Gåten Regine Olsen // //]]]]> // ]]> INTERVJU: Hun ble Søren Kierkegaards store og håpløse kjærlighet, en avgjørende figur i forfatterskapet hans. Men hvem var egentlig Regine Olsen? Og hva skjedde med henne etter Sørens død? En nedstøvet kasse med ukjente brev satte forsker Joakim Garff på sporet av den virkelige Regine. De var bare forlovet et drøyt år. Den grunnende og melankolske romantikeren Søren led dype kvaler, brøt forlovelsen og løsrev seg fra Regine. Skjønt, han forlot henne aldri helt. De passerte hverandre fortsatt ordløst i Københavns gater. Og i Sørens skrifter blir bruddet med Regine tolket og omdiktet om og om igjen til det er vanskelig å se den historiske skikkelsen som skjuler seg bak den litterære figuren Regine. Riktignok har man visst at Regine senere giftet seg med kontorsjef Johan Frederik Schlegel, som ble utnevnt til guvernør for kolonien Dansk Vestindia. Og at ekteparet i 1855 reiste til Sankt Croix kort tid før Søren døde i København. Men de fleste som har stiftet bekjentskap med Regine Olsen, har gjort det gjennom Søren Kierkegaards skrifter. Slik var det også med forskeren og Kierkegaardbiografen Joakim Garff. Frem til et uventet møte en sensommerdag i 1996. 1 / 6
Tidenes scoop 2 / 6
// //]]]]> // ]]> Etter å ha holdt et foredrag om Kierkegaard, ble Garff kontaktet av et ektepar som hadde sittet i salen. Damen viste seg å være barnebarnet til Regines søster Cornelia. Hun kunne fortelle om over hundre etterlatte brev som Regine hadde vekslet med søsteren i løpet av årene på Sankt Croix. Det var tidenes scoop for en Kierkegaard-forsker. Garff ble invitert til å lese brevene, som har dannet grunnlaget for den nye boken Regines gåde, som kommer ut 25. april. Garff holdt sin første presentasjon av boken under jubileumsseminaret «For Søren» på Lysebu 12. til 13. april. Etter seminaret satte vi oss ned til en samtale om Regine. Den virkelige Regine. Hva ønsker du å vise med den nye boken din? Jeg vil fortelle Regines historie og vise hvilken fremtid hun vandrer ut i etter Kierkegaards død. Man har ikke visst så mye om hva som skjer med Regine. Hva gjør hun i tiden etter Kierkegaard? Hvilke relasjoner inngår hun i? Hva tenker hun? Dette forsøker jeg å finne svar på. Og så har jeg vært så heldig å komme i besittelse av brevene hun skriver til sin søster Cornelia. De har tidligere vært ukjente og viser helt nye sider ved Regine. Mens det tidligere har vært Kierkegaard og hans kommentatorer som har skrevet om Regine, kommer hun her selv til orde. Nå møter vi hennes egen stemme, hennes eget ordvalg og hennes egne fortellinger. Reflektert og usnobbete Hvem var egentlig Regine Olsen? Jeg vil beskrive henne som et veldig livfullt og energisk menneske. Et menneske som tidvis stiller seg noen radikalt eksistensielle spørsmål. Hun er virkelig opptatt av å forstå seg selv, sin skjebne og sin relasjon til Kierkegaard. Hun er også en ganske morsom person med en velgjørende selvironi. Og så er hun behagelig usnobbete. Hun passer egentlig ikke inn i miljøet av rikmannsfruer i Dansk Vestindia. På mange måter står hun «utenfor», slik også Kierkegaard gjør. De har i det hele tatt mye til felles. De er begge yngst i en søskenflokk på sju, og de har holdninger som minner om hverandre. Også Regine ironiserer over de altfor selvgode og «estetiske» vennene hun går i selskaper med. Det er noe kierkegaardsk i mange av hennes reaksjoner på dette miljøet. Jeg har satt stor pris på hennes selskap i årene jeg har arbeidet med boken. Er Regine en interessant person hvis vi ser bort fra mytene Søren Kierkegaard har spunnet rundt henne? Ja, det synes jeg. Hun er en interessant kvinneskjebne i seg selv. Det finnes faktisk ikke mange bevarte brevvekslinger mellom kvinner fra 1840- og 1850-årene. Du har selvsagt Johanne Luise Heiberg, Thomasine Gyllembourg og andre skrivende kvinner i denne perioden. Men spesielt for 3 / 6
Regine er at hun, i alle fall i en viss forstand, er et alminnelig kvinnevesen uten noen kunstnerkarriere eller noen særlig utdannelse. Det er spennende hvordan denne kvinnen i midten av trettiårene ser på verden, seg selv og sin mann. Og hvordan hun møter sine lengsler, sine skuffelser og sin egen seksualitet. Oppgjør med myten Er boken din et oppgjør med myten om Regine Olsen? Ja, i høyeste grad. Den er ment som et korrektiv til fremstillingen av Regine som en liten, ubegavet og pen ting. I min bok står hun frem med selvstendige refleksjoner. Hun funderer over hva det vil si å være henne, hva det vil si å ha et forhold til gud og hva fortiden hennes innebærer. Den tidligere forskningen på Regine, i den grad vi kan snakke om noe sånt, har ikke hatt et slikt kildegrunnlag. Altfor ofte blir hun sett gjennom Kierkegaards øyne. Du antyder i boken at Kierkegaard var en grunn til at hun og mannen reiser fra Danmark? En av grunnene til at ektemannen hennes vil reise, er at han vil komme bort fra Regines gamle kjæreste. Det er en ekteskapelig belastning for ham at Regine stadig ser Kierkegaard. Og at hun så ofte er fraværende. Fysisk er hun jo hos Frans, som hun kalte ektemannen, men hun har tankene et annet sted. Frans er både sympatisk og diplomatisk, men han har ikke den nerven, kraften og intensiteten som Kierkegaard har. Han har ikke Kierkegaards umulighet! Kolonihistorie I boken er Regine blitt guvernørfrue på Sankt Croix. Her forteller du også om en spesiell del av dansk historie? Ja, boken undersøker også hva det betydde at Danmark frem til 1917 var en kolonimakt. Hva vil det si at vi hadde disse koloniene? Hva var Danmarks interesser på denne tiden? Hvordan forholdt man seg til at Danmark var en slavenasjon? Noe av det jeg skriver om, er hvordan Regine ser på «den sorte mann». Hun har tydeligvis et syn på «de sorte», som er oss ganske fremmed i dag? Ja, hun kommer med noen temmelig voldsomme bemerkninger om de sorte. Men de er forholdsvis karakteristiske for en hvit velstående kvinne på denne tiden. Har dette prosjektet betydning for Kierkegaard-forskningen? Kaster det nytt lys over Søren Kierkegaard? Det viser nye sider ved kvinnen Kierkegaard er opptatt av gjennom hele sitt liv. Og det viser at 4 / 6
hun er et mye mer selvstendig og lidenskapelig vesen enn man har trodd. Dette tror jeg har virket truende på Kierkegaard. Man har diskutert mye hvorfor han forlater henne. Riktignok er det mange forklaringer på det, men én er at Regine er et mer erotisk utadvendt vesen enn det Kierkegaard kanskje liker. Debatten om Regine I en paneldiskusjon med Trond Berg Eriksen her på Lysebu kom det frem at dere har ulike syn på Regine. Mer bestemt virker dere uenige om i hvilken grad Kierkegaard bruker Regine. Hva er ditt syn på dette spørsmålet? 5 / 6
Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Salongen // //]]]]> // ]]> Det er et komplisert og vanskelig spørsmål. Det forutsetter at man kan avlese en bevissthet hos Kierkegaard om at han gjør nettopp dette. Nå tror jeg at også Regine bruker Kierkegaard, at de bruker hverandre. Eller kanskje vi heller skal si at de er utlevert til hverandre; de er forbundet og kommer ikke fri fra hverandre. Det virker som om Kierkegaard noen ganger forsøker å komme vekk fra Regine: Når de går sine turer, bestemmer han seg for å gå en annen vei. Men da dukker Regine opp også på den nye veien han velger. Han bestemmer seg for å gå enda en omvei, men der står hun igjen. Regine er også interessert i å bruke Kierkegaard. Kanskje i hennes bestrebelser på å finne ut hvem hun er. Men hun har også betydd mye for Kierkegaards forfatterskap? Ja, hun har betydd kolossalt mye for forfatterskapet hans. Sånn sett kan du si at Kierkegaard har brukt henne til å stimulere sin produksjon. Men jeg tror ikke Kierkegaard er så kynisk at han ved dagklar bevissthet velger å bruke henne som et slags kunstnerisk virkemiddel. Han føler seg heller utlevert; han lar seg rive med. Mange ganger undrer han seg over dette, at han gir etter. Hun er en veldig dynamisk og produktiv kraft i forfatterskapet hans, men det blir instrumentaliserende å si at han bare bruker henne for å oppnå noe annet. Det ville jeg være forsiktig med. Boken har tittelen Regines gåde. Hva er gåten? Det er Kierkegaard som er hennes gåte. Han er den gåtefulle skikkelsen i hennes liv. Men så er Regine også selv en gåte for ettertiden. Hva har hun visst og tenkt? Hva har hun meddelt, og hva har hun holdt tilbake? Samtidig handler boken også om kjærligheten som gåte. Hvorfor trekkes man mot den ene og ikke den andre? Det er noe dypt gåtefullt med tiltrekningen mellom to mennesker. Kjærligheten, også gudskjærligheten, er gåtefull. Den er en gåte vi aldri kan trenge til bunns i. Dette skriver også Kierkegaard veldig beveget om i Kjerlighedens Gjerninger. 6 / 6