Kulturminnedokumentasjon

Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P37 Plankonsulent: Kulturminnedokumentasjon Hopsnesveien 48, gnr 41 bnr 973 Dato: 28.4.2017 1

Prosjektinfo Prosjekt nr: 359 Prosjektnavn: Hopsnesveien 48 Plan ID 1201_65240000 Oppdragsgiver: Hopsnesveien 48 as Arkitekt/ plankonsulent: SE- Arkitektur as 2

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 3 1. INNLEDNING 4 2. DEFINISJONER 5 LOV OM KULTURMINNER 5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER 5 2. BAKGRUNN 6 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 6 4. OMRÅDEBESKRIVELSE 7 BESKRIVELSE AV OMRÅDE 7 5. HISTORIKK 8 GRUNNEIENDOM 8 BEBYGGELSESTRUKTURER 9 6. BYGNINGER INNENFOR PLANOMRÅDET 10 ENEBOLIG GNR 41 BNR 973 10 7. BYGNINGER I UMIDDELBAR NÆRHET AV PLANOMRÅDET 14 GNR 41 BNR 986 14 GNR 41 BNR 916 14 GNR 41 BNR 946 15 GNR 41 BNR 918 16 NÆROMRÅDET FOR ØVRIG 16 8. TILTAKETS PÅVIRKNING PÅ KULTURMINNER 17 9. KILDER 17 3

1. Innledning I forbindelse med detaljregulering av privat forslag til reguleringsplan for område Hopsnesveien 48 i Fana bydel er det utarbeidet en kulturminneregistrering. Planområdet ligger på Hopsneset, Bergen kommune. Området er i dag regulert til bolig og kontor. Eiendommen er i dag utbygget med en enebolig. Planområdet ønskes endret fra kombinert formål bolig og kontor til kun kontorformål. Hensikten med kulturminneregistreringen er å kartlegge i hvilken grad planforslaget vil påvirke kulturminner i området. Det er foretatt søk i databasen kulturminner.no. Det finnes ingen fredede og/ eller Sefrak- registrerte kulturminner i planområdet. Rapporten skal belyse den historiske utviklingen og den kulturhistoriske verdien til eiendommen, bygninger og uteareal. Figur 1: Utklipp fra Google Earth 4

2. Definisjoner Lov om kulturminner Lov om kulturminner har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Kulturminner og kulturmiljøer Lov om kulturminner har under 2 definert Kulturminner og Kulturmiljøer. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene. 5

2. Bakgrunn Bakgrunn for planarbeidet Planområdet er regulert til bolig og kontor i gjeldende reguleringsplan 7040000. Området ligger utsatt til for støy. Som følge av dette er det ønskelig med en detaljregulering hvor støyfølsom bebyggelse som bolig ikke videreføres. Det ønskes detaljregulert et kontorbygg med en utnyttelse på %BRA=100. Kulturminnenotatet er utarbeidet i forbindelse med forslag til detaljreguleringsplan for Hopsnesveien 48, gnr 41 bnr 973 m.fl. Figur 2: Plan 7040000 Figur 3: Eiendommens plassering angitt med rød sirke 6

4. Områdebeskrivelse Beskrivelse av område Planområdet er beliggende i et område hovedsakelig bestående av ene- og tomannsboliger. Boligene har ulik alder og varierende arkitektonisk formspråk. Det er nylig oppført et større leilighetskompleks på gnr 41 bnr 986 og det er under ferdigstilling flere nyere eneboliger på gnr 41 bnr 1248 og 1214. Området er i utvikling og endring fra et tradisjonelt eneboligområde til mer tett og urban struktur. 41/918 41/916 41/973 41/946 41/986 Figur 4: Oversikt fra Bergenskart påført dato for når eiendommen er tatt i bruk. Gnr/bnr Bygningstype Statusår 41/986 Stort frittliggende boligbygg 2010 41/946 Enebolig 1920 41/916 Enebolig 1974 41/918 Enebolig 1972 41/973 Enebolig Ikke oppgitt 7

5. Historikk I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest ble der utarbeidet eget kulturminnegrunnlag av Byantikvaren i Bergen. I henhold til denne fremstod Hopsneset som del av Hop gård gnr 41. Gårdsnavnet kommer fra det oldnorske ordet hopr som viser en liten innestengt bukt. I dette tilfellet antas det at bukten ved utløpet av Hopsfossen har gitt navn til gården. Men har ikke sikre kilder på hvor gamletunet på Hop var lokalisert. De gamle gårdshusene brant i 1747 og etter dette var det ikke et fellestun på Hop. I andre del av 1700 tallet og tidlig 1800 tall ble det tatt opp flere husmannsplasser i utmarken. Skog- og mølledrift ved Hopsfossen sies å være en viktig ressurs i området. Fra slutten av 1700 tallet og frem til ca,1870 brukte man fossekraften til å drive en vannsag for oppdeling av marmorblokker. I 1879 ble fossekraften og vannrettingene solgt og har siden vært nyttet i tekstilfabrikk ved fossen. Folketallet steg frem til 1930 etter at tekstilfabrikken ved Hopsfossen og jernbanestasjonen kom. De fleste gårdsbrukene i området var da nedlagt og deler av gårdsbrukene utparsellert. Bruk 10 ble i dagligtale kalt Vestre Hop eller Store Hop. Dette ble utskilt i 1830. (Fana bygdebok 4. Gards og ættesoge). Grunneiendom Figur 5: Gårdsbebyggelse/ bebyggelsestrukturer fra Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Eiendommen gnr 41 bnr 973 ble utskilt fra gnr 41 Bnr 10 Hop 18.1.1979. 8

Bebyggelsestrukturer Kulturminnegrunnlaget for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest har en oversikt over bebyggelsestrukturer og utbyggingsperioder i området. Denne viser at eiendommer på 41/916 og 1136 er bygget i perioden 1971 til 1997. Eiendommen 41/ 946 er bygget i perioden 1901 til 1925. Øvrig omkringliggende bebyggelse er bygget etter 1941. Figur 6: Utklipp fra Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. 9

6. Bygninger innenfor planområdet Enebolig gnr 41 bnr 973 Enebolig er ikke påført statusår i henhold til Bergenskart.no. Eiendommen ble utskilt i 1979. I henhold til byantikvarens uttalelse ved oppstart er bygningen en enebolig oppført tidlig på 1960 tallet. Arkitekt er ukjent. Fasade fra syd- vest Fasade mot nord-øst. 10

Fasade mot nord-vest. Fasade mot nord-øst 11

Fasade mot nord-øst Fasade mot syd-øst 12

Fasade mot syd-vest Bilde fra fasade mot syd-vest 13

7. Bygninger i umiddelbar nærhet av planområdet Gnr 41 bnr 986 Stort frittliggende leilighetsbygg påført statusår 2010 i henhold til Bergenskart.no. Gnr 41 bnr 916 Enebolig påført statusår 1974 i henhold til Bergenskart.no. 14

Gnr 41 bnr 946 Enebolig påført statusår 1920 i henhold til Bergenskart.no. Eiendommen er skjermet mot øst av eksisterende høy vegetasjon. 15

Gnr 41 bnr 918 Enebolig påført statusår 1972 i henhold til Bergenskart.no. Nærområdet for øvrig De ulike eiendommene i nærområdet har svært varierende arkitektonisk fremtoning. Her illustrert ved bilder av bygninger på gnr 41 bnr 87 og 1268. 16

8. Tiltakets påvirkning på kulturminner Det er ikke funnet viktige kulturminner i eller i nær tilknytning til planområdet. En gjennomføring av reguleringsplanen tilsier oppføring av et nytt kontorbygg på eiendommen gnr 41 bnr 973. Dette vil medføre at eksisterende boligbygg på eiendommen rives. Boligbygget er av relativt ny dato og antatt oppført i ca. 1980. Omkringliggende eksisterende boligeiendommer antas i svært liten grad å bli vesentlig berørt av det nye kontorbygget. Høy vegetasjon øst for boligbygning på 41/946 skjermer mot tiltaket. 9. Kilder Bergen kommune Byantikvaren: Bergen kommune: Kartverket: Riksantikvaren: Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest. Bergenskart.no seeiendom.no Kulturminnesøk.no 17