ØHRV-nytt Nr 3-2005 Redaksjonen avsluttet lørdag 3 desember 2005. Ansvarlige redaktører: Tlf: 415 48 086 (NB! Nytt nummer)

ØHRV-nytt Nr 3-2005 Redaksjonen avsluttet lørdag 3 desember 2005 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: 913 53 776 Tlf: 415 48 086 (NB! Nytt nummer) E-post: trond.ostgaard@bi.no E-post: p-lill@online.no Peder Søbergsgate 26A Treskeveien 22 A 3045 Drammen 0681 Oslo Denne utgaven av ØHRV-nytt blir tilgjengelig i fargeversjon på internett www.ohrv.net NB! Ny hjemmesideadresse/domene! (passord: medlem) Innhold: Side: Side: Stad skipstunnel 2 Historikk om tidligere Hurtigrute 14 Årsmøte 2005 3 Ny katalog og ruteplan 15 Jan Arild Hagen æresmedlem i ØHRV 4 Blindpassasjer etter julebord 15 Flere webkameraer om bord 5 Leserinnlegg 15 Har du (ny) e-postadresse? 5 En koselig tur 16 Spennende spesialturer med Hurtigruten 5 Peer Gynt på Midnatsol i Oslo 16 Oppgradering av Hurtigurteskip 6 Ny hjemmesideadresse 17 MS Finnmarken til vinterfestuka i Narvik 6 Fendring av Hurtigrutekaia 17 Profilering på Hurtigruteskipene 6 Vintertilbud på rundtur 17 Grønøy-furua 7 En kalddusj i det høye nord 17 MS Trollfjord i Berlin? 7 Ny terminal i Kristiansund 18 Nytt medlemsår 7 Dåpen av MS Lyngen 19 Kjør av aksjer i NSA 7 MS Polar Explorer? 19 Hurtigrutereklame i millionklassen 8 MS Håkon Jarl fortsatt i 20 Hurtigrutemuseet nærmere overbygg 8 Nytt telefonnummer til ØHRV 21 Torghatten lengde, bredde og høyde 8 Trollfjord til Nordlysfestivalen 21 Diktet 9 Dobbeltjubileum 21 MS Nordstjernen 50 år langs leia 9 Og navnet ble 21 Amors Piler på Hurtigruten 11 Vinner av forrige kjentmannsprøve 21 Mer amor på Hurtigruten 11 Rettelse medlemsnummer 21 TESS med industriens motemesse 12 Nye medlemmer 22 Rotary på tur med Hurtigruten 12 Fylkesoversikt 22 De reisende er svært fornøyde 13 Viktige datoer 22 Ny bok om kunsten om bord i Finnmarken 13 Kjentmannsprøven - julenøtter 23 Finnmarken og Nordkapp bytter plass 14 Lesernes egne bilder 13 FORSIDEN: Det øverste bildet på forsiden viser de to klassiske Hurtigruteskipene MS Nordstjernen og MS Lofoten på Trondheimsfjorden. Det er vårt danske medlem Anders Riis som har tatt dette bildet. Det andre bildet er tatt av Jon Lillehagen og viser de to stifterne av ØHRV (f.v. Trond I. Østgaard og Per Lillehagen) på klubbens sjette årsmøte på MS Nordstjernen, i samseiling med MS Richard With ut Trondheimsfjorden. BAKSIDEN: Årsmøtebildet 2005, foto: Trond I. Østgaard. 1

REDAKSJONENS FORORD Går vi litt tilbake i tid, så starta mest sannsynlig ferdsel langs vår kyst med årer og seil åttring - fembøring og jekter - jakter og galeaser. For de fleste av oss, farkoste vi bare har hørt om - å for ikke å snakke om knarren. Selv om det er få spor etter den eldste båttrafikken langs kysten vår - så har likevel tilknyttinga til hav og båt avtegne seg tydelig nok. Her nevnes Stad, enhver høvedsmanns prøvelse, en prøvelse som ofte fikk katastrofale utfall. Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten! Mye har skjedd siden forrige utgave, som utkom før sommerferien. Klubben har avholdt årsmøte, som er en begivenhet i seg selv, men som allikevel blekner noe mot det faktum at de to hurtigruterederiene ser ut til å bli slått sammen. I skrivende stund gjenstår ekstraordinære generalforsamlinger i OVDS og TFDS oppunder jul hvor eierne skal ta den endelige avgjørelse, men svært mye tyder på at fusjonen blir en realitet. Vi i redaksjonen mener at en fusjon er riktig for å sikre Hurtigruten et best mulig grunnlag for en langsiktig fremtid. Vi har mye spennende lesing å by på denne gang. Vi har tidligere skrevet om skipstunnel på Stad, og igjen er denne saken på dagsorden etter å ha ligget noe i dvale, i alle fall på overflaten. Kaptein Arne-R. Gran Ernstsen er tilbake som skipper på MS Trollfjord etter et par år i Fjord Line, og har ikke mindre enn to spennende innlegg i denne utgaven. Vi lar ham starte denne utgaven med sine visjonære betraktninger om skipstunnel på Stad. STADT SKIPSTUNNEL Av sjøkaptein Arne-R. Gran Ernstsen Hurtigruten Trollfjord Stad eller Stadlandet (av norrønt antagelig i betydning å stanse). Stadlandet er en halvøy som stikker seg ut i havet i Selje kommune i Sogn og fjordane, nær grensen til Møre og Romsdal. Stad regnes videre som grensen mellom Norskehavet og Nordsjøen på Norskekysten. Dette forblåste, fandenivoldske, spektakulære, naturskjønne og markante fjellplatå som ruver ca 500 m o.h. og stuper bratt ned uten noe skjærgård utenfor, er svært værhardt. Det ytterste forberget heter Kjerringa (Vestkapp) og står som et monument mot vest og skiller Sildegapet i sørvest fra Vanylvsfjorden i nordøst. Ideen og tankene bak Stad Skipstunnel er slett ikke ny. For mer en 100 år siden såg framsynte sjøfarere at naturen selv hadde lagt det svært så godt til rette til å lage tunnel. Og lenge før dette ble mindre båta drege over fjellet ved hjelp av hest. En kan enda den dag i dag se spor av råsa mellom Drage og Leikanger. Lokalt pågangsmot Etter et enestående engasjement og pågangsmot fra bl.a. lokale redere, fiskere, sjøfarere, foreninger og ikke minst, kommunale embetsmenn som har arbeidet med dette prosjekt over flere år, vedtok Stortinget i 1997 at Stad Skipstunnel skulle utredes. Iflg. Rapport fra Kystverket, et vel-dokumentert prosjekt som på alle måter er fornuftig og fult ut realiserbart og arbeidskapende, har en byggetid på ca 3 år. Riksvei nr. 1 Norges mest tradisjonsrike sjøreise- selve grunnpilaren og fundamentet hva sjøtransport angikk - Hurtigruten, dagens cruiselignende skip, som også er frakteskip, lokaltransportskip og turistrafikkskip, har seilt kysten siden 1893, for enkelte av oss kanskje bedre kjent som Riksvei nr 1, passerer i dag Stad 2 ganger i døgnet hele året igjennom. I tillegg også daglig annen transportmessig nyttetrafikk. Verdens vakreste sjøreise er det blidt sagt, men også verdens hardeste sjøreise når høst og vinterstormene setter inn. Værhardt Alle skippere som trafikkerer kysten vet at dette vestligste fastlandspunktet til tider er nokså værhardt. Ofte må man ta det svært så med ro, ja av og til ligge stille å vente på bedring i været enten i Måløy eller Ålesund, eller til ankers ved Haugsholmen, som så ofte i gamle dager. Vi kan liksom ikke forhandle med naturen, men kun spille på lag. Vi kan lese om været i avviser, vi hører værmeldinger gjennom radio, vi ser det på TV - og legg merke til at Stad nevnes opp til flere ganger i døgnet. Vår herres praktfulle skapelse har jeg imidlertid ikke tenkt å kommentere, men av en eller annen merkelig grunn er det liksom Stad der lavtrykkene ofte treffer. Ordet Stad er således både beryktet og fryktet, ikke bare av oss nordmenn, men også kjent langt utover våre grenser. Folk er opptatt av vær og vind, og som kaptein i hurtigruten får jeg ofte spørsmål av passasjerer som reiser med, som er både fra inn- og utland om hvordan været blir på Stad. Med all respekt for naturen og havets luner, er det likevel viktig og presisere at sjøtransport i utgangspunktet slett ikke er farlig, men likevel forbundet med en hvis risiko på lik linje med mangt i vårt samfunn. 2

Samfunnsnyttig Bygda Åheim, som ligger inne i Vanylvsfjorden nordøst om Stadlandet, har om lag 160 utskipninger av olivin i året. Dette gjøres av større eller mindre skip som må forsere Stat på sin reise til og fra kontinentet. I dårlig vær blir venting på bedre vær kostbart, noe som igjen går ut over både avskiper, transportør og mottaker. sjøprosjekt det er, gies første prioritet og realiseres uten noe mer snakk, slik at vi som sjøfartsnasjon slipper og være vitne til enda flere tragiske sjøulykker rundt Stad. La derfor ikke mangel på politisk klokskap og mot bli Å vite det rette og ikke gjøre det For all samfunnsnyttig trafikk fra hurtigrutens størrelse og ned til den minste føringsbåt, vil en tunnel igjennom Stadlandet for all fremtid fjerne all risiko som er forbundet med å seile rundt Stadlandet. En slik tunnel som vil bli ca 1700 meter lang, vil gå gjennom et 400 meter høyt fjell med så stor åpning at også dagens hurtigrute kan seile der, er kostnadsberegnet til ca 1,4 milliarder NOK vil bl.a. miljø- og sikkerhetsmessig gi stor gevinst ved at mann kan føre mer transport over fra vei til sjø. Internasjonal attraksjon Tunnelen vil selvfølgelig også bety mye for kystbefolkningen og være god reklame for kystnorge, da som den første skipstunnel i verden, en attraksjon i seg selv som vi knapt nok har sett maken til. Stad Skipstunnel vil, slik jeg ser det, sette turistmagneter som Lysefjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden, Geiranger-fjorden, Lofoten med Trollfjorden og selveste Nordkapplatået i skyggen. Sett i et verdensperspektiv kan Stad Skipstunnel ferdig bygget, sidestilles med den moderne verdens underverker så som f. eks kanaltunnelen mellom Storbritannia og Frankrige, Frihetsstatuen i New York, Eiffeltårnet i Paris, Mount Rushmore South Dakota og Golden Gate-brua i San Francisco noe som vil gi en enorm markedsføring av Norge. Hvem i all verden vill ikke se og oppleve dette så unike samfunnsnyttige prosjekt? Risiko Risikoen ved seilas rundt Stad i dårlig vær er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materiale verdier. Går mann tilbake i historien er det mange skipsforlis med tap av menneskeliv som har endt sine dager rundt Stad. Det å kunne seile trygt i stille vann gjennom en tunnel og samtidig vite at det stormer som verst rundt Stad, må da gi alle en følelse av trygghet og velbehag For ikke lenge siden fikk en av våre nyeste hurtigruter motorstopp rett utenfor Stad, mens vinden var av storm styrke. Bare klokskap og godt sjømannskap avverget kanskje norgeshistoriens største skips- katastrofe. Politisk Det burde derfor være den mest naturlige ting i vår verden for Norge å bygge en slik tunnel. Det som i dag mangler, er politisk vilje fra storting og regjering, slik at det kan bevilges penger. Som et av verdens aller rikeste land å bo i, forlanger vi nå politisk handling, slik at Stad Skipstunnel som det enestående samfunnsnyttige Stadlandet Foto: Per Lillehagen ÅRSMØTET 2005 Det sjette ordinære årsmøte i ØHRV fant sted lørdag 24 september på tur sørover fra Trondheim med MS Nordstjernen. Det var opprinnelig planlagt avholdt på MS Nordlys, men da TFDS uoppfordret tilbød oss MS Nordtjernen som lukket skip for bare oss, var vi ikke så vanskelige å be. Dette skjedde fordi TFDS-skipet MS Nordstjernen tilfeldigvis var i Trondheim samme dato på vei til Bergen for å gå inn i ruten for MS Nordkapp på utleie til OVDS. Flaks for oss dette ble jo en spesiell og helt unik opplevelse! Det var kaptein Herodd Widding som førte skipet på årsmøteturen, med så vel TFDS- som OVDS-mannskap. Sett i ettertid var det rene fusjonsseilasen vi hadde! Vi var 91 påmeldte, med et par avbud kort tid før avreise. Avgang ble satt til kl 1200, med det spektakulære og stemningsfulle resultat at vi seilte sammen med nordgående MS Richard With, fjorårets årsmøteskip(!), ut Trondheimsfjorden. Kanskje ikke så rart da at redaksjonen ikke kunne motstå fristelsen til å la denne utgavens forside prydes av denne begivenheten Tradisjonen tro var det nestleder Per som ønsket velkommen til årsmøtet, mens leder Trond styrte møtet. Samtlige medlemmer får det formelle referatet som vedlegg til dette bladet, men kort oppsummert kan vi si at årsberetning og regnskap ble godkjent, styret ble gjenvalgt, revisor ble oppnevnt, kontingenten blir uendret og det ble gjort et par presiseringer i vedtektene på kriteriene for medlemskap og prosedyren for oppnevning av æresmedlemmer. I tillegg fikk styret med seg en del innspill til den videre drift av klubben. Størst høytidlighet var det utvilsomt da klubben fikk sitt sjette æresmedlem, Jan Arild Hagen fra Ålesund, medlem nr 33 og i sin tid første ØHRVmedlem på Nordvestlandet. Hans æresnavn blir Jan Ærild. Se neste artikkel for mer detaljer om denne populære utnevnelsen. 3

Årsmøteseilasen gikk direkte fra Trondheim til Bergen uten anløp, med unntak for et kort båtstopp på reden utenfor Ålesund hvor medlem Ketil Wigen ble satt av med lettbåt. Det blåste og var en del sjø på Hustadvika, med det resultat at ØHRV-leder Trond var den første som hang over rekka og matet fisken, og senere måtte stå over middagen. Enda mer sjø var det på Stad på natten, men da hadde de fleste inntatt køyene. Neste dag samlet Kaptein Widding oss i salongen og informerte om spennende seilinger med Hurtigruteskipene utenom den vanlige leia vinteren og våren 2006. Se egen artikkel lenger bak i dette bladet. Deretter var det gruppevise brobesøk, før turen var slutt og vi takket for oss. MS Nordstjernen fikk et kort opphold ved den nye Hurtigruteterminalen, og dette var tross alt intet mindre enn den aller første gang skipet var akkurat der, før den måtte vike plassen da MS Nordlys ankom rutemessig. Vi benytter sjansen til å takke TFDS, kaptein Widding og mannskapet fra TFDS og OVDS for en uforglemmelig årsmøteseilas! I motsetning til de fleste av oss andre tar han faktisk interessen - eller saken - bokstavelig talt i egne hender der han stiller opp for skipene, dag etter dag, så å si hele døgnet, morgen og kveld - ja, natt også faktisk (!), under alle værforhold, i regn og kuling og til alle årstider. Med andre ord viser han her et ekte unplugged engasjement som selvfølgelig er til stor glede og begeistring både for passasjerer og mannskap som seiler med skipene. Reiser du med Hurtigruten og nærmer deg hans hjemby og du står på dekket og skuer mot havnen, da kan du, så vidt det lar seg gjøre, skimte ham som en liten prikk langt der borte i horisonten. Du trenger ikke å være i tvil - for han står der og venter - bombesikkert! Etter hvert som skipet nærmer seg, ja da drar du kjensel på den velkjente profilen, rastløst trippende fra fot til fot med målbevist blikk rettet mot skipet som ventes. Og kikker du ekstra nøye etter så ser du han utålmodig står der ved kaikanten og venter på trossen som skal kastes - klar i sin oppfatning om at han ønsker skipet og alle om bord skal loses til kai på tryggest mulig måte og være i de beste hender. Dette hender ikke bare når du eller jeg reiser med Hurtigruten, men også neste dag, og dagen etter, og dagen etter den, og ja hver dag står han der, tålmodig, utrettelig, aldri sviktende. Bergen 25 september 2005 - Det som skulle vært og det som faktisk ble Årsmøteskipet 2005. Foto: Trond I. Østgaard JAN ARILD HAGEN ÆRESMEDLEM I ØHRV Under årsmøtet om bord i MS Nordstjernen 24 september 2005 ble Jan Arild Hagen fra Ålesund foreslått som æresmedlem, noe som vakte stor og enstemmig begeistring. Og de som er så heldige å få slå av en prat på ham, og dem er det mange av, har alltid fått med seg siste nytt med muntre historier om skipene og livet langs leia, alltid fortalt med en innlevelse som mangt én kan misunne ham og med et humør som redder selv den tristeste gråværsdag! Jeg våger å strekke meg så langt til å si at han nærmest er blitt en del av kystkulturen med sin tilstedelsesværelse i det maritime miljøet i hjembyen sin. Ja, nett som i gamle dager hvor havna var et samlingssted for vaskeekte båtpreik! Ut fra det jeg kan tolke av ansiktsuttrukkene til mange her i rommet, så er det liten tvil om at enkelte nok er klar over hvem jeg snakker om, så... mine damer og herrer, mitt forslag til årets æresmedlem i klubben vår er ingen ringere enn Jan Arild Hagen fra Ålesund, blant kjennere kalt hutigruteprofessoren, som virkelig har gjort seg fortjent til tittelen for sitt årelange, oppriktige og levende engasjement for Hurtigruten. Karl Henrik Stensaker Det var medlem Karl Henrik Stensaker fra Bergen som hadde fremmet forslaget, og vi har gleden av å gjengi begrunnelsen slik han fremførte den om bord: Ærede medlemmer! Jeg ønsker med dette å fremme forslag til utnevnelse av æresmedlem i denne flotte klubben vår. Etter mitt syn så er vedkommende en solid kandidat til denne etter hvert så prestisjefylte tittelen - en tittel som tildeles én som på en helt spesiell måte engasjerer seg for Hurtigruten på et eller annet vis. Kanditaten jeg tenker på har nærmest i et helt liv vist et beundringsmessig og brennende engasjement for Hurtigruten. Jan Arild/Ærild rett etter overrekkelsen av diplom og blomst Foto: Trond I. Østgaard 4

FLERE WEBKAMERAER OM BORD Det er mange fine web-kameraer langs leia, men heldigvis blir det også stadig flere web-kameraer om bord i Hurtigrutene. Den utmerkede avisen Bergens Tidende, som var først ute med dette flotte tilbudet, har nå link til alle OVDS-skipene, med to bilder fra hvert skip som oppdateres fortløpende (www.bt.no/kamera). Det er flott å kunne bli oppdatert på forholdene langs norskekysten, men artig og å se hvordan utenlandsfarerne MS Nordnorge og MS Nordkapp har det på den andre siden av kloden. HAR DU (ny) E-POST- ADRESSE? En del av våre medlemmer har e-postadresser, men det er ikke så mange av dem vi har registrert. Dessuten er det en del som vi tror må ha byttet adresser, for vi får stadig retur med ukjent mottaker på mailadresser som har fungert utmerket tidligere. Dersom du har fått mail fra oss tidligere, men ikke har hørt noe fra oss på en stund, er det fint om du oppdaterer oss. Like før denne utgaven gikk i trykken, sendte vi ut en test til alle vi hadde på listen vår for å sjekke hvordan det gikk, og hvis du ikke mottok den, har vi altså ikke din (riktige) e- postadresse Send en mail til oss på: p-lill@online.no dermed har vi din (nye) e-postadresse! Det samme gjelder alle som evt ikke har vært på mailinglisten vår tidligere, men som ønsker å komme med nå. SPENNENDE SPESIALTURER MED HURTIGRUTESKIPENE Vinter- og vårsesongen 2006 er bare en jule- og nyttårsfeiring unna, og byr på mange spennende muligheter for den som har lyst til å se eller seile med Hurtigruteskipene i fremmede farvann. Først ut er MS Midnatsol som på nyåret først skal til Oslo for å ligge ved Akershuskaia under Reiselivsmessen på Lillestrøm, slik den også gjorde året før. Det blir i perioden 11-15 januar. Den kommer da rett fra dokk på Fosen mek. verft ved Trondheim, men tar ikke med passasjerer på seilingen til Oslo denne gang. og Mens MS Midnatsol ligger i Oslo er det mulig å besøke henne, samt å kjøpe lugar for overnatting. Singellugar koster fra kr 690,- og dobbellugar fra kr 990 pr natt, inkludert frokost. Bestilling hos TFDS. Underholdning om kvelden, se også egen sak lenger bak om Peer Gynt om bord. Etter oppholdet i Oslo under reiselivsmessen legger hun ut på et par visnings-/promotionturer. Det er mulig å være med på en eller begge ta kontakt med TFDS for info og booking. Det blir åpent skip for alle interesserte i alle havner. Den første turen starter i Oslo mandag 16 januar og går til Århus (17 jan), København (18 jan) og Gøteborg (19-20 jan) og tilbake til Oslo 21 januar. Den andre turen starter mandag 23 januar i Oslo med anløp av Moss samme dag kl 12-17 og Tønsberg fra kl 1900 og frem til midnatt. Så blir det nattseilas til Drammen hvor skipet skal ligge tirsdag 24 januar kl 0830-1700 før hun går til Oslo. Etter disse to turene settes kursen for Middelhavet, nærmere bestemt Savona i Italia, hvor hun skal ligge som offisielt hotellskip under vinter-ol! Under selve vinter-ol er det ikke anledning til å bo om bord på skipet siden det er chartret ut, men etter at OL er over, tar MS Midnatsol fatt på turen hjemover igjen. Det er kaptein Arild Hårvik som fører skipet til Italia, mens kaptein Herodd Widding fører det hjem igjen. Bestilling og mer info får du hos TFDS. NB! TFDS melder at medlemmer i ØHRV får 20% rabatt på seilingene til og fra Italia!!! Seilingen til Italia er delt opp i to cruise. Det første cruiset sørover mot Middelhavet varer i 8 dager. Det starter i Oslo 25 januar og går via de travle havnebyene Hamburg og Rotterdam, kryssing av den engelske kanal til Portsmouth, langs den franske vestkysten til La Rochelle og over Biscayabukta til Bilbao i Nord-Spania hvor skipet ankommer 2 februar. Det andre cruiset sørover på vei mot Italia varer også i 8 dager. Det starter i Bilbao 2 februar og går via Lisboa og Cadiz, gjennom Gibraltarstredet inn i Middelhavet og opp til Barcelona før det fortsetter langs den franske rivieraen og ender i den Italienske havnebyen Savona 10 februar. Seilingen fra Italia til furet værbitt (Norge) går slik: Første cruise, som varer i 9 dager, starter i Savona den 27 februar og går langs Italias vestkyst via Malta, Tunis og Korsika til Nice hvor det ender 7 mars. Underveis besøkes Napoli, Catania, Valletta, La Goulette, Ajaccio. Den andre hjemoveretappen tar 7 dager, starter i Nice 7 mars og går via Livorno, Portoferraio (på øya Elba, som Napoleon ble forvist til), Cagliari og Mahon før det ender i Barcelona 13 mars. Tredje cruise er på 8 dagers varighet og starter i Barcelona 13 mars og går via Palma, Alicante, Malaga, Gibraltar og Tanger før det ender i Lisboa 20 mars. Fra Lisboa tilbake til Norge er MS Midnatsol chartret ut og tar ikke med andre passasjerer. 5

Etter å ha cruiset blant isfjell og pingviner i Antarktis i vinter, legger både MS Nordnorge og MS Nordkapp ut på spesialturer før de går inn i ordinær Hurtigruteseiling på norskekysten igjen. Som vanlig er det OVDS-selskapet Kystopplevelser i Bodø som står for disse utenlandsturene (www.kystopplevelser.no). MS Nordnorge forlater Antarktis og Sør-Amerika, krysser Atlanterhavet og tar fatt på cruise i Europa med start på Las Palmas 28 mars med kurs nordover. Ankomst Oslo 14 april, med en blanding av nye og de samme havner som på disse cruisene tidligere år. Deretter blir det cruise i Østersjoen 15-26 april. Til høsten cruiser MS Nordnorge fra Bergen til Las Palmas 12-30 september på vei mot Antarktis. MS Nordkapp krysser også Atlanteren til våren, etter sin første sesong på den andre siden av kloden, og legger kursen mot gamlelandet og ordinær Hurtigrutefart på Norskekysten. Men først blir det cruise fra Bergen til Skotland og Shetland og tilbake til Bergen i perioden 18-24 april. Underveis besøkes Leith/Edinburg, Invergordon, Kirkwall og Lerwick. Til høsten skal MS Nordkapp på to Østersjøcruise 4-16 oktober og 16-28 oktober, begge fra/til Oslo. MS Nordstjernen har denne vinteren nok en gang vikariert i Hurtigrutefart. Mens MS Nordkapp har vært i Antarktis, har MS Nordstjernen seilt som ordinær Hurtigrute. Før hun tar fatt på sin sommerseiling på Svalbard, skal det slås på stortromma og markere at hun har blitt 50 år! Det skjer egentlig i vinter mens hun seiler som Hurtigrute, men den offisielle markeringen blir intet mindre enn i form at et spesialcruise fra Bergen til Svalbard. Dette blir både annonsert og behørig omtalt i egen artikkel lenger bak i dette bladet. Det er kaptein Herodd Widding som skal føre Nordstjernen på jubileumscruiset. MS Lofoten gjentar suksessen fra sommeren 2005 og tar fatt på vestlands- og nordlandscruise igjen etter at MS Nordnorge returnerer til ordinær Hurtigrutefart. Vestlandscruisene starter i Bergen hver fredag i perioden 12 mai 2 juni, mens Nordlandscruisene starter hver fredag i Bodø i perioden 9 juni 25 august. Cruisene varer en uke (fredag-fredag). I skrivende stund er vi i Redaksjonen ikke kjent med sommerplanene for MS Lyngen, men vi foreslår at den settes inn i sommerrute mellom Oslo og Bergen. Redaksjonen har tro på at det er et marked for en slik seiling, spesielt i skoleferien, forutsatt at ruten legges via bl.a. diverse Vestfoldog Sørlandsbyer. Her tror vi det er et betydelig sommermarked. Skipene, som tilhører den såkalte mellomgenerasjonen, er fra begynnelsen av 1980-tallet, og har vært igjennom to omfattende oppgraderinger tidligere. Opprinnelig hadde de åpent lastedekk akter, men fikk etter kort tid en betydelig økning av passasjer-fasilitetene ved at det ble ettermontert en komplett akterseksjon. Senere er de blitt oppgradert til tidsmessig standard. MS FINNMARKEN TIL VINTERFESTUKA i NARVIK OVDS melder på sin hjemmeside at Hurtigruteskipet MS Finnmarken vil ligge til kai i Narvik under den årlige Vinterfestuka 14-19 mars 2006. Skipet går ut av ordinære rute og vil være en kapasitet under arrangementet. Du kan bestille møter, kurs, konferanser eller seminarer om bord, over èn, to eller flere dager, ta med venner eller kollegaer ut på et godt måltid eller være med når skipet legger ut på fjordcruise lørdag og søndag. På kveldstid vil det være underholdning og musikk og restauranten byr selvfølgelig på kulinariske opplevelser. Opplev Vinterfestuka i Narvik og bo på Hurtigruten! Her kan du ta del i de mange aktiviteter som skjer rundt i byen, stå på ski i en av de flotte alpinbakkene i byen eller bare slappe av i maritime omgivelser om bord i Hurtigruten. PROFILERING PÅ HURTIGRUTESKIPENE Redaksjonen var på hyggelig brobesøk hos Kaptein Ernstsen på MS Trollfjord i oktober, og da lanserte han en idé som han har fremmet internt i rederiet og som vi er hjertens enige med ham i. Ja, så god synes vi denne ideen er, at vi gremmes over å ikke ha kommet opp med den selv. Kaptein Ernstsen foreslår at alle Hurtigruteskip burde bære Hurtigrutens logo på skipssidene, slik at alle som ser skipene forstår at det faktisk er Hurtigruten de ser. Spesielt fremhevet han viktigheten av dette når skipene går utenom den daglige leia, noe som jo allerede skjer oftere og oftere, og som må antas å fortsette i økende tempo. Profileringsmuligheten og -verdien er utvilsomt betydelig. OPPGRADERING AV HURTIGRUTESKIPENE VESTERÅLEN OG NARVIK Denne vinteren skal MS Vesterålen og MS Narvik oppgraderes kraftig. De skal få stabillisatorer og en del suiter ved at akterseksjonen utvides der det nå er lasteluke og åpent dekk. HURTIGRUTEN Classic 6

MS Trollfjord seilte eksempelvis nylig på spesialtur i 11 døgn i Sør-Norge som messeskip for Drammensbedriften TESS as, slik vi skrev om i forrige utgave. Skipet besøkte da er rekke byer som ikke er vant til å se Hurtigruten. Det vakre skipet vakte berettiget oppsikt, men det var nok ikke alle som visste at det var Hurtigruten de så. Og ikke bare når den seiler utenom den vanlige leia, vi er sikkert ikke alene om å ha snakket med søringer som har vært nordpå, kanskje for første gang, og som har sett de flotte skipene uten å koble at det faktisk var Hurtigruten de så, og ikke bare et hvilket som helst tilfeldig cruiseskip, som flere uinnvidde har trodd. Og hva med MS Midnatsol som skal ligge i Oslo under Reiselivsmessen på Lillestrøm i januar, og som deretter skal på visningstur til Sverige og Danmark og til noen viktige østlandsbyer før den setter kursen for Middelhavet for å være losjiskip under vinter_ol i Italia. Den burde så avgjort ha Hurtigrutens logo på skipssidene! MS TROLLFJORD I BERLIN? Jeg (Trond i redaksjonen) var i høst i Berlin med jobben (BI), via Kielfergen og tog, og da så jeg flere steder nydelige plakater på vegger og gjerder, med et flott bilde av MS Trollfjord. Det varmet, og som bildet nedenfor viser, vakte det begeistring blant mine BI-kollegaer at jeg var omgitt av Hurtigruten også i Berlin... Jeg hevdet hardnakket at dette var noe rederiene hadde gjort for meg for å hindre for sterk hjemlengsel, men de gikk vel ikke helt på den... Kaptein Ernstsen har laget en utmerket illustrasjon som viser konseptet: GRØNØY- FURUA Mange av våre lesere er kanskje ikke klar over at den berømte furua på fyrstikkesken står like ved Hurtigruteleia, nærmere bestemt sør av Grønøy ved Svartisen, en times seilas sør av Ørnes. Vårt medlem Odd Kolberg i Drammen er selv fra området, og er en engasjert lokalhistoriker. Han forteller til redaksjonen: Grønøyfurua har lenge vært bortglemt og bortgjemt, men nå skal Meløys største "kjendis" etter Svartisen settes på kartet bokstavelig talt: Etter befaring av Meløy historielag, velforening, ordfører, Salten museum og nærmeste naboer til det kjente treet som i 80 år har stått avbildet på fyrstikkeska, skal alt legges tilrette for at treet kan komme ut av sin anonyme tilværelse. Merking og rydding av stien frem til treet, skilting med informasjon om parkeringsplasser skal utføres i vinter. Slik det nå er nytter det lite å lete etter furua med bildet som kilde, det ble malt av kunstneren Thorolf Holmboe og furua har både vokst og endret seg siden. Men neste sommer kan Grønøyfurua oppleves i midnattssol og med utsikt mot leia og Meløy. Hilsen Odd MS Trollfjord i Berlin Foto: Trond I. Østgaard NYTT MEDLEMSÅR Nytt kalenderår står for tur, og det betyr nytt medlemsår i Østenfjeldske Hurtigrutevenner. Til våre medlemmer legger vi derfor ved innbetalingsblankett for 2006 sammen med dette bladet. I henhold til vedtak på årsmøtet på MS Nordstjernen i høst, er medlemsavgiften den samme som i 2005. Vi gjør oppmerksom på at nye innmeldinger registrert inn på vår konto fra og med 1 november betraktes som medlemskap også for påfølgende år. Vi får stadig spørsmål om medlemsnummer, dette finner du øverst på innbetalingsblanketten. Betalingsfrist er satt til 31 januar 2006 KJØP AV AKSJER I NSA Ofotens og Vesteraalen Dampskibsselskap (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS) har inngått avtale om kjøp av Ganger Rolf ASA (GRO) sine aksjer på 33.33% i Norwegische Shiffahrts- Agentur GmbH (NSA) i Tyskland. Avtalen som består av ulike elementer, innebærer en kjøpesum for aksjene samlet på 11,67 millioner euro, som priser NSA til 35 millioner euro. Utbyttet for regnskapsåret 2005 vil være på ca. 1,5 millioner euro, hvor Ganger Rolf ASA har en rett til å motta sin andel av dette utbyttet. 7

Gjennom kjøpet har OVDS og TFDS, som planlegger fusjon, sikret seg 100% eierskap til det viktigste distribusjonsapparatet, som står for ca. 50% av alle rundreisepassasjerene i Hurtigruten, samt betydelig antall cruisepassasjerer til Chile/Antarktis, Svalbard og øvrige cruiseaktiviteter. OVDS og TFDS vil kjøpe 50 % av aksjene hver. HURTIGRUTEREKLAME I MILLIONKLASSEN Utdrag av Odd Kolberg I utgaven 4 juli i år av det kjente internasjonale magasinet TIME, blir Hurtigruten og norskekysten skrytt opp i skyene i en artikkel over hele fem sider, skrevet av den velrenommerte journalisten Lydia Itoi. Damen nærmest gir seg over av begeistring og er full av lovord etter reisen med Kong Harald fra Trondheim til Hammerfest. Denne reisen har lært meg alt om prakt og skjønnhet, og hun fortsetter: Jeg skulle ønske reisen aldri tok slutt. Hun lytter til musikken til Peer Gynt, men velger å slå den av fordi landskapet spiller sin egen musikk, og utsikten fra panoramavinduene er alt en trenger. Tiden står stille, men fjellene utgjør et panorama som stadig forandrer seg. På reisens fjerde dag krysses Polarsirkelen og Lydia Itoi beretter videre: Jeg står ved rekka litt etter kl 0700 i det skipet krysser den usynlige linjen. Her er det færre og folk og mer fugl og det fins nesten ikke trær i det hele tatt. Den arktiske vegetasjonen er minimalisert mens følelsen av villmark forsterkes. Dette er et land fylt av ytterligheter. Sola er nå oppe hele tiden som om den vil gjøre opp for seg for mange måneders mørketid og fravær. Men til min skuffelse nevner hun ikke innseilingen til Ørnes som kommer et par timer senere. Her gir snøkledde fjelltopper innrammet av grønnkledde og frodige øyer på begge sider av seilingsleden, Hurtigrutepassasjerene noen av de mest spektakulære naturoppleveleser norskekysten har å by på. Derimot beretter journalisten en morsom historie hun må ha hørt ombord om a woman from Ornes. For en isolert kystbefolkning er Hurtigruten som passerer to ganger daglig vel så god som ei klokke og enda bedre enn naboer. Ei dame fra Ørnes glemmer aldri å hilse på passerende skip iført badekåpe, og skipet hilser henne tilbake med et støt i fløyta. Her gjengir Lydia Itoi en historie som er lokalt kjent og i tillegg frisket opp og blir fortalt av skøyere fra området og derfor trenger mer forklaring. The lady from Ornes er ei dame som om sommeren bor på Mesøya, den lange øya på babord side like før anløp Ørnes. Hun har vært ansatt på flere av hurtigrutene og liker å hilse på tidligere kolleger når skipene passerer like utenfor hytta hennes. Og the womman from Ornes opptrer slett ikke upassende på sin terrasse iført blafrende morgenkåpe, men vinker og hilser med et stort badehåndkle, og fra skipene får hun svar tilbake med et par korte støt i fløyta. Både hurtigruteselskapene og andre representanter for turistnæringen i Norge er selvsagt storfornøyd med artikkelen i TIME. Norskekysten og reiselivet får her en medieomtale som er gratis og verdt titallsmillioner fordi den rekker ut til et mer kjøpesterkt og kvalitetsbevisst publikum enn det reklamen vanligvis gjør. HURTIGRUTEMUSEET NÆRMERE OVERBYGG Vesterålen online (www.vol.no) melder følgende: Forprosjektet for overbygg for Finnmarken og utredning av Hurtigrutemuseets plass på det norske museumskartet hang i lufta under den forrige regjeringa. Men i de rød/grønnes statsbudsjett kom finansieringen på plass. Et spleiselag mellom Samferdselsdepartementet og Næringsdepartementet sikrer mellom fire og fem millioner kroner til forprosjektet. Og det lover godt for fremtiden, mener Hurtigrutemuseets leder, Elisabeth Holsether. - Dette er bare begynnelsen. Man starter ikke et slikt forprosjekt uten at man har tenkt å finne en løsning på saken, spår Holsether. Hun er fornøyd med at politikerne som i opposisjon engasjerte seg for museet, nå innfrir forventingene. - Nå har de kommet i posisjon, de som har vært med oss tidligere. Jeg tenker som så at det vi har fått nå, er en aksept for at vi er viktige. Det er en anerkjennelse av at hurtigrutas historie er viktig. Vi formidler historia til Norges viktigste reiselivsprodukt, påpeker Holsether. TORGHATTEN LENGDE, BREDDE OG HØYDE I HULLET Torghatten med det verdensberømte hullet er et av de meste markante fjellformasjoner i Hurtigruteleia. Mange har nok undret seg på dimensjonene av dette unike hullet gjennom Torghatten og tilgjengelige mål er ikke entydige. For eksempel; Gyldendals Store Konversasjonsleksikon (1950- utgaven) gir følgende mål: lengde 160 meter, bredde 12 15 meter og høyde 25 35 meter. Nå har det ikke vært helt enkelt å foreta slike målinger med tradisjonelle metoder slik at grunneier Per K. Hatten som driver Torghatten Camping ved foten av fjellet, fikk foretatt nok en oppmåling av hullet så sent som 29 Sep. 2005. Denne gang er de aller nyeste målemetoder tatt i bruk og de endelige resultater var noe overraskende; altså: lengde (under tak) 160 meter, bredde fra 9 til 28.4 meter med snittverdi på 18 meter og høyde fra 28 til 75 meter og snittverdi 41 meter. 8

Volum (under tak) av hullet er hele 122.508 kubikkmeter så det må ha vært en romslig hule for våre steinalderske forfedre. Det er faktisk funnet spor etter en steinalder boplass nord for hullinngangen som nå er ca 120 meter over havnivå. Dessverre er det ikke foretatt C-14 dateringer men et løselig anslag gir vel 8000 år før nåtid. Dengang var nok havnivået vel 20 meter høyere; bedre estimater kan komme da vi arbeider med rekonstruksjon av havnivået tilbake til minst år 20.000 før nåtid. I gamle dager, dvs før 1940, hendte det at Hurtigruten på sørgående la til den steile bergveggen ved campingplassen slik at spreke turister kunne ta en rask spasertur igjennom hullet utsikten mot syd er storslagen. Det utelukkes ikke at et slik opplegg kan bli realisert om noen år kanskje ikke for Hurtigruten men for mindre turistskip. Eystein S. Husebye; Bergen Nordland, Finnmark, Norges jord, gråsteinsgrå og uten varme, men langs fjellets fot en fjord, skjønnere enn noen tror, rekker sine ømme arme ut mot livet som en mor. For det gror, og liv blir til her på disse kalde kanter. Her er mer enn hav og sild: unge svermerøynes ild lyser blankt som diamanter eller mørkt som morildspill. Hvor som helst vi holder stopp, ser vi midt blant steinkolosser: flagg fra slanke stengers topp, blomster, bær og lyng i knopp, kort sagt, liv som døden trosser Og lik kilder spruter opp! Og på alle grønne trærs siste grense, se, her lever fuglefjell som stundoms bær`s ut til havs og opp til værs, og som snø i sol de svever innaskjærs og utaskjærs. Og ser her: hvert nordnorsk slott, det er klipper, vilt forrevne. Verdner har til grunne gått, - disse står hvor de har stått. Ubesugne, ubeskrevne kneiser de i kvitt og blått. Torghatten, her med den berømte staken som angir når hullet er størst.. Foto: Trond I. Østgaard Men der veller virke frem under himlens strenge skyer. Se, langs fjordens grønne brem ligger gårder, hjem ved hjem, Stundom endog store byer. Måtte Gud velsigne dem! DIKTET Diktet er hentet fra boken Århundrets lesebok. Tekster fra Nordahl Rolfsens lesebøker, utgitt på Aventura forlag i 1993 med forord av Brikt Jensen. MS NORDSTJERNEN - FEMTI ÅR LANGS LEIA Vi introduserer i denne utgaven en ny spalte, DIKTET, som vi håper kan bli et fast innslag her i bladet. Her ønsker vi å bringe dikt som har en eller annen relasjon til Hurtigruten og dens virke. Send oss gjerne bidrag! Først ut er Herman Wildenvey med diktet Nordlands-reise. Wildenvey (1886-1959) var opprinnelig fra Mjøndalen utenfor Drammen, men bodde lengst i Stavern i Vestfold. Han er kjent som sommerens sanger. Det er Trond i redaksjonen som har valgt ut dette diktet. Nordland, Norge! Nå i kveld vil jeg gjennom blåsten bære frem mitt kvad om dine fjell, om ditt folk og om deg selv. Her er sangen til din ære fra et sønnlig hjertes vell: Vår samarbeidspartner Spitsbergen Travel annonserer et medlemstilbud i denne utgaven av bladet vårt. I en hyggelig melding til oss utdyper de dette slik: Bli med MS Nordstjernen på 50-års jubileumscruise fra Bergen til Svalbard! Nyt atmosfæren og nostalgien ombord på det ærverdige hurtigruteskipet, samtidig som du får oppleve storslått natur og mange spennende reisemål langs norskekysten og på Spitsbergen. I 2006 er det femti år siden MS Nordstjernen ble satt inn i hurtigrutetrafikk langs Norges langstrakte og vakre kyst. Jubilanten har også mange sommersesonger bak seg i cruisetrafikk på Svalbard, de siste årene gjennom Spitsbergen Adventure Cruise i regi av Spitsbergen Travel. Spitsbergen Travel markerer Nordstjernens 50-årsjubileum med et cruise fra Bergen til Svalbard. 3 juni legger MS Nordstjernen ut fra kai i Bergen. 9

Vi besøker noen av de mest spennende reisemålene i Norge, før vi avslutter det tretten dager lange cruiseprogrammet i Longyearbyen den 15 juni. Verdens vakreste fjorder Første anløp på jubileumsferden blir i Flåm i Aurlandsfjorden. Deretter seiler vi inn Nærøyfjorden, en sidearm til Sognefjorden, før vi fortsetter til Geiranger. Både Nærøyfjorden og Geirangerfjorden er blant verdens vakreste fjorder, og begge fjordene står også på UNESCOs prestisjefylte verdensarvliste. Jugendstilbyen Ålesund er neste stoppested, før vi setter kursen mot Trondheim. Ferden går videre nordover mot Lofoten. Her besøker vi det tradisjonelle fiskeværet Reine, samt Svolvær, før vi fortsetter til Trollfjorden og Vesterålen. Øyer og fjell i nord Vi seiler gjennom Bjarkøy, en kommune med hele 365 øyer, og videre langs Senja, Norges nest største øy, før vi ankommer ishavsbyen Tromsø. Langs leia mot Honningsvåg kan vi blant annet nyte utsikten mot de fantastiske Lyngsalpene. Fra Honningsvåg er det mulig å bli med på sightseeing med besøk på Nordkapp. Vi forlater fastlands-norge og følger i kjølvannet av tidligere tiders fangstmenn og ishavsskuter - med kurs mot Svalbard. Denne seilingen tar ca. to dager. Såfremt vær- og isforholdene tillater det, går vi i land på Bjørnøya. Svalbard-opplevelser Første anløp på Spitsbergen er i Longyearbyen. I 2006 er det 100 år siden amerikaneren John Munroe Longyear anla den første kullgruva i Longyeardalen. Sammen med forskning og turisme er gruvevirksomheten også idag en av de viktigste næringsveiene i byen. Vi blir med på sightseeing og får et lite innblikk i byens spennende historie, før ferden går videre til den russiske bosettinga på Svalbard, Barentsburg. Her blir vi vist rundt av en engelsktalende russisk guide som forteller oss om historie og om dagligliv i gruvebyen ved Grønfjorden. Ekspedisjonsledelse Ekspedisjonsleder og turleder deltar under hele jubileumscruiset, i tillegg blir et ekstra guideteam med oss nordover fra Longyearbyen. På seilasen langs norskekysten tilbyr vi utflukter og aktiviteter på de ulike anløpsstedene. Foretrekker noen å gjøre ting på egen hånd mens vi er på land, er det også anledning til det. Fullstendig program for Jubileumscruiset med MS Nordstjernen finner du på Spitsbergen Travels websider: www.spitsbergentravel.no. Her finner du også informasjon om sommerens ordinære cruiseprogram med MS Nordstjernen og ekspedisjonsskipet MV Polar Star på Svalbard. Fakta om MS Nordstjernen Skipet ble bygget i 1956 og gikk i hurtigrutefart fram til 1993. Ombygd og modernisert tidlig på åttitallet, samt i 2000. Flotte salonger med smak av gamle atlanterhavskryssere og tredekk som gir en helt spesiell atmosfære. Skipet har 54 lugarer med 114 sengeplasser. Lugarene er relativt små, og med over- og underkøyer. God standard og utmerket service ombord. Fakta om Spitsbergen Travel Spitsbergen Travel AS er eid av Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS). Selskapet er Svalbards eldste og største reiselivsbedrift og turoperatør. Virksomheten omfatter et bredt spekter av turopplegg på Svalbard, fra dagsaktiviteter, fly & rom, til lengre turer, sommer og vinter. For møter, kurs, konferanser og opplevelsesturer til Svalbard skreddersyr selskapet totalarrangementer. Innenfor konsernstrukturen inngår flere heleide datterselskaper. Herunder drives Spitsbergen Hotel, Radisson SAS Polar Hotel Spitsbergen, Spitsbergen Guesthouse og handelsbedriften Ing. G. Paulsen. Konsernet har ca 80 fast ansatte i tillegg til et stort antall sesongansatte. Konsernet har en årlig omsetning på ca. 140 mill. kroner. Cruiset fortsetter nordover langs utsiden av Prins Karls Forland. Vi passerer Sjubre-flaket før vi ankommer nordvesthjørnet av Spitsbergen med den vakre og velkjente Magdalenefjorden. Her blir vi satt i land på Gravneset ved hjelp av tenderbåter. Stedet er kjent for sine godt synlige kulturminner fra hvalfangststida på Svalbard. Vi besøker også Ny-Ålesund, en av verdens nordligste bosetninger. Opp gjennom årene har såvel polarhelter som kullgruvedrift har satt sitt preg på Ny-Ålesund, og stedet har en spennende historie. Idag er forskning den viktigste næringen i det lille samfunnet. Det øvrige cruiseprogrammet på Svalbard avhenger av de rådende vær- og isforholdene. Vi legger i utgangspunktet opp til minst én i landstigning pr. dag. Vi går i land ved kai i Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund, ellers bruker vi tenderbåter ved ilandstigning. Ilandstigningene skjer på plasser som er historisk eller naturmessig interessante å besøke. MS Nordstjernen på Svalbard Foto: Spitsbergen Travel/Trym Ivar Bergsmo 10

AMORS PILER PÅ HURTIGRUTEN Fra to av våre nyeste medlemmer mottok vi i sommer dette hyggelige brevet: Fikk så lyst å dele denne historien med dere Hurtigrutevenner! En liten hyllest til oss selv som i år feirer 40 år siden vi møtte hverandre ombord på hurtigruteskipet M/S"LOFOTEN", 19 Oktober 1965. Det var på strekningen Måløy - Bergen, og Amors piler traff blink! Siden den gang har det blitt mange turer med hurtigrutene, på distansen Bergen - Brønnøysund - Bergen, og til andre steder. Vi har hele tiden vært så betatt av vår langstrakte, vakre kyststripe - Helgelandskysten, spesielt! Min mann begynte sin sjømann`s karriere ombord på M/S"HÅKON JARL", sommerjobb som dekksgutt i 1960. Siden har han seilt som maskinist i langfart og offshore i Nordsjøen. Begge har vi alltid vært interessert og fasinert av Hurtigrutene, men må innrømme at etter M/S"KONG HARALD" kom i 1993, har vår interesse blitt enda større... Da M/S"MIDNATSOL" i april 2003 hadde sin jomfrutur til Shetland og Orkenøyene, var vi selvskrevne passasjerer. Senere i juni-03, var vi på en etterlengtet rundtur, Bergen-Kirkenes-Bergen med M/S"RICHARD WITH". Det var noen uforglemmelige turer. Påskecruise med M/S "TROLLFJORD" i Hanseaterled 2004 og i Vesterled 2005. Det var flotte og uforglemmelige opplevelsesturer. Vi gleder oss allerede til påsken 2006... Mange kaffekopper har det blitt når Hurtigrutene ligger i Bergen. Julebord og skreimiddager m.m. For venner og bekjente har vi vært og er gode "Hurtigruteambassadører". Vi har reist med alle skipene som seiler pr. i dag, sommer som vinter - i storm og i blikkstille. MER AMOR PÅ HURTIGRUTEN Medlem Karl Henrik Stensaker i Bergen tipset oss om Bergens Tidende som i høst hadde en både romantisk og rørende historie å fortelle: Den 40 år gamle matrosen fra Namsos har gått og tenkt på et frieri med smell i en stund nå. Til slutt kom han opp med den geniale løsningen: Hva med bruke webkameraene til bt.no om bord på MS «Nordnorge», som nå er på vei til Antarktis. Klokken 1500 en ettermiddag tok Jonny oppstilling og gikk rett på sak: «Rita, vil du gifte deg med meg», stod det på plakaten hans. Det ville altså hans 27 år gamle samboer. - Hun var helt fra seg. Jeg ringte henne, og ba henne klikke seg inn på bt.nos webkamerasider. Hun passet på noen jenter, som hjalp henne. Da hun så meg med plakaten, begynte hun bare å hyle, humrer Jonny. Og hvor bryllupet skal stå? På Antarktis! - Rita reiser ned 30 november og kommer om bord i båten. Jeg har alt klart. Brudekjolen ligger hos naboen. Blomster fikser vi på vei nedover. Og så blir det bryllupsfest med pingviner i isødet! Selv skal Jonny ha på seg sitt vanlige arbeidsantrekk i bryllupet - oransje kjeledress - så kontrasten til bruden blir soleklar. Den vordende brud, Rita Margrete Jensen (27), var fra seg av lykke da bt.no ringte henne. -Jeg ble så paff da jeg så plakaten. Begynte å storskrike, ble så rørt, sier hun. - Og du sa ja? - Ja, selvfølgelig, sier hun med latter i røsten. Nå gleder Rita seg til den tre uker lange bryllupsturen. Selve bryllupet skal skje 6 desember. Frem til reisen kommer Rita til å følge mannens skip via webkameraet. Her kan hun se skipets posisjon og samme utsikt som sin kjære. -Jeg følger med på webkameraet hele tiden, det er kjempespennende. Greit å vite hvor jeg har mannen min! sier hun lattermildt. Alle skipene har sin egen atmosfære ombord, og det gjør det intererssant og spesielt å seile med de. Mannskapet ombord i skipene er fantastiske fra øverst til nederst. Selv om M/S"LOFOTEN" ligger vårt hjerte nærmest, har vi etterhvert sett oss ut noen favorittskip! Håper å få til en liten høsttur med M/S "LOFOTEN" i Oktober 2005 - for å feire vårt 40-års jubileum! Vi ser frem til flere fine turer i fremtiden, - også sammens med dere! Hilsen fra Marianne og Rigmond, Hurtigrutens venner. Medl.nr. 444 og 445. Her står Jonny Rønning på broen om bord i MS «Nordnorge» og frir til sin kjære Rita, og nedenfor de lykkelige. 11

TESS MED INDUSTRIENS MOTEMESSE PÅ HURTIGRUTEN Som vi skrev om i forrige utgave av ØHRV-nytt, har Drammensbedriften TESS leiet Hurtigruteskipet MS Trollfjord i 11 dager for å benytte det som messeskip for sin årlige storsatsing, Industriens Motemesse. Messen har tidligere gått på land, men denne gangen hadde bedriften valgt å ta med seg messen og reise rundt på besøk til kunder og forbindelser i stedet for at kunder og forbindelser måtte reise til messen. TESS, med hovedkontor i Lier ved Drammen, har over 80 avdelinger spredd over det ganske land, med hovedtyngden fra Trondheim og sørover, men med økende aktivitet også i vår nordlige landsdel. TESS ble etablert i 1968 i Drammen. Det ble MS Trollfjord som fikk æren av å være messeskip for TESS. Den ble kort og godt kjøpt ut av ordinær kystrute en hel rundtur til fordel for messecruiset i Sør-Norge. Og mens MS Trollfjord seilte som flytende indistrimotemesse i Sør-Norge, ble den ordinære Hurtigruteseilingen på kysten opprettholdt av MS Lyngen. Undertegnede, Trond i redaksjonen, hadde gleden av å få være med på hele turen! Gjennom min jobb på Handelshøyskolen BI i Drammen har jeg et nært samarbeid med TESS as på flere områder, og det har derfor vært en glede og ære for meg å få bistå TESS as noe i planleggingen og gjennomføringen av dette messecruiset. En stund svevde jeg riktig nok i villfarelsen om at det var jeg som hadde inspirert TESS til å velge Hurtigruten, men det viste seg at det var en av TESS sine egne ved avdelingen i Ålesund som hadde denne geniale ideen. Ikke til å undres over at TESS går godt når bedriften har slike medarbeidere! Reisen startet med at skipet seilte fra Bergen til Oslo, mens noe klargjøring og rigging ble foretatt. Etter to messedager i Oslo gikk så seilasen først til Drammen, så til Brevik, Arendal, Kristiansand, Tananger (ved Stavanger), Haugesund, Stord, Ågotnes/CCB (ved Bergen), Kristiansund, Trondheim, Kristiansund, Ålesund, Ulsteinvik og til slutt Bergen. Noen steder lå vi hele dagen, andre steder hadde vi kortere stopp. I Oslo og i Bergen hadde vi sågar egne messecruise på fjorden for inviterte gjester noen kveldstimer. Og det var cruise for inviterte gjester også mellom alle havner vi besøkte. Mange fikk dermed en smakebit på Hurtigruten på denne reisen. Det var kaptein Arne-R. Gran Ernstsen som førte skipet til Oslo, og kaptein Tormod Karlsen som overtok derfra. Ved hvert anløp var det offisiell åpning av messen i regi av bedriftseier og -leder Erik Jølberg, en av de to som startet TESS, og den lokale ordfører eller varaordfører, før inviterte gjester strømmet om bord. Det var primært bildekket som var i bruk som messeområde, samt også kafeteriaen og dens nærområde. Ved flere av anløpene ble det også markert at TESS enten hadde kjøpt opp bedrifter i området eller det var signering av omfattende samarbeidsavtaler med lokale bedrifter. En egen messebuss fulgte oss langs land hele tiden, og rigget opp messetelt og talerstol etc ute på kaia til åpningsseremoniene. TESS utga hver morgen en rykende fersk messeavis, med bl a dagens program og en hilsen fra kapteinen med litt om dagens seilas om det området vi skulle seile i. Det er vanskelig å trekke frem noe fra turen som bedre enn alt det andre, hele reisen var jo et eneste sammenhengende høydepunkt. Bilder av skipet i et stort antall uvanlige havner er naturligvis en skikkelig godbit, likeledes å seile alle de nye stedene. Møte med noen av de andre Hurtigruteskipene i leia eller ved havn var også morsomt. Det var flott også da vi lå i Bergen, innerst på Vågen ved Bryggen, og hadde MS Richard With inne på Vågen samtidig, den lå der i forbindelse med liggedøgnet og da MS Lyngen kom seilende inn Byfjorden på sør, var vi tre Hurtigruter i Bergen samtidig! Allikevel - for en Drammenser å komme seilende med Hurtigruten til hjembyen, som samtidig er hjembyen til TESS, var nok kanskje det største, og ikke minst var det stemningsfullt med det spektakulære fyrverkeriet fra kaia som TESS hadde besørget. TESS og deres samarbeidspartnere var svært godt fornøyd med dette messecruiset, og TESS har klare tanker om å gjenta messecruiset, kanskje allerede om to år! MS Trollfjord på TESS-cruis, her ved den gamle E-18-brua i Brevik Foto: Trond I. Østgaard Her fra en mottakelse på balkongsuiten i forbindelse med signering av en meget stor samarbeidsavtale med Aker Stord verft Foto: Trond I. Østgaard ROTARY PÅ TUR MED HURTIGRUTEN Den verdensomspennende yrkesorganisasjonen Rotary legger til våren ut på tur med Hurtigruten, nærmere bestemt med MS Finnmarken fra Bergen den 2 april med kurs for Tromsø. Det er driftige Rotarianere i Bergen som står bak ideen, med Kystopplevelsers kontor i Bergen som arrangør. 12

DE REISENDE MED HURTIGRUTEN ER SVÆRT FORNØYDE! TFDS hadde følgende hyggelige oppslag på sin hjemmeside i sommer: I forbindelse med den hyggelige omtalen vi fikk i Time Magazine viser Hurtigrutens Kundetilfredshetsindeks (KTI) at det ikke er noen tilfeldighet at våre passasjerer er så fornøyde med oss. I en undersøkelse som vi nylig har gjort blant våre passasjerer sier 96 % at de er svært tilfredse med reisen vi tilbyr. Og 8 av 10 gjester sier at de vil reise med oss igjen. Av samtlige spurte, vil 98 % anbefale oss til andre som reisemål. Disse tallene er i hovedsak fra våre rundreisepassasjerer, av ulike nasjonaliteter, som reiser med på hele rundreisen strekningen Bergen Kirkenes Bergen. En undersøkelse gjort i det tyske markedet forteller at nærmere 60 % som bestilte tur med Hurtigruten ble med på grunn av tips og råd fra venner og kjente, samt positiv omtale fra pressen. Disse resultatene er svært gledelig for oss, og viser at markedet synes godt om det unike reiselivstilbudet som vi er langs Norges kyst, hvor vi tilbyr ren uforedlet natur sammen med norsk kystkultur og folkeliv. I tillegg til at våre gjester får ro og rekreasjon sammen med god mat, sosialt samvær og unike reiseopplevelser om bord og på land. Når et internasjonalt anerkjent nyhetsmagasin som Time bruker 5 sider på Hurtigruten forteller det oss, sammen med vår KTI målinger, at Hurtigruten er et kvalitetsprodukt som markedet er svært godt fornøyd med sier salgsdirektør Morten Torp i en kommentar. NY BOK OM KUNSTEN OM BORD I HURTIGRUTESKIPET MS FINNMARKEN OVDS la ut følgende oppslag på sin hjemmeside i sommer: Endelig! Hurtigruten Finnmarken har fått sin egen bok. Det vakre skipet, inspirert av art noveaustilen, har fått en bok med hovedvekt på kunsten om bord. En praktbok som tar leseren med til alle de 13 kunstnerne som er representert om bord. Bak boken står hurtigruterederiet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab asa, og det er Svenn A Nielsen som har skrevet teksten. Nielsen har i flere tiår vært journalist og redaktør både i avisen Fremover i Narvik og i Nordlys hvor han var ansatt til februar 2004. I boken er samtlige 13 fast representerte kunstnere intervjuet. Nielsen har i korthugde, om enn av og til også med poetisk kraft, maktet å skape bilder av kunstnerne bak kunstverkene. Vi får vite hvordan de arbeider, hva de inspireres av og hva de tenker om sin egen kunst. Sammen med seg har Nielsen hatt Nordlysfotografen Yngve Olsen Sæbbe og art director Ola Reibo ved reklamebyrået Reibo & Cetera i Tromsø. Sammen har disse tre skapt en vakker og leseverdig bok. Et minne for de reisende og en interessant bok for alle som er interessert i Hurtigruten. Boken er oversatt til tysk og engelsk. OVDS startet i 2003 med prosjektet det flytende galleri om bord i MS Finnmarken, hvor ulike kunstnere har fått anledning til å stille ut sine verker. Prosjektet har vært vellykket og resulterte i at OVDS i 2004 startet forarbeidet med en videreføring i retning av å utgi en egen bok som presenterer skipet og kunsten. Det var et naturlig valg at første skip ut ble MS Finnmarken. Den boken som nå foreligger er resultatet av et arbeid som har pågått siden høsten 2004. Prosjektleder i Hurtigruten har vært markedssjef Ragnar Norum. Vi takker ikke minst de aktuelle kunstnerne, skipets besetning som har bistått i prosessen og våre ansatte ved kontoret i Narvik, som har fulgt opp arbeidet. Vårt mål er at vi årene fremover skal få anledning til å presentere våre øvrige skip på samme måte og inntil neste presentasjon foreligger, håper vi at vår første utgave faller i smak. Menneskene bak: Svenn A. Nielsen (f. 1954) har skrevet tekstene. Nielsen har bakgrunn som journalist og redaktør gjennom nesten 30 år, stort sett i Nord-Norge. Svenn A. Nielsen arbeidet fra 1985 til 2004 i avisen Nordlys, blant annet som politisk redaktør. Han har gjennom årene vært en engasjert skribent og foredragsholder på vegne av Nord-Norge, noe som også vises i denne boken. Han har tidligere utgitt Kongeferden i Nord (1992). Yngve Olsen Sæbbe (f. 1962) jobber som fotograf i avisen Nordlys i Tromsø hvor han har hatt sitt virke siden 1982. I trillegg til jobben som pressefotograf, har han gjort mange private prosjekter: Billedspill, utstillinger, kalender, CD-cover og bøker. Siste i rekken var boka Tromsø En kjærlighetserklæring i bilder og ord. Utgitt i 2003. Ola Reibo (f. 1961) fra Tromsø er designeren bak denne boken. Han var med å starte reklamebyrået, Reibo & Cetera i 1988, Nord-Norges eneste autoriserte reklamebyra. Ola Reibo er utdannet ved Bournemouth and Poole College of Art & Design som illustratør og grafisk designer. Gjennom årene har han høstet en rekke fagpriser innen design og reklame. Tidligere bokprosjekter er blant annet Som sagt, en samling lederartikler fra fagbladet FISK industri og marked gjennom 10 år hvor også forsidene designet av Reibo & Cetera er tatt med, og Yngve Olsen Sæbbes Tromsø-bok. Boken kan kjøpes ombord i MS Finnmarken, på telefonbestilling fra OVDS i Narvik og hos utvalgte bokhandlere. 13

FINNMARKEN OG NORDKAPP BYTTER PLASS Det er besluttet at MS Finnmarken og MS Nordkapp skal bytte plass i seilingslisten i januar 2006. Det vil i praksis si at MS Finnmarken og MS Nordstjernen bytter plass, siden sistnevnte seiler som erstatning for MS Nordkapp, som er i sin første Antarktissesong. Begivenheten finner sted i Hammerfest 11 januar med MS Finnmarken på nord og MS Nordstjernen på sør (før byttet). Etter byttet snur med andre ord MS Finnmarken og returnerer sørover igjen, mens MS Nordstjernen, raskere enn noen gang tidligere, får seg en ny runde på Finnmarkskysten. HISTORIKK OM TIDLIGERE HURTIGRUTESKIP Kilde: Hurtigruten Sjøveien mot nord Av Dag Bakka jr. Vesteraalens Dampskipsselskap i Stokmarknes følte seg etter hvert forbigått i utviklingen av Hurtigruten. Nettopp dette selskapet og dets leder Richard With hadde gjort ruten mulig i 1893, men de tre neste kontraktene gikk alle til rivalene i sør. Departementet kom dog ikke utenom Vesteraalske da den femte ukentlige rundturen skulle tildeles i 1911. Denne kontrakten, for seilinger mellom Bergen og Vadsø, ble foreløpig dekket inn med Richard With, mens gamle Vesteraalen overtok på Trondheim-Tromsø. Det var likevel bare å betrakte som en midlertidig ordning, for i august 1911 bestilte Vesteraalens et stort skip fra Trondhjems Mek Verksted. Døpt Finnmarken gikk skipet prøvetur 7. september 1912. Lite viste en vel da at dette skipet skulle få en helt spesiell plass i Hurtigrutens historie, med 44 års tjeneste. Det var hittil største skipet i ruten, 1119 brt og 589 dtw, med en lengde på 214 fot. Konstruksjonen var utviklet fra Richard With, men hadde også fått et lasterom i akterkant av maskinrommet, med luker i trunk gjennom to dekk. Innredningen var av høyeste klasse, tradisjonelt arrangement med 1. plass midtskips og akter, en liten 2, plass i midtskipet og 3. forut. 1. plass spisesal var beholdt akter, med plass til 70 personer. Røykesalongen og musikksalongen var innredet akter på stormdekket, og promenadedekket strakte seg helt fram til midtskipshuset, med store utsiktsvinduer i forkant. Bro og bestikklugar var flyttet opp et dekk. Maskineriet var av triple ekspansjons-type på 1550 ihk, og farten kom opp i 14,5 knop. Med god grunn ble Finnmarken beskuet og beundret da den denne høstdagen stevnet nordover leia, med kaptein Fredrik O Hegge på broen. Den var stor og elegant; hvitmalt skrog, teak i brofronten og den store skorsteinen med Vesteraalske blå belte. Finnmarken ble et legendarisk skip, omspunnet av tallrike historier. En av dem forteller om skipet og kaptein Hegge som manøvrerte seg varsomt inn mot kullkaien i Svolvær en vårkveld da skodda stod tykk som grøt. Styrmannen, senere kaptein Ragnar Falck, stod fremme på bakken, og Hegge var på broen da skipet seg innover. Ser de kaien, styrmann? kom det fra broen. Nei, svarte styrmannen; han kunne ikke se en favn fremfor seg. Så kjenn med hånden, da, foreslo kapteinen. Styrmannen gjorde så, tok i kaikanten og ropte tilbake. Ja Hegge den skulle være der nå! Det falt bare rett og rimelig at det ble Finnmarken som fikk æren av å åpne Risøyrenna 12. juni 1922. Dette prosjektet var drevet frem av Richard With da han satt som stortingsmann, og kom i gang i 1911, men ble fullført 11 år senere. St. Hansaften 1922 gikk Finnmarken nordover fra Trondheim nypusset og hvitmalt for anledningen med Kong Haakon, stortingspresidenten og en tallrik forsamling høye herrer. Om formiddagen 26. juni stevnet den i spissen for en lang kortesje fra Risøyhamn inn i Risøyrenna og kuttet med baugen de 80 meter lange nasjonalfargede båndene som var spent over. Allerede fra 1. juli samme år ble to av de ukentlige rundturene lagt gjennom Risøyrenna. 9. april 1940 var Finnmarken i Måløy på sørgående. Etter troppetransporter til Nordfjordeid ble skipet skjult i Hyen. Da tyskerne rykket fram til Sandane, klarte kaptein Falck med syv manns besetning å ta skipet ut fjorden, under dekke av tåke. Tanken var å gå til Shetland, men bunkersbeholdningen var for liten, og skipet gikk i stedet nordover. 9. mai gled det den gråmalte og ugjenkjennelig til kai i Stokmarknes med tomme kullbakser. Hurtigruten kom snart i gang igjen, og Finnmarken holdt det gående nesten uavbrutt gjennom hele krigstiden. I mars 1941 dumpet den uforvarende opp i det britiske kommandoraidet i Lofoten. En tid høsten 1944 var skipet rekvirert av tyskerne til evakueringen av Nord-Norge. Ved fredslutningen i mai 1945 var Finnmarken ett av de gjenværende tre skip som opprettholdt Hurtigruten mellom Trondheim og Tromsø. Nedslitt etter krigsårene hadde skipet nå behov for oppussning. 3. desember gikk den til Fredrikstad og deretter til AB Gøtaverken i Göteborg for modernisering. Etter gjennomgripende fornyelse av innredning med nye lugarer og salonger, og med kjelene omlagt til oljefyring, kom den tilbake i rute 15. november 1946, etter dokking i Oslo. Under verkstedsoppholdet hadde leieskipet Dronningen utført seilingene. Populært og komfortabelt som alltid fortsatte Finnmarken i enda 10 år. Men fart, størrelse og driftøkonomi gjorde det nødvendig å kontrahere en arvtager. I januar 1956 måtte den derfor gi fra seg navnet til nybygningen som gikk på sjøen i Hamburg, og som Vågan, gikk den nå sine siste turer i Hurtigruten. Sent 23. mars 1956 kolliderte den i innseilingen til Bodø med selskapets godruteskip Andenes og måtte repareres i Harstad. Etter utlossing i begynnelsen av juni 1956 ble skipet lagt opp i Bergen. I januar 1957 ble Vågan solgt til Rogaland Sjøguttskole, Stavanger, for 600.000 kroner. Nå ble den omdøpt Gann og tatt i bruk som skoleskip, for det meste liggende på Buøy utenfor Stavanger. I sommermånedene gikk den turer på kysten med turister, fremdeles med sin gamle 14

style, og i oktober 1959 gjorde den sin første utenlandstur til Leith i Skottland. Men alderen tynget, og etter uhell i Moss 22. september 1960, da den rente inn i kaien og pådrog seg baugskader, ble skipet avhendet. I desember 1960 ble Gann solgt til opphugging i Nederland. 1. plass røykesalong ble imidlertid reddet, og den kan fremdeles beundres på Bergens Sjøfartsmuseum. Andre deler av innredningen kom til å leve videre som villa Finnmarken i Beekbergen utenfor Apeldoorn. Etter å ha arbeidet hardt for å skaffe finansiering lyktes det høsten 2003 ildsjelene bak Hurtigrutemuseet å kjøpe tilbake disse seksjonene. I fremtiden vil derfor deler av Finnmarken fra 1912 med sin opprinnelige innredning inngå som en del av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes, ved siden av det komplette skipet fra 1956. Bergenseren jobber i Statoil på Kollsnes, som hadde valgt Hurtigruten som mål for årets julebord. Skipet lå til kai i Bergen, og alle de rundt 40 gjestene hadde behørig fått beskjed om at festen måtte avsluttes i god tid før avgang klokken 01 natt til søndag. Men én julebordgjest kom seg aldri av MS «Kong Harald» i tide. Han hadde sovnet på toalettet og våknet først da skipet var i rom sjø på vei mot Måløy. Nå sitter jeg her og venter på hurtigbåten hjem. Jeg er en lett gjenkjennelig mann i dress, sa 35-åringen galgenhumoristisk da Bergensavisen ringte ham søndag ettermiddag. Først ved 20-tiden søndag var mannen tilbake ved hurtigbåtterminalen i Bergen. I frakk og festantrekk. Man kan trygt si at det ble et helaftens julebord. Er du sint på Hurtigruta som ikke sjekket passasjerlistene, og forsikret seg om at alle var gått på land? Nei, jeg klandrer ingen. Dette er min egen skyld, presiserer den uheldige julebordgjesten. Hvordan reagerte du da du skjønte alvoret? Jeg forsøkte å få dem til å snu, men de nektet. Han legger til at han slapp å betale for turen nordover. I Måløy fikk 35-åringen seg en bedre middag og en lur før han behørig fikk sjøtransport hjem. Vi legger til at mannen er ungkar, og at ingen sint kone satt hjemme og ventet. DS Finnmarken fra 1912 Foto: Hurtigrutens hjemmeside Historien er ikke enestående. I mai i år endte 12 Smyril-passasjerer på ufrivillig ukescruise til Færøyene og Island. De oppfattet ikke meldingen over høyttaleren om at MS «Norrøna» var kommet til kai i Bergen, og kom seg ikke av i tide. NY KATALOG OG RUTEPLAN Ny Hurtigrutekatalog for 2006 og tilsvarende ruteplan (den kjekke lille seilingslisten med alle datoene) kom i høst, i ny frisk utforming. Begge falt umiddelbart i smak hos redaksjonen. Vi er mange som alltid må ha den kjekke ruteplanen lett tilgjengelig ( Never leave home without it ). Det er med utgangspunkt i dens detaljer om hvor de ulike skipene befinner seg til enhver tid de gode turplaner klekkes ut. At den trykkes i papirversjon, og ikke bare ligger på nettet, er av stor viktighet. Vi nevner dette spesielt fordi vi i høst ble klar over at rederiene vurderte å droppe å trykke den i papirversjon. Vi håper det aldri skjer. BLINDPASSASJER ETTER JULEBORD Medlem Karl Henrik Stensaker er veldig flink til å tipse redaksjonen om godbiter fra sitt område, som denne morsomme saken fra Bergens Tidende: 35-åringen sovnet under julebordet på Hurtigruta. Da han våknet var han ufrivillig blitt blindpassasjer. Redaksjonen åpner gjerne for leserinnlegg fra medlemmene. Vi forbeholder oss retten til å forkaste og/eller forkorte mottatte innlegg. For ordens skyld understreker vi at innlegg som kommer på trykk står for medlemmets egen regning og ikke nødvendigvis representerer redaksjonens syn. ----- TANKER ETTER ÅRSMØTET 2005 Først må jeg sende en varm hilsen til alle årsmøtedeltagerne om bord på MS Nordstjernen 24 25 september i år. Det var veldig hyggelig å treffe så mange entusiaster av hurtigruten på en gang. Jeg har gjort meg en del tanker etter at årsmøtet nå er over. Vi hadde en hyggelig tur fra Trondheim til Bergen og den ble vel spesiell med tanke på at vi disponerte et helt skip alene, altså det klassiske hurtigruteskipet MS Nordstjernen. Når det gjelder fremtiden tror jeg at det er viktig at vi holder fast ved at vi er en venneforening til ære for hurtigruten, noe som for øvrig årsmøtet sluttet seg til. Dette er også i tråd med Per og Trond sin tanke/ånd, når de startet klubben. Siden det var noen forslag til endringer i styret og ting vi skulle ta oss av i fremtiden vil jeg knytte noe kommentarer til dette. 15

Vi må se det som et privilegium at vi har fått anledning til å bli medlem i denne venneforeningen, det betyr at vi får anledning til å treffe andre med den samme interessen og entusiasmen for hurtigruten. Vi får anledning til å bli kjent med andre utveksle erfaringer og kunnskap bilder og info som har bred interesse for oss særingene. Vi har en god Internettside som flere bruker og hvor informasjons-strømmen er bra. Styret (les Per og Trond) lager et supert medlemsblad (ØHRV-nytt) med utgivelse 3-4 ganger pr. år. Det har en form og kvalitet som alle kan være stolte av sannsynlig noe av det beste som finnes i en klubb av vår størrelse. Så en stor takk til redaksjonen. I tillegg får vi jevnlig gode tilbud om forskjellige reiser med hurtigruten til spesielle priser, noe alle jeg har vært i kontakt med, synes er positivt (dette uten at vi skal oppfattes som en reiseklubb da tror jeg sjelen i klubben blir borte). Vi nærmer oss nå fort 450 medlemmer, et stort antall. Vi bør kanskje slik noen sa på årsmøtet se på mulighetene for å begrense veksten noe, slik at det praktiske kan bli tilpasset behovet. Samtidig mener jeg at det viktig å ikke ha så strenge begrensninger at vi ikke får med oss de virkelige entusiastene. Håper at alle får en fin tid fremover og anledning til turer av forskjellig art med hurtigruteskipene. Ønsker alle et godt år og ser frem til å treffe dere igjen.. Varm hilsen fra Kay F. Aardalen PS. Sjølvsagt er det eit nederlag reint personleg å søkja om medlemskap i ein organisasjon som heiter noko med "østenfjeldske", men må berre erkjenna at sjølv om det ikkje skjer stor verdiskaping i dykkar del av landet, så er tiltaket med å skipa denne foreninga eit bra unnatak. By this I hereby apply for membership in Your association. EN KOSELIG TUR Fra medlem Leif Wattum i Røyken har vi mottatt følgende innlegg: Som eneste norske rundreisepassasjer med MS Lofoten fra 21 september til 2 oktober vil jeg få takke hele besetningen for en uforglemmelig tur. Det ble noe helt spesielt, med mer nostalgi, i forhold til de nyere skipene jeg har reist med. Jeg kommer også til å ta en rundtur med den nyoppussede Nordstjernen. Håper flere norske vil bruke de gamle skipene. Igjen, TAKK FOR TUREN! --- SØKNAD OM MEDLEMSKAP Vi mottok for kort tid siden en søknad om medlemskap fra en kar i Rogaland som vi hadde skikkelig sans for. Det ble raskt kåret til den beste søknaden vi har mottatt til nå. Søknaden ble umiddelbart innvilget, og hadde følgende ordlyd: Jeg søker herved om mulighet for å bli opptatt som medlem i Deses organisasjon. Jeg synes det er aktverdig at denne forening er opprettet for å ivareta interessene til en gruppe avvikere som gjør liten skade på det norske samfunnet. Det finnes i dag ikke noen kjente behandlingsformer for denne lidelsen, og jeg håper ikke at deres forening har som formål å oppfordre til forskning på dette området. Det er opplagt at noen av oss nok blir betegnet som "misbrukere" fra tid til annen, men vi skader som oftest ikke andre i våre handlinger. Undertegnede har sin favoritt i den middelaldrende "Narvik", men har også et godt forhold til de fleste andre. I 2005 har jeg sammen med slektninger reist Bergen - Tromsø med "Richard With"; med 17. mai tog på Finnsnes; Kirkenes - Bergen sammen med min kone ombord på "Nordkapp" i august, og arrangert et styremøte mellom Tromsø og Bodø på "Narvik", også det i august. Håper dette er nok indisier på min diagnose. Forøvrig har jeg mye kystfartslitteratur i bokhyllene, og... aksjer i OVDS. (Man må jo satse litt...). Bildet er tatt etter en god og hyggelig kapteinens middag Foto fra: Leif Wattum, Røyken PEER GYNT PÅ MS MIDNATSOL I OSLO Peer Gynt «NORSK AV FØDSEL, VERDENS- BORGER AV GEMYTT». En moderne fabulering rundt Verdensborgeren Peer, sprunget ut av «Peer Gynt ved Gålåvatnet». Dennis Storhøi i rollen som Peer Gynt. Regi: Svein Sturla Hungnes. Forestillingene finner sted på Hurtigruten «Midnatsol» i Oslo 21 og 22 januar 2006, kl. 16.00 og 19.00. Pris kr 485,- (inkl. gebyr). Før og etter forestillingene tilbys Arne Brimis rause fingermatbord. Billettene selges hos Peer Gynt tlf. 61 29 47 70 og på Billettservice fra 1. november. 16

NY HJEMMESIDEADRESSE ØHRV har fått ny hjemmesideadresse (internettdomene), slik årsmøtet i høst anbefalte. Redaksjonen retter en stor og hjertelig takk til vår eminente IT-direktør, Haakon Hille Hustad, som har stått for utvikling av den nye siden, og som står for den fortløpende drift. Den nye adressen er kort og godt: www.ohrv.net VINTERTILBUD PÅ RUNDTUR MED DE KLASSISKE SKIPENE Klassiske skip - nostalgi og historie Hurtigrutens hjemmeside (www.hurtigruten.no) har lagt ut info om spesialpriser på turer med de to eldste Hurtigruteskipene. MS Lofoten og MS Nordstjernen er faktisk blant de mest populære skip i Hurtigruten. De er bygget i henholdsvis 1956 og 1964. Selv etter flere moderniseringer har skipene beholdt sin sjarm og vil gå i rute frem til april 2006. Ombord finner du fort den lune Hurtigrutestemningen og du kan nyte utsikten og atmosfæren i en av skipets salonger. Og vil du sitte ute å kjenne på været - ordner vi et deilig ullpledd. For mange er dette den "ekte" Hurtigruteopplevelsen! Begge skip opereres i vinter av OVDS, som selv eier MS Lofoten, og har leiet MS Nordstjernen fra TFDS. FENDRING AV HURTIGRUTEKAIA På hjemmesiden til Trondheim havn kunne vi i midten av november lese følgende: (www.trondheim.havn.no) Det blir ny fendring av hurtigrutekaia. Forberedende arbeider har pågått ei tid og opphenging av dekkene vil starte mandag 21 nov og planlagt ferdigstilt i løpet av året. Dumperdekk er fraktet fra gruvene i Kiruna. Hvert dekk veger 2.5 tonn og er 3,4 m i diameter. I tillegg brukes dumperdekk med en diameter på 1,9 m mellom hver av disse. Dekkene er klargjort for opphenging på TIH sitt anlegg på Nyhavna. Denne uke ble dumperdekkene fraktet fra Nyhavna som spesialtransport til Pir I. OVDS har plukket ut noen datoer med ledig kapasitet, Bergen - Kirkenes - Bergen, med avgang Bergen: MS Lofoten: 8/12, 30/12, 1/2, 23/2 MS Nordstjernen: 24/12, 17/1, 28/1, 8/2 Pris pr person fra kr 10.510,- Prisen inkl reisebillett, køy i dbl lugar og alle måltider. Du betaler ikke singeltillegg frem til 28 februar 2006. Kontakt Hurtigruten på tlf 810 30 000 for bestilling og mer informasjon. EN KALDDUSJ I DET HØYE NORD Fra medlem Kjell Skeie i Vear i Vestfold har vi mottatt følgende innlegg: På min rundreise med Finnmarken i august i år viste det seg at det var Per Lillehagen som var reiseleder for den gruppen som min kone og jeg deltok i. Det var hyggelig å møte Per live, som det heter; fra før hadde jeg bare kjent ham som en av de dyktige redaktørene av ØHRV-nytt. Under våre samtale underveis fikk jeg en forsiktig, men klar nok antydning om at det nå var på tide at jeg som hurtigrutevenn bidro med noe til medlemsbladet. Dette er foranledningen til følgende epistel. Solide dimensjoner på ny-fenderne i Trondheim Foto: Trondheim havn For vel hundre år siden ble min far som ganske ung ansatt i reisetjenesten ved Nordland postekspedisjon og seilte bl.a. i Hurtigruten i flere år. Det kunne nok mang en gang være en stri tørn, men han trivdes i jobben og fortsatte i reisetjenesten helt til han gikk av med pensjon. 17

Av de mange opplevelsene han hadde om bord gjennom et lang liv, skal jeg her trekke frem èn, som han nok gjerne skulle ha vært foruten. En mørk vinternatt i det høye nord gikk han ut på dekk for å lufte seg, eller kanskje skulle han ta seg en røyk; han røkte pipe den gangen. I hvert fall lener han seg mot rekken og havner bardus i den kalde sjøen! Til alt hell lå skipet ved kai og etter en stund hørte en av matrosene nødropene, så det endte godt. Grunnen til denne brutale kalddusjen var en grov fadese som matrosene hadde gjort etter siste anløp; de hadde glemt å sette inn igjen den seksjonen av rekken som ble fjernet for å gi plass til landgangen. sjokkbehandling i form av en kalddusj, skal vare usagt. Under bilde står det kort og godt: Æ har slutta. Og med disse ord kan leserne konstatere at det har også jeg gjort, og takk for det! Det hører med til historien at neste morgen da min farmor hadde satt seg til frokostbordet, sa hun: I natt har Arne (min far) vært i livsfare. Hun hadde våknet om natten ved at han tydelig ropte på henne. Da jeg for noen år siden tok en tur med Richard With, dukket det opp et motiv som jeg gjerne ville fotografere: To kvinnelige medlemmer av betjeningen hadde funnet seg en lun krok på dekket, der de koste seg med en røyk. Jeg spurte om de hadde noe imot at jeg tok et bilde av dem. Som på kommando forsvant sigarettene bak ryggen på dem. Da sa jeg at jeg helst ønsket at de holdt sigarettene synlige, smilte de, og jeg fikk mitt bilde. Jeg kom i snakk med dem og fortalte ovennevnte historie om fars kalddusj. Da jeg var ferdig, sa den ene Om nokka slekt hadde hendt mæ, så trur æ at æ hadde slutta å røyk. Dette utsagnet fører meg tilbake til Finnmarken. Da den var ny, tok jeg på meg å registrere kunsten om bord. Grytidlig en morgen mens alle lå og sov, gikk jeg rundt på skipet og noterte det jeg fant av kunstverk. Svolværkunstneren Dagfinn Bakke fornøyelige, kolorerte tegninger: Av Hurtigrutas saga, som pryder trappeløpene, appellerte særlig til min humoristiske sans. Her skal bare nevnes to av dem. Det ene viser kokken som steker egg i byssa, mens høna titter ham over skuldrene og følger nysgjerrig og forvirret med på det som skjer med eggene hennes. NY TERMINAL I KRISTIANSUND Kristiansund får ny terminal for Hurtigruten i 2006. Medlem Petter Eriksen i Trondheim var tilstede da det var en førpremiere på kaia, og har sendt oss en hyggelig rapport fra begivenheten: Ett nytt kjøpesenter skulle åpnes på kaia i Kristiansund den 11.11.2005, og i den forbindelse ville byen også ta i bruk den nye hurtigrutekaia selv om den ikke var helt ferdig. Kaptein Engen fikk æren av å føre en flaggsmykket M/S Finnmarken, på syd, som første Hurtigrute, til den nye kaia, som åpner i løpet av 2006. MS Finnmarken ved ny kai i Kristiansund Foto: Peter Eriksen, Trondheim Det andre fremstiller en fisker med snadde, en figur velkjent for mange eldre fra Tiedemanns gamle tobakksreklame. Forskjellen på reklamen og Bakkes fremstilling er at sistnevntes fisker ikke er utstyr med snadde. Om han har vært utsatt for en 18 Gjennom Anne på Klæburuta fikk jeg arrangert en tur/retur Trondheim-Bergen for ett knippe av foreningens medlemmer i Trondheim, undertegnede fikk følge av Ingrid, Birger, Oddmund, Gerhard, Tor og Willy på turen. Turen fra Trondheim til Kristiansund var forøvrig den raskeste jeg har opplevd på denne strekningen, til tider var farten over 17 knopp. Avgang Trondheim var fremskyndet til kl 0830 for at vi skulle anløpe Kristiansund kl 1400. Dessverre var ikke været med oss så vi ble ca 1/2 time forsinket til kai. Men uansett så la en flaggsmykket M/S Finnmarken til

på den nye hurtigrutekaia omtrent på samme sted som Hurtigruten la til i gamle dager. Hurtigruta har ikke lagt til her siden begynnelsen av 70 tallet. Og den gamle kaia hvor Hurtigruten la til før- og under siste verdenskrig og frem til den ble revet for ca 1 år siden ble bygget i 1914 og gikk under navnet både Storkaia og Nykaia. For oss 7 trønderne ble det enda ett minne i Hurtigruten's historie. På kaia var det mange som var møtt fram i anledningen, og det ble arrangert tilstelning ombord for gjester fra kjøpesenteret "Amfi". Kjøpesenteret hadde forøvrig pyntet ombord med sine vimpler på turen fra Trondheim. Vi var alle i land en tur, og Oddmund og Willy tok seg en tur med den nye Sundbåten rundt til Innlandet - Nordlandet - Gomalandet og tilbake til Kirkelandet. Vi fikk også tatt en del bilder av ei stolt skute ved den nye kaia. MS Lyngen ved kai i Lyngseidet dåpsdagen Foto: Odd Andreas Hermansen, Storslett Det gjenstår bare å ønske Kristiansund og Hurtigruten til lykke med den nye kaia og håpe at riktig mange av medlemmene i Østenfjeldske Hurtigrutevenner får anledning til å gå i land og beskue kaia, "Klippfisk Kjærringa" og alt som Kristiansund ellers har å by på. Petter Eriksen DÅPEN AV MS LYNGEN Fra vårt medlem Odd Andreas Hermansen (14) har vi fått denne fine reportasjen fra dåpen av hurtigruteskipet MS Lyngen: Mange frammøte på kaia i Lyngseidet Foto: Odd Andreas Hermansen, Storslett Mamma, søskenbarnet mitt og jeg hadde bestemt oss for å dra til Lyngseidet for å være med på dåpen til MS Lyngen. Været var nydelig denne 12. septemberdagen. Ferga la til rett ved siden av hurtigruta. Vi gikk ombord på hurtigruta. Det var første gang for alle oss å være om bord. Kl 1200 var det tid for dåp. Skipet ble døpt, alle stod på kaia. Elisabeth Giæver døpte skipet, det samme gjorde hun i 1982. Nå kunne de som ville være med på et lite fjordcruise gå om bord igjen, men det var kun for 500 stk. Vi stod øverst i landgangen, de første som slapp inn igjen. Vi stilte oss oppe på dekket. Det var lang kø for å slippe inn, over 1500 stk. Men det var fullt. Nede fra kaia hørte jeg en bestemor fortelle at hun kjørte 3 timer til Bardu for å hente barnebarna sine til denne turen. Vi gikk rolig fra kai. Mange var ute på dekk i høstsola. Inne var det ikke værende. Ikke ett ledig bord! Vi måtte sitte i vinduskarmen i panoramasalongen og spise kake. Mannskapet hadde det travelt; de hadde ikke regnet med så mye folk. Etter 1 ½ time var vi tilbake igjen på Lyngseidet etter tur rundt Årøyholmen i Lyngenfjorden. Nå skulle skipet tømmes igjen for folk. Kun de med innbydelse kunne fortsette turen til Havnnes og så videre til Tromsø. En fin dag med fine med fine opplevelser. Odd Andreas og Hendrik (fra Redaksjonen: Hendrik er også medlem!) MS POLAR EXPLORER? Medlem Anders Johannessen fra Ås utenfor Oslo melder i en entusiastisk sms til redaksjonen at han har sett på trykk i det velrenomerte Cruise Industry News at navnet på det nye skipet som OVDS skal bygge i Italia blir MS Polar Explorer. Det fremgår ikke om dette er et foreløpig prosjektnavn eller det endelige navnet, men det vil jo tiden vise. 19

MS HÅKON JARL FORTSATT I AKTIV TJENESTE Medlem Ove I. Hagen, Strømmen, er ikke bare en ivrig hurtigruteentusiast, men han er også en ivrig modelljernbaneentusiast. Sammen med noen kamerater var han i Holland for å se på modelljernbaner. Da benyttet han sjansen til å ta toget til Antwerpen for å se på det tidligere hurtigruteskipet Håkon Jarl som ligger som hotellskip. Her følger deler av historien han har sendt til redaksjonen: Antwerpen by: Selv om førsteinntrykket av Antwerpen var dårlig, dels pga dårlig vær. Så satt jeg igjen med inntrykk at det faktisk var en interessant by og den besto av mer en bare industriell havnevirksomhet slik som jeg har forbundet den med. Så det frister å ta en tur på sommerhalvåret for å ta byen i nærmere øyesyn. Hvor man skal overnatte er det i hvert fall ikke noe tvil om. For litt oppvarming i sigarbaren, fest i nattklubben og påfølgende overnatting ombord ville ikke vært å forakte :-) Videre tok jeg bussen ut til St. Laureiskaai og det første jeg så var 5 svære gamle havnekraner som var hensatt ved siden av hverandre, som et slags monument over fordums havnevirksomhet. Deretter gikk jeg mot Bonaparte dokk der Håkon Jarl lå, eller Diamond Princess som hotellskipet nå heter. Som man kan se har hun fått en kraftig ombygging og hun har totalt mistet det klassiske utseendet, til mange entusiasters gremmelse. Men jeg steg ombord med godt mot, jeg har vært ombord i skipet en gang tidligere. Da som tenåring mens hun lå i Oslo på åttitallet som hotellskip. Hun er fortsatt hotellskip, men har også fått bygget på selskapslokale forut på bakken samt en svær nattklubb akter. Det tidligere hurtigruteskipet MS Håkon Jarl ved kai i Antwerpen. Foto: Ove I. Hagen, Strømmen Det som er litt artig her er at det virker som de er interessert i å vise skipets historie selv om det ikke akkurat ser slik ut fra utsiden. De har beholdt Håkon Jarl navnet på skroget, men skroget er nå blåmalt med gull farge på rekka, navn etc. Blåfargen var jo fin mens gullfargen ble noe spesiell. Når jeg kom inn i resepsjonen var det et vitrinemonter til høyre med diverse reklame for Hurtigruten. Til venstre var det en egen vitrine om Håkon Jarl med sertifikat fra tiden da den seilte som Hurtigrute. Mitt mål med turen var å spise en lunch om bord. Men det ble det ikke noe av da det kun var frokostservering for overnattingsgjestene. En del av interiøret er fortsatt intakt og det er bl a mye mahogny ombord, i spisesalen henger det bilde av originale Håkon Jarl tatt av Pål Espolin Johnson. En annen detalj er at det er bygd ut flere rom (lugarer) og at alle rommene har fått stedsnavn hentet fra Hurtigruteleia. Fortsatt hang det norske skilter ombord bl a: rømningsplanen o l. Bildet til Æres-Pål henger i spisesalen om bord Foto: Ove I. Hagen, Strømmen På "akterdekk" (under nattklubben) var det innredet en koselig sigar/bibliotekbar med maritimt preg. Men det som er mest spesielt var forbauselsen ved at broa er bygd om til brudesuite med roret i enden av senga. Man fikk umiddelbart tanker om hvordan en slik natt ville fortonet seg ;-) Jeg måtte selvfølgelig også titte innom nattklubben (det store påbygget) og den var faktisk ganske stilig innredet og det artige var at aktermasten gikk tvers igjennom midt i lokalet. Akterenden med nattklubb. Foto: Ove I. Hagen, Strømmen Det er visstnok fortsatt muligheter for å kjøre generatorene. Men de var ikke i bruk da de hadde landstrøm. 20