Lierne kommune Plan- og utviklingsetaten

Like dokumenter
kommune/snåasen tjielte Landbruk Arkiv: V18 &13

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2008/ Roger Andersen,

Midtre Namdal samkommune. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2010/ Guri Kjelbergnes

NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

BÆRUM KOMMUNE PARK, LANDBRUK, NATUR OG KULTURVERN

Deres ref: Vår ref: LØpenr: Arkivkode Dato 2010/ /2010 V Melding om politisk vedtak -Høring-Endring i forskrift om nydyrking

HØRINGSUTTALE TIL FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV JORDLOVEN OG TIL ENDRING AV NYDYRKINGSFORSKRIFTEN

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Dukkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato /IAA 2010/705-3 Per Eldar Nakken Høyring - forslag om endringar i Forskrift om nydyrking

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Høyring - Endring i reglane om nydyrking - forbod mot nydyrking av myr

Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 10/618-5/ANY V18 & /IAA

HØRINGSUTTALELSE TIL HØRING PÅ FORBUD MOT OPPDYRKING AV MYR

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse

Saksnr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref. Dato Gradering 10/367-7 v10 LEO

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

FINNØY KOMMUNE Næring- miljø og teknikk (NMT-etaten)

Sortland kommune ArkivsakID: 17/1370

Arkivkode: V30 HØRINGSVAR - FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM NYDYRKNING

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Høring om forbud av dyrking av myr.

Landbrukets klimabidrag

Saksframlegg til representantskapet

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Toril Wikesland /

Landbrukets klimautfordringer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

HØYRINGSUTTALE FRÅ HJELMELAND KOMMUNE- ENDRING I REGLANE OM NYDYRKING - FORBOD MOT NYDYRKING AV MYR Vedlagt er høyringsuttale frå Hjelmeland kommune.

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Det underrettes herved om at Landbruksnemnda den fattet følgende vedtak i:

Landbruks-og rnatdep.

Klimagasser fra norsk landbruk

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.

Mott.att: Saksb h.: Kopl: Avskr.'. I. Høringsuttale til forslag om endring i FOR Forskrift om nydyrking

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Høringsuttale til: Forslag om endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot dyrking av myr

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Grong formannskap /16

FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM NYDYRKING - HØYRING

Fagligpolitisk seminar om vern av myrjord

Balsfjord kommune for framtida

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Fylkesmannen i Nordland

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Landbruksdepartementet Postboks 8007 Dep Oslo

Forslag til lov om endring av lov om jord (jordlova) Forslag til endring av forskrift om nydyrking (nydyrkingsforskriften)

Høring - Endring i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og KLAGE PÅ VEDTAK I NYDYRKINGSAK GNR 63 BNR 1 I SANDNES KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Klimakuttkampanje i landbruket

Ottar Grønning - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - søknad om nydyrking gbnr.19/2

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Sortland kommune NATURFORVALTNING

KARBONLAGRING I JORD

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Deanu gielda - Tana kommune

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Dyrking av myr- regelverk og erfaringar Loen- samling 2017

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

Søre Sunnmøre landbrukskontor for kommunene Hareid, Herøy og Ulstein. Herøy kommune Postboks Fosnavåg

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Høringsuttalelse - Forslag om endringer i FOR Forskrift om nydyrking

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Deres ref Vår ref Dato 12/

ai4 VEGÅRSHEI KOMMUNE ENHET TEKNIKK OG SAMFUNN Melding om vedtak TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ODELSLOVEN, JORDLOVEN OG BESTEMMELSENE OM BO- OG

ØSTFOLD Mottatt:' 0 SEPT2017 FYLKESKOMMUNE Saks.fC Ark.:

NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, miljø og kommunalteknikk

1_4111tål?'E'1e. 7k_ HØRING OM ENDRING I ODELSLOVEN, KONSESJONSLOVEN OG JORDLOVEN

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Uttalelse til forslag om endring av forskrift om nydyrking

Høyring- Forslagom endring i FOR Forskrift om nydyrking

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 112/005 Arkivsaksnr.: 18/315-5 Klageadgang: Ja

Fosen landbruk avd. Ørland/Bjugn

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Jnr. 2005/5194 Drammen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse

Skogbruk og klimapolitikk

Kommunestyret har i møte , sak 59/14 fattet følgende vedtak: Leirfjord kommune er uenig i at konsesjonsloven fjernes.

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 13/ Eli Moe

Planprogram for oppdyrking på Haslemoen i Våler kommune

Transkript:

Lierne kommune Plan- og utviklingsetaten Jå! 1.ep}t.l}3a'i ( 1 ',Il lltj: I-_ 1i.:._.._ Lr, - Det kgl. landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår ref: L.nr. Arkiv: 10/281-4-EOIN 1888/10 V30 &13 Deres ref: Dato: 27.04.2010 MELDING OM VEDTAK AV LIERNE KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM NYDYRKING - FOR-1997-05-02-423 Formannskapet har i møte den 22.04.2010 behandlet sak 48/10 og fattet slikt vedtak: Formannskapets vedtak: 1. Lierne kommune fraråder at det innføres et forbud mot nydyrkning av myr. 2. Det bør oppfordres til å unngå dyrkning av myr. Det bør i hver enkelt nydyrkningsplan vurderes alternativer i dyrkningsreserver og muligheter for leiejord. Nydyrkning av myr bør kunne godkjennes dersom det ikke foreligger andre alternativer og nydyrkingen er det alternativ som medfører en god driftsmessig løsning. 3. Det bør fokuseres på metoder for å binde utslipp i vegetasjon og vegetasjonsdekket, samt unngå åpen åker og brakking. Begrunnelse: 1. Et forbud mot nydyrkning vil ikke bidra til gode driftsløsninger i alle områder, og gårdsbruk med myr som dyrkningsreserver vil far redusert sine utviklingspotensialer. Det er også store nasjonale og lokale variasjoner i jordsmonn, hvor av enkelte områder således vil bli favorisert. 2. Høringsforslaget generaliserer at det finnes ledig leiejord, og ekskluderer bruk som ikke har tilgang på leiejord. 3. Utredningen fokuserer i liten grad på muligheter for å fange eller lagre karbondioksid i vegetasjon. 4. Samfunnskostnader og påfølgende konsekvenser ved innføring av et forbud mot myrdyrking er ikke analysert i forslaget. Dette til Deres orientering. Postadresse: Sentralbord: 74 34 34 00 Bankgiro: 4448.10.01894 Postboks 40 Telefaks: 74 34 34 10 Postgiro for skatt: 7855.05.17387 7882 Nordli Saksbehandler tlflierne.kommune.no 74 34 34 44 Org. nr: 972 417 963 E-post: ostmottak www.lierne.kommune.no

Med hilsen iillef Einar Otto Ingulfs Rådgiver/fagansvar jord Vedlegg: Kopi: Saksfremlegg Dag Arvid Totland Lierne Bondelag,, 7884 Sørli Gunn Sundvik Norsk Landbruksrådgivning,, 7884 Sørli Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Landbruksavdelingen, Postboks 2600 7734 Steinkjer Side 2 av 2

Lierne kommune Arkiv: V30 &13 Arkivsaksnr.: 10/281-2 Saksbehandler : Einar OttoIngulfsvann Dato: 15.03.2010 Utvalg Motedato Saksnr.: Formannskapet 22.04.2010 48/10 HØRINGSUTALELSE VEDR. FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM NYDYRKING FRA LIERNE KOMMUNE Vedlagte dokumenter: 1. HØRING- Forslag om endringer i FOR-1997-05-02-423- Forskrift om nydyrkning. Ikke vedlagte dokumenter: 1. Forskrift om nydyrkning: FOR-1997-05-02-423 2. Jordloven: LOV 1995-05-12 nr. 23 3. Bioforsk rapport, Vol. 5 Nr. 5 2010: Klimatiltak i jordbruket - binding av karbon i jordbruksjord. Hjemmel for behandling: Delegasjonsreglement for Lierne kommune 14, pkt. 4 Saksopplysninger: Landbruks- og matdepartementet har i høringsbrev datert 17.02.2010 fremmet forslag om forbud m nydyrking av myr, gjennom endringer i FOR-1997-05-02-423- Forskrift om nydyrkning. Forslaget innebærer bl.a. at det blir forbud mot nydyrking av myr med areal over 2 daa og med minst 30 cm t torvlag. Høringen blir blant andre sendt til kommunene for uttalelse. Frist er 30. april 2010. Målsetningen med stans i nydyrkning av myr begrunnes som å redusere utslippet av karbondioksid ved omdanning av organisk jord. Omdanning av myrjord er en vesentlig kilde til C02-utslipp og ut ca 1.9 mill tonn CO2 pr år. Jfr. økonomisk kartverk utgjør dyrkningsreserver av myr 2,5 millioner dekar på landsbasis. Av dyrkbare jordressurser på landsbasis utgjør myr 30 %. På landsbasis er omlag 7 % av dyrka jordare myr og tilsvarer 700 000 daa. Nydyrking av myr fører til betydelig klimagassutslipp i perioden etter nydyrkingen. Nedbrytningen organisk materiale vil fortsette til torvlaget er brutt ned og grunnvannet er hevet til opprinnelig niv Myr som har blitt dyrket tidligere og er tatt ut av produksjon, produserer C02 og lystgass i lang tid etter at avsluttet dyrkingen. Den sikreste måten for å begrense utslippene angis som å unngå nydy av myr. Dyp myr gir også høyere utslipp enn myr med mindre torvlag. Dersom det ikke nydyrkesmer myr i årene framover, vil C02-utslippene gradvis gå nedover etter hvert som en stadig større andelav den dyrkamyrjorda nærmer seg en likevekt. Side 30 av 45

HØRINGSUTALELSE Sak 48/10 VEDR. FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM NYDYRKING FRA LIERNE KOMMUNE Tiltak for å redusere klima assutsli ene Klimameldingen foreslår tiltak i landbruket som vil bidra til at Norges klimautslipp reduseres med drøyt 1.1. millioner tonn CO2. Tabellen nedenfor viser potensialet for klimatiltak som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser innen 2020: (kilde: St.meld.nr.30 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen) Tiltak Metan Biogass - bruk av husdyrgjødsel o matavfall Økt effektivitet i melkeproduksjon o storfek'øtt roduksjon Økt effektivitet i sauehold Redusert reintall Lystgass 10 % reduksjon av N-gjødsling i korn 10 % reduksjon av N-gjødsling i gras og beiter C02/Lystgass Energi og redusert lystgass fra vekstrester i 'ordbruket Totalt Virkemiddel Økonomiske virkemidler, FoU, informasjon Veiledning Krav om øvre reintall Juridiske krav og informasjon Juridiske krav, informasjon og vurderin av tilskudd Generell energipris og investeringsstøtte Ca kostnad pr tonn CO2 Utslippsreduksjon i mill tonn C02/år Samfunnsøkonomisk 0,50 lønnsomt Foretaksøkonomisk 0,25 lønnsomt Foretaksøkonomisk 0,04 lønnsomt Ikke vurdert 0,01 0,03 Ikke vurdert 0,14 0,14 1,11 Tabellen nedenfor viser potensialet for klimatiltak i landbruket med positive virkninger for Norges totale utslippsregnskap - tallene gjelder pr år: (kilde: St.meld.nr.30 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen) Tiltak Virkemiddel Ca kostnad i kr/tonn CO2 Tidshorisont Opptak av CO2 Utslippsreduksjon Skogbruk Øke produksjonen på dagens Tilskudd NMSK 142 10 år 0 arealer. 50 til 70 mill planter og skogfond 50 år 1,0 100 år 1,5 Planting på nye arealer. 50 000 Tilskudd NMSK 100-150 10 år 0 daa/år. og skogfond 50 år 2,2 100 år 2,0 Planteforedling Ordinære 24 10 år 0 støtteordninger til 50 år 1,3 lanteforedlin 100 år 1,3 G'ødslin Tilskudd NMSK 0-120 Etter 10 år 0,4 Redusert nettobinding som følge 10 år -7,0 av økt hogst fra 10 mill til 15 mill 50 år -6,7 m3 100 år -2,5 Jordbruksjord Nydyrkingsforskrift Ikke 2020 0,335 Redusere nyd rkin av m 'r ** kvantifisert Redusert jordarbeid ing høst Produksjonstilskudd, tilskudd til endret 'ordarbeidin 175 2020 0,096 Fan ekst i 10% av kornarealet RMP 2500 2020 0,090 31

Sak 48/10 HØRINGSUTALELSE VEDR, FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM NYDYRKING FRA LIERNE KOMMUNE ** Tallet viser sektorens reduserte utslipp i 2020. Effekten endringer av i nydyrkingsforskriften bare en mindre del av dette. gir, fra utdagens nydyrking, Forsla til endrin er i n d kin sforskriften Med hjemmel i jordloven 11 annet ledd kan 'for det å unngå skade på natur- og kulturlandskap " fastsettes forskrift for nydyrking. Det kan fastsettes 'forbod mot nydyrking, og at nydyrking berre kan skje i samsvar med plan godkjend av departementet. " Departementet mener etter dette at risiko for økt klimagassutslipp omfattes av jordloven I1 anne ledd, og foreslår at dette kommer tydelig til uttrykk i forskrift om nydyrking ved at det i 1 nytt tre punktum (formålsbestemmelsen) fastsettes at det skal tas hensyn til om den nydyrking saken gjel kan ha følger for klimaet. Det foreslås at definisjonen av nydyrking i forskriften 3 endres slik at søknadsplikten i noe størr grad enn i dag fanger opp areal som har gått ut av drift, og da særlig myr. Forslaget innebærer at gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unyttet i over 20 år, eller som på grunn av mangl vedlikehold av drenering har gått over til å bli myr, skal regnes som nydyrking. I dagens forskrifter gjelder dette jordbruksareal som har ligget unyttet i over 30 år. Dette vil bety en innsnevring på 10 fra gjeldene forskrift av areal som kan karakteriseres som myr. Det foreslås videre at det ved avgjørelse av søknad om tillatelse til nydyrking skal fastsettes i 5 nytt tredje punktum som innebærer at det skal tas hensyn til om tiltaket kan medføre klimagassuts Forslaget innebærer at faren for klimagassutslipp blir et av flere momenter som skal vurderes i forbindelse med slik søknad. Ut fra de klimamessige ulemper som oppstår ved nydyrking av myr, foreslås det i 6 at det innfør forbud mot nydyrking av myr med et areal over 2 daa. Videre foreslås det at forbudet mot nydyrkin gjelder myr der torvlaget er minst 30 cm. Samtidig foreslås det en endring i 9 annet punktum som tydeliggjør at risikoen for økt klimagassutslipp skal vurderes for større områder uavhengig av eiendomsgrenser. Det er betydelige kostnader knyttet til nydyrking for den enkelte grunneier. Samtidig vil det også v kostnader for den enkelte grunneier ved å skaffe seg alternativt areal. Det vil både være miljøkostn knyttet til oppdyrking av myr og samfunnsgevinster gjennom økt norsk matproduksjon. Det er ikk gjennomført en helhetlig analyse av samfunnskostnadene ved et forbud mot nydyrking av myr, m departementet antar at kostnaden er lav. Departementet legger til grunn at nydyrking av myr som det er gitt tillatelse til før forskriften trer i kraft, kan gjennomføres i tråd med tillatelsen. Vurdering: I Lierne kommune ble det i 2009 dyrket og godkjent 254 daa. Hvorav ingen av arealene besto særs av myr. Man vil anta at det vil være noe lavere grad av nydyrkning i påfølgende år. Rapporten til Bioforsk eller høringsbrevet fra landbruks- og matdepartementet konkluderer ikke m hvilke effekter det etablerte vegetasjonsdekket har i forhold til å fange opp av klimagasser. 32

HORINGSUTALELSE Sak 48/10 VEDR. FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT OM NYDYRKING FRA LIERNE KOMMUNE Rapporten tar for seg 3 mulige måter hvor av stans av nydyrking av myr har den største klimagevinsten. De 2 andre er beregnet som restaurering av dyrket myr som tas ut av drift av natu årsaker og restaurering av myr med liten produksjon som har behov for drenering. Stans av nydyr av myr er angitt som det alternativ som vil ha betydelig effekt over lengre tid. Det beskrives i høringen at bruk av eksisterende leiejord vil være et alternativ. For de bruka som i har tiltang på leiejord, men myr som dyrkningsreserver vil ikke dette kunne gi et grunnlag for økt produksjon. Man kan også anta at slike bruk vil forringes i økonomisk verdi. For å sikre landbruk og like muligheter over hele landet må forskjeller i jordsmonn, topografi og stedsegne muligheter vurderes. Mange områder har kun myr som dyrkningsreserver. Nydyrking av myr bør likevel begrenses av "føre var - prinsippet", dersom det finnes andre muligh Det bør i så fall tas inn i en i forskriften som gir muligheter for nydyrking av myr, dersom det ikk finnes alternativer av jord med mindre organisk materiale eller leiej ord som kan representere en g driftsmessig løsning. Rådmannens forslag til VEDTAK: 1. Lierne kommune fraråder at det innføres et forbud mot nydyrkning av myr. 2. Det bør oppfordres til å unngå dyrkning av myr. Det bør i hver enkelt nydyrkningsplan vurde alternativer i dyrkningsreserver og muligheter for leiejord. Nydyrkning av myr bør kunne godkjennes dersom det ikke foreligger andre alternativer og nydyrkingen er det alternativ s medfører en god driftsmessig løsning. 3. Det bør fokuseres på metoder for å binde utslipp i vegetasjon og vegetasjonsdekket, samt åpen åker og brakking. Begrunnelse: 1. Et forbud mot nydyrkning vil ikke bidra til gode driftsløsninger i alle områder, og gårdsbruk med myr som dyrkningsreserver vil får redusert sine utviklingspotensialer. Det er også stor nasjonale og lokale variasjoner i jordsmonn, hvor av enkelte områder således vil bli favoris 2. Høringsforslaget generaliserer at det finnes ledig leiejord, og ekskluderer bruk som ikke ha tilgang på leiejord. 3. Utredningen fokuserer i liten grad på muligheter for å fange eller lagre karbondioksid i vegetasjon. 4. Samfunnskostnader og påfølgende konsekvenser ved innføring av et forbud mot myrdyrkin ikke analysert i forslaget. 33