annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 F FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER 2007 FORSVARETS FORUM NR 10 07 OKTOBER VSERATFOR TAERFORSV RSVAFORET Blir oppgavene enklere å løse med forsvarsstudier og politiske utvalg? SIDE 34 ORSVARETF EVFORSRAT RESVAFORT VARETFORS ARFORSVET Kr. 39,- ISSN 1504-7695 AKTUELT En russer i fjorden SIDE 26 UTLAND Sand, svette og Taliban SIDE 48 VFORSETAR PORTRETT To nye for Chris Prebensen (70) SIDE 42
annonser annonse Bruker du Visa Business Card når du reiser for Forsvaret? Søknadsskjema for Visa Business Card finner du på Forsvarets intranettside. 2 OKTOBER 2007 F F OKTOBER 2007 99
annonse F OKTOBER 2007 3
dokument portrett Foto: ARNE FLAATEN Atlanterattacheen Chris Prebensen (70) er klar for to nye år som generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité. 42 friluft På an igjen For sjette gang siden 1985 legger forsvarsledelsen frem en studie som gir og tar. Er studiene en god arbeidsmetode eller unødig skremsel? 34 innhold: AKTUELT 16 Skyggesoldatene 30 Verneplikt for vår tid TEKNIKK OG VITEN 46 Nærmer seg mål UTENRIKS 48 Speider etter Taliban Foto: ARNE FLAATEN MENINGER 13 Kommentar nå: Spillet om Forsvaret, av Aslak Bonde 15 Akkurat nå: Drøftinger kvalitetssikrer forsvarsstudien, av Espen Amundsen 23 Livet: Gylne øyeblikk arrete hverdager, av Elling Erichsen 50 Utsyn: Kina opprustning og mer åpenhet, av Nils Morten Udgaard Jegerveteranen Foto: ARNE FLAATEN I 32 år har brigader Asle Kjelsberg pakka jaktsekken om hausten. 66 56 Kronikk: Hvordan kunne det gå så galt? Av Geir Lundestad 63 TMO-kommentar: Sofakrigere? Av Ove Mørch SPORT OG FRILUFT 67 Lars Monsens villmarktips KULTUR 68 Canada yes! 4 OKTOBER 2007 F
sport redaksjonelt Foto: ARNE FLAATEN En studie i Forsvar Nokon som passar for deg? Få ekspertane sitt råd før du spring ut og kjøper joggesko. 64 Man trenger ikke være matematiker for å skjønne at noe er riv ruskende galt når to pluss to blir tre. Og det er slike svar som stadig dukker opp når regningen for en del beslutninger knyttet til Forsvarets virksomhet legges på bordet. Med alle gode tenkelige forsett og ambisjoner gjør våre politikere vedtak hvor tildelingen ikke alltid står i forhold til de mål som settes. Det er så lett å ønske seg mer enn det lommeboken tillater. Når det på handlelisten i tillegg står ting man heller ikke lenger vil prioritere, må det nødvendigvis bære galt avsted. Resultatet blir fort investeringer som kan få tittelen: sløsing, som igjen gjør noe med Forsvarets omdømme. aktuelt Tett på ein russar Foto: ARNE FLAATEN Å sjå at ubåten fortøyer her fortel mykje om utviklinga mellom våre to nasjonar, seier oberst Vladimir Ermachkov framfor ubåten Jaroslavl. 26 I dette nummeret setter vi søkelys på hvordan fremtiden til vårt forsvar planlegges. Det oppleves av mange som det umuliges kunst. I henhold til hovedavtalen i Staten la forsvarsjefen i midten av september frem sitt forslag til Forsvarsstudie for arbeidstakerorganisasjonene og DIF-sjefene. Det gikk ikke mange timene før deler av studien, som er unntatt offentlighet, ble kommentert av ordførere og andre som mente seg selv meningsberettiget. Mediene er ikke stedet for å drive lovpålagte drøftinger. Man kan forstå den uro enkelte utenforstående måtte føle på dette tidspunkt, men det er viktig at spillereglene fortsatt følges. Drøftingene er en del av denne prosessen. Forsvaret og landet er best tjent med at forsvarssjefens anbefaling og Forsvarspolitisk utvalgs råd til statsråden blir nettopp det det i utgangspunktet skal være. Tidligere direktør for Forsvarets forskningsinstitutt, Nils Holme omtaler Stortingets behandling av Forsvarsstudie 2000 som respektløs og kaller det vanstyre. Både forsvarsstudien og Forsvarspolitisk utvalg ga den gangen mange tilrådinger. Disse falt ikke i smak hos politikerne, og det ble plusset på mange tiltak uten at det ble bevilget nok penger. FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Forsvaret i mediene 9 Det skjer i oktober 11 Fire kjappe: Per Hermann Bodal 14 Dilemma: Vi spør deg 15 20 og 50 år siden 24 På stedet: Skygge for Sola 52 Forsvaret og jeg: Ingerid Stenvold 54 Holdt! Hvem der? 55 Miniportrett: Roy Helge Olsen 57 Klipp 62 Svar skyldig 70 Miks 73 Hodebry 74 Kryssord 75 Forsvarets infosider 68 VINN reisepremie! TRYKKSTART DETTE NUMMER: 24. SEPTEMBER «DEN STERKESTE SIDEN VED FORSVARS- SJEFENS STUDIE ER KANSKJE FØRST OG FREMST HELHETLIG TENKNING» Den sterkeste siden ved forsvarssjefens studie er kanskje først og fremst helhetlig tenkning. Alle mulige steiner er snudd og resultatene er testet i en rekke scenarier før konklusjoner ble trukket. I en intens og omfattende drøfting innhentes arbeidstakerorganisasjonene og mange av Forsvarets sjefer råd og innspill. Så lenge det er vanskelig å se noe alternativ til dagens prosesser, må man tilstrebe at spillereglene følges - og her har alle et ansvar. Erling Eikli Ansvarlig redaktør F OKTOBER 2007 5
sideblikk Norske soldatar tømde ein låve i jakta på skjulte våpen. Høyet der inne var tort, og støvet sveva over alt, difor maska, fortel Daniel Sannum Lauten. Som vernepliktig fotograf for Forsvarets forum var han med på ein av dei siste patruljane til dei norske hærsoldatane i KFORstyrken på landsbygda utanfor Pristina i 2004. Biletet blei teke etter ein inspeksjon i ein falleferdig låve. Gøymde våpen. Soldatane hadde funne ein del gøymde våpen i nabohusa rundt, og hadde difor mistanke om at det kunne vera våpen også inne i låven. Høyet blei teke ut på gardsplassen og låven blei saumfara, før alt blei sett på plass igjen slik det var. Utanfor fylgde innbyggjarar med frå avstand. Dei norske soldatane fann verken våpen eller noko anna mistenkeleg. Eg trur dei var vand med slike aktivitetar. Det var ikkje nødvendigvis eigarane av husa som gøymde vekk våpen. Stemninga var roleg, fortel fotografen. Herja område. Dei norske soldatane kontrollerte også kjellarar, loft, vedstablar og brønnar i landsbyen som bar preg av ein fem år lang konflikt. Eg prøvde å skildra miljøet der. Det blei ei personleg utfordring å sjå herja landsbyar og elendig infrastruktur. Dette var og min første tur som fotograf i utlandet, fortel han. Over 5000 nordmenn har tenestegjort i Kosovo. I dag er det berre nokre få norske offiserar igjen i landet. VIDAR HOPE vh@fofo.no 6 OKTOBER 2007 F
Våpenjakta FOTOGRAFEN DANIEL SANNUM LAUTEN (23) Var vernepliktig fotograf i Forsvarets forum i 2003 2004. No er han frilansfotograf for Dagbladet. F OKTOBER 2007 7
aktuelt tillit, nå Fett, sex og «DEBATTEN OM KVINNER I FORSVARET FORTONER SEG SOM ET MINEFELT FOR FEMINISTER». Forsvaret i mediene JAHN RØNNE jr@fofo.no Feministmagasinet Fett flesket til i september med et nummer om militarisme og feminisme, der tema var krig. Oberst Britt Brestrup prydet både forside og bakside i sin stasuniform. Gjennom flere artikler ble spørsmålet om kvinnelig og dermed om kjønnsnøytral verneplikt tatt opp. Temaredaktør Anita Haslie, som er sosiolog og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, sier i innledningen at det er vanskelig for en feminist å være i mot like rettigheter og plikter mellom kjønnene. Men hun synes at debatten om kvinnelig verneplikt også krever en debatt om militarisme og hva militæret skal være. I intervjuet med Britt Brestrup peker obersten på at diskusjon om verneplikt, fort blir en diskusjon om man er for eller imot Forsvaret. Forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, Hilde Bondevik, synes debatten om kvinner i Forsvaret fortoner seg som et minefelt for feminister. Brudd. En av artiklene i magasinet tok også opp problemet med soldater som kjøper sex i utenlandstjeneste. Temaet fant veien til dagspressen, der pressetalsmann Petter Lindquist i Forsvarsstaben kunne forsikre at Forsvaret tar problemet på alvor. Kjøp av seksuelle tjenester er ikke bare er brudd på etiske retningslinjer, men kan være brudd på militær straffelov, påpekte han. Om forsvarsstudie-lekkasjer er brudd på den samme loven, skal vi la ligge her. Det er neppe det som fortjener oppmerksomhet. I avisen Varden lyder hjertesukket: Skal omstillingen aldri ta slutt? Hamar Arbeiderblad påpeker at forsvarssjefen ikke har distriktspolitikk som en av sine oppgaver, men at de politiske beslutningene som han styrer etter, har klare distriktspolitiske begrunnelser. Han må finne seg i at det er Stortinget som bestemmer, men avisens sympati synes å være på generalens side, når det er snakk om å kreve samsvar mellom oppgaver og pengetildeling. I VG beskrives forsvarssjefens forslag til langtidsplan som «Besk medisin», men det er politikernes troverdighet som står på spill, hevdes det. Det koster å ta konsekvensen av egen politikk, og det blir for enkelt å skyte mot budbringeren, er konklusjonen. Tillitskrise. Og det er andre som ikke nøler med å skyte. Forsvarssjef Sverre Diesen ble utsatt for et verbalt kuleregn fra media, etter at generalen i sterke ordelag tilbakeviste antydninger om at den norske spesialsoldaten ble drept i et annet område i Afghanistan enn Forsvaret hadde opplyst. Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten er overrasket over at Diesen uttrykker egen overraskelse over politikeres og mediers sensasjonshunger rundt spesialstyrkene. Redaktøren ser grunn til å reflektere over om Forsvaret er sitt informasjonsansvar bevisst, og tror det fort kan utvikle seg til en tillitskrise mellom Forsvaret og mediene. «Det I FRONT: Oberst Britt Brestrup fikk solid oppmerksomhet i Fett nr 3 07. er uheldig i en situasjon der Forsvaret har bruk for tillit ikke minst til at spesialstyrkene brukes slik Stortinget har bestemt», skriver Stanghelle. Trakk seg. Mangel på tillit kunne det se ut som nettopp var problemet i Bergen, da redaktøren av Norsk Tidsskrift for Sjøvesen, Gunnar Vetlejord, trakk seg fra sin stilling i det militærfaglige bladet. Foranledningen var at redaktøren mistet sin kontorplass på Haakonsvern. Det igjen skal 8 OKTOBER 2007 F
, dette skjer Oversikt over de viktigste hendelsene i måneden som kommer. Vil du vite mer om hver enkelt forsvarsgren, se grensidene (s. 75 til 97). BARENTSREDNING: Etter at Sverige og Norge har hatt sin øvelse, er det nå Finland som arrangerer Barents Rescue i oktober. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. ha vært utløst av en kritisk lederartikkel om Karlsvik-saken, ifølge bl.a. NTB og Sunnmørsposten. I artikkelen fremholdes det at Vetlejord selv er sikker på at han måtte ut av kontoret på grunn av innholdet i lederen. Noen av formuleringene lød: «Atle Karlsvik har vært et medieoffer, skapt av forsvarsledelsen og pressen sammen» og «framferden til forsvarsledelsen er ikke bare pinlig, den er skammelig og uverdig». Ifølge TV 2 skal anonyme kilder ha bekreftet at generalinspektøren for Sjøforsvaret reagerte kraftig på lederen. Men i Sjøforsvarsstaben hevdes det at avgjørelsen om å kaste ut redaktøren ble tatt før artikkelen stod på trykk, og av helt andre grunner. Liten forståelse. I september ble forbudet mot landminer, som kom i stand etter en konferanse i Oslo for ti år siden, markert. Forbudet fikk betegnelsen Ottawa-konvensjonen og utløste i 1997 en fredspristildeling. Men Bergens Tidende synes ikke at det i Norge bare er grunn til å sole seg i glansen fra det som ble oppnådd da. Det uttrykkes liten forståelse for Forsvarets lager av artilleriammunisjon. I BT ser man ingen grunn til å henge seg opp i unntak for Norge, når utviklingsminister Erik Solheim tydelig har uttalt at Norge skal gå i spissen for å forby klasevåpen. Det var ikke uventet at forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen leser bergensavisen. Og hun var ikke sen om å forsikre at et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon er en viktig sak for regjeringen. Tilsvaret hennes bar bud om at Norge slett ikke vil tviholde på den omdiskuterte artilleriammunisjonen i fremtiden. Lager flystyrt i ødemarka Igjen er det klart for Barents Rescue. Denne gang er scenariet en flystyrt i øde områder i Nord- Finland. For to år siden gikk øvelsen i Porsanger. Barents Rescue 07 handler om alarmering, prosedyrer og samarbeid for å redde flest mulig liv etter at et fly med over 200 turister skal ha gått ned i skogene rundt Enare i Nord-Finland. Terror utelukkes ikke som havariårsak. Et finsk ansvar, ja, men i nord er ressursene små, så vi er avhengige av hverandre. Derfor holder vi også felles redningsøvelser, og nå sluttforhandles en samarbeidsavtale innen redning mellom KONFERANSER 2 3/10: Forsvarets INI-konferanse i Sarpsborg. 17/10: FFI forum (Forsvarets forskningsinstitutt) om sikkerhet i informasjonssystemer. 23/10: Nato sin Allied Command Transformation-konferanse i Tromsø. 30 31/10: Overvåkingsseminar på FOHK 31/10: FFI-forum (Forsvarets forskningsinstitutt) om test og evaluering av Nansen-klassen. SPORT 9 10/10: NM militær femkamp på KS Linderud. 14-21/10: World Games i India. BEGIVENHETER 5/10: Forsvarsbudsjettet legges fram i Stortinget. 9 10/10: Utenriksministermøte i Bodø med besøk til Reitan. 24 25/10: Uformelt forsvarsministermøte i Nato, i Nederland. 26 27/10: KNM Roald Amundsen kommer til Nord- Norge. 26/10: Høstfest for alle ansatte i FD og FST. 29 30/10: Forsvarssjefen på offisielt besøk i Latvia og Estland. 29 31/10: Utenriksdepartementet arrangerer det siste sivilmilitære seminaret om integrerte misjoner, i Oslo. 31/10: Forsvarspolitisk utvalg overleverer sin rapport. Russland, Finland, Sverige og Norge, sier øvingsplanlegger og major Knut Solli ved Landsdelskommandoen på Reitan. Rundt 2000 mennesker vil være involvert i øvelsen, som i tidsrommet 18. 21. oktober også omfatter seminarer og utstillinger. Fra norsk side planlegges det brukt Orionfly og et Bell-helikopter for transport, samt redningshelikopter og noen stabsoffiserer. Norsk helsepersonell og sykehusene i Kirkenes, Tromsø og Bodø blir også involvert. Øvingsmål er å teste bilaterale avtaler, øve prosedyrer for gjensidig støtte mellom landene, forsterke samarbeidet over grensene, teste logistikk, særlig med henblikk på kulde og trene personell i en fullskalaøvelse. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no KULTUR 14/10: Luftforsvarets musikkorps holder konsert i Nidarosdomen. 15 17/10: Velferdens 60-årsjubileum markeres med kulturseminar i Oslo. 25/10: Sinfonietta i Harstad kulturhus med Divisjonsmusikken. 25 27/10: Stabsmusikken åpner Ridehuset med åpningskonserter hvor Arve Tellefsen og Kåre Conradi medvirker. ØVELSER 18 21/10: Øvelse Barents Rescue i Nord-Finland. NB! 5/11: Forsvarsstudien legges fram og kan diskuteres åpent. F OKTOBER 2007 9
aktuelt nå Ny NH-90-forsinkelse. Så gikk det som fryktet: Det blir ingen levering av første NH-90 i mai 2008 heller. Men prosjektleder Ivar Dyrdal vet foreløpig ikke hvor stor forsinkelsen blir. Det første helikopteret skulle etter den opprinnelige planen vært levert for to år siden. Men til nå har det vært fire fem utsettelser. Ifølge oberstløytnant Dyrdal er det tekniske utfordringer forbundet med montering av sensorer som må løses på den maritime utgaven Norge skal ha. Også Italia, Frankrike og Nederland skal ha den samme. Hærutgaven av NH-90 leveres nå til Sverige og Tyskland. (tl) Bok om spesialstyrkene. Ved årsskiftet går kommandørkaptein og cand. philol Tor Jørgen Melien løs på den treårige jobben med å skrive bok om spesialstyrkene, i regi av Institutt for forsvarsstudier (IFS). Dette blir en del av Norges forsvarshistorie, hvor forfatteren får tilgang til arkivene. Planene om bok har ligget der en tid, ikke minst har marinemiljøet vært interessert, sier IFS-direktør Rolf Tamnes. Siden spesialstyrkene først og fremst kommer fra Hæren og Sjøforsvaret, er det disse to forsvarsgrenene som deler bokregninga på drøyt to millioner kroner. En referansegruppe skal utnevnes for å bistå forfatteren. (tl) 10 Trener uten vinterøvelse Selv om øvelse Cold Response 08 er avlyst, kommer 2500 briter og nederlendere for å trene. Kanselleringen er veldig uheldig, sier generalmajor Robert Mood. Kanselleringen er veldig uheldig for å utvikle kompetanse for å lede taktiske manøveravdelinger, og evne til å lede integrerte operasjoner i komplekse scenarier, sier generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood. Britene og nederlenderne skal være i Åsegarden, Evenes og Porsanger. Det som er besluttet, er at Norge stiller en slags markørstyrke for at britene kan sertifisere sin trening. Til det vil vi bruke soldater fra Indre Troms og Sjøforsvaret i en intern øvelse, sier oberstløytnant Frank Terje Aarrestad ved Fellesoperativt hovedkvarter. Neppe 15 000. Han hadde ansvaret for å planlegge Cold Response i Nord-Norge både i fjor og i år. Nå kan han sikte seg inn mot Cold Response 09: Men da kommer ikke UK/NL Landing Force, for de kommer bare annethvert år til Norge. Så det blir neppe snakk om 15 000 mann i 2009, slik det skulle ha vært til vinteren, sier Aarrestad. Han vil ikke si hvor mye penger som spares ved å avlyse vinterens øvelse. Men Cold Response 07 kostet for Norges vedkommende drøyt 300 millioner kroner. Hotellrom. Vi regner ikke med store erstatningskrav etter at øvelsen i mars er avlyst. Vi er så tidlig ute at vi får avbestilt hotellrom og andre tjenester. Noen øvelser i mindre forband vil det uansett bli, både for den vanlige soldat og våre spesialstyrker. Jeg frykter ikke for enkeltmannskunnskapene, men mer for det høyere nivået som Cold Response først og fremst var ment å trene som multinasjonalt samarbeid i kommandoledd vinterstid, sier Aarrestad. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no OKTOBER 2007 F TRENER: Briter og hollendere kommer til Nord-Norge på vintertrening, selv om Cold Response 08 er avlyst. Arkivfoto: ARNE FLAATEN Ingen tvunget utenlands Ingen offiserer er sendt ut mot sin vilje til internasjonal tjeneste, i løpet av de nesten tre årene ordningen har vart. Beordningsplikten er derfor unødvendig, mener Befalets Fellesorganisasjon. Ifølge oberstløytnant Svein-Helge Steinbakken, som er gruppeleder for internasjonale operasjoner i Forsvarets personelltjeneste, er det heller ikke noen dramatisk økning i beordringer uten villighet, som det heter. Det er på godt norsk at noen stilltiende godtar en beordring, uten at de har søkt stillingen. Siden lov om personell i Forsvaret trådte i kraft ved inngangen til 2005, er 66 personer blitt beordret uten villighet. Dette er stillinger som mangler søkere og hvor vi finner personell med passende kompetanse. Dersom han eller hun godtar beordringen, er det altså uten villighet. Hvis vedkommende ikke vil reise, kan de klage og eventuelt også anke til Forsvarsstaben. Hvis også klagen avvises, blir det beordring mot villighet. Til nå har det vært én slik beordring mot villighet for stadig tjenestegjørende befal, sier Steinbakken. Vedkommende slapp imidlertid å reise fordi oppdraget ikke ble utløst. Frivillig tvang. Steinbakken mener loven som åpner for beordring, brukes hensynsfullt. Nesten 680 nordmenn er nå ute i såkalte kortvarige misjoner, en stor del av dem er offiserer. Steinbakken har ikke store bekymringer for styrken som ved årsskiftet planlegges sendt til Sudan. Fungerende leder Eivind Solberg i Befalets Fellesorganisasjon er ikke direkte overrasket over at ingen er sendt ut mot sin vilje. Men det har også litt med Forsvarets definisjoner av villighet å gjøre, mener han. Offiseren sier kanskje først nei, så blir han eller hun kontaktet og utsatt for mildt press. Alle offiserer er lojale og tenker kanskje mer på arbeidsgiveren enn familien. Men Forsvaret skal også ha ros for at det ligger et unntaksregime i systemet, sier Solberg, og viser til at tallene bekrefter det BFO har hevdet, nemlig at beordringsplikten er unødvendig. Frykter framtida. Forbundssekretær Eigil Jespersen i Norges Offisersforbund sier det nok etter hvert har gått opp for yrkesbefalet at arbeidsgiver har beordringsadgang. Han har hatt flere henvendelser fra oppgitte offiserer, og noen har nok også forlatt Forsvaret på grunn av belastningen internasjonal tjeneste kan være, tror han. Svært ofte er tidshorisonten et problem på grunn av kort varsel. Målet er et to års perspektiv, da blir det lettere å planlegge. Vi frykter situasjonen blir verre, når vi vet hvilke utfordringer som ligger foran oss, med kanskje langvarige oppdrag både i Afghanistan og Sudan, sier Jespersen. Det er nå avklart at plikttjenestebefal som beordres til internasjonal tjeneste mot villighet, kan si opp sin stilling og fratre etter å ha fullført plikttjenesten i Norge. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Dropper nye distinksjoner. Hærstaben foreslo i vår et nytt distinksjonssystem. Men etter å ha fått negative tilbakemeldinger fra Luftforsvaret og Heimevernet, legges trolig ideen vekk. Bakgrunnen for forslaget var at dagens distinksjoner fremstår som upraktiske, prangende og ugjenkjennelig for våre allierte. Alle våre allierte har forskjellige distinksjonssystemer. Det enkleste hadde selvsagt vært om disse var like og gjenkjennbare, men her snakker vi om identitet, lang historie og røtter, sier major Arild Saga i Hærstaben. (tl) Skada av lausskot. Oberst Ingar Moe i Luftoperativt inspektorat hevdar rutinane blei fylgd då ein vaktsoldat påførte seg sjølv mindre skadar etter at han avfyrte eit skot med lausammunisjon frå sitt MP-5-gevær i sommar. Trykk frå skotet trefte soldaten i ansiktet, men skal ikkje ha gjeve soldaten varige mén. Vi har undersøkt saka, men vil nok ikkje finne ut kva som eigentleg hendte. Prosedyrane våre er gode nok, men me kan bli flinkare til å minne kvarandre om at våpen er farleg, sjølv med lausammunisjon, seier Moe. Det var etter ei øving på Mågerø at geværet blei ståande i vaktlokalet med lausammunisjon. Våpen skal tømast før dei blir låst inn i skapet. (vh) Foto: ARNE FLAATEN 4 kjappe Navn: Per Hermann Bodal (42) Stilling: Kommandørkaptein i Forsvarets personelltjenester Aktuell: Nå kan du sjekke rullebladet på FIF-portalen Hva jobber du med nå? Vi understøtter personellforvaltningen i Forsvaret og tilbyr brukerne brukerstøtte og et verktøy for å jobbe effektivt. I gamle dager var rullebladet en ganske lukket sak? I mange år har det vært et ønske å gjøre rullebladet tilgjengelig for den enkelte. Det skal sjekkes årlig, men til nå har man måttet oppsøke sin personalmedarbeider, så det er nok ikke godt nok fulgt opp av alle. Hvorfor er det så viktig med årlig kontroll? Når personell blant annet skal disponeres i stillinger, er det viktig med riktig grunnlag for å vurdere kandidater mot hverandre og mot stillingens krav. Det er også viktig i forhold til rapportering opp i mot myndighetene. I den elektroniske personellmappa ligger også andre opplysninger, som tjenesteuttalelser og attester, men dette kan den enkelte ikke lese på FIF-portalen. Hvem skal rette feil? Den enkelte personellmedarbeider. Du må dokumentere utdannelse eller praksis. Den første knappe uka var det over 5000 oppslag på portalen og rundt 700 oppdateringer. Et gledelig resultat. FRIVILLIG TVANG: Så langt er ingen offiserer sendt utenlands mot villighet. Men mange føler de ikke kan si nei. Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS. TORBJØRN LØVLANDtl@fofo.no F OKTOBER 2007 11
aktuelt nå SAMME TYPE: Det er en Hercules C-130 av denne typen Norge vil lease av det italienske forsvaret. Fotomontasje: ARNE FLAATEN. FD vil lease Hercules Forsvarsdepartementet (FD) vil lease et italiensk Hercules-fly for å trene på flytypen før den norske leveransen kommer neste år. Det første fabrikknye Herculesflyet ankommer Norge midt i november neste år. Maskinene FD ønsker å lease er av samme type, C-130J. Vi kan få flere fly operative raskt dersom vi leaser et fly vi kan drive opptrening på. Den nye typen Hercules er et helt annet fly enn det vi har idag, selv om det kanskje er mest på propellen vi ser den eksteriørmessige forskjellen, sier assisterende prosjektleder Truls Ørpen. Ingen maskinist. For eksempel har den nye modellen verken navigatør eller maskinist. Disse rollene er ivaretatt av ny teknologi, samt lastemester og flyger. Minimumsbemanningen blir tre personer. Den nye Herc-en er fem meter lengre enn den gamle og kan også laste et tonn mer. Men det blir også mer avionikk å vedlikeholde. Vi snakker om «glasscockpit» og fire store skjermer der det før var klokker. Pilotene får såkalt «head-up-display» av liknende type som i F-16; det blir en helt annen tankegang å operere de nye flyene i forhold til de gamle, sier major Ørpen. I dialog. De to første flyene Norge får fra fabrikken er opprinnelig bestilt av US Air Force. De to siste flyene er en ren norsk ordre og leveres ved utgangen av 2010. Og det er fram til siste levering skjer at leasing av et italiensk treningsfly har noe for seg. Kostnaden blir trolig et tresifret antall millioner kroner. Luftforsvaret er i dialog med FD om hvordan vi skal håndtere saken, det gjelder også utfasingen av de gamle flyene. Og vi er i dialog med italienerne om leie av et fly. Samtidig vurderer vi hvor lenge de gamle flyene kan holdes i lufta, sier oberst Inge Kampenes, avdelingssjef rådgivning og strukturutvikling i Luftforsvarsstaben. Norges deltakelse i Natos transportflypool får i utgangspunktet ingen betydning for Hercules-prosjektet. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Du finner Forsvarets forum i nettutgave og PDF-format under www.fofo.no. Her kan du lese artikler, også fra tidligere utgaver, løse oppgaver og gi svar på konkurransene. Magasinet har sitt utspring i Mannskapsavisa, med oppstart i 1945. I 1980 fikk bladet navnet Forsvarets Forum. 24 år senere ble det enda en navnejustering - til Forsvarsforum, med månedlig utgivelse. I januar 2006 så magasinet F dagens lys, med det formelle navnet Forsvarets forum. 12 OKTOBER 2007 F
Kutter mer for å hindre sprekk For å hindre regnskapssprekk i 2007 kniper forsvarssjefen ytterligere til for å spare 88 millioner kroner. Flere spareplaner står klar. Dersom regnskapstallene ikke er tilfredsstillende i slutten av oktober, slipes igjen spareknivene for budsjettet skal holdes. De to første sparepakkene var på rundt en halv milliard til sammen, og er nå fulgt opp av en pakke 3A. Det ligger også en plan 3B i beredskap, Av de 88 millionene som tas inn i 3A, er fem millioner kroner på Forsvarets hovedkommando og Landsdelskommando Nord-Norge. Like mye knipes inn av HV når Øvelse Gardermoen kanselleres. Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret må hver stå for 21 23 millioner. Vedlikehold av materiell, overtid, reiseaktiviteter, et antall øvinger og flytimer rammes av de nye kuttene. 3B i beredskap. Når regnskapet har fått med også septembertallene, blir det vurdert en ytterligere omdreining av spareskruen. Pakke 3B er på over 100 millioner og vil nok oppfattes som dramatisk. Den åpner for førtidsdimisjon av 800 soldater som møtte i januar, kansellering av flere øvelser og stans i noe trening med tanke på innsats i internasjonale operasjoner, samt nye aktivitetsreduksjoner i lufta. Det holdes også åpent for å holde igjen innfasing av nye fartøyer i Sjøforsvaret, innbefattet sjøtester av Nansen og Skjold-klassen. Situasjonen er nå lysere fordi sparetiltakene, som ble nødvendige for å håndtere de uløste utfordringene vi hadde i budsjettet ved starten på 2007, har begynt å gi effekt. Tiltakene i pakke 3B er dramatiske. Før vi iverksetter dem, vil vi se prognosene etter å ha fått septembertallene og vi ønsker også en dialog med departementet om en liten omgruppering fra investeringer til drift. Vi skal heller ikke stramme så hardt til at det blir penger til overs, for tiltakene går altfor hardt ut over viktige aktiviteter, sier brigader Arild Dregelid, sjef økonomi- og styringsavdelingen i Forsvarsstaben. 62 millioner. Besparelsene som nå gjøres i Forsvaret, blir merkbare. Forsvarets logistikkorganisasjon/ Produksjon har forpliktet seg til å redusere sine kostnader med minimum 62 millioner kroner innen utgangen av 2007. På tiltakslista står blant annet: overtidsstopp, reisestopp, redusere anskaffelser og lagertæring, førtidsdimittering av enkelte vernepliktige, ansettelsesstopp, oppsigelse av innleie og behovsvurdert oppsigelse av vikarer og midlertidig ansatte I tillegg vurderes en rekke lokale tiltak som parkering av administrative kjøretøyer, stenging av skyte- og øvingsfelt og smøring av matpakker i stedet for lunsjservering. Innefor disse fagområdene er det nødvendig at det gjøres noen lokale vurderinger før tiltak settes i gang. Vi ønsker også å vite hva som spares ved slike tiltak, slik at vi ikke iverksetter tiltak som ikke medfører økonomiske besparelser, understreker oberstløytnant Ragnar Sondov, sjef lederstøtte Flo produksjon. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no kommentar nå F inviterer gode penner fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør i politiskanalyse.no. Forsvarssjefen og distriktspolitikerne lader opp til ny kamp. Mye tyder på at distriktsinteressene er på vikende front. Spillet om Forsvaret Det varte bare noen timer etter Forsvarssjefens første «hemmelige» orientering om forsvarsstudien før lokalpolitikerne landet rundt var mobilisert. Ordførere og stortingsrepresentanter fra de berørte distrikter var i alle relevante medier for å advare mot å legge ned akkurat deres stasjon eller base. Slik er det alltid. Politikere generelt er ikke spesielt opptatt av Forsvaret, men de er ekstremt opptatt av å bevare arbeidsplasser og aktivitet i eget valgdistrikt. De blir forsvarspolitikere i det øyeblikket distriktsinteressene er truet. Erfaringen tilsier at de klarer å hindre ganske mange av de omstillingene Forsvarets ledelse ønsker seg, og at de tidvis prakker på Forsvaret en struktur både geografisk og militært som er bedre egnet til å sikre gjenvalg enn til å forvalte Forsvarets ressurser mest mulig effektivt. Lite håp. Denne gangen kan Forsvarets ledelse gjøre seg et lite håp om større gjennomslag enn det som har vært vanlig i dette langvarige spillet mellom distriktspolitikere og fagmilitære. Distriktspolitikerne er generelt sett svekket. Det er ikke den samme aksepten i det politiske miljø nå som tidligere, for at man kan legge alle andre hensyn til side når distriktsrepresentantene skal tilfredsstilles. I tillegg har vi en flertallsregjering for første gang siden den kalde krigens slutt, og det bidrar til at spillarenaen blir mindre. Mellom, og i, regjeringspartiene kommer det til å bli mange dragkamper, men det er begrenset hvor lenge de kan pågå. Og når regjeringen har bestemt seg, er spillet over. Dagens regjering kommer nok til å være ekstra lydhør for forsvarssjefen når det gjelder struktur, fordi den neppe gjør som han sier når det gjelder penger. Når dette skrives er det uklart om det blir kutt i forsvarsbudsjettet i forhold til planene, men det er helt sikkert at det ikke blir noe løft i bevilgningene. Sett fra den fagmilitære side, er det liten tvil om at sultefôringen vil fortsette. Holdes nede. SVs regjeringsdeltagelse bidrar til at overføringene holdes nede, men strengt tatt er det det samme som skjer i nesten alle vesteuropeiske regjeringer. I en tid uten synlige ytre fiender, er det politisk umulig å bruke ekstra penger på forsvar når velferdsbehovene eksploderer. Når budsjettene er knappe, blir det mye vanskeligere for regjeringen å overse forsvarssjefens formaning om å bruke pengene riktig. Hans tale i Oslo Militære Samfund for et snaut år siden har gjort et ganske sterkt inntrykk i det politiske miljø. De forstår at investeringer i milliardklassen kan være bortkastet, dersom de fortsetter å vedta et annet forsvar enn det de er villige til å finansiere. Velgerne er enda mer i mot sløsing enn å legge ned noen distriktsarbeidsplasser. F OKTOBER 2007 13
dilemma Skal, skal ikke... Brakka er i elendig forfatning, tillitsvalgte protesterer, men ledelsen vil ikke pusse opp. Du kjenner en journalist i lokalavisen. Tipser du ham? Har du stått overfor et dilemma i din arbeidssituasjon? Send inn ditt dilemma til desken@fofo.no. Bruker vi dilemmaet, honoreres du med 500 kroner. Det felles vaskerommet med dusj og toalett, som brukes av troppen din, har store mangler. Bare to av dusjene virker. Det er råteskader i rommet, og et av toalettene er ødelagt. Klagene blir avvist med at brakken kanskje skal bygges om eller legges ned, litt avhengig av Forsvarets langtidsplaner. De tillitsvalgte har protestert på en slik utsettelse, fordi forholdene rammer dem som er inne til tjeneste nå. Du kjenner en journalist i lokalavisen og overveier å tipse ham om saken. Hva gjør du? HVA GJØR DU? Helen Christensen (38), rittmester, Reitan: Det er utillatelig å la gutta ha det slik, og noe må gjøres. Men selv om en kjenner en journalist, må det være ganske mange andre veier i systemet å prøve først. Forutsetningen er at jeg allerede har snakket med de nærmeste. Hvis kompanisjefen ikke skjønner problemet, må vi oppover. Det har vært noen slike eksempler, og vi vet at slike forhold er skadelige. Men det blir for enkelt å gå til pressen. Det er et lugubert tegn, at det skjer noe først når avisene skriver om det. (tl) Alf Bjerknes (65), områderektor, Bardufoss: Her er tjenestevei prøvd, så jeg ville ha gått til avisen. Det har jo hendt fra tid til annen at vi avspises med at ting kanskje skal endres eller bygg skal rives, men det er jo liten hjelp for dagens brukere. En utsettelse med begrunnelse om at det kanskje vil skje noe, er ikke god unnskyldning for å la være å gjøre noe. Jeg tror avisomtale ville hjulpet i dette tilfellet ser jeg ingen betenkeligheter. (tl) Ove Dalsgård (19), menig, Haakonsvern Jeg skjønner at de tillitsvalgte protesterer, for jeg ville reagert på samme måte. På Haakonsvern får vi inn nytt mannskap hver tredje måned, og da må fasilitetene være i orden. Midlertidige løsninger holder ikke. Før jeg eventuelt hadde snakket med en journalist, ville jeg tatt saken så høyt opp i forsvarshierarkiet som mulig, om nødvendig helt opp. Men dersom min frustrasjon ikke ville blitt tatt på alvor, hadde jeg ikke nølt med å kontakte pressen. (vh) Illustrasjon: STEIN LØKEN 14 OKTOBER 2007 F Oberstløytnant John Espen Lien, presse- og informasjonsoffiser ved Landsdelskommando Nord-Norge: Jeg vil ikke anbefale noen å bruke mediene for å løse interne problemer. Likevel skjønner jeg at noen ser det som en utvei, dersom frustrasjonen blir stor, sier oberstløytnant John Espen Lien. Han synes at i situasjonen som er beskrevet, skulle det ligge nok av muligheter til å løse problemene på stedet. Saken kan tas opp gjennom flere instanser, mener han, slik som å bruke tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg, der også soldatene er representert. Den beste regelen å følge, i alle sammenhenger, er at problemer løses på lavest mulig nivå. Jeg synes det blir et spørsmål om lojalitet dersom personell raskt går til pressen, sier Lien. Likevel ser han ingen grunn til å la det få konsekvenser for en som tipser en journalist, så sant det ikke er brudd på sikkerhetslovgivning. Forsvaret må kunne stå for alt det gjør. Det skal være uproblematisk at noe blir kjent gjennom mediene. Problemet oppstår først når noen ikke har gjort jobben sin, sier han.
akkurat nå Av Espen Amundsen Sjef Personell-, økonomiog styringsstaben Drøftinger kvalitetssikrer forsvarsstudien Forsvarsstudie 07 skal danne grunnlaget for utviklingen av Forsvaret de neste fire årene. 5. november fremmer forsvarssjefen sine endelige militærfaglige råd til forsvarsministeren. Vi er nå kommet så langt at forsvarssjefen er klar med sine foreløpige konklusjoner. Selv om studien i utgangspunktet ikke krever drøfting, har forsvarssjefen valgt å drøfte den med både lokale og sentrale tillitsvalgte. Dette gjøres for å sikre god kvalitet og for å gi våre ansatte medbestemmelse på endringene som er foreslått. Tillitsvalgte. Som sjef for Personell-, økonomi- og styringsstaben ivaretar jeg arbeidsgiveransvaret på vegne av forsvarssjefen, og derfor er det også mitt ansvar å legge til rette for en god gjennomføring av drøftingene. Sammen med de sentrale tillitsvalgte har vi kommet frem til temaene som skal drøftes. I hovedsak dreier det seg om de personellmessige konsekvensene av endringene, men de tillitsvalgte skal også uttale seg om utdanningsordningen, arbeidsgiverfunksjonen, rekrutteringsordningen og det som omhandler egen avdeling. Ikke offentlig. I drøftingsfasen er de foreløpige konklusjonene unntatt offentlighet. Så lenge studien ikke er konkludert, vil en offentliggjøring kunne skape diskusjon på feilaktig grunnlag. Forsvarsledelsen har derfor valgt ikke å gå ut med informasjon eksternt, mens alt fast og midlertidig personell er orientert om forslagene fra lokal sjef. Konsekvenser. 12. september samlet forsvarssjefen representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og alle sjefene i Forsvaret. Hensikten med møtet «SÅ LENGE STUDIEN IKKE ER KONKLUDERT, VIL EN OFFENTLIG- GJØRING KUNNE SKAPE DISKUSJON PÅ FEILAKTIG GRUNNLAG» var å orientere om de foreløpige konklusjonene, for å gi partene et godt grunnlag til å gjennomføre drøftinger i egen organisasjon. Den lokale prosessen er viktig og gir de involverte mulighet til å få et helhetlig bilde av forsvarstudien. Gjennom aktiv deltakelse fra militære og sivile arbeidstakerorganisasjoner, er målet mitt at vi får synliggjort de lokale konsekvensene i studien. Svært viktig. De lokale drøftingene ble avsluttet 25. september, og 1. oktober starter de sentrale drøftingene. Partene skal gjennomgå de samme temaene og har med seg de lokale drøftingsresultatene som grunnlag for videre gjennomføring. Resultatet fra lokale og sentrale drøftinger er svært viktige når forsvarssjefen går i gang med utarbeiding av den endelige anbefalingen. 20 år siden 50 år siden Forsvarssjef Vigleik Eide kommenterer forsvarsbudsjettet for 1988: Det jeg er mest skuffet over, er at en rekke kostnadskrevende tiltak som ikke direkte gir forsvarsevne, er lagt inn i Forsvarets rammer. 18,9 milliarder lød budsjettforslaget på, den gangen. «Alt tyder nå på at Stortinget kommer til å overta «Perminalen» som kontorbygning. Det er ennå ikke avgjort hvor det nye soldatherberget skal plasseres, eller når flytting vil finne sted» skriver Forsvarets Forum. Perminalen er fremdeles soldatherberge. FAKSIMILE: Forsvarets forum 10. oktober 1987. Under blekblå høsthimmel på en skjønn årets første oktoberdag ble vår tids største monark stedt til hvile på Akershus Slott. Kirkeklokkene forkynte den dype sorgens og meditasjonens stillhet i alle nordmenns sinn. I Kong Olav V har landets militære styrker fått en ny for å bruke det gamle uttrykk «øverste krigsherre», som i særlig grad er forberedt for denne del av sin kongegjerning. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 2. oktober 1957. Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. F OKTOBER 2007 15
aktuelt AFGHANISTAN: Har det blitt in å være anonym? På bildet: Norske styrker i Camp Nidaros, i Mazar-e-Sharif september 2007. Skyggesoldatene 16 OKTOBER 2007 F
Før sa de hele navnet sitt uten å blunke. Nå sier de bare fornavnet, om noe i det hele tatt. Hvorfor er norske soldater i utlandet så mediesky? F OKTOBER 2007 17
SKYGGESOLDATENE NORSKE STYRKER I AFGHANISTAN MEYMANEH MAZAR-E-SHARIF KABUL Skal støtte afghanske myndigheter i arbeidet med å stabilisere og opprette sikkerhet, som en del av International Security Assistance Force (Isaf). Norge har omtrent 600 personell i landet, hovedsakelig i nord. De er tilknyttet Isaf-ledelsen i Kabul, Provincial Reconstruction Team i Meymaneh og Quick Reaction Force i Mazar-e-Sharif. Den nordlige delen av landet har så langt vært skånet for omfattende og harde kamper, som man har sett i sør og vest i landet. Detaljer rundt virksomheten til Forsvarets spesialkommando holdes hemmelig. Det er en såkalt ledig stund. På en takterrasse i inntørkede Afghanistan sitter unge nordmenn og døser. Solen brenner, og de skuer ut over livet hinsides leirmurene. Sand og fjell. Og mer sand og fjell. Solstekt sand og sandblåst fjell. Det er horisonten sin, det. Man vet ikke sikkert, men røft talt og utrolig nok bor det 25 millioner innbyggere i dette sand- og steinskorpelandet. Av forskjellige grunner har Norge sendt omtrent 600 militære hit for å bistå i et realt legoprosjekt, 600 som er interessante for mediene. Journalister på tråden. Jeg ble kontaktet av to lokalaviser. De ville skrive om at jeg tjenestegjør i Afghanistan. De ble skuffet. I den ene avisen hadde de satt av tre sider til artikkelen. Jo da, de forstod hvorfor. Jeg vet ikke om de var helt enige, nei, myser Kine. Kine er ikke spesialsoldat. Hun er i en konvensjonell avdeling, i reaksjonsstyrken som skal rykke ut hvis det smeller her i Nord-Afghanistan. Hun reiste fra Bardufoss i sommer og skal i hvert fall være her seks måneder. Da avisene ville gjøre et intervju, gjorde hun som troppen fikk beskjed om før utreise: Hun spurte troppssjefen til råds. Det ble ikke noen artikkel. Presseoffiser Knut Grandhagen i Mazar-e-Sharif jobber for at Forsvaret skal få medieomtale positiv sådan, selvfølgelig. Men han sier at soldater må få velge selv. Han har aldri gitt soldater ordre om å stille opp i mediene, han ønsker ikke å gjøre det heller. Soldatene er helt klart blitt mer restriktive. En lokalavis er ikke lokal lenger, artiklene havner på Internett. Dette viser bare at vi har reflekterte soldater. Men jeg tror fremdeles ikke journalister i Afghanistan sliter med å finne intervjuobjekter. ATTRAKTIVE KILDER: Kine og kollegene Marius (f.v.), Håvard og Sindre slapper av i en ledig stund. Tause. Aftenpostens journalist Tor Arne Andreassen erfarer at samarbeidsviljen varierer. Han funderer på om en kultur er i ferd med å bli utbredt. Det kan virke som om flere soldater tenker at profesjonelle soldater ikke skal stille opp i mediene. Siden elitestyrken Forsvarets spesialkommando ikke stiller opp i pressen, så skal ikke andre skikkelige soldater gjøre det heller. Sjefer med forståelse for pressens rolle, får ditto soldater. Sjefen er forbildet, sier presseoffiser Grandhagen. Telemark bataljon er hemmelighetsfull, sier nylig hjemvendt presseoffiser i Afghanistan, Lars Magne Hovtun. Han mener å merke forskjeller på avdelingene. I én av stormtroppene sa en troppssjef at han ikke stiller opp i mediene. Sånt har signaleffekt blant soldatene. 18 OKTOBER 2007 F
aktuelt PRESSEDEMONSTRASJON: Sanitetspersonell i Camp Nidaros viser fram utstyr. Dagens Medisin er invitert til Afghanistan. Forsvaret håper skriving om helsepersonell i internasjonale operasjoner vil skaffe flere leger. Jeg har faktisk selv, som presse- og informasjonsoffiser, møtt motstand. Og mange soldater som reiser ut, tror at du bare skal si fornavnet når du uttaler deg i mediene. Kontrollerer informasjonen. Oberst Ivar Sakserud er Fellesoperativt hovedkvarters mann i Afghanistan. Som nasjonal kontingentsjef ser han det som problematisk hvis soldater kontakter pressen på eget initiativ. Vil du at all informasjonen om styrken skal gå via deg? For å få flyt, vil vi vite hva som er sagt. Så vi vil at ting skal gå gjennom meg. Det er vel en måte å forsikre seg mot bakholdsangrep, så ikke spørsmålene kommer tilbake til meg når noen andre har sagt noe. Hvilke holdninger tror du mannskapet har til mediene? Jeg tror de er bevisste på at det vi gjør, lett havner der. Hva tenker du om en kultur som avviser pressen? Jeg synes ikke tanken om å være lukket har noe for seg. Åpenhet og ærlighet er viktig. Noen ting må allikevel holdes hemmelig på grunn av styrkenes sikkerhet. «TELEMARK BATALJON ER HEMMELIGHETSFULL» LARS MAGNE HOVTUN Redaksjoner som sender journalister til Forsvaret i Afghanistan, klareres av Fellesoperativt hovedkvarter. Når journalister er i leirene, har vi fri adgang til alle de områdene som ikke åpent byr på materiale egnet til å true sikkerheten til styrkene. Reportere er frie til å prate med alle, såfremt intervjuobjektene er villige. Baktanke. Presseoffiser Grandhagen innrømmer at han har en baktanke når han legger til rette for mediene, for eksempel for helsejournalister. Nå har vi besøk av en journalist fra avisen Dagens Medisin. Vi inviterte dem hit for å skrive om sanitetsforhold i misjonsområder. F OKTOBER 2007 19
SKYGGESOLDATENE Hvorfor det? Dels fordi vi har en rekrutteringsutfordring. Forsvaret mangler reisevillige leger. Hva koster det en redaksjon å sende en medarbeider? Det koster for så vidt ikke så mye penger å sende dem hit de får forlegning og mat av Forsvaret. Men hvis redaksjonen absolutt skal betale selv, så kan det bli litt penger, ja. Dagens Medisin har valgt å betale for flybilletten sin, ellers kan redaksjoner få lift med Forsvarets chartrede fly. «SIDEN STORPARTEN AV NORSKE JOURNALISTER ALDRI HAR VÆRT I AFGHANISTAN, ER DET MANGE MISFORSTÅELSER OG FEILAKTIGE FRAMSTIL- LINGER» KNUT GRANDHAGEN, PRESSEOFFISER Er det stor interesse fra mediene for Forsvarets engasjement i Afghanistan? I 2005 måtte jeg lete iherdig hver dag for å finne den ene saken som handler om Afghanistan, til mediebriefen. Nå må jeg velge ut hva jeg vil ta med. Jeg synes det er som seg hør og bør tatt i betraktning at vi har flere hundre soldater her. Kunnskapsmangel. Synes du medienes framstillinger er korrekte? Det meste er nøytralt og faktabasert. Men siden storparten av norske journalister aldri har vært i Afghanistan, er det mange misforståelser og feilaktige framstillinger. Hvis bildet er misforstått, blir presentasjonen feil, sier Grandhagen. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, kritiserer hyppig forsvarsledelsens mediestrategi, som han mener er gammeldags og lider av manglende åpenhet. Men pressen skal ha respekt for frykten som den enkelte soldat måtte føle i forhold til å stå fram. Selv om denne frykten i mange tilfeller ikke er berettiget, skal man ikke late som den ikke eksisterer. Den enkelte må få avgjøre hva som føles riktig. Gjør det ikke noe med troverdigheten, hvis man ikke identifiserer kildene? I KULISSENE: Presseoffiser kaptein Knut Grandhagen tilrettelegger og prøver å sørge for at det som skrives om Forsvaret, er korrekt. Det er alltid best, både for mediene, publikum og troverdigheten, at publikum vet hvem man forholder seg til, så det er en svekkelse. Man kan bare oppfordre den enkelte soldat til å være så åpen som mulig. Drilles. En presseoffiser i Bardufoss hadde foredrag for styrken som reiste ned i sommer. Vi fikk klar beskjed om hva vi kan si. Du kan prate om deg selv, dine erfaringer og meninger, men ingenting som kan skade Forsvaret eller styrkene, sier Marius, en av soltilbederne. Jeg har god erfaring med journalister, men jeg stiller meg skeptisk til dem i forsvarssammenheng. Hva er etternavnet ditt Marius? Jeg synes det holder med Marius. I MAZAR-E-SHARIF: ROBIN RØKKE JOHANSEN rrj@fofo.no KONTROLL: Oberst Ivar Sakserud, administrativ sjef for de norske styrkene i Afghanistan, vil at uttalelser til mediene skal gå gjennom ham. 20 OKTOBER 2007 F