VIRKSOMHETSPLAN FOR GALGENES BARNEHAGE 2010-2014

VIRKSOMHETSPLAN FOR GALGENES BARNEHAGE 2010-2014 (oppdatert juni 2010) Galgenes barnehage Postboks 30 9790 Kjøllefjord 78498465

INNHOLDSFORTEGNELSE : 1. Lover og planverk virksomhetsplanen bygger på.3 Lov av 5.desember 2008 om formål for barnehagen 3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver..3 2. BARNEHAGEN SOM ORGANISASJON..4 Eier forhold..4 Administrativ tilknytning.4 Betaling 4 Budsjett 4 Bygningen.4-5 Ute/nærmiljø 5 Antall barnehageplasser, opptak og oppsigelse 5 Åpningstid og ferie...5-6 Miljørettet helsevern 6 Handlingsplaner...6 Annen praktisk opplysning..6-7 3. PEDAGOGISK GRUNNSYN, INNHOLD OG ORGANISERING.7 Pedagogisk grunnsyn..7-8 Fagområdene.....8-11 Mål for hverdagssituasjonene.11-12 Lek.13 Barns medvirkning.13-14 Sosial kompetanse.. 14-15 Barn og voksne fra andre kulturer.....15 Barn med spesielle behov....15 Språklig kompetanse.....16 Barnehagens satsningsområde...16 2

4. PLANER OG METODER FOR VURDERING...17 Planlegging..17 Dokumentasjon 17 Vurdering/ evaluering....17 Hva som skal evalueres....18 5. PERSONALET.. 18 Stillinger i barnehagen.....18 Personalsamarbeid og møtevirksomhet....19 Trivselsprosjektet...19 Galgenes barnehage har som mål at du skal møte voksne som.19-20 6. SAMARBEID MED FORELDRENE..20 Taushetsplikt...20 Samarbeidstiltak...20 Introduksjonssamtaler.. 21 Foreldresamtaler...21 Foreldremøter 21 Foreldrekaffe..21 Foreldrerådet.21 Samarbeidsutvalget....21-22 7. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER...22 Grunnskolen.22 Barnevernstjenesten..22 Helsestasjonen 23 PPT 23 Nærmiljøet 23 Basisteam...23 3

1. LOVER OG PLANVERK VIRKSOMHETSPLANEN BYGGER PÅ: Virksomhetsplanen er et dokument som gir langsiktige føringer for barnehagen. Den skal være et bindeledd mellom barnehagen og foreldrene og i samarbeidet mellom barnehagen, samarbeidsutvalget og eier. Den vil dessuten være et redskap for personalet ved å sikre sammenheng og progresjon i arbeidet. Den er for en 4 års periode, mens temaplanen/årsplanen gir oversikt over hva som vektlegges det enkelte år. Lov av 5.desember 2008 om formål for barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer og lokale forhold og rammebetingelser. En konkretisering av den enkelte barnehages arbeid skal nedfelles i årsplanen, som fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. 4

2. BARNEHAGEN SOM ORGANISASJON: Eierforhold: Galgens barnehage eies og drives av Lebesby kommune. Barnehagen driver i samsvar med Lov om barnehager, fastsatte forskrifter og retningslinjer fra Barneog familiedepartementer, kommunale vedtak og årsplan for barnehagen. Administrativ tilknytning: Barnehagen er administrativt underlagt oppvekstetaten. Betaling: Betaling skjer forskuddsvis hver måned til kommunekassereren etter satser bestemt av kommunestyret eks. kostpenger. Ved to måneders utestående betaling mister en plassen. I januar er det betalingsfritak på 4 uker. Kostpenger er ikke inntektsgivende for kommunen. Maten betales med fast beløp pr. måned, ut fra beregninger som vil dekke de reelle utgiftene. Ved alvorlig sykdom eller andre uforutsette hendelser kan det etter søknad gis mulighet for betalingsfritak, reduksjon eller permisjon. Opplysningene må dokumenteres og søknaden vil bli behandlet individuelt av adm. ved oppvekstetaten. Budsjett: Styrer jobber frem forslag til budsjett i lag med sektorleder. Budsjettet vedtas av kommunestyret i desember. Der vedtas også investeringsbudsjettet for de neste 4 årene. Styrer er ansvarlig for å følge opp at barnehagen holder sine budsjett rammer. Bygningen: Galgenes barnehage er en kommunal heldags barnehage. Barnehagen ble åpnet høsten 1977, med 2 avdelinger. Høsten 1989 ble barnehagen utvidet til en 4 avdelings barnehage. Avdelingene har et oppholdsrom, samt noen små rom for lek og hvile. Barnas netto leke- og oppholdsareal er 4,5 m2 pr. barn over 3 år og 6 m2 pr. barn under 3 år. I tillegg har vi kjøkken, personalfløy og inngang/glassgård. 5

Det settes opp vedlikeholdsplan, utvendig og innvendig for 4 år fremover. Små vedlikeholdsbehov gjøres underveis. Ute/ nærmiljø: Barnehagen ligger sentralt i Kjøllefjord. Nærmiljøet består av naturområder, bolighus og servicebedrifter. Dette miljøet er en av våre rikeste kilder til opplevelser, og vi bruker nærmiljøet med de ressurser som finnes i arbeidet med barna. Barnehagens utelekeplass ligger på 3 sider av bygningen med ulike lekeapparater tilpasset barn i alderen 1-6 år. Vi har asfalt på deler av fremsiden som brukes til blant annet sykling. På baksiden har vi en grillhytte som kan brukes gjennom hele året til bl.a. samlingsstund og måltid. Vi har også nær tilgang til akebakke, berg til å klatre i og sandbane/ fotballbane. Antall barnehageplasser, opptak og oppsigelse. I dag har vi 54 plasser for barn i alderen 1-6 år. På Harestua og Bjørnehiet har vi 18 plasser i alderen 1-3 år, og på Maurtua og Revehiet har vi 36 plasser i alderen 3-6 år. Styrer innstiller til opptak av barn, rådmannen foretar vedtak. Kommunens klagenemd er klageinstans. Oppholdstiden er 6 eller 9 timer pr. dag. Fulltids barnehageplass som er tildelt, innehas til den sies opp. 6 timers plass tildeles for barnehageåret. Søknadsfrist er 1.april og nytt barnehage år starter samtidig med skolen, mellom uke 34 og 35. Oppsigelsesfrist er på en måned med virkedato den 1. eller den 15. i hver måned. Det må meldes skriftlig til barnehagens styrer. Åpningstid og ferie: Barnehagens åpningstid er fra 06.45-16.00, 5 dager i uken, hele året. Barna må være i barnehagen før kl 10 dersom annet ikke er avtalt og hentes til kl 16.00. Det blir tatt ekstra betalt dersom oppholdstiden ikke overholdes. Vi har stengt alle helge- og høytidsdager, inkludert jul og nyttårsaften, samt 5 planleggingsdager pr. barnehage år. Onsdag før skjærtorsdag holder barnehagen åpent frem til 12.00. 6

Alle barna må ha minst 3 ukers sammenhengende ferie i løpet av et barnehage år. Personalet avvikler minimum tre uker av ferien i tidsrommet fra 1.juni og frem til nytt barnehage år starter. Pga dette vil foreldre og barn oppleve å møte på noen vikarer. Vi har flere dyktige vikarer og enkelte stiller trofast opp år etter år. Til tross for dette vil noen av barna oppleve sommermånedene som litt utfordrende, da de føler at den trygge rammen med stabile og kjente voksne er fraværende og at sine nærmeste venner har ferie. Vi forsøker å gjøre det beste ut at dette ved f. eks å fordele personalet, forberede barna og benytte nærmiljøet til turer. Skulle været tilsi det har vi vannlek eller badebasseng ute. Miljørettet helsevern: Det utarbeides internkontrollsystem for å sikre at Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler av 1995 innfris. Handlingsplaner: Det er utarbeidet handlingsplaner for barn som blir borte, ulykker, dødsfall og brann. Disse blir gjennomgått og evaluert ved oppstart av nytt barnehage år og ved nyansettelse av ansatte/ vikarer. Annen praktisk opplysning: Barna skal holdes hjemme dersom allmenntilstanden er dårlig. Hvis barnet blir syk i barnehagen, vil personalet kontakte foreldre/foresatte slik at de kan hente barnet. (husk å gi beskjed om endring av tlf nr.) Barn bør holdes hjemme ved symptomer og i 48 timer etter opphør av oppkast og diare. Barna skal ha skifteklær, tøfler og uteklær tilpasset årstid og værforholdene. Klærne bør merkes. Det gis ikke erstatning for bortkomne klær som ikke er merket. Vær oppmerksomme på at klær som brukes i barnehagen lett kan bli tilgriset og slitte. Finklær/ klær som foreldre er redde for bør ikke tas med. Fredagene er det bolledag og lekedag. Da kan barna ta med en leke hjemmefra. Barnehagen tar ikke ansvar for erstatning av disse lekene dersom de blir skadet/ødelagt. Barnehagen tar ikke ansvar for smykker, hår pynt, og lignende som tas med i barnehagen. 7

Det er ikke tillatt å kjøre opp til barnehagen. Det skal ikke parkeres på atkomstvei og biler skal stå på parkeringsplassen. Grunnen er at det hindrer trygg atkomst for andre barn og foreldre. Barnehagen har brød, pålegg, frukt og drikke til 2 måltider i løpet av dagen. I tillegg kan barna spise frokost før kl 8 dersom de har med egen matpakke. Vi markerer barnas bursdag med et valgfritt varmmåltid, sang, pakke og krone. Bursdagsinvitasjoner er private og skal ikke henges opp på barna plass. Vi legger vekt på å ha en fleksibel dagsrytme. Samtidig er det viktig med faste holdepunkter i hverdagen for tryggheten sin del. I løpet av året blir det arrangert brannøvelser som vi deltar aktivt i. Dette for at barna skal lære seg hva de skal gjøre ved en evt. brann. Foreldre som er tilstedet skal følge instrukser fra personalet, selv om det bare er en øvelse. 3. PEDAGOGISK GRUNNSYN, INNHOLD, OG ORGANISERING: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet (barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Pedagogisk grunnsyn: I en barnehage er det viktig å ha et felles utgangspunkt, et felles verdigrunnlag. En pedagogisk plattform er et slikt felles grunnlag som skal ligge til grunn for det vi gjør i barnehagen. Pedagogisk grunnsyn består av flere momenter. De viktigste er menneskesyn, læring og utvikling. Vårt grunnsyn preger alt arbeidet vi gjør i barnehagen. Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen ses i sammenheng med skolens virksomhet. Å se omsorg og oppdragelse, lek, hverdagsaktiviteter og læring i sammenheng, er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. De fleste barn vi møter i barnehagen bor i en familie som er med på å prege barnets utvikling. Barnet utvikles og modnes i et samspill med flere. Familien står sentralt, men også barnehagen, slekt, venner, massemedia, lokalmiljø m.m. er med på å 8

påvirke barnets utvikling. Foreldre og personalet er sammen oppdragere, og menneskesynet vårt påvirker våre holdninger til barnet. Vi overtar ideer, verdier, regler og normer fra foregående generasjon, som vi prøver å bringe videre- ofte noe forandret. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. De får grunnleggende og relevant kunnskap og innsikt gjennom dagliglivets hendelser i samvær, lek og strukturerte aktiviteter. Alle barn har utviklingsmuligheter. Barnet må gis mulighet til allsidig erfaring og opplevelse i samspill med andre. Dette er med på å danne grunnlag for videre utvikling. Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Barn trenger utfordringer, bli stilt krav til og de trenger å få hjelp underveis. Vi voksne må veilede, og være konsekvente for å hjelpe dem i utviklingsprosessen. Personalet i barnehagen har en viktig oppgave med å sosialisere barna til det samfunnet de skal ut i. Vi må forsøke å være gode forbilder slik at læringsprosessen blir best mulig. Fagområdene i rammeplanen: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) I rammeplan for barnehagen er det nevnt 7 fagområder som skal prege barnehagens virksomhet. I det daglige går disse inn i hverandre. Det kan være både i form av organiserte temaopplegg og ustrukturerte aktiviteter. Vi jobber på tvers av fagområdene i alt vi foretar oss gjennom den daglige aktiviteten i barnehagen. 9

1. Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Eksempler på innhold: God tilgang til bøker Formidling av eventyr, fortellinger, rim, regler og lignende ved samlingsstund og høytlesning. Samtaler med barna. Bevisstgjøring av stemmebruk. Bruke snakkepakken aktivt. 2. Kropp, bevegelse og helse: I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Eksempler på innhold: Oppmuntre barna til å kle på seg selv. Utvikle positive holdninger til allsidig bruk av kroppen ute, turer og friluftsliv. Lære barna gode kost og hygienevaner. 3. Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttykksformer som billedkunst, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Her må de voksne ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek, og skape tilstrekkelig rom for både voksenledede og barnestyrte aktiviteter. 10

Eksempler på innhold: Gi barna tilbud/ introdusere ulike formingsmateriell, verktøy og teknikker. Lære barna å bruke drama, musikk og forming for å bearbeide inntrykk. Gi barna erfaring med kunst og kultur. 4. Natur, miljø og teknikk: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og all slags vær. Ved å ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet og interesse ønsker vi å gi dem et bilde av naturens mangfold. Vi skal lære dem i å iaktta, eksperimentere og samtale om fenomener i den fysiske verden og gi dem erfaringer om hvordan teknikk brukes i lek og hverdagsliv. Eksempler på innhold: Se på endringer i naturen i forhold til årstidene. Gi barna opplevelser ute i ulikt vær. Temabasert kunnskap om f. eks dyr, fisk, fugler, insekter, natur, årstider og begynnende bærekraftlig utvikling, Konstruksjonslek. IKT 5. Etikk, religion og filosofi: Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Personalet skal fremme interesse og toleranse for andre kulturer, religioner og samfunn. Vi møter de små filosofenes spørsmål med åpenhet og respekt, og undrer sammen med dem. Eksempler på innhold: Markere merkedager, ta vare på tradisjoner. Jul og påskeforberedende tema. Innøve regler i barnehagen. Innføring av enkle konflikt løsende metoder. De voksne jobber for å være gode rollemodeller. 11

6. Nærmiljø og samfunn: Det skal legges vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Vi skal arbeide for at alle barn skal erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Eksempler på innhold: Turer/ aktiviteter i nærmiljøet. Temabaserte opplegg som f. eks Familien min, yrker, fiskeri, bondegårdstema osv. Solidaritetsbaserte tema som f. eks FORUT. 7. Antall, rom og form: Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. De tilegner seg gode anvendbare matematiske begreper mens de erfarer, utforsker og leker med form og mønster, samt erfarer ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Eksempler på innhold: Brettspill og databruk. Grunnleggende matematikk i hverdag og førskoleopplegg. Synliggjøring og bruk av tall og former i hverdagen. (f. eks kalender.) Hverdagssituasjoner: Barn lærer mye i hverdagssituasjonene. Vi legger derfor vekt på at kvaliteten på disse skal være god. For å sikre et best mulig læringsmiljø for barna, har vi formulert mål for hvordan vi skal jobbe i de ulike situasjonene. Levering: Barn og foreldre skal føle seg velkommen, få en fin start på dagen. Trygghet ved atskillelsen. God dialog. 12

Måltider: God hygiene. Næringsrik og innbydende met. Fine samtaler der alle får rom til å delta. Stell: Bevissthet om egen kropp og egne grenser. God hygiene. Trygghet ved bleieskift og pottetrening. Garderobesituasjon: Skape rammer som gir rom for mestringsfølelse, motorikk øvelser, fokus og tilstedeværelse. Utelek og turer: Skape positive holdninger til å være ute. Styrke inntrykk og opplevelses aspektet. Søvn/hvile: Dekke behovet for søvn og hvile. Innhente mer energi. Samlingsstund: Skape en arena som fremmer fellesskapsfølelse, konsentrasjon, selvhevdelse, faglig og sosial læring. Aktiviteter: Få erfaringer med ulikt materiell og oppleve at prosessen oftere er viktigere enn produktet. Fin- motoriske ferdigheter. Stimulere fantasien, kreativiteten og motoriske ferdigheter. Henting: Barna skal få avslutte sin aktivitet. Fin avslutning på dagen. Utveksle informasjon med foreldrene. 13

Lek: Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. (Rammeplanen, s.25) Litt om lek Leken er et mål i seg selv! Leken har egenverdi og er en viktig del av hverdagen vår. Lek skiller seg fra annen aktivitet ved at det er en spontan, frivillig, skapende prosess som er styrt av barnet selv. Barna må lære lekesignalene for å kunne utvikle rolleleken. I leken bruker barna sine opplevelser og observasjoner til å skape forståelse, og lære å mestre ferdigheter. Lek er en viktig læreprosess, og er med på å fremme en allsidig utvikling; språklig, fysisk, sosialt, emosjonelt og intellektuelt. Leken krever at barna bruker initiativ, fantasi, konsentrasjon og samarbeidsevne. For at disse læringsmulighetene skal kunne utnyttes konstruktivt, må vi arbeide for at barnas betingelser for lek blir de beste. Vi voksne må støtte barna i leken ved f. eks å bringe inn nytt materiale, ved å gå inn som deltager, eller ved å lede barnas aktivitet over i en ny virksomhet. I det den voksne tar initiativet blir leken en voksenstyrt aktivitet. De voksne har ansvaret for å gi barna rikelig med sanseinntrykk. Det er viktig at vi gir barna opplevelser som er spennende og intense nok til å sette i gang fantasien, og behovet for videre behandling av inntrykk. Likeså må vi gi barna tid til å starte opp, gjennomføre og avslutte sin lek. Barns medvirkning: Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns medvirkning. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) 14

Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. For å oppnå dette i Galgens barnehage trenger vi: Voksne som er smidige, tenker seg om, ikke svarer nei til barns forslag og ideer uten å gi en begrunnelse. Voksne som er mottakelige for endringer av planer når de synes det lar seg gjøre. Voksne som er lydhøre, viser at de er til stedet og tar imot barns innspill. Voksne som er tydelige og forsøker å være klare og bestemte på hva barn kan få innflytelse på og når det er voksne som må ta avgjørelser. Voksne som viser respekt, omhandler barn på en likeverdig måte og viser at ingen ideer eller ønsker er latterlige eller dumme. Voksne som tåler det uforutsigelige, tør å ta ting på sparket og tolererer at arbeidsdagen i barnehagen ikke blir som planlagt. Spontanitet! Voksne som er medforskere og medkonstruktører, gir barn ansvar og innflytelse slik at de får utforske omgivelsene og reflektere over de erfaringene de gjør. Sosial kompetanse: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. (Rammeplanen s. 27 og 28) 15

I Galgenes barnehage skal vi jobbe for at barna : Utvikler sosial handlingsdyktighet. Utvikler språk og kommunikasjonsevne. Er nysgjerrige og spørrende. Tør vise følelser. Er selvstendige. Har tro på seg selv. Viser medfølelse og respekterer andre. Kan ta andres perspektiv. Utvikler selvkontroll. Kan samarbeide. Viser omtenksomhet. Føler trygghet og trivsel. Får tid og rom til lek. Får lekekamerater. Føler glede ved egen og andres mestring. Barn og voksne fra andre kulturer: I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barna får en meningsfull oppvekst uavhengig av kultur og etisk bakgrunn. Barn med spesielle behov: Barnets forutsetninger og behov blir kartlagt i samarbeid med foreldre og ulike faginstanser som f. eks PPT, barnevern og helsestasjonen. Utefra dette vil hverdagsaktiviteter og miljø bli lagt til rette. Et godt foreldre- og faginstans arbeid er viktig i tilfeller med barn med spesielle behov. 16

Språklig kompetanse: Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplanen s. 29) I Galgenes barnehage jobber vi med språklig kompetanse på følgende måte: TRAS som observasjonsmetode for barn med språkvansker. (Tidlig registrering av språkutvikling) Snakkepakken og språksprell. Samtaler, samlingsstund, høytlesning/litteratur, spill, sang, regler, lek/samspill, dramatisering og lignende. Barnehagens satsningsområde: Barnehage året 2010/2011 skal Galgenes barnehage satse på området IKT i barnehagen Det er utarbeidet en prosjektplan som skal følges, dokumenteres og evalueres. Målet med prosjektet er: Vi vil la barn og voksne i Galgenes barnehage få innsikt i og erfaring med bruk av IKT som del av det pedagogiske opplegget. Delmål: Vi vil se på: Hvordan barna utvikler kunnskaper innen IKT. Hvordan dette påvirker sosialt samspill, lek og aktivitet i hverdagen. Observasjoner av forskjeller mellom gutter og jenter. 17

4. PLANER OG METODER FOR VURDERING: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metode og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. (Rammeplanen, s 47) Planlegging: Gjennom avdelingsvise periodeplaner og ukeplaner vil vi planlegge og synliggjøre vårt arbeid i forhold til rammeplanen og årsplanen. Vi planlegger ut fra barnas alder, forutsetninger og interesser. Vi setter oss konkrete mål, men ofte er prosessen viktigere enn produktet. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Dokumentasjon: Dokumentasjon skal bidra til at vi er en barnehage i utvikling. Vi dokumenterer bl.a. gjennom skriftlige evalueringer, bilder og formingsaktiviteter. Gjennom tema og metodiske opplegg skal det dokumenteres at barna får erfaring knyttet til de 7 fagområdene i rammeplanen og at vi jobber mot de mål som er fastsatt i rammeplanen og årsplanen. Dokumentasjon om enkelt barnets utvikling og trivsel synliggjøres gjennom observasjoner som legges i barnets mappe. Vi bruker TRAS som verktøy for dokumentasjon på barn med språkvansker. (Tidlig registrering av språkutvikling) Vurdering/ evaluering: Gjennom samtaler med barna, i personalgruppa, på personalmøter og avdelingsmøter vurderer vi vårt arbeid. Vi ønsker at foreldrene skal være med på å vurdere vårt arbeide. Vi tar alltid imot innspill, også på foreldremøter og i forbindelse med foreldresamtalene. Hensikten med vurdering i barnehagen er å finne ut i hvor stor grad gjennomføringen er i tråd med de målene/planene vi har satt oss. Det er viktig at vi er reflekterende til vårt eget arbeid. 18

Hva som skal evalueres: Barnegruppa og enkeltbarnets trivsel vurderes og observeres fortløpende. Enkeltbarnets trivsel og utvikling (fortløpende og minimum to ganger pr. barnehage år.) Tema (Etter hver samlingsstund og ved avslutning av hvert tema) Hverdagssituasjonene (1-2 ganger pr. år) Førskolen (Etter hver gjennomføring og ved barnehage årets slutt.) Temaplanen/årsplanen i forhold til fagområdene. (Ved avslutning av hvert barnehage år) Arbeidsmetoder og samarbeid på avdelingen. 5. PERSONALET: Stillinger i barnehagen: I Galgenes barnehage har vi ansatte til 4 avdelinger, styrer, vikarer, renholder, og i enkelte perioder er det ansatt ekstra ressurs for barn med spesielle behov. Vi har førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Flere av de ansatte har fordypning innen ulike områder. F. eks i organisasjon og ledelse, drama, utemiljø, kunst og håndverk og IKT. Styrer er den daglige pedagogiske og administrative leder i barnehagen. Han/hun er eiers representant, og skal ivareta barnehagens interesser. Styrer er den som tar endelige avgjørelser innad vedrørende barnehagens drift. Pedagogisk leder er ansvarlig for det daglige arbeidet på sin avdeling. Han/hun er ansvarlig for planlegging av den pedagogiske virksomheten som skal finne sted. Han/hun er også bindeleddet mellom avdelingspersonalet og styrer. Han/hun trer inn i styrers funksjon når styrer ikke er til stedet. Barn- og ungdomsarbeider/assistent skal under veiledning fra pedagogisk leder/styrer delta i planlegging og gjennomføring av det pedagogiske opplegget på avdelingen. De er ansvarlig for avdelingens drift når pedagogisk leder ikke er tilstedet. Vikarer går inn som en fullverdig assistent. Korttidsvikarene er naturligvis ikke oppdatert på situasjonene til hvert enkelt barn eller alt som skjer på avdelingen og i barnehagen. 19

Personalsamarbeid og intern møtevirksomhet: For å gi hverandre informasjon, styrke samarbeidet, og for å øke kompetansen er det viktig at det blir satt av tid til møter: Morgenmøter mellom styrer og en fra hver avdeling. Avdelingsmøter mellom ped.leder og assistenter. (annenhver uke) Samarbeidsmøter mellom avdelingene. (annenhver uke) Ped.leder møter mellom alle ped.lederne og styrer (hver 6.uke) Personalmøter. (Hver 6.uke) Planleggingsdager: Vi har 5 pr. barnehageår. Da er barnehagen stengt og hele personalgruppen samles til planlegging, evaluering, kompetanseheving og kurs. Hvert år skal det gjennomføres medarbeidersamtale mellom pedagogisk leder og assistent, og styrer- ansatte. Til dette er det utarbeidet en mal som brukes i forberedelsen og under samtalen. Trivselsprosjektet: I vår barnehage er det utarbeidet et trivselsprosjekt. (Tiltak for bedre trivsel) Dette prosjektet jevnlig blir dette gjennomgått og evaluert. (minst 1 gang hvert år) I prosjektet er det fokusert på hva hver ansatt kan gjøre for å forbedre sin egen og andres trivsel på jobb. F. eks vis respekt for andres arbeidsområder og vi går til nærmeste overordnede. Andre områder det blir fokusert på er gjennomgang/ oppdatering/ endring av felles regler, rullering av personalet hvert barnehage år og påvirkningskraften hver ansatt har. Galgenes barnehage har som mål at du skal møte voksne som: Viser anerkjennende holdning. Viser evne til innlevelse og følger barnas initiativ. Gir omsorg. Tar vare på barns opplevelser. Griper tak i barnas nysgjerrighet og undrer seg sammen med dem. Ser hvert barn som enkeltindivid. Engasjerer seg i og respekterer barns lek. Reflekterer og tenker over egen praksis. 20

Er opptatt av en barnehage i utvikling. Er opptatt av egen utvikling. Er trygge i sin voksenrolle og setter klare grenser. Behersker konflikthåndtering. 6. SAMARBEID MED FORELDRENE: Det er foreldrene som har ansvaret for barnets oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barnehage loven. Barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Vi ønsker alltid tilbakemelding og innspill fra foreldrene. Dette kan gjøres under den daglige kontakten eller under foreldresamtalene. Taushetsplikt: Personalet og samarbeidsutvalget har taushetsplikt vedrørende kjennskap til barn, familieforhold og personalforhold. Samarbeidstiltak: Godt samarbeid mellom barnehage og hjem forutsetter god kommunikasjon mellom partene. Vi forventer derfor at foreldrene gir oss all nødvendig informasjon som er til beste for barna, at de leser beskjeder i garderoben, planer og at de forbereder seg og deltar på foreldresamtaler og foreldremøter. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til et enkelt barn må ses i forhold til barnegruppen. Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Den daglige kontakten mellom foreldrene og oss i barnehagen er vår viktigste kilde til kommunikasjon. Det er derfor et mål for oss å møte barn og foreldre i garderoben om morgenen, og gi tilbakemelding om barnas hverdag i barnehagen om ettermiddagen. Informasjon til foreldre kan henges i garderoben eller deles direkte ut på barnas plass. Felles informasjon er f. eks: Foreldrekaffe invitasjon, evalueringer, ukeplan, månedsplaner, årsplan, virksomhetsplan m. m Informasjon fra foreldre noteres i beskjedbok på avdelingen. 21

Introduksjonssamtaler: Dette er et tilbud til nye foreldre, hvor de kan gi oss opplysninger om deres barn og hvor vi forteller litt om hva barnehagen står for og arbeider med. Introduksjonssamtaler kan også bli brukt når barna skifter avdeling. Foreldresamtaler: Disse holdes to ganger i året (oftere ved behov) Her forteller vi bl.a. om barnets utvikling og trivsel i barnehagen. Dette gir også foreldrene en mulighet til uforstyrret å fortelle om eget barn og om hvordan de oppfatter barnehagen. Foreldremøter: Noen uker etter oppstart av nytt barnehage år (og ellers ved behov) har vi foreldremøte som brukes til presentasjon av personalet, diskusjon rundt det pedagogiske arbeidet, til foredrag om aktuelle temaer, valg av representanter til foreldrerådet og informasjon fra styrer. Foreldrekaffe: Med jevne mellomrom blir det arrangert foreldrekaffe. Det er opp til hver avdeling hvor ofte de ønsker å ha, men vanligvis går det ca 6-8 uker mellom hver gang. Foreldrekaffen er et uformelt møte mellom barnehagen og foreldrene. Det blir enkel servering og ofte blir det vist bilder fra barnehage hverdagen, turer og lignende. Foreldrerådet: Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. De kan be om å få seg forelagt saker av foreldrenes forhold til barnehagen og de har rett til å uttale seg i slike saker før avgjørelse blir tatt. Ved avstemming gis det en stemme for hvert barn. Samarbeidsutvalget: Barnehagen skal ha et samarbeidsutvalg som består av 5 medlemmer: 2 representanter valgt av foreldrerådet. 2 representanter valgt av de ansatte ved barnehagen. 1 representant valgt av kommunen. 22

Representantene for foreldre og de ansatte velges for ett barnehage år av gangen. Styrer fungerer som samarbeidsutvalgets sekretær. Styrer har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ for foreldre, personale og eier, og skal ha ansvar for den alminnelige drift i nær kontakt med barnehagens styrer. Samarbeidsutvalgets oppgaver: Se til at barnehagen blir drevet innenfor Lov om barnehager, barnehagens vedtekter og budsjett. Behandle årsplan for barnehagens virksomhet. Legge fram forsalg til budsjett overfor eier, og legge fram årsregnskap. Uttale seg om endringer av vedtekter og om stillingsinstruks. Skal forelegges saker som er av viktighet for barnehagens virksomhet. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i slike saker før avgjørelse blir tatt. Samarbeidsutvalget skal be om foreldrerådets syn i saker som må anses som særdeles viktig for foreldrene. 7. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER: Grunnskolen: Det er blitt utarbeidet en rutineplan som skal sikre god overgang fra barnehage til skole. Planen omhandler samarbeidsmøter om barn med spesielle behov, innskriving, besøk på skolen og utveksling av informasjon om enkeltbarnet. En dag i uken har vi førskole for de barna som skal begynne på skolen til høsten. På førskolen jobbes det med skoleforberedende innføring i grunnleggende matematikk og bokstavlære. Barneverstjenesten: Alle ansatte i barnehager er i barnehage loven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgsvikt (Rammeplanen) 23

Helsestasjonen: Vi har et tverretatlig samarbeid med helsesøster. Helsestasjonen bidrar med råd og veiledning knyttet til blant annet smittevern, barnesykdommer og lignende. Pedagogisk psykologisk tjenestekontor (PPT): Den pedagogisk- psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. PPT besøker barnehagen etter ønske og behov. De ser på barnegruppa, personalet og samspillet mellom barn - barn, barn - voksne, voksne voksne. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen, må foreldrene gi samtykke. Foreldrene trekkes aktivt med i dette samarbeidet. Vi har et tverrfaglig samarbeid med PPT. Nærmiljøet: Fjell, fjære, boligområder, kai område, bibliotek, skole, sentrum og bedrift besøk. Omfanget av samarbeidet i nærmiljøet vil avhenge av det temaet som er i fokus på avdelingene. Forebyggende barne og ungdomsteam (FBU): For barn som opplever sin barndom vanskelig og konfliktfylt, må barnehagen være sitt ansvar bevisst ved å tilrettelegge for kompenserende tiltak. Tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser vil være viktig. Under FBU ligger følgende avdelinger: Helsesøster, PPT, barnevernet, psykiatrisk sykepleier, lege (ved behov), barnehage og skole. Dette teamet jobber forebyggende og tverrfaglig. Ved tillatelse fra foreldre kan det jobbes med enkeltbarn. 24