Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune (Agder): Regional satsing for forskningsbasert innovasjon (REGIONSATSING) 2017-2019, pilar 1 Forskningsmobilisering Agder 1. Innledning og bakgrunn Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune sender med dette forslag til prosjektbeskrivelse som grunnlag for kontrakt med Forskningsrådet. De to Agderfylkene har siden 2007 samarbeidet gjennom VRI Agder. Regionplan Agder 2020 utgjør rammen for samarbeidet. Aust-Agder fylkeskommune er prosjektansvarlig institusjon og Forskningsrådets kontraktspartner. Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommuner utgjør konsortiet. Hovedmålet med Forskningsmobilisering Agder er å bidra til økt verdiskaping gjennom omstilling og utvikling av næringslivet i Agder. Forskningsmobilisering Agder skal med andre ord bidra til å realisere målene i Regionplan Agder 2020, Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i Agder 2015-2030 (VINN-planen) og FoUoI-strategi for Agder 2015-2030. Målet om at mer forskningsbasert innovasjon skal bidra til økt sysselsetting og bærekraftig verdiskaping vil bli tillagt stor vekt. Ifølge Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027 (LIM-planen) skal likestillingsperspektivet være en naturlig del av planlegging, strategiarbeid, budsjettering, forskning og analyse i offentlig, privat og frivillig sektor. Forskningsmobilisering Agder vil ta nødvendig grep for å gjennomføre dette i alle relevante prosjekter. I tråd med Agders Internasjonale strategi skal Forskningsmobilisering Agder også bidra til internasjonalisering gjennom å styrke involverte aktørers evne til å samarbeide på tvers av landegrenser, utvide sine markeder og konkurrere om internasjonale FoU-midler (for eksempel EU). Flere studier og analyser har gjennom årene påpekt svakheter ved Agders regionale innovasjonssystem. Disse svakhetene er først og fremst knyttet til lav FoU-intensitet i deler av næringslivet og en relativt tynn infrastruktur for forskning og utvikling. Selv om FoUaktiviteten i næringslivet ligger under det man skulle forvente ut fra næringsstrukturen, er det næringslivet som står for den største andelen av FoU-aktiviteten, dvs. 63% (Indikatorrapporten 2015). Det bør også fremheves Agderfylkene har hatt den nest høyeste realveksten i FoU-aktiviteter etter Telemark. Innen metallvare- og maskinindustrien og vareproduserende industri er FoU-aktiviteten som forventet ut fra næringenes karakteristika. Bedrifter i disse næringene befinner seg imidlertid i en krevende situasjon da de både skal opprettholde og videreutvikle sine posisjoner i markeder preget av sterk internasjonal konkurranse og bevege seg inn i nye markeder. En av styrkene i Agder er at klyngene med GCE NODE og NCE Eyde i spissen, har gode erfaringer med og evne til samarbeid. Dette gir godt grunnlag for interaktiv læring både innen og på tvers av næringsmiljøer. Det bør også fremheves at Agders har en relativt stabil arbeidsstyrke med høy, praktisk kompetanse, stor tilgang på fornybar vannkraft og et betydelig kraftoverskudd som representerer et stort verdiskapingspotensial. Infrastrukturen for forskning og utvikling er under oppbygging. Viktig i så måte er SFI Offshore Mechatronics og Mechatronics Innovation Lab som har nært samarbeid med næringslivet i regionen, Senter for ehelse og omsorgsteknologi, TEKNOVA AS, NIBIO, Havforskningsinstituttet (Flødevigen) og NIVA (Region Sør). Samfunnsvitenskapelige miljøer ved Agderforskning og Universitetet i Agder og Sykehuset Sørlandet SHFF utgjør også viktige deler av infrastrukturen for forskning og utvikling.
Forskningsmobilisering Agder bygger videre på erfaringer fra VRI Agder der det ble satset på å utvikle allerede sterke og fremvoksende næringer i landsdelen. Utvikling av allerede sterke næringer kan medføre «lock in» og dermed redusere mulighetene for den omstillingen som er nødvendig i deler av næringslivet. Satsingen på framvoksende næringer har gitt spennende prosjekter. Det har imidlertid vært krevende å gi disse næringene nok oppmerksomhet i konkurranse med etablerte, sterke næringer. For å motvirke «lock in» og samtidig åpne for nye næringer vil Forskningsmobilisering Agder i pilar 1 fokusere på to (generiske) kompetanseområder som har relevans for mange bransjer og næringer i regionen: ny teknologi knyttet til digitalisering, automatisering og robotisering ny teknologi og nye forretningsmodeller for omstilling til grønn økonomi. Dette er områder hvor Agder har spesielle forutsetninger i både nærings- og kunnskapsstrukturen, noe som blant annet gjenspeiles i SFI Offshore Mechatronics og Mechatronics Innovation Lab ved UiA, nye satsingsområder for omstilling i GCE NODE, NCE EYDEs miljøprogram og kompetanse- og digitaliseringsprosjekter i USUS AS og Klimapartnere Agder. Kompetansemegling og forprosjekter har vært de meste sentrale aktivitetene i VRI Agder. Det har blitt gjennomført nærmere 350 forprosjekter, hvorav noen har resultert i varige samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter og FoU-miljøer og generert nye prosjekter. Ringvirkningene kunne imidlertid vært større både for den enkelte bedriften som har mottatt støtte og for andre deler av næringslivet. For å bidra til å øke ringvirkningseffekten vil Forskningsmobilisering Agder benytte nettverksbasert kompetansemegling og nettverksbaserte prosjekter som virkemidler. VRI Agder har i noen tilfeller benyttet denne tilnærmingen, og erfaringene er positive, dvs. det har resultert i varige samarbeidsrelasjoner og hyppigheten av fremtidig forskningssamarbeid har økt. 2. Målsetningen for Forskningsmobilisering Agder Hovedmålet for Forskningsmobilisering Agder er å bidra til økt verdiskaping gjennom omstilling og utvikling av næringslivet i Agder. Ved bruk av forskningsbasert innovasjon i nettverk av bedrifter og forskningsmiljøer utvikles nye produkter (varer og tjenester), forretningsmodeller og mer effektive prosesser med bakgrunn i sterke eksisterende næringer og kompetanseområder i Agder. Satsingen skal bidra til et mer bærekraftig næringsliv. Delmålene er: a) DUI-bedrifter innenfor kompetanseområdene gjennomfører forskningsbasert innovasjon. b) Næringslivet i Agder blir mer forskningsbasert. c) Bedrifter som er med i tiltaket viderefører prosjektet eller søker nye prosjekter fra regionale/nasjonale/internasjonale programmer i samarbeid med FoU-miljøer og/eller andre bedrifter. Sentrale målsetninger i VINN-planen og FoUoI-strategi for Agder er å bidra til økonomisk, miljømessig og sosial bærekraftig verdiskaping. Forskningsmobilisering Agder skal bidra til: Økonomisk bærekraft ved at bedrifter utvikler eller tar i bruk ny teknologi og nye forretningsmodeller som gir økt konkurransekraft 2
Miljømessig bærekraft gjennom satsing på prosjekter for grønnere produksjonsprosesser og utvikling av produkter, tjenester og forretningsmodeller som fører til grønn næringsutvikling Sosial bærekraft gjennom å legge til rette for bedre kjønnsbalanse og mangfolds perspektiv i prosjektgrupper, og bidra til å skape sysselsetting i en region med relativt høy arbeidsledighet Forskningsmobilisering Agder bidrar også til nasjonale målsettinger i Regionsatsing gjennom å mobilisere til økt forskningsbasert innovasjon i DUI-bedrifter med lite eller ingen erfaring med denne typen aktivitet. Delmål Aktivitet Resultat totalt i perioden (3 år) DUI bedrifter innenfor kompetanse-områdene gjennomfører forskningsbasert innovasjon. Næringslivet i Agder blir mer forskningsbasert Bedrifter som er med i tiltaket viderefører prosjektet eller søker nye prosjekter i regionale/nasjonale/int ernasjonale programmer i samarbeid med FoUmiljøer og/eller andre bedrifter Kombinasjonen av virkemidler (aktiviteter) vil være kontekstspesifikk. Det er gode eksempler på at kombinasjon forsker og student til låns kan fungere bra i noen kontekster. I andre kontekster kan forsker til låns kombinert med forprosjekt eller «rene» forprosjekter være den beste løsningen. Nettverksmøter Kompetansemegling Forprosjekter Mobilitetsprosjekter 90 forprosjekter (forskningsbasert innovasjon) hvorav minst 45 er nettverksprosjekter. Fordelingen mellom kompetanse-områdene er avhengig av den fremtidige utviklingen. 90 bedrifter med økt FoU-innsats Faktisk FoU-utgifter i næringslivet er lik eller større enn forventet FoU 45 nye prosjekter med ekstern finansiering (regionalt, nasjonalt, internasjonalt) hvorav 27 er i samarbeid med FoU-miljøer 27 i samarbeid med andre bedrifter Tidligere resultater I perioden 2007-2015 har VRI Agder bidratt til gjennomføring av 350 prosjekter I 2015 mottok RFF Agder 40 søknader om forprosjekter på til sammen 8,2 mill. kroner, 59% av søkerne fikk innvilget sine prosjekter. Forventet FoU i næringslivet er større en faktisk FoU Her er det ingen resultatmål i dag, men Forskningsmobiliserin g Agder skal utarbeide oversikt som muliggjør resultatmåling fremover. Survey (sluttrapport) til prosjekteier som benyttes av RFF Agder er et fruktbart utgangspunkt. Tabell 1: Delmål, aktiviteter og resultatmål Nettverksbaserte aktiviteters effekt: det forventes at de nettverksbaserte aktivitetene vil bidra til å styrke samarbeid og interaktiv læring mellom bedrifter i verdikjeder og -systemer. Dette 3
kan som blant annet Dahméns 1 studier viser medføre en positiv kumulativ utvikling og dermed forsterke ringvirkningseffekten. Samtidig utvikles det bedriftssamarbeid som kan gi større mulighet for gjennomslag når det gjelder søknader til andre programmer. Effektmålet her (jfr. tabellen) er nye prosjekter i samarbeid med andre bedrifter. En utfordring/risiko med denne tilnærmingen er at det må bygges tillit mellom aktørene i prosjektet, noe som erfaringsvis er krevende og tar tid. De forventede effektene av Forskningsmobilisering Agder er økt konkurranseevne og verdiskaping for deler av Agders næringsliv. Dette begrunnes med at forskningsbasert innovasjon innenfor de to kompetanseområdene forventes å bli svært viktige for næringsutviklingen framover. 3. Forankring og organisering Organisering, ansvar og roller i gjennomføring Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har gått sammen om prosjektet Forskningsmobilisering Agder. Prosjektet ledes av fylkeskommunene i fellesskap gjennom felles prosjektleder ansatt i Aust-Agder fylkeskommune. Prosjektleder er også sekretariatsleder i Regionalt forskningsfond Agder. Formålene med denne organiseringen er å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og ansvar i og for Forskningsmobilisering Agder utnytte eksisterende ressurser og kompetanse på en mest mulig effektiv måte sikre arbeidsdeling, koordinering og realisering av potensielle synergier mellom regionsatsingen og Regionalt forskningsfond Agder Fylkeskommunene har positive erfaringer med felles prosjektstillinger i flere satsinger innen regional planlegging, klima, likestilling og forskning og utvikling. Forskningsmobilisering Agder bygger også videre på samarbeidet som er utviklet i VRI satsingen og tilsvarende satsinger med fylkeskommunene som prosjekteier og regionalutviklingsaktør. Flere ansatte i begge fylkeskommuner har deltatt på kompetansemeglerkurs i regi av NFR i siste del av VRI-programmet. Sammen med prosjektleder vil fylkeskommunen samle kompetanse om FoU-aktiviteter, samt benytte eksisterende kunnskap, strukturer og beslutningsveier i fylkeskommunen for en effektiv organisering av arbeidet. Under er tre operative roller beskrevet som vil være sentrale i Forskingsregion Agder; 1. Kompetansemeglernes rolle og evne til å utføre denne er sentral i Forskningsmobilisering Agder. I tillegg til interne kompetansemeglere vil fylkeskommunene utlyse rammeavtaler for å knytte til seg eksterne kompetansemeglere. 2. Fylkesrådmennene er beslutningsorgan for prosjekter i Forskningsmobilisering Agder. Prosjektleder vil sammen med en styringsgruppe utnevnt av fylkesrådmennene bevilge midler til prosjekter og foreta løpende vurdering av 1 Dahmén, Erik. Svensk industriell företagarverksamhet: kausalanalys av den industriella utvecklingen 1919-1939. Entrepreneurial activity in Swedish industry in the period 1919-1939; with an English summary. Vol. 3. Industriens utrednings-institut, 1950; Dahmén, Erik. " Development blocks in industrial economics." Scandinavian Economic History Review 36.1 (1988): 3-14. 4
prosjektporteføljen for å sikre regionale og nasjonale ambisjoner og målsettinger i satsingen. 3. Prosjektleder ivaretar og koordinerer helheten i satsingen, koordinering med andre virkemidler, samt kontakt med finansiører og rapporteringsrutiner til Forskningsrådet. Det legges opp til en hensiktsmessig behandling av habilitetsutfordringer med rutiner som følger av forvaltningsloven. Konsortiet i Forskningsmobilisering Agder består av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Andre samarbeidspartnere vil bidra med sin kompetanse i Forskningsmobilisering Agder gjennom for eksempel kompetansemegling. Dette kan være forsknings- og utdanningsmiljøer (Universitetet i Agder og institutter), finansieringsinstitusjoner for forskning, utvikling og innovasjon avd. Agder (NFR, RFF, de to regionale fondene, Innovasjon Norge, SIVA), inkubatorvirksomhet (Innoventus Sør AS), arbeidslivs og -taker organisasjonene (NHO og LO) og klyngeorganisasjoner eller næringshager med tilhørighet i Agder. Forankring og koordinering Sammen har det regionale partnerskapet utarbeidet og implementert flere felles strategier og planer. Overordnet er den tidligere nevnte Regionplan 2020 som gir strategiske føringer på hovedområder som angår all aktivitet i samfunns- og næringsliv i Agder. En oppfølging av Regionplan 2020 er VINN-planen som følger av Plan og Bygningsloven. Det henvises til innledningen om regionalt planverk i punkt 1. Forskningsmobilisering Agder skal støtte opp under Forskningsrådets øvrige tilbud ved å mobilisere til blant annet SkatteFUNN, nærings-phd, innovasjonsprosjekter i næringslivet, Horisont 2020, Interreg og Eurostars. Fylkeskommunene har egne midler avsatt til regionalutvikling som Regionsatsing spiller på lag med. Dette omfatter aktiviteten i Regionale forskningsfond Agder, eierskap eller initiativer som inkubatoren Innoventus Sør, tre næringshager, Sørlandets Europakontor med Regionalt EU-nettverk, Nordisk Informasjonskontor m.fl. Av andre virkemidler er regionale fond som Sørlandet kompetansefond, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, og sist men ikke minst Innovasjon Norge. Det eksisterer allerede et relativt godt samarbeid mellom disse aktørene, men et sentralt mål fremover er å videreutvikle dette samarbeidet slik at bedriftene etter hvert vil møte en sømløs virkemiddelportefølje. Aktiviteten i Forskningsmobilisering Agder vil koordineres med de øvrige delene av virkemiddelapparatet, særlig Regionalt forskningsfond Agder. Prosjektleder for Forskningsmobilisering Agder er også sekretariatsleder for RFF Agder. Forskningsmobilisering Agder har en målgruppe av bedrifter med ingen eller liten erfaring med forskningsbasert innovasjon, men med potensial for økt innovasjon. Målgruppen til RFF Agder er bedrifter som er i stand til å gjennomføre FoU-prosjekter. Koordinering skjer gjennom en vurdering av den enkelte søkerbedrift gjennom kompetansemegling hvor søkerbedriften vurderes som forskningsmoden eller -umoden. Forskningsmobilisering Agder skal mobilisere bedriftene og nettverk av bedrifter, mens RFF kvalifiserer bedrifter til å gjennomføre større FoU prosjekter. 5
Fylkeskommunene har et nært samarbeid med både kommuner, næringsklynger, næringshager og inkubatorer. For at prosjektet skal lykkes, er det viktig med bred forankring i det regionale partnerskapet. For å oppnå effektivitet, kostnadsbesparelse, informasjonsflyt og samhandling vil Forskningsmobilisering Agder ha samme referansegruppe som VINN-planen. Kjønnsbalanse Det skal være en balansert deltagelse av kvinner og menn i organisasjonen som skal drifte Forskningsmobilisering Agder. I tillegg skal det jobbes målrettet for en balansert deltagelse av kvinner og menn i de operative og utførende delene av Forskningsmobilisering Agder og i deltakende bedrifter og forskningsmiljøer. 4. Satsingsområder kompetanseområder, virkemidler og gjennomføring Satsingsområder Ny teknologi innenfor digitalisering, automatisering og robotisering Ny teknologi gir nye muligheter for industri- og tjenesteproduksjon i land med høye arbeidskraftkostnader som Norge. Det gir muligheter for å effektivisere eksisterende produksjonsprosesser (f. eks. gjennom bruk av roboter), øke kvaliteten på varer og tjenester (f.eks. gjennom internet of things ) og utvikle nye produkter og tjenester (f.eks. skreddersydd til bestemte kundegrupper). Referanser til dette kompetanseområdet er blant annet Produktivitetskommisjonen og Norsk Industris innspill «Veikart for prosessindustrien», der blant andre Eyde-nettverket i Agder har vært en sentral bidragsyter. Både Eyde- og NODEklyngene fokuserer på hvordan næringslivet skal forholde seg til Industri 4.0. USUS-klyngen i Agder har samarbeid med Norsk publikumsutvikling om kompetanseheving når det gjelder digitaliserte reiser og opplevelsesnæring. Andre aktiviteter i Agder som har fokus på digitalisering er prosjektet Future Robotics ved UiA, Eyde-klyngens prosjekt om reindustrialisering, Senter for ehelse og omsorgsteknologi ved UiA, Dyreparken Utviklings BIA-prosjekt om digitalisering av publikumsstrømmer, der Agderforskning og UiA er forskningspartnere. Ny teknologi og nye forretningsmodeller for omstilling til grønn økonomi Store deler av industriene i Agder står overfor betydelige miljø- og klimautfordringer. Dette er særlig knyttet til reduksjon av utslipp av klimagasser (spesielt CO2) og mindre forbruk av ikke-fornybare ressurser. Utfordringene krever ny teknologi og nye forretningsmodeller og omfatter blant annet mer resirkulering, reparasjon, vedlikehold og gjenbruk for å redusere forbruk av ikke-fornybare ressurser og utnyttelse av avfall som innsatsvarer i ny produksjon (sirkulær økonomi). Fremveksten av den nye delingsøkonomien med tilhørende forretningsmodeller kan også spille en viktig rolle i denne sammenheng, samtidig som den byr på utfordringer for etablerte aktører (for eksempel innen reiselivet). I Agder er det spesielt Eyde Miljøprogram (ressurseffektivisering og sirkulær økonomi) og Klimapartnere Agder (klimaregnskap i bedrifter, reduksjon av klimagassutslipp og stimulering til grønn samfunns- og næringsutvikling) som har fokus på dette området. Grønne datasentre og utnyttelse av biomasse til ulike energiformål, samt Agders vannkraftressurser er imidlertid også viktig i 6
denne sammenheng. I tillegg opplever reiselivsnæringene en økende etterspørsel etter grønne og bærekraftige varer og tjenester. Virkemidler og gjennomføring Nettverksmøter: formålet med nettverksmøtene er å identifisere bedrifter med vekstambisjoner og -potensial innenfor kompetanseområdene. Disse møtene kan sees på som en mobiliseringsarena som planlegges i nært samarbeid med eksisterende og fremvoksende klynger og nettverk. Sammen med prosjektleder spiller kompetansemegler en sentral rolle i gjennomføringen av møtene. Kompetansemegling: i likhet med VRI-programmet er kompetansemegling en sentral aktivitet. Rekruttering og opplæring av dyktige kompetansemeglere og læring av erfaring underveis, er avgjørende for et vellykket resultat.ved rekruttering av kompetansemeglere vil det legges vekt på evne til å sette seg inn i og forstå bedriftenes problemstillinger/behov (næringskompetanse), evne til å hjelpe bedriftene å sette ord på/formulere/definere problemene/behovene (analytisk evne), kjennskap til forsknings- og kunnskapsmiljøer og kommunikaive evner. Rekruttering av eksterne kompetansemegelere vil skje gjennom anbudsutlysning av rammeavtaler, noe som gjør det mulig å ta høyde for endringer og dermed gir fleksibilitet over tid. Opplæring av kompetansemeglere planlegges dels gjennom spesifikke opplæringstiltak nasjonalt i regi av forskningsrådet kurs og læringsarenaer, og regionalt gjennom workshops (2 i året) og jevnlige møter (hver 6. uke) der arbeidsoppgaver diskuteres og fordeles. Regelmessige møter F2F er viktig spesielt i starten for å sikre erfaringsdeling og interaktiv læring. Forprosjekter: kompetansemeglerne skal primært megle forprosjekter til DUI-bedrifter innenfor kompetanseområdene. Målet er at ca. halvparten skal være nettverksprosjekter, dvs. som i tillegg til støttebedrift og FoU-miljø også involver andre bedrifter i verdikjeden eller verdisystemet som bedriften er en del av (for eksempel leverandør, kunde, partner). Slike prosjekter er mer krevende å megle og drifte, og Forskningsmobilisering Agder vil samarbeide med blant annet Agro food park i Århus som har bred erfaring med denne tilnærmingsmåten. Det vil også bli etablert samarbeid med eksisterende klynger og nettverk der det er stort fokus på kvalifisering og kompetanseheveing hos eksisterende og nye leverandør i tråd med tilnærmingen som ligger til grunn for nettverksbasert kompetansemegling og nettverksbaserte prosjekter. Mobilitetsprosjekter: forsker/student til låns skal kombineres med kompetansemegling og forprosjekter der dette er aktuelt. Student til låns skal skje under veiledning av forsker. Dette legger til rette for en interkativ læingsprosess der studenten fremskaffer ny kunnskap i samarbeid med bedriften. Både studenten og bedriften kan dermed tilegne seg ny kunnskap, samtidig som studenten får praktisk erfaring gjennom å arbeide med utviklingsprosjekter i næringslivet. Figur 1: forenklet fremstilling av sammenhenger mellom virkemidler og forventet effekt Nettverksmøter Identifisere og mobilisere DUI-bedrifter (og deler av deres verdikjede) til forskningsbasert Kompetanse -megling Koble bedrift, kunde/ leverandør med relevant FoU-miljø 7 Forprosjekt og forsker/ student til låns Forskningsdr evet innovasjon Effekt Økt verdiskaping Økt absorpsjonskapasitet i DUIbedrifter Varige relasjoner til FoU-miljø/andre bedrifter Nye prosjekter med annen finansiering
Fylkeskommunene har det sentrale ansvaret med å sette i gang, organisere og gjennomføre Forskningsmobilisering Agder som beskrevet under punkt 3. Kompetansemeglerne er sentrale i den operative gjennomføringen av prosjektet. Aktivitetsmål De nasjonale målsettingene har overlappende mål med regionale planer. Forskningsmobilisering Agder vil i valg av prosjekter og bruk av virkemidler innenfor hvert kompetanseområde sikre at satsingen ivaretar både nasjonale og regionale planer og strategier. Alle måltall er målsatt i forhold til nevnte parametere. Antall forprosjekter Antall nettverksmøter Antall mobilitetsprosjekter Tabell 2: Aktivitetsmål Antall prosjekter 2017-2019 Kjønn (40%) Internasjonalisering (50%) Bærekraft (50%) Kommunikasjon og formidling (100%) 60 24 30 30 60 18 7 9 9 18 15 6 7-8 7-8 15 Kjønn Forskningsmobilisering Agder har som mål at det deltar 40 % kvinner i prosjektgruppene, og at det er kvinnelig prosjektleder i like mange prosjekter. Målet skal oppnås gjennom å stille tydelige krav til bedrifter, forskningsmiljøer og andre deltakere i prosjektene om systematisk satsing på dette området. Integrering av kjønnsperspektiver i forsknings- og utviklingsprosjekter krever særskilt kompetanse. Derfor vil Forskningsmobilisering Agder satse spesifikt på at denne kompetansen fins i kompetansemeglerkorpset, og at det gjennomføres en grundig vurdering av kjønnsperspektiver ved bevilgning av midler. Forskningsmobilisering Agder vil også støtte opp om langsiktige satsinger for økt rekruttering av kvinner til teknologiske fag, i tråd med LIM-planens mål om kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv. Eksempler på slike satsinger er samarbeid med NEW (NODE Eyde Women), Universitet i Agders deltakelse i Forskningsrådets Balanse-program, NHOs tiltak Jenter og teknologi og Fylkeskommunenes prosjekt Likestilt arbeidsliv; samt eventuelt andre initiativ for å nå målene i LIM planen. Internasjonalisering Forskningsmobilisering Agder skal bidra til å oppnå noen av målene i internasjonal strategi. Det vil si deltakelse i internasjonale prosjekter; samarbeid med utenlandske partnere om FoU; øke bedriftenes markedsposisjon internasjonalt; profilere Agder som et attraktivt sted å lokalisere bedrifter. Det er imidlertid viktig å påpeke at Pilar 1 retter seg om mobilisering av bedrifter med liten eller ingen FoU-erfaring og antagelig svært begrenset internasjonal erfaring. Det er derfor rimelig å anta at internasjonaliseringseffekten først vil vises etter noe tid. Et av målene med den nettverksbaserte tilnærmingen er imidlertid å forkorte spranget fra å være en regional aktør til å delta i internasjonale prosjekter. En kan her tenke seg at et vellykket nettverksprosjekt vil kunne bidra til at støttebedriften tilegner seg nok erfaring til å være med en kunde eller leverandør i et større internasjonalt prosjekt. Forskningsmobilisering Agder vil samarbeide nært med Sørlandets Europakontor for å bidra til internasjonalisering. Sørlandets Europakontor har nylig med støtte fra Forskningsrådet og fylkeskommunene i Agder bidratt til etableringen av et nytt regionalt EU-nettverk. Horizon South Norway skal blant annet styrke næringslivets deltagelse i Horisont 2020. Nettverket er åpent for alle og 8
skal gi rådgivning, veiledning, informasjon, innspill og bidra i utviklingen av felles forskningsallianser og prosjekter. Dette er et proaktivt tiltak som vil kunne gjøre det lettere for uerfarne bedrifter å delta i internasjonale prosjekter sammen med andre. Kommunikasjon Målsettingen for kommunikasjons- og formidlingsaktivitetene i Forskningsmobilisering Agder er å mobilisere bedrifter til økt forskningsbasert innovasjon gjennom informasjon, dialog og kompetansemegling. Det er også et mål å utvikle felles kommunikasjon om forskningsfinansiering sammen med relevante virkemiddelaktører, som RFF Agder, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Innoventus Sør AS, næringshagene og regionale fond. Målgruppen for satsingen er bedrifter med liten eller ingen erfaring med forskningsbasert innovasjon. Det stiller store krav til satsingens eksterne kommunikasjon og tilstedeværelse. Informasjon, dialog og kompetansemegling må skje både gjennom oppsøkende aktiviteter mot den enkelte bedrift, tilstedeværelse på arenaer der målgruppen møtes (konferanser, workshops, nettverk m.m.), og gjennom etablerte kanaler og plattformer som når bredt ut til målgruppen. Gjennom å synliggjøre resultater av prosjekter, og verdien av forskningsbasert innovasjon generelt, kan satsingen stimulere motivasjon og interesse i bedriftene. Det vises til formidlingsplanen for konkretisering av kommunikasjonskanaler, organisering og aktiviteter. Bærekraft Aktivitetene i Forskningsmobilisering Agder skal understøtte de overordnede målene om bærekraftig utvikling og verdiskaping i regionen. Bærekraft økonomisk, miljømessig og sosialt er et sentralt begrep i regionale satsinger og det regionale planverket. Regionplan Agder definerer klima som et av fem hovedsatsingsområder. Et delmål i VINN Agder 2015-2030 2 er å «bidra til økt bærekraftig verdiskaping gjennom satsing på innovasjon og kunnskap både i privat og offentlig sektor». Den regionale FoUoI-strategien 3 har som hovedmål at «Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv med hensikt å bidra til økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.» Fylkeskommunene ser Forskningsmobilisering Agder som et viktig verktøy for å nå målsettingene, og bidra til økt verdiskaping ved bruk av forskningsbasert innovasjon i nettverk av bedrifter og forskningsmiljøer. 5. Prosjektplan Fremdriftsplan med hovedaktiviteter og milepæler fordelt på år og kvartal ligger i esøknad. All ekstern aktivitet gjelder begge kompetanseområder og retter seg mot begge målgrupper. Prosjektleder og kompetansemeglere vurdere underveis i prosjektet hvor innsatsen skal fokuseres i forhold til måloppnåelse i de oppsatte resultatmålene nevnt i punkt 2. Framdriftsplanen vektlegger eksterne aktiviteter med fokus på å mobilisere målgruppene for 2 VINN Agder: Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder, 2015-2030 3 FoUoI Agder 2030: Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder, 2015-2030 9
satsingen. Interne aktiviteter som workshops og rapportering ligger til prosjektledelsen å organisere. Opplæring og erfaringsutveksling blant kompetansemeglere prioriteres for en hensiktsmessig bruk av midlene opp mot målsettingene i satsingen. Resultatmålene er spesifisert i tabell 1 kapittel 2. Samlet budsjett og ressursinnsats Under vises budsjett for Forskningsmobilisering Agder. 2017 2018 2019 SUM (i 1000 kr) (i 1000 kr) (i 1000 kr) Satsingsområder - prosjekter (64%) 5 220 5 220 5 220 15 660 Kompetansemegling (20 %) 1 600 1 600 1 600 4 800 Annen mobilisering (8%) 640 640 640 1 920 Administrasjon (8%) 640 640 640 1 920 SUM 8 100 8 100 8 100 24 300 Finansiering Under vises finansiering for Forskningsmobilisering Agder 2017 (i 1000 kr) 2018 (i 1000 kr) 2019 (i 1000 kr) SUM % Aust-Agder fylkeskommune 1 200 1 200 1 200 3 600 15 Vest-Agder fylkeskommune 1 800 1 800 1 800 5 400 22 Forskningsrådet 5 100 5 100 5 100 15 300 63 SUM 8 100 8 100 8 100 24 300 100 SLUTT 10