Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening.

Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. Tema: lnnsamling og preparering av insekter

INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: 5 91 60 77 Trykkeri: 0konomitrykk A/S. Bodn. I REDAKSJONEN: ODDVAR HANSSEN (RED. ) TROND NORDTUG ASHILD RYAN Frist for ir~nlevcring av stoff ti1 nr.4: 1. dcrember. Fra redaksjonen... 3 NEF's nestformann har.ordet... 4 Hanssen. 0. og Krogen. R.. Generelt om insektsamling... 6 Aarvik. L.. Etikettering... 11 Innsamlingmetoder:. Tveit. L.. Barberfellefangst. sdldinq og slaghdving... 13 Hanssen. 0.. Vindusfeller... 16 Midtgaard. F.. Lys.. farqe- og limfeller... 18 Midtgaard. F.: Malaisefelle... 20 Nordtug. T. og Krogen. R.. Klekking... 21 Kvamme. T.. Tips om klekkekasser. og bruken av dem... 23 Fjellberg. A.: Sukkerlokking... 25 Mehl. R.. Aspirator (exhaustor)... 26 Innsamling og preparering av ulike insektgrupper Higvar. S.. Teger (Heteroptera)... 28 Hanssen. 0.. Biller (Coleoptera)... 30 Aarvik. L.. Sommerfugler (Lepidoptera)... 33 R gnes. K.. Tovinger (Diptera)... 35 Lgken. A.. Humler og stikkeveps... 38 Hofsvang. T.: Snylteveps... 40 Olsvik. H.. Vanninsekter... 41 Klausen. F.E.. Edderkoppdyr (Arachnoidea)... 44 Antikvariater... 47 Utstyrsfirmaer... 47 Litteratur... 49 Opprop... 53 Konkurransedyret... 55

FRA REDAKSJONEN NBr vi denne gangen har valgt B SIB sammen to utgaver av Insekt-Nytt ti1 dette ene bladet om innsamling og preparering, skyldes det i hovedsak at stoffmengden er relativt stor. Ved B omtale bade generelle teknikker, og spesielle metoder for innsamling av de vanligste insektgruppene hiper vi B nb bide nybegynnere og mer etablerte samlere. Det sier seg selv at ingen kan vzre ekspert pb alle gruppene, og selv om du i utgangspunktet samler pb en bestemt gruppe, vil vi op,pfordre til ogsb B ta med andre arter nlr du er Ute og samler - det finnes mange som er interessert i B bytte dyr. Ved bytting av dyr, eller ved 1 sende dyr ti1 folk som arbeider med kartlegging av en bestemt gruppe, vil kunnskaper om utbredelse @ke langt raskere enn om en person skal trble hele landet. Noe av det mest facinerende med insektsamling, er at sjansene for B dumpe over sjeldenheter er noenlunde like for nybegynneren og eksperten. Problemene for nybegynneren starter f0rst nbr han eller hun skal begynne 3 bestemme dyrene. Vi vil derfor oppfordre ti1 @kt kontakt mellom etablerte entomologer og de mer "ulzrte" samlerne. "Eksperten" vil pi den miten f3 @kt viten om artenes utbredelse samtidig som "amatoren" fbr @kt sine generelle kunnskaper. En forutsetning for et slikt samarbeid er imidlertid at dyrene prepareres og merkes skikkelig. Utgangspunktet for dette temanummeret er B gi bakgrunnskunnskap som vil lette kontakten mellom samlere pb forskjellige kunnskapsnivier. Samtidig hlper vi l kunne gi nybegynneren et grunnlag B starte fra. Medlem av @ 6rindland Treuarefabrikk a5 INSEKTKASSER UTSTILLINGSKASSER I LAKKERT B0K, - MED MONTERT GLASS I LOKK - 10 MM ISOPOR I BUNN - TOTAL H0YDE 6 CM PRISER (UTVENDIGE BREDDE x LENGDE): MAL, 40 x 50 CM: KR, 132,- INKL, MOMS 30 X 40 CM: KR, 120,- INKL, MOMS + FRAKT OG EMBALLASJE L I TRE V PRODUKT BANKGIRONR. 9449.05.00388 - POSTGIRONR. 5 623574 - TLF. (042) 80200.4640 FINSLAND

NEF's NESTFORMANN HAR ORDET Noen insektsamlere har en merkelig evne ti1 stadig i finne sjeldne og interessante arter. Selvsagt er disse personene ivrige i faget, men de har noe i tillegg som jeg tror vi kan lsre av. Saerlig synes de i ha stor fantasi nir det gjelder hvor de samler og hvordan fangsten foregir. Andreas Strand, som var landets fremste bille-ekspert, kan vaere et eksempel pi en slik person. Han rakk i samle de fleste norske biller, fant flere nye for larfdet og beskrev arter nye for vitenskapen. Mange av de sjeldne billene som Strand fanget, har et ukjent eller skjult levevis, og det skal godt gjeres B finne dem i deres bortgjemte oppholdssteder. lmidlertid har de fleste billene en periode da de er pi vingene, enten for i oppseke make eller for i finne nye levesteder. En av Strands spesialiteter var 5 hive flygende biller, ti1 ulike tider pi degnet og iret. Pi lune, fuktige ettermiddager kan det vsre saerlig mange arter pi vingene. Det ideellc er 2 ha motlys og en mgrk bakgrunn (f.eks. en skogkant). De flygende billene sees godt i motlyset og kan taes rned hiv. Jeg har selv prevd dette rned godt resultat. Strand videreutviklet denne metoden ved i feste hiven pi moped eller bil. - Her gjelder det altsi i overse fullstendig alle kommentarer fra uforstandige personer og ufortredent fortsette sin entomologiske skattejaktl En annen uvanlig metode som Strand benyttet, var 2 fete i oppskyll langs elver og vann etter flomperioder. Vannet hadde pb sin vei revet rned seg mange biller, og flere arter som nesten aldri ble observert ellers var blitt "oppkonsentrert" pi denne miten. Ellers finnes en rekke "mikrobiotoper" rned sin spesielle fauna. Strand fant f.eks. interessante arter i rovfuglreir, i sopper av ulike slag og under ekskrementer av elg og andre dyr. Arter som lever skjult som larve (f.eks. i dede traer), som har en kort imagotid og flyr lite, er ytterst vanskelige 2 fi tak i, selv om de kanskje ikke er direkte sjeldne. Her kan pan rned hell benytte sikalte klekkefeller. RBtne stammebiter, fuglereir eller hva man vil undersqke, legges i en merk beholder rned et tett, gjennomsiktig plast- eller glassrer stikkende ut. Ved klekking vil dyrene trekke mot lyset og komme ti1 syne i rgret. Slike feller laget av svart tey burde f.eks. kunne settes direkte over hull i gamle, hule traer. De kan ogse lages pyramideformet og settes pb bakken, enten det er over sopp eller annet materiale. Her er mange muligheter. En annen fremgangsmite for i finne sjeldne arter er 3 lete neyaktig i de "mikrobiotoper" som arten ifelge litteraturen skal ha. Noen arter lever f.eks. bare i maurtuer, andre i kjuker og mange er knyttet ti1 helt bestemte vertsplanter. Mange arter av snutebiller, teger, sikader, bladlus, sommerfugllarver og andre kan lett finnes ved 5 samle pi den riktige vertsplanten. Jeg kjenner mange eksempler pi at entomologer etter kort tid har funnet en helt spesiell art ved i lete opp vertsplrnten. Selv er jeg pi jakt etter en "sjelden" tege som bare lever pi istervier. Kanskjr ikke arten er sd sjelden likevel, bare man leter pi rett sted?

Jeg h5per dette heftet inspirerer ti1 @kt fangstaktivitet, og at mange spennende arter kan komme for dagens lys. Mange metoder er blitt "standard" etter hvert, men stadig dukker det opp nye, sinnrike miter 5 samle insekter og andre virvellose dyr p5. Det er opp ti1 hver enkelt av oss B forbedre dagens metoder og 5 vise fantasi ti1 helt nye fangstmbter. God sommer! Hilsen Sigmund HJgvar Vi vil rned dette temanummeret forsake B gi s5vel nybegynnere som mer garvede entomologer en oversikt over emnet "innsamling og preparering av insekter". Det forste kapitlet gir en mer generell innforing, mens de senere kapitler glr litt mer - inn pb metodene for de ulike insektgruppene. Hvorfor samler vi insekter? Jo, det kan grunne i enten det estetiske ved insektene eller i rent vitenskapelige studier av dem. For de fleste insektsamlere ligger nok en kombinasjon naermere sannheten. Til tross for at enkelte insektarter gjor mye skade for menneskeheten, innglr insektene i en helhet der det burde vaere i v5r interesse 5 bevare mangfoldet. I denne sammenhengen er det viktig at vi kjenner ti1 insektenes utbredelse og okologi, og her kan alle samlere bidra med opplysninger. Store deler av klodens insekter er enn5 ikke beskrevet og kartlagt, og av de som er kjent, lar mange seg ikke med sikkerhet bestemme ti1 art Ute i felt. Den som studerer entomologi er derfor som oftest avhengig av 5 samle inn insektene etter B ha studert dem Ute i deres naturlige omgivelser. Dette for i ro og mak kunne utfore sikre artsbestemmelser. I denne sammenheng er det nyttig B ha en sbkalt referansesamling, som man kan bruke som sammenligningsgrunnlag ved bestemmingen. Det er opp gjennom de siste hundre Brene gjort mye arbeid og utgitt mye litteratur om dette emnet, men f5 verker gir en samlet oversikt slik vi har forsokt her. Det sier seg selv at mye av det sorn presenteres er forholdsvis overfladisk og vi henviser ti1 litteratur som er angitt i litteraturlisten for de som onsker B fordype seg i de forskjellige emnene.

Av Oddvar Hanssen og Runar Krogen 6 Fgr man starter: med insektsamling er det lurt 8 ha klart for seg hvorfor man samler og hva materialet kan brukes til. En ting er klart, og det er at mhlet i seg selv ikke skal vsre i fylle kasse etter kasse med dgde insekter. For 5 lsre de ulike arter H kjenne, er det oftest ngdvendig 2 lage seg en samling. Denne kan dermed sies 8 vsre et viktig hjelpemiddel nir det er snakk om 8 kartlegge gkolagi og utbredelse hos de ulike artene i vir natur. For den som vil begynne H samle insekter, vil vi her forsgke H gi en rask,og generell innfgring. For H unngh 3 gj0re feil som andre har gjort far, er det da viktig i merke seg noen grunnleggende retningslinjer. Teknikker ved utfgrelse av de ulike metodene erverves best ved en kombinasjon av gode rhd fra mer erfarne personer, ved litteraturlesing og ved preving og feiling. Det fgrste sp0rsmhlet som dukker opp, er: Hva skal man samle inn? Her stir man helt fritt ti1 H velge samlergruppe. Mange starter gjerne med litt stgrre insekter for 9 lsre seg de grunnleggende teknikkene. I begynnelsen er det lurt i samle ulike grupper for 3 gjgre seg kjent med insektfaunaen som helhet. De fleste gir senere over ti1 1 samle ph en bestemt orden eller en stgrre familie som de av en eller annen grunn synes er fascinerende. Spesialiser deg gjerne pi en gruppe som er lite kjent fra far, det vil vsre ekstra verdifullt for entomologien. Hvor og hvordan skal det samles? Ved H gi inn i litteraturen og lese om dyrenes gkologi og utbredelse, samt H erfare selv, lsrer man hvor og nir man skal lete etter de dyra man gnsker i ha tak i. INNSAMLING - Nir det gjelder innsamlingsmetoder, er aktiv fangst med hhv og hindplukk mest benyttet. Ellers kan man fange insekter ved hjelp av ulike feller, utlegging av Hte, etc. Til sommerfugler og andre flygende insekter er "lufthiven" faktisk uunnvaerlig. "Slaghiven", som er mer solid bygd, kan brukes ti1 i fange insekter som sitter i vegetasjonen. Ulike hivtyper f8r du bestilt fra spesialfirmaer, men er relativt enkle i lage selv. Figur 1 viser ulike patenter du kan velge blant. Til lufthiven er det viktig i velge lette materialer. Skaftet lages av aluminium eller treverk - gjerne bambus, sorn man fir kjgpt pi gartnerier. Tykkelsen bgr vsre 2-2,5 cm, mens lengden bestemmes etter hvordan hiven skal brukes. Mange foretrekker at kort hindtak som gj0r den lett 1 mangvrere. Til en slaghiv eller en hiv som skrl brukes i vann, bgr hindtaket vsre tykkere - et vanlig kosteskaft kan van brukbart. Ringen ti1 en lufthiv kan lages av en tynn, men stiv streng (f.aks. ruatfritt st811 pianotrid), og b0r ha en diameter pi minst 30-40 cm. Ringan tll on alrg- eller

Fig.1: Ulike hdvtyper som kan hjemmelages. A. Lufthdv. Stbltrbden ldses ti1 skaftet enten ved surring av en slags trbd/isolasjonsband eller ved et r@r som skyves inn over festet. B. Slag- og vannhiv (jfr. s.15 og s.41). C. Ii&posen syes sammen av to slike deler. De angitte mbl passer ti1 en hbvring med 40 cm diameter- vannhav b@r lages av et stivere og mer solid materiale, f.eks. av et aluminiumsstykke med flat profil (ca. 3 x 20 mm). HIvringen kan festes ti1 skaftet ved ulike patenter som er vist pi figur 1. Hivposen lages som oftest av tynt gardinstoff i nylon, eller av et lignende luftig og sterk toysykke. Posen ti1 en luft- eller slaghav b0r vaere sa dyp som det dobbelte av diameteren pi poseapningen. Den kan dermed vris en halv omdreining og lises av slik at det nylig fangede insektet ikke umiddelbart stikker av. Hivposen b0r vaere farget, dette gj0r det lettere i fange aktive flygere som sommerfugler og Oyenstikkere. Pi en slaghiv vil slitasjen pa hivposen rundt oversiden av ringen vsre si stor at posen der bar forsterkes med tykt stoff eller et stykke tynt laer. Av de hivene man fir kj0pt ferdige, finnes flere som er sammenleggbare (leddet hivring og flerdelt hindtak). Disse er fine 5 ha nir man skal ut 2 reise, men blir noe mindre stodig enn en hjemmelaget hiv. Det er vanskelig 3 forklare i en tekst hvordan hiven brukes, man m% selv h0ste erfaringer pi dette omridet. Mange insekter er lynkjappe ti1 5 fly unna nir de merker skygge eller bevegelse. Det er derfor viktig I holde hiven helt rolig ti1 insektet er innen rekkevidde - enten man selv naermer seg et hvilende insekt, eller insektet kommer flygende. SIB helst en sommerfugl bakfra; om du slir etter den forfra vil den med letthet kunne gj@re en rask manaver ti1 side for haven. For de som samler andre grupper enn sommerfugler, er nok hindplukk og slagheving de vanligste metodene. Her tar man de insektene som oftest sitter bortgjemt i vegetasjonen eller pa bakken, f.eks. gresshbpper, teger, biller m.fl. Her er det som tidligere nevnt en fordel 5 kjenne litt ti1 artenes biologi f@r man g%r ut og leter etter dem. NAr det gjelder mere spesielle fangstmetoder som feller o.l., henviser vi ti1 de neste kapitlene.

AVLlVNlNG Ved avlivingen trenger man rninst to, eller gjerne flere drepeglass. De kan lages p3 mange rnater, men et rniddels ston sylteteyglass rned et tett lokk passer utrnerket. Man kan enten stape et tynt lag gips, bruke skumgurnmi eller trekkpapir i bunnen. Dette vil da holde ph eddiketeren, sorn er det rnest skhnsornrne og anvendte stoffet H drepe insekter rned. Eddiketer fhs kjept i smh flasker ph apotek. Om man har tilgang p3 en dypfryser, eller har kokende vann for handen, er dette gode avlivingsrnetoder for robuste insekter sorn f.eks. biller. 70% alkohol kan ogsi brukes sorn avlivingsrniddel. For den sorn sarnler pb srnh insekter, er det greit H bruke shkalte "drarnsglass" sorn drepekarnrner. De kan fees kjopt hos firrnaer sorn selger laboratorieutstyr og hos enkelte fargehandlere. Det Ienner seg ofte H bare ha ett dyr i drepeglasset om gangen, da levende dyr sorn puttes ph glasset lett kan edelegge de sorn ligger der fra fer. Nir det gjelder sornrnerfugler, er det sva?rt viktig H ikke putte flere ph sarnme glass, da de vil rniste skjell og derrned kunne "bytte farger". La insektene ligge rninst et par timer i sterk eddiketergass fgr du tar dem ut for H preparere dern. Det er nemlig kjedelig H oppdage at insektet sthr og spreller rned nhlen gjennom seg. Far du fanger insektet og eventuelt dreper det, er det ofte svaert givende H ta seg tid ti1 B betrakte dern i deres naturlige rnilj6. Noter da opplysninger sorn kan vzre av interesse for artens bioiogi, stedsangivelser og dato i en notisbok. Disse opplysningene overferes senere ti1 etiketter sorn felger dyret i sarnlingen. Dette er svaert viktig, for uten eksakte data mister de sin vitenskapelige verdi. I denne sarnrnenheng er det viktig H rnerke seg en viktig ting: UnngH H ta livet av flere enn noen fh eksernplarer (f.eks. Bn hann og Bn hunn) av sarnrne art pi4 en lokalitet. Mange arter opptrer fbtallig og svzrt lokalt, og er slledes svaert Brnfintlige for beskatning. Det er derfor alt annet enn irnponerende H stille opp lange rekker av en sjelden art. PREPARERING OG OPPBEVARING De fleste insekter sorn sornrnerfugler, eyenstikkere, biller, Hrevinger, teger og en del store tovinger, er greie H oppbevare sorn terrpreparater. Det vil si at insektet fbr en nhi gjennorn seg pb "korrekt sted" (se figur 21, og terkes rned bein og antenner i en hensiktsrnessig stilling. NHlene sorn brukes har en standardlengde ph 38 rnrn, og kan bestilles fra spesialfirrnaer. Vanlige knappeneler anbefales ikke, da de oftest blir for tykke og korte. Til preparering av sornrnerfugler og enkelte andre insekter (b1.a. gresshopper), mh man ha et spennbrett sorn fhs kjept hos de sarnrne firrnaer som forhandler insektnhler. Det er ikke noe i veien for at nevenyttige personer kan lage dike brett selv, noen skjaerer dem ganske enkelt ut av isopor. Figur 3 viser hvordan et slikt spennbrett kan se ut, og hvordan man rnonterer et insekt ph det. Sorn du ser settes dyret i rnidtsprekken ved hjelp av nalen sorn allerede er stukket gjennorn bryststykket. Vingene brettes d flatt ut over sideflatene ph brettet, og festes her ved hjelp av papirstrirnier (f.eks. matpapir) rned nhler (knappeniler rned plasthoder anbefales) ph hver side av vinpne. Du er oftest q0dt ti1 B skyve vingene framover ved hjelp av en insektnhl, men fornk dr 4 unngh B 8

stikke hull i vingene (f.eks. ved l bruke nllhodet mot en kraftig ribbe pl vingen). Legg merke ti1 at forvingens bakkant skal st3 vinkelrett pd kroppssidene. Nl vil dyrene tgrke med vingene i denne stillingen, og det anbefales en torketid pi 2-4 uker ved romtemperatur, alt etter insektets stgrrelse. Andre insekter settes direkte opp pl en isoporplate, hvor beina, antennene og eventuelt vingene legges ti1 rette og settes i spenn ved hjelp av ndler. Figur 4 viser da hvordan dyret stir ti1 det tgrker. Husk i etikettere dyrene fgr de settes inn i oppbevaringskassen; hvordan dette gjgres korrekt kan du lese om i neste kapittel. Til oppbevaring av insekter kan man-fi kjgpt trekasser med glasslokk hos enkelte trevarefabrikker. De koster omlag 100 kroner pr. stk., eller man kan bruke plastkasser som man flr kjgpt hos spesielle forhandlere. I bunnen bgr en legge isopor (1 cm) eller ekspandert polyetylen. Hvis man gnsker det, kan man lage kassene selv. Vanlige dimensjoner er 50 x 40 x 6 og 40 x 30 x 6 (utvendige mll). Husk at disse kassene ml vaere d tette at andre sm3 insekter, spesielt larver av klannere (biller), ikke kommer seg inn og glr ti1 angrep pl de tgrkede dyrene. Kamferbiter og mgllkuler i kassene vil holde disse skadedyrene unna. Det er ogsl sva3rt viktig 3 oppbevare insektene tort. Forsgk 3 plassere insektene etter ordener, familier og slekter i kassene. Dette for 3 f3 et system i samlingen. Gjgres dette riktig, vil en laere slektskapet mellom de forskjellige insektene l kjenne. Pd denne mlten fir en et grunnlag for l forst3 den noe kompliserte systematikken som gjerne er et problem for nybegynneren. BESTEMMELSE OG BESTEMMELSESLITTERATUR Til 3 artsbestemme insekter er det viktig 5 ha god og oversiktlig litteratur som dekker alle artene som er aktuelle for omr3det. Mye av denne litteraturen er av eldre lrgang, og er vanskelig l f i kjopt (prgv hos antikvariater, se listen bak i dette bladet). Er man ikke interessert i l kjgpe den, kan man alltids line fra biblioteker.

Fig. 3: Spennbrett' for sommerf ugler. Fig.4: Sett "store og mellomstore"insektertilt0rk pd en isopor-plate pa denne m&ten. Til bestemming av defleste insektarter, mh man bruke en binokularlupe(stereolupe) med forst0rrelse inntil 100 ganger, alt etter behov. De billigste lupene koster omkring kr. 2.500,- og dette kan vatre i rneste laget for vanligeamat0rentornologer. Mange arter ligner hverandre ti1 forveksling, det er derfor viktig a vare kritisk ved artsbestemrnelsen av insektene. Ofte er det n0dvendig H ta kontakt med fagfolk for 2 vatre sikker p2 at dyrene er riktig artsbestemt. Adresser ti1 kontaktpersoner for de forskjellige insektgruppene finner du pa tredje siste side i bladet. Det skrives rnye om innsamlingsteknikk, preparering og oppsetting, men betrakt de beskrevne metoder som en rettesnor. La deretter egen fantasi fh fritt spillerom. Etter hvert vil en skaffe seg den n0dvendige erfaring sorn trengs for % samle og preparere insekter. Dersom du begynner H samle ph insekter har du skaffet deg en lasrerik og spennende hobby sorn du vil ha mye glede av. FORSLAG TIL LITTERATUR: GENERELL 1NNFQ)RING: Insektleksikon (Chinery 1978), Insekter (Sundby 1976). PRAKTISK ENTOMOLOGI: Cogan & Smith 1974, Cooper 1969, Dahms, Monteith & Monteith 1979, Ford 1973, Friedrich 1975, Heath 1970, Keen 1977, Lindroth 1974, Martin 1977, Nilssen 1982, Norris & Upton 1974, Norske 48 1972 og 1973, Reitter 1963, Smithers 1982, Southwood 1978, Stone & Midwinter 1975, Stubbs & Chandler 1978, Wagstaff & Fidler 1970, Walker & Crosby 1979, Walsh & Dibb 1954, Wyninger 1974. BESTEMMELSESLITPERATUR: Sommerfugler - Gullander 1971 (3 baker), Higgins & Hargreaves 1983, Aoffmeyer 1966, 1974, 1974, Langer 1958, 1970, Nordstrcim 1935-41, Aagaard 1979. Biller - Landin 1970, Lindroth 1967, Danmarks Fauna. Andre ordner - Danmarks Fauna, Landin 1967, 1970, Fauna Ent. Scand. 1973-84. Vier oppmerksom pa at en del bestemmelseslitteratur av eldre &-gang eller av men nasjonalitet lett vil kunne bli ufullstendig, slik at vi ofte mi ty ti1 artikler og supplementer fra ulike tidsskrifter. I d e ~ sammenheng e kan du ta kontakt med kontaktpersonene (se 3. siste side) eller andre fagfolk. Et par enda st0rre oversikter over entomologisk litteratur enn det vi har presentert her, vil du finne i Ent. medd. 1984 og i Horsten & Erschenm 1983.

Av Leif Aarvik Nesten like viktig som dyret selv, er etiketten. Et dyr uten etikett har ingqn vitenskapelig verdi. Det er om 3 gj$re at en etikett utformes slik at den kan forsths av alle - ikke bare av vedkommende som har samlet dyret. En kan aldri vite hvor ens dyr ti1 slutt havner, om de f.eks. havner ph et norsk eller amerikansk museum. I s i fall er det liten hjelp i om en kan lese at dyret er funnet i "Nordbygda" eller "Sarbygda" eller "Bak liven". Det hadde vaert bedre om det bare hadde sthtt "Norge" @ etiketten. En uvane som det dessverre er noksh utbredt, er at man kun forsyner dyrene rned nummer som refererer ti1 en journal hvor dyrenes data fares opp. Dersom dette gjares i tillegg ti1 vanlig etikettering er det greit, men det kan aldri erstatte vanlig etikettering. Om man gir eller IHner bort dyr, mb man likevel skrive etikett. Det kan ogsh tenkes at journalen engang kommer bort. Derfor: La hvert enkelt dyr fh en skikkelig og entydig etikett! HVA SKAL STA PA ETIKETTEN? Det er i forste rekke tre ting som skal st2 p2 etiketten: 1. Finnested 2. Dato 3. Samlerens navn N2r det gjelder stedsangivelsen (I.), har den vaert praktisert p2 mange forskjellige m8ter. Det er enskelig med en viss standardisering, og 0kland (1981) foreslhr noen retningslinjer: Hun setter fylke eller fylkesdel og kommune foran et kolon, og lokalitetsnavnet etter kolonet. Lokalitetsnavnet bar man kunne finne igjen p8 et tilgjengelig kart. Eksempel: AK, Baerum: Ostaya (fylke eller fylkesdel, kommune: lokalitetsnavn) I tillegg bar Norge ogd st2 ph etiketten. Man kan bruke det engelske "Norway" eller det latiniserte "Norvegia". Norsk Entomologisk Forening har vedtatt 3 bruke 0klands versjon av det velkjente Strands system (okland 1981). Foreningen har ogsb vedtatt 2 benytte EIS-systemet (EIS = European Invertebrate Survey) som er basert ph UTM-rutenettet, og deler landet inn i ruter p2 ca. 50 x 50 km. Det vil vaere en hjelp for alle som arbeider med B lage EIS-utbredelseskart over norske insekter at materialet i sterst mulig grad er utstyrt med EIS-nummer. Det norske EIS-kartet er omtalt av HBgvar (1978). Mange vil vel synes at dette blir alt for mange data B presse inn pb en liten etikett, men det er overkommelig dersom en sarger for B fb trykket etiketter fra de lokalitetene en samler mest. Datoen bar phfares i samsvar med internasjonal praksis, dvs. at mhneden 11

skrives med romertall og Brstallet skrives fullt ut, f.eks.: 23. Vll 1984. Samlerens navn er den minst viktige opplysningen som st& ph etiketten. Etternavnet skrives fullt ut. "leg." betyr samlet av. ETIKETTERING AV KLEKT MATERIALE Den datoen som primart skal st5 p5 etiketten er datoen for innsamlingen i naturen - ikke klekkingsdatoen. Man benytter f0lgende betegnelser: ex ovo, forkortes e.0. = klekt fra egg ex larva, forkortes e.1. = klekt fra larve ex pupa, forkortes e.p. = klekt fra larve ex 9 = klekt fra hunn (som la egg) PA etiketten bar ogsb naeringsplanten angis; om mulig ogs5 klekkingsdatoen. EKSEMPEL PA ETlKETlERlNG KORREKT ETIKETT: AK, Barum: IKKE KORREKT ETIKETT: Stensrud 23/7-84 23. VII. 1984 FORSLAG TIL TRY KTE ETl KETTER AK, Baerum: INoway, EIS leg. K. Hansen I9 I ETIKETTERING AV KLEKT MATERIALE ex larva Salix caprea imago : 17. VII. 1984 e.p. Centaurea jacea imago: 9. VII. 1984 Disse opplysningene kan skrives p5 undersiden av etiketten, eller man kan bruke en separat etikett ti1 data vedr0rende klekking.

BARBERFELLEFANGST, Av Lars Tveit lnnsamling av virvell@se dyr (invertebrater) kan foretas pi en rekke forskjellige miter, mer eller mindre effektivt. Det er imidlertid viktig 5 ha i minne hva en vil benytte det innsamlede materialet til. For svzert mange avgrenser bearbeidelsen seg ti1 3 bestemme hvilken familie, slekt eller art dyrene tilh@rer, alts3 en rent kvalitativ vurdering. I mer omfattende og systematiske unders0kelser blir det minst like viktig S finne svar pi sp0rsm81 som kj0nns- og artssammensetning, eller hvilke arter eller grupper av dyr som dominerer i et omride. I disse sistnevnte og i tilsvarende undersqjkelser, er det alts5 snakk om en kvantitativ vurdering, som stiller betydelige krav tit den innsamlingsmetode som velges. I en artikkel som denne vil det f0re for langt 3 gi i detalj, og diskusjonen om hvilke metoder som ansees best egnet, vil neppe noen gang ta ende. Her beskrives de tre krtnskje mest anvendte innsamlingsmetoder av jordbunnslevende invertebrater - barberfellefangst, sdlding og slaghhing. BARBERFELLEFANGST En barberfelle eller fallfelle, besthr av et glass eller et beger rned diameter 5-15 cm. Fellene graves ned slik at kanten av begeret gir i ett rned jordoverflaten (fig. 1). For i unngi at fellene fylles rned regnvann, b0r de forsynes rned et tak av pleksiglass, metal1 e.1. (fig. 1). Vanligvis settes fellene pd rekke rned 1-2 meters mellomrom. For 5 lette tommingen av fellene, kan det brukes to begre inni hverandre, slik at det innerste kan tas opp uten at hullet raser sammen. I bunnen av hver enkelt felle brukes vanligvis en konserveringsvzeske, f.eks. etylenglycol eller 4% formalin (konsentrert formalin fortynnet i forholdet 1:9). Dersom fellene t~mmes ofte, er det tilstrekkelig 5 bruke vann tilsatt litt sdpe. Barberfellefangst regnes for 5 vzere en bra metode for innsamling av edderkopper (Araneae), spretthaler (Collembola), biller (Coleoptera) og tusenbein (Myriapoda). En lang rekke andre arter vil dessuten mer eller mindre tilfeldig havne i fellene (NB! Unngi 5 sette fellene i rnaurstier). Barberfellene er aktivitetsfeller. Det vil si at dyr rned h0y aktivitet har starst sjanse ti1 5 gi i fellene. Aktiviteten ti1 de enkelte artene er igjen bestemt av ulike 13

Fig.1: Barberfelle (fallfelle) med tak av f.eks. plexiglass. vaerfaktorer, fgrst og fremst temperatur. Dette er viktig H vaere klar over dersom fellene brukes ti1 H undersgke mengden av ulike arter i et omrbde (kvantitative undersgkelser). Det er ogsh grunn ti1 H vbre oppmerksom ph at konserveringsmidlet i seg selv kan virke tiltrekkende eller frast0tende ph enkelte arter. Dersom fangsten blir liggende og rhtne i sterkt fortynnet konserveringsmiddel eller sbpevann, vil f.eks. Btseletere tiltrekkes (jfr. Htefelle). Tilsvarende kan ugjennomsiktig "tak" fellene oppfattes som skjulested av enkelte dyr. Til tross for de usikkerhetene sorn er nevnt, brukes felletypen flittig bade i kvantitative og kvalitative undersgkelser. 14 SALDING Denne metoden benyttes for H samle inn dyr sorn lever i strgfall, mose, gammelt Igv 0.1. Prosedyren er todelt: Fgrst saldes materialet, siden brukes utdriving for B fb fatt i flest mulig av dyrene i prgven. SJIding. Det innsamlede materialet (Igv, mose etc.) plasseres i et spesialkonstruert sbld. SHldet bestir av en pose av grovt tgy som holdes utspendt mellom to kraftige metallringer (ca. 30 cm i diameter, se fig. 2 a). Posens lengde er ca. 80 cm og er sammensngrt i bunnen under bruk. PH den nedre ringen er det loddet fast en nettingduk. HHndtak som er festet ti1 de to metallringene gj0r at materialet kan beveges slik at smadyr og smapartikler faller gjennom metallduken og ned i shldposen. Utdriving. Ved utdrivingen plasseres materialet fra saldposen ph en finmasket metallduk over en trakt sorn ferer ned i et glass med konserveringsvaeske (fig. 2 b). Over duken med materialet fra dldposen plasseres en lampe (75 W leselampe e.1.). Ved belysningen 0ker temperaturen og materialet tarker etter hvert ut. De dyrene sorn befinner seg i blandingen vil dermed s0ke nedover ti1 de faller gjennom nettingen og ned i konserveringsvaeska.

Fig. 2: a) ~nsektskld, b) Oppsett for utdriving av "sm&dyrl' fra en skldet jordpreve. PrQven plasseres pa en metallrist/netting, og under flukten fra varmekilden (lyspera) vil dyra falle gjennom nettingen og ned i koppen rned drepe- og konserveringsveske. Salding er en mye benyttet metode ved innsamling av dyr som lever i marksjiktet. En av fordelene rned metoden er at inaktive og lite aktive dyr ogd blir rned i materialet. Metoden er derfor velegnet som et tillegg ti1 barberfellefangst. Det er imidlertid flere sider ved metoden som er lite kjent. Dette gjelder f.eks. effektiviteten pa ulike typer jordsmonn. Dersom det innsamlede materialet er svaert vitt vil dessuten mange smh dyr kunne bli skadet ved sildingsprosedyren. Slaghaven bestar av en solid metallring festet ti1 et kraftig skaft (fig. 3). Posen kan besta av lerret eller annet solid materiale (nylon). Pa grunn av at haven ofte utsettes for slag mot greiner 0.1. ma kanten omkring ringen forsterkes, helst rned skinn. Haven benyttes ved fangst av dyr som sitter oppe i vegetasjonen (i undervegetasjonen eller i traer). Haven slhs rned stor kraft gjennom vegetasjonen (slaghaving i blomsterbed og prydbusker er ikke 3 anbefale). Etterpa handplukkes dyrene ph oppbevaringsglass eller drepeglass. Fig.3: Slaghkv, rned forslag ti1 festeanordning for hivringen.

SlaghHving kan gi en rekke arter som vanligvis ikke tas med de to andre metodene. Ved stor fuktighet i vegetasjonen vil imidlertid smh og skjore dyr lett bli knust under innsamlingen. I det innsamlede materialet vil det som regel vaere en rekke larver. Det vil imidlertid vaerg vanskelig H bestemme naeringsplanten nhr dyra er tatt i slaghhv. Dersom man er interessert i hvilke naeringsplanter dyrene lever pi, anbefales derfor at en og en planteart bankes over hlven. Slaghaving ma i forste rekke regnes som en kvalitativ metode. Metoden er imidlertid ogsh brukt kvantitativt ved at hlvslagingen er forsokt utfort ph samme mhte hver gang - f.eks. 10 hlvslag pr. lokalitet. LITTERATUR: Briggs 1961, Greenslade 1964, Huhta 1972, Koponen et al. 1975. (Artikkelen foran bygger pd metodekapitlet i hovedfagsoppgave av Lars Tveit (systematisk zoologi ved Zoologisk Museum i Bergen). Artikkelen er sterkt forkortet og tilpasset dette temanummeret. Resultatene fra hovedoppgaven er publisert i Fauna Norvegica ser.b, Vo1.31, No.1). VINDUSFELLER Av Oddvar Hanssen Prinsippet ved vindusfellen er ganske enkelt at svermende insekter flyr mot en gjennomsiktig flate av glass eller plast og ramler ned i et oppsamlingskar. Ulike typer av glass, pleksiglass og plast vil som regel ikke vaere helt usynlige for insektene pi grunn av at lys av bestemte bolgelengder, som insektene er folsomme overfor, ikke slippes gjennom. De fleste insektene som ghr i fella vil nok derfor oppdage hindringen, men vaere for trege ti1 l svinge unna. Dette er mest typisk for biller, og ikke sl utpreget for bedre flyvere som f.eks. irevinger. I praksis vil man i storre eller mindre grad fange alle typer flyvende insekter. Prototypen av ei vindusfelle bestir av et vindusglass med en takrenne ph hver side (fig. 1). I takrenna brukes en eller annen form for vaeske, slik at insektene skal drukne. Dersom fellen kontrolleres ofte (hver dag), er det greiest H bruke vann. For H unngi at dyra blir liggende l flyte ph vannoverflata, kan det tilsettes litt slpe (f.eks. oppvaskmiddel) slik at dyra synker ned og drukner. Dersom det tar lang tid mellom hvert ettersyn, mi det tilsettes et konserverende middel (f.eks. etylenglycol eller formalin, men husk at dette er helsefarlige stoffer).

Fig. 1: Vindusfelle av glass og takrenner, som kan settes pb bakken eller henges opp i trar. Denne typenmbetterseesofte, da konserveringsvasken entenkan fordampe eller bli fortynnet av regnvann. Fig.2: Vindusfelle av klart 2-3 mi plexiglass, plasttrakt og plastflaske. Delene settes sammen ved hjelp av galvanisert stdltrid. For b unngd for mye regnvann i flaska, kan det lages tak pi fella. Oppfinnsomme entomologer har utviklet ulike modeller av vindusfeller, hvor ogsl vanlig blank plast og pleksiglass (acryl) er benyttet. Figur 2 viser en modell som har vist seg % vzere svaert effektiv. Her er benyttet to plater pleksiglass (210 x 400 mm) som i kors settes ned i en trakt (diam. 220 mm) med en plastflaske under. Flasken kan fylles med veske, men det er ikke tilrgdelig om det er sommerfugler ("micros") man onsker 3 fange. Da Ionner det seg 3 skjaere ut bunnen i flaska og i stedet lime eller smelte pl en fluenetting, slik at eventuelt regnvann bare renner tvers gjennom. En ulempe med denne typen er at pleksiglass er svaert kostbart. Derimot er det svaert rimelig 5 lage vindusfeller av vanlig blank plast som strammes opp og stiftes pl ei ramme av trelister. Som oppsamlingskar kan man eventuelt bruke avlange aluminiumsbeger som fb kjopt ti1 l fryse mat i. Hos en blikkenslager kan man forovrig ofte fl kjopt avkapp av takrenner for en billig penge. Vindusfeller kan gi spennende resultater om man er litt oppfinnsom nlr det gjelder 3 velge fangststed. Man kan f.eks. f3 helt ulike arter om man innenfor samme vegetasjonstype varierer hoyden fellene settes opp i. Arter som er holdt for 3 vaere uvanlige kan fort "bli vanligere" om man bruker vindusfeller hoyt oppe i trekronene.

LYS-, FARGE- og LIMFELLER Av Fred Midtgaard LYSFELLER Som bekjent tiltrekkes mange nattaktive insekter ti1 lys. Ved siden av innsamling ved utelys og opplyste butikkvinduer etc., kan man bruke laken-metoden eller forskjellige typer fellet. Et enkelt oppsett for innsamling av nattaktive insekter kan vaere som i figur 1. Man trenger: 3 kosteskaft, 1 tverrpinne, 1 lampe (helst kvikk@lvlampe), 1 lampeholder, 2 skruer med vingmuttere, skjateledning og laken. Hvis man bruker UVlampe, trenger man ogsi en spole. Vanligst brukt er 125 W og 250 W. Lampene kan sprekke i regnvaer. Best er lune, "tunge" kvelder uten vind. En lysfelle for 125 W eller 250 W kan man lage som beskrevet av Tvermyr & Saether (1969) eller som felgende eksempel, som i prinsippet bygger pi den beskrevet av Karvonen eta/. (1979). Fellen (fig. 2) bestir av en trakt av aluminium (en blikkenslager gjar det for ca. kr. 400,- (1983)). Denne monteres i en malt treplate over en plastbeholder (f.eks. et babybadekar). Trakten barduneres fast med stiltrid. Spole og eventuell tidsbryter monteres pi treplaten under avtakbare plastbeholdere for 3 beskytte mot regn. En plexiglassplate og en plastsylinder b0r monteres over for H beskytte lampen. Fellen plasseres hvor den er lite utsatt for vind, og hvor lysstrilen ikke opplyser vegetasjonen. Hvis omgivelsene blir opplyst, vil dyrene ofte lande utenfor fellen. Beholderen b0r graves ned fordi temperatur og fuktighetsforholdene der er mer gunstige ved kontinuerlig bruk. Samlebeholderen forsynes med eggebakker si3 dyrene ikke skader hverandre. Man kan bruke gift (kloroform eller tetrakloretan) i flasker med en klut som veke, men vaer varsom bide av hensyn ti1 egen helse og av hensyn ti1 f.eks. barn. Saerlig er tetrakloretan en meget farlig gift, bruk helst gassmaske! Kabel er svaert kostbar (kr. 7,80 pr. m i 1983) og ofte vil det ikke vaere uttak naer gode lokaliteter, s3 et lite aggregat vil kunne vaere en fordel. Slike brukes ofte i b3ter o.l., pr0v bruktspalten i avisa. Feller uten gift b0r tgmmes f0r solen nir fellen. Fuglene laerer snart hvor du setter fellen, s3 hvis du slipper dyr du ikke har bruk for ut om morgenen, vil de regelmessig m0te opp p3 "Foringsplassen". Av denne grunn venter en del samlere Fig. 1: "Laken-metoden". Her kan dyrene bade plukkes fra lakenet og haves i lyset.

WE-BESKYTTER (plexiglass) LAMPE-HOLDER W E ALVnINIVnST~T PLASTBEHOLDER STALTRAD PLASTBElfOWER nalt TREPLATE FOTQCELLE DRENERINGSTRAKT n/ myggnetting PLASTBALJE Fig.2: Lysfelle av ruseprinsippet. For at dyra skal roe seg ned, og ikke fly rundt inne i plastbaljen og 0delegge hverandre, er det lurt & legge inn noen vanlige eggkartonger. med 3 slippe ut dyrene ti1 det har blitt skumt (i god tid f0r du igjen sl2r pd fellen!). En enkel og lett felle p3 6 W med "Actinic 5' " lysstoffr0r kan brukes i en s3kalt Heath-felle med batterier, f.eks. seriekoblede lommebatterier (ialt 12 Volt). Fellen er beskrevet av Heath (1970) og kan f3s fra: Entech Services (T.E. Hughes) 46 Mersey View, Liverpool L22 6QB, England. Denne transportable fella kan brukes p3 avsides steder hvor man ellers vanskelig kan fange p3 lys. Den fanger 60% av antall eksemplarer en vanlig felle fanger, og 70% av artsantallet pr. oppsett (Dickson 1976). FARGEFELLER Ganske mange insekter tiltrekkes av gul farge. lkke minst tit fangst av Mymaridae og Trichogrammatidae (Hym.) kan man benytte gule vaskefat av plast med vann og en anelse sulfo-vaskemiddel. Vaskemiddelet minsker overflatespenningen s3 dyrene synker ned og drukner. En canadisk Symphyta-samler (Goulet) har benyttet gule vannfeller p3 20 x 30 cm og 40 x 120 cm ti1 fangst av planteveps. Han tomte hver 3. dag og hadde en saltlosning i fellene. De beste fangstplasser var steder uten vind hvor solen n%dde fella fra kl.. 08 ti1 13. Spesielt de store fellene var gode (Goulet pers. medd.). Limefeller brukes en del, saerlig i forbindelse med feromoner, og ti1 undersokelse av landingsfrekvenser p3 forskjellige objekter. De er ganske ubehagelige i jobbe med og egner seg ikke ti1 materiale som skal inngl i samlinger. Limet er svzrt kostbart. 19

MALAISE-FELLE Av Fred Midtgaard Malaise-fellen er oppkalt etter Rene Malaise, den kjente svenske Symphyta-samler. Han registrerte at mange Hymenoptera og Diptera seker oppover nhr de meter en hindring. Fellen (fig. 1) er konstruert slik at det heyeste punkt ender i et r0r (fig. 2) som ferer ti1 en oppsamlingsbeholder. Til terrfangst kan man benytte "Vapona" innpakket i papir. Man kan ogsh fange dyrene levende eller bruke sprit. Spriten fordunster relativt seint i den type oppsamlingsbeholder sorn kalles "museum head", og det kan i alle fall gh et par uker mellom temmingene. Man kan lage teltene selv, men det vil sikkert 10nne seg H ha en ferdig felle H se etter. Fellene kan fhes fra: Marris House Nets 8, St. Peter's Street, Duxford, Cambridge CB2 4 RP, England og koster (1983) 500-600 kroner. Fellen kan plasseres i korridorer sorn f.eks. tvers over en sti eller lysning i skog, ut fra skogkanter eller for sh vidt overalt hvor det ikke er for mye vind og hvor det vil vare naturlig for dyrene B seke opp mot lyset (fangstbeholderen). Fellene fanger sarlig mye Hymenoptera og Diptera, men ogsh mye stqvlus, trips og sikader og enkelte teger, biller og sommerfugler. lllustrasjonene er fra Stubbs & Chandler (1978) som ogsd beskriver en del andre felletyper. Ellers kan Peterson (1959) anbefales som en idgbank for all slags utstyr. -6' + MALAISE-TELT

KLEKKING Av Trond Nordtug og Runar Krogen Klekking av innsamlede egg, larver og pupper er et godt supplement ti1 andre og mer tradisjonelle innsamlingsmetoder. Dersom man er omhyggelig rned 3 notere data omkring det innsamlede materialet, er dette en metode som gir mye viten om artenes biologi. Ved klekkemetoden vil man dessuten vaere sikret pene eksemplarer ti1 samlingen. Selve metoden kan utfores pi forskjellige miter. Det vanligste er 3 ta rned egg, larver eller pupper hjem og drive dem frem i kasser eller bur. Ved selve innsamlingen brukes vanlige metoder som slaghiving, banking og plukking. Ved innsamling av egg er det lettest i f0lge en hunn som legger egg. Framdriving og klekking kan ogsi skje under kontrollerte forhold Ute i naturen ved at plantedeler rned egg eller larver tildekkes rned en pose av finmasket netting som lukkes tett omkring planten. Spesielle klekkefeller kan ogsb settes opp pi steder der det forventes i klekkes mange dyr. En tredje metode gbr ut pi i samle inn friskt plantemateriale eller annet naringssubstrat der det forventes 5 vaere dyr (galler, bark, trebiter osv.). Det spiller som regel liten rolle hva slags beholder materialet oppbevares i. Det er imidlertid viktig at dyrene fir tilstrekkelig lufting. Spesielle larvebur er i fzi kjapt, men man kan like gjerne lage dem selv av netting og fiberplater. I mange tilfelle gjar en eske av papplplast, eller et syltet0yglass, nytten. GENERELT OM OPPBEVARING AV INNSAMLET MATERIALE Utviklingsbiologien varierer mye fra gruppe ti1 gruppe. Dette b0r tas hensyn ti1 i hvert enkelt tilfelle. En del generelle ting i forbindelse rned oppbevaring av innsamlet levende materiale kan likevel nevnes. I forste omgang b0r man forsake 1 gi dyrene mest mulig "naturlige" forhold i fangenskap: 1. Merk deg hvilken naering larver lever av nir du samler dem inn, og s0rg for rikelig tilforsel av frisk nzring etter at du har tatt inn larvene. 2. Fuktigheten er svart viktig. Ved for h0y fuktighet vil det lett oppste muggdannelse, er det for tort vil dyrene d@ av uttorring. For B holde en noenlunde jevn fuktighet anbefales fuktig torvmose (Sphagnum spp.) som dessuten inneholder stoffer som virker hemmende pi vekst av sopp og bakterier. Pass pi at beholderen rned dyr ikke er for tett. 3. ~ariasjoner i temperaturen er normalt ikke noe Ved lave temperaturer 0ker imidlertid utviklingstiden og derved mulighetene for sykdom. 4. Unngi i ha for mange dyr sammen. Ved for stor tetthet Qker faren for smittsomme sykdommer. En del larvearter vil dessuten kannibalisere hverandre ved stress. 5. Var omhyggelig ved merking av materialet: Vertssubstrat, funnsted, dato osv. Noter gjerne ogsi temperatur, utviklingstid og andre opplysninger.

Generelt b0r ikke larver og pupper forstyrres mer enn n0dvendig. Ved tilforing av friskt fdr settes den friske maten ved siden av den gamle, larvene vil da selv gi3 over til det friske fdret. Gamle fdr-rester kan deretter fjernes uten at larvene forstyrres. Enkelte ganger kan det vzere fristende 5 kikke inn i kokonger eller puppekarnrner for a se om det star ti1 liv. Men vrer tillmodig, enkelte pupper (f.eks. gaffelstjert) og larver (f.eks. tredreper) kan vaere flersrige! Kokongen hos mange arter ser forevrig ut ti1 i3 ha en fuktighetsregulerende funksjon. Apning av kokongen vil derfor lett fgre ti1 utterring. SPESIELLE KRAV TIL OPPBEVARING I de fleste tilfeller vil sjansene for et vellykket resultat ~ kes dersom man kjenner litt av biologien ti1 de dyrene som er samlet inn. Det er derfor ti1 stor hjelp 3 kunne artsbestemme materialet. Pi3 den rniten kan man lettere etterligne de naturlige livsbetingelsene og blant annet s0rge for egnet substrat ti1 forpuppningen. Som regel vil frittlevende larver bli rastlase og mgrkere i fargen rett f0r de skal forpuppe seg. En del arter (f.eks. sommerfugler og ayenstikkere) er avhengige av i3 kunne henge seg opp og "t~rke" vingene ni3r de er klekket. S0rg derfor for il ha kvister eller lignende i beholderen.f0r dyra klekkes. Ni3r det gjelder szregenheter i biologien ti1 de forskjellige insektgruppene henvises det ti1 spesiallitteratur som er angitt lengre bak i bladet. Mange arter som overvintrer som egg, larve eller puppe er avhengige av en kuldeperiode for i kunne fullfare utviklingen. Gjennom vinteren b0r dyrene derfor settes pi3 et kjolig, frostfritt sted. Det anbefales i3 plassere dyrene utend0rs eller i en kjalig kjeller framfor 8 ha dem i kjeleskap (kj~leskapet er normalt for t0rt). Dersom man er av den rastlose typen kan klekkingen framskyndes ved at dyra tas inn i varmen pi3 etterjulsvinteren. Ofte kan det vzere en plage for samlere at dyret som klekkes slett ikke samsvarer med artsbestemmelsen av larven. Dette kan enten skyldes at bestemmelsen av larven var feil, eller si3 har larven vzrt infisert av parasitter. For i3 begrense omfanget av infiserte larver, er det en fordel 5 samle inn dyr pi3 et si tidlig utviklingstrinn som mulig. Kunnskapene om parasitter og deres vertsdyr er imidlertid svaert mangelfulle. Her gjelder det derfor i3 gj0re det beste ut av en tilsynelatende ulykkelig situasjon ved 3 ta vare pi3 parasitten. I de fleste tilfeller vil parasitten vzere langt sjeldnere enn vertsdyret. Vaer ogsh oppmerksom pl at det klekkede dyret kan vaere en sskalt hyperparasitt (en parasitt som lever pi3 en annen parasitt).

Felgende punkter er viktige 3 huske pi3 nir det gjelder klekking av parasitter: 1. Alltid ta vare p3 parasittene. 2. N3le mest mulig (larvehud, puppehylster, blad med mine osv.) pi samme n31 som parasitten. 3. Man mil vaere helt sikker p3 at det virkelig er verten man noterer pi3 etiketten under parasitten. Angivelser av vert er ofte feilaktig nettopp pi grunn av uaktsomhet hos klekkeren. Er du usikker si3 skriv heller at du har klekket dyret fra materiale av en bestemt plante eller lignende. 4. Ta vare p3 alle eksemplarer du klekker. Det er ikke uvanlig at nettopp klekkede dyr kan vare parasitter som sjelden tas ellers. Tips om klekkekasser, og bruken av dem Av Torstein Kvamme (Artikkelen er tidligere trykket i Norsk Entomologisk Forening, medlemshefte nr. 1,1977.2.3rg.l Bruk av bare en fangstmetode, uansett hvor god den er, vil sjelden gi et fullgodt bilde av insektfaunaen i et omride. Til det varierer levesettet hos de forskjellige artene for mye. Ved siden av de vanligste metodene som bruk av hiv, hindplukk og andre, vil klekkekasser kunne gi gode fangster. Dette gjelder ikke minst sjeldne treboende arter. Fig. 1: Klekkekasse av finer (etter Bakke). Fig. 2: Klekkekasse laget av en plastdunk.

Nir klekkekasser skal lages, b0r folgende krav vgre oppfylt: Den m3 vaere tett s4 dyra ikke slipper ut. Fuktigheten mi kunne fordampe slik at klekkematerialet ikke mugner. Lyset her holdes ute, eller vil kanskje insektene ikke trekke ut i "rusene". Gode klekkekasser kan lages av fin&, huntonitt e.1. (Fig. 1). En fordel med denne typen er at fuktigheten lett slipper ut. Vi mi imidlertid ogsi passe ph at klekkematerialet ikke blir for t0rt. Eventuelt kan materialet dusjes. Ved Norsk lnstitutt for Skogforskning brukes en annen type klekkekasser sorn bestir av plastdunker med lokk. Det er skiret ut et hull for uttrekksruser og luftehull (Fig. 2). Pi innsiden av luftehullene er finmasket nettingduk stiftet fast. Utenp8 er luftehullene dekket med merkt t8y. Dette muliggjer at fuktigheten slipper ut, samtidig som lyset holdes Ute. Klekkeruser i sin enkleste form er bare et reagensrar som stikker ut av kasseveggen (Fig. 3). Hvis det temmes ofte, kan dette godt brukes. En ulempe er imidlertid at de klekkede insektene kan krype tiibake og bli vanskelig 3 finne. Figur 4 viser en bedre type. Den best3 av et spisst gjennornsiktig rer, hvorp2 det er festet et reagensr0r med en bit gummislange. I denne typen kan insektene ikke krype tilbake. Dessuten er det lett 5 t0mme ved at reagensreret vris av. Uansett hva slags type som brukes, mi det vaere lett for insektene 5 komme inn i uttrekkrusene. Hvis det er biller som skal klekkes, bar ikke uttrekkrusene vaere plassert for h0yt oppe pa kasseveggen. Adkornsten kan lettes ved at det festes en grov strimmel eller ru tape fra bunnen av kassen inn i rusens 8pning (Fig. 3). Vgren er en fin tid 8 hente klekkemateriale. Tidlig p i viren befinner insektene seg fremdeles ph overvintringsstedet. Samtidig vil de mekanismene som hindrer klekking pa et ugunstig tidspunkt (diapause) vaere brutt hos de fleste artene. Kulde og/eller daglengde kan vaere slike brytningsimpulser. Det kan derfor vaers viktig at klekkematerialet ikke hentes for tidlig. Eksempler p8 klekkemateriale som kan gi gode fangster, er d0de greiner, stammedeler, str0 og andre planterester. Det er viktig at klekkerusene t0mmes ofte for klekkede insekter, ellers blir de ofte odelagt, dette er spesielt nedvendig hvis store og sm8 insekter er sammen. Da vil store dyr kunne 0delegge de rnindre. Av stor verdi er klekkekasser hvis man er interessert i for eksempel hva slags planter eller traer de forskjellige artene utvikler seg i. Slike opplysninger vil vaere sikrere ved en slik metode enn ved tilfeldig fangst. Fig.3: Del av klekkekasse med en enkel uttrekksruse av reagensrer. A er en tape-strimmel. Fig.4: Klekkeruse som best* av: A. spisst glassrer, B. bit av gummislange og C. et reagensrer.

SUKKERLOKKING Av Arne Fjellberg (Utdrag fra artikkelen "Fangst av nattsommerfugler ved risting av seljetrar og lokking rned gjaeret saft". Norsk Entomologisk Forening, medlemsblad nr. 1, 1977. 2. drg.) De fleste noenlunde avanserte entomologer har vel en eller annen gang fanget nattsommerfugler ved hjelp av sukkerlokking. Et velprovd og godt lokkemiddel framstilles av bananer og fiken. Man tar en banan, moser den rned gaffel og koker opp rned en skvett vann. Etter avkjgling ti1 30-40% tilsettes 112 pakke brodgjaer, og blandingen fir st3 ti1 gjaering ti1 neste dag. Da helles den opp i en blanding av finhakket fiken kokt opp med litt vann. Denne "satsen" fir gjaere et par dggn pi et lunt sted (her er brukt banan ti1 forgjaring da det kan vsre vansklig % f i en fikenblanding ti1 3 gjere direkte - muligens pi grunn av det hgye sukkerinnholdet). NB tar man en del toyremser (ca. 50 cm lange, 4-5 cm breie) - eventuelt slips fra ens borgerlige epoke - og dypper opp i blandingen. Fillene puttes i en plastpose, og man drar ti1 skogs i skumringen. Her henges de opp i passende hoyde i busker og traer langs en rute som patruljeres nh og db. Etter en times tid pleier det l vare godt rned dyr som begjarlig og standhaftig suger i seg brygget. Alkoholen slgver som kjent oppmerksomheten og reaksjonsevnen, og mange dyr kan knipses direkte over i giftglasset. Men det Ignner seg d holde en insekthdv under, da mange slipper seg rett ned. Det er vanskelig l forutsi resultatet rned sukkerlokking. I kaldt klarvaer blir det vanligvis ddrlig, best er det pd varme kvelder. Da kan fillene vaere drossende fulle av dyr, og man fbr et svare strev rned B berge fangsten. Men tilsynelatende gode kvelder kan ogsl vare helt negative. Det er her eksperimenteringen og proving av ulike lokkemiddel kommer inn. Sukkerlokking kan en drive rned fra tidlig pl vdren ti1 langt utpd hosten. Lokkevzsken kan oppbevares i kjoleskap i lang tid, men pass pi at tette glass ikke sprenges av gjaeringen. Det kan ogsl lanne seg i undersoke steder rned utflytende tresaft, f.eks. pb stubber etter bjerk som hugges om vinteren. For ikke d snakke om hvis man har flaks og finner et skikkelig angrep av tredreper (Cossus) i et tre. Saften som siver ut av gangene gjaerer ti1 den herligste likor og tiltrekker en lang rekke godbiter bdde av sommerfugler og av andre insekter.