Årsrapport 2008 Utslipp fra Sleipner Øst feltet

Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 1 av 66

Innhold 1 Status...6 1.1 Feltets status...6 1.2 Status nullutslippsarbeidet...10 2 Utslipp fra boring...11 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller..13 3.1 Oljeholdig vann...13 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann...16 4 Bruk og utslipp av kjemikalier...25 4.1 Samlet forbruk og utslipp...25 4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper...26 4.2.1 Gruppe A: Bore- og brønnkjemikalier...26 4.2.2 Gruppe B: Produksjonskjemikalier...28 4.2.3 GruppeC:Injeksjonskjemikalier...29 4.2.4 Gruppe D: Rørledningskjemikalier...30 4.2.5 Gruppe E: Gassbehandlingskjemikalier...31 4.2.6 Gruppe F: Hjelpekjemikalier...32 4.2.7 Gruppe G: Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...33 4.2.8 Gruppe H: Kjemikalier fra andre produksjonssteder...33 4.2.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring...33 4.2.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer...34 5 Evaluering av kjemikalier...34 5.1 Oppsummering av kjemikaliene...34 5.2 Bore- og brønnkjemikalier...35 5.3 Produksjonskjemikalier...37 5.4 Injeksjonskjemikalier...38 5.5 Rørledningskjemikalier...38 5.6 Gassbehandlingskjemikalier...39 5.7 Hjelpekjemikalier...40 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen...41 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder...42 5.10 Reservoarstyring...42 5.11 Vannsporstoffer...42 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...43 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser...43 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter...43 7 Utslipp til luft...45 7.1 Forbrenningsprosesser...45 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje...46 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering...46 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer...46 8 Akutte utslipp...47 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 3 av 66

8.1 Akutte oljeutslipp...47 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker...48 8.3 Akutte utslipp til luft...48 9 Avfall...49 10 Vedlegg...52 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 4 av 66

Innledning Rapporten dekker produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall for Sleipner Øst feltet i 2008. Tabellnummerering følger fra Environmental Web (EW), og det er kommentert når tabeller fra EW ikke er aktuelle for Sleipner Øst i 2008. Tabeller i rapporten som ikke stammer fra EW er ikke nummerert. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Frøydis Sætrevik tlf. 911 86 982 E-post: fsae@statoilhydro.com (Myndighetskontakt) Susanne Flåt tlf. 941 51 370 E-post: anjbi@statoilhydro.com (Miljøkoordinator) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 5 av 66

1 Status 1.1 Feltets status Sleipner Øst er et StatoilHydro operert gass og kondensatfelt lokalieret i blokk 15/9 i den norske delen av Nordsjøen. Utvinningstillatelse PL046 ble tildelt i 1976. Sleipner Øst ble påvist i 1981 og erklært drivverdig i 1984. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1986. Produksjonen startet i august 1993. Rettighetshavere: PL 046 Sleipner Øst PL 046 Gungne StatoilHydro ASA (operator) 49,600000 % 52,600000 % ExxonMobil Norge a.s 30,400000 % 28,000000 % StatoilHydro Petroleum AS 10,000000 % 9,400000 % Total E&P Norge a.s 10,000000 % 10,000000 % Rapporten omfatter følgende felt og innretninger: Sleipner Øst er bygget ut med plattformen Sleipner A og havbunnsrammene Sleipner Øst og Loke. Havbunnsrammene er knyttet opp mot Sleipner A plattformen. På Sleipner A behandles all brønnstrøm fra Sleipner Øst feltet samt Gungne og Sigyn. Gass fra Volve transporteres til og prosesseres på Sleipner A. Ustabilt kondensat fra Sleiper T blandes med kondensat på Sleipner A som eksporteres til Kårstø for prosessering til stabilt kondensat og NGL produkter. Gass fra Sleipner feltet blir levert til Zeepipe, Statpipe eller Langeled. Det vil bli utarbeidet egne årsrapporter for Gungne og Sigyn som omhandler det som ikke er rapportert under Sleipner Øst. Det er ikke injisert produsertvann fra Sleipner Vest i 2008, men injisert til Utsira formasjonen fra Sleipner A gjennom brønn A-28 vil starte opp i løpet av første kvartal 2009. CO 2 som skilles ut fra naturgassen på Sleipner T transporteres til SLA og injiseres i Utsira formasjonen gjennom brønn A-16. Alt som omhandler fjerning og håndtering av CO 2 rapporteres av praktiske grunner i årsrapporten for Sleipner Vest feltet. I 2008 var det større produksjonsstans på feltet i følgende perioder: o 3. til 5. mars 2008: Nødavstengning på grunn av gasslekkasje o 20. august til 12. september: revisjonsstans Under revisjonsstansen ble produksjonen på Volve redusert og ingen gass ble overført fra Volve til Sleipner i løpet av stansen. Brønnfordeling på feltet per 31.12.08: Plattform/havbunnramme Produsent Gassinjektor CO 2 -injektor Sleipner A 22 0 1 Loke 1 0 0 Totalt 23 0 1 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 6 av 66

Utslippstillsatelser gjeldende for feltet i 2008: Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser SFT referanse NO-2007-1048 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 2002/227 448.1 Utslippstillatelse for varmemedium fra Sleipner A og T plattformene 2008/468 448.1 Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen for feltet i 2008. Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.0a og 1.0b er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kap 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en ny standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs rikgass). Det er registrert feil i OD-tabellene presentert under som er lastet opp til EW. Tabell 1.0a - Status forbruk* Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 0 0 263 981 21 382 475 0 Februar 0 0 502 435 19 632 924 0 Mars 0 0 1 247 580 17 796 099 0 April 0 0 233 239 19 583 130 0 Mai 0 0 397 458 21 348 169 0 Juni 0 0 422 160 19 842 780 759 000 Juli 0 0 533 829 20 736 803 0 August 0 0 456 770 13 643 653 0 September 0 0 437 997 13 013 471 0 Oktober 0 0 672 093 19 545 189 0 November 0 0 350 506 19 485 240 0 Desember 0 0 1 473 201 19 051 443 0 0 0 6 991 249 225 061 376 759 000 * Tall i tabell 1.0a inkluderer også Sigyn og Gungne i tillegg til Sleipner Øst. Høy fakling i mars skyldes nedstengning som følge av gasslekkasje. Høy fakling i desember skyldes at en fakkelventil hadde hengt seg opp. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 7 av 66

Tabell 1.0b Produksjonsdata for feltet Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 0 0 82 920 35 777 394 177 502 1 123 413 000 16 465 48 894 Februar 0 0 73 837 33 218 344 971 328 1 058 085 000 15 342 41 473 Mars 0 0 73 433 31 256 326 482 339 1 033 859 000 14 244 38 941 April 0 0 80 273 40 646 350 750 342 1 077 664 000 15 229 32 058 Mai 0 0 91 945 44 060 384 781 213 1 093 730 000 13 074 36 150 Juni 0 0 85 054 24 116 349 698 845 947 750 000 12 515 46 713 Juli 0 0 78 809 25 437 335 091 691 1 071 445 000 16 213 48 561 August 0 0 51 452 18 546 215 349 681 714 109 000 10 430 29 605 September 0 0 50 263 21 789 211 106 155 432 914 000 8 861 25 085 Oktober 0 0 78 198 26 970 317 235 263 887 658 000 11 673 48 646 November 0 0 66 527 21 414 270 940 913 962 776 000 9 461 42 822 Desember 0 0 71 260 24 000 268 722 080 941 146 000 8 460 44 129 0 0 883 971 347 229 3 769 307 352 11 344 549 000 151 967 483 077 Figur 1.1-1.3 viser oversikter over historisk utvikling og prognoser for produsert kondensat, produsert gass og produsert vann for feltet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 8 av 66

7,00 6,00 mill Sm3 o.e kondensat 5,00 4,00 3,00 2,00 1,0 0 0,00 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Figur 1.1 Produksjon av kondensat 9,00 8,00 7,00 mrd Sm3 o.e gass 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,0 0 0,00 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Figur 1.2 Produksjon av gass Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 9 av 66

0,450 0,400 mill m3 produsert vann 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0,000 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Figur 1.3 Produsert vann 1.2 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert SFT i Nullutslippsrapporten i 2008. Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Injeksjon av produsert vann vil bli startet opp i løpet av første kvartal 2009. EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. EIF for 2007 data var null. Behov for oppdatering av EIF basert på 2008 data er vurdert, men er funnet ikke nødvendig. Tabell 1.4 viser en oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for utskifting ihht. SFTs krav. Tabell 1.4 Kjemikalier som skal prioriteres for utskifting Kjemikalie Status substitusjon Erstattes av Frist for substitusjon Bentone 38* Per i dag foreligger ingen fullgod erstatter, men FoU arbeid pågår BDF-460 Foreløpig satt til Q2 2009 FP-16LG D-24X (PLONOR) forsøkt brukt som - - alternativ. Ble senere avvist på grunn av at det ikke fungerte teknisk. Forbruk er minimalisert på installasjoner der utslipp ikke kan utelukkes. FL-67LE Alternativt produkt er tilgjengelig. Dette Ingen fullgod erstatter har enkelte tekniske begrensninger, noe foreligger på dette som er grunnen til at FL-67LE fremdeles er i bruk på Sleipner. Kjemikaliet går ikke til utslipp. tidspunktet CD-34L Polybutene mulitgrade Alternativt produkt er tilgjengelig. Dette har enkelte tekniske begrensninger, noe som er grunnen til at CD-34L fremdeles er i bruk på Sleipner. Kjemikaliet går ikke til utslipp. Det foreligger tre alternative produkter som er klassifisert som gule. Disse har gjennomgått omfattende testing, men offshore field testing gjenstår. Ingen fullgod erstatter foreligger på dette tidspunktet Oceanic HW 443 Det finnes per i dag ingen fullgode - - Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 10 av 66

alternativer for Sleipner Øst feltet. StatoilHydro vil fortsette arbeidet med å finne mer miljøvennlig erstatning. * substitusjonsplansegging ikke avsluttet 2 Utslipp fra boring Boring av brønn 15/9-A-14 ble påbegynt i 2007 og ble boret ferdig og komplettert i 2008. Dette er en svært lang brønn, og boring av dypere seksjoner i 2008 forklarer høye tall knyttet til oljebasert boring. Brønn 15/9-A-14 A ble boret og komplettert i 2008 og boring av 15/9-A-13 ble påbegynt. Det ble i tillegg utført workover på 15/9-A-28 i 2008. Utslipp fra boring er rapprotert det året utslippet skjer. Forbruk og utslipp i forbindelse med bore- og brønnoperasjonene som er gjennomført er vist i tabellene under. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 15/9-A-13 1 987 1 181 231 575 0 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-28 1 150 200 451 199 301 0 0 SLEIPNER A 3 137 1 382 682 774 301 0 0 Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 15/9-A-13 1 456 266 719 0 719 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-28 0 0 0 0 0 0 0 SLEIPNER A 1 456 719 0 719 0 0 Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - Borevæske injisert Sendt borevæske Borevæske etterlatt i hull Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 11 av 66

masse til land eller tapt til formasjon 15/9-A-13 487 0 0 236 251 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-14 6 591 0 1 753 3 051 1 787 1 374 0 SLEIPNER A 15/9-A-14 A 1 248 0 239 310 700 1 027 0 SLEIPNER A 8 327 0 1 992 3 597 2 738 2 401 0 Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 15/9-A-13 1 762 134 362 0 0 0 362 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-14 6 851 867 2 378 0 0 0 2 378 0 0 SLEIPNER A 15/9-A-14 A 4 061 149 408 0 0 0 408 0 0 SLEIPNER A 12 674 1 150 3 147 0 0 0 3 147 0 0 Det ble ikke boret med syntetisk borevæske på feltet i 2008. Det ble ikke importert borekaks til feltet i 2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 12 av 66

3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløselige oljekomponenter og tungmetaller 3.1 Oljeholdig vann Oljeholdig vann fra produksjonsplattformen kommer fra følgende hovedkilder: produsert vann fra innløpsseparatorer, 3. trinns separator og testseparator når denne er i bruk drenasjevann fra åpent og lukket system Tabell 3.1 gir en oversikt over samlede utslipp fra hver utslippstype på feltet i 2008. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vann mengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vann mengde (m3) Vann volum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 352 897 0 0 11.3 4.00 0 352 897 0 0 0 Fortregning 0 0.0 Drenasje 95 032 0 0 6.9 0.66 0 95 032 0 0 0 447 929 0 4.66 0 447 929 0 0 0 Månedsoversikt er gitt i kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.4.1-10.4.2 Tidligere prognoser for produsertvannsmengde har vist en økning i kommende år. Det har fra 2007 til 2008 vært en nedgang i mengde produsert vann. Dette skyldes at strømmen fra noen av de brønnene som har produsert mest vann har stoppet opp. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av drenasje og produsert vannutslippene på Sleipner A. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 13 av 66

Test separator Sleipner A Inlet separator 2. stage separator 3. stage separator Degassingtank From open drain non classified areas Plateseparator From closed drain From open drain classified areas Plateseparator Settlingtank Produced water to sea Drainwater to sea Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Sleipner A I gjennomsnitt separeres 90 % av det produserte vannet fra brønnene ut i første trinns separator (innløpsseparator) og dreneres til avgassingstank før utslipp til sjø. De resterende 10 % av det produserte vannet kommer fra oljeholdig vann skimmet fra avgassingstank som pumpes til 3. trinns separator hvor vannet skilles ut og dreneres til avgassingstank før utslipp til sjø. Drenasjevann fra åpent system renses i plateseparator før utslipp til sjø. Drenasjevann fra lukket system går til en settlingstank og pumpes derfra til 3. trinns separator for separasjon av olje og vann. Vannet dreneres til avgassingstank før utslipp til sjø. Figur 3.4-3.6 viser grafiske fremstillinger av utviklingen av produsert vann produksjon og tilhørende oljeutslipp. Utslipp av produsert vann 0,45 0,40 0,35 0,30 mill m3 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3.4 Utviklingen av mengde produsert vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 14 av 66

8,0 Utslipp av olje med produsert vann 7,0 6,0 5,0 tonn 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3.5 Utviklingen av total mengde olje sluppet ut 424 138 Oljeinnhold i produsert vann mg/l 40 35 30 25 20 15 10 5 0 11 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3.6 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann. Jetting på Sleipner Vest feltet er behovsstyrt og det er ingen faste rutiner med hensyn til tidsintervall. Frem til i dag har jetting inntruffet svært sjeldent. Anlegget på Sleipner A er ikke tilpasset hyppige jetteoperasjoner da separatorene må stenges ned for at jetting skal kunne utføres. Jettevann ledes over bord gjennom slanger uten volummåler. Det tas prøve av oljeinnhold i sand annen hvert år i forbindelse med revisjonsstans. Under revisjonsstansen i 2008 ble det meste av sanden sendt til land på grunn av oljeinnhold over 10 gram per kg tørr masse. 3 m3 sand med oljeinnhold 1.1 % ble derimot sluppet til sjø. Dette er et brudd på aktivitetsforskriften og vil bli avviksbehandlet internt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 15 av 66

Sleipner Øst feltet har inntil nå hatt lav sandproduksjon. Sandproduksjonen er forventet å øke i kommende år som et resultat av at feltet er i eller nærmer seg haleproduksjon. Det vil bli økt fokus på jetting i 2009 for å sikre gode rutiner for måling eller estimering av oljeutslipp ved jetting. StatoilHydro har installert flere sandmålere på produksjonsrørledninger (også på Sleipner). Disse målerne brukes i forbindelse med tilstandsovervåkning og produksjonsoptimalisering. De ulike teknologiene er i hovedsak basert på erosjonsprober og akustiske sensorer. StatoilHydro sin erfaring over flere år, tilsier at disse teknologiene ikke anbefales ved myndighetsrapportering for å angi nøyaktig sandmengde. Den sanden som kommer med brønnstrømmen vil fordele seg videre i produksjonsanlegget. En andel av sanden vil følge med produsert vann til sjø; både gjennom produsert vanns renseanlegg og gjennom jettesystemer. Det er ulik praksis mellom de ulike felt hvor ofte det tas prøver og oppdatering av feltspesifikke faktorer av total oljeinnhold i vannstrøm ved jetting og av oljevedheng på sand ved jetting. Pr i dag finnes det ikke en etablert felles analysemetode for å måle oljevedheng på sand. StatoilHydro vil ta initiativ til at OLF etablerer en slik analysemetode. Arbeidet med å klargjøre brønn A-28 for injeksjon av produsert vann til Utsira pågår, og tallene for mengde produsert vann til sjø forventes derfor å bli kraftig redusert for kommende rapporteringsår og årene videre framover. Dette vil samtidig redusere mengden olje, sand og løste forbindelser til sjø. 3.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann For analyse av olje i produsert vann tas det døgnprøver fra automatiske prøvetakere som analyseres på GC ihht. OSPAR 2005-15 som er en modifisert ISO 9377-2 metode. Døgnprøvene analyseres på laboratoriet på Sleipner A. Usikkerheten i olje i vann analysenene er ± 15 %. Deteksjonsgrensen er 0,2 mg/l. Usikkerhet knyttet til prøvetaking er ikke med i denne usikkerheten. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking ble utført i oktober 2008 av Intertek West Lab AS. En representant fra Intertek West Lab AS gjennomgikk prosedyrer, tok prøver og analyserte for olje i vann parallelt med plattformpersonell. Konklusjonen etter den uavhengige kontrollen var at olje i vann analysen på Sleipner Øst feltet fungerer tilfredstillende. Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i 2008 etter avtale med SFT (mars og september). Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Tungmetaller ble analysert hos laboratoriet ALS Scandinavia ved hjelp av ICP/MS, modifisert EPA 200.7 og 200.8. Prøvene blir ikke filtrert, men fortynnes 1/10 og tilsettes syre. For kvikksølv er prøvene oppsluttet i mikrobølgeovn for å unngå interferens fra olje. For kvantifisering er det benyttet atomfluorescens. I regi av Forskningssenteret i Porsgrunn ble det i 2008 gjennomført et interferensstudium samt en sammenligning mellom konsentrasjon i produsert vann og nivåer i sertifisert sjøvann. Kvantifiseringsgrensene for tungmetaller er påvirket av stoffer som interfererer i den instrumentelle analysen slik at de blir høyere enn kvantifiseringsgrensene basert på blank prøver (saltløsning). Dette er vist i tabellen under. Kvantifiseringsgrensene for produsert vann varierer fra felt til felt, da innhold av interfererende stoffer varierer. Figuren under tabellen viser at kvantifiseringsgrensene i rapporteringen for produsert vann er høyere enn for bakgrunnskonsentrasjon i sjøvann. Dette betyr at det i mange tilfeller ikke er mulig å bestemme tungmetaller i produsert vann ned til et bakgrunnsnivå sjøvann. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 16 av 66

Variasjonsområde fpr kvantifiseringsgrense for produsert vann Metal As 0,5-5 5 Cd 0,3-0,5 0,05 Cr 0,1-0,2 0,1 Cu 0,5-3 0,5 Pb 0,3-2 0,3 Zn 2-10 2 Hg 0,002-0,08 0,002 Ni 0,5-3 0,5 Kvantifiseringsgrense for blank prøver 12 10 8 µg/l 6 4 2 0 As Cd Cr Cu Pb Zn Hg Ni Høyeste kvantifiseringsgrense prod.vann Kvantifiseringsgrense for blank Sjøvannsnivå BTEX og organiske syrer ble analysert hos Intertek West Lab etter metode M-024 basert på GC-FID med "Headspace" injektor. Den praktiske kvantifiseringsgrensen er henholdsvis 0,02 mg/l for BTEX og 5 mg/l for de organiske syrene. NPD og PAH er analysert hos Intertek West Lab etter metode M-036 basert på GC/MS og alkylerte fenoler er analysert hos Battelle (USA) også basert på GC/MS. Den praktiske kvantifiseringsgrensen for disse parametrene er oppgitt til 0.01 µg/l. Radioaktivitet er målt hos IFE. Resultatene finnes i tabell 3.2.12. SFT har tidligere påpekte i generelle tilbkemelinger at det er store svingninger i utslipp av løste komponenter. Hvis en imidlertid sammenligner konsentrasjonene i produsert vann fra år til år og ikke de beregnede utslipp blir forskjellene mindre. Dette gjelder både organiske komponenter og innholdet av tungmetaller. StatoilHydros Forskningssenter i Porsgrunn har jobbet med denne problemstillingen og i tabellen nedenfor er det listet de faktorer som forventes å påvirke konsentrasjonene i det produserte vannet. I en rapport som nylig er utkommet fra Oljedirektoratet, Statens Forurensningstilsyn og Statens Strålevern er det konkludert med at utslippene fra offshore-virksomheten er relativt små sammenlignet med de nasjonale utslippene. Videre er det konkludert med at utslipp av produsert vann ikke har gitt påvisbare effekter på miljøet. På bakgrunn av dette vurderes en prøvetakingsfrekvens på 2 ganger å være tilstrekkelig også i 2009. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 17 av 66

Måleparameter Oljeinnhold BTEX Alkylerte fenoler og PAH-er Organiske syrer Tungmetaller Faktorer som bidrag til variasjon i konsentrasjon i produsert vann til sjø Type og drift av separasjonssystemer oppstrøms renseanlegg & bruk av kjemikalier Type og drift av renseanlegg Fra formasjonene, lite BTEX fra tunge oljer Det kan bli en økning i BTEX dersom kondensat brukes som i C- tour Det kan bli en økning i BTEX dersom naturgass brukes som trykkstøtte Prøvetaking kritisk for partikkelbundne komponenter (noen PAHer) Oljekvalitet dvs. fra reservoaret. Type og drift av separasjonssystemer oppstrøms renseanlegg & bruk av kjemikalier Type og drift av renseanlegg Oljekvalitet dvs. fra reservoaret. Hyppig bruk av biocid kan gi mye syrer. Renseanleggene renser ikke ut organiske syrer Fra bergartene i reservoaret. Sulfider i reservoarbergartene kan gi Zn og Pb Kan også komme fra materialbruk som korrosjonsprodukter. Rustfritt stål består av 5 % Ni, 22 % Cr, 2-3 % Mo, resten ca. 70 % Fe. Hvis vi har Ni, men ikke Cr så kommer det antagelig fra reservoaret. Prøvetaking kritisk for partikkelbundne komponenter (noen elementer) Forkortelser BTEX: Alkylerte fenoler: PAH: VOC: SVOC: Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylener Fenoler fra C0 til og med C9 Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner Volatile Organic Compounds Flyktige Organiske Stoffer Semi-Volatile Organic Compounds Delvis Flyktige Organiske Stoffer As: Ba: Cd: Cu: Cr: Fe: Ni: Pb: Zn: Arsen Barium Kobber Bly Krom Jern Nikkel Bly Sink Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.7.1 10.7.7. Det er i figur 3.7 vist utslippsmengder av olje komponenter i 2002-2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 18 av 66

350 Kg / år 300 250 200 150 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 100 50 0 PAH inkl. NPD BTEX*100 Alkylfenoler C1 - C9*10 Fenol C0 *10 Organiske syrer *1000 Figur 3.7 Utslippsmengder i 2002-2008 Det er i figur 3.8 vist fordelingen av olje komponenter i utslippene i 2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 19 av 66

Organiske syrer 91,3 % PAH inkl. NPD BTEX Alkylfenoler C1 - C9 Fenol C0 Organiske syrer Fenol C0 1,0 % Alkylfenoler C1 - C9 0,7 % BTEX 6,6 % PAH inkl. NPD 0,4 % Figur 3.8 Fordeling av olje komponenter i produsert vann 2008 Det er i figur 3.9 vist utslippsmengder av tungmetaller i 2002-2008. 20 18 16 Kg / år 14 12 10 8 6 4 2 0 Fe*1000 Arsen Bly*10 Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink*100 Ba*1000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3.9 Utslippsmengder i 2002 2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 20 av 66

Analysene for 2008 skiller seg ut med et høyt nivå av Arsen, Bly, kobber, krom og sink sammenlignet med tidligere år. Det er per i dag ikke kjent hva som ligger bak økningen. Det er i figur 3.10 vist fordelingen av utslipp av tungmetaller i 2008. Fe 83,4 % Fe Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Ba 13,8 % Sink 2,4 % Nikkel 0,01 % Kvikksølv 0,0000 % Krom 0,01 % Kobber 0,02 % Arsen 0,04 % Bly 0,33 % Kadmium 0,00 % Kvikksølv Nikkel Sink Ba Figur 3.10 Fordeling av tungmetaller i produsert vann i 2008 Tabell 3.2.1 3.2.12 gir en oversikt over utslippene av oljekomponenter, tungmetaller og radioaktivitet med produsert vann. Tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (olje i vann)* Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 4 299 * utslipp i kg er basert på oljeinnhold målt i de halvårlige miljøanalysene og avviker derfor fra utslipp i kg i tabell 3.1 som er utslipp basert på daglige målinger. I tillegg er analysen basert på en spotprøve mens døgnprøver samles inn ved hjelp av kontinuerlig prøvetaker. Tabell 3.2.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 2 541 Toluen 2 406 Etylbenzen 146 Xylen 964 6 056 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 21 av 66

Tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 126.000 C1-naftalen 118.000 C2-naftalen 59.200 C3-naftalen 40.600 Fenantren* 0.559 Antrasen* 0.034 C1-Fenantren 0.696 C2-Fenantren 0.671 C3-Fenantren 0.048 Dibenzotiofen 0.165 C1-dibenzotiofen 0.278 C2-dibenzotiofen 0.141 C3-dibenzotiofen 0.016 Acenaftylen* 0.348 Acenaften* 0.187 Fluoren* 0.492 Fluoranten* 0.014 Pyren* 0.016 Krysen* 0.009 Benzo(a)antrasen* 0.009 Benzo(a)pyren* 0.003 Benzo(g,h,i)perylen* 0.004 Benzo(b)fluoranten* 0.005 Benzo(k)fluoranten* 0.004 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.002 Dibenz(a,h)antrasen* 0.003 347.000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 22 av 66

Tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 346 Tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH [med stjerne]) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 128 2008 Tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 947.000 C1-Alkylfenoler 456.000 C2-Alkylfenoler 104.000 C3-Alkylfenoler 37.500 C4-Alkylfenoler 9.640 C5-Alkylfenoler 1.310 C6-Alkylfenoler 0.019 C7-Alkylfenoler 0.034 C8-Alkylfenoler 0.006 C9-Alkylfenoler 0.010 1 556.000 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 598 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 10.9456822110816 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 23 av 66

Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.0682 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 353 Eddiksyre 71 756 Propionsyre 7 823 Butansyre 2 082 Pentansyre 882 Naftensyrer 882 83 778 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 13.90 Bly 104.00 Kadmium 1.56 Kobber 5.85 Krom 4.45 Kvikksølv 0.01 Nikkel 2.78 Zink 759.00 Barium 4 411.00 Jern 26 585.00 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 6 500 783 810 228Ra 5 257 775 774 210Pb 165 434 430 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 24 av 66

Produsert vann fra Sleipner Øst feltet ble analysert for radioaktive isotoper i mars, juni, oktober og desember. De to siste prøvene viste signifikant høyere verdier enn prøvene tatt tidligere på året. Det er per i dag ikke klart hva som er årsaken til økningen. Det ble i oktober startet produksjon fra brønn A-14, men den produserer lite vann. Sleipner vil følge med på komemnde prøver for å se om nivået av radioaktive isotoper stabiliserer seg på et høyere nivå eller ikke. Oversikt over alle komponentene i produsert vann er vist i kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.7.1 10.7.7. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1 og 10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter for feltet. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier på feltet er vist i tabell 4.1. Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 8 705 810 2 020 B Produksjonskjemikalier 209 98 0 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 390 9 0 E Gassbehandlingskjemikalier 104 41 0 F Hjelpekjemikalier 88 31 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 74 0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 9 569 990 2 020 Figur 4.1 viser sammenligning av forbruk og utslipp 2000-2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 25 av 66

12 000 10 000 8 000 tonn 6 000 Forbruk Utslipp 4 000 2 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 2000-2008 4.2 Forbruk og utslipp fordelt på grupper Forbruk og utslipp er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. 4.2.1 Gruppe A: Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.2.1. Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 26 av 66

Tabell 4. 2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 0.58 0.03 0.38 4 Skumdemper 2.63 0.03 1.30 5 Oksygenfjerner 0.48 0.02 0.34 9 Frostvæske 0.05 0.00 0.00 11 ph regulerende kjemikalier 97.70 2.99 23.90 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 4 083.00 170.00 963.00 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 357.00 26.80 88.90 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 849.00 565.00 134.00 19 Dispergeringsmidler 0.37 0.00 0.09 20 Tensider 11.40 0.00 7.11 21 Leirskiferstabilisator 78.00 44.20 9.41 22 Emulgeringsmiddel 182.00 0.00 45.30 23 Gjengefett 1.46 0.14 0.00 24 Smøremidler 18.90 0.00 3.48 25 Sementeringskjemikalier 180.00 0.49 49.40 26 Kompletteringskjemikalier 11.20 0.79 7.40 27 Vaske- og rensemidler 7.46 0.00 5.89 29 Oljebasert basevæske 2 620.00 0.00 673.00 37 Andre 204.00 0.05 6.64 8 705.00 810.00 2 020.00 Det er et høyt forbruk av XP-07 Base Fluid, Steelseal, lime, baracarb, barite, CaCl, duratone E, geltone II i 2008. Det er boret mye med oljebasert slam i 2008 og dette er standard komponenter i oljebasert borevæske type XP- 07. Figur 4.2 viser sammenligning av forbruk og utslipp 2000-2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 27 av 66

10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Forbruk Utslipp Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier 2000 2008 4.2.2 Gruppe B: Produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.2.2. Mengdene er oppgitt som tonn handelsvare. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Kapittel 10, Tabell 10.5.2. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av StatoilHydros Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i TEAMS og ved hjelp av en rekke feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Produksjonskjemikalier er en sammensatt kjemikaliegruppe, og det er ikke mulig å ha felles måleteknikk for alle typer kjemikalier. Kilden til disse koeffisientene er log Pow verdier eller andre relevante data hentet fra HOCNF skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. Kjemikalier med molekylvekt >700 er pr. def. ikke bioakkumulerbare, og følgelig er vanligvis ikke Log Pow målt. For slike kjemikalier må derfor olje/vann-fordeling fastsettes på annet grunnlag. StatoilHydro har målt fordelingsfaktorer til utvalgte kjemikalier både for å verifisere tidligere data, men også for å videreutvikle metodikk for olje-vann-fordeling for oljefeltskjemikalier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fås ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 28 av 66

1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, det vil si kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, det vil si at en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. Andre kjemikalier, som for eksempel H 2 S-fjernere, oppfyller verken antagelse nr. 1 eller nr. 2. Dermed kan modellen ikke brukes for beregning av utslippsfaktor. I dette tilfellet benyttes en utslippsfaktor som er blitt etablert ved hjelp av for eksempel fordelingsforsøk. Tabell 4.2.2 - Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer 6 6.3 0 7 Hydrathemmer 202 91.3 0 209 97.6 0 Figur 4.3 viser sammenligning av forbruk og utslipp 2000-2008. 300 250 200 tonn 150 Forbruk Utslipp 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 2000-2008 4.2.3 GruppeC:Injeksjonskjemikalier Det er ikke forbrukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier på feltet i 2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 29 av 66

4.2.4 Gruppe D: Rørledningskjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er presentert i tabell 4.2.4. Tabell 4.2.4 - Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 305 0.00 0 7 Hydrathemmer 86 9.47 0 390 9.47 0 På feltet brukes metanol i brønner og i rørledningene fra Loke og Sigyn havbunnsrammer til Sleipner A, for å forhindre hydratdannelse ved lenger nedstengninger. Det har vært en stor økning i bruk av rørledningskjemikalier i 2008 i forhold til tidligere år. Dette skyldes oppstart av Volve i februar 2008. Figur 4.4 viser sammenligning av forbruk og utslipp 2000-2008. 450 400 350 300 tonn 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Forbruk Utslipp Figur 4.4 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier 2000-2008 Økt forbruk fra 2003 skyldes at Sigyn kom i drift I 2002/2003. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 30 av 66

4.2.5 Gruppe E: Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er presentert i tabell 4.2.5. Tabell 4.2.5 - Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 103.0 41.40 0 11 ph regulerende kjemikalier 0.1 0.05 0 104.0 41.40 0 Figur 4.5 viser en sammenligning av forbruk og utslipp 2000 2008. 600 500 400 tonn 300 200 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Forbruk Utslipp Figur 4.5 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 2000 2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 31 av 66

4.2.6 Gruppe F: Hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er presentert i tabell 4.2.6. Tabell 4.2.6 - Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 0.3 0.07 0 9 Frostvæske 66.3 10.00 0 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 3.2 3.22 0 27 Vaske- og rensemidler 18.2 18.20 0 87.9 31.50 0 Høyt forbruk i 2008 sammenlignet med tidliegere år skyldes utskiftning av varmemedium bestående av TEG og KI-302-C. Utslippene er dekket av egen utslippstillatelse med SFT referanse 2008/468 448.1 datert 4. juli 2008. Figur 4.6 viser sammenligning av forbruk og utslipp 2000 2008. tonn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Forbruk Utslipp Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 2000-2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 32 av 66

4.2.7 Gruppe G: Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Forbruk og utslipp for feltet i 2008 er presentert i tabell 4.2.7. Tabell 4.2.7 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer 73.8 0 0 73.8 0 0 Transportrør for kondensat til terminalen på Kårstø blir tilsatt glykol (MEG) som hydrathemmer. Glykol som sammen med vann skilles ut fra kondensatet på Kårstø, blir sendt til Danmark for rensing i biologisk renseanlegg. Kårstø har tillatelse for eksport av dette vannet. Kårstø er informert både om mengde og type kjemikalier som er tilsatt. Figur 4.7 viser sammenligning av forbruk 2000 2008. 250 200 150 tonn 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Forbruk Figur 4.7 Sammenligning av forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 2000 2008 4.2.8 Gruppe H: Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder. 4.2.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoarstyring Det er ikke forbrukt eller sluppet ut kjemiklaier fra reservoarstyring på feltet i 2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 33 av 66

4.2.10 Bruk og utslipp av vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer på feltet i 2008. 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). I HOCNF oppgis nedbrytbarheten. Komponenter som oppnår mellom 20 og 60% nedbrytbarhet skal klassifiseres som Y-1, Y-2 eller Y-3. Y-1 forventes å brytes fullstendig ned, Y-2 vil degradere til ufarlige komponenter og Y-3 antas å ha miljøfarlige nedbrytningsprodukter. I tillegg til fokus på miljøfarlige kjemikalier, skal også substitusjon vurderes for gule og grønne kjemikalier. Det pågår en kontinuerlig dialog og et tett samarbeid med leverandørene for å kartlegge Y-klassingen og substitusjon innen disse. Aktivitetene vil dokumenteres i leverandørspesifikke substitusjonsplaner der hvert produkt vurderes. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Sammen med leverandørbransjen vil man fokusere på mulige erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts inne bore- og sementeringskjemikalier. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser en oversikt over komponentene i det totale utslipp av kjemikalier på feltet, fordelt etter prioritert liste. Tabell 5. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 34 av 66

klasse klasse Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 69.000 19.3000 201 Grønn 5 984.000 871.0000 1 Svart 2 Svart 0.003 0.0000 3 Svart 4 Svart 6 Rød 1.220 0.0000 7 Rød 8 Rød 85.700 0.0002 100 Gul 3 429.000 100.0000 9 569.000 990.0000 Fordelingen er vist grafisk i figur 5.1. Plonor 87,95 % Gule Vann 10,10 % Røde 1,95 % 0,00 % Figur 5.1 Samlet utslipp, fordeling 2008 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5. 2 - Bore og brønnkjemikalier Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 35 av 66

SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 49.600 0.1 201 Grønn 5 318.000 765.0 1 Svart 2 Svart 0.003 0.0 3 Svart 4 Svart 6 Rød 1.220 0.0 7 Rød 8 Rød 85.700 0.0 100 Gul 3 251.000 45.2 8 705.000 810.0 Forbruk av svart kjemikalie kan knyttes til gjengefettet Jet-Lube 21. Dette er et beredskapskjemikalie for boring som kun skulle benyttes dersom det oppstod problemer med bruk av mer miljøvennlige gjengefett. Høyt forbruk av røde kjemikalier kommer av boring av lange seksjoner på A-14 med oljebasert borevæske. Utslippsfordeling er vist grafisk i figur 5.2. Plonor 94,4 % Gule 5,6 % Figur 5.2 Samlet utslipp, fordeling 2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 36 av 66

5.3 Produksjonskjemikalier I tabell 5.3 er det gitt en oversikt over komponenter i produksjonskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5. 3 Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 3 2.6 201 Grønn 205 93.9 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 1 1.2 209 97.6 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.3. Plonor 96,11 % Vann 2,66 % Røde 0,00 % Gule 1,23 % Figur 5.3 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2008 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 37 av 66

5.4 Injeksjonskjemikalier Det er ikke forbrukt eller sluppet ut injeksjonskjemikalier fra feltet i 2008. 5.5 Rørledningskjemikalier I tabell 5.5 er det gitt en oversikt over komponenter i rørledningskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5.5 Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 385 9.47 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 5 0.00 390 9.47 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.4. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 38 av 66

Plonor 100,00 % Figur 5.4 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2008 5.6 Gassbehandlingskjemikalier I tabell 5.6 er det gitt en oversikt over komponenter i gassbehandlingskjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 200 Grønn 0.08 0.03 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 103.00 41.40 104.00 41.40 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.5. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 39 av 66

Gule 100 % Figur 5.5 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2008 5.7 Hjelpekjemikalier I tabell 5.7 er det gitt en oversikt over komponenter i hjelpekjemikalier fordelt etter prioritert liste. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 200 Grønn 16.7000 16.6000 201 Grønn 2.6200 2.5700 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 0.0002 0.0002 Andre Kjemikalier 100 Gul 68.6000 12.3000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 40 av 66

87.9000 31.5000 Fordelingen av utslippene i henhold til denne klassifiseringen er vist grafisk i figur 5.6. Vann 52,75 % Plonor 8,17 % Røde 0,00 % Gule 39,08 % Figur 5.6 Fordeling av utslippene på de forskjellige kriteriene 2008 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Transportrør for kondensat til terminalen på Kårstø blir tilsatt glykol (MEG) som hydrathemmer. MEG vaskes ut på Kårstø og vaskevannet sendes til Danmark for rensing. Kårstø har eksport tillatelse for vaskevannet som sendes til Danmark. I tabell 5.8 er det gitt en oversikt over komponenter i kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen fordelt etter prioritert liste Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 41 av 66

Tabell 5. 8 - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 73.8 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 73.8 0 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Sleipner mottar ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder. 5.10 Reservoarstyring Det er ikke forbrukt eller sluppet ut kjemikalier fra reservoarstyring i 2008. 5.11 Vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer på Sleipner i 2008. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2010-03-01 Side 42 av 66