Interpellasjoner til møte 270409. Bergen bystyre behandlet saken i møtet 270409 sak 70-09 og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr 13 fra Olav Lundestad ((FrP): Bergen bystyre setter av, når økonomien tillater det, nødvendige midler i budsjettet for utredning av det pilotprosjekt som her blir foreslått. Det legges inn i rulleringen av ruspolitisk plan for en iverksetting i Åsane bydel. 13. Fra Olav Lundestad (FrP): "Foreldrestyrt rusforebygning satt inn i en holistisk sammenheng. Ideologi. Det er minst like viktig å forhindre rusbruk som det er å iverksette tiltak for å få en slutt på misbruket når det først har begynt det beste er å være overbevist rusfri! Selv om godt dokumenterte undersøkelser fra SIRUS viser at skoleelever stort sett ikke lytter på og retter seg lite etter det deres lærere sier om faren ved rusmisbruk, og dokumenterte holdningsaksjoner i skolesammenheng mot rus ikke har noen virkning, satses det nå likevel stort på å iverksette kursing av 3.500 lærere? Det blir stor ressursbruk på noe en vet ikke virker. Det som er tilfelle, er at seriøs forskning: Umeå universitet i Sverige, Medical News Today, prof. Frode Thuen ved høgskolen i Bergen oa., viser at barn hører på og retter seg langt mer enn en skulle tro etter det deres foreldre sier og gjør som forbilder. Likevel finner vi ingen stor satsing på et forebyggende arbeid der foreldre blir trukket aktivt inn i en forebyggende holistisk rusmisbruks- tiltakskjeder. Med dette som utgangspunkt, vil jeg at Bergen kommune, i dette tilfelle som en foregangskommune, skal satse på et prosjekt som har som mål å aktivt oppdatere foreldrene, vise dem tillit, gjør dem oppmerksom på både sin foreldrerett og ikke minst sitt foreldreansvar, og gjøre dem til medarbeide med en naturlige hovedrollen i et holistisk forebyggende arbeidet mot rusmisbruk. For hvert nytt skoleår vil en slik få en foreldrekjerne som kan mye om rusmidler, pedagogisk tilnærming til sine barn og kunnskap om hvor hjelp kan hentes inn fra. Denne kunnskapen vil så følge dem videre i hele deres barns oppvekst, og vi får en stadig fornyende, voksende og rusoppdatert foreldregruppe. Slik bygger hjemmene en brannmur mot et misbruk som har kommet mer og mer ut av kontroll og er en trussel mot vårt velferdssamfunn. Jeg vil foreslå følgende opplegg for et slikt tiltak, og tar utgangspunkt i min egen bydel, Åsane, som kan brukes som pilotbydel: 1. Byrådet skole må gjøre en grunnundersøkelse for å få en generell aksept på at foreldre gir uttrykk for at de ønsker et slikt prosjekt og vil støtte opp om det. Det må skaffes en/flere flink(e) foredragsholder(e) til innledning og lages en god ramme rundt åpningen av prosjektet. Skolen må få kompensert for forarbeidet. Det er av vesentlig betydning at foreldrene blir motivert til å møte opp. 2. Er foreldrene positivt innstilt, settes det ned en styringsgruppe der byrådene for helse og sosial, og for oppvekst, personlig/eller en fra deres byrådsavdelinger 1
er med, en fra politiet i Åsane, en fra bydelsstyret, rektor og en politiker. De utarbeider sammen et mandat til ansvarlig prosjektleder som engasjeres av byrådet. Prosjektleder utarbeider en prosjektplan. 1. Prosjektplanen må ha: Et klart definert formål/en klar motivasjonsfaktor Budsjettforankring a. Kompensasjon, honorarer, materiell, leie av lokaler etc. må være klart planlagt og avtalt før noe som helst settes i gang Definisjon av hvilke faginstanser (politi, Strax huset, Bergensklinikkenn o.a) som skal involveres Tidsplan. Suksesskriterier for prosjektet Involvering av Høringsgruppen som vil være foreldre og lærere til 6. klassingene ved en eller flere skoler i Åsane. * Når presentasjonsmaterialet er klart, blir foreldrene til 6.klassen(e) i Åsaneskolene kalt inn til orientering/evalueringsmøte. Planen modifiseres på bakgrunn av innspillene fra foreldrenes argumenter. Deretter involverer prosjektleder skolene og en valgt foreldregruppe i planen for gjennomføring av opplegget. 2. Dette skal være en prosess i tillegg til de tiltakene som allerede er i gang, og krever egen økonomi. Den genuine tanken bak prosjektet er at en gjennom den foreslåtte foreldremobiliseringen/engasjementet stopper/reduserer rekrutteringen av nye rusmisbrukere på et så tidlig stadium som dette men ikke på bekostningen av allerede iverksatte/planlagte tiltak. Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. Olav Lundestad (FrP) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: Bergen bystyre setter av, når økonomien tillater det, nødvendige midler i budsjettet for utredning av det pilotprosjekt som her blir foreslått. Det legges inn i rulleringen av ruspolitisk plan for en iverksetting i Åsane bydel. Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: Bergen bystyre setter av nødvendige prosjektmidler i budsjettet for en slik utredning og iverksetting av det pilotprosjekt som her blir foreslått, setter dette inn i rulleringen av ruspolitisk plan og ber byrådet i løpet av vårsemesteret 2010 om å utrede og iverksette et prosjekt i Åsane bydel fra skolestart høsten 2010. Votering: Ingen motsatte seg at forslagene ble realitetsbehandlet. Olav Lundestads forslag ble vedtatt enstemmig. Forslaget fra Ove Sverre Bjørdal fikk 28 stemmer (A+SV+V(1)+R+Sp+Jarle Veivåg (UAV)) og var dermed falt. 2
14. Fra Kjersti Toppe (Sp): "Bystyrets organisering av fagkomiteer. Etter kommunevalget i 2007 valgte bystyret å organisere bystyrearbeidet i 5 fagkomiteer. Der ble opprettet en helt ny fagkomité; Komité for Kultur, Idrett og Næring(KKIN). Idrett ble tatt vekk fra oppvekstfeltet og skulle knyttes sterkere opp mot næringspolitikken. Senterpartiet var i mot denne organiseringen. Først og fremst fordi vi mener at idrett naturlig hører til på oppvekstfeltet. Vi mener også at det ikke er gunstig å spre kultur på flere komiteområder, i og med at kulturskolen ble igjen i oppvekstkomiteen. I tillegg tvilte vi på at det i hele tatt ville være arbeidsoppgaver nok til å legitimere ennå en ny komité for saker innen Kultur- Idrett Næringsfeltet. Oppvekstkomiteen i forrige bystyreperiode hadde heller ikke mer saker enn nødvendig. Så skulle en altså ta vekk alle idrettssakene og overføre de til en ny komité. Vi mente dette kunne føre til at flere komiteer enn den ny - konstruerte fikk for lite å gjøre. Dersom en komité skulle deles, burde det etter vårt syn i tilfelle være KMBY (komite for miljø og byutvikling) på grunn av stort arbeidspress og dermed lite fokus på overordnede klima og miljøsaker. KMBY kunne deles opp etter samme prinsipp som byrådsavdelingen delte sine arbeidsoppgaver etter valget, nemlig i en komité for byggesak og bydeler, og en annen for klima, miljø og byutvikling. Det må være et overordnet mål at bystyrekomiteene organiseres slik at arbeidsmengden i størst mulig grad fordeles jevnt mellom komiteer og mellom folkevalgte. Dagens komité struktur bidrar etter vårt syn ikke til dette. Det er i dag en enorm skeivdeling i saksmengde mellom komiteer. Selv om bystyret vanligvis vedtar sin organisering for 4 år av gangen, mener vi det derfor er sterke argumenter og særlige grunner for å gjøre endringer nå. Først og fremst mener vi den nyopprettede komité for Kultur, Idrett og Næring har for få saker. En gjennomgang av saker viser at det i hele 2008 bare var 9 ordinære saker der KKIN hadde innstilling til bystyret, derav 2 høringssaker fra regjeringen. Utenom disse var det 23 saker i 2008 der KKIN kunne knytte merknader til sakene, men der den endelige innstillingen til bystyret ble gjort av en annen komité. I 2009 har det vært 4 ordinære saker der KKIN har innstilling til bystyret. Det vil si at det ikke har vært noen tydelig økning i saksmengde hittil i år. Folkevalgte som er valgt inn bystyret og i en fagkomité, har forventninger om å få politiske saker å jobbe med, og å slik kunne være med å påvirke samfunnsutviklingen. Å reise inn på rådhuset for å gå på politiske møter som enkelte ganger ikke har saker til behandling, må virke de - motiverende. Også når deg gjelder økonomi, er det vanskelig å legitimere behovet for egen byråd, leder og nestleder på heltid i en komité med veldig få saker på dagsorden i møte etter møte. I tillegg kommer utgifter til komitésekretærer og møtelokaler. Vi vil også minne om at honoraret til de folkevalgte for å sitte i en fagkomite nesten ble doblet i denne bystyreperioden. I dette lyset er dagens organisering et stort paradoks, da en deler ut et høyere honorar for å gjøre mindre. 3
Senterpartiet har stilt spørsmål til ordføreren tidligere om det samme tema. Vi ønsker nå et snarlig vedtak på å legge ned KKIN, og overflytte oppgaver og folkevalgte til politisk arbeid i eksisterende komiteer. Vi ønsker samtidig en vurdering av om det kunne vært hensiktsmessig å dele KMBY i to fagkomiteer. Spørsmål: Vil ordføreren fremme forslag i forretningsutvalget om omstrukturering av bystyrekomiteene som inkluderer å legge ned KKIN fra høsten 2009, og at oppgaver fordeles på henholdsvis finanskomite/ oppvekstkomite, og der medlemmene i KKIN sikres nye fagkomiteer? Vil ordfører fremme forslag om å få en vurdering av om det kunne vært hensiktsmessig å dele KMBY i to fagkomiteer? Ordfører Gunnar Bakke besvarte spørsmålet. Kjersti Toppe (Sp) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Bystyret ber om sak vedr omstrukturering av bystyrekomiteene. Bystyret ber om en vurdering av om Komite for kultur, idrett og næring bør avvikles, og om deling av Komite for miljø og byutvikling i to fagkomiteer er hensiktsmessig. Amir Payan (SV) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: Bystyret ber om at fullmaktene i Komite for kultur, idrett og næring endres slik at komiteen involveres mer i kommunens næringspolitikk, ved at flere saker som i dag avgjøres i byråd oversendes komite og bystyre, og at komiteen involveres i relevante deler av byutviklingsområdet. Bystyret peker også på at godt nærdemokrati utvikles i bydelene og ber derfor om mer midler og fullmakter til bydelsstyrene, som Komite for kultur, idrett og næring er ansvarlig for. Votering: 37 representanter (H+FrP+KrF+Pp+Jarle Veivåg (UAV)) motsatte seg å realitetsbehandle Kjersti Toppes forslag. 39 representanter (H+FrP+KrF+V(2)+Pp+Jarle Veivåg (UAV)) motsatte seg å realitetsbehandle Amir Payans forslag. 15. Fra Ruth Sølvi Brudvik (A): Representanten har til bystyrets møte fremsatt interpellasjon vedr markering av Ambrosia Tønnesen, Norges første profesjonelle kvinnelige billedhugger. Interpellasjonen utgår pga overskredet tid (BK sak nr.200903029-20). 16. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): Representanten har til bystyrets møte fremsatt interpellasjon vedr internettkringkasting av bystyremøta. Interpellasjonen utgår pga overskredet tid (BK sak nr.200903029-21). 4
17. Fra Lillian Blom (SV): Representanten har til bystyrets møte fremsatt interpellasjon vedr bergensbanen trenger venner. Interpellasjonen utgår pga overskredet tid (BK sak nr.200903029-23). 5