Rapporter 2/2010 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger
Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå, januar 2010 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN 978-82-537-7755-9 Trykt versjon ISBN 978-82-537-7756-6 Elektronisk versjon ISSN 0806-2056 Emne: 06 Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Forord Rapporten Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008, er utarbeidet på oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og bygger på tidligere utgivelser for årgangene 2002 til 2007. Siste utgitte rapport: http://www.ssb.no/emner/06/rapp_flyktn_arb/rapp_200853/ Rapporten er utarbeidet av rådgiver Bjørn Olsen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå 3
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Sammendrag I denne rapporten beskrives situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge pr. 4. kvartal 2008. Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen som helhet (der flyktninger inngår som undergruppe) og med hele befolkningen. En flyktning er definert som en person som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir i denne rapporten også regnet som flyktninger. Datagrunnlaget gjør at vi må begrense oss til de som bosatte seg i Norge etter 1986. I 4. kvartal 2008 var det i alt registrert 51 000 sysselsatte flyktninger (15 74 år) av de som ble bosatt etter 1986. Siden 4. kvartal 2007 har antall sysselsatte flyktninger økt med ca. 3 400, noe som gir en økning i andelen sysselsatte på 0,8 prosentpoeng. I innvandrergruppen totalt var det en økning på 0,9 prosentpoeng i denne perioden, mens sysselsettingsandelen var uendret i hele befolkningen. Dette var en langt svakere økning for alle grupper sammenliknet med økningen fra 2006 til 2007. Andelen sysselsatte blant flyktninger var i 4. kvartal 2008 på 54,7 prosent. I hele befolkningen var andelen sysselsatte på 71,6 prosent og i innvandrergruppen totalt, 64,2 prosent. Flyktninger fra Chile hadde høyest andel sysselsatte med 74,6 prosent og lå dermed over nivået i hele befolkningen. Dernest kom de fra Sri Lanka og Kroatia, begge grupper med en andel på litt over 70 prosent. Lavest andeler hadde flyktninger fra Somalia med 36 prosent sysselsatte og de fra Irak med 47,5 prosent. Ulik botid i Norge er noe av bakgrunnen for disse store forskjellene i sysselsetting. Blant flyktninger var andelen sysselsatte blant menn 59,2 og blant kvinner 49 prosent i 4. kvartal 2008. I hele befolkningen var disse tallene respektive 74,5 og 68,5 prosent. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Irak og Somalia var forskjellen mellom menns og kvinners sysselsettingsandel særlig stor. På den annen side forekommer det flyktninggrupper som er mer likestilte enn befolkningen totalt hva sysselsetting angår. Dette gjelder bl.a. de fra Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Iran, Etiopia, Vietnam og Chile. I 4. kvartal 2008 var 5 prosent av flyktningbefolkningen registrert arbeidsledig (målt i prosent av befolkningen 15 74 år). Dette var 0,3 prosentpoeng høyere enn 4. kvartal året før. I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,3 prosent (basert på befolkningen som nevner). Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 8,3 og 6,1 prosent. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Chile med henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent, noe som også ligger under gjennomsnittet for innvandrergruppen totalt som var på 3,1 prosent. Når vi legger sammen andel registrerte arbeidsledige og de på arbeidsmarkedstiltak, får vi en såkalt bruttoledighet som viser 7,9 prosent blant flyktninger mot 4,5 prosent blant innvandrere i alt. I hele befolkningen lå denne andelen på 1,7 prosent. Det var flyktninger fra Somalia som hadde den høyeste andelen bruttoledige med 13,4 prosent. Dernest kom gruppene fra Irak og Afghanistan med henholdsvis 9,5 og 8,5 prosent. Statistisk sentralbyrå 5
Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 Abstract This report describes the labour market situation for refugees settled in Norway in the 4th. quarter of 2008. The figures for the refugees are compared to the immigrant group as a whole (where refugees are included) and the entire Norwegian population. A refugee is defined as a person who is granted resident permit in Norway as a refugee or for humanitarian reasons. Family reunified with these refugees are also regarded as refugees in this report. The available data sources for this research limit the refugee population to those who settled in Norway after 1986. In the 4th quarter of 2008 a total of 51 000 refugees of the refugee population settled after 1986, were registered as employed. Since the 4th quarter of 2007, the number of emloyed refugees has increased with 3 400, which constituted a growth of 0.8 percentage points. Among immigrants as a whole, the growth was 0.9 percentage points during this period, while the rate of employment was unchanged in the whole population. The growth was much weaker compared to the growth from 2006 to 2007. A share of 54.7 per cent were employed among the refugees in the 4th quarter of 2008. In the entire Norwegian population 71.6 per cent were employed, and among the immigrant population in total, 64.2 per cent. Refugees from Chile had the highest employment rate at 74.6 per cent and thus surpass the level for the whole population. Also refugees from Croatia and Sri Lanka had a high level of employment at 70 per cent in each group. The lowest rates were recorded among refugees from Somalia and Iraq at 36 and 47.5 per cent respectively. Different duration of residence in Norway explain to some degree these differences in employment rates. Among refugees in total men had an employment rate of 59.2 per cent and women 49 per cent. For the entire population these figures were 74.5 and 68.5 per cent respectively. In the refugee groups from Afghanistan, Iraq and Somalia the differences in employement rates between men and women were particular large. On the other side, we find groups who have smaller gender differences than the population as a whole, as for instance those from Croatia, Bosnia-Herzegovina, Iran, Ethiopia, Vietnam and Chile. In the 4th. quarter of 2008, 5 per cent of the refugees were registered unemployed (as a percentage of the population 15-74 years of age), which was 0.3 percentage points higher than the rate in the corresponding quarter of the previous year. In the entire Norwegian population the unemployment rate was 1.3 per cent (when the population is used as denominator). Refugees from Somalia and Iraq had the highest rates at 8.3 and 6.1 per cent respectively. The lowest rates were recorded among immigrants from Bosnia-Herzegovina and Chile at 2.7 and 2.8 per cent respectively, slightly below the average among immigrants in total, at 3.1 per cent. The gross unemployment rate (registered unemployed and participants in ordinary labour market schemes put together) was 7.9 per cent among refugees versus 4.5 per cent among immgrants in total in the 4th quarter of 2008. In the Norwegian population as a whole, the gross unemployment rate was 1.7 per cent. Refugees from Somalia had the highest gross unemployment rate at 13.4 per cent. Then, in the next place we find rates at 9.5 and 8.5 among refugees from Iraq and Afghanistan. 6 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 5 Abstract... 6 1. Innledning... 8 1.1. Aldersavgrensningen... 8 1.2. Definisjon av flyktning... 8 1.3. Omfang på statistikken... 8 1.4. Datagrunnlag... 8 1.5. Om vurdering av tallmaterialet... 8 2. Befolkningstall... 10 2.1. Flyktninger fordelt etter bosettingskull... 11 2.2. Flyktninger fordelt etter alder og kjønn... 11 3. Sysselsetting... 13 3.1. Sysselsettingsprosenter etter bosettingsår (flyktningkull)... 13 3.2. Sysselsettingsprosenter etter fødeland.... 14 3.3. Sysselsettingsprosenter etter kjønn... 15 3.4. Sysselsettingsprosenter etter alder.... 16 3.5. Sysselsettingen i fylkene... 17 3.6. Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe.... 18 3.7. Sysselsatte etter arbeidstid... 19 4. Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak... 20 4.1. Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland... 20 4.2. Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak... 20 4.3. Helt arbeidsledige og på tiltak ("bruttoledighet")... 21 Vedlegg A: Tabeller... 23 Figur- og tabellregister... 30 Statistisk sentralbyrå 7
Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 1. Innledning 1.1. Aldersavgrensningen I denne rapporten presenteres arbeidsmarkedsstatistikk for flyktninger som var bosatt i Norge pr. 4. kvartal (november) 2008. Statistikken gjelder flyktninger registrert som sysselsatte, helt arbeidsledige eller som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Som sysselsatt regnes både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Nedre aldersgrense er 15 år og den øvre er 74 år. Også i den generelle omtalen av bosatte flyktninger baserer vi oss på denne aldersavgrensningen. 1.2. Definisjon av flyktning En flyktning er i denne statistikken definert som en person som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir også regnet som flyktninger. Med flyktningkull mener vi flyktninger som ble bosatt i en kommune i en gitt periode. 1.3. Omfang på statistikken Statistikken over flyktninger omfatter de som var registrert som bosatt i Norge pr. november 2008 (uke 47), og som hadde vedtak om bosetting i en kommune i perioden 1987-2008. 1.4. Datagrunnlag Sysselsatte: Den foreliggende rapporten baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som publiseres årlig på SSBs internettsider. I tillegg til NAVs Arbeidstakerregister omfatter datagrunnlaget også selvstendig næringsdrivende som hentes inn via Selvangivelsesregisteret. Dessuten innsamles opplysninger om mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret, fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. I tillegg er også vernepliktige og sivilarbeidere inkludert som sysselsatte i statistikkgrunnlaget. Registrerte helt arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak bygger på data fra NAVs register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Opplysningene om hvem som er flyktninger er hentet fra Utlendingsdirekoratets Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Opplysningene om fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. 1.5. Om vurdering av tallmaterialet Sammenligning av flyktninger med innvandrere i alt og alle bosatte I denne rapporten gjør vi enkelte sammenligninger mellom flyktninger og innvandrere i alt og hele befolkningen i alderen 15-74 år. Statistikken over innvandrere omfatter alle som er definert som innvandrer, dvs. personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre uavhengig av hvilket tidspunkt man bosatte seg i Norge. Dette betyr at alle innvandrere registrert i Folkeregisteret i den aktuelle aldersgruppen er med i datagrunnlaget, mens bare en gruppe av flyktningene, dvs. de som ble bosatt i en kommune en gang mellom 1987 og 2008, er inkludert. Dette medfører at man ikke uten videre kan sammenligne tallene for flyktninger med tallene for innvandrere i alt. Det er sannsynlig at flyktningene som ble bosatt før 1987, i gjennomsnitt har en lavere arbeidsledighetsog tiltaksprosent og en høyere sysselsettingsandel enn de som ble bosatt de senere 8 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 årene. Dette betyr at statistikken som her presenteres, ikke gir et fullstendig bilde av arbeidsmarkedssituasjonen for alle flyktninger som er bosatt i Norge. Konsekvenser av at enkelte grupper omfatter svært få personer En del sysselsettings-, arbeidsledighets- og tiltaksprosenter er beregnet for svært små grupper i enkelte av tabellene, noe som kan gi stor variasjon fra år til år. Særtrekk ved flyktningene og ved statistikken som er utarbeidet i. Mange flyktninger, spesielt de nyankomne, er i den første tilpasningsfasen til det norske samfunn. I denne fasen er mange beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger som innebærer norskopplæring og samfunnskunnskap med inntil to års varighet. Denne aktiviteten inngår foreløpig ikke i de dataregisterne som ligger til grunn for denne rapporten. En relativt stor andel av flyktningene deltar også på ulike arbeidsmarkedstiltak, da flyktningene er en prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken. De gis derfor fortrinnsrett til enkelte tilrettelagte tiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet. Denne aktiviteten dekkes som nevnt av dataregistre fra NAV. ii. Beregningen av botid for flyktninger i denne rapporten er ulik beregningen av botid for innvandrere i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken. Flyktningene er fordelt i kull etter hvilket år de ble bosatt i en kommune. I den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere beregnes botid fra første registrerte oppholdsdato i Norge. Denne datoen vil representere et tidligere tidspunkt enn den datoen flyktningene bosetter seg i en kommune. En del flyktninger (i hovedsak asylsøkere) har vært på statlig mottak i tiden før de ble bosatt i en kommune, mens andre flyktninger (i hovedsak overføringsflyktninger og familiegjenforeninger til disse) er blitt bosatt direkte i en kommune. Som en følge av dette har en del flyktninger en viss botid i Norge som ikke er registrert i statistikken, og denne botiden kan variere mellom flyktninggruppene. En flyktning med ett års beregnet botid i denne statistikken kan derfor være registrert med for eksempel to års botid i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere. Statistisk sentralbyrå 9
Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 2. Befolkningstall Antall flyktninger i alderen 15-74 år bosatt i en norsk kommune i årene etter 1986 utgjorde 93 266 personer i 4. kvartal 2008. Dette er en økning på 4 955 personer i forhold til året før, noe som tilsvarer en vekst på 5,6 prosent. Av de større flyktninggruppene var det de fra Afghanistan som hadde størst økning med 10,4 prosent, dvs. 483 personer (tabell 2.1). Dernest kom den somaliske gruppen med en økning på 7 prosent, dvs. 779 personer. Den irakiske gruppen økte med 6,5 prosent, noe som utgjorde en vekst på 834 personer. Blant de andre, litt mindre flyktninggruppene økte antall bosatte fra Eritrea med 28,6 prosent, dvs. 386 personer i denne perioden. Foruten økt innvandring kan også vekst i flyktningpopulasjonen fra 15 til 74 år framkomme gjennom aldersforskyvninger ved at det eldste fødselskullet går ut av denne populasjonen og et nytt, større fødselskull trer inn som det yngste. For øvrig har også redusert dødelighet og utvandring betydning for disse tallene. I nesten alle grupper i tabell 2.1 finner vi en viss økning, med unntak for de mest etablerte gruppene som f. eks. de fra Vietnam og Chile der gruppestørrelsen var uendret. Flyktningene fra Irak utgjør nå den største gruppen av flyktninger i alderen 15 til 74 år bosatt i Norge etter 1986. Denne gruppen bestod av 13 654 bosatte personer i 4. kvartal 2008. Flyktninger fra Somalia er den nest største gruppen, bestående av i alt 11 855 bosatte. Ellers utgjør flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Iran relativt store grupper med henholdsvis 10 688 og 9 011 bosatte. I den bosniske gruppen har det imidlertid bare vært en marginal økning det siste året. Totalt var det 10 nasjonaliteter som hver hadde mer enn 2000 bosatte flyktninger her i landet. Disse utgjorde 77 prosent av alle flyktninger i alderen 15 til 74 år som har bosatt seg i en kommune etter 1986. I 4. kvartal 2008 utgjorde flyktningpopulasjonen bosatt etter 1986, ca. 25 prosent av antall innvandrere i alderen 15-74 år i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i samme alder var på 2,6 prosent. Tabell 2.1. Flyktninger i alderen 15-74 år bosatt i årene 1987-2008 etter utvalgte fødeland 4 kvartal 2007 og 2008 2007 2008 Endringer Prosentvis endring I alt... 88 311 93 266 4 955 5,6 Av dette: Irak... 12 820 13 654 834 6,5 Somalia... 11 076 11 855 779 7,0 Bosnia-Hercegovina... 10 625 10 688 63 0,6 Iran... 8 827 9 011 184 2,1 Kosovo... 5 964 6 298 334 5,6 Vietnam... 5 154 5 154 0 0,0 Afghanistan... 4 642 5 125 483 10,4 Sri Lanka... 4 065 4 132 67 1,6 Chile... 3 037 3 037 0 0,0 Russland... 2 446 2 665 219 9,0 Etiopia... 1 744 1 934 190 10,9 Eritrea... 1 349 1 735 386 28,6 Tyrkia... 1 421 1 432 11 0,8 Kroatia... 1 354 1 390 36 2,7 Zaire... 949 1 045 96 10,1 Makedonia... 724 737 13 1,8 Libanon... 708 728 20 2,8 Syria... 671 715 44 6,6 Pakistan... 688 703 15 2,2 Sudan... 505 542 37 7,3 Serbia... 463 488 25 5,4 10 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Tabell 2.2. Flyktninger 15-74 år etter bosettingskull og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2008 Av dette: I alt Bosnia- Hercegovina Kosovo Somalia Afghanistan Sri Lanka Irak Iran Vietnam Chile I alt... 93 266 10 688 6 298 11 855 5 125 4 132 13 654 9 011 5 154 3 037 1987-1988... 8 280 6 242 223 35 970 240 2 029 1 150 1 775 1989-1990... 8 883 29 218 660 108 941 320 1 723 1 777 921 1991-1992... 6 823 33 297 798 67 766 870 982 1 355 105 1993-1994... 12 425 7 073 1 453 804 14 356 501 381 552 101 1995-1996... 6 528 2 402 1 272 546 11 348 607 356 163 48 1997-1998... 4 604 342 186 845 96 232 1 191 904 83 25 1999-2000... 10 267 489 838 1 604 473 168 3 606 695 6 27 2001-2002... 12 109 206 1 003 2 114 1 505 156 3 512 1 010 6 28 2003-2004... 9 631 74 361 2 006 1 502 53 1 128 583 11 5 2005-2006... 6 930 25 224 1 136 755 39 742 163 39 1 2007-2008... 6 786 9 204 1 119 559 103 937 185 12 1 I alt... 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1987-1988... 8,9 0,1 3,8 1,9 0,7 23,5 1,8 22,5 22,3 58,5 1989-1990... 9,5 0,3 3,5 5,6 2,1 22,8 2,3 19,1 34,5 30,3 1991-1992... 7,3 0,3 4,7 6,7 1,3 18,5 6,4 10,9 26,3 3,5 1993-1994... 13,3 66,2 23,1 6,8 0,3 8,6 3,7 4,2 10,7 3,3 1995-1996... 7,0 22,5 20,2 4,6 0,2 8,4 4,5 4,0 3,2 1,6 1997-1998... 4,9 3,2 3,0 7,1 1,9 5,6 8,7 10,0 1,6 0,8 1999-2000... 11,0 4,6 13,3 13,5 9,2 4,1 26,4 7,7 0,1 0,9 2001-2002... 13,0 1,9 15,9 17,8 29,4 3,8 25,7 11,2 0,1 0,9 2003-2004... 10,3 0,7 5,7 16,9 29,3 1,3 8,3 6,5 0,2 0,2 2005-2006... 7,4 0,2 3,6 9,6 14,7 0,9 5,4 1,8 0,8 0,0 2007-2008... 7,3 0,1 3,2 9,4 10,9 2,5 6,9 2,1 0,2 0,0 2.1. Flyktninger fordelt etter bosettingskull I tabell 2.2 har vi gruppert de største nasjonalitetene etter toårige bosettingskull. På den måten framkommer de ulike gruppenes fordeling etter botid i Norge. Den mest etablerte flyktninggruppen her i landet i vår populasjon av bosatte etter 1986, er de fra Chile, der 92,5 prosent var bosatt før 1993. Gruppen fra Vietnam hører også med til de mer etablerte flyktningene her i landet. Til sammen hadde en andel på 83 prosent i denne gruppen bosatt seg før 1993. Også flyktninger fra Sri Lanka har en forholdsvis stor konsentrasjon rundt de tidligste bosettingskullene fra 1986 til og med 1992 der 65 prosent befinner seg. Majoriteten i disse gruppene har følgelig en botid på 16 år eller mer pr. november 2008. Går vi til den andre enden av bosettingsskalaen, finner vi hele 84 prosent av flyktningene fra Afghanistan bosatt etter år 2000. Når det gjelder den største flyktninggruppen, dvs. de fra Irak, ble 46 prosent i denne gruppen bosatt i samme periode. Blant flyktninger fra Somalia hadde en andel på 54 prosent bosatt seg etter år 2000. Flyktninggruppen fra Balkan befinner seg i en mellomliggende posisjon mht. bosettingsperiode. Den største gruppen her, de fra Bosnia-Hercegovina, er særlig konsentrert rundt kullene fra 1993 til 1996 da hele 89 prosent bosatte seg i Norge. Flyktningene fra Kosovo har en litt større spredning i så henseende, i det 43 prosent bosatte seg i samme periode. Noen år senere, dvs. i perioden 1999-2002, finner vi også en viss bosettingskonsentrasjon i denne gruppen da en andel på 29 prosent bosatte seg. 2.2. Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Flyktningbefolkningen har en noe avvikende sammensetning mht. alder og kjønn i forhold til den totale norske befolkning i alderen 15-74 år. Ser vi først på aldersfordelingen (figur 2.1), har flyktningene markant høyere andeler i de to yngste aldersgruppene under 40 år i forhold til befolkningen som helhet, henholdsvis 62 mot 45 prosent. Det er særlig gruppen mellom 25 og 39 år som er den største blant flyktninger med en andel på nærmere 38 prosent mot 28 prosent i hele befolkningen. Personer i den eldste aldersgruppen utgjorde derimot bare 8 prosent Statistisk sentralbyrå 11
Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 blant flyktninger, mens denne andelen i hele befolkningen var nesten fire ganger så høy, dvs. 26 prosent. Figur 2.1. 40 35 30 Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen (bosatt etter 1986) 15-74 år etter alder. Prosent. 4. kvartal 2008 15-24 år 25-39 år 40-54 år 55-74 år 25 20 15 10 5 0 Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Fordelingen på kjønn (tabell 2.3) viser en klar overvekt av menn i flyktningbefolkningen. Mens andelen menn og kvinner i hele befolkningen var noenlunde lik, dvs. 50,7 kontra 49,3 prosent, var fordelingen blant flyktninger totalt på 55,6 og 44,4 prosent. Ser vi på aldersfordelingene, var det særlig stor mannsdominans blant flyktninger i aldersgruppen 40 til 54 år med nesten 60 prosent menn og 40 prosent kvinner. Tabell 2.3. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen (bosatt etter 1986) etter kjønn og alder 15-74 år. 4. kvartal 2008 Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt... 3 528 788 1 790 030 1 738 758 93 266 51 863 41 403 15-24 år... 612 930 313 826 299 104 22 598 12 160 10 438 25-39 år... 984 838 502 121 482 717 35 129 18 954 16 175 40-54 år... 1 001 476 513 103 488 373 28 179 16 807 11 372 55-74 år... 929 544 460 980 468 564 7 360 3 942 3 418 I alt... 100,0 50,7 49,3 100,0 55,6 44,4 15-24 år... 100,0 51,2 48,8 100,0 53,8 46,2 25-39 år... 100,0 51,0 49,0 100,0 54,0 46,0 40-54 år... 100,0 51,2 48,8 100,0 59,6 40,4 55-74 år... 100,0 49,6 50,4 100,0 53,6 46,4 12 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 3. Sysselsetting Litt over 51 000 flyktninger bosatt etter 1986 var registrert som sysselsatte i 4. kvartal 2008. Disse utgjorde 54,7 prosent av alle flyktninger bosatt etter 1986. Siden 4. kvartal året før har antall sysselsatte i denne gruppen økt med ca. 3 400 og andelen sysselsatte steget med 0,8 prosentpoeng. Dette er en mye svakere vekst enn i perioden 2006 til 2007 da andelen sysselsatte flyktninger gikk opp med 3,2 prosentpoeng. I hele befolkningen lå sysselsettingen på 71,6 prosent i 4. kvartal 2008 og blant innvandrere i alt på 64,2 prosent. I sistnevnte gruppe var det en økning i andel sysselsatte på 0,9 prosentpoeng i forhold til året før, mens sysselsettingen i hele befolkningen var uendret (tabell 3.1). Av de 54,7 prosent sysselsatte flyktningene utgjorde selvstendig næringsdrivende 2,2 prosentpoeng. I hele befolkningen var denne andelen 4,9 prosent og blant innvandrere totalt, 3,7 prosent. Blant flyktningene var det de fra Iran og Vietnam som hadde høyeste andeler selvstendig næringsdrivende med henholdsvis 4,5 og 3,9 prosent (vedleggstabell A1 gir mer detaljerte tall om lønnstakere og selvstendige). Flyktninger fra Chile hadde høyest andel sysselsatte med 74,6 prosent og ligger følgelig over nivået i hele befolkningen. Ellers finner vi høye sysselsettingsandeler blant de fra Sri Lanka og Kroatia på litt over 70 prosent i begge grupper. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte, med om lag 36 prosent. Den største flyktninggruppen, dvs. de fra Irak, lå også relativt lavt med 47,5 prosent. Tabell 3.1 Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger bosatt etter 1986. Etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen 15-74 år i hver gruppe. 4. kvartal 2007 og 2008 2007 2008 2007 2008 Endring i prosentpoeng Sysselsatte i hele befolkningen... 2484002 2525000 71,6 71,6 0,0 Sysselsatte innvandrere i alt... 213 144 241 036 63,3 64,2 0,9 Av dette: Sysselsatte flyktninger i alt... 47 635 51 033 53,9 54,7 0,8 Av dette: Irak... 5 874 6 481 45,8 47,5 1,7 Somalia... 3 942 4 252 35,6 35,9 0,3 Bosnia-Hercegovina... 6 943 7 061 65,3 66,1 0,8 Iran... 5 151 5 356 58,4 59,4 1,0 Kosovo... 3 497 3 715 58,6 59,0 0,4 Vietnam... 3 322 3 336 64,5 64,7 0,2 Afghanistan... 2 407 2 715 51,9 53,0 1,1 Sri Lanka... 2 866 2 923 70,5 70,7 0,2 Chile... 2 224 2 266 73,2 74,6 1,4 Russland... 1 097 1 278 44,8 48,0 3,2 Etiopia... 1 123 1 252 64,4 64,7 0,3 Eritrea... 782 943 58,0 54,4-3,6 Tyrkia... 820 795 57,7 55,5-2,2 Kroatia... 963 982 71,1 70,6-0,5 Zaire... 347 447 36,6 42,8 6,2 Makedonia... 418 453 57,7 61,5 3,8 Libanon... 300 314 42,4 43,1 0,7 Syria... 275 317 41,0 44,3 3,3 Pakistan... 347 376 50,4 53,5 3,1 3.1. Sysselsettingsprosenter etter bosettingsår (flyktningkull) Tabell 3.2 som belyser sysselsettingsprosenten i flyktninggruppen totalt etter bosettingsår, viser en stigende tendens i den nåværende sysselsettingen (dvs. pr. november 2008) når man beveger seg tilbake i tid mht. flyktningenes bosetting. Vi finner lavest sysselsetting blant de nylig bosatte. Dette er et utslag av at disse gruppene befinner seg i en tilpasningsfase til det norske samfunn og i hovedsak er beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger med bl.a. språkopplæring Statistisk sentralbyrå 13
Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 og samfunnskunnskap (i regi av kommunene) og ellers diverse kvalifiseringstiltak (i regi av NAV). De vil følgelig ha en større andel ikke-sysselsatte enn andre mer etablerte grupper. De som bosatte seg på slutten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, representerer på den annen side de mest etablerte gruppene og ligger klart høyest mht. sysselsetting. Men sammenhengen mellom botid og sysselsetting er ikke helt entydig. Gruppen som bosatte seg i 1994 hadde i 4. kvartal 2008 en sysselsetting på nesten 66 prosent som er omtrent på nivå med de mest etablerte flyktninggruppen bosatt i 1987 og 1988. I hovedsak dreier dette seg om flyktninger fra Bosnia-Hercegovina som ser ut til å ha fått lettere innpass på arbeidsmarkedet enn andre grupper. Dette kan skyldes utdanningsressursene i denne gruppen og eventuelt den "nasjonale dugnad" som kommunene ble oppfordret til av sentrale myndigheter da denne relativt store gruppen krigsflyktninger ankom Norge på midten av 1990 - tallet. De har også hatt konjunkturene på sin side hvis de ble aktive jobbsøkere for fullt to, tre år etter ankomsten til Norge. Også flyktningkullene for årene 1996 til 1998 bryter med lineariteten ved at de har lavere sysselsetting enn kullene som bosatte seg i årene 1999 til 2001. Dette kan skyldes tilfeldige sammensetningseffekter, i og med at flyktningkullene fra 1996 og 1998 er blant de minste i denne populasjoen. De utgjør til sammen 6 570 flyktninger, hvorav ca. 40 prosent har bakgrunn fra Irak eller Somalia. Et viktig moment er imidlertid at disse kullene etter noen år med norskopplæring og eventuell utdanning/yrkeskvalifisering først ble arbeidssøkere i en periode med økende ledighet og dermed kan ha hatt større problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet enn senere kull som begynte å søke arbeid under en gryende høykonjunktur. Tabell 3.2. Flyktninger 15-74 år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt innen hvert bosettingskull. 4. kvartal 2007 og 2008 Prosent 2007 2008 2007 2008 I alt... 47 635 51 033 53,9 54,7 Bosatt: 1987... 2 590 2 590 66,7 67,1 1988... 2 867 2 893 64,8 65,5 1989... 3 147 3 115 63,6 63,1 1990... 2 452 2 486 61,8 62,9 1991... 2 118 2 124 60,3 60,7 1992... 1 903 1 981 57,1 59,6 1993... 1 494 1 558 54,7 56,4 1994... 6 280 6 363 66,0 65,9 1995... 2 538 2 631 56,8 57,6 1996... 1 023 1 022 52,6 52,0 1997... 1 012 1 050 47,7 48,7 1998... 1 191 1 260 49,3 51,4 1999... 2 697 2 845 53,8 55,6 2000... 2 797 2 914 55,3 56,6 2001... 2 927 3 040 52,2 52,8 2002... 2 953 3 222 48,0 50,7 2003... 2 569 2 828 50,9 54,7 2004... 2 314 2 462 52,8 55,2 2005... 1 380 1 687 41,3 49,5 2006... 879 1 281 25,8 36,4 2007... 504 953 16,7 28,4 2008... - 728-21,2 3.2. Sysselsettingsprosenter etter fødeland Ser vi på sysselsettingsprosenten i de største landgruppene (figur 3.1), framkommer den høyeste andelene sysselsatte som nevnt, blant flyktninger fra Chile med 74,6 prosent. Flyktninger fra Kroatia og Sri Lanka lå også tett opp til dette nivået med andeler på litt over 70 prosent i begge grupper. Flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam og Etiopia befinner seg også i et forholdsvis høyt sjikt med andeler på rundt 65 og 66 prosent. Lavest andeler hadde flyktninger fra Somalia 14 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 med om lag 36 prosent sysselsatte. Dernest kommer gruppen fra Irak og Russland med henholdsvis 47,5 og 48 prosent sysselsatte. Til en viss grad ser vi her en avspeiling av flyktningenes fordeling på bosettingskull i avsnitt 2.1 (jf. tabell 2.2) der flyktninger fra Chile og Sri Lanka var blant de med lengst botid i Norge, og som følgelig må anses som de mest etablerte på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder også de fra Vietnam og de fra Bosnia- Hercegovina, selv om sistnevnte gruppe i overveiende grad bosatte seg midt på 1990-tallet. Flyktninger fra Etiopia har større spredning på bosettingskullene, men 66 prosent var bosatt i Norge før årtusenskiftet. Når det gjelder de fra Somalia og Irak, finner vi andeler på henholdsvis 36 og 20,6 prosent bosatt etter 2002, men det er likevel den russiske gruppen som har desidert flest nykommere der hele 86,5 prosent bosatte seg i samme periode, dvs. fra 2003 til 2008. Ellers finner vi også en ikke ubetydelig andel nyankomne i den afghanske gruppen med en andel på 55 prosent bosatt i nevnte periode. Denne gruppen hadde likevel en høyere sysselsettingsprosent enn de somaliske og irakiske flyktningene, med 53 prosent i arbeid, noe som er hele 17 prosentpoeng over nivået i den somaliske gruppen. Figur 3.1. Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger bosatt etter 1986 etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen 16-74 år i hver gruppe. 4. kvartal 2008 Sysselsatte flyktninger i alt Sysselsatte innvandrere i alt Sysselsatte i hele Somalia Irak Russland Afghanistan Eritrea Tyrkia Serbia Kosovo Iran Etiopia Vietnam Bosnia-Hercegovina Kroatia Sri Lanka Chile 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Sysselsettingsprosent 3.3. Sysselsettingsprosenter etter kjønn Figur 3.2 viser andelen sysselsatte blant menn og kvinner for en del utvalgte større flyktninggrupper. Blant flyktninger totalt hadde menn en sysselsetting på 59,2 prosent og kvinner 49,1 i 4. kvartal 2008. I hele befolkningen var disse tallene respektive 74,5 og 68,5 prosent og blant innvandrere i alt, henholdvis 69,3 og 58,7 prosent. Betrakter vi de enkelte nasjonalitetene, finner vi høyest sysselsetting blant menn fra Chile og Sri Lanka med andeler på 77 og 75,3 prosent som overstiger nivået i hele den norske mannlige befolkning. Menn fra Somalia og Irak hadde lavest andeler med henholdsvis 44,5 og 54 prosent sysselsatte. Ellers ser vi at menn fra Kroatia, Vietnam, Etiopia og Afghanistan befinner seg i et sjikt godt over gjennomsnittet for flyktningmenn. Det er spesielt bemerkelsesverdig at de afghanske mennene befinner seg på dette sysselsettingsnivået når man tar i betraktning denne gruppens korte botid i Norge. Statistisk sentralbyrå 15
Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 Blant kvinner hadde de fra Chile og Kroatia høyest sysselsetting med henholdsvis 71,7 og 71 prosent. Disse kvinnene ligger følgelig over landsgjennomsnittet for kvinner totalt og mer enn 20 prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktningkvinner. Vi kan videre konstantere at også kvinner fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam, Sri Lanka og Etiopia ligger på et relativt høyt sysselsettingsnivå med andeler på godt over 60 prosent. Lavest andel sysselsatte kvinner finner vi blant de fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 25,7 og 36,5 prosent. Vi finner også en lav sysselsetting blant kvinner fra Irak som hadde en andel på 37,2 prosent. Ser vi på kjønnsforskjellene i sysselsettingen, var den i hele befolkningen på 6 prosetpoeng i menns favør. For flyktninger i alt var denne differansen på 10 prosentpoeng. Likevel finner vi flyktninggrupper med mindre kjønnsforskjeller enn i befolkningen totalt. Dette gjelder ikke minst gruppen fra Kroatia der kvinner lå 0,5 prosentpoeng over menn i sysselsetting. Vi ser også en moderat differanse blant flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, der menn kun hadde 2,5 prosentpoeng høyere sysselsettingsandel enn kvinner. Ellers hadde flyktninger fra land som Iran, Etiopia, Vietnam og Chile differanser på under 6 prosentpoeng i menns favør. I sterk kontrast til disse gruppene finner vi flyktninger fra Afghanistan der menn lå hele 27 prosentpoeng over kvinnenes sysselsettingsnivå. Også i gruppene fra Somalia og Irak er det betydelige forskjeller på menns og kvinners sysselsettingsandeler på henholdsvis 18,8 og 16,8 prosentpoeng (se også vedleggstabell A 2). Figur 3.2. Sysselsatte i alt, innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt 15-74 år i hver gruppe. 4. kvartal 2008 Sysselsatte flyktninger Sysselsatte innvandrere Sysselsatte i hele befolkningen Somalia Irak Eritrea Iran Kosovo Tyrkia Afghanistan Etiopia Bosnia-Hercegovina Vietnam Kroatia Sri Lanka Chile Kvinner Menn 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Sysselsettingsprosent 3.4. Sysselsettingsprosenter etter alder. Som tidligere nevnt, lå sysselsettingsandelen blant flyktninger i alt i 4. kvartal 2008 på 54,7 prosent, en andel som var 17 prosentpoeng lavere enn for sysselsatte i hele befolkningen (på 71,6 prosent). Tar vi for oss de to aldersgruppene som må anses som de mest yrkesaktive, øker denne avstanden til sysselsatte i hele befolkningen (tabell 3.3). I gruppen mellom 25 og 39 år, var det i 4. kvartal 2008 en sysselsetting på 83,6 prosent i hele befolkningen, mens den blant flyktninger lå på 60,3 prosent, m.a.o. en differanse på 23,3 prosentpoeng. Mye den samme differansen finner vi også i aldersgruppen mellom 40 og 54 år. Her var sysselsettingsprosenten i hele befolkningen på 84,6 og 59 blant flyktninger, dvs. en differanse på 25,6 prosentpoeng. 16 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Tabell 3.3. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2007 og 2008 2007 2008 Hele Befolkningen Innvandrere Flyktninger Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger I alt... 2 484 000 213 144 47 635 2 525 000 241 041 51 033 15-24 år... 359 455 24 862 10 886 359 061 26 711 11 098 25-39 år... 817 580 97 512 19 812 823 773 113 101 21 194 40-54 år... 829 400 69 854 15 161 847 556 78 315 16 622 55-74 år... 477 565 20 916 1 776 494 610 22 914 2 119 I alt... 71,6 63,3 53,9 71,6 64,2 54,7 15-24 år... 60,0 51,2 49,1 58,6 50,7 49,1 25-39 år... 83,4 69,0 59,2 83,6 69,9 60,3 40-54 år... 84,3 70,0 58,2 84,6 70,6 59,0 55-74 år... 52,7 44,6 26,8 53,2 45,7 28,8 3.5. Sysselsettingen i fylkene Betrakter vi de fylkesvise fordelingene for sysselsatte flyktninger etter bosted, er det en klar tendens til konsentrasjon rundt Akershus og Oslo, der vi finner nærmere 38 prosent av de sysselsatte flyktningene bosatt mot 23,7 prosent av sysselsatte totalt (vedleggstabell A4). Størst konsentrasjon i denne regionen hadde de sysselsatte flyktningene fra Sri Lanka med en andel bosatte på over 66 prosent. Men også de fra Iran og Somalia finner vi i særlig grad bosatt i Oslo/Akershus med andeler på henholdsvis 54,4 og 50,4 prosent. De sysselsatte fra Kosovo og Bosnia-Hercegovina hadde minst konsentrasjon i denne regionen med andeler bosatte på henholdsvis 25 og 24 prosent, m.a.o. en konsentrasjon omtrent på nivå med hele den sysselsatte befolkningen. Tall for andel sysselsatte flyktninger pr. bostedsfylke (figur 3.3 og tabell 3.4) viser høyest sysselsetting i Rogaland og Sogn og Fjordane på rundt 63 prosent i hvert fylke. Ellers finner vi også et høyt nivå i Akershus og Møre og Romsdal som begge hadde en andel sysselsatte flyktninger på 60 prosent. Nord-Trøndelag hadde det laveste sysselsettingsnivået blant flyktninger på ca. 47 prosent. Ellers finner vi en sysselsetting på litt over 48 prosent i Hedmark og Østfold. Tabell 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt 15-74 år i hver gruppe. 4. kvartal 2007 og 2008 2007 2008 Sysselsatte flyktninger Prosent Sysselsatte flyktninger Prosent Endring i prosentpoeng I alt... 47 635 53,9 51 033 54,7 0,8 01-Østfold... 3 142 47,0 3 496 48,6 1,6 02-Akershus... 5 693 59,1 6 279 60,0 0,9 03-Oslo... 12 379 52,9 13 029 53,2 0,3 04-Hedmark... 1 112 47,2 1 176 48,4 1,2 05-Oppland... 1 285 51,3 1 375 52,7 1,4 06-Buskerud... 2 996 56,9 3 235 57,2 0,3 07-Vestfold... 2 188 54,0 2 320 53,6-0,4 08-Telemark... 1 568 47,6 1 729 49,9 2,3 09-Aust-Agder... 930 51,8 989 52,2 0,4 10-Vest-Agder... 2 334 55,9 2 549 57,9 2,0 11-Rogaland... 4 278 61,9 4 574 63,1 1,2 12-Hordaland... 3 416 54,7 3 634 54,5-0,2 14-Sogn og Fjordan... 592 58,7 632 62,8 4,1 15-Møre og Romsdal.. 1 287 58,4 1 335 60,0 1,6 16-Sør-Trøndelag... 1 999 50,8 2 065 50,8 0,0 17-Nord-Trøndelag... 426 42,9 493 46,9 4,0 18-Nordland... 1 011 49,1 1 092 49,8 0,7 19-Troms... 618 52,2 650 53,9 1,7 20-Finnmark... 381 62,6 381 56,9-5,7 Endringstallene fra 4. kvartal 2007 til 2008 (tabell 3.4) viser nokså sprikende tendenser, fra økning på 4 prosentpoeng i flyktningenes sysselsetting i både Sogn og Fjordane og i Nord-Trøndelag til en nedgang på 5,7 prosentpoeng i Finnmark. Ellers ser vi bare mindre endringer i de øvrige fylkene, for det meste små økninger. Statistisk sentralbyrå 17
Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 Figur 3.3. Sysselsatte flyktninger etter fylke i prosent av personer i alt 15-74 år i hver gruppe. 4. kvartal 2008 I alt 01-Østfold 02-Akershus 03-Oslo 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordan 15-Møre og 16-Sør-Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark 0 10 20 30 40 50 60 70 Sysselsettingsprosent 3.6. Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe. Vedleggstabell A5 og A6 viser det mønsteret som framkommer når sysselsatte flyktninger fordeles på de næringsgruppene de jobber i. Her kan man betrakte sysselsatte flyktninger i alt samt grupper basert på utvalgte fødeland i forhold til det mønsteret som gjør seg gjeldende blant sysselsatte i hele befolkningen. I mange tilfeller er fordelingene omtrent sammenfallende, men når det gjelder noen næringsgrupper, finner vi visse avvikende fordelinger mellom sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger. Tar vi først for oss industrien, er det særlig nærings- og nytelsesmiddelindustrien som peker seg ut. Av alle sysselsatte på landsbasis jobber 2 prosent innenfor denne næringsgruppen. Blant sysselsatte flyktninger var denne andelen på 4,3 prosent, men det er i noen enkeltgrupper at vi finner spesielt høye andeler sysselsatte i denne næringen. Dette gjelder især flyktninger fra Vietnam og Sri Lanka som hadde andeler på respektive 9,4 og ca. 7 prosent. Hotell- og restaurantvirksomhet er en næringsgruppe der sysselsatte flyktninger har en enda større tendens til overrepresentasjon i forhold til sysselsatte i befolkningen totalt. Vi finner 8,8 prosent av de sysselsatte flyktningene i denne næringen mot 3,2 prosent for sysselsatte totalt. Med andre ord er andelen blant flyktninger nesten tre ganger så stor. Blant enkeltgrupper var det flyktninger fra Tyrkia som hadde desidert høyest andel sysselsatte i denne næringsgruppen med 23,5 prosent. Ellers hadde sysselsatte flyktninger fra Irak, Vietnam og Afghanistan relativt høye andeler på mellom 12 og 14 prosent i hotell- og restaurantvirksomhet. Hva næringsgruppen rengjøringsvirksomhet angår, framkommer den mest avvikende fordelingen mellom sysselsatte flyktninger og sysselsatte totalt. Vi finner 0,8 prosent av alle sysselsatte i denne næringsgruppen, mens de sysselsatte flyktningene hadde en andel på 6 prosent sysselsatt her, dvs. en andel som er mer en syv ganger så høy. Flyktninger fra Sri Lanka hadde den desidert høyeste andelen med 12,5 prosent av de sysselsatte. Gruppene fra Somalia, Etiopia, Irak og Kosovo var også sterkt representert med andeler på mellom 8 og 9 prosent. Til sammen arbeider 19 prosent av flyktningene i de tre næringsgruppene nevnt ovenfor. Majoriteten, dvs. 81 prosent, er sysselsatt i annen virksomhet, men sammenliknet med hele den sysselsatte befolkningen som til sammen har en andel på 6 prosent i disse næringsgruppene, blir avviket stort. 18 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Når det gjelder den største næringsgruppen (på to-siffer nivå), dvs. helse- og sosialtjenester, har sysselsatte flyktninger med en andel på 21,8 prosent ikke spesielt stort avvik i forhold til sysselsatte i alt med 19 prosent. Ser vi på visse enkeltgrupper, framkommer det imidlertid større avvik. Dette gjelder flyktninger fra Etiopia især der 42 prosent jobbet innenfor helse- og sosialtjenestene. Også sysselsatte flyktninger fra Chile, Somalia og Iran hadde relativt høye andeler fra 26 til 27,6 prosent. 3.7. Sysselsatte etter arbeidstid Ca. 64 prosent av de sysselsatte flyktningene hadde en avtalt arbtidstid på 30 timer eller mer pr. uke i 4. kvartal 2008, mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 72,2 prosent (tabell 3.5). Ser vi på de kjønnsfordelte tallene, var andelen mannlige flyktninger i arbeid 30 timer eller mer pr. uke på 72,2 prosent mens denne andelen i den totale mannlige yrkesbefolkning lå på 82,8 prosent. Blant kvinner var tallene henholdsvis 51,4 og 60,3 prosent. Tabell 3.5. Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2008 Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Sysselsatte i alt Prosent Sysselsatte flyktninger Begge kjønn I alt... 2 525 005 51 033 100,0 100,0 4-19 timer... 492 593 13 536 19,5 26,5 20-29 timer... 209 831 4 863 8,3 9,5 30 timer og mer... 1 822 581 32 634 72,2 63,9 Menn I alt... 1 334 442 30 705 100,0 100,0 4-19 timer... 188 247 6 643 14,1 21,6 20-29 timer... 41 392 1 883 3,1 6,1 30 timer og mer... 1 104 803 22 179 82,8 72,2 Kvinner I alt... 1 190 563 20 328 100,0 100,0 4-19 timer... 304 346 6 893 25,6 33,9 20-29 timer... 168 439 2 980 14,1 14,7 30 timer og mer... 717 778 10 455 60,3 51,4 Vedleggstabell A7 viser hvordan utvalgte sysselsatte flyktninggrupper fordeler seg på arbeidstid. Av denne tabellen framgår det at flyktninger fra Vietnam hadde høyest andel med avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke med 75,7 prosent. Også flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Chile og Sri Lanka lå høyt i denne sammenheng med andeler på mellom 71 og 72 prosent. Lavest andel med 30 timer eller mer pr. uke hadde sysselsatte flyktninger fra Somalia og Afghanistan med andeler på litt over 55 prosent. En arbeidsuke på 30 timer eller mer er med andre ord mest utbredt i de gruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Disse flyktningene er også i dette henseende nokså like sysselsatte i alt. De kjønnsfordelte tallene viser stort sett samme tendens som totaltallene. Blant menn var det høyest andel med 30 timer eller mer pr. uke blant sysselsatte fra Vietnam med 83,4 prosent, og tilsvarende andeler på litt over 81 prosent blant menn fra Bosnia-Hercegovina og Chile. Menn fra Afghanistan hadde lavest andel med 62 prosent. Blant sysselsatte kvinner var det de fra Vietnam som hadde den høyeste andelen som jobbet 30 timer eller mer pr. uke, med 67,8 prosent. Denne andelen ligger 7,5 prosentpoeng over nivået for sysselsatte kvinner i hele befolkningen. Dernest kom kvinner fra Bosnia-Hercegovina med 62,3 prosent og de fra Chile med 59,2 prosent. Med andre ord har disse flyktningkvinnene mye samme sysselsettingsmønster som kvinner i hele befolkningen. Lavest andel hadde sysselsatte kvinner fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 36,4 og 37 prosent med arbeidsuke på 30 timer eller mer. Statistisk sentralbyrå 19
Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 4. Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak 4.1. Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland I 4. kvartal 2008 var i alt 4 538 flyktninger registrert som helt arbeidsledige (tabell 4.1). Denne gruppen utgjorde 38,7 prosent av de registrerte ledige innvandrerne. Flyktningene hadde en ledighetsprosent på 5 målt som andel av befolkningen 15-74 år. Dette var 1,9 prosentpoeng høyere enn ledigheten for innvandrere totalt (på 3,1 prosent). I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,3 prosent når denne nevneren brukes. Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 8,3 og 6,1 prosent. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Bosnia-Hecegovina og Chile med henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent. Disse to gruppene ligger følgelig også under gjennomsnittet for innvandrere i alt. Endringstallene fra 4. kvartal 2007 til 2008 viser en svak økning på 0,3 prosentpoeng i registrert ledighet blant flyktninger totalt. Det var ellers ikke særlig større endringer i gruppene enkeltvis. Tabell 4.1. Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter utvalgte fødeland samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av befolkningen 15-74 år. 4. kvartal 2006-2008 Prosent Endring i 2006 2007 2008 Endring 2007-2008 2006 2007 2008 prosentpoeng Arbeidsledige totalt... 50 236 38 434 45 180 6 746 1,5 1,1 1,3 0,2 Arbeidsledige innvandrere i alt. 11 219 9 196 11 728 2 532 3,7 2,7 3,1 0,4 Av dette: Arbeidsledige flyktninger i alt... 5 039 4 095 4 538 443 6,1 4,7 5,0 0,3 Bosnia-Hercegovina... 403 301 290-11 3,8 2,8 2,7-0,1 Irak... 981 774 820 46 8,3 6,2 6,1-0,1 Somalia... 945 887 964 77 9,3 8,2 8,3 0,1 Iran... 449 339 356 17 5,2 3,9 4,0 0,1 Vietnam... 230 175 194 19 4,5 3,4 3,8 0,4 Sri Lanka... 197 142 140-2 4,9 3,5 3,4-0,1 Kosovo... 308 233 272 39 6,1 4,4 4,5 0,1 Chile... 125 89 84-5 4,1 2,9 2,8-0,1 Afghanistan... 251 203 246 43 6,1 4,5 4,9 0,4 Kroatia... 76 55 52-3 5,8 4,1 3,8-0,3 Tyrkia... 103 64 75 11 7,4 4,5 5,3 0,8 Eritrea... 58 48 55 7 4,8 3,4 3,2-0,2 Etiopia... 89 70 85 15 6,1 4,3 4,4 0,1 Andre... 824 715 905 190 5,8 4,5 5,2 0,7 Tall for menn og kvinner (vedleggstabell A8) viser en høyere registrert ledighet blant flyktningmenn enn blant kvinner, henholdsvis 5,9 mot 3,7 prosent i 4. kvartal 2008. Disse forskjellene er først og fremst et utslag av en lavere aktivitet blant kvinner i denne befolkningsgruppen mht. jobbsøking. Da disse kvinnene dessuten har lavere sysselsetting, finner vi følgelig en større andel flyktningkvinner utenfor arbeidsstyrken enn menn. 4.2. Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak I alt 2 629 flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2008 (tabell 4.2). Disse utgjorde omtrent halvparten av alle deltakere som var innvandrere. Målt i prosent av befolkningen i de respektive gruppene, hadde flyktninger en andel deltakere på 2,9 mot 1,4 prosent blant innvandrere i alt. I befolkningen totalt var deltakerandelen kun 0,4 prosent. Det faktum at flyktninger har en høyere grad av deltakelse på slike tiltak enn innvandrere generelt, henger sammen med at mange av disse tiltakene er spesielt tilrettelagt for flyktninger for å styrke deres jobbkompetanse på det norske arbeidsmarkedet. Fra 4. kvartal 2007 til 2008 gikk antallet deltakere opp med kun 79 i denne gruppen, og prosentandelen var uendret. 20 Statistisk sentralbyrå
Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Betrakter er vi fordelingen for de utvalgte flyktninggruppene i tabell 4.2, finner vi høyest andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak blant flyktninger fra Somalia med 5,1 prosent. Dernest kommer gruppen fra Afghanisten med 3,6 prosent. Lavest deltakernivå hadde flyktningene fra Bosnia-Hercegovina med 0,7 prosent, og de fra Chile og Kroatia med 0,8 prosent i hver gruppe. Av disse tallene framgår det tydelig at arbeidsmarkedstiltak i særlig grad retter seg mot de minst etablerte flyktninggruppene. Det var for øvrig små endringer i de fleste flyktninggruppene med unntak av den afghanske der deltakerandelen gikk ned med 1,2 prosentpoeng. Tabell 4.2. Flyktninger som er deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak etter utvalgte fødeland samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av befolkningen 15-74 år. 4. kvartal 2007-2008 Prosent Endring i 2006 2007 2008 2007-2008 2006 2007 2008 prosentpoeng Deltakere i alt... 12 749 11 764 13 129 1 365 0,4 0,3 0,4 0,1 Innvandrere som er deltakere i alt 4 554 4 797 5 334 537 1,5 1,4 1,4 0,0 Av dette: Flyktninger som er deltakere i alt 2 441 2 550 2 629 79 3,0 2,9 2,9 0,0 Bosnia-Hercegovina... 122 94 69-25 1,2 0,9 0,7-0,2 Irak... 440 451 459 8 3,7 3,6 3,4-0,2 Somalia... 452 559 593 34 4,5 5,1 5,1 0,0 Iran... 222 179 145-34 2,6 2,1 1,6-0,5 Vietnam... 62 57 59 2 1,2 1,1 1,1 0,0 Sri Lanka... 59 50 51 1 1,5 1,2 1,2 0,0 Kosovo... 114 97 128 31 2,2 1,8 2,1 0,3 Chile... 33 19 25 6 1,1 0,6 0,8 0,2 Afghanistan... 219 213 178-35 5,3 4,8 3,6-1,2 Kroatia... 27 19 11-8 2,1 1,4 0,8-0,6 Tyrkia... 18 24 26 2 1,3 1,7 1,8 0,1 Eritrea... 26 53 58 5 2,1 3,7 3,4-0,3 Etiopia... 47 52 55 3 3,2 3,2 2,9-0,3 Andre... 600 683 772 89 4,2 4,3 4,4 0,1 Med hensyn til fordelinger for menn og kvinner (vedleggstabell A 9), viser tallene for deltakere på arbeidsmarkedstiltak litt høyere deltakerandel blant flyktningkvinner, dvs. 3 prosent mot mennenes 2,8 prosent. I forhold til 4. kvartal året før var deltakerandelene for menn og kvinner omtrent uendret. I de abolutte tallene var det derimot en viss økning, dvs. 876 flere deltakere blant menn og en økning på 489 blant kvinner. Blant menn var det de fra Somalia og Afghanistan som hadde høyest andeler deltakere på tiltak med respektive 5,3 og 3,9 prosent. Blant kvinnene var det de fra Somalia og Irak som hadde høyest andeler med 4,9 og 4,4 prosent. 4.3. Helt arbeidsledige og på tiltak ("bruttoledighet") I figur 4.1 er de registrert helt arbeidsledige og deltakerne på arbeidsmarkedstiltak slått sammen slik at den såkalte bruttoledigheten framkommer i de ulike gruppene. Som ventet, går det fram av figuren at flyktninger hadde høyere bruttoledighet enn innvandrergruppen som helhet i 4. kvartal 2008 med 7,9 mot 4,5 prosent. I hele befolkningen lå bruttoledigheten på 1,7 prosent. Det var flyktninger fra Somalia som hadde den høyeste andelen bruttoledighet med 13,4 prosent. Dernest kom gruppene fra Irak og Afghanistan med henholdsvis 9,5 og 8,5 prosent. Lavest bruttoledighet finner vi blant de fra Bosnia-Hercegovina og Chile med henholdsvis 3,4 og 3,6 prosent. Statistisk sentralbyrå 21