VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME



Like dokumenter
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag

ENDS. SWOT Midsund mot år 2020, per av Gillespies (analyse over styrker,utfordringer, muligheter og trusler)

Høringsseminar Regional planstrategi

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Status arealplan kystsonen

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Lofoten og Vestvågøy på verdensarvlista?

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Nytt fra (Klima- og)

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling

Natur og folkehelse. Natur- og kulturarven strategisk erfaringskonkurranse Sogndal, 31. oktober 2014

Stedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018.

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Landbruket i kommuneplanen

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Samfunnsplan Porsanger kommune

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

VILLREIN SOM REISELIVSPRODUKT

Velkommen til første møte for forhandlingsutvalgene for kommunesammenslåing. Tirsdag 15. mars 2016 Brekstad

Hjerkinn skytefelt oppstart av verneplanprosess Innledende møte med grunneier, fjellstyrene, Forsvarsbygg m.fl., Toftemo turiststasjon 20.

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

Kultur i samfunnsplanlegginga Trivsel; ein føresetnad for eit godt samfunn. Tor Arne Gangsø Molde,

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

INNHOLD TENK NYTT STEM GRØNT! 1. Et bærekraftig landbruk 2. Naturvern 3. Oppvekst 4. Kultur og fritid 5. Integrering 6. Nærings- og arbeidsliv

Fortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 9. KLASSE 2015/2016

Fortetting med kvalitet

Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP

STRAND 2050 RESULTATER FRA INTERVJUER

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Samfunnsutviklingens kulturelle. forutsetninger. Avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm,

Europeiske villreinregioner

UTFORDRINGER FOR KOMMUNEPLANLEGGING. Marit Aune, Hitra kommune

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag

1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, DEL A.

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Naturmangfold trusler og muligheter

Det gode liv på dei grøne øyane

Etablering av europeiske villreinregioner. Vemund Jaren, Villreinrådets fagdag

Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet. Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet. Telemarksforsking

«Har du sett de frostblå vidder når all mark er gjemt i snø? Kaldblank måne - nattens ridder gulblekt lys på fjellet strø. Har du sett at topp og

KrFs næringspolitikk

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

ETNEDAL ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram for perioden

Begge programmene vektlegger i mange sammenhenger og aspekter en helhetlig Vern- og bruktilnærming

KURS I UTVENDIG RESTAURERING AV ELDRE TREHUS LIEN FJELLGARD 19. MAI 2008

Konferanse om bygdemobilisering Kjerringøy Suksessrike distriktskommuner. John Kåre Olsen

Lofotodden nasjonalpark

Status arealplanarbeidet

Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Fylkesplan for Nordland

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

Kommunalt næringsfond:

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

SKOLEN BEGYNNELSEN PÅ EN FRAMTIDSTRO

Ervika Besøksgård & 4H-Gård

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

VEGAØYAN VERDENSARV. ICOMOS FAGDAG, Svolvær, Lofoten, mars Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

Kjære Karlsøyvelgere.

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller

Ta kampen for et varmt samfunn

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune

Transkript:

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen?

Verdensarv og geoturisme www.nina.no

Dagens utfordringer: Befolkningsnedgang - fraflytting Høy gjeld Utsatte primærnæringer

Hva er et scenario strukturerte måter å tenke rundt framtiden

Scenarioer - tre ulike metoder Mulige sannsynlige foretrukne framtider Vega prosessen mulige/sannsynlige Akser bruk-vern

Øyfolkets fortellinger: Samfunn: Befolkning og trender, utdanning, befolkningsstruktur, velstand Næringsvirksomhet: Særlig landbruk, fiske og havbruk, men gjerne også sekundærnæringer Transport: Fastlandsforbindelse eller ikke, næringstransport, privat transport Energisituasjonen: Vindmøller på land og til havs, evt. andre Landskap: Natur- og kultur-landskap inkl. kulturminner og kulturmiljø. I landskapet inkluderes også fugler, dyr, økosystem, biotoper, habitater og verneområder Turisme: Geoturisme, fisketurisme, rekreasjon, jakt og friluftsliv

Valg er alltid viktige og derfor er det viktig å se konsekvensene av de valg som gjøres Valgets kvaler på veien mot framtida: Hvilken vei skal vi velge? Hva ønsker vi å oppnå? Hvordan skal vi velge? Hvem skal velge og på hvilket beslutningsgrunnlag? Hvilke krefter vil påvirke valgene og hvordan?

De fire historiene Solskinnsøya optimistisk, mye vern, mye bruk, god balanse Turismen på ville veier - bruk-vern konflikt, masseturisme Der som alle skulle tru at ingen kunne bu Ødeøya dystopi, svakt vern, lite bruk Kaosøya konsensus, men ubalanse, utvikling ute av kontroll

Vegaværingens syn på framtiden Verdsetter høyt kystkulturen og naturmiljøet Opprettholde skolen Skape nye arbeidsplasser Opprettholde kystfiske Styrke landbruket lokalt Ikke alternativ energi Bevare et åpent kulturlandskap Turisme, bruk-vern Trivsel: det sosiale miljøet i lokalsamfunnet, kystnaturen og fuglelivet, utviklingen av turisme og næringsliv

Hva hvis man må velge? Dilemmaer knyttet til turisme strategier, jordbruk, fiskeri, kulturminnevern, landskapsutvikling og miljøforvaltning, energi Infrastruktur To grupper - syn på turisme og næringsutvikling skiller - tradisjonsgruppa er størst.

Nye næringer Næring - kulturtradisjoner Sjøkabel Bølge/vindkraft Fastlandsforbindelse Hurtigbåt Turisme styrt av høyest inntekt Stedsbasert turisme vs. størst mulig inntekt Naturvern gjennom bruk Klassisk naturvern Kulturminnevern gjennom bruk Strengt kulturminnevern Jordbruk/fiske Turisme 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Og hva sier ungdommen? Tre grupper; ungdom (13-15), unge voksne 16-25, voksne (26 og eldre) Størst forskjeller mellom ungdom og unge voksne/voksne Ungdom mindre opptatt av lokalsamfunnsutvikling, næringsliv, energi, transport, areal forvaltning og turisme forhold til hva som betyr noe for fremtidig utvikling. Ungdom er mer opptatt enn unge voksne/voksne av; mobilitet (raskere øyforbindelse), nye former for turisme og alternativ energi. Ungdommen har større tro på at verdensarv statusen er viktig for framtidsutviklinga enn resten av befolkningen. Unge voksne/voksne er mer opptatt av; skolesystemet, nye arbeidsplasser, nye boliger og fraflytting. Bekymring for fraflytting øker med alder

Verdensarven som grunnlag for en ny framtid?

Verdensarv status spiller ulike roller globalt Et sterkt utgangspunkt; internasjonal anerkjennelse av lokale ressurser og sted Nesten 1000 lokaliteter globalt Unike steder; natur og kultur Grunner for å søke verdensarv status Feire kultur- og naturvern SOS Markedsføring ( branding ) Stedsutvikling

Vega verdensarv litt Ole Brumm Hva motiverte Vega prosessen: feire natur/kultur arv, markedsføring, stedsutvikling Sett utenfra godt potensiale for å kombinere kulturarv med økonomisk utvikling og utvikling av stedsidentitet Men også motsetninger i forhold til synet på fremtiden: Ganske tradisjonelt syn på fremtiden hva som betyr noe, fiskeri og jordbruk viktigst for økonomisk basis Turisme må bygges på bruk vern tankegang, baseres på natur og kultur tradisjoner En viss skepsis til ukontrollert turisme Men - ikke begrense turisme til kun produkter og aktiviteter som er forenlige med verdensarv status.

Verdensarv utfordringer Verdensarv status kan brukes til mange ting: Natur og kulturvern Bygge partnerskap mellom private og offentlige aktører Utvikle stedsidentitet og stolthet! Sosial kapital Læring og utdanning, opplysning Økonomiske investeringer Kan ikke romme alle former for næringsutvikling og turisme

Hva kan man lære av andre steder Verdensarv steder som har lyktes: Suksess er ikke tilfeldig, sterkt påvirket av eksisterende sosioøkonomiske forhold Støtter noen, ikke alle former for lokalsamfunns utvikling Turistutvikling som hovedfokus: Sted unik karakter og sterk stedsidentitet Fokus på det ekte Kultur og naturtradisjoner

Hva kan det bety for Vega? Lokalsamfunnet må ha bred tillit til og oppslutning om turisme Fra et tradisjons- til et innovasjons perspektiv på stedsutvikling Lokale ressurser er ryggraden og markedsføres som noe av internasjonal interesse Konfliktpunkter må avklares: på Vega er folk opptatt av balansen mellom bruk og vern, men ikke konsensus (ennå) på hvordan dette skal oppnås. Bærekraftig turisme; Basert på natur- og kulturtradisjoner Relativt høy betalingsvillighet Ikke masseturisme Sosial og økologisk bæreevne må overvåkes Neppe forenlig med verdensarv; fiskeoppdrett, vindmøllepark, industrielt jordbruk.