NEK Elsikkerhetskonferanse 2013 Resyme Første sesjon første dag Det globale marked - ved Birger Hestnes Birger Hestnes gav en introduksjon til NEK og dets mandat. Han gikk gjennom organisering av virksomheten, medlemsorganisasjoner og dets formål. NEKs strategisk plan ble også kort gjennomgått. Stor bredde i komitearbeidet NEK har rundt 100 tekniske komiteer, med rundt 500 eksperter fra norsk næringsliv og forvaltning. NEK drifter infrastrukturen for de tekniske komiteene. Hestnes gikk gjennom hva som er NEKs primære produkter: Normsamlinger og normer/standarder inne el og ekom. Videre redegjorde han for på områder hvor NEK antar stor vekst i årene som kommer, blant annet elektrifisering av transport, Sub-Sea, jernbane, Smart Grid, Ekom, medisinsk teknologi, fornyelse av overføring og distribusjonsnettet. Det globale standardiseringslandskapet Hestnes visste det globale standardiseringslandskapet. Det er tre søyler: El/ekom, allmennstandardisering og telekommunikasjon. Hestnes gikk videre med en introduksjon av elektrotekniske standarder og dets betydning i samfunnet og hvor viktige disse er for verdenshandelen.
Han gikk også inn på EUs innflytelse i standardiseringen: Forordninger, direktiver og hvordan disse utløser behov for mandater til standardiseringsorganisasjonene. Dette er «arbeidsoppdrag» hvor de europeiske standardiseringsorganisasjonene (ESO) utfyller direktivenes overordnede reguleringer. Historie Hestnes gikk videre gjennom historikken rundt organisering og opprettelse av tekniske komiteene. Det er mye elektroteknisk historie i komitestrukturen. Rundt 80 % av elektrotekniske standarder som fastsettes i Norge er internasjonale standardarder. Nye komiteer Hestnes redegjorde for de siste komiteene som er opprettet i IEC de siste årene. Til slutt gikk han gjennom fordelene med å være medlem i en normkomite. Han redegjorde også om NEKs eksisterende forum: Elbilforum og Smart Grid forum. Elsikkerhet den norske modellen ved Torbjørn Hofstad Hofstad gikk gjennom historikken til elsikkerhetsreguleringen. Den spede start var helt tilbake til 1882, hvor forsikringsbransjen stod i bresjen. Det offentlige tilsyn ble opprettet i 1898. Hofstad gikk videre gjennom utviklingen utover i det 20-århundre, frem til etableringen av DSB. Videre visste han organiseringen av DSB, med de ulike avdelingene. DSB har et meget bredt arbeidsområde. Blant disse inngår også internasjonale aktiviteter. Blant de internasjonale engasjementene for tiden er Filipinene, nå under katastrofen. DSBs oppgaver Hofstad gikk konkret inn på oppgavene til de ulike avdelingene. DSB har ansvar for forvaltningen innen sivilforsvar, brann- og redning, elsikkerhet, farlige stoffer og produktsikkerhet. Hofstad trakk også frem det lokale og regionale apparatet; regionskontorene og det lokale eltilsynet. Det er viktig at bransjen trekker veksler på disse ressursene. Hofstad gikk videre inn på sammenlikning av energiforbruket i de nordiske land. Norge er sannsynligvis et av de land som er mest avhengig av el som energibærer. Hofstad gikk videre gjennom statistikk over dødsfall som følge av elektrisk strøm. Det har vært en positiv utvikling i hele det 20- århundre. Hofstad visste videre skissen «DSBs Elsikkerhetsverden» hvor han visste hvordan og hvor regelverket slår inn. Han gikk videre inn på hvordan forskrifter og normer henger sammen. Normene er utfyllende dokumenter til forskriftene. Om tilsyn DSB gjennomfører selv rundt 800 tilsyn årlig. Det lokale apparatet gjennomfører hele 180.000 tilsyn årlig, etter instruks fra DSB. Volumet på tilsyn hos lokalt eltilsyn reguleres gjennom inntektskrav (NVEs rammer). Planleggingen av kommende års tilsyn planlegges stort sett i siste kvartal, året før. Koordinering av tilsyn med andre myndigheter, spesielt med NVE ble også trukket frem. Utviklingstrekk Hofstad gikk gjennom utviklingstrekkene, slik DSB ser det: Utvisking av grenser mellom høy og lavspenningsanlegg stikkord: Smart Grid.
Sårbarhet ift. IKT Utenlandsk arbeidskraft Kortreist energi Elektrifisering av transport Eldrebølgen Klimaendringene De nevnte faktorer gir utfordringer for bransjen og myndighetene i dette perspektivet. Elsikkerhet og utfordringer Hofstad gikk også gjennom utfordringene som foreligger i forhold til at aktørene som ikke synes villig til å bruke tilstrekkelige midler ift.. elsikkerhet. Elsikkerhet må ikke bli en salderingspost, slår Hofstad fast. Flere hjemmeboende pasienter innebærer krav til pålitelighet i strømforsyningen, langt utover hva som har vært vanlig tidligere. Hofstad var også inne på behov for et sterkt samarbeid mellom myndighetene. Dette gir gode rammer, både for myndighetene og for næringen. Hofstad avsluttet med å si at det er viktig at vi ikke tar elsikkerheten for gitt. Det krever et kontinuerlig arbeid. Elsikkerhet funn under tilsyn Jostein Grav Grav tok utgangspunkt i lovgrunnlaget for tilsyn innen elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Han visste de formelle rammene med de ulike forskriftene. Han konsentrerte seg om «forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Antallet tilsyn, både i regionapparatet og hos DLE ble gjennomgått, jf. Hofstads redegjørelse. Anlegg av standardiserte produkter Grav gikk inn på utgangspunktet om at elektriske anlegg «bygges av standardiserte produkter». Det gir rimelig god oversikt over kvalitet, muligheter og begrensninger. Funn under tilsyn Grav satt spesielt fokus på funn ved kontroll av elektriske lavspenningsanlegg. Utgangspunktet er eier og brukers ansvar for vedlikehold av elektriske anlegg. Funnene ble karakterisert i antall kontroller med fysiske feil, antall uten feil og antall med dokumentasjonsfeil. Tallene har variert en del i ulike distrikt. Det ble funnet feil på 29 % av nyanlegg i 2012 (tall fra Infratek i Hafslunds distrikt). Tallene er ikke nødvendigvis dekkende for hele landet. Grav gikk videre gjennom de ulike typer feil, av ulik alvorlighetsgrad. En stor mengde er brudd på dokumentasjonspliktene (grønne feil). Til de litt mer alvorlige feilene finner vi manglende merking av sikringskurs, manglende jordingsforbindelse, jordfeilbryter løser ikke ut, manglende kapsling (gul feil). Grav gikk igjennom tilsvarende tall for Helgeland kraft, BKK. De gjør mange av de samme observasjonene som det er redegjort for over.
Markedskontroll produkter Grav gikk gjennom markedskontroller som har vært gjennomført i den siste tiden. Han redegjorde for hvordan disse kontrollene blir organisert. De vanligste årsaker til el-branner Den aller vanligste brannårsak i norske boliger er tørrkoking, deretter kommer serielysbue. Grav gikk gjennom innslaget av de ulike utstyrstyper i brannstatistikken. Grav fremholder at det fremfor alt er feil bruk av elektrisk utstyr som er den store utfordringen i norske hjem. Hans konklusjon er at det er elektrisk utsyr som er den største trusselen hvis dette ikke brukes korrekt. Grav avsluttet med tiltak som skal bidra til å forebygge el-branner. Dette er en kombinasjon av tekniske tiltak og samarbeidstiltak med bransjene. Han trekker også konklusjonen om at tilsyn virker. NEK 400 hva kommer ved Eirik Selvik Selvik startet med hva som nå er skissen til NEK 400. Det vil ikke bli den store revolusjonen, men en videreutvikling mer en evolusjon. Selvik trekker frem en del momenter som gir føringer for den forstående revisjonen: Ønsket om å redusere omfanget av NEK 400 Ikke prosjekteringsanvisninger det er en konsulentjobb Internasjonalt er det stadig flere dokument som mer likner råd og veiledning ikke tradisjonelle krav. NK 64 er skeptisk til å ta inn slikt som utvidelse av NEK 400 Selvik gikk videre inn på begrepet annen ledende del. Han visste frem formel som «setter standard» for annen ledende del R=1,5 (Uo/0,03-1000). Selvik forklarte formelen. Nye deler Det vil komme en ny del 722 Ladestasjoner. Området er viktig for Norge og at vi disse bestemmelsene kommer på plass. Stikkord: Krav om RCD for hvert uttak. Ingen tilbakemating til installasjonen. Riktig mekanisk beskyttelse, beskyttelse mot snø og is. Skal vedlikeholdes og etterses. Reviderte delnormer Selvik visste til justeringer i de internasjonale dokumenter som utløser endringer i NEK 400: 2014. Her er enkelte utdrag av redegjørelsen: Del 53. Denne er delvis nasjonal. Prøver å forenkle fjerne unødvendige repetisjoner. Overspenningsvern. Ryddes opp i terminologi. Fjerner begrepene primærvern og sekundærvern. Koordinering mot NEK 399. 802 reduserer omfanget. Dekkes nå delvis av 753. 810 små korrigeringer. 823 enkelte presiseringer. Klarere definisjon av bolig. Alt beskyttelsesutstyr skal være fastmontert. Selvik presiserer betydningen av at sikkerhetsutstyr er fastmontert det skal ikke enkelt kunne fjernes. Det anbefales å montere røykvarslere i rom med tungt elektrisk utstyr (vaskemaskiner, tørketromler o.l.). Selvik gikk videre inn på begrensningen som var
lagt inn med hensyn til belastning over stikkontakt om tilpasningene som er gjort for å omgå dette. Spesifiserer antall stikk på bad. Varmeovner maksimal overflatetemperatur for BA2 foreslås begrenset til 60 C. Forholdet til NEK 399 NK 64 er innstilt på å ta inn føringer i forhold til NEK 399 i NEK 400. Dette vil styrke statusen til NEK 399. Koordinering mellom de to dokumentene er i prosess. NEK 400 Bolig Ikke umiddelbare planer om revisjon vil fortsatt være aktuell. Gir konservativ prosjektering og utførelse av elektriske anlegg i boliger. Veien videre FEL viser til NEK 400 som en pre-akseptert metode. NK 64 er bevisst at NEK 400 er et henvisningsgrunnlag. Dette påvirker den endelige utformingen. Nye forslag til delnormer energieffektivitet og liknende som på mange måter er lærebok-stoff, bør ikke tas inn i NEK 400. Kan være at disse publiseres på egen form. Selvik trekker frem at NK 64 hele tiden forsøker å redusere omfanget av NEK400 et arbeid som må fortsette. Selvik avsluttet med mulige utviklingsmuligheter for NEK 400. Kan hende at dokumentet bør deles i flere dokumenter sier Selvik. Han knyttet også noen ord om hvordan NK 64 arbeidet. Hva som er aktuelle tema og hvordan disse håndteres nasjonalt. NEK 399 tilkoblingspunkt for el og ekom ved Kjell Myrann Myrann innledet med den kanskje største utfordringen i bransjen at mange i elektrobransjen er på vei mot pensjonisttilværelsen og at det er et behov for å «fylle etter». Dette gjelder også innen komitearbeidet. Myrann illustrerte komiteens utgangspunkt, hvordan lover, forskrifter, normer og bransjeblad utfyller hverandre og fyller ulike funksjoner. Om NK 301 NK 301 er en nasjonal komite uten en tilsvarende internasjonal forankring. NK 301 er en bred sammensatt komite, med representanter fra myndigheter, energisektoren, ekom, konsulentbransjen med videre. Om NEK 399 Myrann fremholder at det har vært med tre myndigheter med tilstøtende lovverk og regulering. Dette i seg selv krevde koordinering og avstemming. Det har vært en høringsrunde. Rundt 150 kommentarer fra 32 høringsinstanser. Enkelte gjenstående punkter må sjekkes ut blant annet i forhold til Datatilsynet.
Myrann gikk gjennom motivasjonsfaktorene for NEK 399. Innføringen av AMS er en viktig faktor. Videre behovet for at infrastruktureierne får enklere tilgang til grensesnittet. Det har også vært viktig med tydeliggjøring av ansvar. Komiteene har avgrenset seg til boligbygg i denne omgang. NEK 399-1 Tilknytning av el og ekom Boligbygg. Myrann gikk gjennom prinsippene for bolighus med plassering av såkalt «tilknytningsskap» utomhus. Myrann redegjorde for den prinsipielle tredelingen: el, elmåler og ekom. Myrann gikk videre gjennom prinsippene for boligblokker. Han viste prinsippskissen for boligblokk. Det etableres en tredeling, tilsvarende som for bolig i hovedtavle og etasjefordeling. Utfordringer Det har vært en rekke utfordringer som komiteen måtte løse: Plassering utomhus klimatisk utfordringer, hærverk, låsing Vern krav til selektivitet, sakkyndig betjening Kostnad fordyrende ledd Målere temperatur, lesbart display Myrann gikk også kort igjennom planlagt ikrafttredelse og plan for introduksjon. Tavlenormen NEK 439 ved Eirik Selvik Selvik gav en kort introduksjon til NEK 439-serien. Denne bygger på IEC 61 439 i alt 7 deler. I den norske utgaven vil NEK 439 bestå av tre deler: A, B og C. Del A og B inneholder tekniske krav til ulike typer fordelinger eller kanalskinnesystemer, mens del C er guide hvordan spesifisere tavler. Selvik gikk videre gjennom de ulike delene i tavlenormen. Han tok spesielt for seg del 1 med spesiell vekt på avsnitt 8, 9 og 10. Selvik gikk videre gjennom den internasjonale normseriens del 0 som blir NEK 439 del C i Norge. Det er viktig at bestiller er profesjonell i sin bestilling av tavler og her er NEK 439 del C er derfor et viktig verktøy. Selvik presiserte betydningen av å spesifisere tavlen grundig slik at man får det produktet man ønsker. Første dag andre sesjon Perspektiv på norsk elektrisitetsforsyning ved Per Sanderud Sanderud tok utgangspunkt i Norges forpliktelser hva gjelder de internasjonale klimamål. Disse forpliktelsene forutsetter en aktiv politikk og god forvaltning, slo Sanderud fast. I denne sammenheng spiller NVE sin rolle, blant annet i forhold til konsesjonsbehandling. Det kan påvirke hvilke energikilder som danner grunnlag for vår fremtidige energiproduksjon. Sanderud påpekte at Norge synes å ligge etter når det gjelder satsningen på alternative fornybare energikilder som solenergi. Dette i motsetning til de tunge satsningene man ser i Tyskland, Danmark og Sverige.
Sanderud slo videre fast at det er viktig å ha et europeisk perspektiv: «Hver kwh vi produserer og unnlater å bruke, faser ut tilsvarende fossilt brensel i Europa. Eksisterende og planlagte kabler til Europa kan dermed være et felles gode for hele regionen», fortsatte Sanderud. Effektuttak er den største utfordringen Sanderud uttrykte at en av de største utfordringene i norsk energiforsyning er begrensningene i nettet. Selv om vi er rike på energi, kan overføringen av energien representere en utfordring spesielt i topplastperioder. Han viste til at man allerede observerer utfordringer: Eksisterende nett i enkelte områder er for svake og kan representere en økt risiko for strømutfall selv ved mindre feil. Sanderud var inne på en rekke andre interessante tema, herunder elektrifisering av transport. Han fortalte at om den samlede norske bilparken ble flyttet til el, ville det innebære økt energiforbruk på knappe 6 TWh. Problemet i et slikt perspektiv er imidlertid ikke tilgang til energi, men effektuttaket. I dagens situasjon synes elbilene å belaste nettet samtidig med andre topplaster. Det bør derfor på plass økonomiske initiativer som gjør at publikum flytter de tyngste lastene til andre deler av døgnet. Sanderud opplyste at NVE har et sterkt fokus på leveringskvalitet herunder kvalitet på spenningen. Mange tunge laster er ikke lenger rent ohmsk, men med krevende strømkarakteristikk. Sanderud gikk videre inn på vind, småkraft og solenergi at det skal bli lettere og mindre byråkrati rundt å få godkjenning til disse nye tiltakene. Energi og effekt Total produksjon i de siste årene er på i underkant 120 TWh. Maksimal effektforbruk er litt under 25 GW. Sanderud visste utviklingen i energiforbruk i norske husholdninger. Dette ligger nå på rundt 45 TWh/år. Han viste også hvordan veksten kunne ha vært uten energiøkonomiseringen kanskje nærmere 64 TWh/år. Vi synes å trenge mindre energi tilført, men med kraftigere effekttopper. Endringer i forbruksmønster Sanderud trekker frem følgende forhold som synes å påvirke vårt konsum: Nye byggeforskrifter Nye produkter Elbiler Større variasjon i effektuttaket effektkrevende laster Problemet er ikke energien, men effektuttaket at lastene trekkes samtidig. Mange elbiler i et nabolag kan skape reelle utfordringer. Samvirke med Europa Det er under planlegging eller gjennomføring kabler tilsvarende 2x1400 MW. Dette vil bidra til en styrket forsyningssikkerhet i Norge. Økning av utvekslingskapasitet vil bli på hele. 65 %. Sanderud gikk videre inn på utfordringene med å sikre momentan balanse i nettet.
El-Hub Det er under utredning/planlegging en norsk El-Hub. Denne «hub en» skal samle inn måledata fra AMS-målerne. Planen er å sette dette i drift innen 1.10.2016. Formålene er å øke konkurransen mellom markedsaktørene, ved at det skal bli enklere å skifte leverandør. Statnett har fått oppdraget med utredningen /planleggingen fra NVE. NVE legger stor vekt på å oppnå tilfredsstillende personvern i løsningene som legges frem. Økodesigndirektivet Sanderud gikk videre inn på kravene i økodesigndirektivet. Dette vil påvirke produktutvikling og våre valg av utstyr. Krav til merking av utstyr mht. energimerking er et virkemiddel for å bevisstgjøre konsument. Målet er å bevege seg i retning av «smarte hus». Dette må også ses i sammenheng med den foreliggende AMS-satsningen. Sanderud ser mange store markedsmuligheter innen dette segmentet smarte hus og smart teknologi. Smarte energinett ved Kjell Sand Sand startet med motivasjonen for Smart Grid. Det er store verdier å hente i nettet ved at dette utnyttes bedre gjennom «smartere» styring av nettet. Sand gikk videre inn på prosjekter som er gjennomført i USA som viser at det kan hentes inn betydelig besparelser. Han gikk videre inn på potensialet for solenergi i Norge. Prisutviklingen og grad av tilrettelegging fra leverandørindustrien vil ha stor betydning for utviklingen videre. Sand peker på behovet for sterkt fokus på interoperabilitet. Dette er trolig den viktigste enkeltutfordringene i Smart Grids. Sand gikk videre inn på de ulike modellene som er skapt for å modellere Smart Grid. Disse kan blant annet brukes for å veilede aktørene om riktig standarder og produktvalg. Regulering Sand gikk videre på organisering av reguleringene: ACER, ENSTO-E og ESO ene. Disse utfyller hver sin rolle. De såkalt «network codes» griper inn på ganske lavt nivå. Det innebærer at man raskt kan komme i konflikt med standardene. Det er inngått avtale mellom CENELEC og ENSTO-E hvor man forsøker å rydde i dette landskapet. Tekniske komiteer og økonomi Undersøkelser viser at mange komiteer har en interesse mot temaet. Det er store satsninger i Europa på Smart Grid, hvilket gir store markedsmuligheter. Smart Grid senteret Sand fortalte om bakgrunnen for opprettelse av Smart Grid Senteret, hvem som er medlemmer og hva som er formålet. Formålet er og har vært å bygge et kompetansesenter.
Sand viste en oversikt over «Demo Norge», som viser utprøving av Smart Grid teknologi ulike steder i Norge. De fleste av disse prosjektene er operative. NTNU har i tillegg opprettet en «Smart Grid-lab» - til nytte også for leverandørindustrien. Horisont 2020 Sand opplyste om at 77 milliarder Euro skal benyttes i Europa for å satse på forskning og innovasjon bl.a. innen fornybar energi og annen miljøvennlig teknologi i de nærmeste årene. Det i seg selv bør få leverandørindustrien til å våkne. Elbil og annen elektrifisering av transport Egil Falch Piene Piene tar utgangspunkt i dagens situasjon en jevn og god vekst av eiere av elbil. Han mener at veksten både vil skje på privat og næringslivsmarkedet. Norge er en stormakt innen elbil, slår Piene fast. Om dette skyldes de gunstige vilkårene eller annet var usagt. Man har endelig greid å lande en global standardisering på lade-grensesnitt. Det er standarder både for AC og DC lading. Likevel, fortsatte Piene, vi må nok leve med parallelle løsninger på ubestemt tid. Tesla har bygd ut sine egne ladestasjoner med lading inntil 90 kw. Dessverre så kan kun Tesla, modell S benytte disse. Piene viste videre eksempler på plugger som benyttes til lading av elbil, både proprietære og standardiserte. Han gikk videre inn på utfordringen med standard type materiell. I årene fremover vil trolig batteriene være i størrelsesorden 20-30 kwh. Det vil imidlertid arbeides tungt med energieffektivitet. Piene viste også forskjellige elbiler med oversikt over gjennomsnittlig forbruk og energikapasitet. Energiforbruk Piene visste til at energiforbruket øker i hjemmet ved introduksjon av elbil. Det blir spesielt utslag i effektuttaket. Han gikk videre inn på de forskjellige ladenivåene: Normallading, semihurtiglading og hurtiglading. Piene viser til at det er en rekke utfordringer med ladestrømmen til elbil. Dette spesielt i forhold til harmonisk strøm. Kan også risikere at det trekkes full strøm, selv om spenningen synker. Piene viste til at effektuttaket må balanseres mot kapasitet. Dette er imidlertid ikke så enkelt å få til i praksis. Det kan være behov for å innføre smarte energistyringssystemer. Viktig også at man unngår skjev last. Hvem bør være på banen fremover? Mange av de relevante aktørene er på banen allerede - men bilbransjen har vært noe fraværende. NEK 440 slik skal norske nett bygges ved Hans Brandtun Brandtun åpnet med å si at «NEK 440» er tilsvarende for høyspenningsområdet som NEK 400 er for lavspenningsområdet.
Brandtun gikk gjennom medlemmer i NK 99, som står bak NEK 440. Medlemmene kommer fra næringsliv, forvaltning og forskning. Normsamlingen bygger på de internasjonale dokumentene i følgende serier: IEC 62936 og CENELEC 50522. Innhold normativ tekst, merknad og tilslutt veiledning danner rammene. Brandtun visste eksempler på hvordan normen er bygd opp. Det er også normative og informative vedlegg. Førstnevnte må følges, mens informative er valgfrie. Brandtun startet så med en oversikt over den prinsipielle strukturen i NEK 440. I kapittel 4 finner man grunnleggende krav. Kapittel 5 omhandler isolasjonsmotstand. Kapittel 6 omhandler utstyr. Utstyr skal produseres etter typenormer. Kapittel 7 omhandler elektriske installasjoner. Kapittel 8 omhandler sikkerhetstiltak. Brandtun la spesiell vekt på brannbeskyttelse ved installasjon av transformatorer. Kapittel 9 omhandler vern, kontroll og hjelpesystemer. Dette kapittelet omhandler blant annet SF6-anlegg. Kapittel 11 omhandler inspeksjon og prøving. Del 2: Jording. Disse er ganske krevende. Korrosjon og mekanisk styrke, termisk dimensjonering, dimensjonering mht. berøringsspenning. Brandtun gikk videre inn på kurven for tillatt berøringsspenning. Denne viser hvilke berøringsspenninger et menneske tåler i en gitt tidsperiode. Han visste videre til dimensjoneringskriterier for jordingsanlegg. Brandtun gikk videre inn på dimensjonerende kriterier for overgangsmotstanden til jord. Han visst også bruk av kurver for å fastlegge resultatet. Brandtun visste tilslutt til at det kan være viktig å foreta konkrete målinger av overgangsmotstanden til jord. Arbeid under spenning Elisabeth Aske Aske er AUS koordinator i Statnett. En funksjon som ble opprettet i 2011, fordi Statnett ønsket større satsning på AUS. Målet til Statnett er 7500 km med 420 kv for å sikre norsk strømforsyning (nå 2200 km) innen 2030. Utfordring er å skape tilfredsstillende samfunnsøkonomi i oppgraderingen og da vil utkobling ikke være en aktuell problemstilling. Det er for høye kostnader knyttet til utkobling. Spenningsoppgraderingen er fra 300 kv til 420 kv. Man kan stort sett beholde Duplex-linjer. I praksis vil dette være en «opp-isoleringsjobb» - hvor man legger inn nye isolatorer og øker krypavstanden. Vil omfatte både V- (32 % av mastene) og I-kjeder (67 % av mastene). Statnett benytter: Isolerstang-metoden Barhåndsmetoden Aske viste bilder av de ulike metodene. Statnett har egen internkontroll for AUS for å sikre forsvarlig arbeid. Systemet inneholder en rekke instrukser. Det er en rekke avgrensninger og kriterier som skal være oppfylt før AUS kan iverksettes. Faktorer som kan spille inn er blant annet regn, sterk vind og lynaktivitet.
Aske visste enkelte praktiske eksempler man hadde erfart underveis. Blant annet visste hun utfordringer med reaktive laster som benyttes i forbindelse med spenningsstabilisering. Det er NTE Entreprise som har oppdraget for Statnett. Prosessen har krevd koordinering av sikkerhetstenkningen mellom de to virksomhetene. Påvirkning av montør magnetfelt Statnett har hatt utredninger rundt magnetfeltet elektromontøren utsettes for ved AUS. Dette vil kunne være spesielt høyt ved barhåndsmetoden. For eksempel 1000 A kan gi felt på 1000 mikrotesla. Det er mange praktiske problemer rundt dette temaet blant annet hvem skal overvåke grenseverdiene. Aske viste til grenseverdier som er fastsatt for magnetiske felt. En utfordring å omsette teoretiske verdier til praktiske verdier. Statnett har etter en del utredninger funnet praktiske løsninger. Det norske distribusjonsnettet ved Helge Seljeseth Seljeseth tok utgangspunkt i problemstillingen han var gitt hvordan tilstanden er i det norske distribusjonsnettet. Han startet med å slå fast at tilstanden trolig er mer utfordrende i lavspenningsnett enn i høyspenningsnettene. «Norge er verken verdensmester eller i Europa-toppen, vi er nok i nedre halvdelen av resultatlisten i Europa» Støy fra apparater Anslagsvis 40-50 % av kundene i norske lavspenningsnett har en høyere nettimpedans enn referanseverdien og en del kunder har vesentlig høyere impedans. Dette forverrer støyproblematikken, fortalte Seljeseth. Referanseimpedansen tilsvarer en kortslutningsstrøm på i underkant av 1.200 A. Lavere verdi gir høyere nettimpedans. Referansen er IEC TR 60725:2005, som setter referanseimpedansen. Målsetningen er at over 95 % skal ha nettimpedans innen foreskrevet område. Tallet i Norge ligger sannsynligvis på under 60 %. Det vil i så fall innebære at over 40 % av konsumentene har for høy nettimpedans i forhold til hva elektriske apparater er designet for mht emisjon. Seljeseth visste en rekke målinger som har vært gjennomført på utstyrt de har visst at strømmene disse trekker kan være spesielt utfordrende i «det svake norske el-nettet». Storskala måling med AMS-målere Storskala måling ved bruk av AMS gir unike muligheter til å hente ut data for eksempel på spenningsvariasjon. Seljeseth viste frem oversikt med variasjoner fra 210 til 252 Volt målt med ca 7000 AMS-målere. Han oppfordrer nettselskaper til å være bevisst hvilke muligheter AMS-målere gir, men at man ikke bør spare seg bort fra disse unike mulighetene.
Klimatiltak Seljeseth viser til hvordan tiltak som i utgangspunkt skal være miljøvennlige, kan skape utfordringer for nettet. En utfordring kan være at energilagring erstattes med høyt effektuttak. Eksempel på dette er induksjonstopper. En annen utfordring er utstyr som ikke er tilpasset norsk 230 V IT system. Det kan i verste fall føre til ombygging til enfase og stort uttak av effekt på enfase. Seljeseth viste også at gjennomstrømmingsvannvarmer er også stor utfordring effekter opp mot 30 kw er registrert. Dreining i retning av TRIAC-styring, hvilket gir økt overharmoniske strømmer. Seljeseth viser til at en vannvarmer fort er på 9-10 kw for å være kraftig nok for samtidig tapping av vann i flere punkter. Seljeseth var også inne på utfordringene med elbilene. De har blant annet sett på ladestrømmer, carbon-footprint og hurtiglading. Han viser eksempler på ladestrømmer som kan være ganske utfordrende raske inn og utkoblinger. Kostnader for oppgradering av det norske lavspenningsnettet Det er foretatt anslag på oppgradering av det norske strømnettet slik at det ligger innenfor rammen av referanseimpedans. Beløpet anslås av nettbransjen til mellom 15-113 milliarder for oppgradering opp mot referanseimpedansen. SINTEF har anslått mellom 9-33 milliarder for en mer moderat oppgradering opp til minst 500 A kortslutningsstrøm. Høyspenning i lavspenningsnett! ved Kåre Espeland De ulike formål jordingssystem har: Overspenninger Systemjording Potensialutjevning Systemjording Espeland gikk gjennom ulike metoder for å redusere feilstrømmer, for eksempel bruk av spolejordet nett. Espeland gikk videre gjennom aspekter med personsikkerhet: berøringspenning, potensialutjevning. Potensialutjevning er en metode som gir god beskyttelse ved feil. Espeland viste en rekke eksempler på faresituasjoner som kan oppstå som følge av feil i høyspenningsnettet. Metoder Espeland visste metoder for å løse utfordringene å skille jordingssystem. Avstand må være minimum 20 meter. To samtidige jordfeil Dette kan gi alvorlig feil. Dersom dette oppstår (selv i kort periode) kan lavspenningsanlegg påføres alvorlig skade.
Espeland visste også bilder av en installasjon som var utsatt for ovennevnte feil. Bildene visste store skader. DSB har siden 2006 hatt spesielt fokus på jording og dokumentasjon av jordingsanlegg. Mye dårlig utstyr for måling av jordingsanlegget. REN har gjennomført målinger i felten som viser feil på rundt 20 % av nettstasjonene. Espeland viser til at det er mange feil som begås ved måling av overgangsmotstand. Dette skyltes trolig en kombinasjon av manglende kompetanse om slike målinger, utstyret som brukes og metodene som brukes. Espeland visste også en oversikt over REN-blader som gir metoder for konstruksjon av jordingsanlegg. Andre dag, tredje sesjon Ekom i myndighetsperspektiv ved Svein Roar Jonsmyr Jonsmyr startet med en presentasjon av Post- og Teletilsynet oppdrag og hvordan virksomheten er organisert. Han gikk videre inn på utviklingstrekk på tele- og post-området, hvor direktivene fra EU også slår tyngre og tyngre inn. Jonsmyr gikk gjennom ekomlovens 1-1 og postlovens 2, hvor etatens formål er nærmere definert. Jonsmyr gikk videre inn på historien innen telesektoren. Utviklingstrekk Jonsmyr redegjorde for etterspørselen fra publikum som er stadig stigene, hvilket setter skjerpede krav til båndbredde og utstyr i infrastrukturen. Hovedregelen er nå optisk kommunikasjon. PT regner at gjennomsnittshjemmet har rundt 8,5 enheter som løpende kommuniserer over ekomnettet. Jonsmyr fortalte om hvordan et stort arrangement var løst, hvor ekomtilbyder løste kapasitetsbehovet ved utrulling av lokal WIFI. Kundene har forventning om tilgjengelighet uansett hvor de er. Utrulling av AMS Jonsmyr gikk inn den kommende utrullingen av AMS. I liten grad har netteierne søkt assistanse hos ekom-virksomhetene. Dette er et paradoks, slår Jonsmyr fast. Elektroniske kommunikasjonsnett Definert i ekomlovens 1-5 «System for signaltransport som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilde..». Jonsmyr gikk videre inn på den praktiske betydningen av begrepet han visste bilder av typiske ekomanlegg. Lovverket har klargjort bedre, ifølge Jonsmyr. PT benytter konsekvent Ekom ikke tele, data og TV. EMC Jonsmyr gikk videre inn på utfordringene i forhold til EMC. Det er en rekke utfordringer innen dette området. En rekke praktiske eksempler ble visst.
Pålitelighet i ekomanlegg ved Bjørn Fossum Fossum viste hvordan komiteene organiserer sitt arbeid på ekom område. CENELEC er den europeiske standardiseringsorganisasjon som ekom-komiteene i størst grad forholder seg til. Post- og teletilsynet håndterer standarder for offentlig infrastruktur, mens NEK 700 som forvaltes av NEKs komiteer, har standarder for den private delen. NEK 700 Fossum gikk gjennom rammeverket NEK 700. Dette er dokumentet er samlet sett på rundt 1.300 sider og dekker tele, data og TV-anlegg. NEK gjelder for alle private ekomanlegg og er referansegrunnlag i PTs regelverk. Fossum redegjorde om at det trolig syndes mest mot planlegging. Planlegging og installasjon Fossum gikk gjennom kriteriene som er trukket opp for planlegging og installasjon av ekomanlegg. Dette går blant annet på forlegningsmåte, bøyeradius, skille mellom systemer, miljø, kvalitet på jording m.v. Hva gjelder krav til dokumentasjon stiller NEK 700 konkrete krav til dette, som er i overenstemmelse med PTs forventninger. Fossum gikk videre med gjennomgang av sambandsklassene. Disse strekker seg fra 100 khz til 1000 GHz Fossum redegjorde for rekkevidde for ulike typer fiberkabel dette strekker seg opp til 10.000 meter for singelmodus kabel. Viktige faktorer ved felles føring: Type kabel Fremføringssystem P-faktor Fossum gikk videre inn på EMC og hvordan struktur og orden er avgjørende for gode vilkår for EMC. Fossum visste også det tre såkalt «miljøklassene» - som er viktig å avklare i forbindelse med planlegging av ekomanlegg. Forholdene mellom EMC-klassene Viktig å skille mellom bruk av klasse A og klasse B utstyr da førstnevnte er beregnet for industri og kan frembringe støy i for eksempel bolig. Pålitelighet i kraftforsyningen ved Gerd Kjølle Kjølle startet gjennomgang av de overordnede rammebetingelsene for kraftforsyningen. Oppe-tiden angis til å være 99,9 %, hvilket er meget bra. Likevel, når kraften faller ut kan det gi store konsekvenser.
De store stormene Kjølle trakk veksler på utfordringene i kjølevannet av Dagmar, hvor kraftforsyningen og dermed også ekom falt ut i flere uker i noen områder. Siden har man hatt Hilde som også påvirket kraftforsyningen lokalt. Dagmar: Både kraft og ekom-nettet var utsatt og ble rammet under denne stormen. Kjølle trakk frem erfaringer som Statnett hadde under Dagmar hvor manglende samband forsinket feilretting. Forsyningssikkerhet Kjølle gikk inn på definisjonen av avbrudd som er definert i NEK EN 50160. Kjølle gikk gjennom de sentrale forskriftene i forhold til forsyningssikkerhet. Myndighetenes tilnærming til temaet forsyningssikkerhet, kan deles inn i følgende: Funksjonskrav Insentivbasert regulering Til sammen danner disse rammene for den offentlige reguleringen. Hva sier så forskriftene om leveringspålitelig? Leveringskvalitet og spenningskvalitet må spesifiseres Registrere data i FASIT Gjenopprette full forsyning Varsle planlagte arbeider Kan ha egen avtale om leveringskvalitet. FASIT Kjølle gikk gjennom feilstatistikken som er registrert i FASIT for 1-420 kv anlegg. Antallet synes å ligge på rundt 25.000 feil og planlagte utkoblinger i året. Rundt 95 % kan spores til distribusjonsnettet. Det har vært en klar nedgang i «ikke levert energi» - både planlagt og ikke planlagt. Ikke levert energi ligger nå i størrelsesorden 15000 MWh pr. år. Det er store forskjeller i avbruddstatstikken for de ulike landsdelene. Finnmark har høyest avbruddsvarighet, bystrøkene ligger lavest. Dette henger blant annet sammen med utbredelse av nettet. Samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd Man undersøkte en rekke områder, herunder Ekom. Det er gitt vurderinger hvor man også vurderte konsekvensene. Resultatene viser at det tar ikke lang tid før man anser konsekvensene som alvorlig for ekom etter ett døgn. Oversikten viser også følsomheten for ulike sektorer. Felles brev fra PT og NVE til netteierne ble trukket frem. Gir føringer for å styrke pålitelighet.
PAS 55 Kvalitetsstandard for optimalisert anleggsforvaltning ved Rune Bjerke Bjerke innledet med å plassere Statnett på kartet. I tillegg til de rundt 1.000 ansatte, har virksomheten også en rekke innleide mannskaper. Hvorfor PAS 55 Bjerke redegjorde for bakgrunnen for at Statnett hadde tatt utgangspunktet i den såkalte PAS 55. Ambisjon: Statnett anleggsforvaltning skal reflektere god praksis. Bjerke redegjorde hvordan PAS 55 kan «benchmarkes» mot i forhold til Statnetts godhet. PAS 55 er en BSI-standard som brukes «World Wide» - som senere vil danne rammer for ISO 55 000- serien. Lloyds er de som gjennomfører sertifisering i forhold til PAS 55 hos Statnett. PAS 55 er dekkende i forhold til ISO 9001 og ISO 14001- standarder bransjespesifikt. I følge Bjerke er PAS 55 svært relevant for Statnett sin virksomhet. Utfordringene Bjerke redegjorde for utfordringer som forutsetter robuste tekniske løsninger, bl.a. de klimatiske, både under normal drift og under ekstraordinære hendelser. Prosessen Bjerke beskrev hvordan prosessen med Lloyds bidrar til hele tiden å forbedre prosessene i virksomhetene. Tilbakemeldingene i prosessen har bidratt til å utvikle organisasjonen og behov for nye enheter og faggrupper. «Asset Management» beskriver prosessene og inneholder mange delelementene. Statnett hadde en ganske så ambisiøs plan for sertifisering med plan om sertifisering innen 1-2 år. Dette krevde god ledelsesforankring og en organisasjon som var tilpasset nødvendig struktur. Prosjektet PAS 55 arbeidet med å integrere prinsippene i linjeorganisasjonen. Dette krever et kontinuerlig fokus. Statnett ble sertifisert 19. desember 2012. Kvalitetsstandard for installatører ved Terje Hansen Hansen tok utgangspunkt i organiseringen av installasjonsbransjen, med mange SMB-virksomheter. Disse er selvstendige virksomheter, hvor rundt 1450 virksomheter er medlemmer i NELFO. I alt er det rundt 3.000 virksomheter. NELFOs rolle er her å ivareta medlemmenes interesse og legg til rett med kompetansehevende tiltak og ulike hjelpemidler. For å illustrere noe av det NELFO har bidratt med tok han et historisk tilbakeblikk på de største aktivitetene fra 1991 og frem til i dag. Installatørene er fremfor alt fagfolk som «får jobben gjort». Etter 1991, ved revisjon av regelverket, ble det stilt helt andre forventninger til installatørene til prosjektering og planlegging dette krevde ny og forsterket kompetanse i næringen. NELFO tok ansvar i denne sammenheng ansvar for opplæring av en meget stor gruppe fagfolk, noe de har fortsatt med frem til i dag.
Hansen gikk gjennom en rekke milepæler i elsikkerhetsarbeidet og hvordan ulike elementer er introdusert underveis. Hansen trekker frem at NELFO kjørte i gang mange prosesser for å styrke installatørens forutsetning for å etterleve regelverket. Dokumentasjonen vil dekke stadig flere områder hvor offshore er siste skuddet på stammen. FEBDOK Det første hjelpemidlet som ble utviklet var risiko og dokumentasjonsprogrammet FEBDOK. Med dette kan bransjen føle seg trygg på at de løsninger som velges er innenfor forskrift og normkrav. Programmet blir kontinuerlig oppdatert og inneholder i dag en rekke fasiliteter for beregning av små og store anlegg. NELFO Integrator Dette er NELFOs verktøy for slik at medlemmet kan etablerer internkontroll i virksomhetene. Dette er et viktig hjelpemiddel for å hjelpe installatørene til å få på plass de riktige rutiner og sjekklister iht myndighetenes krav. 5 sikre 5 sikre er et bransjeløft som startet rundt 2005 etter at det kom uønskede statistiske resultater hva gjelder feil på nye elanlegg. NELFO erkjente at man hadde en «kvalitetsutfordring» og at mange i bransjen hadde problemer med å tilfredsstille normenes krav til dokumentasjon og sluttkontroll. En utfordring var å avstemme forventningene kunde installatør. Hansen fremholder at 5 sikre var et reelt løft i bransjen. Etter hvert introduserte man også samsvarserklæring og sluttkontrollskjemaer for PTs og DIBKs regelverk. Hansen viste også til at samspillet med DSB og PT hadde vært verdifullt. Samarbeid med Elektroforeningen Formål: Å gjøre el-bransjen mer synlig i markedet. Stor innsats på markedsføring, elkontroll og fastelektriker. Her er det utarbeidet mange ulike hjelpemidler for medlemmene. Boligmappa.no Boligmappen er et verktøy for å elektronisk å samle informasjon og dokumentasjon for boligen. Her kan boligeier lagre all relevant informasjon om boligen. Det er også tilrettelagt slik at DLE kan nyttiggjøre seg dette. Det er flere dataaktører som samvirker på dette grensesnittet. NELFO digitalpenn er også eksempel på verktøy som stilles til rådighet for installatørene. Hansen viser tilslutt til at opplæringsvirksomheten og holdningsskapende arbeid må gjøre kontinuerlig. Branner i landbruket ved Jørn Holtan Holtan tok utgangspunkt i dagens situasjon hvor rundt 70 % av brannene har opprinnelse i elektrisk anlegg eller feil bruk av elektrisk. Brannene er svært dramatisk og de utvikler seg svært raskt. Holtan viste bilder som illustrerte hvor raskt en brann utvikler seg. Allerede etter 14 minutter var det full overtenning. Etter 35 minutter var hele driftsbygningen brent ned.
Holtan viste til at det på forebygging man må ta ut potensialet når overtenning først har skjedd er det ikke så mye å gjøre. Han trekker frem at det kan være vanskelig å evakuere dyrene under en brann. Holtan trekker frem en del forhold som forverrer situasjonen i Norge: Manglende brannseksjonering og manglende støvbindingsutstyr. Man regner med at det vil være årlig tap på rundt 360 millioner kroner og rundt 2.000 husdyr vil omkomme. NEK 400 Landbruk Holtan gikk gjennom prosjektet som skal bidra til å redusere brannene NEK 400 Landbruk. Det er en bredt sammensatt referansegruppe. Viktig å mobilisere både bestiller og leverandør. Det vil kjøres opplæringstiltak både mot bestiller og leverandørsiden. NEK 400 Landbruk vil skape konkurranselikhet at alle kan gi pris på samme kvalitet. Holtan gikk videre inn på behovet for opplæring og bevisstgjøring. Han viste også til behovet for å klargjøre behov med hensyn til vedlikehold. NEK 400 Landbruk er forventet klar 4. kvartal 2014. Vern mot overspenning ved Bjørn Fossum Fossum startet med spørsmålet: Hva er jord? Jord (kontakt med «globusen») Signalreferanse Strømretur Ekvipotensial Skjermavslutning Fossum gikk videre inn på standarder for jording. Han tok utgangspunkt i soneprinsippet: LPZ 0, 1 og 2. Fossum fortsetter med introduksjon av 62305-serien som gir føringer for prosjektering og utførelse av lynvernanlegg. Effektiv elektrodelengde Jo kortere stigetiden er, dess mindre utbytte får man av lang elektrodelengde. Fossum viste videre en skisse over et lynvernanlegg og redegjorde for prinsippene rundt utførelsen. Overspenningsvern To kategorier overspenningsvern: Klipper spenning kortslutter spenningen Viktig at man legger opp til korte jordledninger med lav impedans. Ledningene bør dermed være mest mulig rette og gå korte strekk.
Felles innføring Felles innføring er viktig for å «løfte alt» på samme potensialnivå. Det er potensialforskjellene som ødelegger utstyret. NEK 399 vil bidra til en god teknisk løsning for å koordinere beskyttelsen mellom ulike nett og dermed redusere skader. Lynvernanlegg Nedslagshyppighet er en av faktorene som avgjør behovet for lynvernanlegg. Andre dimensjonerende faktorer er beliggenhet, jordresistivitet m.v. Nærføring Viktig å ta hensyn til vurderingsavstand i forhold til høyspenningslinjer. Det gjelder spesielt for høyspenningsnett med direkte jordet nullpunkt. Andre dag fjerde sesjon HMS forsvarlig arbeid ved Bjørnar Brattbakk Brattbakk tok utgangspunktet i «lov-hierarkiet» - med lov, forskrifter, veiledning til forskriften. Utover det kommer standardene og guidene som ligger under. NEK EN 50110-1 dekker både høy og lavspenning. Guidene deles inn i henholdsvis høy og lavspenningsanlegg. NEK EN 50110 Dokumentet er utarbeidet av CENELEC BTTF 62-3. Først utgaven kom i 1997. Er senere revidert i utgavene 2006 og nå sist i 2013. Dokumentet har utviklet seg mye siden første lanseringen i 1997 og er nå et fullverdig dokument. Del 2 vil komme til, sannsynligvis til neste år og vil inneholde nasjonale avvik. Brattbakk fortalte at det har skjedd vesentlig endringer i kapitlene 3,4 6 og i tillegg B. Han gikk gjennom disse i grove trekk: Kapittel 3:En god del endringer og forbedringer i definisjonene. Enkelte nye begreper: Autorisasjon, tillatelse til å starte arbeid, spenningstester, transportabelt utsyr for jord og kortslutning. Kapittel 4: Noen endringer mht. organisering, kommunikasjon, nødutganger og førstehjelp. Kapittel 6: Informasjonsflyt og farer, arbeid på frakoblet anlegg. Arbeid under spenning, arbeid nær ved spennings-satt anlegg Vedlegg B: Er informative. Kan følges, men ikke obligatorisk Guidene Brattbakk redegjorde videre om utvikling av guidene. Disse vil basere seg på NEK EN 50110-1, hvor deler av normen vil inkorporeres. Guidene utvikles i et bransjesamarbeid, hvor NELFO og Energi Norge har sekretariatet for hver sin guide. Det er lagt opp til felles oppbygging av de to guidene for lav- og høyspenning. Brattbakk redegjorde for struktur og innholdet i guidene.
Høyspenningsguidene: Ferdig trykket i midten av januar. Lavspenning: utgivelse forventes innen utgangen av første kvartal. EX Hvor? ved Frode Kyllingstad Kyllingstad redegjorde innledningsvis om DSB sin rolle innen dette område. DSB har en rekke oppgaver knyttet til EX-problematikken. Elsikkerhetsavdelingen er sentral i forhold til å sette rammebetingelsene for trygge elektriske anlegg i ex-soner. Han gikk videre med gjennomgang av en konkret hendelse, hvor det hadde vær eksplosjon. Han gikk videre med et avisutklipp fra Tønsberg Blad fra 2008. I den konkrete hendelsen var det en støveksplosjon. Ex-regelverket gjelder generelt ikke i private hjem. Støv Støvområder: Man bruker støvsugere i EX-beskyttet utførelse. «Støv kan brenne så fort at man får en eksplosjon». Regelverk under el-tilsynsloven Kyllingstad lister opp: FEL, FEK, FHOSEX, FUSEX, HMS og FEF Flere forskrifter kommer altså til anvendelse i forhold til EX-områder. Forskriftene har flere og ulike pliktsubjekter; eier av anlegg, elektrovirksomhet, importører og fabrikanter av utstyr, netteiere. Bladet «Elsikkerhet» har stadfestet flere ganger at NEK 420 skal legges til grunn for EX-soner i tillegg til NEK 400. Sluttkontroll tas både i henhold til NEK 400 og NEK 420. FEK Kyllingstad gikk gjennom den nye forskriften og visste hvilke bestemmelser som er spesielt relevant ift. EX. Blant annet stiller regelverket krav til tilleggs kvalifikasjoner et krav som kan oppfylles ved å gå på kurs. Andre regelverk FHOSEX sonekvalifisering skal utføres av eier selv. Om vedkommende ikke har kompetanse til dette, må slikt leies inn. Kyllingstad beskriver hvordan forskriften skal forstås og hvordan denne er linket med andre forskriftene. Eksplosjonsverndokument er sentralt i FHOSEX. Kyllingstad avsluttet med en oversikt over hvor EX-soner typisk finnes og hvilke kriterier som må være tilstede. NEK 900 ny jernbanenorm ved Geir Eriksen Eriksen tok utgangspunkt i historikken for jernbane fra damplokomotiv og frem til de moderne togene. Signalmastene vil forsvinne etter hvert og erstattes med digitaliserte systemer med signal rett til togfører. NK 9 arbeider både med tog, sporveier og trolleybusser. Meget stor satsning på jernbane i hele Europa. Stor politisk vilje til å bringe sammen det europeiske jernbanenettet. EU har vist dette gjennom utstedelse av mandater til de europeiske standardiseringsorganisasjonene.
Enorme investeringer stor politisk vilje Hele 17 milliarder i årlige investeringer i jernbanesektoren iht. nasjonal transportplan. Eriksen viste til forhold som skaper visse utfordringer i Norge klimatiske forhold. Spesielt trekkes snøforholdene frem som utfordrende. Standardiserte løsninger gir bedre totaløkonomi i prosjektene. Bruk av standarder er derfor en viktig forutsetning for å gi god totaløkonomi. Jernbanens infrastruktur bygges, driftes og vedlikeholdes iht. jernbaneverkets tekniske regelverk. NEK 900 FEF inneholder krav til jernbaneanlegg men det er ønskelig med «referanse til standarder» også for dette området. NK 9 har sammen med DSB blitt enig om utvikling av NEK 900. Eriksen gikk gjennom dokumentene som danner grunnlag for NEK 900. Det er NEK EN 50 119 og NEK EN 50 122. RAMS Eriksen redegjorde videre om de såkalte RAMS-standardene. Håpet er å få en revidert serie på nyåret. Disse dokumentene er meget sentrale i jernbaneverkets arbeid. RAMS er spesielt viktig i Norge, da Statens Jernbanetilsynet har fastslått at RAMS skal legges til grunn for drift og vedlikehold av jernbane. Europa ERA det europeiske jernbanetilsynet. Disse håndterer TSI er. Disse blir obligatoriske for alle EØSland. TSI Technical Spesification for Interoperability. TSI ene kan vise til tidligere standarder. Referent: Fagsjef Leif T. Aanensen, NEK. NEK tar forbehold om at detaljene i resymeet kan avvike fra foredragsholders fremstilling og intensjon.