Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer i de ulike fagene. Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen. Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunnskapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting av de ulike elementene der fagenes egenart krever det. Meld. St. 28 (2015 2016) Kjerneelementer i faget (faglige, punktvis, ev kort setning) Historiebevissthet Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Sentralt innhold i kjerneelementene (innhold inkludert begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget) Innebærer å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende, og forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Hvordan narrativer brukes i samfunnet politisk, kommersielt, av grupper og elevene selv. Innebærer å kunne undre, gjennomføre undersøkelser og forstå hvordan kunnskap blir til, og at elever får uttrykke sin
nysgjerrighet og være aktivt kunnskapsskapende. Kildebruk og kildekritikk Årsak-virkningsforhold Kontinuitet og endring Perspektivmangfold Betydning (her bør vi finne et nytt begrep) Sammenhenger Maktrelasjoner Innebærer å kunne innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder og kritisk vurdere kildenes pålitelighet, relevans, tendens og hensikt. Anvende kilder til å konstruere egne historiske framstillinger. Innebærer å kunne vurdere ulikt kunnskapsinnhold ut i fra ulike årsak- og virkningsperspektiver. Det kan være årsakskjeder, at en årsak kan gi forskjellige virkninger eller at flere årsaker kan virke sammen. Innebærer å kunne vurdere hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile. Innebærer å kunne vurdere kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner og fenomener fra ulike synsvinkler, ståsteder, tilhørigheter og nivåer. Kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn oss selv. Innebærer å kunne vurdere hvorvidt, hvorfor og for hvem kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle. Perioder og hendelser anses som viktige og betydningsfulle. Innebærer å kunne vurdere forbindelser mellom handlinger, hendelser, perioder, systemer og fenomener i lys av tid, mikroog makroperspektiver, struktur og aktør. Innebærer at elevene skal kunne utvikle kompetanse om makt og kunne vurdere handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av maktrelasjoner og endringer i maktstrukturer. Kunnskapsområder i historie kan uttrykkes gjennom store spørsmål som: Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsutkomme? - utviklingen fra jakt og sankersamfunn til moderne matproduksjon og hvordan
utviklingen har preget menneskers livsbetingelser - hvordan demografiske forhold har endret seg og hatt betydning for bosetning, arbeid og livsbetingelser - hvordan ressursforvaltning og handel har preget levekår og skapt rikdom og fattigdom Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? - hvordan styreformer oppstår, organiseres og endres - hvordan makt har vært fordelt i samfunn og hvordan den har blitt legitimert - hvordan samfunn har blitt forsøkt endret gjennom tenkning og ideologier - demokratiets framvekst og utfordringer Hvordan har mennesker kommunisert? - hvordan mennesker har forflyttet seg og emigrert - hvordan kommunikasjon har spredd ideer og tenkemåter - hvordan teknologi har muliggjort kommunikasjon mellom mennesker Hvordan har mennesker møtt andre mennesker? - hvordan interaksjon mellom mennesker kan ha endret verdier og tenkemåter - ulike aktørers og samfunns oppfatning av mennesker og sosiale grupper - fredelige og konfliktfylte møter mellom mennesker Hvordan har mennesker skapt og løst konflikt? - sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold som har skapt konflikt mellom mennesker og samfunn - hvordan mennesker tross interessemotsetninger har klart å løse konflikt Hvordan har mennesker skapt og fordelt rikdom og ressurser?
- hvordan økonomisk organisering kan ha skapt vekst og velstand, men også sosiale forskjeller og fattigdom - hvordan mennesker og grupper har forsøkt å myndiggjøre seg selv (gjennom utdanning, sosialt og politisk engasjement) Progresjon/forventet læringsløp knyttet til kjerneelementene: Gradvis utvikling av evnen til å forstå og vurdere kompleksitet, sammenhenger, abstraksjon, generalisering. Kort utdypende tekst om tverrfaglige tema i faget: Hvilket innhold/perspektiver fra de tverrfaglige temaene mener kjerneelementgruppa er sentrale i faget? De tre tverrfaglige temaene er: bærekraftig utvikling demokrati og medborgerskap folkehelse og livsmestring I historiefaget for videregående skole, har vi valg å bruke "store spørsmål" som utgangspunkt for å definere kunnskapsinnholdet. Dette åpner for en historisk tilnærming der dybdelæring er sentralt samtidig som fagets kulturelle, religiøse og identitetsmessige dimensjoner kan får en naturlig plass sammen med det politiske og økonomiske. De første ni kjerneelementene uttrykker begreper, metoder og tenkemåter som samlet kan bidra til historiefaglig forståelse av de tverrfaglige temaene. Det kunnskapsinnholdet som løftes fram i de store spørsmålene kan på ulike måter bidra til historisk forståelse av de tverrfaglige temaene, men i første rekke bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Kort utdypende tekst om grunnleggende ferdigheter i faget:
Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder: å kunne lese i faget å kunne skrive i faget å kunne regne i faget muntlig ferdigheter i faget digitale ferdigheter i faget I historie er alle grunnleggende ferdigheter viktige. Kjerneelementgruppa mener disse er godt beskrevet i eksisterende læreplan gjennom beskrivelsen av grunnleggende ferdigheter i historie. Kort utdypende tekst om verdigrunnlaget knyttet til faget: Hvilket innhold/perspektiver fra verdigrunnlaget mener kjerneelementgruppa er spesielt relevante for faget? Overordnet del kap 1.1 Menneskeverdet, særlig menneskerettigheter, likestilling, likeverd, anerkjennelse av ulikhet, solidaritet. Overordnet del kap 1.2 Identitet og kulturelt mangfold Overordnet del kap 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Overordnet del kap 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang, særlig stille spørsmål, utforske, kreativitet og nytenking Overordnet del kap 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet Overordnet del kap 1.6 Demokrati og medvirkning Overordnet del kap 2.5 Tverrfaglige temaer Overordnet del kap 2.5.1 Folkehelse og Livsmestring Overordnet del kap 2.5.2 Demokrati og Medborgerskap Overordnet del kap 2.5.3 Bærekraftig utvikling Begrunnelser for prioriteringer kjerneelementgruppa har gjort i faget:
Kjerneelementer: De første 9 kjerneelementene handler primært om fagets sentrale begreper, metoder og tenkemåter, mens de siste 6 viser fagets sentrale kunnskapsinnhold. Progresjon: Kjerneelementene kan det arbeides med på begge trinn. Valg av tema og tilnærmingsmåter vil bidra til en gradvis utvikling av evnen til å forstå og vurdere kompleksitet, sammenhenger, abstraksjon, generalisering. Progresjonen må tydeligere synliggjøres gjennom senere arbeid med kompetansemål Tverrfaglige tema: Det kunnskapsinnholdet som løftes fram i de foreslåtte store spørsmålene, kan på ulike måter bidra til historisk forståelse av de tverrfaglige temaene, men i første rekke bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Grunnleggende ferdigheter: Se over Verdigrunnlaget: Se over