Teknisk notat Til: Tinn kommune v/: Dagfinn Jaren Kopi: Fra: NGI Dato: 28. september 21 Dokumentnr.: 21835--2-TN Prosjekt: Austbygdi, Tinn kommune Utarbeidet av: Heidi Hefre Haugland Prosjektleder: Ulrik Domaas Kontrollert av: Ulrik Domaas Befaringsrapport vedrørende økt jordskredfare i Austbygdi, Tinn Innhold 1 Innledning 2 2 Vurdering av jordskredfare 3 Kontroll- og referanseside
Dokumentnr.: 21835--2-TN Dato: 21-9-28 Side: 2 1 Innledning Et hogstområde i Tinn Austbygd ble befart av Ulrik Domaas og Heidi Hefre Haugland fra NGI og Dagfinn Jaren fra Tinn kommune 15. september 21 (Foto 1). Bakgrunn for befaringen var at et større område i lia vest for Tinn Austbygd har blitt utsatt for snauhogst og etablering av flere traktorveier de siste 1 årene. I den forbindelse har regiongeologen uttrykt bekymring for økt fare for jordskred ned mot bebyggelsen under, som inkluderer barnehage, sjuke/aldershjem og boliger. Hensikten med befaringen var å vurdere jordskredfaren ved å se på hogstområdene, endrede drensforhold, helning og andre momenter som kan virke inn på jordskredfare. Foto 1: Oversiktsbilde over hogstfelt og traktorveier. Området som inngikk i befaringen fra NGI var det nederste hogstfeltet midt i bildet og nedre del av øverste hogstfelt til venstre i bildet.
Dokumentnr.: 21835--2-TN Dato: 21-9-28 Side: 3 2 Vurdering av jordskredfare Menneskelige inngrep i form av hogst og traktorveier kan ha stor innvirkning på skredfare i bratte områder. Fjerning av vegetasjon vil virke negativt inn på skråningsstabiliteten, blant annet ved at røttene ikke lenger vil hjelpe til å forankre jorda like godt som tidligere. I tilegg vil ikke røttene ta opp vann fra jorda lenger, noe som vil øke vanninnholdet i jorda. Avrenningshastigheten vil også øke i uvegeterte områder som igjen vil øke erosjonen. Hogstfelt i bratte skråninger vil derfor øke faren for jordskred. Traktorveiene vil kunne endre drensforholdene for dalsiden, ved at vannet ledes langs veiene og skaper oppsamling av vann i forsenkninger langs med de nye veisystemene. All konsentrasjon av vannstrømninger vil kunne være uheldig. Veier i hogstfelt er derfor en kombinasjon av to uheldige inngrep (Foto 2). Foto 2: Hogstfelt hvor terrenget er brattere enn ca. 3 og jordskred kan utløses. Nå som skogen er hogd og traktorveier er etablert ligger forholdene bedre til rette for jordskred. Jordskred vil normalt kunne utløses der hvor terrenget har en helning på 28-45. Kartet i Vedlegg 1 viser terrenghelning i det befarte området og viser at det i større deler av hogstområdet er bratt nok til at jordskred kan utløses. Det øverste hogstfeltet til venstre i Foto 1 har slakere helning og er derfor mindre bekymringsfullt med tanke på jordskred (Foto 3). Terrenget har en jevn helning helt ned til bebyggelsen nedenfor, noe som vil bety at bebyggelsen vil kunne bli rammet av jordskred som utløses i dette området.
Dokumentnr.: 21835--2-TN Dato: 21-9-28 Side: 4 Foto 3: Øvre skogsfelt (øverst til venstre i Foto 1). Området er snauhogd, men fordi terrenget her er slakere enn normal utløsningsgradient for jordskred samt uten naturlig dreneringsvei inn i området er dette hogstfeltet mindre bekymringsfullt. Løsmassedekket i området består av moreneavsetninger, tynt dekke øverst i siden og tykt i nedre deler. Morenemateriale er dårlig sortert, dvs. at som regel alle kornstørrelser fra blokker til leire er representert. Morene er i hovedsak godt drenerbar jord. Jaren uttalte på befaring at dette området store deler av året er tørt. I snøsmeltingen om våren og ved store nedbørsmengder er det ytterst viktig at det er frie dreneringsveier, slik at vannet ikke samler seg. Det er derfor viktig med tilstrekkelig dimensjonering av dreneringssystemet og at det påses at alle dreneringsløp (stikkrenner, grøfter, bekker o.l.) har fri gjennomstrømning av vann og ikke har tettet seg til med kvister, trær, søppel o.l. Særlig kritisk er stedene der veiene krysser bekkeløp. Det bør utarbeides gode rutinemessige kontroller av dette for området. Jordskred vil som oftest følge definerte kanaler nedover dalsiden, mens materialet avsettes i vifter ned mot dalbunnen. Det er to slike markerte kanaler ned mot bebyggelsen i det befarte området, som vil være potensielle skredbaner. Her vil skredmassene kanaliseres og avsettes i en vifteform i dalbunnen, hvor de vil kunne nå flere av bolighusene. Bebyggelsen nedenfor ligger derfor i mulig utløpsområde for jordskred.
Steinsprang kan destabilisere løsmassedekket og utløse jordskred. Bergskrenter bratte nok til å løse ut steinsprang er som oftest over 45. Det er noen mindre skrenter i området ovenfor hogstfeltet hvor steinsprang kan løsne, men faren for dette ble ikke undersøkt. Dette er noe kommunen kan være oppmerksomme på dersom det observeres løst berg i skrentene. Vi ble informert om at det har skjedd setning/bevegelse i løsmassedekket i et område høyere opp i dalsiden, på oversiden av bilveien. Dette området inngikk ikke i befaringen, men bør undersøkes nærmere. Hogstfeltet i den bratte skråningen øker også faren for snøskred. Mer snø vil legge seg på bakken og snøsmelting vil gå fortere ved direkte solinnstråling. Vegetasjon som vil virke stabiliserende på et snødekke er fjernet. Siden det står skog ovenfor hogstfeltet vil det ikke bli stor snøfokktransport inn i området, og det er kun snø som faller på bakken som kan danne snøskred. Erfaringsmessig løsner det likevel snøskred fra bratte hogstfelt. Tett skog nedenfor hogstfeltene vil imidlertid bremse opp snøskred utløst fra disse områdene og skjerme bebyggelsen nedenfor. Sannsynligvis vil ikke snøskred nå hele veien ned til bebyggelsen med kraft nok til å utgjøre stor skade. Ettersom jordskred som regel utløses i forbindelse med store nedbørsmengder, eller når regn kombineres med sterk snøsmelting er det fornuftig å etablere måling av nedbør i det aktuelle området og ha klare prosedyrer for håndtering av en mulig skredsituasjon. Det foretas nedbørsmålinger for området fra og med sommeren 21, samt at prosedyrer og beredskapsplan er utarbeidet. Dette ses på som meget positivt. Etablering av ny skog i hogstfeltene anses på sikt å redusere faren for jordskred. Kommunene bør også vurdere fysiske sikringstiltak for bebyggelsen, da bebyggelsen ligger i mulig utløpsområde for jordskred. Dokumentnr.: 21835--2-TN Dato: 21-9-28 Side: 5
± 7 6 2 4 4 5 5 6 Tegnforklaring Bratte områder - 27 27-3 3-45 3 45-9 3 7 Tinn kommune Tinn Austbygdi Vurdering av jordskredfare 2 2 Dokument 21835 Utført HHH Kontrollert 15 UD 3 m Målestokk (A3): 1:5 Godkjent UD Kart nr. 1 Dato 21-9-27
Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Befaringsrapport vedrørende økt jordskredfare i Austbygdi, Tinn Dokument nr/document No. 21835--2-TN Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Tinn kommune Emneord/Keywords Jordskred, skredfare Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date 28.9.21 Rev.nr./Rev.No. Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Telemark Kommune/Municipality Tinn Sted/Location Austbygde Kartblad/Map 1614 IV Rjukan UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N665498 E489771 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO91 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Originaldokument HHH UD Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Skj.nr. 43