Årshjul førstehjelpstrening



Like dokumenter
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

Introduksjon: Styrende dokumenter. Akuttmedisinske behandlingsprotokoller. Akuttmedisinsk utstyr

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 1 BEREDSKAP/ORGANISERING

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp grunnkurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Kvalifisert nivå førstehjelp

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp grunnkurs

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Akuttmedisin for allmennleger

Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus

Grunnkurs i førstehjelp

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Kurs i akuttmedisin Versjon 1.0 (sist oppdatert )

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten

Grunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Brann. Tiltakskort Kategori 3 ULYKKE. HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår?

Noen betraktninger. Og tips

Førstehjelp Laboratorium Einar Stikbakke

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Enkle prinsipper i moderne traumebehandling. Vurdering av traume- Tenk energi. Systematisk tilnærmig på skadested

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

KOMMUNE-BEST. Geir Jøran Sara ambulansefagarbeider. Stiftelsen BEST: Bedre & systematisk traumebehandling.

RETNINGSLINJER FOR MEDISINSK REGELVERK SEKSJON BÅT

Sammen redder vi liv. - den profesjonelle akutthjelperen. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Forberedelsesprøve for offshore sykepleiere før simuleringskurs ved Haukeland Universitetssykehus

Akuttmedisinkurs. for allmennleger. - en kursmal

TRAUMEPASIENTEN SKADE PÅ TO ELLER FLERE ORGANSYSTEMER

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: E- post:

Førstehjelp og brann.

Akutte sykdomssymptomer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Samvirke på skadested og initial traumebehandling Kurs LiS1 distrikt 2017

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Akutthjelpere i Troms Noen erfaringer

Traumepasienten. Legevaktkonferansen Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik

Velkommen til førstehjelpskurs

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest

Satsing på økt observasjonskompetanse. Foto: pasientsikkerhetsprogrammet

Helsetjenesten Fylkesmannens tilsynserfaringer

014 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR MEDISINSKFAGLIG BEREDSKAP VED AKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Å lære førstehjelp. Undervisningsopplegget:

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

VEILEDER. Samleplass skadde

Veileder for bruk av sjekklister ved alvorlige uønskede hendelser

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

KAMERATREDNINGSKURS SKRED

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

Grunnkurs førstehjelp i fjellet

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: Revisjon nr: Kun endringer i referanser

Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

B-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

PRIMÆR VURDERING AV TRAUMEPASIENT. Kurs i legevaktmedisin for turnusleger Bodø

Hvem bør gjøre hva - og når?

TRENINGSDUKKER. Ambu Trådløs system Ambu Man

Dette hefte bør du. som turleder ha med deg. på alle turer som arrangeres av. Haugesund Turistforening. skal arbeide for et enkelt,

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Samhandling mellom legevaktslege og ambulansetjenesten

Diplomer i avansert svømming og livredning

Læringsmål: Kva er «Simulering»? Kjenne på meistringslyst Kvifor simulerer vi. Roald Skår SimArena 26. november 2018

sjekklister for speidere på tur

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne

Evaluering av undervisningsopplegg FFR Respirasjon før undervisningen:

Brann. Drukning / person i vannet (PIV)

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Begrenset Fortrolig. T-1 Anthoni Larsen. Deltakere i revisjonslaget Aina Eltervåg, Rita Svela Husebø, Anthoni Larsen

Innhold. side 4 side 4 side 5 side 5 side 6 side 7 side 7 side 8 side 8 side 8 side 9 side 9 side 10 side 11 side 11 side 12 Våre kursholdere.

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Norsk olje og gass plan for opplæring

1 1. m a i Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Tiltakskort: PASIENTOPPDRAG UTENFOR VEI

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek

Transkript:

Årshjul førstehjelpstrening Uke Modul 1-6 7-12 13-18 19-24 25-30 31-36 37-42 43-48 49-52 1. Beredskap / organisering x 2. Luftveier og pustefunksjon x 3. Hjerte-/ lungeredning x 4. Sirkulasjonssvikt. Brudd og væskebehandling x 5. Traumer x 6. Hode-, rygg og nakkeskader. x 7. Hypotermi, brann, etse og elektriske skader. HLR ved drukning x 8. Akutte medisinske tilstander x 9. Stressreaksjoner x Side 1 av 11

Type Modulbasert repetisjon - Førstehjelp Varighet 1,5 2 timer (OLF krav 16 time pr år) Språk Norsk Målgruppe Alle som har en aktiv rolle i et førstehjelpslag. Hensikt Deltakerne skal trene og repetere sin beredskapsrolle i forbindelse med en beredskapssituasjon på offshore installasjoner. Treningen skal foregå en gang i løpet av hver offshoreperiode. Det skal fokuseres på praktisk kjennskap og bruk av relevant akuttmedisinsk utstyr i hver modul. Evaluering/oppsummering gjennomføres etter hver trening. Moduler i anbefalt rekkefølge Modul 1: Beredskap / organisering Modul 2: Luftveier og pustefunksjon Modul 3: Hjerte-/ lungeredning Modul 4: Sirkulasjonssvikt. Brudd og væskebehandling Modul 5: Traumer Modul 6: Hode-, rygg og nakkeskader. Modul 7: Hypotermi og brann, etse og elektriske skader. HLR ved drukning Modul 8: Akutte medisinske tilstander Modul 9: Stressreaksjoner Definisjoner ABCDE AHLR BHLR BT DFU DHLR HLR Hypotermi Airway, Breathing, Circulation, Disability, Expose/Environment Avansert hjerte lunge -redning Basal hjerte - lunge- redning Blodtrykk Definert fare og ulykkessituasjon Hjerte lunge -redning med defibrillator = Hjertestarterkurs Hjerte lunge -redning Nedkjøling Side 2 av 11

Modul 1 Beredskap/organisering Kjenne til varslingsrutiner og beredskapsplan Beskrive oppbyggingen av Statoils akuttmedisinske behandlingsprotokoller (TR0819) Beskrive den akuttmedisinske delen av beredskapsorganisasjonen og egen plassering og rolle Kjenne til hvor akuttmedisinsk utstyr finnes på helsekontor og nødhospital (evt. andre steder) Kunne klargjøre akuttmedisinsk utstyr til bruk Kunne etablere nødhospital Gjennomgang av alarminstruks og beredskapsplan (aktuelle DFU er) Akuttmedisinske behandlingsprotokoller 1.linje vaktlege /SAR tjenesten 2.linje beredskapslege Standard Statoil akuttsekk Standard Statoil førstehjelpssekk Prinsipper for etablering og funksjon av nødhospital. Oppgaver for registrar Pasientovervåkning og dokumentasjon: - Juridiske aspekter - Styrende dokumenter - Overvåkning og pasientoversiktsskjema - Håndtering av taushetsplikt Teori: Gjennomgå DFU (akutt sykdom / skade) Klargjøre akuttmedisinsk utstyr Pakke og gjennomgå utstyr i henhold til utstyrsliste førstehjelp-/akuttsekk. Klargjøre nødhospital Legge inn i pasientskjema uten veiledning: - Personalia - Tidsakse - BT, puls, respirasjonsfrekvens - Medikamentbruk etter beskjed fra sykepleier Vite hvor akuttmedisinske behandlingsprotokoller er tilgjengelig (intranett/hospital), og kunne slå opp etter anvisning fra sykepleier. Lokal beredskapsplan Beskrive innhold i og bruk av overvåknings og pasientoversiktsskjema Side 3 av 11

Modul 2 A-luftveier Åpne og sikre luftveier: - Løfte haken - Kjevegrep - Bøye hodet tilbake - Sideleie som middel for fri luftvei Sikre frie luftveier under ulike krevende medisinske og ytre betingelser.(oppkast, fare for aspirasjon, bevisstløs) (omgivelser og transport) Gjenkjenne kliniske tegn på fremmedlegeme i luftveier. Utføre magetrykk og ryggslag B-pustefunksjon Beskrive de viktigste årsaker til sviktende pustefunksjon Ventilere munn til munn og med pocketmaske Assistere sykepleier ved ventilasjon med maske/bag eller bruk av larynxtube Utføre oksygenbehandling Assistere sykepleier ved CPAP- behandling Assistere sykepleier ved avlastning av pneumothorax Luftveier og pustefunksjon Basal og normal anatomi av luftveier Håndgrep Vurdering og behandling under krevende betingelser Håndtering av A ved: - Risiko for aspirasjon - Ulike lokasjoner/plassforhold - Kulde, vind, støy - Sideleie A+ B problematikk Bruk av svelgtube Bruk av nakkekrage v/a-problem Transport av pasient v/a-problem Bruk av sug i øvre luftveier Fremmedlegeme hos våkne personer som puster litt (hoste) Våken og ikke puster (ryggslag/magetrykk) Bevisstløs (HLR) Årsaker til sviktende pustefunksjon: - Pneumothorax (virkningsmekanisme og avlastning) - Lokalirriterende gasser. CO-H 2 S og cyanidforgiftning Utstyr: pockertmaske, svelgtube, bag og maske, larynxtube (LTS) Registrere respirasjonsfrekvens Oksygenbehandling og CPAP - Utstyr og virkemåte Assistere sykepleier ved avlastning av pneumothorax: - finne frem utstyr og ivareta hygienekrav Trening på hverandre Kjenne på ulik normal anatomi Gi og opprettholde frie luftveier(løfte hake, kjevegrep), sikre nakken(manuell stabilisering) Undersøkelsesmetodikk for å vurdere luftveisfunksjon(sjekke for obstruksjon) Sideleie Håndtere pasient med oppkast, rense munn Sikre frie luftveier når pasient ligger vanskelig tilgjengelig, er bevisstløs, kaster opp Måle til og legge ned svelgtube Legge nakkekrage på pasient med A-problem Legge pasient i sideleie på båre og stroppe Overvåke luftveier hos pasient under transport Klargjøring av sug til bruk i øvre luftveier Ventilere pasient (dukke) via munn til munn og pocketmaske Finne frem og assistere sykepleier med: - Maske-/bagventilasjon - Innleggelse og ventilering av pasient med larynxtube (LTS) - Demontere/feilsøke maske /bag Finne frem og koble til maske med reservoar. Skifte O 2 flaske Håndtere oksygen på en sikker måte: - Kontrollere/justere flow - Sikre O2 flaske v/transport - Fare ved åpen flamme - Fare relatert til olje/fett Finne frem utstyr til CPAP. Koble og klargjøre Side 4 av 11

Modul 3 Hjerte lunge redning Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell Kunne assistere sykepleier ved AHLR- algoritme Assistere sykepleier med klargjøring av medikamenter inkl. dobbelkontroll Beskrive og rapportere bevissthetsnivå Kriterier for oppstart av HLR BHLR DHLR for sertifisert personell AHLR assistere sykepleier Trene BHLR: Trene på ventilering munn til munn/med pocketmaske. Trene på kompresjoner Bytte, minst mulig hands off Sideleie Trene DHLR: Kasuistikken hvor man i naturlig rekkefølge gjør hele prosedyren inkl: Sjekke indikasjon for HLR Feste defibrilleringspads Koble opp hjertestarter Konvertere Opprettholde gode kompresjoner Teori: Kort gjennomgang av oppstartskriterier HLR. Gjennomføre BHLR og DHL på dukke. Assistere sykepleier ved AHLR Assistere sykepleier ved innleggelse av venekanyle og intubasjon/ larynxtube. Dobbeltkontroll ved medisinerig. - Ventilasjonsutstyr/ O2 - Intubasjon/ larynxtube - Venekanyle - Medikamentenhet Retningslinjer i henhold til Norsk Resuscitasjonsråd Trene AHLR: A+B HLR Assistere sykepleier med klargjøring av medikamenter inkl. dobbelkontroll Assistere med klargjøring av medikamenter når sykepleier må håndtere pasient. Dobbelkontroll Bestemme pasientens bevissthetsnivå: - Våken (A awake) - Svarer på tiltale (V verbal) - Reagerer på smerte(p pain) - Reagerer ikke på smerte(u unconscious) Side 5 av 11

Modul 4 Sirkulasjonssvikt. Brudd og væskebehandling Leksjon / Innhold Læremetode Referanser Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt. Kunne beskrive normale verdier/funn. Gjennom observasjon fange opp faretruende verdier/funn og endringer, og formidle disse videre til sykepleier. Gjennomføre en helhetlig vurdering av A +B +C +D Kunne assistere sykepleier i behandling av sirkulasjonssvikt. Beskrive prinsipper for bruddbehandling og bruke immobiliseringsutstyr Assistere ved etablering av intravenøs behandling og væskebehandling Årsaker til sirkulasjonssvikt Symptomer på sirkulasjonssvikt Førsteinntrykk av en pasient med begynnende sirkulasjonssvikt Beskrive hudfarge og kvalitet: - blek, kald, klam, blålig (cyanotisk) Behandling av sirkulasjonssvikt: - Kunne legge trykkbandasje - Assistere ved reponering/anlegg av strekk- /vakuumspjelk - Assistere sykepleier ved bruk av SAM-sling - Indre blødninger (thorax, organer i abdomen, store rørknokler) - Stabilisering av brudd i femur/ bekken - Vurdere perifer sirkulasjon ved frakturer Formidle funn til sykepleier Væskebehandling: - Indikasjoner og betegnelser (Ringer Acetat) - Finne frem utstyr og assistere sykepleier ved innleggelse av perifer venekanyle og væskebehandling - Koble infusjonssett, fylle dråpekammer, fjerne luftbobler - Administrere væsker i kalde omgivelser Telle pust Telle puls i håndledd og på hals. Beskrive hudfarge og kvalitet Måle palpatorisk BT Føre pasient-/ observasjonsskjema og formidle funn/forandringer til sykepleier Finne fram utstyr til innleggelse av venekanyle. Finne fram, montere infusjonssett og klargjøre for infusjon, - før kontroll og tilkobling av sykepleier, Legge trykkbandasje ved skader i ekstremitetene Bruk av SAM-sling Anlegge vakuumspjelk Legge pasient i sideleie - Ventilasjonsutstyr/ O2 - Trykkbandasje, - Utstyr til innleggelse av venekanyle - Intravenøs væske Side 6 av 11

Modul 5 Traumer Leksjon / Innhold Læremetode Referanser Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABCvurdering og pasientundersøkelse. Assistere under ledelse av sykepleier Kunne beskrive prinsipper for prioritering blant flere skadde. Assistere under ledelse av sykepleier. Kunne legge pasient i traumesideleie ABCDE Introduksjon av begrepene, prinsippene og tanken bak prioriteringene Presisere ABCDE. Systematisk pasientundersøkelse, bevisst og bevisstløs pasient. Skademekanikk: - Energivurdering og konsekvenser av denne for undersøkelse og behandling - Viktighet av skademekanikk i rapport fra ARL-lag Traumesideleie Assistere sykepleier ved pålegging av Sam- Sling Medisinsk organisering på skadested: - Førstehjelpers rolle og oppgaver - Prinsipp for prioritering - triage - Medisinsk skadestedsledelse i akuttfase - Primærundersøkelse - Merking av prioriteringsgrad Fokus på systematisk og basal livreddende førstehjelp: ABC på traumatisert, våken og bevisstløs pasient Gjennomføre systematisk pasientundersøkelse på markør/hverandre Triage Legge på nakkekrage Legge markør/hverandre i traumesideleie Finne fram og hjelpe til med å plassere Sam- Sling - Ventilasjonsutstyr/ O2 - Trykkbandasje - Utstyr til innleggelse av venekanyle - Intravenøs væske - Nakkekrage Side 7 av 11

Modul 6 Hode-, rygg og nakkeskader. Kunne mistenke hode-/rygg- /skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade. Kunne overvåke pasient med fare for redusert bevissthet Finne frem og bruke båremateriell. Stabilisere/ og sikre pasient på båre. Gjennomgang av D og E i pasientundersøkelsen, spesielt med tanke på bevissthetsvurdering (GCS). Gjennomgang av ulike immobiliseringsutstyr som nakkekrage og ryggbrett (Backboard/scoop båre). Nakkekrage: indikasjoner og kontraindikasjoner Klargjøring for sikker transport av pasient Trene på markør/hverandre: - Pasientundersøkelse D og E - Nakkekrage - Spinalimmobilisering - Traumesideleie - Klargjøring for transport - Ventilasjonsutstyr/O2 - Nakkekrage - Utstyr til innleggelse av venekanyle Side 8 av 11

Modul 7 Hypotermi, brann -, etse - og elektriske skader. HLR ved drukning Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne forebygge hypotermi Kjenne til prinspippene for førstehjelpsbehandling av brann-, etse - og elektriske skader Beskrive kriterier for oppstart av HLR ved hypotermi og drukning Vurderinger på skadested, spesielt egensikkerhet Aktiv/passiv oppvarming 9 % regelen Nedkjøling og bruk av brannbandasjer Forebygge hypotermi Øyeskylling Skylling og nøytraliseringsvæske for syre/base HLR ved hypotermi/drukning Indikasjoner for oppstart HLR Måle temperatur God BHLR Vurdere defibrillering, ref TR0818 pkt. 5.11 HLR under transport Teori/plenumsdiskusjon: Lokalisering av aktuelle steder for aktiv/passiv oppvarming på installasjonen. Lokalisering av aktuelle steder for nedkjøling på installasjonen (nøddusj etc.). Trene på markør/hverandre: - Pakke inn pasient i ulltepper/ bobleplast. - Bruk av øyeskylleflaske Finne fram nøytraliseringsvæske for syre/base Finne fram utstyr til kontinuerlig øyeskyll (f.eks. øyeskylle linse). - Ventilasjonsutstyr/ O2 - Brannbandasjer - Utstyr til innleggelse av venekanyle Side 9 av 11

Modul 8 Akutte medisinske tilstander (Fokus: ABC) Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier i behandling av akutte sykdommer. Assistere sykepleier med klargjøring av medikamenter og utstyr inkl. dobbelkontroll Gjennomgang av akutte medisinske tilstander med fokus på: Utløsende årsaker Symptomer Virkningsmekanisme Behandling Følgende tilstander gjennomgås: Brystsmerter Allergiske reaksjoner Astma og KOLS Den bevisstløse ikke traumatiserte pasienten Fremmedlegemer I luftveier Kramper Teori: Kort gjennomgang av akutte medisinske tilstander. Finne fram aktuelt utstyr og assistere sykepleier i henhold til gjeldende protokoll. Dobbeltkontroll ved medisinering. Koble pasient til overvåkingsenhet Demonstrasjon i bruk av telemedisinsk utstyr/oversendelse av EKG - Ventilasjonsutstyr/ O2 - Utstyr til innleggelse av Venekanyle - Intravenøs væske - Medikamentenhet Side 10 av 11

Modul 9 Stressreaksjoner Gjennomføre første vurdering: - Situasjonsforståelse - Ivareta egen sikkerhet Kjenne til og være forberedt på vanlige reaksjoner på stress/krise hos seg selv og andre Naturlige stressreaksjoner - egne - hos kolleger - hos pasient Foreberedelse, prebrief før ankomst skadested. Holde hodet kaldt og tenke gjennom hva man kan forvente av inntrykk og oppgaver: - Fordele arbeidsoppgaver - Fokus på arbeidsoppgaver Plenum/gruppediskusjon: Dele egne erfaringer ved samtale/diskusjon Film, reportasje og lignende Katastrofepsykologi, spesielt kap. 1, 7 og 8 (Atle Dyregrov) Erfaringer fra større hendelser (eks. Åsta ulykken, Alexander Kielland) Mestringsstrategier Førsteinntrykk på skadested - Syn. lukt, lyder - Vurderinger før undersøkelse og behandling starter - Ivareta egen og andres sikkerhet under akuttmedisinsk situasjon Grunnleggende kunnskap om ivaretakelse av pasienter i en emosjonell akuttsituasjon Kollegastøtte Bedriftsinternt støtteapparat Side 11 av 11