Status/oversikt utvikling av ikke-medikamentelle metoder Randi N Grøntvedt Prosjektleder FHF sin koordinering og informasjon av lakselus FoU
Dagens verktøykasse mot lakselus Strategisk og optimalisert bruk av legemidler Rensefisk Strukturelle tiltak Bruk av soner Synkronisert produksjon Brakklegging Biologisk kontroll Avl Påslagshemmende fôr Utvikling av ikke-medikamentell teknologi Mekanisk avlusing med vannstrøm og pumping Elektrisk strømpuls Avskjerming Andre Vaksine
Oppsummering lusemøtet 4.mars 2013. Til hvilken tid kan en forvente nye tiltak mot lus? GLAXUS (blåskjell) SKJERMING FÔR BOLAKS (ferskvann) VANN BIOMAR (Focus lice Q) HI (felle) STRØM OPTISK FLATSETSUND (spyler) FJOR FORSK SOGN (blåskjell) CTM LYNG (mekanisk) MEKANISK EWOS (robust) SKAMIK (mekanisk) BOTNGAARD (permaskjørt) BECK (optisk) EWOS (robust II) KYST- INKUBATOREN (ferskvann) AVL BLÅSKJELL RENSEFISK BIOMAR (Focus lice) CALANUS (planktonduk) EGERSUND G. (snorkel) AQUA GEN (avl) VI (vaksine) RENSEFISK SALMOBREED (avl) AKVAFUTURE (lukket pose) SFD/IRIS (strøm) OCEA (termisk) SKRETTING (helsefôr) SLRC (vaksine) 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Skjerming mot lus Planktonduk Permaskjørt Lukket pose Snorkel merd Undervannsfôring? Snorkel; Egersund Net, HI (CREATE)
Gennomsnittlig abundans 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 merd 5 Merd 8 Merd 11 Merd 4 Merd 7 Merd 10 Merd 6 Merd 9 Merd 12 10 meter skjørt 6 meter skjørt Uten skjørt
Mål: teste lusepåslag i merder med snorkel Fisk i snorkelmerd er forhindret fra å svømme i vannvolumet på 3-5 øverste meterne, men fyller svømmeblæren gjennom snorkelen. Snorkel Not Merd med snorkel Kontrollmerd
Mål: teste lusepåslag i merder med snorkel Fisk i snorkelmerd er forhindret fra å svømme i vannvolumet på 3-5 øverste meterne, men fyller svømmeblæren gjennom snorkelen. Snorkel Not Merd med snorkel Kontrollmerd
Mekanisk avlusning Flatsetsund avluser (vann) SkaMik AS (vann + faktor x) Ocea avluser (varmt vann) Thermal delousing system, Ocea
Flatsetsund avluser
Skamik AS OMS (oppdretternes miljøservice), Val videregående Bruk av vann og en faktor x Avsiling av vann og filtrering av vann i systemet Fisk slippes tørr ut i merd Skal utprøves i storskala nå i vår
Principle thermal delousing 1. Fish is pumped in. 2. Separation fish and water. 3. Cold water outlet. 4. The fish are flushed with warm water. 5. The fish are pumped with warm water in a v-shaped tube. 6. Solid water surface. 7. Separation warm water and fish. 8. Fish is pumped out. 9. Warm water is lead into a tank and reheated to correct temperature. 10. Treatment water is pumped back to treatment tube. 11
Prototype 2012 Reduced lifting height Less bending of tubes Bigger pipe dimension Increased heating capacity Isolated cabinet to prevent heat loss Fish in Fish out 12
Optisk avlusning Beck Engineering i samarbeid med: Marine Harvest SalMar Lerøy Laser mot lus
Elektrisk avlusning Skjørt av strømførende ledninger trekkes rundt hele merden/anlegget Elektronisk styringsskap sørger for at elektriske pulser sendes ut Systemet skal inaktivere lakselus så de ikke infiserer laks i merdene Småskala forsøk gjennomført Stor skala gjennomføres sommer/høst 2013
Biologiske og andre løsninger mot lus Avl Helsefôr Vaksine Felle Blåskjell Rensefisk Ferskvann?
Havforskningsinstituttet Vaksiner rettet imot komplekse dyr Problemer Erfaringer i flere andre dyregrupper som insekter, flått og lus tilsier at vaksineprosjekter er vanskelige Avanserte dyr med spesifikke strategier til å unngå immunsystemet hos verten Basert på detaljert viten om biologiske prosesser: fordøyelse, vekst og reproduksjon Utvikles ved bruk av avanserte molekylær biologiske metoder
Havforskningsinstituttet Global status Status per i dag i insekter: mange gode mål gener men lite kommersielle vaksiner Noen vaksiner i nematoder og flått Fiskelus: Lite pesticider tilgjengelig med effekt. Forsøk på kommersialisering av vaksine imot Caligus rogercresseyi Flaskehals: dyr, vanskelig forskning og konkurranse med pesticider (landdyr)
Hvor i lusen og hvilke skader? Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttet Status på lakselus NFR støttet prosjekter Oppstart av Salmon Lice Research Centre PrevenT Molekylær baserte delprosjekter fokusert på å produsere gode vaksine mål Tekniske resurser God tilgang på spesiel designet våtlabber Molekylærbiologiske resurser Genom (og annen sekvens data) Utviklet fler metoder til å teste vaksine mål
Havforskningsinstituttet Fremtidsutsikter Lakselusen har sirka 25.000 gener (og vi har sekvensen) Hvor lang tid? SLRC tester 300 kandidater ~3 år Testvaksiner 30 ~3 år 0-5 kommersielle vaksiner ~4 år
Oppsummering lusemøtet 4.mars 2013. Til hvilken tid kan en forvente nye tiltak mot lus? GLAXUS (blåskjell) SKJERMING FÔR BOLAKS (ferskvann) VANN BIOMAR (Focus lice Q) HI (felle) STRØM OPTISK FLATSETSUND (spyler) FJOR FORSK SOGN (blåskjell) CTM LYNG (mekanisk) MEKANISK EWOS (robust) SKAMIK (mekanisk) BOTNGAARD (permaskjørt) BECK (optisk) EWOS (robust II) KYST- INKUBATOREN (ferskvann) AVL BLÅSKJELL RENSEFISK BIOMAR (Focus lice) CALANUS (planktonduk) EGERSUND G. (snorkel) AQUA GEN (avl) VI (vaksine) RENSEFISK SALMOBREED (avl) AKVAFUTURE (lukket pose) SFD/IRIS (strøm) OCEA (termisk) SKRETTING (helsefôr) SLRC (vaksine) 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Grønne konsesjoner Randi N Grøntvedt Forsker
Bakgrunn for grønne konsesjoner Utvikling/videreutvikling av bedre tekniske/driftsmessige løsninger relatert til kontroll av lus og reduksjon av rømming Til beste for hele næringen «Læring for hele næringen» Effektmål, operasjonalisering og dokumentasjon?
Hva burde en grønn konsesjon bidra til? Effektmål: Strategi for kontroll av lus som innebærer ikke-medikamentelle tiltak mot lus Rensefisk, stor settefisk, avskjerming, nye teknologiske løsninger etc., og prosedyrer for bruk av ny teknologi Sikre metoder for å holde oversikt over lusepopulasjonen i det enkelte anlegg Liten legemiddelbruk Lave lusetall (dagens forskriftsfestet nivå) Operasjonalisering Grønne konsesjoner må kunne legges til problemområder for lus Inkorporering av grønt konsesjonsvolum på lokalitetsnivå Hel lokalitet Deler av lokalitet Kontroll på velferd og svinn Tilsyn må være målbart om konsesjonen fungerer etter hensikt
Dokumentasjon av grønne konsesjoner Må måles på den enkelte lokalitet Løpende dokumentasjon av lusetall og produksjonsparametre Kontroll av lusepopulasjon i det enkelte anlegg evalueres etter endt produksjon Åpenhet for næring, forvaltning og forskning læring for hele næringen
Andre viktige faktorer som vil bidra til økt bærekraft: Tiltak for å redusere svinn (krav til smoltkvalitet etc) Regional settefisk/flytting av fisk Veterinærinstituttet ønsker at dette kan innarbeides i kriteriene for tildeling av grønne konsesjoner
Noen tanker og spørsmål rundt forskriftsutkast Kriterier Gruppe A (Finnmark og Troms): Hvordan kan en teste/måle effekt av en ny teknologisk/biologisk metode mot lus i områder med lite lus? Burde det her vært knyttet inn andre kriterier enn lus? Kriterier Gruppe C (åpen gruppe) Gir ingen åpning til å videreutvikle dagens ikkemedikamentelle metoder mot lus, unntatt lukket produksjon
Noen spørsmål rundt konkrete effektkrav Effektkrav burde hovedsakelig ligge på betydelig mindre bruk av legemidler (med samme lusegrense som dagens) Bruk av legemidler i grønne konsesjoner bør da sammenlignes med konsesjoner innenfor område med tilsvarende smittepress. Hvordan dokumentere 0.25 eller 0.1 lus? Hva menes med utslipp av lus? Hvordan skal dette beregnes? Bør en tolke gruppe C som et virkemiddel for å fremme kortere produksjonstid i sjø? lukket produksjon, stor smolt, avskjerming i visse tider?