagt til grunn for vurderinga. 2 av stipendiatstilingane vart knytt til den nye ph.d.-en i helse og sosialfag. Dette var ein heilt ny måte å lyse ut og vurdere stipendiatstillingar på og reiste ei rekkje nye spørsmål undervegs i høve til saksbehandling. Det viktigaste positive resultatet var at dei to første stipendiatane på vår eiga ph.d.-utdanning i helse- og sosialfag var på plass i august-september 2015, berre ca 3-4 månader etter endeleg utlysingsfrist. Dei siste seks stipendiatane kom på plass i løpet av 2016. Ein ny utlysning vil komme våren 2017. 3.6.1 Ressursar til og prioritering av stipendiatar Stipendiatstillingar er den viktigaste av dei sentrale FoU-ressursane ved Høgskulen i Volda. Høgskulen har faste løyvingar som tilsvarer 16 stipendiatar i treårsløp (i tilleg kjem to mellombelse løyvingar). Ved utgangen av 2016 var det 22 stipendiatar ved Høgskulen. Talet på stipendiatar i arbeid er høgare enn talet på heimlar på grunn av at fleire stipendiatar er inne i fireårige ordningar eller er ute i foreldrepermisjonar. 3.6.2 Gjennomstrøyming av stipendiatar Så godt som alle stipendiatar får forlenga sine stipendiatperiodar på grunn av sjukdom, omsorgspermisjon og einskilde andre faktorar. Det er difor svært få stipendiatar som fullfører sine prosjekt på tidspunktet som blir avtala ved prosjektstart. 12
På nasjonalt plan er det i underkant av 50 prosent av stipendiatane innanfor samfunnsfag og humaniora som har fullført sin doktorgrad 5 år etter at dei starta. Etter 7 år er det knapt 2/3 som har fullført doktorgrad.3 I 2014 var det seks tilsette som disputerte, i 2015 var det 5 og i 2016 var det sju disputasar. Dette var ein tangering av resultatet frå 2013, som er det høgste talet på disputasar ved HVO for noko år. HVO har eit mål om 75 prosent fullføringsgrad for stipendiatar. Dette kan vere eit realistisk mål, men ikkje etter 6 år etter påbegynt doktorgradsstudium. For å gjere det lettare for stipendiatane å gjennomføre sine doktorgradsprosjekt vart det gjort fleire grep i 2011. Den interne stillingsressursen til oppfølgjing av stipendiatar vart auka. Samtidig vart driftsmidlane til stipendiatar auka. Gjennom rullering av regelverket Reglar rettar og pliktar for stipendiater ved HVO er også støtteordninger for språkvask og utanlandsopphald styrka. 3.6.3 Stipendiatprogramma og avhandlingsforum Eit sentralt verkemiddel for å følgje opp stipendiatene er Avhandlingsforum der stipendiatar og andre som arbeider med PhD-prosjekt legg fram prosjektskisser, utkast til kapittel og artiklar. Avhandlingsforum er leia av førsteamnuensis Kjartan Leer-Salvesen. 3.6.4 Forskarskular Innanfor forskarutdanning (PhD-utdanning) var høgskulen i 2016 medlem i fleire forskarskular på område som er fagleg relevante for våre fag og doktorgradsprosjekt. I dag er HVO med i desse forskarskulane: NAFOL (Nasjonal forskarskule for lærarutdanning) NATED (National Graduate School in Education) Grieg Research School in Interdisciplinary Music Studies RVS (Religion Values Society) Felles for desse forskarskulane er at HVO forpliktar seg som institusjon til å delta i det minste i form av å betale for medlemsskap. Deltakinga i forskarskulane frå HVOs stipendiatar varierer. 3.7 Kompetanseopprykk 2014 og 2015 Høgskulen har ei rekkje verkemiddel for å heve kompetansen i organisasjonen. Wendt, Kaja. 2011: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer. Norges forskningsråd. Oslo. 3 13
21. januar 2016 blei det halde opprykksmarkering for tilsette som hadde fått faglege kompetanseopprykk i 2014 og 2015. I alt vart 25 fagtilsette inviterte til samlinga. På førre samling i 2014 var det 29 som vart inviterte men det for dei tre åra 2011, 2012 og 2013. Markeringa gjeld kompetanseopprykk til førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor for fagfolk som framleis var tilsette ved HVO då markeringa vart gjennomført. 3.8 Såkornmidlar Formålet med såkornmidler er at dei skal «skal bidra til auka forskingsaktivitet ved HVO ved å stimulere og hjelpe til å sette i gang forskings- og utviklingsprosjekt. Det kan ta form av støtte til å utarbeide konkrete prosjektsøknadar retta mot regionale, nasjonale og internasjonale finansieringskjelder, eller støtte til å starte og/eller delta i nasjonale og internasjonale forskingsgruppar og -nettverk som førebuing til å delta i og søke om finansiering til forskingsprosjekt. Vidare heiter det at «Søknader om støtte til å drive fram og utvikle søknader til regionale, nasjonale eller internasjonale (EU) forskingsfond og andre finansieringskjelder vil bli prioritert.». Fprmålet med ordninga er å søke å nå FoU-stragiens mål at HVO skal auke bidragsog oppdragsinntektene og talet søknadar til nasjonale og internasjonale finansieringskjelder For 2017 beslutta Forskningsutvalget ved Høgskulen i Volda å lyse ut til smaan 750 000 kr. i såkornmidler (FU-sak 4/17). Den økonomiske ramma for denne runden med såkornmidler er 750 000 kr. Det kom til saman 14 søknader på ei samla beløp på 2 551 268 kr. Av desse fekk 13 innvilga heile eller del av det dei søkte om. 3.9 Kvalitetssikring, forskingsetikk og personvern. Regjeringa har sett forskingskvalitet på dagsorden i høgare utdanning og vil blant anna at kvalitet skal vere eit viktig kriterium for framtidig struktur i høgskulesektoren. Høgskulen i Volda har eit gjennomarbeidd og NOKUT-godkjent system for kvalitetssikring av utdanning. NOKUT har ikkje stilt krav om kvalitetssikringssystem for forsking. For akkreditering av doktorgradsutdanningar («Tredje syklus») vert det stilt høge krav til forskarkompetanse hos undervisningspersonellet og dermed også indirekte til institusjonens kvalitetsarbeid når det gjeld forsking. Høgskulen i Volda har over år innført ei rekkje kvalitetssikringstiltak for forsking, men dei har ikkje vore samla i eitt dokument. Når det gjeld forskingsetikk og personvernn i forskinga så har Høgskulen slutta seg til felles nasjonale retningsliner og ordningar. 14
3.9.1 Kvalitetssikring av forsking Høgskulens kvalitetssystem vart sist godkjent av høgskulestyret 7. mars 2013 og er tilgjengeleg på nettsidene4. I søknaden om akkreditering av PhD-studiet i helse og sosialfag skriv dei to høgskulane at for PhDstudiet skulle kvalitetssikringssystemet ved Høgskulen i Molde leggast til grunn. Dette systemet er tilgjengeleg på nettsidene til Høgskulen i Molde.5 I praksis vil det felles PhD-utvalet for dei to høgskulane fungere som kvalitetssikringsorgan for sentrale sider ved PhD-utdanninga. Vidare tilrådde NOKUT at Høgskulen i Volda burde «( ) organisere faste forskningsgrupper, på lignende måte som i Molde» (punkt 7-2 7.) Doktorgradsutvalet vedtok i november 2016 at det skulle opprettes eit felles Metodeforum med to felles og tverrgående forskningsgrupper for HiM og HVO. Ein i profesjonsetikk og ein i tverrprofesjonelt samarbeide. I tillegg fungerarer Metodeforum som eit felles avhandlingsforum for doktorandane i programmet. Denne skal saml stipendiatar, rettleiare og andre ved programmet til artikkelframlegg, foredrag og diskusjoner av vitenskapleg metode. Gruppa skal primært dekke stipendiatenes behov og fremje gjennomstrømninga på programmet. Tiltaket blei støtta med Såkornmidler av Forskingsutvalet ved HVO. Desse gruppene er på noværande tidspunkt våren 2017 i ferd med å bli oppretta. 3.9.2 Forskingsetikk Forskingsutvalet ved Høgskulen i Volda har seinast i 2006 vedtatt forskingsetiske retningsliner. Utvalet har det siste året ikkje hatt oppe einskildsaker som handlar om retningslinene generelt eller brot på på retningslinene. 3.9.3 Personvernombodet for forsking NSD (Norsk Samfunnsvitskapleg Datateneste) er personvernombod for forsking ved Høgskulen i Volda. I prosjekt der det vert samla inn personopplysningar skal det sendast melding til Personvernombodet. FoU-rådgivar er kontaktperson for NSD på HVO. I tabellen nedanfor går det fram kor mange prosjekt ved HVO som har vorte meldt til NSD dei siste åra. Det er store skilnader mellom avdelingane når det gjeld kor mange prosjekt som vert melde til Personvernombodet. Talet på prosjekt og forholdstalet mellom studentprosjekt og andre prosjekt er nokonlunde på same nivå som dei tidlegare åra. Tabell 3: Prosjekt frå HVO innmeldt til personvernombodet for Forsking (NSD) 2006-2015. Fordelt på avdelingar. 4 5 http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/om-hogskulen/kvalitetsarbeid http://kvalitet.himolde.no/ 15
AHL AKF KEV AMF ASH Udefinert Sum 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 12 2 0 2 3 13 4 0 0 10 17 2 0 0 13 21 16 2 0 9 21 8 2 0 16 16 5 0 2 19 19 27 32 48 47 42 18 7 1 0 17 1 44 42 5 32 10 35 9 Studentprosjekt Forskarprosjekt 2016 Sum 17 5 2 1 16 0 41 28 13 135 49 7 5 103 1 300 Om prosjektansvarleg ikkje sender inn sluttrapport for prosjektet, eller om det oppstår andre problem med prosjektet, så vil NSD i første omgang ta kontakt med prosjektleiar for å få ordne opp i saka. Om dette ikkje fører fram vil Høgskulen få melding om at NSD har påvist eit avvik, og Høgskulen må då ta saka vidare sjølv. Forskingsutvalet har vedtatt at i slike saker er dekan på avdelinga ansvarleg. Dekan kan i særlege tilfelle ta over ansvaret for prosjekt. HVO betalar eit grunnbeløp og i tillegg ei avgift pr melde prosjekt. Forskingsutvalet har drøfta om kostnadene bør overførast til avdelingane, men har vedtatt at avgifta framleis skal ligge på fellesnivået. 4. Fagtilsette: Kompetanse, alder og kjønn Dei tilsette er høgskulens viktigaste ressurs, og å beholde, utvikle og å rekruttere ny fagkompetanse er nødvendig for at HVO og alle andre høgskular og universitet skal leve og overleve. Føremålet med denne gjennomgangen er å gjere greie for status når det gjeld dei høgskuletilsettes kompetanse, alder og kjønn. 4.1 Fagleg kompetanse på HVO I tabell 5 er det presentert tal for utviklinga i talet på fagleg tilsette og fordeling mellom ulike stillingstypar etter kompetanse. Tabell 4: 16
Undervisnings- og forskingsstillingar ved HVO fordelte på stillingstypar for åra 1996, 2000, 2005,, 2014, 2015, 2016 og alle Statlege høgskular (STH) 2016. Prosent av utførte årsverk. Årsverk. Stilling Amanuensis Dosent Forskar Førsteamanuensis Førstelektor Høgskoledosent Høgskolelektor Høgskolelærer Professor Sum 1996 2000 2005 2010 2014 2015 2016 Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk 17 9 4 1 1 1 2,85 1,5 3 3,55 1 1 29,2 25,4 27,55 34,91 41,3 40,62 47,4 3 3,4 61,2 21,5 2 137,3 12,6 1,2 59,72 21,59 5,3 135,81 16,6 1,2 64,45 13,69 11,2 138,69 19,7 0,2 81,23 18,55 17,31 176,75 22,7 0,2 83,54 10,77 16,95 177,96 24,3 0,2 77,56 8,19 23 174,9 25,25 77,35 10,95 19,8 184,3 2016 STH 2016 % Årsverk 9,75 75,55 2% 164,16 0% 26 % 14 % 0% 42 % 6% 11 % 100 % 1026,25 427,22 2,6 1571,42 121,19 399,04 3799,18 Talet på fagleg tilsette ved Høgskulen i Volda var på sitt høgste i 2010, gjekk deretter litt tilbake men har auka til nesten same nivå i 2014 og 2015. I 21016 har det vært ein ytterlegare aukning. Sett i høve til gjennomsnittet for statlege høgskular ligg Volda på eller like ved landsgjennomsnittet på dei fleste stillingstypar, men ligg noko over gjennomsnittet på andel førstelektorar og professorar og litt under når det gjeld førsteamanuensar. Slik har det også vore dei siste åra. I Høgskulen i Voldas FoU-plan er eitt av resultatmåla at minst 50 prosent av dei tilsette skal ha førstekompetanse eller høgare (toppkompetanse). Dette målet vart for første gong nådd i 2015. Samtidig skjer det ei sterk kompetansebygging også hos andre statelege høgskular. Høgskulen i Volda ligg difor i 2016 om lag på gjennomsnittet for statlege høgskular målt som andel av førstekompetente, medan vi tidlegare har lege over gjennomsnittet. 4.1.1 Kompetanse på avdelingane Avdelingane ved HVO er ikkje like store, den formelle kompetansen varierer også mykje mellom avdelingane. I dei to tabellane nedanfor er det først presentert tal på tilsette i alle fagstillingar for alle avdelingar og deretter talet på tilsette i førsteamanuensis- og professorstillingar. Toppkompetente har nøkkelkompetanse som ligg til grunn for at høgskulen skal få akkreditert sine studietilbod på andre og tredje syklus, og det er også i desse gruppene ein finn forskingskompetansen som er nødvendig for å gjennomføre forskingsprosjekt. I tabellen nedanfor går det fram korleis talet på årsverk utført av toppkompetente har utvikla seg for kvar avdeling for åra 20082013. Tabell 5: Årsverk pr avdeling 2010, 2013, 2014 og 2015. Undervisnings- og forskingsstillingar (UFF). Avdeling 2010 2013 2014 2015 2016 17 STH 2016 % 2% 4% 27 % 11 % 0% 41 % 3% 11 % 100 %
65,1 66,04 68,3 71,7 78,65 AKF 33,63 38,8 39,8 35,2 33,9 AMF 24,95 24,16 22,8 24,9 26,7 ASH 45,77 41,95 43 38,6 41,85 Fellesadm. 1 1 1 2 2 Ivar Aasen-instituttet 1,2 Nynorsk 5,1 5 3,2 2,45 1,2 Sum 176,8 177 178 175 184,3 AHL Tabellen syner at AHL har hatt nokså stabilt auke årsverk dei siste åra, men frå 2015 til 2016 skaut den fart. AKF har etter ein topp i 2014 gått ned i tal årsverk. AMF har dei siste to åra auka tal årsverk etter fleire år med nedgang. ASH hadde veslandetall etter 2010, men auka i 2016. Tabell 6: Andel førstestillingar av alle Undervisnings- og forskingsstillingar. Avdelingsvis. 2011-2016. Prosent. AHL AKF AMF ASH Alle HVO 2011 44,0 % 23,4 % 45,8 % 53,7 % 41,9 % 2012 46,9 % 24,9 % 50,6 % 62,0 % 45,6 % 2013 51,1 % 25,3 % 47,9 % 60,5 % 46,1 % 2014 51,5 % 22,1 % 53,2 % 59,6 % 46,4 % 2015 56,8 % 28,8 % 51,0 % 61,1 % 50,4 % 2016 56, 4 % 31, 6 % 43, 8 % 67, 5 % 52, 1 % To av avdelingane har hatt over 50 prosent av faglege årsverk i førstestillingar og professor/dosent dei to siste åra. For AKF har det over tid vore jamn vekst i andel i førstestilligar, og avdelinga har to tilsette i professorstipend og fleire stipendiatar og fleire tilsette i femårige eigenfinansierte ph.d.prosjekt. Også ASH har hatt ein betydeleg vekst dei siste åra og har no over 2/3 fast fagtilsette med førstekompetanse. Samla sett før høgskulen er det ein liten, men markant vekst fraå 2016 til 2017, og talet på førstekomptente held seg over 50 % I høve til utviklinga for alle statlege høgskular har Høgskulen i Volda i mange år lege over gjennomsnittet, men når tilstandsrapporten for høgare utdanning for 2017 blir lagt fram vil den truleg syne at Høgskulen i Volda trass i markert kompetanseheving vil ligge under gjennomsnittet for statlege høgskular. Ei vesentleg forklaring på det er generell sterk kompetanseheving i sektoren, men vi ser også effektar av at høgskulane tilset stadig fleire forskarar på prosjekt og ved å fusjonere inn forskingsinstitutt ein kan på ein måte seie at høgskular kjøper seg høgare kompetanse. Tilsette i reine forskarstillingar har til vanleg lite med undervisning å gjere. 4.2 Aldersfordeling 18
I tabell 8 er det oppgitt gjennomsnittsalder for toppkompetente ved Høgskulen i Volda for 2010 og for dei tre siste åra og det nasjonale gjennomsnittet for 2015, innanfor første- og toppstillingar. Tabell 7: Gjennomsnittsalder i første- og toppstillingar ved HVO (2010, 2013, 2014 og 2015). Gjennomsnittsalder for alle statlege høgskular (2015) (STH). Førstelektor (1198) Førsteamanuensis (1011) Dosent (1532) *) Professor (1013) 2010 2013 2014 2015 56 58 58 56 49 50 49 48 63 64 64 59 61 62 62 60 2016 STH 2016 56 45 61 60 57 48 60 56 For tre av dei fire stillingskategoriane har gjennomsnittsalder for dei HVO tilsette gått ned dei siste tre åra. Førsteamanuensis meist. Dette er ei positiv utvikling og eit teikn på at høgskulen er i ferd med å gjennomføre eit generasjonsskifte. Både for førstelektorar og dosentar ligg høgskulen på landsgjennomsnittet når det gjeld alder, medna gjennomsnittsalderen for professorar ved Høgskulen i Volda går ned, men framleis ligg klart over landsgjennomsnittet. For førsteamanuensar er HVO i 2016 tre år under landsgjennomsnittet. 14 av HVOs professorarar har passert 60 år. Den høge gjennomsnittsalderen på professorane i Volda har vorte kommentert i Tilstandsrapporten for høgre utdanning dei siste åra. 4.3 Kjønnsfordeling Det er eit uttalt nasjonalt mål å arbeide for kjønnsbalanse i akademia. Kjønnsperspektivet vert også lagt til grunn i vurdering av søknader om midlar frå Forskingsrådet. I Strategiplanen for HVO er fleire kvinner med toppkompetanse eit prioritert mål. Likestillingsplanen for Høgskulen i Volda har peika ut stipendiatvilkår som eit prioritert område innanfor Forskings- og utviklingsarbeid. Tabell 8: Kvinneandel i prosent av utførte årsverk avdelingsvis for alle tilsette ved HVO (2008-2016) og gjennomsnitt for alle tilsette på alle statlege høgskular. 2010 AHL AKF AMF ASH HVO Statlege høgskular 2012 52 53 21 35 47 56 2013 54 52 22 43 51 58 2014 57 54 20 43 51 57 2015 57 55 28 48 54 58 2016 59 53 26 51 53 58 59 58 30 50 54 60 19
HVO har hatt ein jamn auke i talet på kvinnelege tilsette sidan 2008. I 2012 utførte kvinner for første gong over halvparten av alle årsverk på Høgskulen i Volda. Frå 2015 til 2016 auka særleg AKF og AMF kvinneandelen, sjølv om AMF framleis er einaste avdeling med under 50 % kvinnelege tilsette, men hadde ein auke på 4 %. Høgskulen i Volda har likevel lågare andel kvinnelege tilsette enn gjennomsnittet for statlege høgskular. Kjønnsbalansen innan faglege stillingskategoriar syner eit bilde der kvinner er i fleirtal på lågare kompetansenivå og blant førstelektorane, medan menn er i klart fleirtal i førsteamanuensissjiktet og i endå større grad blant professorar. I tilstandsrapporten for høgare utdanning for dei siste åra har den låge kvinneandelen i Volda vorte lagt merke til og blitt kommentert. Det kan peikast på at av dei fem første som fekk professorstipend ved Høgskulen i Volda i 2015 var det tre kvinner og to menn. Ei av kvinnene vart tilkjent professorkompetanse før ho fekk starta i stipendet. I 2016 vart det delt ut ti slike stipend, eit til ein mann og eit til ei kvinne. Tabell 9: Andel årsverk utført av kvinner i forskjellige stillingskategoriar ved HVO (200, 2010, 2013, 2014, 2015 og 2016) og for alle statlege høgskular (2016). I prosent. Stipendiat (1017) Høgskulelektor (1008) Førstelektor (1198) Førsteamanuensis (1011) Professor (1013) Professor II HVO (Alle UFF) STH (Alle UFF) 2000 52 47 17 16 0 0 29 46 2010 68 53 43 35 2 0 44 53 2013 79 57 63 38 8 20 50 54 2014 85 58 57 39 9 22 51 55 2015 75 59 51 46 12 25 50 55 STH 2016 2016 71 64 62 66 52 59 42 53 18 34 0 29 49 49 49 57 I stillingskategoriane stipendiatar har det vore kvinnefleirtal ved HVO sidan 2000. Blant høgskulelektor har det vore kvinnefleirtal sidan 2008 og for førstelektor har det vore kvinnefleirtal sidan 2011. Kvinnene har vore i fleirtal blant førstelektorane. Det har vore ein jamn men svak auke i andel kvinner i førsteamanuensissjiktet til 2015, men andlen fall i 2016. Kombinert med det klare kvinnefleirtalet blant stipendiatar vil dette over tid gje positive utslag med tanke på kjønnsbalanse. I professorsjiktet ligg Volda dårleg an i forhold til andre statlege høgskoler. Berre 18 prosent av professorårsverka vart utført av kvinnelege professorar, og det ser ut til å ta lang tid å heve kvinneandelen, samtidig som ein ser at i resten av sektoren er det ein jamn auke av kvinnelege professorar. Men utviklinga peiker i rett retning og det var ein god auke frå 2015 til 2016, på 6 %. 4.4 Mellombels tilsette Det er eit mål for Høgskulen i Volda som statleg arbeidsgjevar å redusere talet på mellombels tilsette. Vi har her valt å fokusere på høgskulelektorar då dette er den typiske rekrutteringsstillinga ved 20
Høgskulen i Volda. For førsteamanuensar, professorar og dosentar er andelen av årsverk i faste stillingar over 90 prosent. Dei siste ti åra har høgskulen gått i rett retning, frå å ha langt større andel mellombels tilsette høgskulelektorar enn gjennomsnittet for statlege høgskular, til å ligge om lag på gjennomsnittet dei tre siste åra. Dette går fram av tabellen nedanfor. Innanfor avdelingane vil einskildpersonar kunne gjere store utslag på statistikken, særleg for dei minste avdelingane. Det er ingen av avdelingane som har ligg på eit stabilt høgt nivå på mange mellombelse tilsette høgskulelektorar. Tabell 10: Prosentvis andel av høgskulelektorar i mellombelse stillingar, avdelingsvis av andel av årsverk, HVO og alle statlege høgskular (STH) (2005, 2010, 2013, 2014, 2015 og 2016). 2005 AHL AKF AMF ASH Alle HVO Alle STH 27 % 18 % 2010 28 % 19 % 34 % 18 % 25 % 17 % 2013 21 % 13 % 7% 30 % 19 % 18 % 2014 15 % 17 % 0% 20 % 15 % 17 % 2015 28 % 4% 29 % 11 % 18 % 16 % 2016 20 % 14 % 29 % 9% 17 % 25 % 5. Publisering og formidling 5.1 Produksjon av vitskaplege FoU-poeng ved Høgskulen i Volda Vitskaplege publiseringspoeng er ein viktig indikator for høgskulens vitskaplege produksjon og dannar også grunnlag for resultatbasert omfordeling innanfor høgskulesektoren. Tabell 11 gir eit oversyn over høgskulens poengproduksjon sidan 2007. Høgskulen har registrert og premiert formidling gjennom eit eige internt poengsystem. I tabellen er dette «interne poeng». Publisering i vitskaplege kanalar vert her kalla «eksterne poeng» og blir til dømes i tilstandsrapporten for høgare utdanning kalla publiseringspoeng. Eit meir populært namn på desse poenga og systemet rundt er «tellekantar». Tabell 11: Fagleg produksjon ved HVO 2007-2016. Eksterne poeng, poeng pr fagleg årsverk for HVO, poeng pr fagleg årsverk for alle statlege høgskular (STH), interne poeng, interne poeng pr fagleg årsverk og samla tal faglege årsverk. 21
År Eksterne (DBH) 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 100, 3 111, 6 99 68 90 113 79 85 88 53 Poeng pr fagleg årsverk Poeng pr fagleg årsverk (STH) 0, 49 0, 58 0,51 0,36 0,48 0,57 0,39 0,43 0,49 0,31 0, 61 0, 54 0,42 0,37 0,38 0,35 0,32 0,32 0,25 0,23 Interne poeng (formidling) 6 927 6 353 6 917 6 939 6 821 4 989 6 178 6 676 5 462 5 193 Interne poeng pr fagleg årsverk 34 33 35 36 37 25 30 34 31 30 Faglege årsverk 206, 1 193, 8 195,2 192,0 186,2 199,4 203,8 198,5 178,0 170,9 Nokre hovudtrekk kan dragast ut av tabellen: Over tid har vitskapleg publisering auka blant statlege høgskular. Høgskulen i Volda hadde for åra 2007-2014 i gjennomsnitt ein poengproduksjon pr tilsett ca 1/3 høgare enn gjennomsnittet for statlege høgskular (STH). I dei siste åra har talet forstatlege høgskuler auka markant og er i 2016 over HVOs tall. Høgskulen i Volda har over tid auka poengproduksjonen. Den interne poengproduksjonen (formidlinga) er nokså stabil med ca 30-35 poeng pr årsverk. Dei siste åra, med eit unntak for 2015, har talet vært stabilt på noko over 6900 poeng. HVO noterte seg for ein nedgang på 10 % i eksterne poeng frå 2015 til 2016, noko kan tyde på at 2015 var eit unntaksår der fleire einskilde tilsette hadde publiserte mykjehvis ein samaliknar 2015 og 2016 ser ein attre avdelingar har stabile tall, mens AKF gjekk ned 10 poeng, noko som er nesten heile nedgangen fir HVO. Ein hadde eit slikt fall ogå i 2011-2012/2013, ein del av forklaringa då var at fleire forskingsprosjekt var i ein avsluttande fase med omfattande publisering. Den svake prosjekttilgangen burde vise igjen i publiseringa, men på den andre sida vil forskarar som ikkje arbeider med prosjektsøknader og prosjektgjennomføring kanskje ha betre tid til å publisere? Ei må også rekne med ein viss årleg variasjon på grunn av faktorane som nemde. I 2016 vart modellen som vert nytta til å reken ut publiseringspoenga endra. Detnyttat no kvadratrot ved berekning av institusjonsandelar og en faktor på 1,3 når publikasjonen har utanlandske medforfattere.. Høgskulen i Volda er blant dei fremste statlege høgskulen når det gjeld publisering. Men det er også verdt å merke seg at fleire av de i andre høgskulane har satt i gong målretta tiltak for å auke poengproduksjonen og har hatt auke i dei siste åra. I 2016 har snittet for publiseringspoeng per forskar for dei statlege høgskulane gått opp, og er no for første gomg markant høgare enn HVOs. Det skyldes også at HVOs produksjon gjekk ned frå 2015 til 2016. Det er derfor naudsynt at HVO held fram med å auke produksjonen sin. Spesielt då pengane som blir tildelt over statsbudsjettet per poeng er basert på ein fast ramme. Det har ført til at summen HVO 22
vert tildelt over statsbudsjetter for poenga vil synke kraftig når midlane for 2016 vil bli utbetalt i 2018. Både kr. Per poeng og antall poeng er lang lågare e året før. Korleis varierer publisering mellom avdelingane? I tabell 12 er poengproduksjon (DBH) pr avdeling sett opp. Det overordna bildet er at poengproduksjonen varier mykje, for alle avdelingar. AHLs produksjon varierer mellom ca 35 og 50 poeng pr år, men no kan sjå ut å ha stabilisert seg på noko over 50 poeng. AKF er avdelinga med minst produksjon og hadde låg i FoU-produksjon inntil 2015, da talet auke stort med 16 poeng. Talet gjekk ned i 2016, men er framleis høgare enn før 2014. Dette syner at poengproduksjonen er sårbar og auker eller synker på grunn av innsatsen og til einskilde forskere eller forskningsmiljøer og prosjekter. Og kva fase dei er i. AMF har stor variasjon i vitskapleg produksjon frå 1,7 poeng i 2013 til 20,1 poeng i 2012, di ssite åre er tale på mellom 14 og 16 poeng. ASH syner det same mønsteret sm di andre avdelingane, her ligg talet stort sett midt på 20-talet, men med høgere tall enkelte år. Tabell 12: Publiseringspoeng pr avdeling pr år (2009-2016). Kr. pr poeng. 2009-2016. Avd AHL AKF AMF ASH Fellesadm I alt Kr pr poeng *) 2009 42,2 0,3 21,9 20,1 2010 39,2 1,4 9,6 28,9 2011 52,1 3,8 19,9 37,3 2012 41,5 5,3 20,1 23,2 2013 37,1 4,2 1,7 24,4 84,5 36 240 79,1 34 201 113,1 33 875 90,1 31 952 68,4 31 290 2014 35,1 2,0 16,6 35,9 9,2 98,8 33 265 2015 53,1 15,8 15,9 26,8 111,6 34 919 2016 52,3 8,5 14,0 24,9 0,5 100,3 25 550 *) Høgskulane får tildelt midlane for budsjettåret to år etter at publiseringa faktisk har vorte utført. Beløpet som er oppgitt pr poeng blir altså utbetalt to år etter publisering. I tabell 13 er det presentert poengproduksjon pr tilsett for åra 2009-2016. Tabell 13: Avdelingsvis poengproduksjon pr årsverk i fagstillingar (2009-2016). HVO i alt. Avd AHL AKF AMF ASH Gjennomsnitt HVO 2009 0,60 1 0,68 0,41 0,43 2010 0,49 4 0,32 0,55 0,39 2011 0,71 0,10 0,70 0,73 0,57 2012 0,61 0,14 0,77 0,51 0,48 2013 0,50 0,10 7 0,54 0,36 2014 0,47 5 0,64 0,76 0,51 2015 0,68 0,43 0,57 0,60 0,58 2016 0,62 0,23 0,45 0,49 0,49 Tabellen syner i hovudtrekk den same utviklinga som i tabell 12: AHL går klart fram dei to siste åra og har for desse år betre tatt enn HVO-gjennomsnittet. ASH har ligg jamn på gjennomsittet for HVO men 23
har einskilde år, 2011 og 2015, ein høgare produksjon, AKF har låg produksjon, men hadde ein betydelig auke i 2015 og ein endging i 2016, men avdelinga har framleis lere publiserinsgpeing enn før AMF har svært varierande produksjon men ligg rundt over gjennomsnittet for HVO dei fleste år. 5.2 Publisering i tidsskrift, antologiar og bøker I tabell 16 er det presentert korleis dei vitskaplege publiseringane fordeler seg. Forskarane ved Høgskulen i Volda publiserer over eit vidt spekter av vitskaplege kanalar. Forskarar får stadig vekk tilbod om publisering i tidsskrift og andre kanalar som ikkje er godkjend som kanalar for vitskapleg publisering men som prøver å tene pengar på å ha namn som liknar på seriøse tidsskrift og på å få forskarar til å betale for publisering. NSD fører liste over publikasjonskanalar (tidsskrift, forlag) som er godkjende som som vitskaplege, og forskarane må sjølve passe på at tidsskrifta er godkjende.6 Tabell 14: Publikasjonar fordelt på publiseringskategori 2010-2014. Publiseringkategori Vitskapleg artikkel Vitskapleg antologi Vitskapleg monografi I alt Nivå 1 Nivå 2 2010 32 38 4 74 66 8 2011 59 17 9 85 76 9 2012 30 62 3 95 85 10 2013 42 17 10 68 54 14 2014 41 55 1 97 79 18 2015 48 42 5 95 85 10 2016 45 28 6 79 65 14 Det blir meir og meir vanleg med samforfattarskap og som kjent blir det fleire og fleire artiklar på engelsk. Det er også ein viss tendens til at det blir fleire artiklar publisert i kanalar på nivå 2. Dei tre siste åra ha andelen av publiseringspoeng frå kanalar på nivå 2 auka. Frå under 10 prosent til nesten over 20 %. Talet for 2016 er 22, 3 %. Dette nest best av alle statlege høgskuler, i denne gruppa er ligg gjennomsnittet på 12, 7 %. HVO ligger best an når det gjald andelen monografiar, som utgjer 9, 4 % av alle poeng. 5.3 Publisering og kjønn I DBH blir det også oppgitt publisering etter kjønn målt som kvinnelege forskarar sin andel av publiseringspoenga. Tala for HVO samanlikna med andre statlege høgskular er presentert i tabellen nedanfor. Tabell 15: Andel av publiseringspoeng av kvinner (2009-2014) (prosent av alle publiseringspoeng). Høgskulen i Volda og gjennomsnitt for statlege høgskular. 6 http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/ 24
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 HVO 23 % 17 % 14 % 41 % 36 % 23 % 44 % 44 % STH 31 % 40 % 42 % 43 % 45 % 43 % 45 % 48 % Tabellen syner at Høgskulen i Volda for alle år ligg under gjennomsnittet for statlege høgskular, noko som reflekterer at HVO også ligg under landsgjennomsnittet i andel kvinner i første- og toppstillingar. Det er store variasjonar frå år til år. For dei tre siste åra har kvinners andel av publiseringa ved HVO stabilisert seg på eit høgare nivå og er no nærmare gjennomsnittet for statlege høgskular. 5.4 HVOs vitskaplege aktivitet samanlika med andre statlege høgskular Med stadig færre høgskular i Noreg er det færre å samalikne seg med. Volda skiller seg ikkje spesielt ut, men ligg noko etter dei nye samanslåtte høgskolene, som har auka antall poeng dei siste åre mens HVO som forklart over hadde ein aukning i 2015, men ein nedgong i 2016. Tabell 16: Statlege høgskular rangert etter publiseringspoeng pr tilsett (2016). Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Innlandet Høgskulen i Volda Høgskulen på Vestlandet Høgskolen i Østfold Samisk høgskole 0,77 0,62 0,61 0,49 0,48 0,44 0,40 5.5 Formidling (interne publikasjonspoeng) Sidan 2001 har Høgskulen i Volda hatt eit internt system for registrering og poenggjeving av FoUarbeid. FoU-arbeid som får poeng etter det nasjonale systemet («Eksterne») FoU-poeng er ikkje rekna med i den «interne» poenggjevinga. Dette kan vere publikasjonar som lærebøker, artiklar i allmenne tidsskrift, forskingsrapportar og bidrag i media. Dei tilsette registrerer sine bidrag i CRISTin, og klassifiserer FoU-administrasjonen bidraga etter eit detaljert poengsystem. Tvilssaker vert presentert for publiseringsutvalet. I tabellen nedanfor er det presentert tal for avdelinganes FoU-produksjon målt etter intern poenggjeving. 25
Dei siste åra har det samla talet på interne poeng vore nokså stabilt med unntak av 2011 då det var klart lågare produksjon enn dei tre andre åra. Men i 2011 var det i staden ein svært høg produksjon av eksterne poeng. Tabell 17: Avdelingsvis produksjon av interne FoU-poeng 2009-2016. Avdeling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 AHL AKF AMF 35 % 16 % 23 % 19 % 100 % 28 % 18 % 29 % 35 % 17 % 13 % 38 % 12 % 16 % 31 % 14 % 26 % 45 % 10 % 20 % 24 % 100 % 33 % 100 % 33 % 100 % 31 % 100 % 25 % 100 % 6676 6178 ASH I alt Poeng 4989 6821 6939 6917 2015 39 % 19 % 10 % 2016 35 % 17 % 21 % 32 % 25 % 100 % 100 % 6 353 6987 Det er vanskeleg å sjå ein klar tendens avdelingane i mellom, anna enn at den relative fordelinga held seg nokonlunde lik. 5.6 Studentinvolvering I FoU- strategien til Høgskulen i Volda som vart vedteken av styret i januar 2017 er eit av delmåla for høgskulen at den gje studentar innsikt i og erfaring med FoU-arbeid ved å involvere dei i aktuelle prosjekt. Auka studentinvolvering er politisk ønksjeleg og er noko blir gjort ved HVO på fleire fag, og er ellers noko som er blitt skrive inn i dei nye masterutdanninagene. Men det ernoko som ikkje raportrast inn til Kunnskapsdeåartementet elelr andre stader. Ein har derfor ingen samla oversiktver på kva måte og kor mykje studentar i Voloda deltek i forskinga. Emnet var i 2016 oppe som ein sak i Forskningsutvalet. 5.7 Andel av tilsette som publiserer Det er eit strategisk mål for HVO at flest muleg av dei fagleg tilsette publiserer. Tabell 18 syner kor stor del av dei tilsette som har notert seg for publisering av forsking og formidling dei siste åra. Her har ein tall som går fram til 2014. Tabell 18: Andel av alle tilsette som publiserer etter eksterne og interne publiseringspoeng. 2005-2014. 26
År 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Faglege Eksterne årsverk forfattarar 195 192 186 199 204 199 178 Ekstern andel publiseringsaktive 54 49 64 47 48 39 28 28 % 26 % 34 % 24 % 24 % 20 % 16 % Interne, tal Interne andel Forfattarar publiseringsaktive 144 128 130 138 132 123 109 74 % 67 % 70 % 69 % 65 % 62 % 61 % Over tid har stadig fleire av dei tilsette notert seg for publiseringar. Det er for dei fleste år dobbelt så mange som publiserer i interne kategoriar (formidling) enn i dei vitskaplege kategoriane. 27
6. Bidrag- og oppdragsfinansiert FoU-arbeid 6.1 Forskingsmidlar til statlege høgskular Forskingsrådet er den største einskildkjelda for finansiering av forsking i Noreg. Over 90 prosent av Forskingsrådets løyvingar går til universiteta. Dei statlege høgskulane, inkludert Høgskulen i Volda får ca 5 prosent av løyvingane frå Forskingsrådet. Høgskulen i Voldas forskingsrådsinntekter er blant dei lågaste blant dei statlege høgskulane som har fått midlar frå Forskingsrådet. I Tilstandsrapporten for høgre utdanning for 2016 (side 115) går det fram at det berre var fem høgskular som oppnådd meir enn 10 millionar kroner i prosjektmidlar frå Forskingsrådet i 2013. Forskingsrådets midlar vert på overordna nivå fordelte etter politisk utvalde satsingsområde, som til dømes næringar som vert vurderte som strategisk viktige i nasjonal samanheng og gjerne også har fått sterk regional støtte. Høgskular med utdanningar og forskingsmiljø innanfor teknologiske fag kjem her gunstig ut og får tildelt langt meir forskingsmidlar enn den vitskaplege produksjonen skulle tilseie. Høgskular med lærarutdanning, sjukepleie og andre profesjonsutdanningar retta inn mot offentleg sektor kjem hovudsakleg ikkje så godt ut av denne fordelinga. Av tilstandsrapporten for høgre utdanning for 2016 og tidlegare tilstandsrapporter går det også fram at Høgskulen er blant høgskulane som sende færrast søknader til Forskingsrådet og var også blant høgskulane med lågast tilslagsprosent. Dette bildet kan nyanserast noko ved at fleire forskarar og einskildmiljø har samarbeidd med andre institusjonar om forskingssøknader. Men den låge søknadsaktivitet er uansett ikkje bra fordi det å skrive prosjektsøknader krev øving. 6.3.1 HVOs forskingsrådsfinansierte prosjekt Dei siste åra har HVOs inntekter frå Forskingsrådet ligget stabilt på henholdsvis ca. 2, 5 milioner kr. De regionale forskningsfondenehar bidratt nmed mellom 600 og 1,2 millioner kr. Frå 2015 til 2016 auka den siste summen med 400 000 kr. Tabell 19. Inntekter frå NFR og RFF, 2013-2017, i 1000 kr. 2013 NFRmidlar Statlige høgskular Høgskulen i Volda RFFmidlar 2014 NFRmidlar RFFmidlar 2015 NFRmidlar RFFmidlar 2016 NFRmidlar RFFmidlar 148 421 14 063 217 988 15 558 225 293 20 499 225 950 16 677 3 137 88 2 554 62 2 295 81 2 555 120 28
I tilstandsrapporten for høgre utdanning er det gjort greie for midlar frå Forskingsrådet særleg relevante for statlege høgskular (side 118). Det gjeld, VRI, HELSEVEL, SHP og FINNUT.7 Oversynet syner at Høgskulen i Volda der låg på 15. plass på lista for 2016 over UH-sektoren totalt, og nr. ni av dei statlege høgskulene. Mesteparten av midlane kom frå FINNUT. Høgskulene i Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane var i 2016 nummer to og tre på lista, bak Høgskulen i Oslo og Akershus. Både HSH og HiSF fekk i 2016 tilslag på store SHP-løyvingar. 6.2 EU-midlar Tal frå DBH syner at for åra 2008-2013 var inntektene frå Noregs Forskingsråd ca 10 gonger så store som inntektene frå EU for norske statlege høgskular samla sett. Høgskolen i Gjøvik og Vestfold var dei einaste høgskulane med EU-inntekter på over ein million i 2013. Sør-Trøndelag kom nesten opp i ein million medan Volda, Ålesund og Østfold har gått frå null eller ubetydelege inntekter frå EU i 2012 til knapt ein million til saman i 2013. Av desse tre fekk Volda mest med kr 349.000 i inntekter frå EU. Høgskulen i Gjøviks inntekter gjekk ned frå over 7 millionar til litt over 2 millionar noko som kan tolkast som at det er stor risiko eventuelt store variasjonar i inntektene frå EU-prosjekt. Høgskolen i Oslo og Akershus hadde i 2012 eit stort underskot på sine EU-prosjekt. I 2013 var underskotet på kr 85.000. Høgskolen i Oslo hadde i 2011 EU inntekter på over 9 millionar. Høgskulen i Volda får meir i forskingsinntekter frå EU enn dei andre høgskulane i Møre og Romsdal, men det er små skilnader mellom institusjonane. Ved Høgskulen i Volda starta eitt internasjonalt finansiert prosjekt opp i 2013. Prosjektet har tittelen: «Travelling TexTs. The Transnational Reception Of Women's Writing At The Fringes Of Europe8», og handlar om kvinnelege forfattarar, lesarar og kritikarar på 1800-talet. Prosjektet spør blant anna om kvifor kvinnelege litteratur blei oversett i dei nasjonale litteraturhistoriene. Prosjektet sprang ut av eit såkalla COST-nettverk med deltakarar frå fleire land i åra 2009-2013, og midlane til å gjennomføre prosjektet kom frå HERA-programmet. I Volda er det førsteamanuensis Marie Nedregotten Sørbø (AHL) som har delteke i COST-nettverket og vore ein viktig aktør i arbeidet med å få gjennomslag for prosjektet, og ho arbeidar også på sjølve hovudprosjektet. Prosjektet har tilført Høgskulen i Volda prosjektmidlar på til saman 1,4 mill i åra 2013-2017. Tabell 20. Inntekter frå EU, frå rammeprogram (Horisont 2020) og totalt, HVO og STH 2013-2017, i 1000 kr. 2013 2014 2015 2016 Rammeprog. Totalt Rammeprog. Totalt Rammeprog. Totalt Rammeprog. Totalt Høgskulen i Volda Statlige høgskular 0 586 8237 16185 0 951 18347 30864 0 1078 18076 30815 0 1317 11351 21944 7 SHP (Strategiske høgskuleprosjekt), VRI (Virkemiddel for regional FoU og Innovasjon), FINNUT (forsknings- og innovasjonsprosjekter i utdanningssektoren). 8 http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/forsking-og-utvikling/forskingsprosjekt/hera-travelling-texts_-1790-1914_eu-fp7_ 29
7. Oppsummering Status for FoU-arbeidet ved Høgskulen i Volda er i hovudsak positiv men også med klare utfordringar. I januar 2017 vedtok høgskulestyret ein strategiplan for HVO. Det finneste ikkje lenger ein eige strategiplan for FoU. I stadet er dette emnet ein integrert del av høgskulens strategi. Høgskulen har i fleire år vore i tetsjiktet av statlege høgskular når det gjeld kompetanse og vitskapleg produksjon. Ved Høgskulen i Volda vart i 2016 ca 23 årsverk utført av dosentar og professorar, klart flest av høgskulane i regionen slik det har vore dei siste åra. Høgskulen har no over 50 prosent førstekompetente, og hadde ein auke frå 50 til 52 %. HVO har no fleire tilsette i professor-, førstemanuensis og dosentstillingar enn nokon gong tidlegare. Det arbeides godt med kompetanseheving, blant annet med professorstipend og andre støtteordningar. I høve til ei rekkje strategiske mål går Høgskulen i Volda i rett retning, eller er på god veg. Høgskulen står likevel overfor ei rekkje utfordringar. Det er store variasjonar i kompetansenivå mellom avdelingane. Kombinasjonen av få førsteamanuensar og fleire eldre professorar enn gjennomsnittet for statlege høgskular tyder på at Høgskulen i Volda risikerer lågare samla kompetansenivå i åra som kjem. Det siste åra har det vært ein auke i antallet førsteamanuensar, noko som er positivt. Sjølv om antallet professorar gjekk ned i 2016 med ein halv stilling, er auka talet på førsteamanuensar med sju stillingar. Dei fleste av desse er på AHL. Det førte også til at gjennomsnitsalderen for denne stillinggruppa gjekk ned frå 48 til 45 år. I andre grupper var snittet uendra. Talet på kvinner i professor- og dosentsillingar er framleis lågt, men har auka god i dei siste åra. Frå 2015 til 2016 var auka på 6 % og ein nærmner seg no 20 %. HVO oppnådde 100 publiseringspoeng for dei tilsette sine forskingspublikasjonar i 2016. Det er ein tibakegong, da høgskulen hadde 111 poeng. Mykje kan tyde på at 2015 var eit særs godt år. Tellekantsystemet blei endra for 2015 og internasjonal publisering og sampublisering vert vekta høgare enn tidlegare. Høgskulen i Volda er blant dei fremste statlege høgskulen når det gjeld publisering. Men det er også verdt å merke seg at fleire av dei andre høgskulane har satt i gong målstyrde tiltak for å auke poengproduksjonen og har hatt fleire har hatt ein betydelig auke i dei siste åra. I 2016 var snittet for dei statlege høgskulene for første høgere enn HVOs snitt. Det er derfor naudsynt at HVO fortsetter å auke sin produksjon. Spesielt då pengane som tildeles over statsbudsjettet per poeng er basert på ein fast ramme, noko som gjer at også summen høgskulen får for hvert reduserast med ca. 10 000 kr. Frå 2015 til 2016. Vidare er det bekymringsverdig at nokon miljø og einskilde forskarar står for mange av poenga, slik at HVO vil være sårbare for årlege variasjonar, noko som forklarer mykje av nedgongen i 2016. På den positive sida kan ein leggje til at HVO er blant dei beste høgskulene når det gjeld antallet publikasjonar på nivå og andelen monografiar. Det tyder på at publikasjonene frå høgskulen held ein høg kvalitet. Omfanget av eksternt finansierte prosjekt har vore på eit lågt nivå dei siste åra. Det var det siste året ein forsiktig auke i midlar frå NFR og RFF. Forskingsrådsfinansierte prosjekt er det i all hovudsak AHL og professor Peder Haug som har fått til. Det kan virke som om fagmiljøa ved Høgskulen generelt sett har låg kapasitet til at HVO kan vere ein så aktiv prosjektsøkjar som ønskjeleg. 30
Det er eit generelt inntrykk at fagtilsette opplever at dei individuelle arbeidsplanane ikkje har særleg rom for initiering av nye forskingsprosjekt. Prosjektinitiering er gruppearbeid som er lite individuelt meriterande og har høg risiko for avslag. Arbeid med prosjektsøknader kan dermed framstå som risikabelt samanlikna med å drive individuell kompetansebygging i form av publisering. Høgskulen har siden 2015 difor vridd forskingsfinansiering i retning av å tildele såkornmidlar for å møte desse utfordringane. HVOs felles Ph.d-program i Helse og sosialfag med Høgskulen i Molde er no i god gjenge. Fleire stioendiater er vorte tilsatt i løpet av 2016. Fleire kommer i 2017. Det blir no organisert tre forskingsgrupper i regi av programmet. Gruppene går på tvers av insitusjonsgrensene. Høgskulen har sterkt fokus på stipendiatane og har innført tiltak for å betre gjennomføringsgraden for stipendiatar. Det vart gjennomført seks doktorgradsdisputasar i 2014, fem i 2015 og sju i 2016. Til saman har det vorte gjennomført 18 disputasar av HVO-tilsette og/eller HVO-stipendiatar dei tre siste åra. 31
Vedlegg: Årsverk i faglege stillingar 2015 og 2014 for HVO 2016: Stillingsgruppe, Stillingskategori, stillingstype (kode) for administrative einingar ved Høgskulen i Volda. Kjelde: DBH. Stilling Still.kode Høgskulelærar 1007 Høgskulelektor 1008 Amanuensis 1010 Førstelektor 1198 Førsteamanuensis 1011 Forskar 1109 Dosent 1532 Høgskuledosent 1012 Professor 1013 I alt UF Stipendiat 1017 Postdoktor 1352 Professor II 9301 I alt UFF AHL 1,7 32,6 1,0 11,5 26 0,55 6,3 78,65 6,0 0,2 85,85 AKF 2,25 20,95 3 7,7 33,9 1,8 0,5 36,2 AMF 6 9 3,0 4,2 1,0 3,5 26,7 4,0 0,1 30,8 ASH 1 12,6 7,75 9,5 2,2 9 41,85 9,0 0,2 51,25 Fellesadm. Nynorsk 1,0 1,2 1,0 2,0 1,2 2 1,2 I alt 10,95 77,35 1,0 25,25 47,4 3,55 19,8 184,3 20,8 1,0 206,1 2015: Stillingsgruppe, Stillingskategori, stillingstype (kode) for administrative einingar ved Høgskulen i Volda. Kjelde: DBH. Stilling Still.kode Høgskulelærar 1007 Høgskulelektor 1008 Amanuensis 1010 Førstelektor 1198 Førsteamanuensis 1011 Forskar 1109 Dosent 1532 Høgskuledosent 1012 Professor 1013 I alt UF Stipendiat 1017 Postdoktor 1352 Professor II 9301 I alt UFF AHL 1,2 28,8 1,0 11,0 22,2 1,0 6,5 71,7 6,5 0,4 78,6 AKF AMF 1,8 5,2 23,3 7,0 3,1 3,0 6,7 5,7 1,0 0,2 0,3 2,8 35,2 24,9 1,6 3,0 0,2 36,8 28,1 ASH Fellesadm. Nynorsk 15,0 1,0 2,5 7,2 6,0 1,0 9,4 1,0 38,6 2,0 2,5 6,0 1,0 0,2 44,8 2,0 3,5 I alt 8,2 77,6 1,0 24,3 40,6 3,0 0,2 2 174,9 18,1 0,8 193,8 2014: Stillingsgruppe, Stillingskategori, stillingstype (kode) for administrative einingar ved Høgskulen i Volda. Kjelde: DBH. Stilling Still.kode AHL AKF AMF ASH Fellesadm. Nynorsk I alt 32
Høgskulelærar Høgskulelektor Amanuensis Førstelektor Førsteamanuensis Forskar Dosent Høgskuledosent Professor I alt UF Stipendiat Postdoktor Professor II I alt UFF 1007 1008 1010 1198 1011 1109 1532 1012 1013 1017 1352 9301 2,1 3 1,0 8,7 19,6 0,5 6,4 68,3 5,5 0,2 74,0 3,8 27,2 4,0 4,8 39,8 2,8 0,3 42,9 4,7 6,0 3,0 8,9 0,2 22,8 3,0 0,2 26,0 0,2 17,2 7,0 7,0 1,0 10,6 43,0 4,0 47,0 3,2 1,0 1,0 0,2 1,2 3,2 1,0 4,2 10,8 83,5 1,0 22,7 41,3 1,5 0,2 17,0 178,0 16,3 0,9 195,2 IAaI = Ivar Aasen instituttet, Nynorsk = Nynorsksenteret, FADM = Fellesadministrasjonen, UF= Undervisningsog forskingsstillingar, UFF = Undervisning- og forskingsstillingar og rekruttteringsstillingar (stipendiat, postdok og professor II). 33
34
Arkiv: Arkivsaknr.: Sakshandsamar: 012 Arkivsak-dok. Ola Teige Saksframlegg Utval Forskingsutvalet Utvalsaksnr. Møtedato 11.05.2017 FORDELING AV INTERNE FOU-POENG 2016 FoU-rådgiver Geir Tangen informerer. Samlet poengsum ved Høgskulen i Volda i 2016 er 6927,45. Tilsvarande poengsum ved Høgskulen i Volda i 2015 var 6353,33. Vedlegg: Notat frå FoU-rådgiver Geir Tangen 27.4. 2017 1
FoU-adm. Til: Frå: Dato: Emne: Forskingsutvalet FoU-adm. v/fou-rådgivar Geir Tangen 27.04.2017 Fordeling av interne FoU-poeng 2016 FORDELING AV INTERNE FOU-POENG 2016 FoU-rådgivar har vurdert registreringane i Cristin i samsvar med gjeldande retningsliner for interne FoU-poeng. Forslaget til fordelinga av dei interne FoU-poenga vart sendt til avdelingane ved dekanane 19. april 2017, med frist for eventuelle merknader innan 25. april 2017. Merknader frå avdelingane har ein innarbeidd i fordelinga av dei interne FoU-poenga. Poengproduksjon ved Høgskulen i Volda i 2016 fordelt på avdeling Samla poengsum ved Høgskulen i Volda i 2016 er 6927,45. Tilsvarande poengsum ved Høgskulen i Volda i 2015 var 6353,33. Poengproduksjonen i 2016 fordelt på dei einskilde avdelingane ved Høgskulen i Volda syner følgjande: AHL ASH AMF AKF Samla poengsum Side 1 av 1 2549,94 poeng 1701,24 poeng 1464,62 poeng 1211,65 poeng 6927,45 poeng