HANDLINGSPLAN for forskerutdanning 2008 2015 U n i v e r s i t e t e t i B e r g e n Fra livsverk til karrierestart revisjon våren 2013
Utgiver: Grafisk design: Foto: PRINT: OPPLAG: PAPIR: Universitetet i Bergen Kommunikasjonsavdelingen, UiB Paul Sigve Amundsen (forside, s. 2, 3, 11) Marianne Røsvik (s. 2) Paul-Erik Rosenbaum (s. 2, 9) Marius E. Hauge (s. 2) Tor Erik H. Mathiesen (s. 2) Thor Bødreskift (s. 4) Anne Sidsel Herdlevær (s. 11) Jan Kåre Wilhelmsen (s. 3, 11) Bodoni 500 G-Print (130 g/200g) MILJØMERKET 241 Trykksak 699
Forord Forskning, utdanning og forskerutdanning er grunnpilarene ved Universitetet i Bergen. For UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet, er det en forutsetning å ha en forskerutdanning som faglig er fremragende, godt organisert og som er attraktiv for de dyktigste kandidatene. Doktorgradskandidatene er en stor ressurs for UiB. De bidrar med undervisning, veiledning og forskning i samarbeid med den faste vitenskapelige staben. Grunnlaget for morgendagens fremtredende forskere og fremtidens beste forskningsmiljø etableres gjennom forskerutdanningen. Enten universitetets nye doktorer fortsetter sin karriere innenfor akademia eller ikke, er god forskerutdanning viktig. Det er avgjørende at ph.d.-kandidater har tilstrekkelige ressurser tilgjengelige for å kunne oppnå doktorgraden. En doktorgrad er resultat av en stor og imponerende individuell innsats fra kandidatenes side, men også resultat av samarbeid og kollektiv innsats. Høy faglig kvalitet, god veiledning, gode forskningsmiljø og arbeidsmiljø samt nødvendig infrastruktur er viktig for å nå målene med forskerutdanningen. Den aller viktigste forutsetningen for god kvalitet i forskerutdanningen er likevel at doktorgradsprogrammene er integrert i fagmiljøenes forskning. UiB tilrettelegger for at flere doktorgrader kan tas i samarbeid med andre institusjoner, i Norge og utlandet. Helseforetak, høyskoler og forskningsinstitutter er viktige samarbeidspartnere, og det arbeides internasjonalt for å øke antallet co-tuteller og fellesgrader. Dette samarbeidet ønsker vi å videreutvikle og styrke i tiden fremover. Handlingsplan for forskerutdanning ble vedtatt i 2008 for perioden 2008-2015. Dette dokumentet er en revisjon, når vel to år av planperioden gjenstår. Det oppsummeres hva som er gjort siden 2008 og hva som gjenstår av prioriterte tiltak innenfor planperioden. Bergen, juni 2013 Sigmund Grønmo, Rektor Kari Tove Elvbakken, Universitetsdirektør Universitetet i Bergen Handlingsplan 2008 15 Revisjon 2013 3
Historikk Handlingsplan for forskerutdanning ble vedtatt i 2008. Handlingsplanen bygde på en utvalgsinnstilling. Ønsket var å tilrettelegge for en mer helhetlig og fremdriftsrettet doktorgrad, og på denne måten bidra til å videreutvikle UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. Siden 2008 har handlingsplanen vært et viktig redskap for å styrke kvaliteten i forskerutdanningen ved UiB. Mye har skjedd siden den gang. I 2013 er det flere ph.d.-kandidater enn det var i 2008, gjennomstrømningstiden går ned, og det er flere disputaser. I 2012 kreerte UiB 251 doktorer! Forskerutdanningen har strukturelt og innholdsmessig endret seg i handlingsplanperioden. Dette er en viktig forutsetning for å kunne heve kvaliteten. Mange av målene i handlingsplanen er nådd, noen gjenstår å innfri, noen rammebetingelser har endret seg. Flere internasjonale prosesser har rettet oppmerksomheten mot forskerutdanningen. I 2010 kom Salzburg II anbefalingene som oppfølging av Salzburgprinsippene fra 2005. Salzburg I og II utgjør grunnlaget for reformene i ph.d.-utdanningene i Europa. Universitetets strategi 2011-2015 formulerer universitetets overordnede målsetninger, også for doktorgraden. Dette er noe av bakgrunnen for at handlingsplanen kommer i revidert utgave. Denne revisjonen tydeliggjør hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå de strategiske målene for forskerutdanningen. avlagte doktorgrader ved uib 300 Antall avlagte doktorgrader ved UiB 2012 250 200 150 100 50 Totalt Menn Kvinner 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Universitetet i Bergen Handlingsplan 2008 15 Revisjon 2013 5
mål UiB har som mål å være et internasjonalt anerkjentforskningsuniversitet. Dette gjelder også forskerutdanningen. UiB slutter seg til Salzburgprinsippene I og II fra 2005 og 2010, som ble etablert som grunnlag for reformene i doktorgradsutdanningene i Europa. Her understrekes det at hovedinnholdet i en ph.d.-utdanning skal være å fremme kunnskap gjennom original forskning. Om forskerutdanningen står det i universitetets strategi 2011-2015: «Universitetet har lykkes med å fornye og styrke kvaliteten i forskerutdanningen og skal fortsette å videreutvikle denne i tråd med doktorgradsopplæringen internasjonalt». Et hovedprinsipp i strategien er at kandidatene skal knyttes til aktive forskningsmiljø og delta i lokale, nasjonale og internasjonale forskerskoler. Hovedmålet for forskerutdanningen er å ha og fremme forskerutdanning av høy kvalitet med tett kobling til forskningen i grunnmiljøene. For å nå dette hovedmålet prioriteres det: å styrke kvaliteten i forskerutdanningen i tråd med internasjonale standarder for doktorgradsprogrammer å sikre at forskerutdanningen vektlegger universitetets verdigrunnlag og bidrar til selvstendig og kritisk refleksjon å utvikle og styrke forskerutdanningen innenfor tematisk tverrgående felt som er av betydning for å møte globale utfordringer å sikre at doktorgradsarbeidet kan ferdigstilles på normert tid å evaluere og videreutvikle forskerskolene å tilrettelegge for og synliggjøre ulike karriereveier for forskere og doktorenes kompetanse for forskning og høyere utdanning i samfunnet å synliggjøre vilkårene for doktorgradskandidater i Norge som fortrinn internasjonalt Innsatsområder I 2008 ble det definert 8 innsatsområder for forsker utdanningen ved Universitetet i Bergen: Dimensjonering og rammebetingelser Rekruttering, informasjon og karriereløp Veiledningsmiljø og forskerskoler Tverrinstitusjonelt samarbeid Internasjonalisering Opplæringsdelen og forskerutdanningskurs Administrasjon og rapportering Ph.d.-forskriften Innsatsområdene krever langsiktig og kontinuerlig oppmerksomhet fra både faglige og administrative ansatte. Innsatsområdene peker på behovet for å iverksette nye systemer og rutiner for forskerutdanningen. I 2013 er flere av disse tiltakene satt ut i livet. Dette gjelder blant annet: årlig elektronisk fremdriftsrapportering, midtveisevaluering av samtlige kandidater, ph.d.-håndbok med oversikt over alle rettigheter og plikter knyttet til ph.d.-statusen. I det følgende omtales innsats som vil bli prioritert frem til 2015 for ytterligere å bedre forskerutdanningen. 6 Universitetet i Bergen Handlingsplan 2008 15 Revisjon 2013
Dimensjonering og rammebetingelser UiB vil søke å dimensjonere ph.d.-utdanningen i forhold til det behovet det til enhver tid er for denne kompetansen både i og utenfor akademia. Rapporten Nye muligheter på arbeidsmarkedet (2012), bygger på en undersøkelse om ph.dkandidater fra UiB på arbeidsmarkedet. Den viser at ph.d.-kandidater i stor grad blir ansatt der de forventer, men at flere blir ansatt utenfor akademia. I den nærmeste fremtid vil andelen av universitetets nye doktorer som arbeider utenfor akademia, enten i privat eller offentlig sektor, øke. Å ha doktorgrad ventes å bli mer attraktivt i alle deler av arbeidsmarkedet. Læringsutbyttebeskrivelser for doktorgraden er vedtatt og er tilgjengelige på UiBs nettsider UiB har i dag økt oppmerksomhet om transferable skills og oppfordrer kandidatene til å gjennomføre kurs i generisk og generell kompetanse Verdien av en doktorgrad skal synliggjøres ytterlige for å gjøre ph.d.-kandidatene attraktive på arbeidsmarkedet Alle kandidater skal oppfordres til å bli UiB alumni Sørge for at kandidatene har en samlet utdanningsplan for sin doktorgradsperiode hvor generell kompetanse inngår Motivere til eksternt finansierte prosjekter som inkluderer ph.d.-kandidater Rekruttering, informasjon og karriereløp Det er viktig å motivere dyktige studenter til å ta en doktorgrad. Dette krever god profilering av forskerutdanningen. Informasjon om forskerutdanningen skal være tilgjengelig i informasjonsmateriell fra UiB. Universitetet preges av to tendenser i rekrutteringen til forskerutdanningen: På den ene siden en stor andel internasjonale søkere i naturvitenskapelige og biomedisinske fag og på den andre siden en stor andel søkere fra UiB i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Det kreves gode rutiner for å kunne identifisere de beste søkerne; for å kunne kvalitetssikre utdanningen til utenlandske søkere og for å hindre innavl lokalt. Det er et mål å oppnå åpenhet og tydelighet i alle ledd i forskerutdanningen, også i rekrutteringen. UiB har underskrevet European Charter for Researchers and the Code of Conduct for the Recruitment of Researchers som innebærer at alle vitenskapelige stillinger skal lyses ut internasjonalt Kvalifikasjonsrammeverket er implementert og tydeliggjør hvilken kompetanse en ph.d.- kandidat skal ha etter endt doktorgrad Felles mal på nettsidene om forskerutdanning og forskerskolene er utarbeidet Tilby kandidatene samtale om karriereplanlegging Innføre forsøksordning for studieløp med smidigere overgang fra master- og profesjonsstudier til ph.d.-utdanningen Veiledningsmiljø og forskerskoler At kandidaten kommer inn i et godt forskningsmiljø er avgjørende for forskerutdanningens kvalitet og for gjennomstrømningen. Ph.d.-kandidatene blir i hovedregel tilbudt minst to veiledere og tilknytning til forskergruppe/-skole Forskerskolene ved UiB er kartlagt og evaluert Universitetet i Bergen Handlingsplan 2008 15 Revisjon 2013 7
Det er utarbeidet kriterier for etablering og drift av forskerskoler. Dette skal sikre kvaliteten i forskerskolene, deres relevans for kandidatene og deres forutsigbarhet Det er gjennomført veiledningskurs som en pilotordning Det er vedtatt nye etiske retningslinjer for forholdet mellom kandidat og veileder UiB vil fortsette å styrke tilbudet om kompetanseutviklingen for veiledere En mentorordning for nye veiledere vil bli etablert Opplæringsdel og forskerutdanningskurs Det er viktig at ph.d.-kandidatene ved UiB blir tilbudt relevante kurs og seminarer som gjør dem til akademiske, attraktive og allsidige kandidater for videre forskerkarriere både i og utenfor universitetet. Videre er det avgjørende at opplæringsdelen gjør kandidatene til bedre forskere slik at de kan gjøre seg gjeldende i forskningsfronten innenfor sine fag. Det finnes en felles mal for nettinformasjon om forskerutdanning og forskerskoler Følgende tiltak skal prioriteres: Fortsette å synliggjøre hvilke forskerutdanningskurs, spesifikke, generelle og generiske, som blir tilbudt lokalt, nasjonalt og internasjonalt Tverrinstitusjonelt samarbeid Tverrinstitusjonelt samarbeid synliggjør universitetets virksomhet for andre aktører i samfunnet nasjonalt og internasjonalt. UiB har utstrakt samarbeid om forskerutdanning med helseforetak, instituttsektor og næringslivet, særlig på Vestlandet. Det er viktig med god kontakt mellom fagmiljøene ved UiB og hos samarbeidspartnerne. Likeledes er det viktig med en felles forståelse for kvalitet i alle ledd i forskerutdanningen. Det er etablert et samordningsforum hvor UiB møter de eksterne samarbeidspartnerne for å diskutere spørsmål knyttet til forskerutdanningen. Gjennomgå avtaleverket for å tydeliggjøre partenes plikter og rettigheter i et ph.d.- samarbeid Tilrettelegge for kandidater med annen arbeidsgiver og arbeidssted enn UiB å avtale perioder med forskningsopphold i UiBs forskningsmiljø Utnytte potensialet for veiledning av ph.d.-kandidater i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner Øke antallet kandidater finansiert av Norges forskningsråds ordning med nærings-ph.d. Øke omfanget av ansatte fra næringsliv og instituttsektor i bistillinger for veiledningsoppgaver Administrasjon og rapportering Kvaliteten i ph.d.-utdanningen er avhengig av god systematikk som oppfattes som relevant av alle parter. God administrasjon og gode rutiner er avgjørende for å støtte opp under den faglige aktiviteten og for den institusjonelle oppfølging en av forskerutdanningen. Det er gode rutiner for å følge ph.d.-kandidatene fra oppstart til avsluttet disputas. For å sikre en helhetlig kursadministrasjon og arkivering registreres alle kurs på ph.d.- nivå i studentdatabasen FS. Kandidatene får tilgang til denne informasjonen via Studentweb I Studentweb kan kandidatene 8 Universitetet i Bergen Handlingsplan 2008 15 Revisjon 2013
også administrere sin egen studieplan Elektronisk fremdriftsrapport utarbeides årlig og gir viktig oversikt over ph.d.- situasjonen ved UiB og gir muligheter til å følge opp kandidater med særlige behov Ph.d.-håndbok er tilgjengelig for alle nye kandidater ved UiB Midtveisevaluering er innført Synliggjøring av aktiviteter på tvers av fakultetenes forskerutdanning Tilrettelegge for ytterligere tverrfaglighet, særlig den tverrfakultære Registrere kandidatenes utenlandsopphold i fremdriftsrapporten For kandidater som ikke fullfører innen fastsatt tid, skal det etableres en ordning for sluttføring innen ett år etter at finansieringsperioden er over Internasjonalisering Internasjonalisering er en overordnet målsetting for UiB og internasjonaliseringsarbeidet skal være del av alt arbeid med forskerutdanningen. Det er laget en mal for inngåelse av co-tutelle-avtale. Disse er nå blitt mer formalisert og enklere å inngå Ph.d.-kandidatene oppfordres til lengre utenlandsopphold av sine forskningsmiljø UiB har arrangert mobilitetsdag i samarbeid med Norges forskningsråd for å informere om ulike muligheter for forskningsopphold i utlandet UiB deltar i FRINDOC, Framework for the Internationalisation of Doctoral Education, finansiert av European University Association, for å utvikle et verktøy for selvevaluering av de ulike universitetenes internasjonale profil på forskerutdanningene Universitetet i Bergen Forskningsadministrativ avdeling Handlingsplan 2013 15 9
Bergen Summer Research School er en del av satsningen på internasjonalisering hjemme Videreføre arbeidet med fellesgrader. Det er et mål at UiB utvikler felles doktorgradsprogrammer med utenlandske institusjoner Tilrettelegge i utdanningsplanen for at alle ph.d.-kandidater kan ha ett lengre utenlandsopphold tidlig i doktorgradsperioden. Øke antallet ph.d.- kandidater finansiert av europeiske eller andre internasjonale institusjoner Sterkere synliggjøring av internasjonaliseringen som foregår hjemme Utarbeide et system for å registrere doktorgradskandidatenes utenlandsopphold Utarbeide et system for å registrere doktorgradskandidatenes utenlandsopphold Ph.d.-reglement Universitetsstyret vedtok ny ph.d. forskrift 20.juni 2013. Forskriften gir de formelle rammene for ph.d.-graden, med krav til opptak, opplæringsdelen og kravene som må fylles for å oppnå ph.d-graden. Den nye forskriften gir også retningslinjer for veiledning og innholdet i opplæringsdelen. I utarbeidelsen av den nye forskriften er de veiledende retningslinjene fra Universitetsog høyskolerådet vurdert og tatt hensyn til Utarbeide en ny standardavtale for opptak til doktorgradsutdanningen ved UiB som del av oppfølgingen av vedtaket om ny forskrift Lenker Nifu-rapporten: PhD education in a knowledge society: www.nifu.no/norway/publications/951985 Damvad-rapporten: www.uib.no/filearchive/nye-muligheter-pa-arbeidsmarketfor-doktorgradskandidater-endelig-190612.pdf UiBs strategiplan: www.uib.no/ledelsen/planer-og-dokumenter/planer Kartlegging av forskerskolene og evaluering av forskerskoleordningen: www.uib.no/filearchive/8520-forskerskoler-rapport-mai-2011_1.pdf Kvalifikasjonsrammeverket: www.uib.no/phd/phd-ved-uib/krav-til-laeringsutbytte Salzburg I og II: www.eua.be/cde/publications 10 Universitetet i Bergen Handlingsplan 2008 15 Revisjon 2013
Roland Jonsson, leder for Programutvalget for forskerutdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: «Forskerutdanning har utviklet seg til å bli en viktig del av UiBs virksomhet. Høy kvalitet på forskningen oppnås gjennom kobling av stipendiater til fremragende/gode miljøer, og dette forblir det ledende prinsipp. Siden mesteparten av de ferdige ph.d.-kandidatene går til jobber utenfor akademia, stilles økte krav til at de forberedes også for slike karrierer. Handlingsplanen gir gode innspill til å kvalitetssikre forskerutdanningen, og inspirerer også til at internasjonale trender følges opp». Malgorzata Agnieszka Cyndecka, ph.d.-kandidat ved Det juridiske fakultet: «I handlingsplanen vil jeg fremheve tre tiltak som jeg setter spesielt stor pris på. For det første at stipendiatene tilbys to veiledere; for det andre at det legges til rette for utenlandsopphold ved de fremste internasjonale forskingsinstitusjonene og for det tredje at det etableres ordninger med midtveisevaluering og bedre oppfølging av stipendiatene. Disse tiltakene sikrer ikke bare tilstrekkelig kvalitet på avhandlingene og at stipendiatene leverer i tide, men er også helt avgjørende i de tilfellene hvor forskningsmiljøet bygger opp kompetanse på stipendiatens forskningsområde». Berit Rokne, prorektor: «Handlingsplanen for doktorgradsutdanningen i 2008 var en milepæl og har lagt grunnlag for en kvalitetsheving av ph.d.-utdanningen ved UiB. Denne reviderte handlingsplanen både oppsummerer og peker framover. Selv om mange av tiltakene som ble skissert i 2008 er gjennomført, er det fortsatt områder som krever videre oppfølging. Dette gjelder først og fremst internasjonalisering samt tilrettelegging og synliggjøring av ulike karriereveier doktorgradskompetanse gir for den enkelte og samfunnet».
Universitetet i Bergen / Adresse: Postboks 7800, 5020 BERGEN E-post: post@uib.no / Telefon: 55 58 00 00 / www.uib.no