Norsk idrettsindeks 2016 Resultater for sregionen SONDRE GROVEN TF-notat nr. 32/2017
Tittel: Norsk idrettsindeks 2016 Undertittel: TF-notat nr.: 32/2017 Forfatter(e): Resultater for sregionen Sondre Groven Dato: 7. juli 2017 ISBN: 978-82-336-0061-7 ISSN: 1891-053X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) istock.com Prosjektnr.: 20130540 Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Sondre Groven Telemark fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf.: +47 35 06 15 00 Epost: post@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på tre fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistilling med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for denne rapporten er forsker Sondre Groven. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 48026496 eller epost groven@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for sregionen, utvalgte sammenlignbare regioner og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Vi takker den eksterne referansegruppa for gode og verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle indeksen. Denne idrettsindeksen er en utvidet rapport. Tilleggsmomentene i denne rapporten omhandler kommunene i sine styrker og svakheter, samt et ekstra fokus på anlegg og samarbeid om disse. Vi vil gjerne få lov til å takke Telemark fylkeskommune, skommunene og Telemark idrettskrets for et konstruktivt samarbeid. Bø, 7. juli 2017 Sondre Groven Prosjektleder Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 3
Innhold 1. Innledning og metode... 7 1.1 Aktivitet... 8 1.2 Anlegg... 8 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret... 8 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper... 9 1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng... 10 2. Kommunene i sregionen... 13 3. Idrettsregionen... 14 3.1 Aktiviteten... 14 3.2 Idrettsanleggene... 19 3.3 Eierskap idrettsanleggene... 22 3.4 Eierskapets betydning... 23 4. Fotball... 25 4.1 Aktivitet... 25 4.2 Fotballanlegg... 28 4.3 Eierskap fotballanleggene... 31 5. Ski... 32 5.1 Aktivitet... 32 5.2 Skianlegg... 35 6. Hallidrett... 38 6.1 Håndball aktivitet... 38 6.2 Turn og gym aktivitet... 40 6.3 Kampsport aktivitet... 42 6.4 Annen ballsport aktivitet... 44 6.5 Anlegg - Hallidrett... 46 6.6 Eierskap hallidrettsanleggene... 48 7. Svømming... 49 7.1 Aktivitet... 49 7.2 Svømmeanlegg... 51 8. Skøyter... 53 4 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
8.1 Aktivitet... 53 8.2 Skøyteanlegg... 54 9. Golf... 56 9.1 Aktivitet... 56 9.2 Golfanlegg... 58 10. Friidrett... 60 10.1 Aktivitet... 60 10.2 Friidrettsanlegg... 63 11. Orientering og friluftssport... 65 11.1 Aktivitet... 65 11.2 Kart og friluftsanlegg... 66 12. Tennis... 67 12.1 Aktivitet... 67 12.2 Tennisanlegg... 68 13. Sykkel... 69 13.1 Aktivitet... 69 14. Hestesport... 70 14.1 Aktivitet... 70 14.2 Hestesportanlegg... 71 15. Luftsport... 72 16. Vannsport... 73 17. Motorsport... 74 18. Diverse idrett... 75 19. Sysselsatte innen idrett... 77 20. Kommunale utgifter til idrett... 78 21. Tilfredshet... 80 22. Friluftsliv... 82 22.1 Registrerte, aktive jegere... 82 22.2 Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF)... 83 22.3 Den Norske Turistforening (DNT)... 84 22.4 Speiderforbundene... 85 23. Regionalt fokus på anlegg... 86 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 5
23.1 Kommunenes styrker og svakheter... 86 23.2 Potensielle samarbeid... 89 23.3 Ski... 89 23.4 Friidrett... 90 23.5 Vannsport... 90 23.6 Motorsport... 90 23.7 Tennis... 91 23.8 Turn og gymnastikk... 91 23.9 Kampsport... 92 23.10 Luftsport... 92 23.11 Fotball.... 92 23.12 Samarbeid på tvers av kommunene... 92 24. Oppsummering... 93 25. Kart... 96 25.1 Bamble kommune... 96 25.2 Kragerø kommune... 97 25.3 Drangedal kommune... 98 25.4 Porsgrunn... 99 25.5 Skien... 100 25.6 Siljan... 101 25.7... 102 26. Tabeller... 103 6 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i sregionen, samlet for hele regionen og samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter samt de ulike kommunene. sregionen blir i denne rapporten også sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte regioner 1 som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte regioner er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver Telemark fylkeskommune og omfatter: Kristiansandsregionen, Sandefjord/Larvik regionen, Nedre Glomma og Tønsbergregionen. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i regioner og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 1 Regionene er definert som følger: Sandefjord/Larvik: Larvik, Sandefjord og Lardal. Tønsbergregionen: Horten, Holmestrand, Tønsberg, Hof, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy og Tjøme. Nedre Glomma: Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler. Kristiansandsregionen: Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 7
1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt dette er tilfellet, vet vi lite om. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper skal ligge til grunn for denne rapporteringen. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, 13-19. 20-26 og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i 2015. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringen høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på www.idrettsanlegg.no. Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp. 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. 8 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Oppsummert er anleggsregisteret håndtert slik (tall for hele landet 2015, antall anlegg): Tabell 1. Rådata anleggsregister. Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no 69 427 - anlegg som ikke har status «eksisterende» 14484 - anlegg klassifisert som «udefinert» 870 - anlegg uten direkte aktivitetsverdi 6498 - manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks 47 507 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Tabell 2. Splitting av anlegg. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: Måldata benyttet: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» Lengde «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball.bane 11er» Lengde >= 90 m «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Fotball. bane 7er» «Hoppbakke» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» K-punkt «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 9
1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i 2010. Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Tabell 3. Idretter og anlegg. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) 10 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft
Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Ulike småanlegg (2) Ballbane (2) Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Paintball Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Dans Rugby Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett 1.3 Workshop Rapporten for sregionen er en utvidet idrettsindeks. I tillegg til de tema som er presentert ovenfor, ser denne rapporten også på mulige samarbeid mellom kommunene. Disse samarbeidene omhandler anleggene i de ulike kommunene. Tanken bak dette er at kommunene skal kunne benytte seg av hverandres styrker for å gi innbyggerne et helhetlig idrettstilbud. I den forbindelse har det vært tre møter/workshops med representanter fra Telemark fylkeskommune, Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Telemark idrettskrets og Telemarksforsking. Her har blant annet kommunenes styrker, svakheter og mulige samarbeid angående anlegg vært diskutert. Vurderingene fra disse møtene har vært sentrale i utarbeidelsen av foreslåtte anleggssamarbeid. Drangedal og Kragerø kommune har ikke vært Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 11
representert ved disse møtene. Dette skyldes mangel på tid. Disse kommunene har imidlertid hatt flere muligheter til å komme med skriftlige tilbakemeldinger. Dette har vært delvis benyttet. 12 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
2. Kommunene i sregionen Denne rapporten tar for seg idrettsaktivitet og anleggsdekning i kommunene i sregionen. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Tabell 4: Utvalgte nøkkelfakta om kommunene i sregionen 2015. Kilde: SSB/KOSTRA. NØKKELTALL Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsresultat i kr per innbygger Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Skien 53952 719 1942 6008 36151 5,3 Porsgrunn 35955 161-823 8261 11329 5,0 Bamble 14088 282 1518 796 6103 8,5 Kragerø 10607 289 1782 1386 2794 9,2 Drangedal 4136 995-22 1691 1279 10,6 Siljan 2335 202 4987 486 106 4,7 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 13
3. Idrettsregionen I dette kapittelet presenterer vi de overordnede trekkene for idretten i sregionen. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det 29 210 aktive idrettsutøvere i 2015 i sregionen. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i regionen. Siljan Bamble Skien Porsgrunn 18% 19% 21% 29% Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Vi finner at aktivitetsandelen i sregionen er 24 %. Dette er 18 % lavere enn landsgjennomsnittet. Av de utvalgte sammenligningsregionene er det kun Sandefjord/Larviksregionen som har en lavere aktivitetsandel. Blant barn (6-12 år) finner vi 8666 aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi 90 %. Aktivitetsnivået blant barn i sregionen ligger 21 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi 5471 aktive i sregionen. Dette tilsvarer 50 % av innbyggertallet i samme aldersgruppe, en aktivitetsandel som er 20 % under nivået for hele landet. Det er store variasjoner i aktivitetsnivå mellom kommunene i regionen. Drangedal (33%), Kragerø (30%) og Porsgrunn (29%) har høyest aktivitetsandel, mens Skien (21%), Bamble (19 %) og Siljan (18 %) har lavest aktivitetsandel når vi ser på alle aldre. Kragerø Drangedal 29% 30% 33% 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % Figur 1: Aktivitetsandelen idrettsutøvere i sregionen og hele landet i 2015. I barneidretten finner vi også store forskjeller. Her har Drangedal med 135 % den høyeste aktivitetsandelen. Den høye aktivitetsandelen i Drangedal indikerer at flere barn er registrert i flere idretter. Videre finner vi Porsgrunn (100 %), Kragerø (99 %) og Siljan (96 %). I snitt er dermed alle barna i den aktuelle aldersgruppen registrert én gang. Landsgjennomsnittet er på 114 %. Skien (80 %) og Bamble (79 %) er de kommunene i sregionen med lavest aktivitetsandel i denne aldersgruppen. Aktivitetsandelen blant ungdom er høyest i Drangedal med 74 %. Av de større kommunene har Porsgrunn den høyeste aktivitetsandelen (66 %), mens Skien har en aktivitetsandel på 41 %. Kommunen med den laveste aktivitetsandelen er Siljan med 33 %. Landsgjennomsnittet er på 63 %. 14 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Siljan 18,1 % Bamble 78,6 % Siljan 33,2 % Bamble 19,0 % Skien 80,3 % Skien 40,6 % Skien 20,7 % Siljan 96,3 % Bamble 41,1 % Porsgrunn 28,9 % Kragerø 99,1 % Kragerø 55,5 % 29,4 % Porsgrunn 100,0 % 63,3 % Kragerø 30,3 % 113,7 % Porsgrunn 66,4 % 0,0 0,2 0,4 0,0 0,5 1,0 1,5 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Figur 2: Aktivitetsandelen for idrettsutøvere alle aldre i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Figur 3: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 6-12 år i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Figur 4: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 13-19 år i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Ser vi på utvikling over tid, finner vi at aktivitetsandelen totalt sett har vært relativt stabil i perioden fra 2006 til 2015 i sregionen. Det er en liten nedgang fra 30 % til 29 %. Denne nedgangen er på 3 %. Dette er en mindre nedgang enn landet for øvrig, der tilsvarende tall er 8 %. Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen økt mer i sregionen enn på landsbasis. sregionen har hatt en økning på 12 % i perioden, mens landet for øvrig har hatt en økning på 3 %. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 15
I ungdomsgruppa (13-19 år) er den generelle trenden nedgang i aktiviteten. Nedgangen har vært noe svakere i sregionen enn på landsbasis. Vi finner en nedgang på 13 % for sregionen mot en 15 % nedgang på landsbasis i perioden 2006 til 2015. 40% 30% 20% 10% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 5: Utviklingen i aktivitetsandelen innen alle idretter fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 6: Utviklingen i aktivitetsandelen blant barn 6-12 år innen alle idretter fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 7: Utviklingen i aktivitetsandelen blant ungdommer 13-19 år innen alle idretter fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 16 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i sregionen basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 8 og figur 9 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Orientering og friluft, motorsport, skyting og sykkel er de aktivitetene det relativt sett er mer av i sregionen enn i resten av landet. Aktiviteten blant barn følger dels de samme trendene. Også her er orientering, sykkel og motorsport idretter med en høyere aktivitetsandel enn på landsbasis. Barneaktiviteten innen gym og turn og tennis er også noe høyere enn landsgjennomsnittet. Andre idretter som friidrett, ski og svømming er alle under landsgjennomsnittet. Motorsport skiller seg ut som en idrett med høy aktivitet blant barn, men det er her snakk om små tall som blir til store prosenter. -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 Friidrett Fotball Håndball Kampsport Gym og turn Hest Orientering og friluft Golf Vektløft Motorsport Ski Skyting Annen ballsport Svømming Diverse Luftsport Båtsport Tennis Sykkel Skøyter -83% -62% -69% -52% -53% -47% -31% -29% -50% -5% -13% -21% -13% -16% -6% 0% 21% 27% 34% 28% Figur 8: Aktivitetsprofil for sregionen. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, alle aldre i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Friidrett Motorsport Skyting Kampsport Fotball Diverse idrett Håndball Gym og turn Hest Orientering friluftsliv Ski Tennis Golf Svømming Annen ballsport -91% Sykkel Båtsport Luft Skøyter -1,0-0,8-0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6-71% -66% -61% -45% -37% -38% -35% -31% -26% -11% -14% -10% -5% 1% 4% 6% 12% 25% Figur 9: Aktivitetsprofil for sregionen. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, barn (6-12 år) i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 17
3.2 Friluftsaktivitet Samtidig som at sbefolkningen ikke har en spesielt høy aktivitetsandel innen de organiserte idrettene, skårer sregionen godt på aktive innen friluftsliv. Når det gjelder jegere, har alle kommunene, med unntak av Porsgrunn og Skien, en høyere andel jegere som har betalt jegeravgiften enn hva landssnittet har. Når det gjelder medlemmer i NJFF (Norges Jeger- og Fiskerforbund) har samtlige kommuner, med unntak av Porsgrunn, flere registrerte medlemmer enn landsgjennomsnittet. Videre har både Siljan og Skien flere medlemmer i DNT (Den Norske Turistforening) enn hva landsgjennomsnittet har. Porsgrunn, Bamble og Drangedal er rett under landsgjennomsnittet, mens Kragerø er noe lengre unna landsgjennomsnittet. For sregionen som helhet er medlemsandelen i DNT over snittet for landet for øvrig. Til slutt har vi også sett på medlemmer per 1000 innbyggere i speiderforbundene. Med unntak av Drangedal, har samtlige kommuner et høyere medlemssnitt enn landet for øvrig. Aktiviteten i disse organisasjonene er med på å utgjøre den totale aktiviteten til innbyggerne regionen. Funnene viser altså at aktiviteten knyttet til friluftsliv er stor i. Aktiviteten i friluftsorganisasjonene kan også være en mulig forklaring hvorfor andelen aktive innen idretten er såpass lav. 18 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
3.3 Idrettsanleggene For å vurdere anleggssituasjonen i kommunene bruker vi anleggspoeng per 1000 innbyggere og anleggspoeng per aktive som en indikator. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner eller kommuner med store avstander være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Slike forhold spiller også inn når det gjelder sregionen. Nedre Glomma Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen 0,09 0,10 0,12 0,12 0,12 0,13 0,00 0,05 0,10 0,15 Figur 10: Anleggspoeng per 1000 innbygger for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. 2015. I figur 10 ser vi at målt i antall anleggspoeng per 1000 innbyggere ligger sregionen 8 % over landsgjennomsnittet. Av utvalgte regioner skårer sregionen høyest av samtlige her. Bamble 0,09 Ser vi på de ulike kommunene finner vi noe variasjon kommunene i mellom hva gjelder anleggssituasjonen. Dersom vi studerer anlegg i forhold til innbyggertall, ser vi at kommunene som skårer høyest (Drangedal og Siljan) er de to kommunene i regionen med lavest folketall. Den høye skåren kan trolig til en viss grad forklares ut fra nettopp folketallet, fordi det kreves et visst nivå med anlegg for at innbyggerne skal ha et reelt anleggstilbud. Dermed blir anleggsdekningen per innbygger større i disse kommunene. Skien, den mest folkerike kommunen, har en anleggsscore på samme nivå som landet for øvrig. Porsgrunn Skien 0,11 0,12 0,12 Av de mest folkerike kommunene, som i tråd med teorien over gjennomgående ligger i den lavere delen av skalaen, ser anleggssituasjonen ut vil å være relativt lik i Skien og Porsgrunn, som har en anleggsscore på 12 % og 11 %, noe som er likt med landsgjennomsnittet. Bamble kommer dårligst ut med en score på 9 %. Kragerø 0,13 Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Siljan Drangedal 0,21 0,34 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 Figur 11: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i sregionen. 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 19
Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at anleggssituasjonen i sregionen fortsatt ligger over sammenligningsregionene og landssnittet. Anleggspoeng per aktive er 24 % over landsgjennomsnittet. Av sammenligningsregionene er det Sandefjord/Larviksregionen som kommer nærmest med en score på 50 %. Porsgrunn Kragerø 0,40 0,42 0,44 Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i regionen, finner vi at noen av kommunene som hadde den høyeste aktiviteten, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Dette gjelder både Kragerø og Porsgrunn hvor aktiviteten er høy (s.13), men der kommunene får en lav score på vår oversikt blant anleggspoeng per aktive. Det er verdt å merke seg at Porsgrunn er den eneste kommunen som her er under landsgjennomsnittet. Den minst folkerike kommunen, Siljan, er i denne oversikten den kommunen som har flest anleggspoeng per aktive med 1,15. Dette er nesten 3 ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Både anleggspoeng per aktive og anleggspoeng per 1000 innbyggere er målbare indikatorer for anleggssituasjonen. Disse er ment å utfylle hverandre. Innen enkelte idretter kan man imidlertid argumentere for at det er mer nærliggende å se på den ene indikatoren, enn den andre. Eksempelvis er ski en idrett som svært mange driver med uten å være registrerte aktive. Slike idretter er populære aktiviteter for hele befolkningen og det er dermed mest nærliggende å vurdere anleggssituasjonen ut i fra «anlegg per 1000 innbyggere». Andre idretter, som for eksempel kampsport, utøves i store trekk av de registrerte aktive. Her er det med andre ord mer naturlig å vurdere anleggssituasjonen ut i fra «anlegg per aktive». I hovedsak bør disse to måleindikatorene brukes til å utfylle hverandre, og på den måten gi et best mulig helhetlig inntrykk av anleggssituasjonen. Bamble Skien Siljan 0,49 0,59 1,15 0,00 0,50 1,00 1,50 Figur 12: Anleggspoeng per aktive for kommunene i sregionen. 2015. Tønsbergregionen Nedre Glomma Kristiansandregionen Sandefjord/Larvik 0,34 0,35 0,42 0,45 0,50 0,52 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Figur 13: Anleggspoeng per aktive for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. 2015. 20 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
I figur 14 og figur 15 presenterer vi anleggsprofiler for sregionen. Den første figuren viser anleggspoeng per 1000 innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende, men som anleggspoeng per aktiv. Båtsport Motorsport Friidrett Fotball Hallidrett Svømming Diverse idrett -43% -33% -29% -9% -9% 5% 19% Ski 3% Hestesport 62% Tennis -5% Golf -37% O & F 5% Skøyter 20% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% 80% Figur 14: Anleggsprofil for sregionen. Anleggspoeng per 1000 innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2015. Tennis 0% Motorsport -28% Svømming 131% Skøyter 157% Hallidrett 19% Ski 94% Fotball 25% Hestesport 235% Golf O&F -21% -13% Friidrett 34% -50% 0% 50% 100% 150% 200% 250% Figur 15: Anleggsprofil for sregionen. Anleggspoeng per aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 21
3.4 Eierskap til idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS, som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. For en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner og privatpersoner, samt anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at sregionen har et kommunalt eierskap på 42 %. Dette er 10 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 52 %. Når det gjelder idrettslig eierskap, ligger sregionen på 47 %, noe som er 20 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Det er 0% statlig- og fylkeskommunalt eierskap i regionen. Dette er en situasjon som er gjeldende for flere av regionene. Tabell 5. Eierskapet til idrettsanleggene. Sted Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Andre 0 % 1 % 42 % 47 % 2 % 1 % 1 % 3 % 3 % 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % Kristiansandregionen 2 % 0 % 73 % 13 % 2 % 0 % 2 % 2 % 5 % Nedre Glomma 0 % 3 % 53 % 26 % 1 % 1 % 0 % 9 % 6 % Sandefjord/Larvik 0 % 3 % 49 % 40 % 1 % 1 % 1 % 2 % 4 % Tønsbergregionen 0 % 2 % 55 % 25 % 1 % 0 % 1 % 2 % 13 % Dersom vi grupperer kategoriene til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Sammenligner vi med hele landet og de andre regionene, ser vi at sregionen er den eneste regionen hvor idretten har det største eierskapet.
Kristiansandregionen Tønsbergregionen 10% 15% 76% 17% 26% 56% Nedre Glomma 16% 27% 56% 16% 30% 54% Sandefjord/Larvik 8% 41% 51% 9% 48% 43% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Andre Idretten Offentlig Figur 16: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. 3.5 Eierskapets betydning Som sett ovenfor, skiller sregionen seg ut fra de andre regionene når det gjelder eierskapet til anleggene. I eier idretten så godt som halvparten av anleggene, noe som er vesentlig høyere enn de andre sammenligningsregionene. Idretten blir med dette en viktig anleggseier for de aktive og for innbyggerne. I avsnittene som følger vil vi diskutere fordeler og ulemper ved et slikt eierskap. Et idrettslig eierskap av anleggene medfører flere positive aspekter. For det første er det idretten som selv kjenner sine behov best. At anleggene er i deres eierskap, vil derfor kunne bidra til at anleggene tilpasses den faktiske aktiviteten på anlegget. Videre kan det være positivt for oppfølgingen av anlegget at det er eid av idretten. Et stort offentlig eierskap medfører et stort vedlikeholdsansvar for kommunen/fylket. Dette kan være kostbart og føre til ulike prioriteringer mellom anleggene. Dersom klubbene og idretten selv eier anleggene vil vedlikeholdet være idretten/klubbene sitt ansvar. Selv om dette har kostnader forbundet med seg, er det færre anlegg å vedlikeholde. Vedlikeholdet kan dermed bli mer håndterbart. I tillegg er det trolig enklere å mobilisere til dugnader og frivillighet ved at klubbene eier anleggene. Flere klubber har også lokale ildsjeler som bidrar på denne fronten. Klubbene er i flere tilfeller avhengig av dugnadsånden for både å holde klubb og anlegg i drift. At idretten eier anlegget bygger også opp under eierskapsfølelsen. Det å ha et anlegg som er «vårt» kan ved flere tilfeller være av betydning. Rent økonomisk er det også enkelte støtteordninger det offentlige ikke kan søke på, hvor idretten kan søke om tilskudd og sponsorer. Slike midler kan bidra til at idretten selv klarer å drifte sine anlegg. Et kommunalt eierskap vil på sin side kunne medføre at anleggene tilpasses flere idretter og idrettslag, samtidig som at anleggene i økt grad kan være mer tilgjengelige for ikke aktive utøvere. Enkelte idrettslag har ikke åpent for at andre enn klubbmedlemmene får lov til å benytte seg av sine anlegg. Offentlige anlegg vil trolig i større grad være åpne for befolkningen for øvrig. På tilpasningssiden kan kommunale anlegg bygges for å dekke flere idretter. Eksempelvis kan fotballbaner benyttes til flere idretter, som amerikansk fotball, frisbee fotball, slåball, med mer. Ved at en fotballklubb eier et slikt anlegg vil trolig anlegget i større grad være tilrettelagt for fotball og ikke andre idretter. Dette kan dermed sette begrensninger som et offentlig eierskap ikke ville gjort. Et offentlig eierskap til anleggene vil også kunne medføre positive effekter for idretten. Ved at det offentlige tar seg av driften av anlegget kan idretten i økt grad fokusere på den faktiske aktiviteten. Det vil dermed kunne bli et økt fokus på tilrettelegging og utøving av selve aktiviteten. Driften av et anlegg er både tids- og ressurskrevende, og krever følgelig mye av fokuset til klubbene. Et offentlig eierskap vil kunne flytte fokuset fra anlegget til selve idretten. Sett i et folkehelseperspektiv kan trolig også et offentlig eierskap ha fordeler med tanke på aktivitet og bruk av anlegget. Kommunale institusjoner som frisklivssentraler og lignende, vil ha en økt tilgjengelighet til offentlige/kommunale anlegg, kontra anlegg eid av idretten. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 23
I kommuner som Bamble og Porsgrunn har man også fått positive ordninger med tanke på hallutleie. Her kan klubbene benytte seg av de kommunale anleggene uten å ha noen økonomiske utlegg i form av leie. På denne måten tar kommunen ansvar for driften av anleggene samtidig som klubbene ikke har noen utgifter forbundet med bruken av disse. Dette er en svært gunstig situasjon for klubbene. For flere idrettslag er den økonomiske situasjonen også svært anstrengt, noe som gjør drift og vedlikehold av idrettsanlegg til en utfordring. Her vil en kommune i større grad ha økonomiske muskler til å ivareta slike anlegg. Som nevnt ovenfor er det imidlertid en utfordring dersom anleggsmassen blir for stor, og kommunen ikke klarer å vedlikeholde sine anlegg. Videre bevilger kommunene en relativt liten andel av sine totale kommunale driftsutgifter til idretten. Som det kommer frem senere i denne rapporten, bevilger kommunene i mellom 0,5 og 1,7 % av de totale kommunale driftsutgiftene til idrett og idrettsanlegg. Disse midlene skal i tillegg fordeles på flere anlegg, noe som kan sette begrensninger for satsningen på anleggene. Trolig er det riktig med en fordeling av eierskapet mellom idretten og det offentlige. Hvor linjene for denne fordelingen bør gå er imidlertid uklart. At både idretten og det offentlige er aktive på anleggsfronten fører til en bedre anleggsdekning. Trolig ville dekningen vært svakere om bare en av disse partene var interessert i å eie anleggene. Flere av anleggene som idretten i og landet for øvrig eier, har også mottatt investeringstilskudd fra sine respektive kommuner. Uten disse tilskuddene ville flere av anleggene ikke vært en realitet. Det er også verdt å påpeke at idretten på generell basis har et «investeringstak». Med dette menes at anlegg av en viss størrelse og med et stort investeringsbehov, oftere har et offentlig eierskap. Investeringen blir rett og slett for stor. Nedenfor vil både eierskapet til anlegg innen fotball og hallidretter belyses nærmere. Av fotballanleggene i eier idretten hele 77 %, mens det offentlige eier 18 % av anleggene. Selv om eksempelvis kunstgressbaner er en investering i millionklassen, er disse anleggene i større grad under investeringstaket til klubbene. Idrettshaller er derimot en vesentlig større investering. Her er også eierskapet snudd opp ned. Av hallanleggene i eier idretten 14 %, mens det offentlige eier 80 %. Fotball- og hallanleggene gir en tydelig pekepinn på et skille i eierskapet mellom det offentlige og idretten. Hvorvidt eierskapet har betydning for den generelle aktiviteten i kommuner, fylker og regioner er usikkert. Som det kommer frem senere i denne rapporten, har eierskapet heller ikke noe å si for bredden av anlegg, når vi sammenligner med de andre regionene. Dersom sregionen hadde hatt en manglende bredde i sine anlegg hadde det vært nærliggende å argumentere for at det offentlige tok ansvar. sregionen har en anleggsbredde på linje med de andre sammenligningsregionene. Etter som anleggsdekningen på generell basis er god i, både per 1000 innbyggere og per aktive, samt at bredden av anlegg er god, kan det derfor virke som om det er andre aspekter som forklarer den relativt lave aktiviteten. 24 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
4. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2015 var mer enn 377 000 aktive spillere i landet. 4.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2016 viste at det i sregionen var 8285 aktive fotballspillere i 2015. Dette utgjør en aktivitetsandel på 7,0 % av det totale innbyggertallet i sregionen. Dette er likt med landsgjennomsnittet. Av sammenligningsregionene er det kun Kristiansandsregionen som har en like stor andel. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 3571 aktive barn. Dette er 37 % av alle barn i denne aldersgruppen, og er dermed lavere enn landsgjennomsnittet (5 %). Deltagelsen synker i aldersgruppen 13-19. Her finner vi drøye 2062 aktive i regionen. Dette utgjør en aktivitetsandel på 19 % av ungdommen på samme alder. Her ligger sregionen 16 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen for hver enkelt kommune i sregionen varierer fra 6 % i Bamble til 10 % i Drangedal. Kommunen med nest størst aktivitetsandel er Porsgrunn med 7,3 %. I aldersgruppen 6-12 år har også Drangedal den høyeste aktivitetsandelen med 51 %, noe som er 31 % høyere enn landsgjennomsnittet. Kragerø har den nest høyeste aktivitetsandelen med 41 %, noe som er 5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Lavest aktivitetsandel finner vi i Siljan. Nedre Glomma Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen 0,05 0,06 0,06 0,07 0,07 0,07 0,17 0,17 0,18 0,19 0,21 0,23 0,26 0,32 0,35 0,37 0,38 0,39 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Totalt 13-19 år 6-12 år Figur 17: Aktivitetsandelen for fotballspillere i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. sregionen hadde 35 fotballklubber med registrerte aktive i 2015. De største av disse er, rangert etter antall aktive: Urædd FK (738), Herkules Fotball (467), Hei, IL (442), Gulset IF (396), Tollnes BK (379), Idrettsforeningen Borg (373), Stathelle og Omegn IL (368), Storm BK (349), Eidanger IL (337), Stridsklev IL (321), Fossum IF (304), Drangedal IL (288) og Langesund IF (272). I aldersgruppen 13-19 år er aktivitetsandelen størst i Drangedal (34 %) og Porsgrunn (23 %). Sistnevnte er likt med aktivitetsandelen til landsgjennomsnittet. Resten av kommunene har en aktivitetsandel under landsgjennomsnittet. Skien har den laveste aktivitetsandelen på 16 %. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 25
Bamble 6,0 % Siljan 32% Skien 16% Skien 6,6 % Bamble 35% Kragerø 17% Kragerø 6,7 % Skien 35% Bamble 17% Siljan 7,1 % Porsgrunn 38% Siljan 18% 7,2 % 39% 23% Porsgrunn 7,3 % Kragerø 41% Porsgrunn 23% Drangedal 10,0 % Drangedal 51% Drangedal 34% 0% 5% 10% 15% 0,0 0,2 0,4 0,6 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 Figur 18: Aktivitetsandelen for fotballspillere i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Figur 19: Aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Figur 20: Aktivitetsandelen for fotballspillere 13-19 år i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. 26 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Dersom vi følger utviklingen i sregionen fra 2006 til 2015, ser vi at antall aktive har sunket med nesten 1000 utøvere i perioden. Aktivitetsandelen har variert noe fra 2006 til 2015, men har to større nedganger i 2008 og i 2013. Den største nedgangen i andelen aktive fotballspillere finner vi i Drangedal og Siljan, på henholdsvis 33 og 32 %. Porsgrunn er den eneste av kommunene med vekst, fra 6,9 % i 2006 til 7,3 % i 2015. Dette er en vekst på 6 %. Figur 22 viser utviklingen i barnefotballen. Her har sregionen hatt en samlet nedgang i aktivitetsandelen på 1 %. For hele landet er det en vekst på 1 % i samme periode. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Kragerø har hatt den største økningen i aktivitetsandelen blant barn (51 %). Figur 23 viser utviklingen i ungdomsfotballen, 13-19 år. Her følger sregionen til en viss grad den generelle nedgangen på landsbasis, men har opplevd en vekst fra 2013 til 2014. sregionen har hatt en reduksjon i aktivitetsandelen blant ungdom på 26 % mellom 2006 og 2015. Landet for øvrig hadde en nedgang på 16 % i samme periode. Porsgrunn er eneste kommunen som har hatt en prosentvis økning i aktivitetsandelen blant ungdom i perioden. Økningen har vært på 14 %. Størst nedgang har det vært i Siljan (52 %). 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Figur 21: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere fra 2006-2014 i sregionen og i hele landet. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 22: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år fra 2006-2014 i sregionen og i hele landet. 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 23: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere 13-19 år fra 2006-2014 i sregionen og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 27
4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11er- eller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for sregionen viser at det er, én treningshall, 39 ballbinger, 41 kunstgressbaner, 17 grusbaner og 56 gressbaner. Kunstgressbaner finner vi i alle kommunene. Idrettsanlegg i Norge I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i Norge. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppa 15-24 år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn 15-24 år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Tabell 6. Fotballanlegg i, sammenligningsregionene og landet. Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt 1454 256 848 481 914 499 20 41 5 1740 6258 42 14 7 10 30 11 1 39 154 Nedre Glomma 35 5 21 7 19 6 1 35 129 Kristiansandregionen 15 1 9 8 24 21 1 44 123 Tønsbergregionen 42 11 13 3 20 9 1 21 120 Sandefjord/Larvik 29 8 9 4 19 9 19 97 Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten på ulike anlegg. Gressbaner har god kvalitet, men tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre egnet for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av fotballanlegg vises i tabellen nedenfor. Nedre Glomma Tønsbergregionen Kristiansandregionen Sandefjord/Larvik 35,2 37,4 41,4 45,7 46,6 54,4 0 20 40 60 Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere er i sregionen 19 % høyere enn Figur 24: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Fotball 2015. 28 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
landsgjennomsnittet. Vi ser av figur 24 at sregionen ligger øverst blant utvalgte regioner. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at anleggssituasjonen gitt folketallet er best I Drangedal og Siljan. Bamble og Skien har den svakeste anleggsdekningen i regionen innbyggertallet tatt i betraktning. Bamble 45,7 49,9 Tabell 7: Vekting per anleggstype, fotball. Anleggstype Vekting Fotball gressbane 11er 30 Fotball gressbane 7er 15 Fotball grusbane 11er 15 Fotball grusbane 7er 5 Fotball kunstgressbane 11er 120 Fotball kunstgressbane 7er 60 Fotball Storhall 100x60 180 Fotball Treningshall 70x50 100 Fotball Minihall 40x20 40 Ballbinge 15 Skien Porsgrunn Kragerø Siljan 52,6 54,1 57,8 65,7 Drangedal 81,5 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 Figur 25: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i sregionen og hele landet. Fotball 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 29
Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Når vi ser på anleggspoeng per aktive innen fotball for sregionen, finner vi at anleggssituasjonen fortsatt er bedre i sregionen enn de andre sammenligningsregionene. sregionen er 25 % bedre stilt enn landsgjennomsnittet. Kristiansandregionen Nedre Glomma Tønsbergregionen 0,59 0,63 0,65 0,67 Siljan og Kragerø står fram som gode anleggskommuner når vi ser anleggssituasjonen i relasjon til antall aktive. Alle kommunene ligger godt over snittet for landet, som er på 0,63. Kommuner som Bamble, Drangedal og Skien kommer nokså likt ut. I den nederste enden av tabellen finner vi Porsgrunn. Samtidig er det viktig å huske at Porsgrunn ligger 17 % over landsgjennomsnittet. Sandefjord/Larvik 0,76 0,79 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Figur 26: Anleggspoeng per aktiv for sregionen, utvalgte regioner og hele landet. Fotball 2015. 0,63 Porsgrunn 0,74 Skien 0,80 Drangedal 0,82 Bamble 0,83 Kragerø 0,87 Siljan 0,92 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Figur 27: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i sregionen og hele landet. Fotball 2015. 30 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
4.3 Eierskap fotballanleggene Hvem eier så fotballanleggene? Basert på informasjon om anleggseier fra anleggsregisteret har vi klassifisert eierskapet i type eierskap. For detaljinformasjon om hva som ligger bak de ulike eiertypene, se kapittel 3.4. Tabellen under viser hvordan eierskapet til fotballanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Det er et mye lavere kommunalt eierskap i, enn i sammenligningsregionene. Landssnittet av kommunalt eierskap er nesten 3 ganger så stort som for sregionen. Til gjengjeld har sregionen et mye større idrettslig eierskap. Dette er 92 % større enn for landsgjennomsnittet. Tabell 8. Eierskap fotballanleggene. Sted Staten Fylkeskom Kommune Idretten Velfor Selskap Andre 0 % 0 % 18 % 77 % 1 % 3 % 0 % 0 % 1 % 51 % 40 % 2 % 3 % 3 % Kristiansandregionen 1 % 0 % 82 % 10 % 4 % 3 % 0 % Nedre Glomma 0 % 1 % 40 % 49 % 0 % 4 % 5 % Sandefjord/Larvik 0 % 0 % 39 % 60 % 0 % 0 % 1 % Tønsbergregionen 0 % 0 % 48 % 40 % 0 % 4 % 8 % Grupperer vi eierskapet til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten og andre (alle andre eiertyper) fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Vi ser at idretten eier 77 % av alle fotballanleggene i regionen. Når det gjelder det offentlige eierskapet er dette på 18 % i. Dette er vesentlig lavere enn alle sammenligningsregionene. Nedre Glomma og Sandefjord/Larvik har også et høyere idrettslig eierskap enn offentlig. sregionen har imidlertid en mye større andel av idrettslig eierskap enn disse regionene. Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Nedre Glomma Kristiansandregionen 12% 1% 10% 7% 10% 40% 48% 39% 49% 41% 60% Andre Idretten Offentlig 9% 40% 52% 5% 77% 18% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Figur 28: Totale anleggspoeng fotball fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015.
5. Ski I denne kategorien har vi inkludert ski, skiskyting, snowboard, bob og aking. Totalt er det 187 500 utøvere på landsbasis. Vi finner store geografiske variasjoner i aktiviteten. 5.1 Aktivitet I følge idrettsregistreringen for 2015 var det 2265 aktive utøvere i kategorien ski i sregionen i 2015. Dette utgjør 2 % av befolkningen, en aktivitetsandel som er 39 % under landsgjennomsnittet. Av disse var 743 aktive i alderen 6-12 år. Aktivitetsandelen i denne gruppen er 8 %, hvilket er 45 % lavere enn landsgjennomsnittet. Deltagelsen i aldersgruppen blant ungdom (13-19) er også lavere enn landsgjennomsnittet (-40 %). Her finner vi 386 aktive i regionen tilsvarende en aktivitetsandel på 4 % av det totale antallet ungdommer i denne aldersgruppa. Den samlede skiaktiviteten for hver enkelt kommune i sregionen varierer fra 1,1 % til 14,3 % (Figur 30). Særlig stor aktivitet finner vi i Drangedal (14 %) og Siljan (8 %). Aktivitetsandelen blant barn i alderen 6-12 år og ungdom i alderen 13-19 år er også størst i disse kommunene. Nedre Glomma Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen Tønsbergregionen 0,4 % 1,1 % 1,3 % 1,4 % 2,3 % 4,7 % 1,6 % 3,2 % 5,4 % 2,2 % 3,9 % 5,9 % 1,9 % 3,6 % 7,7 % 3,5 % 6,0 % 14,0 % 0% 5% 10% 15% Alle aldre 13-19 år 6-12 år Figur 29: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. sregionen hadde 31 skiklubber med registrerte aktive i 2015. De største av disse er, rangert etter antall aktive: Ørn, IF (247), Siljan IL (189), Skagerrak Sportsklubb (162), Drangedal Idrettslag (155), Langesund IF (127), Sannidal IL (126), Drangedal Idrettslag - Skiskyting (125), Hauken, IL (118), Gulset IF (115), Melum IL (110), Kjosen IL (103), Bostrak IL (93) og Kroken IL (73). 32 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Porsgrunn 1,1 % Porsgrunn 3% Kragerø 1% Skien 1,2 % Skien 5% Porsgrunn 1% Kragerø 1,6 % Bamble 6% Skien 3% Bamble 1,8 % Kragerø 7% 6% 3,5 % 14% Bamble 7% Siljan 8,0 % Siljan 55% Siljan 10% Drangedal 14,3 % Drangedal 62% Drangedal 24% 0,0 0,1 0,1 0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 0,0 0,1 0,2 0,3 Figur 30: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Figur 31: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski 6-12 år i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Figur 32: Aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski 13-19 år i kommunene i sregionen og hele landet i 2015.
Aktivtetsandelen innen ski i Norge har holdt seg stabil i perioden 2006 til 2015. I sregionen finner vi en økning fra 2008 til 2012, men en nedgang etter dette. Totalt sett har aktivitetsandelen holdt seg relativt stabil. For aldergruppen 6-12 har det også vært en relativt stabil utvikling i skiaktiviteten, men med visse svingninger underveis. Utviklingen i er relativt lik utviklingen til landssnittet. Aktivitetsandelen blant ungdom (13-19) har hatt en samlet vekst, på 24 %, når vi ser perioden 2006 til 2015 under ett. Til sammenligning har aktivitetsandelen for hele landet vært relativt stabil (- 2 %). Blant kommunene skiller Siljan seg ut med sterk økning aktivitetsandelen fra 1,1 % i 2006 til 8,0 i 2015. Dette er en vekst på over 700 %. Kragerø har på sin side hatt en nedgang på over 60 %. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 33: Utviklingen i aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 19,0 % 17,0 % 15,0 % 13,0 % 11,0 % 9,0 % 7,0 % 5,0 % 3,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 34: Utviklingen i aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski i alderen 6-12 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 35: Utviklingen i aktivitetsandelen for utøvere i kategorien ski alderen 13-19 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 34 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
5.2 Skianlegg I kategorien ski har vi inkludert hoppbakker, langrennsarenaer og skiløyper, alpinanlegg, skitrekk og snowboardanlegg. Anleggsoversikten for sregionen viser at det til sammen er 115 skianlegg i regionen. Alle kommunene i regionen har flere skianlegg. Drangedal har klart flest anlegg (41 stk.) og har også god bredde av ulike typer anlegg. Idrettsanlegg i Norge Ifølge Rafoss og Breivik (2013) er det få som bruker alpinanlegg ofte: 4 % av de spurte bruker alpinanlegg en gang i uka eller mer under sesongen. En stor andel av befolkningen bruker alpinanlegg sporadisk. Når det gjelder lysløyper, finner Rafoss og Breivik (2013) at drøye 1 av 10 bruker lysløyper regelmessig. Det er liten aldersforskjell i bruk, og små forskjeller i bruken blant menn og kvinner. En liten forskjell registreres i bruken etter fylte 40 år: Menn har svakt økende bruk med økende alder, mens kvinner bruker lysløyper mindre dess eldre de blir. Tabell 9. Skianlegg i, sammenligningsregionene og hele landet. 2015. Hoppbakke u75 Hoppbakke 75+ Ski-løype Langrennsanlegg Skileikanlegg Skiskytteranlegg Alpinanlegg Skitrekk Freestyle Snowboard Aking Totalt 635 27 541 564 2443 168 575 45 20 28 138 5201 18 12 17 41 9 12 1 5 115 Kristiansandregionen 16 2 13 26 3 2 1 41 104 Tønsbergregionen 10 4 15 38 5 1 4 77 Sandefjord/Larvik 7 4 7 24 2 8 52 Nedre Glomma 2 2 2 11 1 18 Antall anleggspoeng per 1000 innbyggere innen ski viser at sregionen ligger 4 % over landsgjennomsnittet. sregionen plasserer seg øverst av alle sammenligningsregionene. Ingen av sammenligningsregionene er over landsgjennomsnittet. Det er viktig å påpeke at vintersportssteder med mye turisme vil slå sterkt ut i denne sammenhengen. Ser vi på de ulike kommunene, finner vi store forskjeller hva gjelder anleggssituasjonen. Drangedal skiller seg i særlig stor grad ut med en høy anleggsdekning, men også Siljan skiller seg ut når vi måler skianlegg opp mot innbyggertall. Begge disse kommunene har en anleggsdekning per innbygger som er vesentlig Nedre Glomma Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Kristiansandregio nen 1,0 10,5 10,9 Figur 36: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Kategorien ski 2015. 4,4 4,6 5,9 0,0 5,0 10,0 15,0 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 35
større enn landsgjennomsnittet på 10,5. Av de mer folkerike kommunene kommer særlig Porsgrunn dårlig ut med en lav score. Tabell 10: Vekting per anleggstype, ski. Porsgrunn 0,8 Anleggstype Vekting Hoppbakke 75+ 80 Hoppbakke u75 30 Langrennsanlegg 10 Skileikanlegg 2 Skiløype 3 Skiskytteranlegg 20 Alpinanlegg 25 Skitrekk 10 Freestyle 15 Snowboard 5 Akeanlegg 2 Kragerø Bamble Skien 4,3 5,8 8,0 10,5 Siljan 76,2 Drangedal 132,1 0,0 50,0 100,0 150,0 Figur 37: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i sregionen og hele landet. Kategorien ski 2015. 36 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at sregionen også her kommer best ut. ligger øverst av alle sammenligningsregionene, og er 93 % over landsgjennomsnittet. Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i regionen, finner vi at flere av kommunene som hadde høy aktivitet, også skårer høyt på anleggskapasitet. Både Siljan og Drangedal har høy aktivitet, men også god anleggsdekning. Dette kan være en indikasjon på lav utnyttelsesgrad av skianlegg i kommunen. Porsgrunn er den kommunen som skårer svakest av kommunene når det gjelder anleggspoeng per aktive i kommunen. Porsgrunn Kragerø 0,07 0,28 0,30 Tønsbergregionen 0,21 Bamble 0,31 Nedre Glomma 0,27 0,30 Skien 0,65 Sandefjord/Larvik 0,31 Kristiansandregionen 0,37 Drangedal 0,93 0,58 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Siljan 0,95-0,5 0,5 1,5 2,5 3,5 4,5 5 Figur 38: Anleggspoeng per aktive for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Kategorien ski 2015. Figur 39: Anleggspoeng per aktive for kommunene i sregionen. Kategorien ski 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 37
6. Hallidrett Hallidrett er en samlekategori der vi har inkludert idretter som bedrives i idrettshaller og som derfor deler et felles anleggsbehov for ulike former for flerbrukshaller. Totalt er det rundt 315 000 brukere av idrettshaller på landsbasis. 6.1 Håndball aktivitet Det finnes 2440 registrerte håndballspillere i sregionen. Dette utgjør 2 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i sregionen ligger dermed 13 % under landsgjennomsnittet på 2,3 %. sregionen har den laveste håndballaktiviteten blant utvalgte regioner. Blant barn i alderen 6-12 år er det 1183 aktive innen håndball. 12,2 % av barn i denne aldersgruppen er aktive håndballspillere, en aktivitetsandel som ligger 11 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 739 aktive, en aktivitetsandel på 6,8 %. Dette er 8 % under landsgjennomsnittet. Porsgrunn har den høyeste aktivitetsandelen på 3 %, og er den eneste kommunen som har en aktivitetsandel over landsgjennomsnittet. Porsgrunn ligger 30 % over landsgjennomsnittet. sregionen hadde 15 håndballklubber med registrerte aktive i 2015. Disse er, rangert etter antall aktive: Urædd Håndball (437), Gjerpen Håndball (288), Herkules Håndball (265), Hei, IL (253), Bamble Håndballklubb (237), Pors Håndball (219), Kragerø IF Håndball (214), Gulset IF (159), Herøya Idrettsforening (85), Skiens Ballklubb (84), Klyve Idrettslag (62), Stridsklev Idrettslag (42) og Idrettsforeningen Borg (33). Nedre Glomma Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen 2,0 % 6,8 % 12,2 % 2,0 % 8,1 % 9,4 % 2,1 % 7,1 % 12,3 % 2,3 % 7,4 % 13,7 % 2,8 % 10,2 % 14,3 % 3,3 % 9,7 % 19,3 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% Figur 40: Aktivitetsandelen for håndballspillere i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Drangedal Skien Bamble Kragerø Porsgrunn 0,4 % 1,7 % 1,7 % 3,3 % 2,0 % 2,3 % 3,0 % 4,8 % 6,3 % 7,4 % 10,9 % 9,4 % 11,4 % 11,6 % 10,7 % 13,7 % 16,8 % Alle aldre 13-19 år 6-12 år Alle aldre 13-19 år 6-12 år 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % Figur 41: Aktivitetsandelen for håndballspillere i kommunene i sregionen i 2015. 38 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
På landsbasis har det vært en økning i aktivitetsandelen de siste årene. Fra 2006-2015 har denne økningen vært på 7 % totalt, på 22 % for barn, mens det blant ungdom har vært en nedgang på 1 %. I sregionen har utviklingen vært svært positiv. Totalt sett har aktivitetsandelen gått opp med 69 %, mens den blant ungdom har økt med 221 %. Blant barn har aktivitetsandelen økt med 75 %. Den totale veksten er på 1056 utøvere. 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Av kommunene i sregionen skiller Drangedal seg ut med meget sterk vekst. Drangedal har hatt en økning på 77 % i perioden fra 2006 til 2015. Også Bamble og Skien har hatt vekst i perioden. I Kragerø og Porsgrunn har imidlertid aktivitetsandelen sunket. I Siljan er det ingen registrerte aktive. Figur 42: Utviklingen i aktivitetsandelen for håndballspillere fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 43: Utviklingen i aktivitetsandelen for håndballspillere 6-12 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 44: Utviklingen i aktivitetsandelen for håndballspillere 13-19 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 39
6.2 Turn og gym aktivitet Totalt er det registrert 3163 aktive turnere og gymutøvere i sregionen. Dette utgjør 2,6 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i sregionen ligger 35 % over landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 1291 aktive turnere. 12,6 % av barn i denne aldersgruppen er aktive turnere og gymutøvere, som er 10 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 177 aktive, en aktivitetsandel på 4,0 %. Dette er 57 % over landsgjennomsnittet. Blant regionene vi sammenligner sregionen med, plasserer sregionen seg nest øverst når det gjelder aktivitetsandelen, mens Tønsbergregionen har den høyeste aktivitetsandelen både generelt og i aldersgruppen 6-12 år. Bamble har størst aktivitetsandel uavhengig av aldersgruppe. Kragerø har en aktivitetsandel på 1,2 % og kommer dårligst ut av skommunene. sregionen hadde 20 turnforeninger med registrerte aktive i 2015. De største av disse er, rangert etter antall aktive: Storm, Idrettsforening (494), Odds Turnforening (396), Bamble Idrettsforening (324), Urædd Turnforening (236), Pors IF Alianse (210), Skotfoss Turn & Idrettsforening (181), Herøya Idrettsforening (181), Herkules Turn (177), Gulset IF Turn (139), Kragerø IF Turn (131), Eidanger Idrettslag (105), Brevik Idrettslag (95) og Drangedal Idrettslag (92).. Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen Nedre Glomma Tønsbergregionen 1,3 % 2,8 % 1,7 % 1,9 % 1,9 % 2,5 % 2,0 % 2,8 % 2,6 % 4,0 % 2,8 % 3,2 % 8,1 % 9,7 % 11,5 % 12,9 % 12,6 % 14,9 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % Figur 45: Aktivitetsandelen for turnere i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Kragerø Porsgrunn Drangedal Skien Alle aldre 13-19 år 6-12 år 1,2 % 1,9 % 1,9 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % 2,1 % 2,9 % 4,6 % 3,6 % 4,8 % 10,1 % 11,5 % 11,0 % 14,1 % 3,6 % Bamble 6,8 % 17,3 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % Alle aldre 13-19 år 6-12 år Figur 46: Aktivitetsandelen for turnere i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. 40 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
For landet totalt har aktivitetsandelen innen turn økt med 13 % i denne perioden. Blant barn finner vi en økning på 54 %, mens for ungdom er økningen på 28 %. sregionen har en bedre utvikling i aktivitetsandel enn landet, med 37 % vekst totalt. Det er her snakk om en total vekst på 943 utøvere i perioden. Aktivitetsandelen blant barn har steget med 37 %, mens den blant ungdom har sunket med 39 %. Av kommunene i sregionen er det Drangedal som har hatt sterkest vekst i den totale aktivitetsandelen med over 400 %. Porsgrunn, Kragerø og Bamble har alle hatt en nedgang i andelen aktive. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 47: Utviklingen i aktivitetsandelen for turnere fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 48: Utviklingen i aktivitetsandelen for turnere 6-12 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 49: Utviklingen i aktivitetsandelen for turnere 13-19 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 41
6.3 Kampsport aktivitet I kategorien kampsport inngår utøvere innen boksing, kickboksing, bryting, fekting, kampsport og judo. Totalt er det registrert 942 kampsportutøvere i sregionen. Dette utgjør 0,8 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i sregionen ligger dermed 31 % under landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 341 aktive innen ulike kampsporter. 3,5 % av barn i denne aldersgruppen er aktive innen kampsport, 38 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 236 aktive, en aktivitetsandel på 2,2 %. Dette er 26 % under landsgjennomsnittet. Kristiansandregionen Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Nedre Glomma 0,8 % 2,2 % 3,5 % 0,8 % 2,0 % 3,5 % 0,8 % 2,3 % 4,2 % 0,9 % 3,4 % 3,6 % 1,1 % 2,9 % 5,7 % 1,2 % 3,3 % 6,4 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % Alle aldre 13-19 år 6-12 år Figur 50: Aktivitetsandelen innen kampsport i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. sregionen havner nederst blant utvalgte regioner når vi ser på aktivitetsandelen, både totalt sett og innenfor aldersgruppen 6-12 år. Blant ungdommene er det Kristiansandregionen som kommer dårligst ut. Skien 0,7 % 1,7 % 3,5 % Alle aldre 13-19 år Tre av kommunene i sregionen har aktive kampsportmiljøer. Porsgrunn kommer best ut, uavhengig av aldersgruppe. Porsgrunn er også den eneste kommunen som kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen er 18 % over landsgjennomsnittet. Kragerø 0,9 % 2,8 % 2,6 % 6-12 år sregionen hadde 14 klubber med registrerte aktive innen kampsport i 2015. De største av disse er, rangert etter antall aktive: 1,1 % Skien Nanbudoklubb (173), Porsgrunn NTN Taekwon-Do klubb (164), Urædd Bryteklubb (143), Gulset Bryteklubb (75), Porsgrunn Karate Klubb (62), IF Pors Allianse (54), Skien Taekwon-Do Klubb (53), Skien Håndbak Klubb (49), Ju Jitsu Klubb (40), Porsgrunn Kampsportklubb (29), Vestmar Bokseklubb (28), Helle Idrettsforening (28) og Kragerø Judoklubb (25). Porsgrunn 1,3 % 2,9 % 4,1 % 5,7 % 5,9 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % Figur 51: Aktivitetsandelen innen kampsport i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. 42 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Andelen kampsportutøvere i landet har i hovedsak vært stigende de siste seks årene fra 1 % av den totale befolkningen i 2006 til 1,1 % i 2015, en økning på 10 %. I sregionen har den totale aktivitetsandelen økt med 2721 % i denne perioden. Denne veksten må ses i sammenheng med et lavt antall aktive utøvere frem til 2012. Blant barn ser vi en sterk vekst fra 2012, men en liten nedgang fra 2013 til 2014. Aktivitetsandelen innen kampsport for barn i sregionen har i perioden 2006 til 2015 vokst særdeles mye. Veksten er langt over veksten for landsgjennomsnittet. Blant ungdom i alderen 13-19 år har det vært en samlet økning på 2548 % i perioden i sregionen. For landet i sin helhet har aktiviteten hatt en nedgang på 7 % i samme periode. sregionen har dermed hatt en særdeles kraftig vekst innen kampsport, uavhengig av alder. 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 52: Utviklingen i aktivitetsandelen innen kampsport fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 53: Utviklingen i aktivitetsandelen innen kampsport 6-12 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 54: Utviklingen i aktivitetsandelen innen kampsport 13-19 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 43
6.4 Annen ballsport aktivitet Sandefjord/Larvik 0,4 % 0,4 % Som annen ballsport definerer vi basketball, volleyball, badminton og innebandy. Totalt er det registrert 492 aktive innen disse idrettene i sregionen. Dette utgjør 0,4 % av innbyggertallet og er 62 % under landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 24 aktive innen disse ballsportene, som gir en aktivitetsandel på 0,2%. Dette er 91 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 184 aktive, en aktivitetsandel på 1,7 %. Dette er 54 % under landsgjennomsnittet. Tønsbergregionen Nedre Glomma Kristiansandregione n 0,9 % 1,1 % 1,3 % 1,4 % 0,0 %2,0 %4,0 %6,0 %8,0 % Alle aldre 13-19 år 6-12 år Figur 55: Aktivitetsandelen innen annen ballsport i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. 0,3 % Blant regionene vi sammenligner sregionen med, ser vi at sregionen plasserer seg nest sist. Kristiansandregionen kommer best ut. Skien 0,6 % 0,4 % Tre av kommunene i sregionen har aktivitet innen annen ballsport. Porsgrunn ligger best an med en total aktivitetsandel (0,8 %) som er 38 % lavere enn landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant barn og ungdom er også størst i Porsgrunn. Ingen av kommunene kommer over landsgjennomsnittet. sregionen hadde 14 klubber med registrerte aktive innen disse idrettene i 2015. IF Pors Allianse (92), Porsgrunn Handicapidrettslag (71), Porsgrunn Badmintonklubb (58), Skien Basketballklubb (53), Folkehøgskole IL (42), Skien Innebandyklubb (30), Kragerø Badmintonklubb (26), Teledølene innebandyklubb (24), Gjerpen IF Allianse (22), Eidanger Idrettslag (20), Raballder (19), Skien Badmintonklubb (16) og Kragerø volleyballklubb (10). Kragerø Porsgrunn 0,4 % 0,0 % 0,8 % 0,3 % 1,1 % 2,4 % Alle aldre 13-19 år 6-12 år 4,2 % 3,7 % 2,8 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % Figur 56: Aktivitetsandelen innen annen ballsport i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. 44 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
På landsbasis har det vært en liten nedgang i aktivitetsandelen innen disse idrettene de siste årene. Fra 2006-2015 har denne nedgangen vært på 12 % totalt, på 8 % for barn og på 26 % for ungdom. I sregionen finner vi også en nedgang, som særlig var merkbar fra 2012 til 2013. Totalt har nedgangen vært på 84 % i samme periode. Nedgangen er på 2374 aktive. Barnegruppa har hatt en nedgang i aktivitetsandelen på 97 %, mens ungdomsgruppa har hatt en nedgang på 41%. Av kommunene i sregionen er det kun Porsgrunn som har hatt vekst i aktivitetsandelen i perioden med 33 %. 3,0 % 2,6 % 2,2 % 1,8 % 1,4 % 1,0 % 0,6 % 0,2 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 57: Utviklingen i aktivitetsandelen innen annen ballsport fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 58: Utviklingen i aktivitetsandelen innen annen ballsport 6-12 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 59: Utviklingen i aktivitetsandelen innen annen ballsport 13-19 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 45
6.5 Anlegg - Hallidrett I denne oversikten har vi inkludert en rekke haller og anlegg der ulike hallidretter utøves. De mange flerbrukshallene rundt om i landet benyttes av en rekke ulike idretter og deres kapasitet er dermed premisset for mange former for aktivitet. Flere av idrettene i denne kategorien har egne spesialanlegg, men en rekke steder eksisterer ikke slike og aktiviteten er dermed i større grad samlokalisert i flerbrukshaller/gymsaler. Anleggstettheten av haller per 1000 innbyggere i sregionen er 5 % over landsgjennomsnittet, og nest høyest blant utvalgte regioner. Mange av kommunene i sregionen har god anleggsdekning innen hallidretter når innbyggertallet legges til grunn. Drangedal (45 %), Bamble (27,6 %) og Porsgrunn (27,1 %) er de kommunene som har høyest score, mens i motsatt ende finner vi Siljan (22 %) og Kragerø (19 %). Landsgjennomsnittet er på 25 %. Også når vi legger aktiviteten til grunn, er anleggssituasjonen i sregionen godt over landsgjennomsnittet. Kun Sandefjord/Larvik har en høyere score, mens de resterende regionene har en lavere score enn sregionen. Idrettsanlegg i Norge Rafoss og Breivik (2012) finner et klart mønster i bruk av idrettshaller. De yngste i undersøkelsen (15-24 år) bruker anleggene desidert mest, og bruken synker med økende alder. Rundt 1 av 7 blant befolkningen på landsbasis bruker idrettshaller regelmessig (1 gang i uka eller mer). Bruken av idrettshaller er større blant de som bor i byen enn de som bor på landet. Nedre Glomma Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen 19,1 24,6 25,1 26,2 26,4 32,1 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Figur 60: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Hallidrett i 2015. Drangedal har en svært høy anleggsscore per aktiv, noe som tyder på at kommunen har mye ledig halltid. Porsgrunn er kommunen som ser ut til å ha dårligst anleggsdekning når vi måler den opp mot aktiviteten. Porsgrunn er også den eneste av kommunene i regionen som er under landsgjennomsnittet. Bamble, Skien og Kragerø liigger også godt over landsgjennomsnittet. Tabell 11: Vekting per anleggstype, hallidrett. Anleggstype Vekting Flerbrukshall, storhall 160 Flerbrukshall, normalhall 100 Flerbrukshall, liten 40 Sandvolleyballbane 2 Kampsportanlegg 20 Gymnastikksal 10 Turnhall 60 Nedre Glomma Tønsbergregionen Kristiansandregionen Sandefjord/Larvik 0,29 0,37 0,38 0,45 0,45 0,49 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Figur 61: Anleggspoeng per aktiv for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Hallidrett i 2015. 46 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Tabell 12: Vekting per anleggstype, hallidrett. Flerbrukshall, stor Flerbrukshall, normal Flerbrukshall, liten Sand-vol- leyb.- bane Kampsport.anl Gym. sal Turn-hall 2 19 8 26 1 58 54 781 213 814 49 2897 46 Kristiansandregionen 2 28 10 48 5 52 2 Nedre Glomma 17 3 15 3 58 2 Sandefjord/Larvik 3 13 4 7 1 30 2 Tønsbergregionen 1 24 5 31 1 44 1 * Sandvolleyballbanene er i hovedsak uteanlegg. Det finnes ett inneanlegg i innen sandvolleyball. Dette er lokalisert på Eidanger. Kragerø 19,0 Porsgrunn 0,35 Siljan 22,0 0,38 25,1 Kragerø 0,41 Skien 25,9 Skien 0,47 Porsgrunn 27,1 Bamble 27,6 Bamble 0,52 Drangedal 45,2 Drangedal 1,51 0 10 20 30 40 50 0 1 1 2 2 Figur 62: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i sregionen og hele landet. Hallidrett i 2015. Figur 63: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i sregionen og hele landet. Hallidrett i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 47
6.6 Eierskap hallidrettsanleggene Basert på informasjon om anleggseier fra anleggsregisteret har vi klassifisert eierskapet i type eierskap. For detaljinformasjon om hva som ligger bak de ulike eiertypene, se kapittel 3,4. Tabellen under viser hvordan eierskapet til hallidrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Hallidrettsanleggene er store, dyre anlegg med en stor andel offentlig eierskap. I sregionen ser vi at det i hovedsak er kommunene som eier anleggene (79 % av hallidrettsanleggene). Videre eier idretten 14 %. Dette er også i hovedsak trenden for de andre regionene. Tabell 13: Totale anleggspoeng innen hallidrett fordelt på eiertype i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Sted Staten Fylkeskom Kommune Idretten Velfor Selskap Andre 0 % 1 % 79 % 14 % 0 % 2 % 3 % 1 % 4 % 68 % 10 % 1 % 9 % 7 % Kristiansandregionen 3 % 1 % 80 % 10 % 0 % 0 % 7 % Nedre Glomma 0 % 10 % 72 % 4 % 0 % 12 % 1 % Sandefjord/Larvik 0 % 8 % 51 % 37 % 1 % 1 % 2 % Tønsbergregionen 0 % 1 % 81 % 4 % 0 % 0 % 13 % Grupperer vi eierskapet til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten og andre (alle andre eiertyper) fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Samtlige regioner har en høyere andel offentlig eierskap enn idrettslig eierskap. Det er kun Sandefjord/Larvik som har en høyere andel av idrettslig eierskap enn. Det er også kun Sandefjord/Larvik som har et lavere eierskap av andre aktører. Tønsbergregionen 4% 13% 83% Sandefjord/Larvik 3% 37% 60% Nedre Glomma Kristiansandregionen 14% 4% 7% 10% 82% 83% Andre Idretten Offentlig 17% 11% 73% 6% 14% 81% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 64: Eierskap i Hallidrett vist gjennom totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. 48 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
7. Svømming I denne kategorien har vi inkludert klubber med tilknytning til Norges Svømmeforbund og Norges Dykkerforbund. Totalt er det registrert nesten 73 000 aktive innen denne kategorien. Svømming er en anleggskrevende idrett, samtidig er mye av aktiviteten som foregår i svømmeanleggene primært ikke knyttet til organisert idrett. 7.1 Aktivitet I kategorien svømming inngår utøvere innen svømming, stup, synkronsvømming, vannpolo og masters. sregionen har 512 aktive svømmere. Dette utgjør 0,4 % av innbyggertallet, og aktivitetsandelen svømmere i sregionen ligger 69 % under landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 294 aktive svømmere, som tilsvarer at 3 % av barn i denne aldersgruppen er aktive svømmere, 66 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 65 aktive svømmere, en aktivitetsandel på 0,6 %. Dette er 64 % under landsgjennomsnittet. Blant regionene vi sammenligner sregionen med, plasserer sregionen seg nederst når vi ser på total aktivitetsandel. Fire av regionens kommuner har aktive svømmere. Den totale aktivitetsandelen er størst i Kragerø og Porsgrunn. I begge kommuner finner vi en aktivitetsandel på ca. 1 %. Landssnittet er med andre ord 40 % over disse kommunene. Den største aktivitetsandelen blant barn finner vi også i Kragerø, hvor 7 % av barna i kommunen er aktive svømmere. Blant ungdom har Kragerø størst aktivitetsandel med 1,3 %. sregionen hadde 9 klubber med registrerte aktive innen disse idrettene i 2015. De aktuelle klubbene er, rangert etter antall aktive: Svømmeklubben Poseidon Porsgrunn (242), Kragerø Svømmeklubb (70), Dykkeklubb (49), Skien Svømmeklubb (46), Brevik Idrettslag (25), Kragerø Dykkeklubb (24), Grenmar Dykkerklubb (24), Nedre Glomma Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen 0,4 % 0,6 % 3,0 % 0,6 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,4 % 1,6 % 1,5 % 2,9 % 1,6 % 2,0 % 5,3 % 6,0 % 7,1 % 8,9 % 11,5 % 0% 5% 10% 15% Figur 65: Aktivitetsandelen for svømmere i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Skien Bamble Porsgrunn Kragerø Alle aldre 3-19 år 6-12 år 0,1 % 0,2 % 0,0 % 0,7 % 0,3 % 0,2 % 0,9 % 1,3 % 1,0 % 1,3 % 1,4 % 1,6 % Alle aldre 13-19 år 6-12 år 7,2 % 7,2 % 8,9 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % Figur 66: Aktivitetsandelen for svømmere i kommunene i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 49
Kragerø Vannpoloklubb (17), Squeeze undervannsrugbylag (15). På landsbasis har det vært en økning i andelen aktive svømmere de siste årene. Fra 2006-2015 har denne økningen vært på 33 % totalt, 46 % for barn og 31 % for ungdom. I sregionen har utviklingen vært rake motsetningen. I den totale aktivitetsandelen har det vært en nedgang på 53 %. Blant barn finner vi en nedgang på 35 %, mens aktivitetsandelen blant ungdom har sunket med 20 %. Av kommunene i sregionen har Porsgrunn hatt størst nedgang i total aktivitetsandel med 57 %. 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % Figur 67: Utviklingen i aktivitetsandelen for svømmere fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 68: Utviklingen i aktivitetsandelen for svømmere 6-12 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 69: Utviklingen i aktivitetsandelen for svømmere 13-19 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 50 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
7.2 Svømmeanlegg I denne oversikten har vi følgende anleggstyper: Svømmebasseng (under og over 25 meters lengde), utendørs svømmeanlegg samt stupeanlegg. Anleggsoversikten for sregionen viser at det er 18 svømmeanlegg i regionen. Idrettsanlegg i Norge Rafoss og Breivik (2014) finner at 1 av 10 blant den norske befolkning bruker svømmehaller regelmessig. Det er flest kvinner i aldersgruppen 60 + som bruker svømmehaller regelmessig (20,1 %). Kvinner 15-24 år er den nest største brukergruppa, der 13,3 % svarer at de bruker svømmehaller regelmessig. Bruken er minst blant menn 25-59 år. Bruken er dessuten større blant kvinner som bor på landet enn kvinner som bor i byen (Rafoss og Breivik 2014). Tabell 14: Antall svømmeanlegg fordelt på type i sregionen, utvalgte regioner og landet i 2015. Svømmebasseng 50m Svømmebasseng 25m Svømmebasseng < 25m Svømme-anlegg ute Stupe-anlegg inne Stupe-anlegg ute Badeland/Park Totalt 7 198 729 64 59 29 12 1098 Sandefjord/Larvik 4 12 5 1 22 Nedre Glomma 3 12 4 1 1 21 5 9 3 1 18 Tønsbergregionen 4 9 1 2 1 17 Kristiansandregionen 1 2 7 4 2 16 Tabell 15: Antall svømmeanlegg fordelt på type i kommunene i sregionen i 2015. Svømmebasseng 50m Svømmebasseng 25m Svømmebasseng < 25m Svømmeanlegg ute Stupeanlegg inne Stupeanlegg ute Badeland / Park Hele landet 7 198 729 64 59 29 12 Skien 2 7 1 Porsgrunn 2 2 Kragerø 1 3 Porsgrunn Skien 11,2 13,6 Anleggstettheten av svømmeanlegg per 1000 innbyggere i sregionen er nest høyest av aktuelle regioner, men allikevel under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er 40 % høyere enn sregionen. Sandefjord/Larvik har best anleggsdekning per 1000 innbygger. Av kommunene i sregionen kommer to av tre under landsgjennomsnittet, når det gjelder anlegg i forhold til folketall. Kun Kragerø er over landsgjennomsnittet. Kragerø 15,1 16,0 Når vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive svømmere, finner vi at sregionen kommer mye bedre ut enn sett opp mot innbyggertallet. sregionen har en bedre anleggsdekning og en relativt lav aktivitet. Regionen har en nesten dobbelt så god anleggsdekning som landet for øvrig. Skien 0,0 10,0 20,0 Figur 70: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i sregionen og hele landet. Svømming i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 51
kommune trekker i denne sammenheng opp gjennomsnittet for sregionen. Kristiansandregionen 0,5 Det skal her legges til at svært mye av bruken av svømmeanlegg er knyttet til uorganisert aktivitet og at mye av kapasiteten må forbeholdes denne. Tønsbergregionen 1,0 Tabell 16: Vekting per anleggstype, svømming. Sandefjord/Larvik 1,1 Anleggstype Vekting 1,1 Svømmebasseng 50m 300 Svømmebasseng 25m 140 Nedre Glomma 1,6 Svømmebasseng <25m 60 Svømmeanlegg ute 25m+ 10 Stupeanlegg(inne) 30 Stupeanlegg(ute) 5 Badeland/Park inne 170 Figur 71: Anleggspoeng per aktiv for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Svømming i 2015. 2,5 0,0 1,0 2,0 3 Kristiansandregionen 8,1 1,1 Tønsbergregionen 9,5 Nedre Glomma 9,9 Porsgrunn 1,3 10,8 Kragerø 1,5 15,1 Sandefjord/Larvik 15,7 Skien 15,9 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Figur 72: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Svømming i 2015 Figur 73: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i sregionen og hele landet. Svømming i 2015. 52 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
8. Skøyter I denne kategorien har vi inkludert skøyter, kunstløp, ishockey og bandy. Totalt er det i overkant av 30 000 utøvere på landsbasis. 8.1 Aktivitet Totalt finner vi 331 aktive innen kategorien skøyter i sregionen i 2015, som tilsvarer en aktivitetsandel på 0,3 %, noe som er 53 % under landsgjennomsnittet. Blant barn er det 114 aktive, noe som gir en aktivitetsandel på 1,2 %. Dette er 61 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant ungdommen er på 0,2 %, noe som utgjør 17 aktive utøvere. Dette er 83 % under landsgjennomsnittet. De aktuelle klubbene i sregionen er: Skien Ishockeyklubb Allianse (157), Klyve Idrettslag (60), Valebø Bygdelags Idretsgruppe (44), Brevik Idrettslag (23), Herkules Skøyter (18), Skien Kjelkehockeyklubb (17) og Skien Bandyklubb (12). Av de kommunene i som har aktive innen skøyter, er det Kragerø som kommer best ut. Andelen aktive i Kragerø er over det dobbelte av landsgjennomsnittet. Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen Tønsbergregionen Nedre Glomma 0,1 % 0,3 % 0,7 % 1,2 % 0,3 % 0,5 % 1,2 % 0,4 % 0,6 % 0,6 % 1,2 % 0,9 % 2,2 % 2,3 % 3,0 % 4,8 % 0,0 %1,0 %2,0 %3,0 %4,0 %5,0 %6,0 % Figur 74: Aktivitetsandelen for skøyte-, hockey-, og bandyutøvere i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Alle aldre 13-19 år 6-12 år 0,7 % Skien 0,8 % Porsgrunn 1,1 % Drangedal 1,6 % Kragerø 2,0 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 75: Aktivitetsandelen for skøyte-, hockey-, og bandyutøvere i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 53
Aktivitetsandelen innen skøyter er svært lav i sregionen. Antall aktive har blitt noe redusert fra 2006 til 2015. Totalt sett har nedgangen vært på 25 %, mens blant barna har nedgangen vært på 16 %. Blant ungdommen har det vært en økning på 10 % i samme tidsperiode. 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 76: Utviklingen i aktivitetsandelen innen skøyter, hockey og bandy fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 8.2 Skøyteanlegg I kategorien skøyter har vi inkludert ishaller, hockey og bandybaner samt hurtigløpsbaner og lengdeløpsbaner. Vi skiller mellom kunstis og naturis. Anleggsoversikten for sregionen viser at vi finner 4 skøyteanlegg i regionen. Ulike baner som vannes vinterstid er ikke inkludert i denne oversikten. Tabell 17: Antall skøyteanlegg fordelt på sregionen, landet og utvalgte regioner i 2015. Hurtigløpsbane, kunstis Hurtigløpsbane, naturis Ishall Isflate, kunstis Ishockey, kunstis Ishockey, naturis Bandybane, kunstis Bandybane,naturis 15 37 49 30 14 49 13 5 Nedre Glomma 3 1 1 Tønsbergregionen 1 1 1 2 Kristiansandregionen 2 1 1 1 1 1 1 Sandefjord/Larvik 2 1 Tabell 18: Antall skøyteanlegg fordelt på type i kommunene i sregionen i 2015. Hurtigløpsbane, kunstis Hurtigløpsbane, naturis Ishall Isflate, kunstis Ishockey, kunstis Ishockey, naturis Bandybane, kunstis Bandybane,naturis 15 37 49 30 14 49 13 5 Skien 1 1 1 sregionen havner nest øverst blant utvalgte regioner når vi vurderer anleggssituasjonen innenfor skøyter opp mot innbyggertall og opp mot aktivitet. sregionen er over landsgjennomsnittet både når man ser på innbyggertallet, men også når man legger aktiviteten til grunn. Anleggsdekningen er 20 % høyere enn landsgjennomsnittet sett opp mot innbyggertallet. Tar vi høyde for aktiviteten, skårer sregionen over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. 54 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Sandefjord/Larvik 0,77 0,40 Kristiansandregionen 1,40 Kristiansandregionen 0,43 Tønsbergregionen 2,29 Nedre Glomma 0,44 2,35 Tønsbergregionen 0,59 2,82 1,03 Nedre Glomma 4,02 Sandefjord/Larvik 1,25 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 77: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Skøyter, kunstløp, hockey og bandy 2015. Figur 78: Anleggspoeng per aktive for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Skøyter, kunstløp, hockey og bandy 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 55
9. Golf Golf er kjennetegnet ved at aktivitetsandelen over 19 år er høyere enn andelen blant unge aldersgrupper. Idretten har også et mer regionalt nedslagsfelt ved at golfanleggene trekker til seg aktive fra nabokommuner, men gjerne også fra andre steder i landet. Idrettsregistreringen viste at det finnes i underkant av 102 000 aktive golfspillere i landet. 9.1 Aktivitet Totalt var det registrert 1870 aktive golfspillere i sregionen i 2015. Av disse var 35 barn, 125 ungdommer og resten voksne. Den totale aktiviteten tilsvarer en aktivitetsandel på 1,5 %, en aktivitet som ligger 21 % under landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant barn er 0,4 og ligger 31 % under landsgjennomsnittet, mens aktivitetsandelen blant ungdom (1 %) er 16 % under landsgjennomsnittet. Av kommunene er det Kragerø som har den klart største aktivitetsandelen med 8,9 %. Til sammenligning er landsgjennomsnittet på 2,0 %. Bamble har også en aktivitetsandel over landsgjennomsnittet med 2,1 %. Den siste kommunen med registrerte aktive er Skien med en aktivitetsandel på 1,2 %. Golfklubbene i sregionen er, rangert etter antall registrerte aktive i 2015: Kragerø Golfklubb (871), og Omegn Golfklubb (630), Bamble Golfklubb (297), Lønne Golfklubb (72). Kristiansandregionen Sandefjord/Larvik Nedre Glomma Tønsbergregionen 1,2 % 1,0 % 0,4 % 1,5 % 1,2 % 0,4 % 2,0 % 1,2 % 0,5 % 0,8 % 0,3 % 0,6 % 2,1 % 1,8 % 1,1 % 1,7 % 2,9 % 3,9 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Alle aldre Golf 13-19 år Golf 6-12 år Figur 79: Aktivitetsandelen for golfspillere i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. 56 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Utviklingen innen golfsporten de siste årene viser en nedgang i andelen golfspillere på 23 % på landsbasis fra 2006 og fram til i dag. I sregionen har andelen aktive gått ned med 3 %. Blant ungdom har aktivitetsandelen golfspillere i landet totalt sunket mye (med 53 %). Fra 2,5 % i 2006 til 1,2 % i 2015. Blant ungdommen i sregionen har det vært en nedgang på 19 % i samme periode. sregionen har fått 24 flere golfspillere fra 2006 til 2015. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Figur 80: Utviklingen i aktivitetsandelen for golfspillere fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 81: Utviklingen i aktivitetsandelen for golfspillere 13-19 år fra 2006-2015 i sregionen og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 57
9.2 Golfanlegg Golfanlegg inkluderer disse anleggstypene: Golfbaner (korthull, 6, 9 og 18- hulls), driving ranger og pitch-puter. I følge anleggsregisteret er det seks golfanlegg i regionen. Idrettsanlegg i Norge 2,4 % av den voksne befolkningen bruker golfanlegg regelmessig (Rafoss og Breivik 2013). Bruken er også her størst blant de yngre, men avtar ikke noe særlig med alder. Rafoss og Breivik finner faktisk en tendens til at bruken øker med økt alder blant de regelmessige brukerne. Dette gjelder ikke for sporadisk bruk. Tabell 19. Golfanlegg i sregionen, landet og utvalgte regioner i 2015. 18-hulls 9-hulls 6-hulls Korthull Driving- Range Pitch-put Minigolf Totalt 57 70 11 18 45 20 33 254 Nedre Glomma 3 2 1 1 5 12 Tønsbergregionen 2 1 1 2 1 7 Sandefjord/Larvik 2 1 3 6 1 1 1 1 2 6 Kristiansandregionen 1 1 1 1 2 6 Tabell 20. Golfanlegg i kommuner i sregionen. 2015. 18- hulls 9- hulls 6- hulls Korthull Dri- ving- Range Pitchput Minigolf Totalt 57 70 11 18 45 20 33 254 Skien 1 1 1 3 Kragerø 1 1 2 Bamble 1 1 Anleggstettheten av golfanlegg i sregionen er lavere enn både landsgjennomsnittet og sammenligningsregionene. Landsgjennomsnittet er 60 % høyere enn sregionen når vi ser på anleggspoeng per 1000 innbyggere. Golf er en idrett av en slik karakter at personer som ikke er aktive i svært liten grad kan nyttiggjøre seg av anleggene. De fleste golfbaner stiller krav til introduksjonskurs for spillere, gjerne også medlemskap i en golfklubb. Anleggene er dermed primært forbeholdt de aktive. Når vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive golfspillere, finner vi at situasjonen i sregionen er 30 % under landsgjennomsnittet. Kristiansandregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Nedre Glomma 1,57 1,62 2,51 2,51 2,90 3,87 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Figur 82: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Golf i 2015. 58 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Bamble 0,02 Bamble Kragerø 0,04 0,13 Skien Skien 0,23 Kragerø 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,2 0,00 1,00 2,00 3,00 4,0 Figur 83: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i sregionen og hele landet. Golf i 2015. Figur 84: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i sregionen og hele landet. Golf i 2015. Tabell 21: Vekting per anleggstype, golf. Tønsbergregionen 0,06 Anleggstype Vekting Golfbane 18 hull 120 Golfbane 9 hull 70 Golfbane 6 hull 30 Korthullsbane 20 Driving-Range 10 Pitch-put 5 0,10 0,13 Nedre Glomma 0,1 Kristiansandregionen 0,1 Sandefjord/Larvik 0, 0,00 0,05 0,10 0,1 Figur 85: Anleggspoeng per aktiv for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Golf i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 59
10. Friidrett I denne aktiviteten har vi inkludert klubber med tilknytning til Norges Friidrettsforbund og Norges Triathlonforbund. Totalt er det registrert 86 500 aktive i Norge. 10.1 Aktivitet Totalt er det registrert 952 aktive friidrettsutøvere i sregionen. Dette utgjør 0,8 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen innen friidrett i sregionen ligger 50 % underlandsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 303 aktive innen friidrett. 3,1 % av barn i denne aldersgruppen er aktive, 37 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 147 aktive, en aktivitetsandel på 1,4 %, som er 56 % under landsgjennomsnittet. 0,6 % Nedre Glomma 1,0 % 2,1 % 0,8 % Kristiansandregionen 1,5 % 2,7 % 0,8 % Sandefjord/Larvik 2,2 % 3,6 % 0,8 % 1,4 % 3,1 % 1,4 % Tønsbergregionen 2,5 % 3,4 % 1,6 % 3,1 % 5,0 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% Samtlige av sammenligningsregionene har en lavere aktivitetsandel enn landsgjennomsnittet. sregionen har en total aktivitetsandel på linje med Sandefjord/Larvik og Kristiansandsregionen. Tønsbergregionen har den klart største aktivitetsandelen. Alle aldre 13-19 år 6-12 år Figur 86: Aktivitetsandelen for friidrettsutøvere i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. 60 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Samtlige av kommunene i sregionen har aktive innen friidrett. Sett i forhold til innbyggertallet er aktivitetsandelen i alle aldersgrupper størst i Drangedal (2,7%). I Drangedal er 1 av 10 barn aktive innen friidrett. Blant ungdom er aktivitetsandelen også størst i Drangedal med 7,2%. Drangedal er den eneste kommunen med en aktivitetsandel over landsgjennomsnittet. Siljan 0,3 % 0,8 % 0,0 % 0,3 % sregionen hadde 20 friidrettsklubber med registrerte aktive i 2015. De største av disse er, rangert etter antall aktive: Skien 1,0 % 1,3 % Skagerrak Sportsklubb (162), Urædd Friidrett (118), Kragerø IF Friidrett (107), Herkules Friidrett (91), Eidanger Idrettslag (72), Langesund Sykle- og triathlonklubb (61), Skagerrak Sportsklubb (50), Gjerpen IF (50), Idrettslaget Tørn (50), Gulset IF (32), Kroken Idrettslag (28), Levangsheia Idrettslag (25) og Langesund sykle- og triathlonklubb (22). Bamble 0,6 % 0,0 % 3,4 % 1,2 % Porsgrunn 1,6 % 3,4 % 1,2 % Kragerø 2,4 % 9,2 % 1,6 % 3,1 % 5,0 % 2,7 % Drangedal 7,2 % 11,1 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % Alle aldre 13-19 år 6-12 år Figur 87: Aktivitetsandelen for friidrettsutøvere i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 61
På landsbasis har det vært en økning i aktivitetsandelen i de siste årene. Fra 2006-2015 har denne økningen vært på 30 % totalt, på 19 % for barn og på 24 % for ungdom. I sregionen har utviklingen vært negativ, med en samlet nedgang på 7 % i perioden. Blant barn har andelen derimot økt med 16 % mellom 2006 og 2015. Aktivitetsandelen blant ungdom har økt med 19 %. Det er dermed en positiv trend i de bestemte aldersgruppene. 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 88: Utviklingen i aktivitetsandelen for friidrettsutøvere fra 2006-2014 i sregionen og i hele landet. 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 89: Utviklingen i aktivitetsandelen for friidrettsutøvere 6-12 år fra 2006-2014 i sregionen og i hele landet. 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 90: Utviklingen i aktivitetsandelen for friidrettsutøvere 13-19 år fra 2006-2014 i sregionen og i hele landet. 62 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
10.2 Friidrettsanlegg I denne oversikten har vi samlet ulike anlegg som primært brukes til friidrett: Friidrettsstadioner, friidrettshaller, kunststoffbaner, grusbaner, idrettsparker samt ulike delanlegg for friidrett. Tabell 22. Oversikt over anlegg i regionene og landet. 2015. Stadio Hall Kunststoffbane Idrettspark Delanlegg Grusbane Totalt 32 16 157 32 368 369 974 Kristiansandregionen 1 2 2 14 7 26 3 8 8 19 Tønsbergregionen 2 3 3 8 16 Sandefjord/Larvik 1 3 8 2 14 Nedre Glomma 2 1 1 4 Anleggstettheten av friidrettsanlegg per innbygger i sregionen er lavere enn landsgjennomsnittet, Sandefjord/Larvik og Kristiansandsregionen. Både Tønsbergregionen og Nedre Glomma har et lavere anleggsnivå gitt det totale innbyggertallet. sregionen ligger 50 % under landsgjennomsnittet i anleggsscore per innbygger. Nedre Glomma Tønsbergregionen Kristiansandregionen 1,0 1,9 2,8 3,5 Når vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive, finner vi at anleggssituasjonen nå er 33 % bedre enn landsgjennomsnittet, men at Kristiansand- og Sandefjord/Larvikregionen fortsatt har en høyere score. sregionen er altså noe bedre dekt opp med friidrettsanlegg sett opp mot andelen aktive. Dette skyldes blant annet at regionen har få aktive innen denne idretten. Sandefjord/Larvik Figur 91: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Friidrett i 2015. 3,9 4,2 0 1 2 3 4 5 Tabell 23: Vekting per anleggstype, friidrett. Bamble 0,7 Anleggstype Vekting Skien 1,9 Friidrettsstadion 120 Friidrettshall 120 Friidrett Kunststoffbane 60 Idrettspark 10 Delanlegg friidrett 10 Friidrett grusbane 10 Porsgrunn Siljan 2,5 4,2 4,2 Kragerø 8,5 Drangedal 9,7 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Figur 92: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i sregionen og hele landet. Friidrett i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 63
Bamble 0,12 Tønsbergregionen 0,14 Porsgrunn 0,21 Nedre Glomma 0,17 0,27 0,27 Drangedal 0,36 0,36 Skien 0,55 Kristiansandregionen 0,45 Kragerø 0,68 Siljan 1,67 Sandefjord/Larvik 0,50 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 Figur 93: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i sregionen og hele landet. Friidrett i 2015. Figur 94: Anleggspoeng per aktiv for sregionen, hele landet og utvalgte regioner. Friidrett i 2015. 64 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
11. Orientering og friluftssport I denne kategorien har vi inkludert orientering, klatring, hundekjøring og casting. Totalt sett er det i overkant av 51 000 som driver med disse idrettene i Norge. 11.1 Aktivitet Totalt er det registrert 1343 aktive som driver med orientering eller friluftsrelaterte idretter i sregionen. Dette utgjør 1,1 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i sregionen er 21% over landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 244 aktive i denne kategorien. 2,5 % av barna i denne aldersgruppen er dermed aktive innen orientering eller friluftsliv. Dette er 25 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 177 aktive, en andel på 1,6 %. Dette er 6 % over landsgjennomsnittet. Blant regionene vi sammenligner sregionen med, har sregionen den høyeste aktivitetsandelen. Den totale aktivitetsandelen er størst i Drangedal med en andel på 1,7 %, noe som er nesten dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Den største aktivitetsandelen blant barn finner vi i Porsgrunn, der 5 % av barna er aktive innen orientering/friluftsliv. Blant ungdom er Drangedal best med en aktivitetsandel på 4,3 %. sregionen hadde 20 klubber med registrerte aktive innen denne kategorien i 2015. De største av disse er, rangert etter antall aktive: Sandefjord/Larvik Nedre Glomma Kristiansandregionen Tønsbergregionen 0,7 % 1,3 % 1,2 % 0,5 % 1,4 % 1,0 % 1,0 % 1,5 % 1,4 % 0,7 % 0,9 % 1,3 % 1,1 % 2,0 % 1,5 % 1,6 % 2,0 % 2,5 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % Alle aldre 6-12 år 13-19 år Figur 95: Aktivitetsandelen innen orientering og friluftssport i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Kragerø Bamble 0,9 % 0,5 % 0,3 % 1,0 % 0,7 % 2,4 % 2,0 % 1,5 % 0,9 % Sledehundklubben MUSH (320), Porsgrunn OL (311), Skien OK (143), Klatreklubb (121), Hundekjørerklubb (116), Skeidi, OK (96), Hauken, IL (75), Drangedal OL (71), Sportsfiskere Kasteg (56), Kragerø Klatreklubb (32) og Melum IL (2). Skien Porsgrunn Drangedal 1,4 % 1,4 % 1,2 % 2,3 % 1,4 % 2,1 % 1,7 % 4,3 % 5,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 6-12 år 13-19 år Alle aldre Figur 96: Aktivitetsandelen innen orientering og friluftssport i kommunene i sregionen i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 65
11.2 Kart og friluftsanlegg Det finnes over 12 000 friluftsanlegg i anleggsregisteret. Hovedtyngden her er turstier og kart. Det er også mye som tyder på at registreringen i denne kategorien er noe tilfeldig for de anleggene som ikke har mottatt tippemidler. Siden flere av disse ikke er knyttet direkte til aktivitet, har ikke alle fått anleggspoeng. En oversikt over dette finnes i tabellen i innledningskapitlet. Anleggsoversikten for sregionen viser blant annet at vi finner en rekke kart, samt turstier og badeplasser. Ingen av de sistnevnte er gitt anleggspoeng. I tillegg til dette finnes det flere uregistrerte tur- og klatreområder i kommunene. Tabell 24: Antall kart og friluftsanlegg fordelt på type i sregionen og sammenlignbare regioner. 2015. Klatreanlegg inne Klatreanlegg ute Castinganl Kart Flytebrygge Tursti Badeplass 242 262 5 5071 149 4498 1235 Nedre Glomma 4 11 87 3 40 45 Tønsbergregionen 4 2 120 1 57 37 Sandefjord/Larvik 1 6 103 1 20 11 9 4 120 2 45 21 Kristiansandregionen 6 6 180 27 117 73 66 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
12. Tennis I denne kategorien har vi inkludert tennis, squash og bordtennis. Dette er alle idretter som i stor grad har behov for egne anlegg. Badminton har vi kategorisert innenfor hallidrett. Dette på grunn av idrettens anleggsbehov. Det finnes 32 800 tennisutøvere på landsbasis. 12.1 Aktivitet Totalt er det registrert 745 aktive innen kategorien tennis i sregionen, noe som er 0,6 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i sregionen ligger dermed 6 % under landsgjennomsnittet på 0,7 %. Blant barn i alderen 6-12 år er det 173 aktive tennisspillere. Dette utgjør 1,8 % av barn i denne aldersgruppen, 4 % over landsgjennomsnittet. Det finnes 222 aktive ungdommer, en andel på 2 %. Dette er 44 % over landsgjennomsnittet. sregionen har den nest høyeste aktivitetsandelen av utvalgte regioner, men er under landsgjennomsnittet og Sandefjord/Larvik. Tre av kommunene i sregionen har aktive tennisspillere. Porsgrunn har høyest aktivitetsandel med 1,1 %. Dette er 57 % høyere enn landsgjennomsnittet. Blant barn har også Porsgrunn høyest aktivitet med en aktivitetsandel på 1,9 %. Vi finner også den høyeste aktivitetsandelen blant ungdommer i Porsgrunn (3,7%). Vi finner 8 klubber med aktivitet i sregionen i 2015. De største rangert etter antall aktive i 2015 er: Porsgrunn Tennisklubb (326), Moflata BTK (118), Brødrene KF Bordtennisklubb (73), Porsgrunn HIL - (70), Skien BTK (60), Langesund Idrettsforening (55), Skien Tennisklubb (25) og Valebø Bygdelags Idrettsgr. (18). Nedre Glomma Kristiansandregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik 0,3 % 0,6 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % 1,1 % 0,5 % 0,6 % 1,1 % 2,0 % 1,8 % 0,7 % 1,4 % 1,7 % 2,0 % 3,1 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % Figur 97: Aktivitetsandelen for tennisspillere i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Bamble Skien Porsgrunn Alle aldre 13-19 år 6-12 år 0,4 % 0,7 % 0,5 % 0,9 % 0,7 % 1,1 % 1,4 % 1,7 % 2,0 % 1,9 % Alle aldre 13-19 år 6-12 år 2,5 % 3,7 % 0% 1% 2% 3% 4% Figur 98: Aktivitetsandelen for tennisspillere i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 67
12.2 Tennisanlegg I denne oversikten finner vi ulike anlegg tilpasset tennis, squash og bordtennis. I sregionen er det i anleggsregisteret registrert én bordtennishall, et bordtennisanlegg, én tennishall 3+ baner, elleve tennisbaner 1-4 og én tennisbane 5+. Bordtennisbord er en mindre investering og bordtennisaktivitet foregår også i flerbruksanlegg som idrettshaller, gymnastikksaler/lokaler tilknyttet skoler e.l., altså i andre bygninger og anleggstyper enn de som er nevnt her. Tabell 25: Antall tennisanlegg fordelt på type i regioner og landsbasis. 2015. Tennishall 1-2 baner Tennishall 3+ baner Tennisbaner 1-4 Tennisbaner 5+ Bordtennishall Bordtennisanlegg Squashanlegg Plasthall Totalt 12 102 60 25 33 387 33 16 668 Kristiansandregionen 2 13 4 2 13 2 36 Tønsbergregionen 1 2 10 3 16 Nedre Glomma 6 1 1 6 1 15 1 1 1 11 1 15 Sandefjord/Larvik 1 2 3 2 8 Tabell 26: Antall tennisanlegg fordelt på type i kommunene i sregionen. 2015. Tennishall 1-2 baner Tennishall 3+ baner Bordtennishall Bordtennisanlegg Squashanlegg Tennisbaner 1-4 Tennisbaner 5+ Plasthall Totalt 12 102 60 25 33 387 33 16 668 Skien 1 1 5 7 Porsgrunn 1 2 3 Bamble 1 1 2 Kragerø 2 2 Drangedal 1 1 Siljan 68 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
13. Sykkel Det finnes rundt 48 700 aktive syklister i Norge. Sykkelsporten skiller seg her ut ved å ha andre behov for fasiliteter enn de typiske idrettsanleggene. 13.1 Aktivitet Totalt er det registrert 1475 aktive syklister i sregionen. Dette utgjør 1,2 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen blant syklister i sregionen ligger 28 % over landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 103 aktive syklister. 1,1 % av barn i denne aldersgruppen er aktive syklister, 12 % over landsgjennomsnittet. Vi finner 109 aktive syklister blant ungdommen, en aktivitetsandel på 1 %. Dette er 6 % under landsgjennomsnittet. Blant regionene vi sammenligner sregionen med, er det kun Tønsbergregionen som har en høyere samlet aktivitetsandel. Nedre Glomma Kristiansandregionen Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen 0,8 % 0,6 % 0,6 % 0,9 % 0,2 % 0,5 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 2,0 % 1,6 % 2,5 % 2,1 % 0,0 %0,5 %1,0 %1,5 %2,0 %2,5 %3,0 % Alle aldre 6-12 år 13-19 år Figur 99: Aktivitetsandelen for syklister i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Fire av regionens kommuner har aktive syklister. Den totale aktivitetsandelen er størst i Porsgrunn med 2,2 %, noe som er over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Både Bamble, Kragerø og Skien har aktivitetsandeler under landsgjennomsnittet. Når det gjelder utviklingen i andelen aktive, har det i sregionen vært en vekst på 78 % siden 2006. Dette er betraktelig mindre enn veksten til landet for øvrig (167 %). Blant barn har det i vært en vekst på 77 %, mens blant ungdommen har det vært en nedgang på 3 %. Vi finner 9 sykkelklubber med aktivitet i sregionen i 2015. De største sykkelklubbene etter antall aktive i sregionen er: Skagerrak Sp.Kl. Sykkel (621), SK (344), Eidanger IL Sykkel (179), Kragerø Sykleklubb (97), Paragrafrytterne Sykkelklubb Bamble (70), Solum Terrengsykleklubb (55), Herkules, IF Allianse (47), Langesund STK (32) og Bamble Idrettsforening (30). Skien Kragerø Bamble Porsgrunn 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,0 % 2,2 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 100: Aktivitetsandelen for syklister i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 69
14. Hestesport I Norge er det 7 500 aktive utøvere innen hestesport. 14.1 Aktivitet Totalt er det registrert 348 aktive innen hestesport i sregionen i 2015. Dette utgjør 0,3 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i sregionen er 52 % lavere enn landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 35 aktive innen hestesport. Dette utgjør 0,4 % av barn i denne aldersgruppen, 71 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 91 aktive innen hestesport, en aktivitetsandel på 0,8 %. Dette er 58 % under landsgjennomsnittet. sregionen har den nest laveste aktivitetsandelen av alle sammenligningsregionene i alle aldersgrupper. Kun Nedre Glomma har en lavere aktivitetsandel. Fire av regionens kommuner har aktive innen hestesport. Den totale aktivitetsandelen er størst Kragerø, med 0,4 %. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet på 0,6 %. Nedre Glomma Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen 0,2 % 0,1 % 0,3 % 0,4 % 0,8 % 0,8 % 0,5 % 0,7 % 0,5 % 0,7 % 0,6 % 0,6 % 0,9 % 1,3 % 1,5 % 1,6 % 2,0 % 2,0 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 101: Aktivitetsandelen innen hestesport i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Porsgrunn 0,2 % Alle aldre 6-12 år 13-19 år Vi finner 6 klubber med aktivitet innen hestesport i sregionen i 2015. De største hestesportklubbene etter antall aktive i sregionen er: Skien Rideklubb (146), Ryttersportsklubb (56), Fakur Islandshestforening (53), Findal Kjøre og Rideklubb (47), Kragerø Rideklubb (45) og Langesund Rideklubb (1). Bamble Skien 0,3 % 0,4 % Kragerø 0,4 % 0,6 % 0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % Figur 102: Aktivitetsandelen innen hestesport i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. 70 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
14.2 Hestesportanlegg Totalt finnes 596 hestesportsanlegg registrert i anleggsregisteret. Hovedtyngden her er ridestier og ridehaller. Det er også kun disse vi har valgt å tildele anleggspoeng i vår oversikt. Årsaken til dette er at staller, i likheten med klubbhus ikke direkte skaper aktivitet. Travbaner har vi valgt å holde utenfor, da travsport ikke er knyttet til aktivitet registrert i aktivitetsoversikten til NIF. Tabell 27: Antall hestesportsanlegg fordelt på type i sregionen, landet og utvalgte regioner. 2015. Ridehall Ridebane/sti Stall Travbane 132 280 131 57 Nedre Glomma 5 10 3 Tønsbergregionen 4 10 3 Sandefjord/Larvik 2 3 1 5 8 7 1 Kristiansandregionen 1 4 4 4 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 71
15. Luftsport I landet er det registrert rundt 17 000 aktive innen luftsport. Luftsport inkluderer fallskjerm, seilfly, paragliding, hanggliding, luftballong, modellfly, motorfly og mikrofly.totalt er det registrert 319 aktive innen luftsport i sregionen i 2015. Dette utgjør 0,3 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i sregionen ligger 16 % under landsgjennomsnittet. Vi finner aktivitet i 4 luftsportklubber i sregionen i 2015. Luftsportklubbene i regionen er: Flyklubb (141), Fallskjermklubb (88), Bamble Modellflyklubb (50) og Modellflyklubben Vingen (40). Nedre Glomma Kristiansandregionen Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen 0,0 % 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,3 % 1,1 % 0 0 0 0 Figur 103: Aktivitetsandelen innen luftsport i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Luftsport er ingen utpreget barne- og ungdomsidrett. Vi presenterer derfor kun totaltall i denne kategorien. Totalt finnes det 44 luftsportsanlegg registrert i anleggsregisteret i hele landet, 22 seilflyanlegg og 2 luftsportanlegg. I sregionen finner vi 1 luftsportanlegg. Ingen av de andre regionene har registrerte anlegg. Tabell 23: Luftsportanleggene i regionen og landet. Luftsport anlegg Seilfly Totalt 21 22 43 1 1 Sandefjord/Larvik Nedre Glomma Kristiansandregionen Tønsbergregionen 72 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
16. Vannsport I kategorien vannsport inkluderer vi seiling, padling, roing og vannski/-brett. Totalt er det i underkant av 46 000 aktive vannsportutøvere på landsbasis. Det er registrert 677 aktive innen vannsport i sregionen i 2015, noe som utgjør en aktivitetsandel på 0,6 %, 29% under landsgjennomsnittet. sregionen kommer dårligst ut av alle sammenligningsregionene. Den største aktivitetsandelen er i Porsgrunn med 1,4 %. Nedre Glomma Sandefjord/Larvik Kristiansandregionen 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % 0,9 % De største vannsportklubbene i regionen er: Brevik Seilforening (478), Kragerø Seilforening (140), Eidanger Idrettslag (22), Porsgrunn Roklubb (16), Åfoss og Omegn Idrettslag (14) og Skien Vannskiklubb (7). Tønsbergregionen 1,1 % 0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % 1,2 % Figur 104: Aktivitetsandelen innen vannsport i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Totalt finnes det 814 vannsportanlegg registrert i anleggsregisteret i hele landet. Siden anleggsoversikten er så begrenset på dette feltet, viser vi ikke disse dataene som anleggspoeng. Tabell 29: Antall vannsportsanlegg fordelt på type i sregionen, sammenlignbare regioner og hele landet. 2015. Seilanlegg Kajakkanlegg Roanlegg Vannsportsanlegg Båthus/brygge Totalt 51 16 18 39 695 819 Kristiansandregionen 3 1 48 52 Tønsbergregionen 8 26 34 Sandefjord/Larvik 1 1 16 18 1 1 1 7 10 Nedre Glomma 2 1 2 5 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 73
17. Motorsport Totalt finner vi nesten 23 000 registrerte utøvere innen motorsport på landsbasis. Totalt er det registrert 665 aktive innen motorsport i sregionen i 2015. Dette utgjør 0,6 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i sregionen ligger 27 % over landsgjennomsnittet. Det største motorsportsmiljøet i regionen sett i forhold til innbyggertallet finner vi i Siljan, med en aktivitetsandel på 2,8 %, noe som er 7 ganger så høyt som landsgjennomsnittet. De største motorsportklubbene i regionen er: Modellbilklubb (210), Racerbåt Klubb (140), Flittig Motocross ATV (112), Speedway og Motorsykkelklubb (90), Siljan MC-klubb (65) og Heistad Motorsykkelklubb (48). Sandefjord/Larv ik Tønsbergregion en Kristiansandreg ionen 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,3 % 0,4 % 0,3 % 0,6 % 0,9 % 0,8 % 0,4 % 0,8 % 0,9 % 0,7 % 1,5 % 1,3 % Alle aldre 6-12 år 13-19 år Totalt finnes det 189 motorsportanlegg registrert i anleggsregisteret i hele landet. I er det totalt fire anlegg. Disse anleggene inneholder blant annet rallycrossbane, bilcrossbane, ATV bane og offroadbane, speedwaybane, knattebane og go-cart bane. Siden anleggsoversikten er så begrenset på dette feltet, viser vi ikke disse dataene som anleggspoeng. Nedre Glomma 1,2 % 1,1 % 1,9 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % Figur 105: Aktivitetsandelen innen motorsport i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Tabell 30: Motorsportanlegg i kommunene i sregionen. 2015. 0,4 % Kommuner 189 Skien 2 Siljan 1 Porsgrunn 1 Porsgrunn Skien 0,5 % 0,8 % Siljan 2,8 % 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % Figur 106: Aktivitetsandelen innen motorsport i kommunene i sregionen og hele landet i 2015. 74 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
18. Diverse idrett I denne kategorien har vi samlet opp en rekke mindre idretter som ikke hører naturlig innunder de andre kategoriene (se tabell i innledningskapitlet). Her har vi også plassert fleridrettene, hvor blant annet mosjonsidretter er plassert. Totalt sett for landet finner vi i overkant av 80 000 aktive samlet i denne kategorien. Vi har også plassert en rekke anlegg knyttet til slike aktiviteter i denne kategorien, men siden dette bildet er relativt fragmentert, velger vi ikke å presentere noen analyse av forholdet mellom aktivitet og anlegg. Totalt er det registrert 1262 aktive innen diverse idretter i sregionen. Dette utgjør 1,1 % av innbyggertallet, 13 % under landsgjennomsnittet Blant barn i alderen 6-12 år er det 117 aktive innen slike idretter, og blant ungdom 145 aktive. Det gir en aktivitetsandel blant barn på 1,2 % (35 % under landsgjennomsnittet) og for ungdom 1,3 % (38 % under landsgjennomsnittet). 5 av regionens kommuner har aktive i denne kategorien. Aktivitetsandelen er størst i Porsgrunn, med en aktivitetsandel på 2,8 %, over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Porsgrunn har også den høyeste aktivitetsandelen blant barn og blant ungdom. sregionen hadde 15 klubber med registrerte aktive innen denne kategorien i 2015. De største av disse er, rangert etter antall aktive: 0,4 % Sandefjord/Larvik 0,5 % 0,7 % 1,1 % Tønsbergregionen 0,8 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % 1,3 % 1,2 % 1,9 % 2,2 % 1,4 % Kristiansandregionen 1,3 % 2,2 % 3,6 % Nedre Glomma 3,1 % 6,4 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % Alle aldre 6-12 år 13-19 år Figur 107: Aktivitetsandelen innen diverse idrett i sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 75
Friskis&Svettis (357), Rock & Swingklubb (211), Pors IF Allianse (157), Porsgrunn Handicapidrettslag (156), Kragerø Helsesportlag (142), Gla `Foten Dans Porsgrunn (61), Skien Frisbeeklubb (45), Porsgrunn Rugby League Klubb (37), Bowlingklubb (29), Bamble Idrettsforening idretter (20), Skien Helsesportlag (19), Klyve Idrettslag (12) og Drangedal Helsesportlag (10). Bamble 0,1 % 0,1 % Skien 0,6 % 0,2 % Drangedal 0,3 % 0,2 % 1,9 % 2,2 % 1,2 % 0,4 % Kragerø 0,3 % 1,3 % 3,8 % Porsgrunn 3,6 % 2,8 % 0,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 6-12 år 13-19 år Alle aldre Figur 108: Aktivitetsandelen innen diverse idrett i kommunene i sregionen. 76 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
19. Sysselsatte innen idrett Totalt var 410 personer sysselsatt innen idrettsrelaterte yrker i sregionen i 2015. Det tilsvarer at 4,15 av 1000 innbyggere i sregionen har idrettsrelaterte yrker. Dette er godt over både landsgjennomsnittet og utvalgte regioner. Skien har flest sysselsatte innen idrett per 1000 innbyggere (4,8). Går vi til Brønnøysundregisteret finner vi at følgende virksomheter er størst innen idrett i regionen når antall ansatte legges til grunn (antall ansatte i parentes): Skien Fritidspark KF (77), Elixia Norge AS (46), Odds Ballklubb (37), Nr 1 Fitness Langesund AS (32), Down Town Bowling AS (19), Trim AS (19) og ACTIC Norge AS (19). Tønsbergregionen Kristiansandregionen Nedre Glomma Sandefjord/Larvik 3,15 3,51 3,72 3,73 3,81 4,15 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Figur 109: Antall sysselsatte innen idrett per 1000 innbyggere for sregionen, hele landet og utvalgte regioner i 2015. Tabell 31: Foretakskategorier (SN2007) vi definerer som idrett. Siljan 2,1 SN2007 Beskrivelse 93.110 Drift av idrettsanlegg 93.120 Idrettslag og -klubber 93.130 Treningssentre 93.190 Andre sportsaktiviteter Kragerø 2,6 Bamble 2,8 3,7 Drangedal 4,1 Porsgrunn 4,4 Skien 4,8 0,0 2,0 4,0 6,0 Figur 110: Antall sysselsatte innen idrett per 1000 innbyggere for kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 77
20. Kommunale utgifter til idrett Vi skal her se litt på hvordan pengebruken på idrett er i de ulike kommunene i sregionen. Alle tall er netto driftsutgifter per innbygger. Vi har inkludert netto driftsutgifter til idrett (funksjon 380) og idrettsbygg og idrettsanlegg (funksjon 381). Siljan 206 45 Av kommunene i sregionen er det Skien som bruker mest kommunale penger på idrett med 807 kr per innbygger totalt, fordelt med 696 kr på idrettsanlegg og 111 kr på idrett. Kragerø 130 263 Bamble 56 432 Porsgrunn 231 317 181 471 Drangedal 402 375 Skien 111 696 0 200 400 600 800 1000 Figur 111: Netto driftsutgifter til idrett (blå) og idrettsanlegg (grønn) per innbygger fordelt på områder 2015. Kommunene i sregionen og hele landet. Kroner per innbygger. 78 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien Figur 112: Netto kommunale driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg i prosent av totale kommunale driftsutgifter. Utvikling mellom 2006 og 2015. Som figuren viser er det ikke de store forskjellene på de kommunale utgiftene til idrett og idrettsanlegg, målt i prosent av totale kommunale utgifter. Skien har, med unntak av i 2014, vært den kommunen med den høyeste prosentandelen rettet mot idretten. Totalt sett har det vært en liten nedgang i prosentandelen til idrett og idrettsanlegg i Skien. Siljan har stort sett vært kommunen med lavest andel netto driftsutgifter knyttet til idretten. Kommunen har imidlertid hatt en økning i andelen knyttet til idretten fra 2006 til 2015. Bamble har på sin side brukt jevnt rundt 1 %, noe kommunen fortsatt gjør. Porsgrunn hadde en kraftig vekst i 2011, men har totalt sett hatt en liten nedgang i andelen. Kommunen ligger på 1 %. Kragerø har i det store og hele hatt en jevn nedgang fra 2006 til 2013, men en viss økning etter det. Kragerø bruker i dag 0,7 % av kommunale driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg. Til slutt er det Drangedal som har variert mest i utgiftene til idretten. Fra 2006 til 2008 hadde kommunen en nedgang i netto driftsutgifter til idrett, mens fra 2012 til 2014 hadde kommunen en stor vekst. Fra 2014 til 2015 var det imidlertid igjen en nedgang. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 79
21. Tilfredshet Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte i 2010, 2013 og 2016 en innbyggerundersøkelse, som måler tilfredshet med ulike tjenestetilbud. Undersøkelsen inneholder blant annet én del som tar for seg idrett. Nedenfor presenterer vi innbyggernes svar på to spørsmål som tar for seg tilfredshet med ulike deler av idrettstilbudet. Svarene blir presentert som gjennomsnitt av de tre Difi-undersøkelsene. Spørsmålene knyttet til idrett i denne undersøkelsen var som følger: Hvor godt eller dårlig mener du at det følgende er i din kommune? 1) Mulighetene til å gå på sports- og idrettsstevner 2) Mulighetene til selv å drive idrett Innbyggerne kunne så krysse av for et svar mellom -3 og +3 der -3 var svært dårlig og +3 var svært bra. For flere mindre kommuner er svarprosenten lav. Vi har av statistiske hensyn kun inkludert kommuner der flere enn 30 respondenter (N) har svart. Tilfredsheten blant Telemark sine innbyggere er lavere enn landsgjennomsnitt, både når det gjelder mulighetene for å gå på sports- og idrettsstevner og mulighetene for å selv drive med idrett. Bare de største kommunene har nok respondenter til å komme med (minst 30). Blant disse ser vi at tilfredsheten med muligheten til å drive idrett er størst i Skien og dernest i Porsgrunn. Muligheten til å oppleve idrett som publikum er størst i Skien og er den eneste indikatoren som er over landsgjennomsnittet. Telemark 1,51 1,98 1,74 2,09 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 Drive idrett Gå på sports- og idrettsstevner Figur 113: Innbyggere sine svar på spørsmål om muligheten til å delta i idrettsaktiviteter. Telemark og landet. Gjennomsnitt av score på en skala fra -3 til 3, der -3 er svært dårlig og 3 er svært godt. Kilde: Innbyggerundersøkelsene for 2010, 2013 og 2016, Difi. Tallene viser gjennomsnittlig score i de tre undersøkelsene. 80 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
333 209 106 70 34 Drangedal 0,88 1,34 Kragerø 1,09 1,31 Bamble Porsgrunn 0,90 1,41 1,48 1,49 Skien 1,91 1,96 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Drive idrett Gå på sports- og idrettsstevner Figur 114: Innbyggere sine svar på spørsmål om muligheten til å delta i idrettsaktiviteter. Kommunene i sregionen. Gjennomsnitt av score på en skala fra -3 til 3, der -3 er svært dårlig og 3 er svært godt. Det er kun kommuner med over 30 respondenter som er inkludert. Kilde: Innbyggerundersøkelsene for 2010, 2013 og 2016, Difi. Tallene viser gjennomsnittlig score i de tre undersøkelsene. Som tidligere nevnt er anleggsdekningen i sregionen god. Innenfor de fleste idrettene skårer bedre enn landsgjennomsnittet både når det gjelder anleggsdekningen per 1000 innbyggere, men også blant antall aktive. Dette gjør at anleggssituasjonen i legger godt til rette for at folk kan drive med idrett. Likevel kommer det frem at verken sregionen som helhet, eller de individuelle kommunene, er mer fornøyd enn landsgjennomsnittet med mulighetene til å selv drive idrett. Som forklart ovenfor er bredden av anleggene i av de bedre, sammenlignet med de andre regionene. Bredden er generelt sett på høyde med de andre sammenligningsregionene innenfor de fleste idrettene, og det er ingen steder hvor er spesielt dårligere, målt i bredden av anlegg. Det er derfor trolig ikke bredden av anleggene som forårsaker den relativt lave aktiviteten. Anleggsdekningen og bredden av anlegg er med andre ord god og bør trolig ikke være hovedårsaken til at innbyggerne er mindre fornøyd enn landsgjennomsnittet. Hva kan da forklare at sbefolkningen er mer misfornøyd enn landsgjennomsnittet? Snittet for sregionen er på 1,5 og viser at befolkningen er fornøyde med muligheten for å drive idrett. Ut i fra anleggssituasjonen skulle man imidlertid anta at befolkningen var mer tilfredse med mulighetene for å praktisere idrett. Som figur 117 viser, er det en økt tilfredshet blant innbyggerne, desto større kommunen er i innbyggertall. Ofte har de større kommunene en større bredde i sitt anleggsregister enn de mindre kommunene. Bredden kan med andre ord ha noe å si for innbyggernes tilfredshet med å drive med idrett. For sregionen er imidlertid bredden på tilsvarende nivå som de andre sammenligningsregionene, men innbyggerne er mindre fornøyde med muligheten for å drive med idrett. Dette er et paradoks. Anleggssituasjonen er derfor trolig med på å forme innbyggerne tilfredshet, samtidig som andre aspekter også spiller inn. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 81
22. Friluftsliv Friluftsliv er blitt en viktig del av det fylkeskommunale og kommunale arbeidet med idrett og folkehelse. Vi presenterer her medlemsoversikter hentet fra ulike friluftslivorganisasjoner: Den Norske Turistforening (DNT), Norges Jeger- og Fiskerforbund og speiderforbundene, samt fra Jegerregisteret. 22.1 Registrerte, aktive jegere Blant registrerte jegere som har betalt jegeravgift finner vi 4707 jegere i sregionen. Dette utgjør 39 jegere per 1000 innbyggere, noe som er likt med landsgjennomsnittet og plasserer sregionen høyest blant de utvalgte regionene. Porsgrunn 26 Blant kommunene i regionen, er det Drangedal som har størst andel aktive jegere med 132 per 1000 innbyggere. Dette er mer enn 3 ganger så høyt som landet for øvrig. De to mest folkerike kommunene, Skien og Porsgrunn, kommer dårligst ut av skommunene. Skien 35 39 Landet 39 Sandefjord/Larvik 28 Bamble 44 39 Nedre Glomma 27 Kristiansandregionen 35 Kragerø 50 Tønsbergregionen 27 0 10 20 30 40 50 Figur 115: Registrerte jegere som har betalt jegeravgift for sregionen, utvalgte regioner og landet i 2015. Antall jegere per 1000 innbyggere. Kilde: SSB. Siljan 80 Drangedal 132 0 50 100 150 Figur 116: Registrerte jegere som har betalt jegeravgift for kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Antall jegere per 1000 innbyggere. Kilde: SSB. 82 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
22.2 Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) sregionen har totalt 3945 medlemmer i NJFF. Dette utgjør 33 medlemmer per 1000 innbyggere, 50 % mer enn landsgjennomsnittet. Siljan har høyest medlemsandel med 213 medlemmer per 1000 innbyggere. Dette er nesten ti ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Porsgrunn Skien 18 22 24 Landet 22 Bamble 36 Sandefjord/Larvik 24 33 Kragerø 39 Nedre Glomma 15 Drangedal 143 Kristiansandregionen 14 Tønsbergregionen 13 Siljan 213 0 10 20 30 40 0 50 100 150 200 250 Figur 117: Registrerte medlemmer i Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) for sregionen, utvalgte regioner og landet i 2015. Antall medlemmer per 1000 innbyggere. Kilde: NJFF. Figur 118: Registrerte medlemmer i Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) for kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Antall medlemmer per 1000 innbyggere. Kilde: NJFF. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 83
22.3 Den Norske Turistforening (DNT) Kragerø 37 I sregionen finner vi totalt 6 886 medlemmer, tilsvarende 57 per 1000 innbyggere. Ingen av sammenligningsregionene har like stort medlemskap i DNT. Dette gjelder både i antall medlemmer totalt og per 1000 innbyggere. Bare Siljan og Skien har en høyere aktivitet enn landsgjennomsnittet. Siljan har flest med 97 medlemmer per 1000 innbyggere, nesten dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Alle kommunene i sregionen har registrerte medlemmer i DNT. Kragerø har færrest med 37 medlemmer totalt. Porsgrunn Bamble Drangedal 45 45 47 Landet 49 Sandefjord/Larvik 50 49 57 Nedre Glomma 20 Skien 71 Kristiansandregionen 41 Siljan 97 Tønsbergregionen 49 0 20 40 60 80 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 Figur 119: Registrerte medlemmer i Den Norske Turistforening (DNT) for sregionen, utvalgte regioner og landet i 2015. Antall medlemmer per 1000 innbyggere. Kilde: DNT. Figur 120: Registrerte medlemmer i Den Norske Turistforening (DNT) for kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Antall medlemmer per 1000 innbyggere. Kilde: DNT. 84 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
22.4 Speiderforbundene Her presenterer vi en samlet oversikt over medlemmer i speiderforbundene: Norges speiderforbund og KFUK-KFUM. I sregionen finner vi totalt 4707 medlemmer, noe som utgjør 45 per 1000 innbyggere i alderen 6-19 år. Dette er 36 % mer enn landsgjennomsnittet. Drangedal 5,4 32,9 Alle kommunene i sregionen har speidere. Siljan har flest innbyggertallet tatt i betraktning med 71 speidere per 1000 innbyggere i aldersgruppen 6-19 år, over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Porsgrunn Kragerø 41,0 44,0 Landet 33 Sandefjord/Larvik 30 Skien 46,3 45 Nedre Glomma 40 Bamble 58,5 Kristiansandregionen 57 Tønsbergregionen 33 Siljan 71,3 0 10 20 30 40 50 60 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 Figur 121: Registrerte medlemmer i speiderforbundene per 1000 innbyggere 6-19 år for sregionen, utvalgte regioner og landet i 2015. Kilde Norges Speiderforbund og KFUK-KFUM. Figur 122: Registrerte medlemmer i speiderforbundene per 1000 innbyggere 6-19 år for kommunene i sregionen og hele landet i 2015. Kilde Norges Speiderforbund og KFUK-KFUM Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 85
23. Regionalt fokus på anlegg 23.1 Kommunenes styrker og svakheter Etter å ha sett nærmere på regionenes ulike eierskapssammensetning, vil vi nå se nærmere på hvor kommunene har sine styrker og svakheter hva gjelder anleggssituasjonen. Dette vil både ta utgangspunkt i antall anlegg kommunene har under de ulike idrettene, bredden i anlegg (gressbane, kunstgressbane, 11er bane, etc.), samt anleggssituasjonen sett opp mot innbyggere og aktive. I hovedsak vil imidlertid kommunenes styrker og svakheter i dette tilfellet være knyttet til hva som skiller den enkelte kommunen fra de andre kommunene i sregionen. Altså, hvor på anleggsfronten kommunen skiller seg positivt eller negativt ut. Bakgrunnen for dette, i tillegg til å avdekke styrker og svakheter i anleggssituasjonen, er å lokalisere hvor kommunene kan få til et samarbeid på tvers av kommunegrensene. Dette er i hovedsak knyttet til de større anleggstypene. I avsnittene som følger vil derfor først en generell gjennomgang av anleggssituasjonen beskrives, før styrkene og svakhetene til de enkelte kommunene gjennomgås. I hovedsak er anleggsdekningen i sregionen god. Innen idretter som fotball, ski, hallidretter (håndball, kampsport, turn og diverse idretter) og skøyter har sregionen en bedre anleggsdekning både per 1000 innbyggere og per aktiv, enn landsgjennomsnittet. Det er med andre ord en god anleggsdekning innen disse idrettene. På motsatt side er golf en idrett hvor regionen har en dårligere anleggsdekning både per 1000 innbyggere og per aktive, enn landsgjennomsnittet. Aktiviteten står imidlertid ikke i tråd med den gode anleggsdekningen. sregionen har en lavere aktivitetsandel enn landsgjennomsnittet i idretter som fotball, ski, hallidretter (sett under ett), svømming, skøyting, etc. Som nevnt ovenfor er anleggssituasjonen i flere av disse idrettene vesentlig bedre enn landsgjennomsnittet. Man kan i den forstand påpeke at forholdene i hovedsak er lagt godt til rette for å drive med idrett i, men at det er relativt få som benytter seg av denne muligheten. Av idrettene som er i idrettsindeksen er det kun fire idretter hvor sregionen har en større aktivitetsandel enn landet. Dette er: orientering og friluftsliv, sykling, motorsport og skyting. Anleggsdekningen er altså god i sregionene, sett opp mot innbyggere og aktive. Hva så med bredden av anlegg? For å få et noe forenklet bilde av dette viser tabellen nedenfor en oversikt over antall kategorier de ulike regionene har innenfor de forskjellige idrettene. Eksempelvis er det ti kategorier innen fotball. Disse er: Gressbane 11er, gressbane 7er, grusbane 11er, grusbane 7er, kunstgressbane 11er, kunstgressbane 7er, storhall 100x60, treningshall 70x50, minihall 40x20 og ballbinge. Som tabellen viser har og Sandefjord/Larvik anlegg innen syv av disse kategoriene, mens de resterende regionene har 8. Totalt sett viser tabellen at sregionen har en bredde på høyde med de andre regionene. Det er kun Kristiansandsregionen som har en noe større bredde av anlegg. Samtidig ser vi at forskjellene mellom de ulike regionene ikke er særlig store. sregionen er på sin side den eneste av regionene med et luftsportanlegg og skårer også bra på bredden innen hestesport og vannsport. Regionen er imidlertid svakest når det gjelder anlegg innen hallidretter og friidrett. Igjen må det påpekes av forskjellene her er minimale. Innen hallidretten er det verdt å merke seg at er den eneste regionen som ikke har en eneste turnhall. Tønsbergregionen har ett slikt anlegg, mens de resterende regionene har to. Innen friidrett har ikke sregionen en eneste friidrettshall, noe som er en svakhet når man tar hensyn til klima og muligheten for å trene året rundt. Samtidig er det kun Kristiansandsregionen av sammenligningsregionene som har et slikt anlegg. Av andre anleggstyper har heller ikke sregionen anlegg som squashanlegg, kampsportanlegg, kajakkanlegg eller freestyleanlegg (ski). En mindre bredde i anlegg i sregionen kunne ha vært en forklaring på hvorfor aktivitetsandelen i regionen er såpass lav. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfellet, ettersom har en bredde på linje med de andre sammenligningsregionene. 86 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Tabell 32. Bredden av anlegg innen ulike idretter i og sammenligningsregionene. 2015. Lar- Nedre Kristiansands- regiogionevik Tønsberg- re- Sandefjord/ Glomma Fotball 7 8 8 8 7 Ski 8 5 8 7 6 Hallidrett 6 6 7 7 7 Skøyter 4 3 3 4 2 Svømming 4 5 5 5 5 Friidrett 3 3 5 4 4 Golf 5 5 5 5 3 Tennis 5 5 6 4 4 Div.idretter 8 9 9 10 8 Orientering 8 8 8 8 8 Hest 4 3 4 3 3 Luftsport 1 0 0 0 0 Motorsport 1 1 1 1 1 Vannsport 4 3 3 2 3 Totalt 68 64 72 68 61 Av de fem skommunene er det naturligvis en viss forskjell i anleggsdekningen mellom de ulike kommunene. Både Porsgrunn og Skien er vesentlig større i innbyggertall enn Siljan, Bamble og Drangedal, noe som medfører at man kan forvente mer av anleggsbredden i de to førstnevnte kommunene. I de kommende avsnittene vil styrkene og svakhetene til anleggssituasjonen for de ulike kommunene kort beskrives. Målt i innbyggertall er Siljan den minste av skommunene. Man kan dermed ikke forvente den samme bredden i anlegg her. I tillegg er kommunen tett integrert med Skien, noe som medfører at innbyggerne i Siljan benytter seg av anlegg på tvers av kommunegrensen. Siljan skiller seg allikevel ut innenfor kategorien ski. Siljan og Drangedal er de eneste av skommunene som har alpinanlegg. Slike anlegg er særlig ettertraktet på vinterstid, men flere alpinanlegg er også populære på sommerstid med tanke på terrengsykling og turområder. Siljan har med andre ord en styrke som svært få andre i regionen har. Videre har kommunen også et motorsportanlegg. Siljan har også en høy aktivitetsandel innenfor denne idretten. Videre er det også verdt å merke seg at kommunen har en god anleggsdekning innen fotball. Dette gjelder både per 1000 innbyggere, men også per aktiv. På motsatt side har ikke Siljan svømmeanlegg. Dette er en svakhet knyttet opp mot aktivitetstilbudet, men også opp mot svømmeopplæringen gjennom grunnskolen. Siljan er dermed avhengig av å krysse kommunegrensen til Skien for å benytte seg av svømmefasiliteter. Kommunen har heller ingen tennisfasiliteter og kun ett delanlegg innen friidrett. Drangedal skårer godt innen kategorien ski, med hele 41 anlegg. Her har kommunen en stor bredde i anleggene, samtidig som alpin- og skiskytteranleggene skiller seg ut. Dette er imidlertid ikke 41 separate anlegg, men følger malen for registrering i idrettsregisteret. Eksempelvis vil flere nedfarter i et alpinanlegg registreres som flere anlegg. Skien har ett skiskytteranlegg, mens Drangedal på sin side er registrert med åtte anlegg. Ingen andre kommuner i regionen har anlegg rettet mot skiskytterne. Innenfor kategorien ski er Drangedal den klart beste kommunen hva gjelder anleggsdekning i. Videre er Drangedal den eneste kommunen i regionen som kan tilby et helårsanlegg for (rulle)ski og skiskyting (Gautefall biathlon). Drangedal, i lag med Skien, har som eneste kommuner BMX-anlegg. Videre har kommunen også en god anleggsdekning innen idretter som fotball og hallidretter. Dette gjelder både per innbygger og per aktiv. Drangedal har i likhet med Siljan ingen svømmeanlegg, noe som medfører de samme svakhetene også her. Videre har Drangedal heller ingen golfanlegg eller anlegg tilknyttet hestesporten. Kommunen har også en svak anleggssituasjon knyttet til vannsport, noe som i en stor grad er geografisk betinget. Kommunen har imidlertid ett båthus/brygge. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 87
Bamble kommune er på sin side den eneste kommunen i regionen som har et hallanlegg tilknyttet fotball. Dette gir kommunen et fortrinn innen en stor idrett. Ingen av de andre sammenligningsregionene har et tilsvarende anleggstilbud innen fotballen. Det er trolig ikke behov for flere slike anlegg i sregionen ettersom det også er en stor fotballhall i Bø kommune. Bamble har også hele fire flerbrukshaller innen hallanleggene, noe som skiller kommunen fra de mindre kommunene i regionen. På motsatt side er det også visse anlegg som mangler i Bamble. Kommunen har ingen ride- eller skøyteanlegg. Dette setter med andre ord grenser for aktivitetstilbudet innen de nevnte idrettene. Det er heller ingen vannsportanlegg i Bamble på tross av en lang kystlinje og store muligheter. Kommunen har heller ingen alpinanlegg. Porsgrunn kommune er en vesentlig større kommune enn de ovennevnte, noe som medfører at man også kan forvente et bredere tilbud. Som eneste kommune kan Porsgrunn tilby en tennishall. Porsgrunn er med andre ord den eneste kommunen i hvor man kan spille tennis året rundt. Innen vannsport er kommunen den eneste som kan tilby et roanlegg. Av kommunene i har Porsgrunn også det beste tilbudet rettet mot hestesporten. Kommunen har fire ridehaller og fem ridebaner/stier. På sikt planlegger kommunen også et skøyteanlegg som vil øke anleggstilbudet i regionen betraktelig. Fra Skien rapporteres det om en sprengt kapasitet på skøyteanleggene, noe som kan gjøre Porsgrunn sin satsning ekstra gunstig også for som region. P.t. er imidlertid mangelen på skøyteanlegg en svakhet både for Porsgrunn og regionen 2. Porsgrunn har imidlertid ingen anlegg knyttet til golf. Selv om kommunen også skårer godt innen skianleggene er det imidlertid heller ingen alpinanlegg eller hoppbakker i Porsgrunn. Kommunen skårer vesentlig dårligere når det gjelder skianlegg sammenlignet med Skien kommune. Skien kommune har flere anlegg som ingen andre av kommunene i sregionen har. Dette er anlegg som 18 hulls golfbane, stupeanlegg, ishall, plast-hoppbakke, bordtennishall og bordtennisanlegg, travbane, luftsportanlegg og flerbrukshall(er). Samtidig som dette gir Skien visse styrker som de andre kommunene ikke har, er det viktig å påpeke at enkelte av disse anleggene, som travbane, ikke gir et direkte aktivitetstilbud for innbyggerne. Videre har Skien også et godt aktivitetstilbud innen motorsport med to anlegg, noe som er flest i regionen. Skien har også Skagerak Arena, som dekker behovet for stadionanlegg innen fotball. I likhet med de fleste kommunene har Skien heller ingen alpinanlegg. Videre får vi også oppgitt fra kommunen at det er et stort behov for en turnhall. Som tidligere nevnt er sregionen den eneste av de utvalgte regionene som ikke har en eneste turnhall. Mange av de aktive turnerne trener i dag i gymsaler. Turn har i perioden 2006 2015 hatt en samlet vekst i aktivitetsandelen på 15 %. Blant barn har økningen vært på 74 %, mens blant ungdommen har det vært en nedgang på 53 %. Det er dermed ikke overraskende at det har oppstått et økende behov for en turnhall. Kragerø kommune er, ved siden av Porsgrunn og Skien, den eneste kommunen med en fullverdig kunststoffbane innen friidrett. Kommunen har også en 6-hulls golfbane, noe som er enestående for regionen. Det samme kan også sies om seilanlegget i kommunen, da det er ingen andre kommuner i regionen som har dette. Videre har kommunen også 2 tennisanlegg og ett svømmebasseng. Kommunen har også en god dekning av fotballanlegg og kommer godt over landsgjennomsnittet i anleggspoeng per aktiv og per 1000 innbyggere. Av de svakere sidene har Kragerø ingen alpinanlegg, men har til gjengjeld en relativt kort reisevei til Drangedal. Generelt innen kategorien ski, kommer Kragerø svakere ut på anleggsdekningen både målt per 1000 innbyggere og fordelt på aktive. Av andre vinteridretter har kommunen heller ikke noe tilbud innen kategorien skøyter. Videre har kommunen heller ingen hestesport- eller motorsportanlegg. 2 Regionen scorer godt på anlegg per innbygger og per aktiv. Allikevel får vi oppgitt fra Skien at kapasiteten på anleggene der er sprengt. Dette tyder på et behov for flere anlegg i regionen, ettersom Skien er eneste kommune med slike anlegg. 88 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
23.2 Potensielle samarbeid Gjennom de ulike delkapitlene har anleggssituasjonen og aktiviteten innen de ulike idrettene blitt presentert. I store trekk er anleggssituasjonen i god. Aktiviteten er derimot ikke i samsvar med den gode anleggsdekningen. Innen idretten det er 18 % færre aktive i, enn det er på landsbasis. Selv om anleggssituasjonen er god, er det allikevel et forbedringspotensial innen flere idretter. Særlig er dette knyttet opp mot anlegg som mangler i regionen. Dette gjelder i hovedsak større anlegg som er dyre å bygge, drifte og vedlikeholde. På motsatt side er disse anleggene ofte av en slik art, at man ikke trenger flere slike anlegg i regionen. Dermed kan gevinstene av et samarbeid på tvers av kommunegrensene i en slik sammenheng være store. I de følgende avsnittene vil disse anleggene presenteres. Anleggene tar primært sett utgangspunkt i hva statistikken viser. Som en sekundærkilde har også de ulike kommunene og Telemark idrettskrets spilt inn sine tanker om anleggssituasjonen, og hvor eventuelle samarbeid kan være aktuelle. Tidligere i rapporten ble også kommunenes styrker og svakheter innen anleggssituasjonen presentert. Dette er også med på å danne grunnlaget for vurderingen av interkommunale samarbeid om anlegg. 23.3 Ski Som presentert ovenfor, er det to kommuner som har alpinanlegg i regionen. Dette er Drangedal og Siljan. Førstnevnte er den kommunen med klart flest anlegg innen denne idretten og trekker til seg besøkende fra sregionen så vel som andre steder i landet. Kragerø har på sin side ingen slike anlegg. Behovet er trolig allerede dekket gjennom Drangedal, som er omtrent 40 minutter unna Kragerø. En nærliggende tankegang for Kragerø kommune kan dermed være et samarbeid med Drangedal og alpinmulighetene der. Et slikt samarbeid kan eksempelvis være av en økonomisk art, eller dreie seg om vedlikehold, drift, eller andre former for samarbeid. Av økonomiske insentiver kan muligheter knyttes til alt fra direkte investeringer, bidrag, sponsing eller bruk av kommunale næringsfond. Et samarbeid kan være til fordel for begge kommuner, samt deres innbyggere. Bamble, som er en drøy times tid unna, vil trolig også kunne være aktuelle for et samarbeid i retning Drangedal. Siljan er den andre kommunen med alpinanlegg. Anlegget består i hovedsak av fire ulike løyper. P.t. er alpinanlegget lagt ut for salg, og det er et usikkerhetsmoment knyttet til den videre driften. Anlegget ligger imidlertid fint til som et samarbeidsanlegg på tvers av kommunegrensene. Med en forventet kjøretid på omtrent tre kvarter fra Bamble, ca. en halvtime fra Porsgrunn og noe over 15 minutter fra Skien er alpinanlegget innenfor en akseptabel reiseavstand hva gjelder slike aktiviteter (Gulesider.no). For Bamble er kjøreturen til Drangedal noe lengre, men med tanke på størrelsen på anlegget der, vil trolig befolkningen i Bamble i større grad se i retning av Drangedal. Alpinanlegg er dyre både med tanke på drift og vedlikehold. Noe som gjør at et felles spleiselag mellom kommunene kan være fornuftig. Et slikt anlegg vil trolig være tilstrekkelig for å dekke behovet i de nærliggende kommunene. Et samarbeid om alpinsenteret vil derfor også være rasjonelt med tanke på å dekke anleggsbehovet for befolkningen. Idretter, slik som alpint, er en populær fritidssyssel for befolkningen generelt, og den lave aktivitetsandelen blant de aktive bør derfor ikke veie for tungt. Alpinanlegget vil trolig i stor grad være preget av aktivitet fra innbyggere som ikke er registrerte aktive. Behovet for et anlegg kan derfor ikke forklares ut i fra anlegg per aktiv. Tilbakemeldingene fra Siljan kommune om et samarbeid knyttet til alpinanlegget er også positive. En skissert mulighet er et samarbeid mellom de aktuelle kommunene og Siljan idrettslag. Videre kan det også være verdt å merke seg at Telemark skikrets har kommet med en prioriteringsliste for rulleskianlegg i. Her er henholdsvis Jarseng, Gulset og Skien fritidspark aktuelle områder. Det eksisterer planer om et slikt anlegg på Jarseng, men for tiden finnes det ikke et reelt tilbud her. Dette er med på å åpne mulighetene for et samarbeid også her. Det finnes et slikt anlegg i Drangedal - Gautefall biathlon. Her er det helårsmuligheter for både langrenn og skiskyting. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 89
Det er også bygd fire hoppbakker med plastdekke i. Disse hører til Skotfoss T&IF og er lokalisert på Gulset. Trolig vil et slikt anlegg være tilstrekkelig for både kommunen og regionen som helhet. 23.4 Friidrett Innen friidrett i sregionen utgjør aktivitetsandelen 0,8 % av innbyggertallet. Dette er 50 % under landsgjennomsnittet. Det er med andre ord svært få aktive friidrettsutøver i. Som vist tidligere kommer sregionen dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder anleggspoeng per 1000 innbyggere, men noe over landsgjennomsnittet når vi ser på andelen aktive. Sistnevnte er å forvente når det er såpass få friidrettsutøvere. Selv om anleggsdekningen fordelt på aktive er tilsynelatende god er det imidlertid åpenbare svakheter i skommunene. Det finnes ingen friidrettshall. Dette er særlig knyttet til helårstilbudet, da det setter begrensninger for de som ønsker å drive med friidrett på vinterstid. Mangelen på et godt helårstilbud kan også være en av forklaringsfaktorene på den lave aktivitetsandelen. Tilbakemeldingene fra kommunene og Telemark Idrettskrets er også at det er et behov for et slikt anlegg. Dette er imidlertid allerede planer for et anlegg på Kjølnes i Porsgrunn. Trolig vil en friidrettshall være interessant for klubber fra hele regionen og legger til rette for aktivitet hele året. Lokaliseringen av et slikt anlegg på Kjølnes vil også være fornuftig da det vil være i umiddelbar nærhet til uteanlegget. En friidrettshall vil også kunne være av interesse for andre regioner, som Larviksregionen. Larvik er i overkant av 20 minutter unna Kjølnes, og må sies å være innenfor akseptabel pendleravstand (Gulesider.no). Det er også verdt å merke seg at det planlegges et anlegg for friidrett på Gjerpen stadion i Skien. 23.5 Vannsport Av geografiske årsaker er det ikke vannsportanlegg i alle skommunene. Flere har anlegg innen kategorien båthus/brygge, men de mer direkte utpregete vannsportanleggene er det færre som har. Kragerø har regionens eneste seilanlegg, Skien har på sin side det eneste vannsportanlegget, mens Porsgrunn er alene om å ha et roanlegg. Dette bidrar til et spredt, men variert aktivitetstilbud i regionen. Det er registrert 677 aktive innen vannsport i sregionen i 2015, noe som utgjør en aktivitetsandel på 0,6 %, som er 29% under landsgjennomsnittet. Det er med andre ord få aktive utøvere innen denne kategorien. Fordelt på antall innbyggere kommer sregionen dårligere ut enn landsgjennomsnittet, mens ser vi på anleggene opp mot antall aktive kommer godt over landsgjennomsnittet. Anleggssituasjonen og antall aktive tatt i betraktning er det trolig ikke behov for en individuell satsning for kommunene. En eventuell satsning på et kajakkanlegg, noe regionen mangler, bør trolig løses ved et samarbeid over kommunegrensene. I en videre satsning på anlegg innen vannsport er det enkelte av kommunene som utpeker seg som mer aktuelle enn andre. Eksempelvis har Kragerø, Bamble og Porsgrunn kommuner en kystlinje, noe som gjør at det er mulig å stase innen vannsport. Det er også et alternativ å inngå i et samarbeid om allerede eksisterende anlegg. 23.6 Motorsport Som tidligere vist er det flere motorsportanlegg i sregionen. Disse er lokalisert i Porsgrunn, Siljan og i Skien. Det største av disse anleggene er motorsportsenter, som er lokalisert på Flittig, nord for Skien sentrum. Her er det rallycrossbane, bilcrossbane, ATV bane og offroadbane. Dette anlegget er i utvikling og trekkes frem som et mulig regionalt anlegg for Telemark, Buskerud og Vestfold. Ettersom et slikt anlegg er i vekst, øker kostnadene, men også attraktiviteten til anlegget. 90 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
Når det gjelder antall anlegg per aktiv, er sregionen over landsgjennomsnittet med god margin. Per 1000 innbyggere er regionen imidlertid under landsgjennomsnittet. Motorsport er i hovedsak en idrett som er forbeholdt de aktive og i mindre grad noe innbyggerne for øvrig praktiserer. Med bakgrunn i dette anses anleggsdekningen i regionen å være god. For kommunene i anses også anlegget på Flittig å være innenfor akseptabel pendleravstand. For innbyggerne i Drangedal vil kjøreturen være lengst, med nesten én time og ti minutter i forventet kjøretid. Selv om dette er et stykke å kjøre, er motorsport en slik idrett hvor man trolig må akseptere noe lengre kjøreavstander enn i andre idretter hvor anleggstettheten er større. Motorsportanlegg krever både god plass og et egnet området. For eksempel er det forbundet en del støy med slike anlegg, noe som også begrenser lokaliseringsalternativene. Ut ifra dette er en kjøreavstand på noe over en time sett på som en akseptabel avstand. Etter som motorsportanlegget er en styrke for Skien kommune, samt at de andre kommunene ikke er like sterke på dette feltet, kan det være et alternativ å inngå i et samarbeid om motorsporten. En annen løsning er også å samarbeide på tvers av de eksisterende anleggene, med ulike typer baner/anlegg ved de forskjellige lokasjonene. 23.7 Tennis Selv om den totale aktivitetsandelen er noe under landsgjennomsnittet, er aktivitetsandelen blant barn og ungdom over landsgjennomsnittet. Av kommunene i er det kun Porsgrunn som har en anleggsdekning over landsgjennomsnittet per 1000 innbyggere. Det samlede snittet for regionen er også under landsgjennomsnittet. Flere av kommunene har tennisanlegg som er ute. Porsgrunn er imidlertid den eneste av kommunene med en innendørs tennishall og er dermed i en særposisjon i regionen. Ifølge tilbakemeldingene fra Telemark Idrettskrets og kommunene er dette en tilstrekkelig dekning. Et eventuelt samarbeid på dette feltet bør derfor ses i retning av Porsgrunn. 23.8 Turn og gymnastikk I er aktivitetsandelen innen turn og gymnastikk 35 % over landsgjennomsnittet. Idretten har i løpet av de siste årene sett en vekst på 37 % i perioden 2006-2015. Særlig blant barn har denne veksten vært stor. Slik vekst setter også krav til anleggskapasiteten. Både per 1000 innbyggere og antall aktive, er anleggssituasjonen for hallidrettene over landsgjennomsnittet. Dette tallet viser imidlertid ikke hele sannheten, men gir et inntrykk av den totale hallkapasiteten, for alle hallidrettene. Ifølge tilbakemeldingene fra kommunene og fra Telemark Idrettskrets er behovet for anlegg innen turn og gymnastikk stort. Tilbakemeldingene fra kommunene er at flere av turnklubbene benytter seg av gymsaler og lignende til turnaktivitet. Slike anlegg er på ingen måte like egnet til slik aktivitet som en turnhall. En offentlig eid turnhall vil kunne benyttes av flere klubber i regionen og være til stor fordel for videreutviklingen av idretten Av alle sammenligningsregionene er den eneste som ikke har turnhall i sitt anleggsregister. Faktisk er det ingen basishall i Telemark som helhet. Gymnastikk og turnforbundet har spilt inn at de ønsker minimum fire slike anlegg i fylket, hvorav to av disse bør være lokalisert i sregionen. Dersom veksten innen turn skulle fortsette, vil behovet øke ytterligere. Om man i førsteomgang skulle sett på én turnhall, vil det naturligvis være debatt om lokasjonen. Turn er i mindre grad en idrett hvor man har tradisjoner for å dra langt for å trene. Trolig vil en plassering i Porsgrunn eller Skien være mest naturlig med tanke på både en sentral plassering og å gi et tilbud til flest mulig. Bamble (3,6 %) og Skien (2,9 %) er de kommunene med størst aktivitetsandel. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 91
23.9 Kampsport På lik linje med turn er kampsport klassifisert som en hallidrett i idrettsindeksen. Kampsport er også en idrett som har vært i en særdeles kraftig vekst i i perioden 2006-2015. Dette er uavhengig av aldersgruppe. På linje med turn benytter også de ulike kampsportsgrenene seg av lokaler som i mindre grad er egnet for denne aktiviteten. I den forbindelse har det tidligere vært spilt inn at det bør bygges et anlegg på Kjølnes. Det har imidlertid ikke skjedd noe i ettertid. Ifølge tilbakemeldingene fra Telemark Idrettskrets er det et stort behov for et kampsportsanlegg. Dersom veksten innen idretten fortsetter, vil dette behovet øke ytterligere. For både turn og kampsport ser altså anleggsdekningen ut til å være god, når man ser samlet på hallidrettene. Ved et nærmere blikk på idrettene er derimot ikke anleggstypene like godt egnet for disse idrettene. 23.10 Luftsport Skien er den eneste av kommunene i regionen med et tilgjengelig luftsportanlegg. Anleggsbehovet er med dette anlegget godt dekket. Dette skyldes i hovedsak at luftsport er en idrett med et begrenset antall utøvere. Eventuelle samarbeid knyttet til luftsport bør derfor ses i retning av den aktiviteten som foregår på Geiteryggen. 23.11 Fotball Bamble kommune har i dag regionens eneste fotballhall. Trolig er det ikke behov for flere slike i regionen, når man i tillegg tar hensyn til fotballhallen i Bø. Det kan dermed være en aktuell løsning å samarbeide om den allerede eksisterende hallen i Bamble. 23.12 Samarbeid på tvers av kommunene Ovenfor er det trukket frem ulike idretter hvor interkommunale samarbeid kan være aktuelle. Hovedtanken bak de presenterte idrettene er å se hvor kommunene kan benytte hverandres styrker, der egen kommune er svakere. Andre anlegg er det mer naturlig å samarbeide om på grunn av økonomiske forutsetninger og lignende. For enkelte idretter er slike samarbeid mindre naturlige. Eksempelvis er fotballanlegg et slikt tilfelle. Slike anlegg finnes det mange av, samt at de ulike anleggene hører til en klubb. Andre anlegg, som eksempelvis en turnhall, kan i større grad være aktuelle for flere klubber å benytte. Det vil naturligvis variere fra kommune til kommune hvilke samarbeid som er aktuelle. Idrettene presentert ovenfor er ment som forslag til områder som kommunene kan se nærmere på. Kommunene er imidlertid best egnet til å se sine egne behov og hvor disse kan løses interkommunalt. 92 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
24. Oppsummering På bakgrunn av vår erfaring med datagrunnlaget i Norsk idrettsindeks, vil vi her trekke fram noen interessante funn og analyser for sregionen. Dette er punkter som regionen og kommunene gjerne kan følge opp i videre strategiarbeid på idrettsfeltet. Noen av punktene er områder der vi ser behov for mer kunnskap. Vi finner 29 210 aktive innen idretten i sregionen. Aktivitetsandelen, som er antallet aktive delt på innbyggertallet, i sregionen er 18 % lavere enn landsgjennomsnittet og lavere enn de fleste regionene vi sammenligner med. Bare Sandefjord/Larviksregionen har en lavere aktivitetsandel. sregionen har særlig høy aktivitet innen skyting, orientering, sykkel og motorsport sammenlignet med resten av landet. Av de større idrettene som fotball, håndball og ski, er det en mindre aktivitetsandel i enn landet for øvrig. Vektløfting, svømming og annen ballsport er alle idretter hvor aktiviteten i sregionen er langt lavere enn i landet forøvrig. Ser vi på utvikling over tid, finner vi at aktivitetsandelen totalt sett har vært relativt stabil i perioden fra 2006 til 2015 i sregionen. Det er en liten nedgang fra 30 % til 29 %. Denne nedgangen er på 3 %. Dette er en mindre nedgang enn landet for øvrig, der tilsvarende tall er 8 %. Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen økt mer i sregionen enn på landsbasis. sregionen har hatt en økning på 12 % i perioden, mens landet for øvrig har hatt en økning på 3 %. I ungdomsgruppa (13-19 år) er den generelle trenden nedgang i aktiviteten. Nedgangen har vært noe svakere i sregionen enn på landsbasis. Vi finner en nedgang på 13 % for sregionen mot en 15 % nedgang på landsbasis i perioden 2006 til 2015. Anleggssituasjonen er relativt god sammenlignet med utvalgte regioner og landsgjennomsnittet. Målt i antall anleggspoeng per 1000 innbyggere ligger sregionen 8 % over landsgjennomsnittet. Av utvalgte regioner, skårer sregionen høyest av samtlige. Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at anleggssituasjonen i sregionen fortsatt ligger over sammenligningsregionene og landssnittet. Anleggspoeng per aktiv er 24 % over landsgjennomsnittet. Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i regionen, finner vi at noen av kommunene som hadde den høyeste aktiviteten, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Eierskapet i sregionen er unikt sammenlignet med de andre sammenligningsregionene. (Dette skyldes det store idrettslige eierskapet til anlegg). I eier idretten selv majoriteten av anleggene. Dette kan ha fordeler i form av dugnadsånd, ildsjeler og tilpasning. Videre kan det både ha positive og negative sider med tanke på det økonomiske og vedlikehold. På den negative siden er flere anlegg både tid- og ressurskrevende å ivareta. Dette kan ta noe av fokuset vekk fra selve idretten. Her vil et offentlig eierskap sørge for at idretten kan fokusere utelukkende på aktiviteten. Det offentlige eierskapet vil også kunne sørge for en mer robust økonomi, samtidig som at tilpasningen av anleggene kan være rettet mot flere klubber og idretter. Trolig kan et offentlig eierskap i visse tilfeller også kan ha et folkehelseperspektiv over seg. Bredden av anlegg innen de ulike idrettene er på samme nivå som i de andre regionene. Et stort idrettslig eierskap trenger dermed ikke å være synonymt med en mindre bredde. er den eneste av regionene som har et større idrettslig eierskap, enn et offentlig eierskap. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 93
Fotball: Idrettsregistreringen for 2016 viste at det i sregionen var 8285 aktive fotballspillere. Dette utgjør en aktivitetsandel på 7,0 % av det totale innbyggertallet i sregionen. Dette er likt med landsgjennomsnittet. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 3571 aktive barn. Dette er 37 % av alle barn i denne aldersgruppen, og er dermed lavere enn landsgjennomsnittet (5 %). Deltagelsen synker i aldersgruppen 13-19. Her finner vi drøye 2062 aktive i regionen. Dette utgjør en aktivitetsandel på 19 % av ungdommen på samme alder. Her ligger sregionen 16 % under landsgjennomsnittet. Dersom vi følger utviklingen i sregionen fra 2006 til 2015, ser vi at antall aktive har sunket med nesten 1000 utøvere i perioden. I barnefotballen har sregionen hatt en samlet nedgang i aktivitetsandelen på 1 %. sregionen har hatt en reduksjon i aktivitetsandelen blant ungdom på 26 %. Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere er i sregionen 19 % høyere enn landsgjennomsnittet. Når vi ser på anleggspoeng per aktive innen fotball for sregionen, finner vi at anleggssituasjonen fortsatt er bedre i sregionen enn de andre sammenligningsregionene. sregionen er 25 % bedre enn landsgjennomsnittet. Ski: I følge idrettsregistreringen for 2015 var det 2 265 aktive utøvere i kategorien ski i sregionen i 2015. Dette utgjør 2 % av befolkningen, en aktivitetsandel som er 39 % under landsgjennomsnittet. Når det gjelder utvikling i aktivitetsandelen har sregionen holdt seg relativt stabil. For aldergruppen 6-12 har det også vært en relativt stabil utvikling i skiaktiviteten, men med visse svingninger underveis. Aktivitetsandelen blant ungdom (13-19) har hatt en samlet vekst på 24 %, når vi ser perioden 2006 til 2015 under ett. Antall anleggspoeng per 1000 innbyggere innen ski viser at sregionen ligger 4 % over landsgjennomsnittet. Ser vi på anleggspoeng per aktiv, finner vi at sregionen ligger øverst av alle sammenligningsregionene, og er 93 % over landsgjennomsnittet. Hallidrett: sregionen har totalt sett relativt lav aktivitetsgrad innen hallidrettene. Både når det gjelder håndball, kampsport og annen ballsport, er aktivitetsandelen under landsgjennomsnittet. Innen håndball er aktivitetsandelen høyere enn landsgjennomsnittet. Turn, kampsport og håndball har hatt en god vekst de senere årene, spesielt blant barn. Anleggstettheten av haller per 1000 innbyggere i sregionen er 5 % over landsgjennomsnittet, og nest høyest blant utvalgte regioner. Også når vi legger aktiviteten til grunn, er anleggssituasjonen i sregionen godt over landsgjennomsnittet. Svømming: sregionen har 512 aktive svømmere. Dette utgjør 0,4 % av innbyggertallet, og aktivitetsandelen svømmere i sregionen ligger 69 % under landsgjennomsnittet. Blant barn i alderen 6-12 år er det 294 aktive svømmere, som tilsvarer at 3 % av barn i denne aldersgruppen er aktive svømmere, 66 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 65 aktive svømmere, en aktivitetsandel på 0,6 %. Dette er 64 % under landsgjennomsnittet. Anleggstettheten av svømmeanlegg per 1000 innbyggere i sregionen er nest høyest av sammenligningsregionene, men likevel under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er 40 % høyere enn sregionen. Når vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive svømmere, finner vi at sregionen kommer mye bedre ut av det enn sett opp mot innbyggertallet. sregionen har en bedre anleggsdekning og en relativt lav aktivitet, og har en nesten dobbelt så god anleggsdekning som landet for øvrig. Kommunene har ulike styrker og svakheter når det gjelder anleggsdekningen innenfor ulike idretter. I et samarbeidsperspektiv kan disse forbedres på tvers av kommunegrensene. Kort oppsummert har Siljan en styrke når det gjelder alpinanlegg og fotballanlegg, men kommunen har utfordringer forbundet med svømming og hallidrett. Drangedal er regionens beste innen kategorien ski. Kommunen har en god bredde i skianleggene og har også regionens eneste rulleskianlegg. På motsatt side har Drangedal utfordringer med svømme-, golf- og rideanlegg. Bamble har regionens eneste fotballhall, og har også flere flerbrukshaller. Kommunen har ingen ride- eller skøyteanlegg. Porsgrunn er 94 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
den eneste kommunen som kan tilby et helårsanlegg innen tennis og har også regionens eneste roanlegg. Porsgrunn har også det beste tilbudet rettet mot hestesporten. Golf, alpin og hoppbakker er imidlertid idretter hvor kommunen har svakheter knyttet til anlegg. Skien har en klar styrke innen motorsport med to anlegg, og flere baner med muligheter for ulike grener. Kommunen har også regionens eneste 18-hulls golfbane, ishall og hoppbakker med plastdekke. På motsatt side har kommunen ingen alpinanlegg og en sprengt kapasitet innen turn og gymnastikk. Kragerø har regionens eneste seilanlegg og har også en fullverdig kunststoffbane innen friidrett. Av svake sider finner vi anleggsdekningen innen idretter som skøyter, hest og motorsport. Samarbeid: Kommunene har flere anleggstyper hvor det kan være aktuelt med samarbeid på tvers av kommunegrensene. Dette gjelder i hovedsak de større anleggstypene. Hvor samarbeidene er aktuelle varierer med de ulike kommunenes styrker og svakheter, samt hvor kommunene mener et slikt samarbeid vil føre til aktivitet i befolkningen. Ut i fra statistikken og tilbakemeldingene fra kommunene og Telemark Idrettskrets er det særlig fire områder som peker seg ut. Disse er alpint, friidrett, motorsport og turn. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 95
25. Kart Over sidene som følger vil det presenteres kart over sregionen og de enkelte kommunene. Kartene inneholder markeringer over anlegg det vil være fornuftig å ha en form for samarbeid om, på tvers av kommunegrensene. Disse samarbeidene kan være med alt fra én til flere kommuner. Forslagene har sin bakgrunn i kommunenes styrker og svakheter angående anleggssituasjonen, idretter i vekst, anleggsdekningen per 1000 innbyggere og per aktive, og kommunenes innrapporterte behov. De innrapporterte behovene kan blant annet henge sammen med manglende anlegg, kapasitet og at enkelte idretter må benytte seg av uønskede typer anlegg. Kartene vil videre inneholde fargekodinger på disse anleggene. Fargekodingene kan deles inn i to typer anlegg: (a) allerede eksisterende anlegg det vil være fornuftig å samarbeide om, og (b) nye anlegg som kommunene kan samarbeide om. Den sistnevnte kategorien er anlegg som ikke er bygd, men som idrettsindeksen og/eller tilbakemeldingene fra kommunene indikerer et behov for. Tilbakemeldingene fra kommunene kom frem både ved tilbakemeldinger på mail og i løpet av møtene mellom kommunene, fylkeskommunen og Telemarksforsking. Plasseringen av fargekodene i kommunene er tilfeldig plassert. - Allerede eksisterende anlegg - Nye anlegg 25.1 Bamble kommune Figur 123: Forslag til anleggssamarbeid i Bamble kommune. I Bamble foreslås det samarbeid rundt den eksisterende fotballhallen. Denne kan være aktuell for samtlige av kommunene i. 96 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
25.2 Kragerø kommune Figur 124: Forslag til anleggssamarbeid i Kragerø kommune. I Kragerø foreslås det samarbeid rundt kunststoffbane for friidrett og seilanlegget. Førstnevnte er trolig mest aktuell for Drangedal kommune, mens seilanlegget er enestående i hele regionen og derfor aktuelt for samtlige kommuner. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 97
25.3 Drangedal kommune Figur 125: Forslag til anleggssamarbeid i Drangedal kommune. I Drangedal foreslås det samarbeid om både alpinsenteret og skiskytteranleggene. Førstnevnte vil i størst grad være aktuelle for Bamble og Kragerø, som begge er innenfor akseptabel reiseavstand til disse anleggene. 98 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
25.4 Porsgrunn Figur 126: Forslag til anleggssamarbeid i Porsgrunn kommune. I Porsgrunn foreslås det samarbeid om den allerede eksisterende tennishallen, roanlegget, ny friidrettshall og ny kampsporthall. Porsgrunn er den eneste kommunen i med tennishall. Dermed er kommunen den eneste som kan skilte med et helårstilbud innen tennis. Ut i fra antall aktive er det trolig ikke behov for flere slike anlegg i regionen. Anlegget kan være aktuelt for innbyggerne i flere av skommunene. Kommunen er også den eneste med et roanlegg og er derfor et naturlig samlingspunkt for denne idretten. sregionen har ingen friidrettshall, noe som går ut over helårstilbudet og attraktiviteten for denne idretten. Friidrett er ikke av de større idrettene i regionen, noe et helårstilbud kan bidra til å gjøre noe med. Kampsportanlegg er også fraværende i regionen. Idretten er i sterk vekst, noe et anlegg vil kunne legge til rette for å øke ytterligere. Kampsportanlegget og friidrettshallen kan alternativt plasseres i Skien. Det har imidlertid tidligere vært diskusjoner vedrørende disse anleggene i Porsgrunn. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 99
25.5 Skien Figur 127: Forslag til anleggssamarbeid i Skien kommune. Det foreslås samarbeid rundt hele seks anlegg i Skien. Av disse er det foreslått to nye anlegg. Det første anlegget er en turnhall. Som tidligere nevnt er det p.t. ingen slike anlegg i regionen. Turn er en idrett i sterk vekst, og turnklubbene må benytte seg av andre typer haller enn hva som er ønskelig. Kommunen har også uttrykt et sterkt behov for en turnhall. Gymnastikk- og turnforbundet har også kommet med et ønske om turnhaller i regionen. Rent lokaliseringsmessig er Porsgrunn også et reelt alternativ. Det andre nye anlegget som man kan samarbeide om er et rulleskianlegg. Dette er foreslått plassert ved en av tre lokasjoner (Jarseng, Gulset, Skien fritidspark). Drangedal har ett rulleskianlegg, noe som er det eneste av sitt slag i regionen. Rundt allerede eksisterende anlegg, er det foreslått samarbeid rundt fire av disse. Det første anlegget er innen luftsport. Anlegget på Geiteryggen er det eneste i regionen og tilfredsstiller anleggsbehovet innen denne kategorien. Det andre eksisterende anlegget er vannsportanlegget i Skien. Dette anlegget er det eneste av sitt slag i regionen. Hoppbakkene på Gulset er det tredje eksisterende anlegget kommunene i sregionen kan samarbeide om. Dette er de eneste hoppbakkene i regionen med plastdekke, noe som medfører at de kan benyttes på sommertid. Til slutt foreslås det et samarbeid rundt motorsportanlegget på Flittig. Dette er regionens største motorsportsenter. Her er det rallycrossbane, bilcrossbane, ATV- bane og offroadbane. Dette anlegget er i utvikling og trekkes frem som et mulig regionalt anlegg for Telemark, Buskerud og Vestfold. Motorsportsamarbeidet kan også involvere anlegget på Geiteryggen, samt anleggene i Siljan og Porsgrunn. 100 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen
25.6 Siljan Figur 128: Forslag til anleggssamarbeid i Siljan kommune. I Siljan foreslås det samarbeid rundt ett anlegg: alpinanlegget. Dette anlegget er, ved siden av alpinanlegget i Drangedal, det eneste alpinanlegget i regionen. Anlegget er også i kort avstand for både Porsgrunn og Skien. Et samarbeid mellom Siljan, Skien, Porsgrunn og Siljan idrettslag er en reell mulighet her. Dette forslaget har kommunen også selv spilt inn som en mulig løsning. Uten et samarbeid om videre drift er fremtiden til alpinanlegget usikker. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for 101
25.7 Figur 129: Forslag til anleggssamarbeid i sregionen. Totalt for sregionen foreslås det tolv samarbeid om allerede eksisterende anlegg. Videre legges det frem samarbeid om fire nye anlegg. 102 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater for sregionen