Implementering av nye krav om energiforsyning



Like dokumenter
Mastergradsoppgave i eiendomsutvikling og forvaltning/facilities Management

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

14-7. Energiforsyning

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Hindrer fjernvarme passivhus?

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1.

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri F

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Vedlegg: Prinsippskisser

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Enovas støtteprogrammer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Foss Bio Varmesentral

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal

Nye forretningsmuligheter. ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg. Climate zones in Norway

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

ENØK Svanvik Energi i form av sirkulerende varmt vann KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

ENØK Jørstadmoen Energi i form av sirkulerende varmt vann til Jørstadmoen leir. KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III Ny utlysning

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: ENERGIFORSYNING

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Komfort med elektrisk gulvvarme

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Sluttrapport for Gartneri_I

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Energiledelse. Thea Mørk

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

C) TEKNISK SPESIFIKASJON

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø

Vurdering av bioenergi som energikilde ved Åmli barne- og ungdomskule, barnehage, hall og sandhall

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Forstudie om energileveranse til Modumheimen

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

Transkript:

Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes, NTNU 2008 1

Anlegg for produksjon av vannbåren varme har vært et sentralt tema i min yrkeskarriere: prosjektering og byggeansvar for sentralvarmeanlegg mange år med ansvar for forvaltning og drift av den kommunale bygningsmasse i Kristiansand 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 2

Nye energikrav i forskrifter til Plan og bygningsloven g (TEK 2007): Minimum 40% av energiforsyningen skal være fornybar energi, alternativt energi levert fra fjernvarmenett Forskriften gir dispensasjon dersom byggeier kan dokumentere at omlegging til fornybar energi er bedriftsøkonomisk ulønnsom 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 3

Det finnes få eksempler fra gjennomførte og dokumenterte prosjekt hvor energibehovet er i henhold til TEK eller bedre, og hvor mer enn 40 % av varmebehovet dekkes av annen energiforsyning i enn elektrisitet lktiitt og fossile brensler. (HO 1 /2007 Energi, SBE) 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 4

19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 5

Kilde: Norsk Fjernvarmeforening 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 6

Kilde: Nobio 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 7

Energikostnadene er økende og på vei til å bli den største av de årlige driftskostnader Kostnadsdata for ulike typer bioenergiteknologier er lite tilgjengelige i Norge. Det er følgelig behov for relevante nøkkeltall for varme fra anlegg med fornybar energi, både når det gjelder investering, drift og vedlikehold. 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 8

Gjennomføre undersøkelse av eksisterende lokal l og nærvarmeanlegg for kommunale næringsbygg, basert på fornybar energi Mål: Identifisere mulige suksesskriterier med tilhørende nøkkeltall og sammenhenger 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 9

Kilder for informasjon om aktuelle anlegg, eiere og kontaktpersoner er hentet fra: markedsføring på internett kontakt med leverandører av produkter og tjenester vedr. fornybar energi informasjon gjennom interesseorganisasjoner (Informasjon f j fra ENOVA nytteverdi: ) 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 10

Innhenting av relevante anleggsdata har vært arbeidskrevende. Ønsket anleggsinfo er fragmentert og spredt på o leverandører o rådgivere o anleggseiers organisasjon o driftspersonell 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 11

Lokalvarmeanlegg: l Varmesentral i eller ved eiendommen som skal oppvarmes Nærvarmeanlegg: Varmesentral med distribusjonsnett for levering av vannbåren varme til flere bygg i nærområdet Anleggets primærside: Bygg, anlegg og utstyr for produksjon og distribusjon av varmeenergi, g, levert frem til fordelingssystem i bygg tilkoplet anlegget 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 12

19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 13

19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 14

Årlig varmeproduksjon Dimensjonerende kw og kwh Spisslast/backup Grunnlast Brensel Andel bioenergi årlig Investeringskostnader Statlig støtte Investeringskostnad for rørnett/grøfter Bygningstyper Oppvarmet areal Drift og vedlikeholdskostnader Økonomisk levetid Volum pelletssilo Akkumulatortank, m3 Tappevannsproduksjon Kundesentraler Tur /Returtemperatur Driftserfaring 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 15

Kilde: Investeringskostnader, NOBIO, v/enercon AS, 2003 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 16

Kilde: Investeringskostnader, nov. 2003, NOBIO, v/enercon AS (prisjustert til nivå for okt. 2006, iht. SSB, tabell 03538) 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 17

Effektbehov lokalvarmeanlegg eksempel Kristiansand kommune (Effektbehov til varme, ventilasjon, varmt tappevann, iht. normtall): Skolebygg 2006 (41 enheter) Effektbehov varme: største bygningsenhet, nivå a) c): 630 450 kw gjennomsnittlig bygningsstørrelse, nivå a) c): 350 250 kw Syke og aldershjem (31 enheter) Effektbehov varme: største bygningsenhet, nivå a) c): 600 460 kw gjennomsnittlig bygningsstørrelse, nivå a) c): 190 150 kw Bioeffekt (lokalvarmeanlegg) for det største av ovennevnte bygg: ca 315 kw Konklusjon: Valg av pellets som brensel i lokalvarmeanlegg for kommunale formålsbygg vil følgelig gi de laveste investeringskostnader 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 18

Lokal og nærvarmeanlegg for kommunale formålsbygg vil i hovedsak være av størrelse med bioeffekt under 1000 kw Undersøkelsen underbygger at pellets er det riktige valg for denne anleggstørrelse grunnet lavere investerings i og dif driftskostnader d Tilgangen på denne type brensel synes ikke å være et problem, ettersom ca 60 % av pellets produsert her i landet i 2006 ble eksportert 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 19

19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 20

Investeringskostnad: netto investering, dvs. redusert for statlig støtte Økonomisk k levetid: iht. mottatt anleggsinformasjon Årlig inntjening: differanse mellom alternative kostnader for varmeproduksjon fra oljefyr, med den hensikt å vurdere mulig dispensasjon fra krav i TEK 2007 (bedriftsøkonomisk lønnsomhet) Resulterende energipris gp fra varmesentral: energipris som dekker anleggets årskostnader (kapital og ålged årlige drift og vedlikeholdskostnader) 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 21

I innsamlede anleggsdata er årlige FDVU kostnader oppgitt av rådgiver/leverandør. Eier/driftsansvarlig har i liten grad oppgitt korrektiver k basert på erfaring fra driftsperioden. For flertallet av undersøkte anlegg oppgis drift og vedlikeholdskostnader som en fast kostnad på 0,05 kr/kwh varmeproduksjon 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 22

19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 23

19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 24

Undersøkelsen indikerer at omlegging til fornybar energi i eksisterende kommunale næringsbygg med vannbåren varme er bedriftsøkonomisk lønnsom for de fleste bygg med eksisterende vannbåren varme Ved en hovedoppgradering er følgelig den praktiske konsekvens at krav om energiforsyning i iht. TEK 2007 vil medføre overgang til fornybar energi 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 25

Investeringen er ulønnsom for 3 av de undersøkte anlegg Hovedårsaken synes å være at årlig produsert varmemengde (varmebehovet i tilkoplede bygg) ikke står i forhold til investeringskostnader (kr/mwh,(, eks mva > 2000) ) En sterkt medvirkende årsak i denne sammenheng er den svært korte økonomiske levetid som angis for biokjel og utstyr til disse anlegg. 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 26

19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 27

Designkriterier i i for fjernvarmeanlegg tilhørende et energiselskap vil ha andre suksesskriterier enn anlegg for lokal og nærvarme til kommunale næringsbygg Når både varmesentral og de tilkoplede bygg eies og dif driftes av samme organisasjon, bortfaller behovet for et konstruksjonsmessig skille mellom energileverandør og kunde 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 28

store investeringer i i distribusjonsnettib stort antall kundesentraler (kostnad oppgitt til kr 500 000 eks. mva.) Reduksjon av investeringskostnader med kr 518 000 ville gitt positiv nåverdi. 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 29

Energi til spisslast, backup og sommerdrift er basert på fast elektrisk kraft fra el.kjel. Oljefyrt kjel til backup / sommerdrift ville medført positiv nåverdi. Anlegget har svært liten årlig produksjon av varme. Dette forhold kombinert med den korte angitte levetid for biokjel med utstyr medfører negativ nåverdi. Allerede en økning av levetiden med 10%, ville gi positiv nåverdi når restverdi inkluderes. 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 30

Det minste anlegget, både mht. bioeffekt og årlig produksjon av varme. Investeringen i kr/mwh årlig er dobbelt av snitt for undersøkte anlegg. Det synes som om anlegget i så måte ligger over en øvre grenseverdi for dette nøkkeltall. Energi til spisslast, backup og sommerdrift er basert på fast elektrisk kraft fra el.kjel. Overgang fra el.kjel til til oljefyrt kjel ville bedre lønnsomheten betydelig. Dersom i tillegg levetid for biokjel med utstyr var 20 år, ville investeringen gitt positiv nåverdi. 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 31

Et fellestrekk for de mest lønnsomme av undersøkte anlegg er at disse også har de laveste nøkkeltall for investeringskostnader i forhold til årlig produsert varmemengde (kr /MWh) Det synes ikke å være noen sammenheng mellom lønnsomhet og lave nøkkeltall for investeringer i kr/kw bioeffekt 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 32

Konklusjon: I fall kostnader for konvertering til vannbåren varme for eksisterende bygg med elektrisk oppvarming skal klinkluderes, vil investering i anlegg for fornybar energi være bedriftsøkonomisk ulønnsom. 19.09.2008 Masteroppgave Svein Toftenes 33