1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 4 Befolkningsframskriving side 5 Behovsprofil kommunene i Nedre Buskerud side 8 Tjenestebehov side 11 Folkehelseprofilen side 12 Økonomi for kommunene i Nedre Buskerud side 14 Interkommunalt samarbeid side 17 Finansanalyse side 18 Generelt om Buskerud side 23
2 Kommunestyret Medlemmer: Arbeiderpartiet 1. Bent Inge Bye 2. Lajla Hvaal 3. May-Britt Andersen 4. Monica Myrvold Berg 5. Thor Sigurd Syvaldsen 6. Roar Nordheim Larsen 7. Tonje Enersen 8. Mohammad Aref Mujaddidi 9. Gard Hofsvang 10. Øyvind Hvidsten 11. Thea Kristine Bye 12. Grethe Østvold 13. Frode Simensen 14. May Gro Krogh 15. Saleh Zomlot Sosialistisk Venstreparti 1. Tor Orsteen Kristelig Folkeparti 1. Turid Solberg Thomassen Venstre 1. Jostein Kretz Høyre 1. Elly Therese Thoresen 2. Ole Trillhus 3. Stein Ramberg 4. Tor Tveter 5. Benedicte Vissing Holst Lensberg 6. Guro Karina Stykket 7. Eili Dorthea Bakketun 8. Jack Andre Humlebekk 9. Gunn Lisbeth Lundhaug 10. Syed Haider Gilani 11. Rune Fredheim 12. Arne Kristian Røren Fremskrittspartiet 1. Knut Gjerde 2. Lena Albrigtsen 3. Arve Fjeld 4. Knut Myrvold (Repr. AP f.o.m. 08.08.2014. Uavhengig representant fra 23.04.2014-07.08.2014) 5. Karin Enerberg Stuldalen
3 Formannskapet: Medlemmer: AP 1. Bent Inge Bye 2. Lajla Hvaal 3. Thor Sigurd Syvaldsen SV 4. Tor Orsteen KRF 5. Turid S. Thomassen V 6. Jostein Kretz H 7. Elly Th. Thoresen 8. Stein Ramberg 9. Tor Tveter 10. Eili Bakketun FRP 11. Knut Gjerde Overordnet organisasjonskart
4 Fra kommunens årsberetning 2013: «Det regnskapsmessige resultatet for viser et underskudd på 15,1 millioner kroner. Dette utgjør ca. 0,9 % av det totale budsjettet for kommunen. Målsettingen har gjennom årene hele tiden vært å presentere et regnskapsresultat som viser overskudd. Dette har vi ikke klart i år. I tillegg så viser tallene for driften at vi har et betydelig overforbruk innen området Helse og omsorg. Dette, sammen med tunge investeringer i Solberg skole og nytt sykehjem, understreker hvilke betydelige økonomiske utfordringer kommunen står overfor. må tilpasse sitt tjenestenivå til de økonomiske rammebetingelser som til enhver tid gjelder. Dette kan bli en omfattende og meget utfordrende prosess som krever samarbeid og nytenkning fra alle parter. Kommunen har fremdeles et høyt sykefravær selv om sykefraværet i 2013 var lavere enn tidligere år. Et høyt sykefravær koster kommunen dyrt. Bare ved å redusere sykefraværet ned til landssnittet vil gi en innsparing på et titalls millioner kroner.» Oppsummering: Nedre Eiker har et underskudd fra 2008 som ikke er inndekket. Departementet skal godkjenne forlenget inndekningstid. Departementet understreker at kommuner som får utvidet forlenget inndekningstid må være ekstra påpasselige med å følge den planen de får godkjent og ikke opparbeide seg nye merforbruk. Nedre Eiker har en høyere andel unge enn landsgjennomsnittet, mens andelen eldre ligger under landsgjennomsnittet. Nedre Eiker er en lavinntektskommune med en skatteinntekt på 86,4 % av landsgjennomsnittet ved utgangen av 2013. Folkehelseprofilen viser at kommunen har sosiale utfordringer, bl.a. ved at andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået og frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Kommunen har større helsemessige utfordringer enn landet totalt. Korrigerte totale frie inntekter (inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 93 % av landsgjennomsnittet. Kommunens frie midler består av ubundne investeringsfond, dvs. at kommunen ikke har disponible midler til rådighet på disposisjonsfond. Kommunens nedbetaling av gjeld tilsvarer minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Kommunen har ingen buffere til å takle svingninger og må foreta strukturelle grep for å komme i økonomisk balanse.
5 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en befolkningsøkning både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 114 %. kan forvente en økning i alle aldersgruppene. Størst økning i de yngre aldersgruppene er i gruppen 20-66 år med 21 %.
6 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Nedre Eiker 2014 2020 2030 2040 %-vis endring 0 år 240 282 314 317 32,1 % 1-5 år 1535 1481 1678 1708 11,3 % 6-12 år 2201 2330 2401 2547 15,7 % 13-15 år 994 1029 1000 1114 12,1 % 16-19 år 1306 1288 1391 1453 11,3 % 20-44 år 7977 8257 8957 9281 16,3 % 45-66 år 6614 7433 8235 8402 27,0 % 67-79 år 2116 2696 3165 4234 100,1 % 80-89 år 687 741 1363 1630 137,3 % 90 år+ 141 169 205 432 206,4 %
7
8 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.
9
10 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.
11
12 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.
13 Folkehelse og levekår:
14 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Landet 94 93 93 97 95 93 98 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Landet 98 96 96 100 98 97 99 100 Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Ressursbruken i ligger under landsgjennomsnittet på alle områder som vises i tabellen over med unntak av barnevernstjenesten som ligger over landsgjennomsnittet. har en høyere andel unge og en lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Enhetskostnader Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Landet u/oslo Netto driftsutgifter Drammen Øvre Eiker per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 110 936 108 831 115 592 111 985 114 283 118 018 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 92 697 90 374 81 573 93 957 101 770 100 901 98 109 98 916 pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten 1 951 1 954 1 858 1 566 1 498 1 769 2 090 2 160 pr. innbygger i kr, pleie- og omsorgtjenesten 14 600 13 393 13 771 11 397 10 060 13 128 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 4 619 2 875 2 820 2 674 940 3 762 3 179 2 975 per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 9 463 9 421 9 351 5 651 3 972 11 331 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 2 832 3 323 3 085 3 124 3 341 4 339 3 917 4 036
15 har betydelig høyere enhetskostnader pr. kommunal plass i institusjon enn landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat: Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutg. Drammen Øvre Eiker i kr per barn i kommunal barnehage 144 508 150 857 161 836 181 015 180 070 142 176 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 70 520 95 007 83 401 94 656 103 443 83 685 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) 153 204 180 905 220 438 221 477 237 509 233 197 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 853 204 1 021 611 1 156 686 959 238 2 072 600 895 706 1 004 438 967 230 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 378 869 201 889 120 142 170 287 172 263 105 818 168 636 120 936 Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. Resultatet for 2013 er en forverring av netto driftsresultat med 40,6 millioner kroner i forhold til 2012. Resultatet for 2012 ble forbedret med ca. 31 millioner kroner som følge av positivt premieavvik. Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan
16 lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. Kommunens lånegjeld er stadig økende. Langsiktig gjeld økte med 124,2 millioner til 1,2 mrd. kroner fra 2012 til 2013 Kommunens nedbetaling av gjeld tilsvarer minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse
17 kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. har ingen midler tilgjengelig på disposisjonsfond. Interkommunale samarbeid Vertskommunesamarbeid Felles lønningskontor Øvre og Nedre Eiker Skatteoppkreveren i Eiker Aktiv Eiker: Folkehelsesamarbeid Øvre og Nedre Eiker Vertskommunesamarbeid utslipp av avløpsvann fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse Avlastningsbolig for Øvre og Nedre Eiker Eiker Aktivitetssenter Øvre og Nedre Eiker Samarbeid etter kommunelovens 27 Kommuneadvokatsamarbeidet i Drammensregionen Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn Krisesenteret i Drammensregionen Interkommunale selskaper Drammensregionens Brannvesen IKS Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Glitrevannverket IKS Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS Interkommunalt Arkiv for Buskerud Vestfold og Telemark IKS Vestviken 110-sentral IKS Buskerud Kommunerevisjon IKS
18 Finansanalyse
19
20
21
22 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0625-Nedre Eiker 0625 Nedre Eiker Nedre Eiker 2009 2010 2011 2012 2013 Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 1 063 694 1 132 940 1 222 130 1 347 414 1 416 493 Driftsutgifter 1 058 158 1 105 875 1 184 773 1 307 630 1 421 948 Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) 5 536 27 065 37 357 39 784-5 455 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -55 198-59 427-61 729-63 581-61 872 Motpost avskrivninger 46 319 47 835 48 674 49 783 52 719 Netto driftsresultat -3 343 15 473 24 302 25 986-14 608 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 14 565 2 550 15 042 Bruk av disposisjonsfond 0 0 157 0 7 127 Bruk av bundne fond 10 298 9 204 6 201 6 772 7 964 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 10 298 9 204 20 923 9 322 30 133 Overført til investeringsregnskapet 861 2 982 6 458 5 056 9 487 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 1 864 388 24 415 2 072 0 Avsetninger til disposisjonsfond 0 200 600 3 629 6 294 Avsetninger til bundne fond 9 004 6 548 11 201 9 501 14 861 Avsetninger til likviditetsreserven -4 776 0 0 0 0 Sum avsetninger 6 953 10 118 42 674 20 258 30 642 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) 2 14 559 2 551 15 050-15 117 Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -3 822-19 520-8 908-6 382-34 871 Utgifter 75 933 113 350 105 957 88 272 159 726 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 27 227 19 393 25 516 22 341 40 871 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 18 969 61 249 25 573 28 014 82 679 Sum finansieringsbehov 118 307 174 472 148 138 132 245 248 405 Bruk av lån 81 148 155 577 63 283 99 909 193 830 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 6 532 6 434 11 211 8 413 10 443 Overføringer fra driftsregnskapet 861 2 982 6 458 5 056 9 487 Andre finansieringsposter (fond mv) 29 769 9 475 67 185 18 871 34 642 Sum finansiering 118 310 174 468 148 137 132 249 248 402 Udekket / Udisponert 3-4 -1 4-3 Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidler 2 220 310 2 356 982 2 381 318 2 518 856 2 743 023 Omløpsmidler 276 786 263 223 260 588 305 373 331 149 Sum Eiendeler 2 497 096 2 620 205 2 641 906 2 824 229 3 074 172 Egenkapital (C) 288 564 287 615 104 871 87 463 27 925 Disposisjonsfond 0 200 443 4 071 0 Bundne Driftsfond 16 858 14 199 19 200 21 927 28 027 Ubundne Investeringsfond 12 078 65 463 21 475 27 498 75 949 Bundne Investeringsfond 5 759 4 150 6 726 9 846 13 470 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0-17 066-17 066 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) -17 066-17 066-17 066 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 14 565 2 550 15 042 0 Regnskapsmessig merforbruk -29 579-29 191-4 776-2 704-17 824 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto 300 514 235 295 76 319 28 849-54 631 Langsiktig gjeld 2 045 499 2 168 215 2 364 986 2 549 335 2 827 814 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 1 085 157 1 171 886 1 332 967 1 458 328 1 612 655 Kortsiktig gjeld 163 035 164 377 172 048 187 428 218 432 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 0 0 0 0 0 Sum gjeld og egenkapital 2 497 098 2 620 207 2 641 905 2 824 226 3 074 171 Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 113 751 98 846 88 540 117 945 112 717 Ubrukte lånemidler 113 700 34 525 47 985 47 326 18 158 Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger -2-2 1 3 1 Egenkapitalens fondsdel -11 950 52 320 28 552 58 614 82 556
23 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,1 5.000-9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,8 10.000-19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6 Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5
24