RETTIGHETSPROBLEMATIKK KNYTTET TIL FORSKNINGS- OG UTREDNINGSOPPDRAG Advokat (H) Arne Ringnes (ari@thommessen.no)
Resultater av oppdragsforskningsforskning kan være Tekster (utredninger/ rapporter) Illustrasjoner, tabeller, grafiske fremstillinger, Sammenstillinger av opplysninger databaser Tekniske løsninger/ oppfinnelser Fysiske gjenstander, som biologisk materiale og innsamlede gjenstander Legemiddelsubstanser - nye molekyler Data; svar på spørreskjemaer, observasjoner, osv Ideer, teorier, algoritmer, hypoteser, synspunkter 2
Problemstillingene Er resultatene beskyttet? Hvem eier resultatene forskerne, Oppdragstakeren eller Oppdragsgiveren? Forskeren har frembrakt resultatene Oppdragstakeren/ institusjonen har ansvaret for leveringen og er arbeidsgiver Oppdragsgiveren har betalt for prosjektet Hvordan bør eiendomsrett og utnyttelse avtales mellom Oppdragstaker og Oppdragsgiver? Det er dette Standardavtalen skal regulere 3
Beskyttelsen av resultatene - opphavsrettsbeskyttelsen Opphavsrettsbeskyttelsen er mest aktuell ved utredninger, rapporter og databaser Åndsverkloven gir enerett til tekst, illustrasjon/ tegninger, grafiske fremstillinger, dataprogrammer, databaser Krav til verkshøyde/ originalitet Opphavsretten beskytter ikke ideér, informasjon, opplysninger, tekniske løsninger 4
Verk som er uten vern (åvl. 9) og konsekvensene for oppdragsforskning Lover, forskrifter, rettsavgjørelser, vedtak Forslag, utredninger, uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige Hva betyr dette for oppdragsforskning? (Lovavdelingens uttalelse 28. 1. 2011): Forskningsarbeider er ikke i seg selv uten vern Men utredninger som utgis som offentlig publikasjon vil være uten vern etter 9 (proposisjoner, meldinger, NOUer, høringer etc) 5
Innehaveren av opphavsretten Originær rettighetshaver: Den som skaper verket forskeren Men i arbeidsforhold går retten som hovedregel over til arbeidsgiver institusjonen Bortsett fra navngivelsesretten Databaser som er vernet etter åvl. 43: Rettighetshaveren er som hovedregel institusjonen En forutsetning for forskningsoppdraget er at rettighetene ligge hos institusjonen/ Oppdragstakeren. Oppdragstakeren har ansvaret for at rettighetene er ervervet; Standardavtalen pkt. 3. 10 6
Opphavsrettens innhold og partenes interesser Eksklusiv rett til tilgjengeliggjøring og eksemplarfremstilling Opphavsmannen har krav på å bli navngitt Forskeren ønsker å bli publisert og bruke resultatene i videre forskning og undervisning Oppdragstakeren/ institusjonen har samme interesse, og kan også ønske å kommersialisere resultatene Oppdragsgiveren ønsker å bruke resultatene til det de er bestemt for: Saksforberedelse og grunnlag for beslutninger, ytterligere utredninger, publisering-men ikke alltid. En offentlig oppdragsgiver har neppe interesse i kommersialisering. 7
Vernet for teknologi - patentbeskyttelsen Tekniske løsninger (oppfinnelser) som er nye og har oppfinnelseshøyde kan patentbeskyttes Produkter, anvendelse av produkter og fremgangsmåter som har teknisk effekt og karakter Hvordan oppnås vern? Det må innleveres en patentsøknad. På søknadsdagen må oppfinnelsen være ny (ha nyhet). Publisering ødelegger nyheten. Det er en viktig grunn for utsatt tilgjengeliggjøring. Oppfinnelsen kan publiseres etter at patentsøknaden er innlevert. 8
Patentrettens innhold og innehaver Patentretten gir kommersielle rettigheter til produksjon, bruk og salg av patentbeskyttede produkter og fremgangsmåter. Patentretten forbyr ikke ikke-kommersiell forskning Arbeidsgiveren (institusjonen/ Oppdragstaker) har krav på å overta retten til oppfinnelsen fra arbeidstakeren (arbeidstakeroppfinnelsesloven) Etter lovendring i 2003 gjelder denne regelen også for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler Oppfinneren (forskeren) har krav på kompensasjon 9
Partenes interesser i utnyttelse av oppfinnelser som frembringes ved oppdragsforskning Forskeren og Oppdragstaker: Kommersialisering, undervisning, videre forskning Rett og plikt til publisering; arbeidstakeroppfinnelsesloven 6 og UH-loven 1-5 (6) Oppdragsgiveren Bruke resultatene for å realisere oppdragets formål Sikre løsninger for samfunnet (for eksempel nyvinninger innen miljøteknologi og vaksiner) Men neppe interesse i kommersiell utnyttelse 10
Eiendomsretten til rådata Opphavsretten og patentretten er immaterielle rettigheter Eiendomsretten er retten til ting, gjenstander og informasjon rådata Biologisk materiale, blodprøver etc Svar på spørreskjemaer, Andre innsamlede opplysninger Innsamlede gjenstander m.v 11
Hovedtrekkene i rettighetsreguleringen i standardavtalen (pkt. 5) Oppdragstaker er eier av rettighetene Oppdragsgiver har en vidtgående bruksrett Rettighetene knytter seg til rapporter, andre resulater og rådata Partene får rett til å bruke hverandres bakgrunnskunnskap Partene kan avtale andre løsninger Resultatene skal som hovedregel tilgjengeliggjøres Offentliggjøring kan utsettes 12
Oppdragstakers rett pkt. 5.1 tredje ledd første setning Oppdragstaker beholder rettighetene til resultatene av Oppdraget, herunder eventuell sluttrapport og delrapporter, med de begrensninger som følger av Oppdragsgivers bruksrett Ikke- kommersiell utnyttelse, bruk i undervisning, videre forskning Kommersialisering Tilgjengeliggjøring - regulert i pkt. 5.2 Hindre tredjemann fra å utnytte eiendomsretten og immaterialrettighetene Ikke enerett som følge av Oppdragsgivers bruksrett 13
Er det rimelig at Oppdragstaker skal beholde rettighetene? Policy ved UH-institusjonene, sml. rapporten Navigering mellom barken og veden (februar 2011) Tilbakehold av rettigheter er en utfordring i forhold til private oppdragsgivere, som ønsker å utnytte resultatene kommersielt Oppdragsgivers interesser er ivaretatt ved bruksretten 14
Oppdragsgivers bruksrett Oppdragsgiver får rett til å bruke resultatene av Oppdraget i sin virksomhet og gi andre rett til å bruke resultatene Avtalen eksemplifiserer: Fremstille eksemplar av sluttrapport og delutredninger Gjøre resultatene offentlig tilgjengelig Bruke resultatene i videre forskning og utredning også ved andre enn Oppdragstaker Omfatter ikke, uten avtale, kommersiell utnyttelse 15
Rådata Rettighetene etter tredje ledd gjelder også for rådata som fremkommer ved utførelsen av Oppdraget Det kan diskuteres om rådata er resultat av oppdraget. For å unngå tvil sier avtalen at utnyttelsen av rådata følger de samme regler som for (andre) resultater Oppdragsgiver har altså: Tilgang til rådata Rett til å utnytte dem ved videre forskning Rett til å gi dem til andre forskningsinstitusjoner 16
Bakgrunnskunnskap Bakgrunnskunnskap er kunnskap som er part bringer inn i prosjektet, og som ikke er frembrakt i prosjektet Eksempel: Rådata, metodegrunnlag, analyseverktøy fra et tidligere forskningsprosjekt stilles til disposisjon for en Oppdragstaker for videre forskning Oppdragstakeren kan bruke Oppdragsgivers bakgrunnskunnskap i forbindelse med oppdraget og for videre forskning Oppdragsgiveren kan benytte bakgrunnskunnskap i den utstrekning det er nødvendig for å utnytte rettighetene til resultatene av oppdraget Ikke rett til å kommersiell bruk 17
Bruksbegrensning av hensyn til taushetsplikt og tredjepersons rettigheter pkt. 5.1, 5. ledd Oppdragsgiver og Oppdragstaker kan ikke bruke resultatene av Oppdraget, bakgrunnskunnskap og rådata på en slik måte at taushetsplikten etter pkt. 3.4 eller lov eller annen avtale blir krenket eller hvis bruken er i strid med tredjepersons rettigheter. 18
Navngivelse pkt. 5.1, 6. ledd Opphavspersoner har krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, jfr åndsverkloven 3. 19