Rapportering av spenningskvalitet til NVE?

Like dokumenter
Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett

Forskrift om leveringskvalitet

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL

Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Målinger av spenningskvalitet

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Drangedal everk KF

Tilsyn med leveringskvalitet og feilanalyse Avvik innen informasjonsplikt, spenningsmålinger og dokumentasjon hva gjøres galt?

Norges vassdrags- og energidirektorat

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis?

TR A Åpen. Rapport. Måling og rapportering av spenningskvalitet. Forfatter Helge Seljeseth. SINTEF Energi AS Elkraftsystemer

FoL og KUNDENS opplevelse

Norges vassdrags- og energidirektorat

Utkast til revisjonsrapport og varsel om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, Istad Nett AS

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

Utkast til revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, Andøy Energi AS

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Krødsherad Everk KF

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2012 Planer 2013

Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik

Leveringskvalitet i kraftsystemet

Spenningskvalitet scenario 2020

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Videreutvikling av KILE-ordningen

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth /

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008

Måleutstyr for spenningskvalitet

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Nordmøre Energiverk AS leveringskvalitet og feilanalyse

Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND»

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2.

Arbeid under spenning. Leveringskvalitet

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Suldal Elverk KF leveringskvalitet og feilanalyse

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

DERES REF /DATO.: VÅR REF: DOKUMENTNR.: ARKIVNR.: VÅR DATO: MERNEW. THHOO1 10/ WWW-Skagemkenergim

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Er det behov for samordnet håndtering av. Forbrukerkjøpslov Forskrift om Leveringskvalitet EBLs Standard nettleieavtale

Oversendelse av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting - Kragerø Energi AS

Oversending av endelig revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Hafslund Nett AS leveringskvalitet og feilanalyse

Ny KILE-ordning fra 2009

NORDISK STANDARDISERING AV FEILSTATISTIKK. Olve Mogstad og Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning Sven Jansson, Elforsk

Status referansegruppe for feil & Avbrudd

Forslag til endring av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet

Årsrapport 2014 nøytralitet

Status Referansegruppe for feil og avbrudd. Aktiviteter 2009 Planer 2010

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240

Endringer i forskriftene om leveringskvalitet og systemansvaret i kraftsystemet

EN HISTORIE OM TO KUNDER. Belønningen for å være serviceinnstilt.

Temadager mai tlf

ÅRSRAPPORT 2006 REFERANSEGRUPPE FOR FEIL OG AVBRUDD

Utkast til revisjonsrapport og varsel om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, EB Nett AS

Krav om rapportering av driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett (leder) FASIT-dagene 2016 Gardermoen, november 2016

Forventninger til industriens utslippskontroll

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Håndtering av svært langvarige avbrudd

NEF Teknisk Møte Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken

Spenningskvalitet Brukerveiledning til rapporteringstjenesten

FASIT dagene Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no.

Registreringsprinsipper i FASIT. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg,

Bruk av ny teknologi for måling og avregning

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

Pålitelighet i kraftforsyningen

Historisk reise for og om elmåling

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering?

Måleavvik og sporbarhet

EBLs kravspesifikasjon

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017

Oversender vedtak i klage på gebyr for manuell avlesing

EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli Stein W. Bergli

Prøveprosjekt vannmålere. Karina Hagerup Vann- og avløpsetaten

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø

Hvordan kan nettselskapene håndtere forurensende sluttbrukere?

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS

Rapport 1 (5) ÅRLIG RAPPORT OM TILTAK I HENHOLD TIL PROGRAM FOR OVERVÅKING AV NETTSELSKAPETS NØYTRALITET

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning

Tilsynsrapport - revisjon

Transkript:

Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1

MERK! NVE har IKKE besluttet å innføre obligatorisk innsamling av måledata fra nettselskapenes kontinuerlige målinger NVE har tenkt tanken at dette kan være ønskelig i fremtiden Som bidrag til underlag for NVEs vurderinger fikk SINTEF Energiforskning høsten 2008 et oppdrag/prosjekt som nå sluttføres om kort tid. SINTEF Energiforskning AS 2

Innsending av måledata til NVE Nettselskapene er allerede i dag pliktig til å sende spenningskvalitetsmålinger til NVE når NVE ber om dette i enkeltsaker. Dersom NVE velger å begynne obligatorisk innsamling av spenningskvalitets måledata vil den praktiske forskjellen fra i dag i hovedsak bestå i mer arbeid for NVE og litt mer arbeid også for nettselskapene SINTEF Energiforskning AS 3

Hvorfor rapportering av spenningskvalitet til NVE? NVE som regulator Plikter å være den i samfunnet som følger med på tilstanden i samfunnet blant annet mht spenningskvalitet Skal utvikle forskrift om leveringskvalitet (FoL) slik at man oppnår NVE s mantra om samfunnsrasjonelt elektrisitetsnett Kontinuerlige målinger lære noe mht målingene. Følger nettselskapene godt nok opp? Internasjonalt begynner man nå å snakke om både å lage kvalitetsbeskrivelse av spenningsdipp samt også regulering av spenningsdipp. Bidra til å overholde nettselskapenes informasjonsplikt Publisere statistikk/publisere tilstanden hos selskapene insentiver for konkurranse SINTEF Energiforskning AS 4

Hvorfor rapportering av spenningskvalitet til NVE? Muligheter for omfattende landsdekkende database og statistikk med stor grad av sikkerhet i analyseresultatene. Bedre sikkerhet ved mange målepunkt enn ved få Flere andre land har lignende opplegg. I noen er det regulator som koordinerer målinger/analyser, i andre land er det nettselskap. Kan avdekke kvalitetsforskjeller ut fra Klimasoner Geografi Topologi Nettselskap Med mer Bedre oversikt over nettselskapene uten å ha hyppige revisjonsbesøk SINTEF Energiforskning AS 5

Hvorfor ikke rapportering av spenningskvalitet til NVE? Ulemper ved obligatorisk innsending av måledata? Mer arbeid og kostnader for NVE Litt mer arbeid og kostnader for nettselskapene Annet? SINTEF Energiforskning AS 6

NVE-prosjekt Studere et representativt utvalg nettselskaper og kartlegge hvordan disse har løst kravet om kontinuerlige målinger av leveringskvalitet Vurdere hvorvidt dagens plassering av måleinstrumenter er godt nok i forhold til å anskaffe et tilfredsstillende statistisk underlag for både lokale, regionale og nasjonale statistikker av ulike leveringskvalitetsparametere Vurdere hva som kan anses å være en minimumsløsning ved utplassering av måleinstrumenter for kontinuerlig registrering av leveringskvalitet Utrede en eller flere mulige rapporteringsløsninger for resultater fra kontinuerlige målinger, samt fra nettselskapenes øvrige målinger eksempelvis utført i forbindelse med konkrete kundehenvendelser SINTEF Energiforskning AS 7

Hvordan har nettselskapene løst kravet om kontinuerlige målinger av leveringskvalitet Stor variasjon blant de forespurte! Det er enkelte nettselskap som har bygd ut et overvåkningssystem som er mer enn et minimum-system Det er imidlertid også enkelte nettselskap som kan se ut til å ha lite kontroll på spenningsforholdene i sitt nett om man kun ser ut fra de målinger de foretar. De fleste som har vært med i undersøkelsen ligger innenfor et på forhånd forventet nivå på kontinuerlige målinger SINTEF Energiforskning AS 8

Hvordan dekker instrumentene i dag Norge mht statistikk? Nasjonalt og regionalt (Nord, sør, øst, vest, midt, kyst, innland, fylkesvis etc) = TILFREDSTILLENDE Lokalt (kommunalt, grend til grend etc) = SVÆRT VARIERENDE noen steder tilfredstillende, noen steder ikke SINTEF Energiforskning AS 9

Små drypp fra spørreundersøkelsen Selskapets holdning til FoL (1=svært negativ, 6=svært positiv): 1 2 3 4 5 6 Behovet* ) for forskriften 2 2 12 12 4 Innholdet* ) i dagens forskrift 1 3 3 15 8 1 Sum antall svar 1 5 5 27 20 5 * ) Behovet og innhold med hensyn til måling av spenningskvalitet og krav til spenningskvalitet SINTEF Energiforskning AS 10

Forskjellige ønsker og interesser Nettkunder Forskrift om Leveringskvalitet Nettselskap SINTEF Energiforskning AS 11

Nettselskap Kunder? SINTEF Energiforskning AS 12

Kjennskap til forskriften I hvilken grad føler du/dere at selskapet har god oversikt over forskrift om leveringskvalitet (FoL) med hensyn til de krav FoL stiller til: (1=svært liten grad, 6=svært stor grad) 1 2 3 4 5 6 Nettselskapet 4 8 13 5 Nettkunder 1 1 3 10 13 4 Pålitelighet 7 5 15 4 Spenningskvalitet 5 7 14 5 SINTEF Energiforskning AS 13

Antall FoL instrumenter i nettselskapene # instrumenter for kont. målinger 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 > 15 # nettselskap 7 7 3 2 5 1 1 1 1 1 2 Høyeste antall FoL instrumenter i ett selskap er 27 (et selskap med både regionalnett og fordelingsnett). 165 instr. blant nettselskapene i unders. En god del nettselskap hadde planer om flere instrumenter enn de hadde ved tidspunktet for denne spørreundersøkelsen og dermed tallene i tabellen Mange nettselskap har mange flere instrumenter til bruk ved kundeklager enn til kontinuerlige FoL-målinger. Eksempler: 25 vs 15 24 vs 3 15 vs 4 10 vs 2 SINTEF Energiforskning AS 14

Kommentarer fra nettselskapene Det bør lages en veileder til forskriften. Etter siste revisjon hvor FASIT-delen kom inn, så ble forskriften rotete 3-4 annet ledd er vanskelig å forstå Teoretisk forskrift, vanskelig å forstå og omsette til praktisk bruk. Måleinstrumenter, kalibrering, sporbarhet er krav i forskriften som selv leverandører av måleutstyr har problemer med å besvare. Henvendelser med bakgrunn i forskriften rettet fra nettselskapet til leverandør av utstyr blir besvart med store spørsmålstegn. Det er uheldig at Norge har strengere krav enn Europa. Utstyr som fungerer andre steder i Europa får i noen tilfeller problemer når de blir montert i Norge. Uheldig (ekstra kostnader) at Norge ikke følger Europanormen Spenningssprang - Spenningssprang er for strengt regulert. Kundene klager ikke for spenningssprangene ligger langt over grenseverdien. Måleperiode for spenningssprang bør være et døgn 00-24, og ikke flytende døgn. vanskelig å utelukke spenningssprang som skyldes jord- eller kortslutning i nettet, innkopling av trafo, gik. etter feil, samt nødvendige driftskoblinger som ikke omfattes av grenseverdier i FoL. SINTEF Energiforskning AS 15

Hvilke data kan/bør rapporteres? Statistiske data (minimum, middel, maksimum) Triggede data (antall og eventuelt største hendelse) Aggregerte data (samlet over et visst tidsrom) Ikke samplede data/kurveformer (STORE datamengder) SINTEF Energiforskning AS 16

Hvilken tidsoppløsning bør brukes? Årlig, månedlig, ukentlig, daglig, timeverdier? Avhenger noe av valg av data som rapporteres Ukentlig passer FoL og EN50160 SINTEF Energiforskning AS 17

Dataoverføring? Hvilket dataformat bør brukes? Dataoverføring bør skje over nettet, evt CD/DVD/minnepinne Mange nettselskap og mange instrumentfabrikat vil ikke nødvendigvis gjøre det vanskelig å samle inn sammenlignbare data. Man MÅ imidlertid velge et standardisert/spesifisert dataformat. Filformat mulig i dag (IEEE 1159-3, PQDIF) Fordeler: Begynner å bli greit tilgjengelig Mer rådata tilgjengelig for NVE Ulemper: Større datamengder å overføre Krever mer dataprosessering hos NVE SINTEF Energiforskning AS 18

Dataformat (forts.) XML (brukes i dag av Statnett) Fordeler: Kompatibelt med web/nettlesere Mindre dataoverføring enn IEEE 1159-3 PQDIF Mindre databehandling hos NVE Kan åpne filen i notisblokk, wordpad, word etc og se måleverdiene Ulemper: Ikke alle instrumentleverandørene støtter dette formatet enda Må ha en FASIT light kravspesifikasjon da det ikke er noen standard på rapportering av spenningskvalitet på dette formatet. Statnett sitt opplegg er imidlertid en meget god start på en slik spec SINTEF Energiforskning AS 19

Til slutt: Viktige forutsetninger for FoL rapp. av målinger Et eventuelt rapporteringssystem bør : Være mest mulig automatisert (fra dato til dato trykk på knappen) Være tilgjengelig i alle målesystemene som har utbredelse av betydning for FoL-målinger i Norge Ha en presis spesifikasjon slik at man unngår forskjeller i rapporteringen fra ulike selskap. SINTEF Energiforskning AS 20