Pressens Faglige Utvalg Pb 46 Sentrum 0101 Oslo Skien, 08. 03. 2012. Klage på artikkelserie i Aftenposten

Mental Helse LPP WSO Hvite Ørn Mental Helse Ungdom Pb 298 Sentrum Møllervegen 4 Pb 8817 Youngstorget Storgata 10 Storgata 38 3701 Skien 0182 Oslo 0028 Oslo 1771 Halden 0182 Oslo Pressens Faglige Utvalg Pb 46 Sentrum 0101 Oslo Skien, 08. 03. 2012 Klage på artikkelserie i Aftenposten Mental Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), We Shall Overcome (WSO), Hvite Ørn og Mental Helse Ungdom vil med dette gi en samlet klage på Aftenposten, og Aftenpostens journalister Per Anders Johansen, Olga Stokke og Lene Li Dragland. Klagen gjelder en artikkelserie i tre deler som er trykt i Aftenpostens papirutgave og publisert på Aftenpostens nettavis torsdag 1. mars 2012, fredag 2. mars 2012 og søndag 4. mars 2012. Klagerne regner seg som berørte parter i denne saken, som representanter for våre medlemmer. Vedlegg: 1. Alle artiklene i serien. 2. Mental Helse sin kommunikasjon med Aftenposten. Klagen er som følger: 1. I nevnte artikkelserie har forfatterne blandet sammen grove faktafeil om tvangsbehandling i spesialisthelsetjenesten (tvungent psykisk helsevern) med rettssaker der gjerningsmann enten er eller kan bli dømt til tvungent psykisk helsevern. o Brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 3.2: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. 2. I nevnte artikkelserie har forfatterne satt en sammenheng mellom psykiske diagnoser og farlighet, noe det beviselig ikke er belegg for. o Brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 3.2: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. 3. Artikkelforfatterne og Aftenposten har valgt og ikke rette opp faktafeilene til tross for at flere instanser allerede etter det første oppslaget i serien tok kontakt og gjorde dem oppmerksomme på dette.

o Brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 3.2: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. o Brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 4.13: Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. 4. Organisasjonen Hvite Ørn ble feilsitert og fikk ikke sitatsjekk som lovet i artikkel nr. 3, som ble publisert på nett søndag 4. mars. o Brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist. 5. Artikkelseriens vinkling er som følge av dette grovt stigmatiserende for en stor gruppe mennesker. På grunn av faktafeil og dertil vinkling er en stor gruppe uskyldige mennesker blitt pekt ut som potensielle voldsforbrytere. o Brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 4.1: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. 6. Disse menneskene er ikke representert eller fått mulighet til tilsvar i artikkelserien. o Brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 1.2: Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. o Brudd på Vær Varsom-plakaten pkt 4.14: De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Sammendrag: Saken begynte torsdag 1. mars 2012, med Aftenpostens forsideoppslag med tittelen Hvorfor går utilregnelig syke fritt rundt når de kan skade andre?, med påfølgende reportasjetekst på side 4 og 5. Da grunnlaget for denne klagen er gjennomgående i hele artikkelserien, vil vi gi konkrete eksempler på faktafeil og stigmatiserende vinkling i det første oppslaget, og deretter forklarer vi hvordan dette opprettholdes i de to neste artiklene. Til sist gjengir vi vårt forsøk på å gi korrekt informasjon til avisen etter det første oppslaget. I det første oppslaget har Aftenposten brukt jordmor Sara Kahsay og et overfall på henne som case i en sak som skal forklare Paulsrud-utvalgets foreslåtte regler om tvang, som er ute på høring nå. At dette er hensikten med saken, vises blant annet tydelig gjennom faktaboksen Bakgrunn vil redusere tvang på side 4 og spaltesaken på siden 5: Advarer mot forslag om mindre tvangsbruk. Artikkelforfatterne har dermed blandet sammen grove faktafeil om pasienter i spesialisthelsetjenesten som behandles med tvang, med Kahsays sak, der gjerningsmannen muligens blir dømt til tvungent psykisk helsevern.

Verken dagens regler om tvang eller utvalgets forslag er gjengitt korrekt i saken. Det er riktig at utvalget vil innføre et krav om at pasienten ikke kan tvangsinnlegges hvis han eller hun er «beslutningskompetent». Det går ikke frem av artikkelen at forslaget bare gjelder pasienter som det er aktuelt å legge inn på behandlingskriteriet og ikke pasienter som kan være til fare for andre. Dette må vel være en helt vesentlig opplysning å ha med, når saken dreier seg nettopp om personer med psykiske lidelser som kan være til fare for andre. Forskjellen mellom rettighetene til pasienter med og uten beslutningskompetanse, og hensynet til samfunnet når det gjelder personer som har utført voldshandlinger, er ikke forklart for leseren. Det er også blandet sammen på en slik måte at leseren sitter igjen med et inntrykk av at alle med en psykisk lidelse eller diagnose er potensielle voldsforbrytere. Artikkelserien konstruerer med dette en grunnløs sannhet basert på fakta som er mistolket og feil fremstilling av gjeldende rett og forslag til lovendringer. Dette kunne og burde ha blitt rettet opp etter første oppslag, da journalistene ble gjort oppmerksomme på dette via direkte korrespondanse på e-post samme dag som første oppslag. Det ble også sendt debattinnlegg fra både Mental Helse og lederen av det omtalte lovutvalget til Aftenposten, uten at noen av disse ble antatt. Heller ikke en e-post fra Mental Helse til sjefredaktør Hilde Haugsgjerd er blitt besvart. På denne måten har journalistene og Aftenposten nektet tilsvar på vegne av gruppen som er stigmatisert, og unnlatt å rette opp åpenbare feil. Organisasjonen Hvite Ørn ble intervjuet i den siste artikkelen i serien, men feilsitert. Her ble det lovet sitatsjekk, uten at dette ble gjennomført. Eksempler vi legger til grunn for våre klagepunkter: Artikkel nr 1, publisert i papir og på nett torsdag 1. mars 2012 Forsidetekst: Sara Kahsay ble overfalt og sparket i hodet til skallen knuste. Gjerningsmannen sier han er psykisk syk, men gikk likevel fritt rundt. Nye foreslåtte regler gjør det vanskeligere med tvang. Artikkelen henviser til forslagene fra Paulsrud-utvalget, som er på høring nå. Det er riktig at hensikten med utvalgets forslag er å redusere den totale bruken av tvang i Norge. Det er imidlertid en svært liten andel av den eksisterende bruken av tvang som begrunnes med at personen er til fare for andre. I slike tilfeller er det ikke foreslått noen endring av bestemmelsene som skulle lette muligheten for å bruke tvang.

Det foreligger altså ingen forslag som tilsier at det skal bli vanskeligere å bruke tvang overfor mennesker som vurderes å være til fare for andre. Side 4, Tittel: Kvestet av psykisk syk pasient I tillegg til at forsideteksten gjentas som en ingress på side 4, forsterkes stigmatiseringen av psykisk syke med denne tittelen. Det er svært, svært mange mennesker med varierende grad av psykiske helseproblemer eller lidelser eller med en diagnose i Norge. Tittelen danner et bilde av alle disse menneskene som farlige for andre. Men faktum er at det ikke en gang er grunnlag for å sette en sammenheng mellom mennesker med en alvorlig psykiatrisk diagnose og farlighet. Etter at Olsen-utvalget gjennomgikk drap i Norge begått i perioden 2004 2009, kunne de rapportere at psykiatriske diagnoser i svært liten grad kan forklare vold og at de største risikofaktorer for å begå alvorlig vold, er rus og tidligere erfaring med vold. Kjent internasjonal forskning løfter opp en lang rekke risikofaktorer som i sum kan forklare under en fjerdedel av slike hendelser. Psykiske helseproblem er bare en av mange mulige faktorer, og det forklarer lite eller ingenting i seg selv. Side 4, Sitat av Sara Kahsay i artikkelens anslag: - Jeg spør hvorfor psykisk syke går fritt rundt når de kan være til skade for andre. Her kan man gå ut i fra at Kahsays uttalelse er endret. Som tittel på forsiden og i avsnitt nummer to siteres hun nemlig slik: - Hvorfor går utilregnelig syke fritt rundt når de kan være til skade for andre? Det er grunn til å tro at Kahsay med ordet utilregnelig bygger dette spørsmålet på sin egen historie, der gjerningsmannen ikke erkjenner straffskyld på grunn av sykdom og en psykiatrisk diagnose. Men når det i anslaget er forkortet til psykisk syke, er dette en stigmatisering av alle med psykiske helseproblemer eller lidelser. Side 4: Avsnittet i brødtekst med mellomtittel 8300 tvangsinnlagt : Spørsmålet hun tar opp, er om vi er godt nok beskyttet mot farlige psykisk syke. Aftenposten har tidligere skrevet at halvparten av dem som blir dømt til tvungent psykisk helsevern, er ute av lukket psykiatrisk sykehus etter ett år og bor fritt hjemme. Tre av fire er ute av sykehus etter tre år. I 2010 ble det fattet 8300 tvangsinnleggelser i Norge av 5700 personer, hvorav halvparten gjaldt tvangsobservasjon.

I første setning settes det igjen en uheldig og misvisende sammenheng mellom farlighet og psykisk sykdom. Tallene i de to siste setningene er hentet fra helsedirektoratets rapport om bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010. Den handler om ordinær pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten og det fremgår ikke i rapporten om dette inkluderer dem som dømmes til tvungent psykisk helsevern. Men med den foregående teksten blir dette likevel en uheldig sammenblanding av to grupper. Side 4: Faktaboksen Bakgrunn ; Vil redusere tvang : Her er noen av forslagene fra utvalget som ønsker å redusere bruken av tvang innen psykiatrien (...) To leger må undersøke pasienten før tvangsinnleggelse, slik det var før 2000. Dette er feil. Paulsrud-utvalget har ingen endringsforslag om dette. Side 5: Advarer mot forslag om mindre tvangsbruk Advokat Ulrik Hegnar er nederst i første avsnitt sitert: - Dette betyr at det i storbypsykiatrien, hvor man ikke nødvendigvis kjenner alle pasientene, vil bli nesten umulig å legge inn pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, sier Hegnar. Det foreligger ingen forslag fra Paulsrud-utvalget som berører øyeblikkelig hjelpbestemmelsene. Dette er altså en ny, grov faktafeil. Kommentar til hele artikkelen: Det er også uheldig at ved å sette denne saken på samme side som saken om Sara Kahsay, blandes ordinære pasienter i psykisk helsevern på nytt med dem som dømmes til psykisk helsevern, og dette bidrar igjen til stigmatisering. Artikkel nr 2, publisert i papir og på nett fredag 2. mars 2012 Artikkelen For syk til å dømmes, frisk nok til å bo hjemme forholder seg til spørsmål om tilregnelighet og domfellelse knyttet til tvunget psykisk helsevern som følge av straffbare handlinger.

I faktaboksen Helsevern Tvungent psykisk helsevern gjentas forrige dags feil ved å knytte dette opp mot at nye foreslåtte regler gjør det vanskeligere med tvang. Dette er en faktafeil Mental Helse opplyste journalist Per Anders Johansen om dagen før (se vedlegg). Vi gjentar: det foreligger ingen forslag som tilsier at det skal bli vanskeligere å bruke tvang overfor mennesker som vurderes å være til fare for andre. Også denne artikkelen knytter alle personer med alvorlige psykiske diagnoser til farlighet, og denne stigmatiseringen forsterkes ved at det i faktaboksen og i brødteksten også knyttes til debatten om Anders Behring Breivik, hans diagnose og mulige domfellelse til tvungen psykisk helsevern. Artikkel nr 3, publisert på nett søndag 4. mars 2012 Hele artikkelen Langt flere dømt til tvang i våre naboland skaper en drøy antagelse om at det at færre dømmes til tvungent psykisk helsevern i Norge enn i våre naboland, gjør Norge til et utrygt land. I ingressen gjentas feilen om at nye forslag skal gjøre det vanskeligere å tvangsbehandle psykisk syke. Videre skaper ingressen og første del av brødtekst igjen et feilaktig inntrykk om at det nå skal bli vanskeligere å tvangsbehandle psykisk syke kriminelle i Norge, til tross for at journalistene Olga Stokke og Per Anders Johansen er opplyst om det ikke foreligger noen forslag som tilsier at det skal bli vanskeligere å bruke tvang overfor mennesker som vurderes å være til fare for andre. Igjen forsterkes forestillingen i artikkelserien, om at det er en direkte sammenheng mellom en psykiatrisk diagnose og farlighet. Kommentar fra leder Jan-Magne Sørensen i Hvite Ørn: Hvite Ørn er både feilsitert og satt i motsatt sammenheng i forhold til hva vi står for. Undertegnede ringte Per Anders Johansen, onsdag 1. mars 2012 fordi jeg reagerte på artikkelen, Hvorfor går utilregnelig syke fritt rundt når de kan skade andre?. Jeg fortalte ham at artikkelen er tatt ut av sammenheng og at mennesker med psykisk sykdom ikke er farligere enn andre mennesker og at det nesten er umulig å på forhånd bedømme hvem som kan bli voldelig. Jeg nevnte at han burde lese Olsen-utvalgets rapport, som bekrefter det jeg hevder. Jeg henviste til vår nettside, hvor vår høringsuttalelse til Paulsrud-utvalgets NOU ligger både med tekst og You Tube-video, samt Olsen-utvalgets rapport. Videre sa jeg at Hvite Ørn er i mot at helsehjelp skal gis med tvang og at dette egentlig ikke er helsehjelp, men noe som bare gjør folk sykere. Det vi må gjøre er å endre innholdet i helsetilbudet psykisk syke får og gi en behandling som helbreder i stedet for syntetiske kjemikalier. Vi kan ikke bruke store ressurser på tvang som går på bekostning av mennesker

som ønsker frivillig hjelp. Løsningen på problemene artikkelen belyser, er ikke tvang, men å forbygge, sa jeg til Per Anders Johansen. Videre sa jeg "Vold er vold uansett diagnose, jeg mener at det er de samme psykologiske mekanismene som får psykisk syke til utøve vold som det er hos alle andre, psykose eller psykisk sykdom skal ikke relateres til vold eller farlighet alene". Derfor mener jeg at flere med psykiske diagnoser kan bli dømt. (Noen misbruker kanskje sin diagnose for å unnslippe straff når dette ikke er den virkelige grunnen til vold, var poenget mitt). Vi har større grunn til å være redde for berusede folk på lørdagskvelden enn vi har for mennesker i psykose. Per Anders Johansen lovet meg at jeg skulle få lese gjennom teksten, hvis han valgte å bruke noe av det jeg hadde sagt. Så har ikke skjedd. Søndag ble undertegnede sitert ute av sammenheng i avsnittet med overskriften «Skeptisk til regelendringer»: Brukerorganisasjon for psykisk helse, Hvite Ørn mener bedre behandling og tilnærming er den beste måten å beskytte oss mot voldelige psykisk syke. Her mener jeg som alternativ til tvang og argumenterer mot tvangspraksis. Vi kan ikke unngå at noen mister kontrollen. Men det er et veldig lite mindretall, sier leder Jan-Magne Sørensen. Vold er vold, uansett diagnose. Jeg mener flere med en psykisk diagnose burde bli dømt. Vi er ikke skeptiske til regelendring. Vi vil at reglene skal endres mer enn det Paulsrudutvalget foreslår i retning av å avskaffe tvangsbruken i helsetjenesten. Videre står det i samme avsnitt: "I det norske psykiatrimiljøet er mange nå bekymret for 22. juli-debatten og flere eksempler på svikt innen psykiatrien skal føre til at politikerne endrer loven fordi hensyn til å beskytte samfunnet ikke blir godt nok ivaretatt". Dette kommer ikke fra undertegnede - Hvor hører egentlig denne setningen hjemme? Artikkelen er for øvrig signert "olga.stokke@aftenposten.no", som undertegnede, Jan-Magne Sørensen, aldri har vært i kontakt med. Forsøk på korreksjon: Da det første oppslaget i Aftenposten kom på trykk, publiserte Mental Helse nedenstående sak (se nederst i dette dokumentet) på vår nettside samme dag som et svar på artikkelen. Vi sendte deretter en link til vår nettsak på e-post til journalistene Per Anders Johansen og Olga Stokke (korrespondansen under er vedlagt klagen). Kl 12.06 samme dag svarte Per Anders Johansen med kopi til Olga Stokke: Hei! Takk for mail. Hvordan kan Mental Helse skrive at det ikke er riktig at forslaget skal gjøre det vanskeligere å bruke tvang? Det står jo svart på hvitt i lovforslaget at hensikten bl.a. er å redusere tvangsbruken. Mvh Per Anders Johansen Aftenposten

Generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse skrev dette svaret til Johansen kl 12.43: Hei! Takk for henvendelsen. Her er det viktig å skille mellom ulike vilkår for bruk av tvang hjemlet i psykisk helsevernloven. Det er riktig at hensikten med utvalgets forslag er å redusere den totale bruken av tvang i Norge. Det er imidlertid en svært liten andel av den eksisterende bruken av tvang som begrunnes med at personen er til fare for andre. I slike tilfeller er det ikke foreslått noen endring av bestemmelsene som skulle lette muligheten for å bruke tvang. Og det er jo nettopp denne delen av lovgivningen som er relevant for den saken dere omtaler? Hører gjerne fra deg! Med vennlig hilsen Bjørn Lydersen Generalsekretær, Mental Helse Mental Helse hørte deretter ikke mer fra Per Anders Johansen. Mental Helse valgte også å skrive om artikkelen vi hadde som nettsak til et kort innlegg som ikke ble antatt av Aftenpostens debattredaksjon. Mental Helse sendte også følgende e-posten til sjefredaktør Hilde Haugsgjerd mandag 5. mars kl 16.07, men har per dags dato ikke fått svar: Til sjefredaktør Haugsgjerd. Mental Helse henvender seg med dette til deg for å forsikre oss om at du er oppmerksom på at artikkelserien som har gått fra torsdag til søndag om mennesker med alvorlige psykiatriske diagnoser, inneholder flere grove faktafeil. Verken dagens regler om tvang eller forslagene fra Paulsrud-utvalget er forstått riktig. Sakene er også vinklet slik at leseren kan tro at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og farlighet, noe det ikke er belegg for. Rapporten fra Olsen-utvalget som kom i 2010, viser faktisk at det er ingen grunn til å si at mennesker med psykiske lidelser utgjør noen risiko i vårt samfunn, og at de største risikofaktorene for å begå alvorlig vold, er tidligere erfaring med vold og med rus. Vi gjorde journalistene Per Anders Johansen og Olga Stokke oppmerksomme på dette allerede etter første artikkel. Som du kan se av korrespondansen nederst i denne e-posten, er Per Anders Johansen helt på det rene med dette, men har valgt å ikke la verken Mental Helse eller andre som representerer denne store gruppen mennesker, komme til orde. Mental Helse skrev derfor et kort debattinnlegg til Aftenposten, men denne ble ikke antatt. Vi vet også at advokat Kari Paulsrud har forfattet et innlegg hvor hun klargjør forslagene fra utvalget. Dette er heller ikke kommet på trykk. I tillegg til de grove faktafeilene reagerer vi som brukerorganisasjon sterkt på at sakene vinkles på den måten de er blitt, noe som er svært stigmatiserende for en stor gruppe mennesker. Ingen har fått representere disse menneskene i tilsvar i artikkelserien.

Mental Helse har korrespondert med flere andre brukerorganisasjoner som reagerer sterkt på alt dette. Vi håper du kan gi oss et svar på hvordan Aftenposten planlegger å ta denne saken videre. Med vennlig hilsen Bjørn Lydersen Generalsekretær, Mental Helse Mental Helse sin nettsak 1. mars 2012: Norge bruker tvang uten grunn Tvangsbruk i Norge er sjelden begrunnet i farlighet. - Det er ingenting i det nye lovforslaget om tvangsbruk som begrenser muligheten til å bruke dette når mennesker vurderes til å være til fare for andre, sier generalsekretæren i Mental Helse. 01. mars 2012 (Sist endret 01. mars 2012)Silje-Carine Kikut Moen <silmoe@mentalhelse.no> I Aftenposten kommer det i dag frem at de nye lovforslagene som er ute på høring, vil gjøre det vanskeligere å bruke tvang mot psykisk syke som kan vurderes å være til fare for andre. Det er ikke riktig. - Lovforslaget er et forsiktig skritt på veien til å begrense den unødig høye tvangsbruken i Norges sammenlignet med våre naboland. En tvangsbruk som bare unntaksvis er begrunnet i farlighetskriterier, sier generalsekretær Bjørn Lydersen i Mental Helse. For Mental Helse er det opplagt at samfunnet skal beskyttes mot mennesker som vurderes å være til fare for andre. Men det er helt unntaksvis at mennesker som følge av sin psykiske lidelse blir farlige på den måten. Svaret er ikke å sperre folk inne I saken om lovforslagene om tvang, forteller Aftenposten om Sara Kahsay, som ble brutalt overfalt for to måneder siden. Gjerningsmannen erkjenner ikke straffskyld, og forklarer at han var alvorlig psykisk syk i tiden forut for hendelsen. - Det hun har opplevd, er tragisk. Men når slike ting skjer er det ofte en indikasjon på at mennesker har fått for dårlig hjelp, forklarer Lydersen. Kahsay spør om hvorfor utilregnelig syke går fritt rundt når de kan skade andre. Mental Helse mener at det hun er blitt utsatt for er forferdelig. Men svaret er ikke at mennesker på grunnlag av en alvorlig diagnose ikke skal få bevege seg ute i samfunnet. - Hvis det å ha en alvorlig diagnose skal være utgangspunktet for å bli buret inne, så vil det tilsi et antall som vi ikke vil kunne leve med i vårt demokrati, sier generalsekretæren, og understreker at for de aller fleste som har alvorlige diagnoser, så er det ikke er grunnlag for å forbinde dem med farlighet. At det forekommer en slik stigmatisering er et demokratisk problem i seg selv. Olsen-utvalget gjorde i 2010 et omfattende arbeid for å analysere sammenhengen mellom psykisk sykdom og farlighet. Her ble det slått fast at psykiske diagnoser alene i svært liten grad kan forklare vold. - Når det reises debatt om hvorvidt mennesker med alvorlige diagnoser skal kunne være en del av samfunnet, er denne saken svært stigmatiserende for store grupper, konstaterer Bjørn Lydersen.