1 INNLEIING Strategi for ÅRIM blei vedteke i april Strategien ligg til grunn for budsjettog økonomiplan

1

2

1 INNLEIING Strategi for ÅRIM 2017 2025 blei vedteke i april 2017. Strategien ligg til grunn for budsjettog økonomiplan 2018-2021. 2018 vil vere det året der hovuddelen av innbyggjarane i Ålesundregionen får innført henteordning for matavfall og for glas- og metallemballasje. Dette vil krevje omfattande koordinering. ÅRIM vil difor ikkje ha rom for å gjere så mange andre endringar i tenestetilbodet. Dei endringane som likevel vil bli gjennomført, er knytt til å handtere helse-, miljø- og tryggleiksutfordringar på gjenvinningsstasjonane. Parallelt med dette har ÅRIM i 2018 ei målsetting om å få gjennomført konkurranse om og tildelt kontrakt om renovasjonstenesta i ÅRIM for perioden frå hausten 2019 til 2027. Også arbeidet med Kommunereformen må prioriterast av administrasjonen og styrande organ i 2018. ÅRIM er eit interkommunalt selskap, og endringar av eigarsamansettinga må behandlast formelt i alle eigarorgana til selskapet, i tillegg til i alle kommunestyra. Det har vore ei målsetting for representantskapet at gjennomføringa av strategi for ÅRIM skal skje på ein kostnadseffektiv måte. ÅRIM legg i 2018 opp til å delta i Renovasjonsbenchmarkinga til AvfallNorge. Dette vil bidra til å samanlikne ÅRIM sin kostnadseffektivitet med utviklinga i andre selskap. 3

4

2 MÅL FOR ÅRIM OG STATUS ETTER FØRSTE HALVÅR 2017 VISJON FOR ÅRIM: La oss gjenvinne meir! Selskapet arbeider i tråd med selskapsavtalen og forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen. I arbeidet med å finne det rette ambisjonsnivået for ÅRIM er det tre viktige omsyn selskapet må vekte mot kvarandre: Hovudmål for perioden 2017-2025: 1. Avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen skal gjenvinnast i tråd med EU sine krav for 2020, 2025 og 2030. 2. Talet på hushald som samarbeider om kjeldesorteringsløysingar skal auke. 3. ÅRIM skal vere eigarkommunane sin føretrekte leverandør for alle oppgåver innan avfall og slam. 4. ÅRIM skal ha ein kostnadseffektivitet i renovasjonstenesta på minst 85 % 5. ÅRIM skal ha ein kundetilfredsheit på minst 80 % Det blir rapportert etter følgjande indikatorar for måloppnåing: Hovudmål Måleindikator 1 Årleg rapportering til Statistisk Sentralbyrå (Kostra) 2 Registrerte hushald i ÅRIM delt på talet på oppsamlingseiningar for restavfall 3 Oppgåver som er overførte til ÅRIM frå eigarkommunane 4 Indikator for kostnadseffektivitet i Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 5 Indikator for kundetilfredsheit i Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 5

Materialgjenvinning i prosent MÅLOPPNÅING MÅL 1: Avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen skal gjenvinnast i tråd med EU sine krav for 2020, 2025 og 2030. Det er ei internasjonal målsetting å få fleire ressursar ut av avfallet. I 2016 mottok ÅRIM til saman nesten 45 000 tonn avfall, eller om lag 392 kg per innbyggjar. Statistisk Sentralbyrå samlar data om gjenvinning av hushaldsavfall frå alle norske kommunar. Utviklinga dei siste åra ser slik ut: 60 50 40 30 20 10 0 2014 2015 2016 MÅL 2020 Noreg 37 38 38 50 Møre og Romsdal 31 33 32 50 ÅRIM 21 27 28 50 Noreg Møre og Romsdal ÅRIM Sidan andre delar av landet har kome raskare i gong med å samle inn matavfall, har ÅRIM ein større jobb å gjere for å nå målet Noreg har forplikta seg til å klare. MÅL 2: Talet på hushald som samarbeider om kjeldesorteringsløysingar skal auke. Når fleire hushald samarbeider, får vi både ein økonomisk og ein miljømessig vinst. Det blir færre stopp på renovasjonsruta og færre oppsamlingseiningar å tømme, noko som gir lågare forureining og høgare effektivitet. Ved utgangen av 2016 var det 44 020 privathushald i ÅRIM. Desse delte på 32 549 oppsamlingseiningar for restavfall, det var altså 0,739 oppsamlingseining per hushald. Tilsvarande tal for 2015 var 43 402 privathushald og 32 198 oppsamlingseiningar, tilsvarande 0,742 oppsamlingseiningar per hushald. Det er altså litt færre dunkar per hushald, noko som vil seie ei lita auke i talet på hushald som samarbeider. 6

ÅRIM har også ein eigen abonnenttype som heiter «Samarbeidsabonnement». Denne abonnenttypen fangar ikkje opp alle privathushald som deler dunkar, som t.d. burettslag. ÅRIM måler både det totale talet på samarbeidsabonnenter og andelen av samarbeidsabonnentar i forhold til kor mange abonnentar ÅRIM har totalt. Utviklinga når det gjeld samarbeidsabonnement har vore: 2 600 2 550 2 500 2 450 2 400 2 350 2 300 2 250 2 200 2 150 2 100 Q1-2016 Q2-2016 Q3-2016 Q4-2016 Q1-2017 Q2-2017 7,6 % 7,4 % 7,2 % 7,0 % 6,8 % 6,6 % 6,4 % 6,2 % Antall i samarbeid Andel i samarbeid MÅL 3: ÅRIM skal vere eigarkommunane sin føretrekte leverandør for alle oppgåver innan avfall og slam. ÅRIM ser det som ønskjeleg å handtere alle oppgåvene eigarkommunane har knytt til avfallshandtering og slamtømming. Selskapsavtalen og renovasjonsforskriftene regulerer ei rekkje av tilhøva mellom ÅRIM og eigarkommunane. Det er likevel nokre oppgåver der ÅRIM leverer ulike tenester til eigarkommunane. Status per kommune per 1. august 2017 er vist i følgjande tabell: Kommune Har overført oppgåvene med fakturering til ÅRIM Har overført alt ansvar for næringsavfall til ÅRIM Har overført avtalane om energigjenvinning til ÅRIM 7 Har overført all innsamling av kommunalt næringsavfall til ÅRIM ÅRIM følgjer opp avvik på slamanlegg ÅRIM bistår med opprydding av marin forsøpling Ålesund Nei Nei Nei Nei, tatt ut i Nei Nei 2016 Ørskog Nei Nei Nei Ja Ja Ja Norddal Nei Ja Nei Ja Ja Ja Stranda Nei Nei Ja, med verknad frå 2019 Ja Ja Ja

Kommune Har overført oppgåvene med fakturering til ÅRIM Har overført alt ansvar for næringsavfall til ÅRIM Har overført avtalane om energigjenvinning til ÅRIM Har overført all innsamling av kommunalt næringsavfall til ÅRIM ÅRIM følgjer opp avvik på slamanlegg ÅRIM bistår med opprydding av marin forsøpling Stordal Nei Ja Ja, med verknad Ja Ja Ja frå 2022 Sykkylven Nei Nei Ja Ja Ja Ja Skodje Ja Ja Ja, med verknad Ja Ja Ja frå 2021 Sula Nei Ja Ja Ja Ja Ja Giske Nei Ja Ja Ja Ja Ja Haram Nei Ja Ja, med verknad Ja Ja Ja frå 2021 Vestnes Nei Ja Ja Ja Ja Ja Sandøy Ja Ja Ja Ja Ja Ja MÅL 4: ÅRIM skal ha ein kostnadseffektivitet i renovasjonstenesta på minst 85 % ÅRIM deltek i renovasjonsbenchmarkinga til AvfallNorge. Her blir ulike renovasjonsselskap samanlikna. Det mest effektive selskapet får 100 %, dei andre blir rangerte ut frå dette. Siste måling blei gjort i 2016, basert på rekneskapstala for 2015. ÅRIM hadde då ein kostnadseffektivitet på om lag 95 %. Neste måling blir gjennomført i 2018, med basis i rekneskapstala for 2017. I og med at dei fleste selskapa ÅRIM blir samanlikna med har innført meir omfattande kjeldesorteringsløysingar allereie, må ÅRIM rekne med at selskapet relativt sett vil få ein nedgang i kostnadseffektiviteten. MÅL 5: ÅRIM skal ha ein kundetilfredsheit på minst 80 % Våren 2016 gjennomførte ÅRIM ei ny kundetilfredsheitsmåling med telefonintervju av 200 husstander. Her oppnådde ÅRIM ei ureflektert kundetilfredsheit på 84 %, noko som er høgare enn målet og ei auke i høve tidlegare år. Score over 80 % er rekna som svært godt. ÅRIM forventar at innføring av ny sorteringsordning kan påvirke resultatet begge vegar, positivt om gjennomføringa er god (vi veit at kundane reagerer positivt når dei får høve til å sortere meir), negativt om innføringa skaper mykje støy i media, eller om ÅRIM ikkje gjennomfører til kundane sine forventingar. 8

3 HOVUDSATSINGAR, 2018 2021 Hovudsatsingane til ÅRIM er basert på Strategi for ÅRIM 2017 2025, vedteke av representantskapet 25. april 2017. 3.1 Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk ny kjeldesorteringsløysing Ei viktig målsetting med strategien til ÅRIM er å redusere mengde avfall som går til energigjenvinning og deponi til 50 % i 2020. For å få til dette, er det nødvendig å gjennomføre fleire tiltak. 3.1.1 Innføring av ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM Det viktigaste tiltaket for å auke mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk, samt mengdene utsortert miljøfarleg avfall, er å innføre ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM: Med den nye kjeldesorteringsløysinga får kvar abonnent utdelt to nye dunkar; ein for matavfall og ein for glas- og metallemballasje. Ordninga blir starta opp i Giske frå november 2017. I 2018 er målet at alle dei andre kommunane, med unntak av Ålesund, skal innføre tilbodet. Innføringa av det nye tilbodet i Ålesund skal i størst mogleg grad vere ferdig til påske 2019. Parallelt med og i etterkant av denne utrullinga vil det vere nødvendig å gjere tilpasningar i hytte- og returpunktstrukturen i ÅRIM. Næringskundane til ÅRIM vil også bli omfatta av den nye ordninga, ÅRIM vil som ein del av dette prioritere å gi råd om innføring av utvida kjeldesortering i kommunale verksemder, som barnehagar, skular og helseinstitusjonar. 9

3.1.2 Forbetring av sorteringstilbodet på gjenvinningsstasjonane Sidan overtakinga i 2015 har ÅRIM kontinuerleg forbetra sorteringstilbodet på dei ni bemanna gjenvinningsstasjonane i ÅRIM. Dette arbeidet vil halde fram. Det er fem avfallstyper på gjenvinningsstasjonane ÅRIM vil arbeide særskilt for å auke utsortering og gjenvinning av. Dette gjeld produkt til gjenbruk, farleg avfall, EE-avfall, plast og gips. Etter at ÅRIM tok over ansvaret for miljøstasjonane i 2015 har har selskapet gjort ein innsats for å leggje betre til rette for ei betre sortering av avfallet. Dei fleste stasjonane har fått utvida sorteringsordningane, slik at meir kan gå til gjenvinning. Det har også vore arbeidd med tilpassing av opningstider, slik at desse harmonerer meir med behovet kundane har. Selskapet arbeider vidare med å få etablert oppgraderte gjenvinningsstasjonar i nærleiken av Brattvåg og på Vigra. Dette er to av dei største gjenvinningsstasjonane i ÅRIM, og begge har som representantskapet tidlegare er orientert om behov for oppgraderingar. 3.1.3 Regionalt behandlingsanlegg for matavfall Det er etablert ei styringsgruppe for å arbeide vidare med planane om etablering av eit anlegg for behandling av matavfall på Melsgjerdet i Ørsta. ÅRIM deltar i styringsgruppa. Styret vil halde representantskapet orientert om arbeidet. 3.1.8 Regionalt ettersorteringsanlegg for restavfall Det blir arbeidd med ein forstudie for etablering av felles ettersorteringsarbeid for restavfall i Møre og Romsdal. Det er som del av dette etablert tett dialog med Sesam; det tilsvarande initiativet i Trøndelag. Styret vil halde representantskapet orientert om arbeidet. 3.2 Meir effektiv innsamling og betre lokalmiljø 3.2.1 Planlegging av avfallsløysingar Saman med eigarkommunane utformar ÅRIM eit felles forslag til renovasjonsteknisk norm som kan nyttast som planleggings- og prosjekteringsgrunnlag i framtidige plan- og byggjesaker. Dette vil sikre at både utbyggjarar og kommunane i større grad kan ta omsyn til avfallsløysingar i planlegginga av nye bustader. Det er eit mål å ferdigstille eit utkast til norm i 2018. 3.2.2 Tilskotsordning for avfallsbrønnar I samsvar med budsjettet for 2017 har ÅRIM etablert ei tilskotsordning for eksisterande sameige og burettslag som ønskjer å etablere avfallsbrønnar. I 2018 er den totale tilskotsramma 600 000 kr. 10

3.2.3 Renovasjonsløysingar i dei mest tettbygde områda I dei aller mest tettbygde områda i Ålesundregionen, er det store utfordringar knytt til avfallsinnsamling. Det er smale gater, mange bustader og folketalet aukar. Innsamling av avfall skaper her problem for ulike grupper av gåande og farlege trafikksituasjonar. Innføring av ytterlegare kjeldesortering vil ikkje redusere ulempene. For å redusere problema er det nødvendig å sjå fleire område og eigedommar i samanheng. Dette krev overordna planlegging. ÅRIM har i samarbeid med Ålesund kommune starta vurdering av prosjektering og utbygging av meir framtidsretta avfallsinfrastruktur i eksisterande bustadområde på Aspøya og vestre del av Nørvøya. Styret vil, når vurderingane er gjort, kome attende til representantskapet med tilrådingar om vidare tiltak og område som bør vurderast. 3.2.4 Tilbod og krav om samarbeidsløysingar Det er eit mål for ÅRIM at flest mogleg abonnentar skal samarbeide om felles oppsamlingseiningar for avfall. Slikt samarbeid har mange positive effektar: Ved fellesløysingar blir det oftare grunnlag for å etablere samlepunkt som kan gi betre arbeidsmiljø for renovatøren og betre trafikktryggleik når renovasjonsbilen slepp å køyre «til døra» i trange bustadgater. Færre start og stopp gir også redusert drivstoffbruk og dermed lågare forureining. ÅRIM sparer på kort sikt utgifter til oppsamlingseiningar og tømmingar. På lengre sikt blir det mogleg å gjennomføre renovasjon i Ålesundregionen på ein meir effektiv måte, noko som gir grunnlag for ytterlegare innsparingar. Mange som bur i Ålesundregionen er kritiske til at det blir mange synlege oppsamlingseiningar for avfall dersom kvart hushald skal ha fire dunkar. Gjennom å samarbeide om oppsamlingseiningar blir desse færre og mindre synlege. I dei felles renovasjonsforskriftene for kommunane i Ålesundregionen heiter det i 23 c): «ÅRIM kan krevje at fleire abonnentar nyttar felles oppsamlingseiningar der dette er hensiktsmessig for å oppfylle formålet i 1.» Formålet i 1 er definert slik: «Forskrifta har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarleg oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av avfall samt tømming av slamavskiljarar og tette tankar mv. i kommunane. Forskrifta har vidare som siktemål ei likebehandling av abonnentane i dei kommunane som er medlemer i Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS (ÅRIM)». Hittil har ikkje ÅRIM nytta denne heimelen til å krevje samarbeid mellom abonnentar, men nokre av eigarkommunane, særleg Sandøy og Norddal hadde før ÅRIM tok over ansvaret for tenestene, tilpassa renovasjonstilbodet etter desse prinsippa. Difor er det t.d. ikkje høve for hushaldsabonnentar på Ona å få eigen oppsamlingseining, desse må nytte etablere samlepunkt. 11

I staden for å påleggje abonnentar felles oppsamlingseiningar, har ÅRIM nytta gebyrdifferensiering (rabatt) og informasjon for å stimulere til slikt samarbeid. I samband med at alle abonnentane i ÅRIM skal få utlevert to ekstra dunkar, vil selskapet forsterke informasjonsinnsatsen for å få motivere fleire til å samarbeide. ÅRIM vurderer det likevel som sannsynleg at det, etter at det er forsøkt å etablere frivillege ordningar, vil bli aktuelt å krevje auka samarbeid i enkelte høve. Slik selskapet vurderer det, er dette særleg aktuelt der det å etablere eller vidareføre innsamling av avfall frå einskilde hushald vil medføre store ekstrakostnader som følgje av mykje ekstra køyring og tidsbruk, samt der det er etablert infrastruktur for oppsamling av avfall (avfallsbrønnar eller avfallssug), og der det er ledig kapasitet som kan og bør utnyttast i denne. 3.2.5 Innsamling av hushaldsavfall i Ålesundregionen frå september 2019 Gjeldande renovasjonskontrakt mellom ÅRIM og RenoNorden AS går ut i august 2019. Representantskapet i ÅRIM vil som eiga sak behandle rammene for framtidig renovasjonskontrakt for Ålesundregionen. 3.3 Mindre avfall meir til gjenbruk 3.3.1 Støtte tiltak og aktivitetar som gir mindre avfall Gjennom å organisere byttedagar for klede eller sportsutstyr, og gjennom å arrangere loppemarknader, gjer lag og organisasjonar at produkt får lengre liv og kan nyttast av andre som har bruk for produktet. Utfordringa med slike aktivitetar er at arrangørane ofte får store kostnader til å handtere dei produkta som ikkje blir omsett. ÅRIM tilbyr i dag arrangørar å inngå ein avtale med selskapet om vederlagsfritt mottak av produkt frå slike arrangement. Det blir også gitt støtte til bruk av tøybleier og redusert renovasjonsavgift ved heimekompostering. ÅRIM vil vurdere ordningar for å støtte opp om enkeltpersonar, lag og organisasjonar som ønskjer å gjennomføre avfallsreduserande tiltak. På miljøstasjonane i Årim kan ein også levere ting til ombruk. 3.3.2 Forebygging av forsøpling og opprydding av marin forsøpling Stadig fleire aktørar deltar i arbeidet med å rydde avfall i nærmiljø og på strender i Ålesundregionen. Renovasjonsselskapa ÅRIM, SSR og VØR har felles informasjonstiltak for å mobilisere til strandrydding og drive haldningsskapande arbeid. ÅRIM har også gått saman med Sunnmøre Friluftsråd og fått tildelt midlar frå Miljødirektoratet til innsamling av marint avfall. ÅRIM har organisert ei ordning der avfall som blir rydda kan hentast på renovasjonsruta eller leverast til gjenvinningsstasjonane. Tiltaket er finansiert av refusjonsordninga til Hold Norge Rent, og det vil bli vidareført og vidareutvikla i 2018. Kommunane har gjennom forurensningsloven ei plikt til å sette opp, tømme og rydde rundt avfallsbehaldarar på utfartsstader og andre godt besøkte offentlege stader. I mange område 12

i regionen tømmer ÅRIM på oppdrag frå kommunane eller andre aktørar avfallsbehaldarar på rasteplassar, busstopp, badeplassar og langs vegar. Tilbodet vil, i den grad eigarkommunane ønskjer det, bli vidareutvikla i økonomiplanperioden. 3.4 Betre kommunikasjon 3.4.1 Informasjon om ny avfallsordning Å innføre ny kjeldesorteringsløysing i heile Ålesundregionen er den største kommunikasjonsoppgåva selskapet har hatt; 103 000 menneske skal endre vanar og organisere avfallsløysinga si på ein ny måte. Det å få innbyggjarane til å sortere meir av avfallet sitt krev både motivasjon, kunnskap og tilrettelegging. Gode løysingar må kommuniserast godt og gjerast lett tilgjengelege. Behovet for informasjon kjem til å vere større enn interessa for å tileigne seg informasjon. ÅRIM må difor drive eit aktivt informasjonsarbeid i fleire kanalar over tid. Undersøkingar viser at målgruppene har ulik motivasjon og behov for forskjellig informasjon avhengig av målgruppe, ÅRIM må difor vere tilstade i fleire medier, med ulike bodskap og virkemiddel. 3.4.2 Haldningsskapande arbeid Haldningsskapande arbeid retta mot barn og unge I læreplanane for skular og barnehagar er det lagt inn mål om at elevane skal ha kjennskap avfall og gjenvinning. ÅRIM legg i økonomiplanperioden opp til å utvikle eit opplegg som skular og barnehagar i regionen kan bruke og dra nytte av opplegget inkluderer blant anna tilbod om å besøke ein tilrettelagd gjenvinningsstasjon, og formidling av kunnskap om avfall og avfallsbehandling på ein engasjerande måte tilpassa ulike aldersgrupper. I det haldningsskapande arbeidet vil blant anna matsvinn og avfallsreduksjon vere viktige tema. Det er også utarbeidd nasjonale læremiddel for ulike aldersgrupper, som ÅRIM kan bruke som del av eit slikt tilbod. Når det gjeld elevar i vidaregåande skule har ÅRIM i fleire tilfelle vore mentorbedrift for grunderbedrifter. Dette arbeidet vil bli vidareført i økonomiplanperioden. Redusere matsvinn ÅRIM samla inn om lag 20 000 tonn restavfall frå hushald i 2016. Avfallsanalysar viser at om lag halvparten av dette er matavfall. Kanskje så mykje som halvparten av dette igjen er spisbart matavfall. Det vil seie at det er mat som på kunne vore spist i staden for at det blei kasta. Svinn av spisbar mat representerer både eit økonomisk tap og store negative miljøkonsekvensar. Avfallsstrategien til Regjeringa har difor eit særskilt fokus på matsvinn. Nasjonale tal viser at ein familie på fire kastar i gjennomsnitt mat til ein verdi av 10 000 kroner per år (dette tilsvarar tre årlege renovasjonsgebyr). 13

Å redusere matsvinn er eit av dei største globale miljø- og klimatiltaka som kan gjennomførast. ÅRIM sine verkemiddel når det gjeld matsvinn er først og fremst knytt til informasjon. Selskapet bør i stor grad kommunisere direkte med innbyggjarane og fokusere på miljøeffektar og reduserte kostnader gjennom å auke kunnskap og motivere. Samarbeid og samhandling med daglegvarebransjen og andre verksemder lokalt er aktuelt. ÅRIM vil vurdere fleire typar kampanjar og tiltak som oppfordrar til å redusere matsvinn. Skular, barnehagar og ulike aktørar innan mat er også arena for aktivitetar. ÅRIM ser det som viktig å bidra til at å forebyggje matsvinn blir tema i opplæringa innan mat og helse i skulane i regionen. Tilsette i institusjonar er ei anna viktig målgruppe. Avfallsreduksjon Det er eit mål at veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Ein måte å oppnå dette på, er å redusere forbruk som i neste omgang blir til avfall. ÅRIM ønskjer å vere ein tydeleg pådrivar som oppfordrar til å kjøpe mindre, kjøpe smartare, og som viser idear til korleis tinga som blir kjøpt skal skape minst mulig miljøbelastning. 3.4.3 Kundekontakt ÅRIM har kundekontakt via telefon, e-post, webside, sosiale medier, brev og direktekontakt i eigne lokaler. Kundeundersøkingar viser at kundane framleis foretrekk å ha ein del trykt informasjon, det er difor hensiktsmessig å ha ein brei mediemiks. Det er behov for informere gjennom ulike kontaktflater. Resultet av kundeundersøking: Korleis vil du motta informasjon om avfallsordninga? ÅRIM arbeider for å flytte meir og meir av informasjonen over til digitale kanalar, både på grunn av miljø, effektivitet og informasjonsdeling. Dette vil blant anna avlaste delar av kundekontakten ÅRIM har på telefon og e-post. ÅRIM kan vidareutvikle informasjonen selskapet har i dag, gjennom å hente og kople saman informasjon frå dei ulike systema vi har, og gjere dei tilgjengeleg via kunden sin mobil og PC. 14

3.4.4 Regionalt samarbeid om kommunikasjon Det er etablert eit samarbeid mellom dei kommunalt eigde renovasjonsselskapa på Sunnmøre, med sikte på å gjennomføre felles kommunikasjonsaktivitetar. I 2016 har samarbeidet fokusert på avfallsreduksjon, særleg knytt til å synleggjere korleis innbyggjarane kan kaste mindre mat. I 2017 samarbeider selskapa også om haldningsskapande arbeid om marin forsøpling. Selskapa vil i økonomiplanperioden samarbeide om oppgåver og prosjekt der selskapa har felles kommunikasjonsbehov, og selskapa har nytteverdi av å gå saman. Matavfall, avfallsreduksjon, marin forsøpling og kjeldesortering generelt, er aktuelle område. 3.5 Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som organisasjon ÅRIM har sidan 2011 samordna og vidareutvikla avfalls- og slamtilbodet til innbyggjarane i Ålesundregionen. Parallelt med dette har selskapet arbeidd for å effektivisere eiga verksemd. 3.5.1 Eigarstyring Det er i 2017 gjennomført ein eigen eigarskapskontroll og forvaltningsrevisjon med ÅRIM. Representantskapet vil i eiga sak behandle oppfølginga av denne. 3.5.2 Kommunereformen Stortinget vedtok i juni 2017 etablering av nye Ålesund kommune, samt samanslåing av Norddal og Stordal kommunar. Representantskapet i ÅRIM vil som eiga sak behandle konsekvensane av desse endringane. 3.5.3 Samle avfallsoppgåvene ÅRIM har arbeidd for å samordne tenestetilbodet til innbyggjarane i Ålesundregionen. Eit harmonisert tilbod om mest mogleg like tenester til innbyggjarane er ein føresetnad for at det skal vere mogleg å hente ut stordriftsfordelar og effektiviseringsvinst av samarbeidet. Som det går fram av oversikta over måloppnåing, er det framleis eit potensial for tettare avfallsamarbeid. Slik ÅRIM ser det, vil det å samle flest mogleg avfallsrelaterte oppgåver i ein organisasjon vere ei løysing som er effektiv, robust og som kan gi grunnlag for å utvikle spisskompetanse på fleire felt. Dette vil også sikre samla kontroll med ein større del av verdikjeden for avfall og slam, noko som gir betre høve til heilskaplege løysingar over tid. Det vil vere opp til kvar enkelt eigarkommune å ta avgjerd til å overføre ytterlegare ansvar og oppgåver til ÅRIM. 15

3.5.4 Gebyrstruktur for tenestene I samband med dei endringane som innføring av ny kjeldesorteringsløysing gir i tenestetilbodet, har ÅRIM gått gjennom gebyrstrukturen selskapet har i dag, både for hushaldsrenovasjon, slamtømming og for avfallstilbodet til kommunale verksemder. Reelt sett blir det ikkje større endringar i denne gebyrstrukturen i 2018, ut over ei tilpassing til ny kjeldesorteringsløysing. ÅRIM vil fortløpande evaluere behovet for endringar. ÅRIM ønskjer primært at ÅRIM sjølv skal krevje inn gebyr frå abonnentane direkte for dei tenestene selskapet leverer. Dette vil føre til at kundane ved spørsmål tek kontakt direkte med den som leverer tenestene. Slik ÅRIM ser det, vil dette gi kundane betre oversikt og service, det vil gi meir effektiv administrasjon og meir forutsigbare rammer både for eigarkommunane og for ÅRIM. Slik selskapsavtalen er utforma i dag, er det imidlertid den enkelte kommune som tek avgjerd om dette. ÅRIM må difor innrette seg slik at det også blir fastsett prisar for dei tilfella der kommunane skal vidarefakturere. ÅRIM legg opp til å vidareføre prinsippet om lik pris for lik teneste. Dette prinsippet blei vedteke av representantskapet i samband med oppstart av ÅRIM sine tenester. Det blir praktisert i samsvar med regelverket om sjølvkost, og det sikrar effektiv administrasjon og kommunikasjon i heile Ålesundregionen. Styret vil vurdere om dette prinsippet også bør slåast fast i selskapsavtalen. ÅRIM ser det heller ikkje som hensiktsmessig å endre systemet med samanheng mellom innsamlingstilbod og kvote på gjenvinningsstasjon. Tilbodet blir stadig betre innarbeidd, og bidrar på ein kostnadseffektiv måte til nøgde kundar og eit betre miljø. Når det gjeld slamtenester, endrar ÅRIM oppgjersform mot kommunane frå og med 2018. Tidlegare har ÅRIM fakturert kommunane basert på planlagd (justert for faktisk) tømmeaktivitet det enkelte året. Dette har ført til at fakturagrunnlaget til kommunane har variert mykje frå år til år. Frå og med 2018 vil ÅRIM fakturere kommunane basert på det abonnementet den enkelte kunden har, nød- og ekstratømmingar blir etterfakturert. Dette gir likt faktureringsprinsipp for renovasjon og slam, og meir forutsigbare kostnader for eigarkommunane frå år til år. For ÅRIM sin del kan dette gi noko auka behov for likviditet for å handtere negative sjølvkostfond enkelte år, men dette har selskapet no eigenkapital til å handtere. 16

Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017, revidert Rekneskap 2016 RESULTAT (tal i tusen kr) 4 TALGRUNNLAG 4.1 Budsjett og økonomiplan 2018-2021 Økonomiplanen legg opp til å jamne ut akkumulerte overskot i samsvar med regelverket for sjølvkost. Økonomiplan for det enkelte området (renovasjon, slam og næring) ligg som vedlegg. Salsinntekter 29 904 20 646 24 213 21 563 21 252 21 694 21 242 Andre inntekter 85 958 87 318 85 699 98 513 103 065 109 100 108 397 Sum driftsinntekter 115 862 107 964 109 911 120 077 124 316 130 794 129 638 Varekost 72 733 70 882 72 694 84 441 79 758 84 399 79 767 Brutto inntekter 43 128 37 082 37 218 35 636 44 558 46 394 49 872 Løn og andre personalkostnader 15 910 18 154 18 186 20 272 20 272 20 272 20 272 Avskriving varige driftsmidlar 1 654 2 265 2 240 5 128 6 791 6 709 6 408 Kostnader lokale 6 021 6 197 5 968 7 075 7 075 7 075 7 075 Leige maskiner, inventar 400 435 451 556 556 556 556 Verktøy, inventar 904 1 021 1 116 1 161 1 161 1 161 1 161 Reparasjon og vedlikehald - 251 360 242 300 300 300 300 Framande tenester 4 395 4 191 3 529 4 002 4 002 4 002 4 002 Kontorkostnader 1 051 1 360 1 207 1 775 1 775 1 775 1 775 Telefon, porto 567 789 730 868 868 868 868 Kostnader transport 462 520 642 632 632 632 632 Reise, diett 404 420 550 480 480 480 480 Sal, reklame, representasjon 2 261 1 959 1 636 2 219 2 219 2 219 2 219 Kontingentar og gåver 193 414 562 414 414 414 414 Forsikringar og garantiar 148 156 156 156 156 156 156 Andre kostnader 89 582 546 686 686 686 686 Sum driftskostnader 34 207 38 821 37 761 45 721 47 384 47 303 47 001 Driftsresultat 8 921-1 739-543 - 10 086-2 826-908 2 871 17

Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017, revidert Rekneskap 2016 RESULTAT (tal i tusen kr) Finansinntekter 1 192 400 664 612 612 612 612 Finanskostnader 194 385 281 226 193 164 140 Netto finansposter - 998-15 - 383-386 - 419-448 - 478 Resultat før skatt 9 919-1 724-160 - 9 700-2 407-461 3 342 Skatt 781 496 740 340 310 359 310 Resultat etter skatt 9 138-2 220-900 - 10 040-2 717-819 3 032 18

Økonomiplan 2021 Økonomi-plan 2020 Økonomi-plan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017, revidert Rekneskap 2016 BALANSE (tal i tusen kr) Eigenkapital: EK innskoten 500 500 500 500 500 500 500 EK annan eigenkapital EK utjamningsfond - renovasjon EK utjamningsfond slam EK sjølvkostfond renovasjon Sandøy EK sjølvkostfond - slam Sandøy EK sjølvkostfond renovasjon Skodje EK Sjølvkostfond slam Skodje Sum eigenkapital 11 772 13 590 14 615 16 386 17 752 19 205 20 511 16 032 13 957 14 622 6 159 275 152 141 3 706 3 783 3 413 65 1 866-283 1 454-265 * * * * 259 * * * * 1 536 * * * * 510 * * * * 34 050 31 830 33 150 23 110 20 393 19 574 22 606 Endringar i eigenkapital: Endring annan eigenkapital Sum endring utjamningsfond / sjølvkostfond 1 818 2 842 1 772 1 366 1 453 1 306-2 220-900 - 10 040-2 717-819 3 032 Gjeld: Samla lån (langsiktig) 10 986 18 662 9 612 26 809 29 357 25 522 21 466 Avdrag 1 374 1 374 1 374 2 803 4 753 5 385 5 606 Rentekostnader 274 317 274 536 587 510 429 * Fordeling mellom justeringsfond og sjølvkostfond blir gjort i samband med årleg rekneskapsavslutning. I økonomiplanperioden er desse summane slått saman. 19

4.2 Føresetnader Det er brukt 2018-kroner i heile planperioden utan løns- og prisvekst (deflator). Inntektene er basert på kundegrunnlaget 1. juli 2017. Løpetida på lån er tilpassa avskrivingssatsar og forventa levetid på investeringane. 4.2.1 Inntekter Inntektene for perioden 2018 2021 er justert for å tilpasse desse til kostnader og sjølvkost. Dei fleste av eigarkommunane har sagt opp sine avtalar med Tafjord Kraftvarme, ÅRIM vil i økonomiplanperioden overta ein større del av dei totale renovasjonskostnadene for desse kommunane, dette får ingen nettoeffekt på ÅRIM sitt budsjett og er ikkje lagt inn i tala. For Sandøy kommune vil det kome eit tillegg som ikkje framgår av vedlegg D og E, dette er nødvendig for å dekke historiske underskot. 4.2.2 Varekost Varekost er tilpassa den nye henteordninga og oppdaterte kostnader for miljøstasjonsdrifta. 4.2.3 Avskrivingar Endringane i avskrivingar er eit resultat av dei investeringane som blir foreslått. 4.2.4 Personalkostnader Selskapet har fått ei kraftig auke i pensjonskostnadene frå 2016. ÅRIM oppfyller ikkje vilkåra i gjeldande tariffavtale for å endre tenestepensjonsordning. I samband med gjennomføringa av strategi for ÅRIM, blir bemanninga i selskapet forsterka med om lag to årsverk. 4.2.5 Andre driftskostnader Driftskostnadene er tilpassa dagens kostnadsbilde. 4.2.6 Finanskostnader Endringane er i hovudsak knytt til utviklinga i lånekostnader i perioden. 4.2.7 Utbytte Representantskapet vil fastsetje retningslinjer for utbytte. Faktiske utbetalingar av utbytte frå næringsverksemda i ÅRIM vil først og fremst ha innverknad på framtidig balanse. 4.2.8 Prisutvikling renovasjon I samband med innføring av ny kjeldesorteringsløysing blir det investert i meir innsamlingsutstyr, dette fører til ein auke i renovasjonsprisen i åra framover. Illustrasjonen viser kva utviklinga av renovasjonsgebyra i Ålesundregionen har vore i perioden 2001-2016. Den oransje linja viser utviklinga av konsumprisindeksen i same periode. 20

For 2018 blir det for standardabonnentar frå ÅRIM si side lagt til grunn ei auke på 36 kr som følgje av løns- og prisvekst og ei auke på 150 kr for gjennomføring av tiltaka i strategien. I budsjettet for 2019 vil det blir gjort ein ny gjennomgang av forventa prisutvikling. 4.2.9 Prisutvikling slam: ÅRIM sine prisar på slam har vore stabile dei siste åra. Ei rein framskriving av inntekts-, utgifts- og investeringsnivået for 2017 i resten av økonomiplanperioden ville gi eit underskot på sjølvkostområdet slamtømming ved utgangen av perioden. For å kunne leggje fram ein økonomiplan i balanse, er det lagt opp til prisauke frå 2019. 4.3 Likviditet Økonomiplanen er basert på at selskapet ikkje vil bli tilført ytterlegare kapital. Hovudinntekta til ÅRIM er også i 2018 à konto-innbetalingar frå eigarkommunane, men selskapet har fått auka ansvar for å skaffe inntekter sjølv. Dersom rekningane frå leverandørane blir høgare enn forventa, kan selskapet måtte ta opp likviditetslån for å dekke desse. Likviditeten blir imidlertid vurdert som tilfredsstillande i 2018. For dei kommunane som ikkje har overført oppgåva med fakturering og innfordring av renovasjons- og slamgebyret til ÅRIM, skjer oppgjeret mellom ÅRIM og kommunen på følgjande måte: 21

ÅRIM á kontofakturerer kommunane kvart kvartal, basert på einingspris vedteke av representantskapet og abonnentgrunnlag som går fram av ÅRIM sitt budsjett. I samband med årsavslutninga avreknar ÅRIM oppgjeret for kvar enkelt kommune mot faktisk grunnlag kvart kvartal. Nød- og ekstratømmingar på slam blir fakturert kvartalsvis. Dersom den einingsprisen som er sett i budsjettet ikkje samsvarar med reell kostnad for året for sjølvkosttenestene hushaldsrenovasjon og slamtømming, blir over- eller underskot ført som justeringsfond i ÅRIM sin rekneskap. Det er eit mål at justeringsfondet skal gå i balanse innan ein periode på tre fem år. 22

5 INVESTERINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN Selskapet investerte for totalt 1 974 985 kroner i 2016. Dette er i hovudsak innsamlingsutstyr og utstyr til bruk på miljøstasjonane. Det blei ikkje tatt opp lån i 2016 for å finansiere dette, dette blei dekka av tidlegare låneopptak. Selskapsavtalen gir selskapet høve til å ta opp lån innanfor ei ramme på samla låneopptak på 100 MNOK. Ved utgangen av 2016 var samla lån i selskapet om lag 11 MNOK. Samla investeringsramme for 2017 er 9,05 MNOK. Prognosa etter første halvår tilseier at aktiviteten er i samsvar med dette, men det er ein viss usikkerheit knytt til om alt blir investert før årsskiftet. Investeringane i 2017 er dekka av tidlegare låneopptak. Ved utgangen av 2017 er samla lån forventa å vere 9,6 MNOK. For økonomiplanperioden 2018-2021 blir det lagt opp til å investere totalt 30,4 mill. kr til utstyr og eigedom for innsamling og gjenvinning av avfall. Investeringane i 2018 vil bli finansierte med låneopptak. Fordelinga er slik: 2018 2019 2020 2021 SUM I ØKONOMIPLAN -PERIODEN Inventar/IKT-utstyr 317 500 275 000 275 000 275 000 1 142 500 Innsamlingsutstyr, herunder dunkar og utsetting av desse Prosjektering, utstyr og HMS-tiltak miljøstasjon 17 407 500 6 800 000 1 050 000 1 050 000 26 307 500 2 275 000 225 000 225 000 225 000 2 950 000 SUM 20 000 000 7 300 000 1 550 000 1 550 000 30 400 000 23

24

6 VESENTLEGE USIKKERHEITSMOMENT Styret vurderer kontrollen med eksisterande verksemd som god. Omfang og kostnader knytt til innsamling av avfall og slam er relativt forutsigbare kostnader, medan kostnadene knytt til drift av bemanna miljøstasjonar i større grad vil variere ut frå den faktiske bruken av desse stasjonane, avfallsmengder, samansetninga av det avfallet som blir levert inn og prisane selskapet oppnår for dei ulike avfallstypane. ÅRIM har dei siste åra arbeidd med å få leverandørar til å oppdatere rutinane for rapportering til selskapet. Som del av dette blir det arbeidd med å avklare tilhøve som blir oppfatta som uklåre. I samsvar med reglane i IKS-lova vil representantskapet få melding om vesentleg svikt i inntektene eller vesentleg auke i utgiftene i forhold til budsjett straks slikt eventuelt oppstår. I juni 2017 varsla RenoNorden AS at selskapet hadde økonomiske utfordringar. Styret vil fortløpande orientere representantskapet om utviklinga. Om nødvendig blir det kalla inn til ekstraordinært møte i representantskapet. Våren 2017 har Kontrollutvalet i Ålesund behandla fleire saker knytt til Næringsdrift avfall i Ålesund kommune. Saka har fått stor merksemd. Næringsdrift avfall (Bingsa Næring) er ein stor samarbeidspartnar for ÅRIM og kjøper og leverer eit bredt spekter av tenester. Ålesund kommune har varsla ein gjennomgang av heile verksemda. Styret vil halde representantskapet orientert om eventuelle konsekvensar for selskapet. Renovasjonskontraktene ÅRIM har med RenoNorden går ut i august 2019. Det er ikkje lagt til grunn endra innsamlingspriser i 2020 og 2021, men ny kontrakt kan medføre auka kostnader. RenoNorden varsla i juni 2017 ÅRIM om at selskapet har økonomiske utfordringar. Dersom RenoNorden kjem i ein situasjon der selskapet ikkje kan oppfylle sine kontraktsplikter, legg ÅRIM opp til å mellombels overta ansvaret for innsamlingstenestene. Dersom ein slik situasjon skulle oppstå, vil representantskapet bli kalla inn. 25

26

VEDLEGG A) KRAV TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Lov om interkommunale selskaper 18. Årsbudsjettet Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker. 19. Budsjettavvik Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett. 20. Økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper 2. Årsbudsjett Representantskapet skal innen årets utgang fastsette bindende økonomiske rammer for selskapets drift og investering for kommende kalenderår. Representantskapet fastsetter selv godtgjøringen til styremedlemmene i selskapet. Styret for selskapet fastsetter den nærmere fordeling av de økonomiske rammene. Det fullstendige årsbudsjettet skal bestå av: a) en resultatoversikt utarbeidet på grunnlag av tilsvarende prinsipper og med samme oppstillingsplan som resultatregnskapet 27

b) en oversikt over selskapets investeringer i budsjettåret og hvordan disse skal finansieres utarbeidet på grunnlag av tilsvarende prinsipper og med samme oppstillingsplan som oversikten som skal gis i note til årsregnskapet i henhold til 3 annet ledd. Forskrift om lån og lånevilkår mv. for interkommunale selskaper 2. Avdragsmåte Lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld skal avdras ved like store eller synkende årlige avdrag i lånets løpetid. 3. Avdragstid Løpetiden på lån til kapitalformål kan ikke være lenger enn det som er forsvarlig ut fra låneobjektets levetid. Første avdrag på lån til kapitalformål skal senest belastes året etter at låneobjektet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten. Lån til likviditetsformål kan ikke ha lenger løpetid enn ett år, likevel slik at lånet er innløst når årsregnskapet avsluttes. Lån ved regnskapsmessig underskudd kan nedbetales over samme tidsrom som underskuddet skal dekkes inn. Selskapsavtalen for ÅRIM 3 Føremål. 3.1 Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. 3.2 Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. 3.3 Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. 3.4 Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. 3.5 Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. 3.6 Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. 3.7 Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. 28

8 Møte i representantskapet 8.1 [ ] Elles skal representantskapet handsame: Budsjett og økonomiplan, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet. Strategi for selskapet, og eventuell felles avfallsplan for kommunane. Eventuelle framlegg om endring av selskapsavtalen. Fullmakter til styret. Eventuelle andre saker som styret vil ha handsama i representantskapet. 8.5 Vedtak i representantskapet må godkjennast av kommunane dersom dette er eit krav i Kommunelova eller andre lover. Budsjett og rekneskap skal sendast medlemskommunane som melding. 13 Innskotsplikt, budsjett og låneopptak. Eigenkapitalen er kr. 500 000,- Innskot av eigenkapital skal skje i høve til kommunane sin eigardel, slik denne er fastlagd i 5. Selskapet skal drivast slik at det ikkje er avhengig av tilskot frå kommunane utover eigenkapitalen. Etter at årsrekneskapen er fastsett, kan representantskapet, etter forslag frå styret, vedta utdeling av utbytte frå selskapet etter reglane i 29 i IKS-loven. Selskapet har høve til å ta opp lån til kapitalføremål og konvertering av eldre gjeld innanfor ei ramme for samla låneopptak på kr. 100 mill. Vedtak om låneopptak krev godkjenning av departementet. 14 Avrekning mellom selskapet og kommunane For dei tenestene der kostnaden skal delast likt på innbyggjarane i selskapsområdet, betalar kommunane a-kontosummar kvart kvartal etter rekning frå selskapet. Summen for kvar kommune vert fastlagd på grunnlag av vedteke budsjett og talet på innbyggjarar 1. januar. Medlemskommunane skal krevje inn renovasjonsgebyret og gebyr for slamtøming frå dei abonnentane som går inn i den vanlege innsamlingsordninga for desse avfallstypane. Innkrevjinga kan overførast til selskapet dersom kommunane ønskjer det, og selskapet seier seg viljug til å overta innkrevjinga. Desse gebyra vert fastlagde av kommunane i samsvar med lovverket for slike gebyr. 29

30

Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017 Rekneskap 2016 RESULTAT (tal i tusen) B) ØKONOMIPLANEN FOR 2017 2020 FORDELT PÅ OMRÅDE ØKONOMIPLAN 2017 2020 HUSHALDSRENOVASJON Salsinntekter 13 364 12 326 12 986 13 117 13 117 13 117 13 117 Andre inntekter 70 449 71 607 71 959 79 826 83 818 89 406 89 206 Sum driftsinntekter 83 814 83 933 84 946 92 943 96 935 102 522 102 323 Varekost 53 943 57 897 59 202 65 438 65 438 65 438 65 438 Brutto inntekter 29 871 26 036 25 743 27 505 31 496 37 084 36 885 Løn og andre personalkostnader 10 504 12 262 12 331 14 393 14 393 14 393 14 393 Avskriving varige driftsmidlar 1 447 2 036 2 014 4 831 6 385 6 311 6 002 Kostnader lokale 5 044 5 384 5 131 6 164 6 164 6 164 6 164 Leige maskiner, inventar 301 344 356 432 432 432 432 Verktøy, inventar 619 744 813 861 861 861 861 Reparasjon og vedlikehald 302 295 204 235 235 235 235 Framande tenester 3 051 3 135 2 593 2 923 2 923 2 923 2 923 Kontorkostnader 802 968 922 1 282 1 282 1 282 1 282 Telefon, porto 427 589 519 680 680 680 680 31

Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017 Rekneskap 2016 RESULTAT (tal i tusen) Kostnader transport 353 417 520 493 493 493 493 Reise, diett 270 281 367 341 341 341 341 Sal, reklame, representasjon 1 881 1 727 1 318 1 906 1 906 1 906 1 906 Kontingentar og gåver 124 273 372 288 288 288 288 Forsikringar og garantiar 109 113 109 115 115 115 115 Andre kostnader 61 523 499 661 661 661 661 Sum driftskostnader 25 295 29 090 28 133 35 605 37 159 37 085 36 776 Driftsresultat 4 575-3 055-2 390-8 100-5 663-1 109 Finansinntekter 788 260 429 402 402 402 402 Finanskostnader 176 345 253 198 169 144 123 Netto finansposter - 612 85-177 - 204-233 - 258-279 Resultat 5 187-3 140-2 213-7 896-5 429 257 388 32

Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017 Rekneskap 2016 RESULTAT (tal i tusen) ØKONOMIPLAN 2016 2019 SLAM Salsinntekter 1 645 1 793 1 656 1 517 1 517 1 517 1 517 Andre inntekter 14 538 8 782 9 177 11 199 11 759 12 207 11 703 Sum driftsinntekter 16 183 10 576 10 833 12 716 13 276 13 724 13 220 Varekost 11 558 6 925 7 517 12 342 7 812 12 184 7 826 Brutto inntekter 4 625 3 650 3 316 375 5 464 1 541 5 394 Løn og andre personalkostnader 2 057 2 857 2 873 2 433 2 433 2 433 2 433 Avskriving varige driftsmidlar 71 59 60 36 32 29 32 Kostnader lokale 127 248 228 189 189 189 189 Leige maskiner, inventar 17 23 23 18 18 18 18 Verktøy, inventar 80 110 123 90 90 90 90 Reparasjon og vedlikehald 1 10 6 7 7 7 7 Framande tenester 460 416 387 370 370 370 370 Kontorkostnader 90 175 162 193 193 193 193 Telefon, porto 53 97 104 89 89 89 89 33

Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017 Rekneskap 2016 RESULTAT (tal i tusen) Kostnader transport 15 22 19 17 17 17 17 Reise, diett 52 67 86 58 58 58 58 Sal, reklame, representasjon 85 61 99 83 83 83 83 Kontingentar og gåver 31 75 89 59 59 59 59 Forsikringar og garantiar 13 18 20 13 13 13 13 Andre kostnader 9 28 21 10 10 10 10 Sum driftskostnader 3 161 4 266 4 301 3 664 3 661 3 657 3 660 Driftsresultat 1 465-616 - 985-3 289 1 803-2 117 1 734 Finansinntekter 149 52 81 78 78 78 78 Finanskostnader 2 6 4 9 8 7 6 Netto finansposter - 147-46 - 77-69 - 70-71 - 72 Resultat 1 612-569 - 908-3 221 1 873-2 046 1 806 34

Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017 Rekneskap 2016 RESULTAT (tal i tusen) ØKONOMIPLAN 2016 2019 NÆRINGSVERKSEMD I ÅRIM Salsinntekter 14 895 6 527 9 570 6 929 6 618 7 059 6 608 Andre inntekter 970 6 929 4 563 7 488 7 488 7 488 7 488 Sum driftsinntekter 15 865 13 456 14 133 14 417 14 105 14 547 14 095 Varekost 7 232 6 060 5 974 6 661 6 508 6 778 6 502 Brutto inntekter 8 633 7 396 8 159 7 756 7 598 7 770 7 593 Løn og andre personalkostnader 3 349 3 035 2 982 3 446 3 446 3 446 3 446 Avskriving varige driftsmidlar 136 170 166 262 374 369 374 Kostnader lokale 851 564 609 722 722 722 722 Leige maskiner, inventar 83 68 72 107 107 107 107 Verktøy, inventar 205 167 180 210 210 210 210 Reparasjon og vedlikehald - 553 55 31 58 58 58 58 Framande tenester 884 640 549 709 709 709 709 Kontorkostnader 158 217 123 299 299 299 299 Telefon, porto 86 103 106 99 99 99 99 Kostnader transport 94 81 102 122 122 122 122 Reise, diett 82 71 97 82 82 82 82 Sal, reklame, representasjon 293 170 156 229 229 229 229 Kontingentar og gåver 37 66 101 66 66 66 66 Forsikringar og garantiar 25 26 27 28 28 28 28 Andre kostnader 19 31 25 15 15 15 15 35

Økonomiplan 2021 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Budsjett 2018 Prognose 2017 Budsjett 2017 Rekneskap 2016 RESULTAT (tal i tusen) Sum driftskostnader 5 749 5 464 5 327 6 453 6 564 6 560 6 565 Driftsresultat 2 884 1 932 2 832 1 304 1 033 1 209 1 028 Finansinntekter 255 88 154 132 132 132 132 Finanskostnader 16 34 25 19 16 14 12 Netto finansposter - 238-54 - 129-113 - 116-118 - 120 Resultat før skatt 3 122 1 985 2 961 1 417 1 149 1 328 1 148 Skatt 784 496 740 340 310 359 310 Resultat etter skatt 2 338 1 489 2 221 1 077 839 969 838 36

C) SJØLVKOSTOPPSETT HUSHALDSRENOVASJON Rekneskap 2016 Budsjett 2017 Prognose 2017 Budsjett 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2021 Inntekter 83 814 83 933 84 946 92 943 96 935 102 522 102 323 Driftskostnader 77 792 84 951 85 321 96 212 96 212 96 212 96 212 Finansposter korrigering Direkte driftskostnader 77 792 84 951 85 321 96 212 96 212 96 212 96 212 Avskrivingskostnad 1 447 2 036 2 014 4 831 6 385 6 311 6 002 Kalkulatorisk rente 246 291 291 363 221 122 120 Direkte kapitalkostnader 1 564 2 328 2 305 5 194 6 606 6 434 6 122 Indirekte kostnader Driftskostnader 1 564 2 328 2 305 5 194 6 606 6 434 6 122 +/- sal og utrangering Resultat 4 458-3 346-2 681-8 463-5 884-123 - 11 Utjamningsfond/sjølvkostfond 17 303 13 957 14 622 6 159 275 152 141 37

SLAMTØMMING Rekneskap 2016 Budsjett 2017 Prognose 2017 Budsjett 2018 Økonomi-plan 2019 Økonomi-plan 2020 Økonomiplan 2021 Inntekter 16 183 10 576 10 833 12 716 13 276 13 724 13 220 Driftskostnader 14 650 11 132 11 758 15 970 11 440 15 812 11 454 Finansposter korrigering Direkte driftskostnader 14 650 11 132 11 758 15 970 11 440 15 812 11 454 Avskrivingskostnad 71 59 60 36 32 29 32 Kalkulatorisk rente 57 77 77 59 2 33-3 Direkte kapitalkostnader 128 135 137 94 35 62 29 Indirekte kostnader Driftskostnader 128 135 137 94 35 62 29 +/- sal og utrangering Resultat 1 405-692 - 1 062-3 348 1 801-2 149 1 737 Utjamningsfond/sjølvkostfond 4 475 3 783 3 413 65 1 866-283 1 454 38

D) HUSHALDSRENOVASJON: PRISAR FRÅ ÅRIM I 2018 Fastsetjing av gebyret for hushaldsrenovasjon, herunder reglane om full kostnadsdekking (sjølvkost), er regulert i 34 i forureiningsloven. Det er kommunestyret sjølv, som gjer vedtak om renovasjonsgebyret, jf. 15-3 i avfallsforskriften. Innhaldet i dei ulike abonnementstypane vil endre seg etter kvart som det nye kjeldesorteringstilbodet blir rulla ut i Ålesundregionen, illustrert med standardtilbodet: ÅRIM gir eigarkommunane like prisar for likt arbeid, på oppgåvene selskapet utfører innanfor hushaldsrenovasjon. Kommunane som fakturerer abonnentane sjølve blir á kontofakturerte kvartalsvis, basert på tilbodet abonnenten har. ÅRIM vil i samband med årsavslutning av rekneskapen for 2018 justere for reelt grunnlag per kvartal. Kommunane legg sine kostnader oppå ÅRIM sine. Samla gir dette pris ut til abonnenten. Prisen frå ÅRIM for hushaldsrenovasjon blir sett ut frå det tilbodet ÅRIM leverer til kvar enkelt abonnent, alle prisar er eks. mva. Prisoppsettet er satt opp i tre tabellar: Tabell 1 gir prisen for dei ulike abonnementa ÅRIM handterer. Tabell 2 er ein oversikt over prisane frå ÅRIM på nokre faste tilleggstenester. Tabell 3 er ein oversikt over vedtekne prisar i kommunestyra i ÅRIM-kommunane for 2017. Tabell 1: ABONNENTPRIS FRÅ ÅRIM FOR 2018 Type abonnement Basispris frå ÅRIM per år Tillegg for energigjenvinning Tillegg for fakturering og innkrevjing Totalpris per abonnement ÅRIM Standard 1 979 458 100 2 537 Samarbeid 1 679 458 100 2 237 Kompost 1 679 367 100 2 146 Redusert 1 779 367 100 2 246 39