Fjernvarme. i passivhus

Like dokumenter
Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Skåredalen Boligområde

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

M U L T I C O N S U L T

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

INTENSJON KRAV TILTAK

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

Drammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Hyggelig å være her!

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Lørenskog Vinterpark

Nye energikrav til bygninger. 8. mars 2007, Storefjell Resort Hotell, Gol. Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS. Omsetning 2006 ca.

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Fjernvarmedagene 2012

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Informasjon om varme til bolig & næring

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

SaNIFLex SINGLe, isolert kveilrør Pex-a PN10 (Varmt og kaldt tappevann 70 o C)

TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Faktahefte. Make the most of your energy!

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

ECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Akershus Energi utvikling av Akershus EnergiPark. Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling Akershus Energi

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Bærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Helelektisk eller vannbåren varme?

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Energikilder og energibærere i Bergen

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Endringer i regulering av. fjernvarme

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Energiløsninger i Norwegian Wood prosjektene. SINTEF Building and Infrastructure 1

Drift novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Saksfremlegg. Bakgrunn:

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi. Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Hyggelig å være her!

Energisystemet i Os Kommune

BESTILLING AV TILKNYTNING OG LEVERING AV FJERNVARME

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Lokal energiutredning Iveland kommune 21/1-14

Nye forretningsmuligheter. ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg. Climate zones in Norway

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Arthur Buchardt Invest AS. Solid, attraktiv og nyskapende

Saksframlegg. Trondheim kommune

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

Ultra-lavtemperert nærvame

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

Forretningsområde Energi

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Velkommen til en presentasjon av Hjellnes Consult as v/ Arild Kristiseter

00 Første utgave av rapport ATL HSK Revisjon Revisjon gjelder Dato Utarbeidet av Kontrollert av

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Bruksanvisning til ditt nye baderom

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Transkript:

Fjernvarme i passivhus

En regional aktør på Agder Agder Energi Varme Leverer rundt 135 GWh i 2013, vekst ~10 GWh/år Konsesjon for Arendal, Grimstad og Kristiansand Arendal metangass fra avfall pluss bio Grimstad bio i området Campus Mindre bioanlegg i Risør og IKEA i Sørlandsparken 16 ansatte 24/7 vakt, drift og beredskap

Kristiansand Vi gjenbruker energi som ellers går til spille 98% av leveransene i sentrumsnettet i KrS (ca 93 GWh)kom fra spillvarme (såkalt TPL TredjePartsLeveranse) Xstrata (nikkelverket) Returkraft (avfallsforbrenning) CHP-anlegg Dette er fjernvarmens styrke, å kunne utveksle varme som ellers ville gått til spille for oppvarming av bygg og varmt tappevann Og vi har etablert en miljøvennlig kjøling basert på kaldt saltvann fra 150m dyp som kilde til kjøling av bygg i KrS sentrum

Returkraft Avfallsvarme Kristiansand Bio IKEA Xstrata spillvarme Sørlandsparken Lokal biosentral q1-13 Kaldt vann fra 150m dyp Kjøling sentral Tangen Varmer med spillvarme fra avfall og industri og kjøler med havet Utnytter varme som ellers ville gått til spille

Energibehov til oppvarming reduseres kontinuerlig

Passivhus varmt tappevann blir førende Bygningsmasse fortettes Eksisterende bygg blir høyere Ledige arealer bebygges Flere leiligheter i sentrum kwh/m2 Passivbygg 30 kwh/m2 varmtvann 15 kwh/m2 oppvarming nye m2 i sentrum 1990 2000 2010 2020

Målsetting mot passivhus er å finne enkle og bærekraftige vannbårne løsninger i byggene. Varmtvann brukes til oppvarming av tappevann og litt oppvarming Dette muliggjør utnyttelse av energi fra Ø Fjernvarme Ø Bio Ø Varmepumper Ø Solvarme.. og understøtter krav til energifleksibilitet i TEK

Vår kontrakt med Enova har vært å etablere infrastruktur Ny tenking og nye forretningsmodeller tvinger seg frem Nå ønsker vi å ta et ansvar for å forenkle løsning på sekundærsiden

Vi samarbeider med større utbyggere i KrS om løsning på ca 600 boenheter Arbeider oss via lavenergibygg mot passivbygg Vi trenger å kjøre i gang piloter med utbygger og rørlegger for å lære, som dette: Leilighetsbygg 19 leiligheter som fullblods vannbårent bygg: Forenklet distribusjon, kun en t/r, godt isolert Måling/avregning/utveksling i hver boenhet Vannbåren varme i gulv for komfort Vaskemaskin/oppvaskmaskin på varmt vann (redusert vasketid) Ventilasjonsbatteri på varmt vann Erfaringer i evalueringsfasen: Utbygger og rørlegger er glad for at vi endelig melder oss på Utbygger ønsker å bruke løsning aktivt i markedsføring Men forenkling ble fordyrende på rørsiden Lav kompetanse på isolasjonskrav på rørleggersiden Rørleggerbransjen har ikke/(kjenner ikke) de gode løsningene pr i dag Bruker FV rør for deler av sekundærsiden (preisolert) Vi opplever at vi tenker rett, men hele sekundærsiden på varmedistribusjon er et område som ikke er tilstrekkelig industrialisert

Varmtvann og varme til lavenergibygg. Den enkelte leilighet/boenhet Fordelerskap og isolering utføres etter våre krav og anvisninger. Energi -måler Tappevannsveksler VV. Dusj, servant etc KV. Dusj, servant etc VV. ( Vask, oppvask,) Usikker på om varmenorm er god nok Vi må sette strenge krav til utførelse og isolasjon av rørstruktur i bygget Kontrakt mellom AEV og leverandør av isolasjon og fordelerskap. Varme til golv, og radiator. Kontraktene transporteres til utbygger og VVS installatør 65-70 Enkel veksler i kjeller,eller i område/bydel Kaldtvann Kaldtvann AEV eier og drifter AEV har eierskap til funksjonen, og stiller krav til bygging og drift. 85-120 Byggherre eier og drifter

Alt i ett skap

Hvordan går vi så videre fra lavenergi til passivhus? Vi må kjøre pilotprosjekter for læring Både oss, rørbransjen og utbyggere trenger erfaring Individuelt tilpasse løsninger til aktuelt bygg/område Vi trenger støtte fra Enova for å få disse løsninger introdusert! Vi må industrialisere nye løsninger, og få disse kjent Mye finnes tilgjengelig, men er ikke kjent. Etablere gode analyser for å visualisere lønnsomhet i alternative løsninger Være villige til å endre på tidligere oppfatninger FV tar ansvaret helt inn til boenhet? Flytte grensesnitt fra kjeller til bruker.. Må slutte å tenke oppvarming som styrende for løsning i passivhus Varmt tappevann blir bærende, pluss varmesløyfe (komfort) i badegulv FV er utmerket til å forsyne varmt tappevann Lay-out bygg/område med helt fra start (minimalisere rørlengder/tap) Målsetting er å finne enkleste, billigste og beste løsning for utbygger og beboer hvor komfort for beboerne er sentralt EU krav til individuell avregning av FV kan bli en realitet i Norge Like godt å starte læreprosessen med en gang..

Takk for meg!