Reviderte faglige normer for inneklima Johan Øvrevik Seniorforsker Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Folkehelseinstituttet 1
Litt historikk 1990: Retningslinjer for inneluft Formål: Samle kunnskap og gi anbefalinger for forurensningsnivåer i inneluft som ikke burde overskrides Danne faglige grunnlag for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene Ga økt fokus på inneluftas betydning for helse og trivsel 1996: Sosial- og helsedepartementet ga FHI i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene Nye erfaringer førte til at vektleggingen av problemområdene ble noe endret. Mer praktisk orientert og lettere tilgjengelig for både helsetjenesten og andre interesserte brukere. 1998: Rapporten utgitt av FHI som «Anbefalte faglige normer for inneklima». Inneluft var endret til inneklima. Tobakksrøyk kom med. 2
Revisjon av normene 2011-2013 Faglig grunnlag gammelt En rekke nye befolkningsundersøkelser og eksperimentell studier foreligger Økt forståelse av årsakssammenheng mellom inneklimafaktorer og helseeffekter Revidert utgave av «Anbefalte faglige normer for inneklima» utgitt september 2013 Mye likt med tidligere, men Noe omprioritering av fokus: fuktproblemer/muggsopp i enda større grad, partikler og VOC/semiVOC Bedre informasjon og råd til helsemyndigheter, helsetjeneste og publikum Anbefalte normer for enkelte inneklimafaktorer er endret NB! 2. utgave slippes snart 3
Normbegrepet Normene er å betrakte som et generelt grunnlag for helsefaglige vurderinger av inneluftkvalitet Normene er ikke juridisk bindende i seg selv men kan legges til grunn i enkeltsaker etter en konkret vurdering 4
Inneklimaets betydning Inneklima viktig for trivsel og helse og angår oss alle Risikoforhold i innemiljøer kan gi ubehag og sykdom for noen For de fleste er ikke inneklimaforhold årsak til alvorlig sykdom Problemer som med sannsynlighet kan knyttes til inneklimaforhold skal tas på alvor Viktig å forebygg risikoforhold Utbedringer bør spesielt prioriteres der mange har helseplager som sannsynlig kan knyttes til inneklimafaktorer Fremdeles betydelig forskningsbehov for å avklare årsaksfaktorer i inneklimasammenheng - Nødvendig for utvikling av målrettede forebyggingstiltak 5
Barn i fokus Barn er generelt mer utsatt for skadelige helseeffekter av inneklima Dårligere til å unngå eksponering Puster mer luft i forhold til kroppsvekt (får større relativ eksponering) Håndterer miljøgifteksponering dårligere Umodent immunforsvar som lettere kan påvirkes Fokus på inneklimaforhold i barns miljøer derfor viktig - gjelder både barnehager og skoler men også i hjemmet 6
Hvilke sykdommer kan påvirkes av dårlig inneklima? Hovedkategorier omtalt i normene: 1.Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager 2.Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) 3.Hjerte-karsykdommer 4.Kreft 5.Forverring av virus- og bakterieinduserte luftveisinfeksjoner 6.Helseplager tilskrevet miljøfaktorer 1 og 2 viktigst (i omfang) 7
1. Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager De fleste opplevelser av dårlig inneklima er knyttet til følelse av tørr luft og irriterte slimhinner i øyne og luftveier samt luktplager. Noen opplever hudplager, hodepine og tretthet. Vanskelig å finne årsak til plagene. Objektive medisinske funn foreligger sjelden. Risikoforhold: partikkelforurensning, flyktige organiske forbindelser, fuktskader og innendørs oppvekst av muggsopp. Mangelfull ventilasjon, trekk og ugunstige temperatur- og lysforhold bidrar til ubehagsfølelse. Kan være andre årsaker enn inneklima. Lukt: Gir sjelden direkte helseeffekter. Luktterskel er individuell. Luktplager kan også forårsakes av «god» lukt, f.eks. parfymelukt som en del, særlig astmatikere, plages av. 8
2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene Luftveisallergi og astma Inneklimaforhold assosiert med utvikling og forverring av astma og luftveisallergier: Husstøvmidd - både utvikling og forverring av astma og allergi Fuktskader og muggsopp - ny kunnskap indikerer betydning for både utvikling og forverring av astma og allergi Passiv røyking - eksponering under graviditet kan øke risikoen for astma tidlig i livet, mens eksponering tidlig i barneårene kan øke risikoen for astma senere i livet Andre inneklimaforhold sannsynligvis også av betydning uten at disse er endelig avklart (ftalater) Andre inneklimafaktorer som kan utløse/forverre astmasymptomer: Svevestøv Kjemikalier Sterke lukter Allergener 9
2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Samlediagnose for beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsatt lungefunksjon. Tobakksrøyking vanligste årsak til KOLS Vevsprøve av lunge fra en KOLSpasient Foto: Dr. Edwin P. Ewing, Jr. Centers for Disease Control and Prevention/Wikipedia Inneklimaforhold assosiert med utvikling av KOLS: Passiv røyking (både barn og voksne) gir økt risiko for KOLS Usikkert hvor stor betydning annen forurensning i inneklimasammenheng har Astma i barnealder synes å øke risikoen for KOLS senere i livet (Kan bety at faktorer inne som kan utløse eller forverre astmasykdom kan gi økt risiko for KOLS) 10
3. Hjerte-karsykdom Skyldes arvelige faktorer sammen med andre risikofaktorer som høyt kolesterol, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Inneklimaforhold assosiert med utvikling/forverring hjerte-karsykdom: Passiv røyking viktig forurensningskilde med innvirkning på hjerte-karsykdom. Øker risikoen for hjerteinfarkt og reduserer aktivitetsterskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke. Partikkelforurensning vist å gi vaskulære forandringer (tidlige tegn på karsykdom) hos eldre. Betydning for sykdomsutvikling er ukjent. 11
4. Kreft Normale nivåer av inneklimafaktorer utgjør liten kreftrisiko for hver enkelt av oss, men for befolkningens samlede helse er det viktig å redusere eksponeringen der det er praktisk gjennomførbart. Inneklimaforhold assosiert med kreftutvikling: Lungekreft Røyking, passiv røyking og høye radonnivåer: De fleste tilfellene har egen røyking som årsak eller delårsak. Radon er nest viktigste årsak til lungekreft. De fleste radon assosierte lungekreft tilfellene skyldes samvirkeeffekt mellom røyking og radon. Asbest kan gi kreft i lunger eller brysthinne. Kreftrisiko hovedsakelig forbundet med yrkseksponering (langtids eksponering, høye doser). Barneleukemi og høyspentledninger Usikker sammenheng. Er det sammenheng, er risikoen lav. Myndighetene har føre-var holdning til problemstillingen. Andre kreftformer Enkelte flyktige organiske forbindelser som formaldehyd og benzen er potensielt kreftfremkallende (hhv kreft i nesehulen og leukemi). Men normale konsentrasjoner i innemiljøer representerer liten eller ingen kreftfare. 12
5. Forverring av virus og bakterieinduserte luftveisinfeksjoner Har stor betydning for sykelighet og dødelighet i befolkningen. Spres i innemiljøer via dråpesmitte (hosting og nysing), hånd til hånd kontakt, samt kontakt med overflater. Inneklimaforhold assosiert med virus og bakterieinfeksjoner: Lufttemperatur og relativ fuktighet er viktige faktorer for virus overlevelse og potensial til å gi sykdom og kan derved bidra til smitteoverføring og sykdomsforekomst. Ventilasjonsforhold og antall personer i rommet vil også ha betydning for spredning. Røyking og passiv røyking er assosiert med økt forekomst/forverring av virusrelaterte luftveisinfeksjoner halsinfeksjoner forårsaket av streptokokker (hos barn) smittsom hjernehinnebetennelse Også for NO 2, ozon og svevestøv er det vist sammenheng med økt risiko for virusinfeksjon i luftveiene. Bakterier i seg selv kan også utgjøre en forurensingsfaktor i innemiljøer (Legionella) 13
6. Helseplager tilskrevet miljøfaktorer Opplevde helseplager assosiert med opphold i innemiljøer, men: Symptomer som er vanlige i befolkningen og kan ha mange årsaker Ikke objektive medisinske funn som kan forklare symptomene (medisinsk diagnose kan ikke stilles) Ikke vitenskapelig grunnlag for å anta direkte årsakssammenheng mellom eksponering og plager Foreslåtte hypoteser rundt årsaksmekanismene (biologiske og kognitive) er uavklarte De som plages må allikevel tas på alvor! Hos noen er symptomene så sterke at de må holde seg unna disse ellers vanlige miljøene 14
Spesifikke faktorer i inneklima 15
Fukt, fuktskader og muggsopp Hovedproblem i inneklimasammenheng Det er antydet at mellom 10 og 20 % av norske boliger kan ha fuktproblemer i større eller mindre grad Assossiasjon mellom fukt- og muggproblemer i innemiljøer og helseeffekter er styrket siden forrige utgave av normene Årsakssammenhenger fremdeles uklare 16
Fukt, fuktskader og muggsopp Kilder: Årsaker til fukt i bygninger Lekkasjer gjennom bygningskroppen (fra tak, vinduer eller grunn) Lekkasjer fra vanninstallasjoner/røranlegg i bygget Fuktighet bygget inn konstruksjonene (byggfukt) Høy fuktproduksjon fra personer og aktiviteter i bygget i forhold til ventilasjon Stillestående vann Kondens på kalde overflater/kaldtvannsrør/kuldebroer Flom Helseeffekter Fuktproblemer eller muggsopp innendørs synes å gi økt risiko for en rekke allergier og luftveislidelser inkludert astmautvikling og - forverring, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rhinitt, og andre symptomer fra øvre luftveier samt eksem. Følsomme grupper Følsomme grupper er barn og personer med astma- og/eller allergisykdommer. Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som 17 mulig.
Svevestøv Kilder Svevestøv inne kommer fra kilder som røyking, matlaging, brenning av stearinlys eller oljelamper og peiser. Svevestøv ute kan være en vesentlig kilde til svevestøvnivået inne. Utendørs er det en rekke kilder som f.eks. forbrenningsmotorer, mekanisk slitasje på kjøretøyer og veidekke, industri, og fyring med kull, olje og ved. Veitrafikk er ofte den viktigste kilden til svevestøv. Dessuten finnes det en rekke biologiske komponenter i svevestøvet, som pollenkorn, muggsoppsporer og bakterierester. Helseeffekter I større befolkningsundersøkelser av svevestøv fra uteluft er det imidlertid vist en gradvis økning i alvorlighetsgrad på sykdomsutfall med økning i eksponeringsnivå fra lavgradig eksponering: redusert lungefunksjon hos følsomme individer, økt hoste og bronkitt, astmaanfall, KOLS, hjerte-karsykdom, økt forekomst av innleggelse for luftveis- og hjerte-karsykdommer, økt forekomst av for tidlig død Følsomme grupper Barn, eldre, hjerte-karsyke, lungesyke Anbefalte faglige normer for PM2,5 15 μg/m3 (24 timers midlingstid) 8 μg/m3 (1 års midlingstid) Endrede verdier som samsvarer med Folkehelseinstituttets nye luftkvalitetskriterier fra 2013 18
Asbest og Syntetiske mineralfibre splittes i to separate kapitler i neste utgave Asbest Kilder Hovedkilden for eksponering i den generelle befolkningen er antagelig fibre som avgis under håndtering av asbestholdige isolasjonsmaterialer i eksisterende bygningsmasse eller fra ødelagte isolasjonsmaterialer. Helseeffekter Asbestose, kreft i lunger, luftveier, brysthinne, bukhinne Følsomme grupper Kreftrisiko hovedsakelig et problem relatert til høy yrkeseksponering. Risikoøkning hos røykere Syntetiske mineralfibre (steinull og glassull) Kilder Syntetiske mineralfibre: Hovedkilden for frie mineralfibre i innemiljøet er materialer brukt til varme- eller lydisolasjon, i første rekke i form av matter eller løse fibre innblåst i vegger/tak. Helseeffekter Syntetiske mineralfibre (glassfiber og steinullfiber) Frie syntetiske mineralfibre kan forårsake mekanisk irritasjon av hud, øyne og slimhinner i luftveier og svelg. Dette er i hovedsak et problem knyttet til yrkesrelatert eksponering. Nivåene av slike fibre i vanlige innemiljøer er i de aller fleste tilfeller svært lave og medfører ubetydelig risiko for slike symptomer hos de fleste. Følsomme grupper Individuelle forskjeller i følsomhet overfor irritasjonseffekter forventes. Individer med f.eks. lungesykdom eller atopisk eksem antas å kunne være mer følsomme. Anbefalt faglig norm for asbest Langtids eksponering for de lave konsentrasjoner av asbestfibre som eventuelt kan finnes i vanlige innemiljøer, representerer en lav risiko for kreftutvikling. På bakgrunn av asbests kreftfremkallende egenskaper bør frie asbestfibre ikke forekomme innendørs. Anbefalt praktisk norm for asbest Frie asbestfibre skal ikke forekomme inne i konsentrasjoner over 0,001 fibre per milliliter luft Anbefalt faglig norm for syntetiske mineralfibre Det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å sette en tallfestet norm for syntetiske mineralfibre i inneluft. Anbefalt praksis er at himlinger/mineralfiberplater forsegles slik at eksponering unngås. Det er viktig å sørge for at fiberholdige materialer ikke skades eller står åpent ut mot innelufta slik at de kan bidra til forhøyede fiberkonsentrasjoner i innelufta. Hvis irritasjonssymptomer fra hud og slimhinner (øyne/øvre luftveier) rapporteres, og ingen andre sannsynlige årsaker finnes kan det være behov for å undersøke om det er syntetiske mineralfibre i støv deponert på overflater. 19
Radon Kilder Radon dannes naturlig i grunnen og siver inn med jordluften gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Byggegrunnen er derfor den viktigste kilden til forhøyede radonkonsentrasjoner inne. Kritisk effekt Sikkert kreftfremkallende for mennesker Multiplikativ interaksjon med tobakksrøyking Følsomme grupper Røykere, tidligere røykere, barn og unge dersom flere års eksponeringstid Strålevernets anbefalinger for radon Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og lavere enn anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3. Følger Strålevernets anbefalinger fra 2009 (tiltaksgrenser halvert) 20
Passiv røyking Tallfeste norm for nikotinnivåer i inneluft fjernet og anbefaling endret til «røyking bør ikke forekomme innendørs» Allergener i innemiljøer Husstøvmidd og kjæledyr Ingen endringer Legionellainfeksjoner i tilknytning til vanlige innemiljøer Skilt ut som eget kapittel, ingen tallfestet norm Flyktige organiske forbindelser (VOC) Tallfestet norm for total VOC fjernet Unødvendig eksponering bør unngås. Spesielt irriterende/reaktive stoffer vurderes særskilt Formaldehyd Ingen endring, men anbefales å følges nøye for mulig årsakssammenheng med luftveisinfeksjoner/astma hos barn Benzen Skilt ut som eget kapittel, ingen tallfestet norm, anbefalt at «eksponering skal holdes så lav som mulig» Karbondioksid (CO 2 )/Karbonmonoksid (CO)/Nitrogendioksid (NO 2 )/Ozon (O 3 ) Ingen endringer Støy Omredigert, forkortet og med endrede verdier Andre omtalte miljøfaktorer Spesifikke organiske komponenter der innemiljø er en mulig kilde: Proylenglykol, glykoletere og ftalater Ingen tallfestet norm, men eksponering bør begrenses i den grad det er mulig. Ftalater anbefales å følges nøye for mulig årsakssammenheng med astma Elektromagnetiske felt (EMF) Ingen endring 21
Oppsummering Godt inneklima har stor betydning for helse og trivsel i befolkningen De fleste blir ikke alvorlig syke av dårlig inneklima En del opplever forverring av eksisterende sykdom og i noen tilfeller at sykdom utløses Noen kan være mere følsomme overfor miljøeksponeringer enn andre Alder Helsetilstand Arvelige faktorer Det er viktig å forebygge og utbedre risikoforhold inne fuktproblemer og muggvekst røyking høy partikkelforurensning radon allergener kilder til flyktige organiske forbindelser i den grad det er praktisk mulig 22
Aktuelle problemstillinger Forurensning av inneluft Ugunstig termisk miljø Støy Belysning Problemer med lufttekniske installasjoner Gode råd praktisk inneklimaarbeid Viktige tiltak i det forebyggende arbeidet på innemiljøområdet Benytt forebyggingsstrategi Unngå røyking innendørs Unngå høye radonnivåer innendørs Unngå fuktskader Sørg for god ventilasjon/frisklufttilførsel Hold riktig temperatur Sørg for skikkelig renhold Velg riktige materialer Sørg for riktig belysning Sikre gode lydforhold Sørg for rent bygg i byggeprosessen Sørg for god forvaltning, drift og vedlikehold av byggene 23
24